Høringsuttalelse Januar 2004

Transkript

1 Høringsuttalelse Januar 2004 NOU 2004:1 Modernisert folketrygd - bærekraftig pensjon for framtida Litt historikk Under oppbyggingen av det norske velferdssamfunnet har det gått et skille mellom de som mente at velferdsstaten skulle baseres på frivillige og forsikringsbaserte ordninger, og de som har ment at det skulle bygges på obligatoriske og rettighetsbaserte ordninger. Retten til helse, sosialtjenester og en verdig alderdom skulle ikke være avhengig av om man er arbeidsløs, har hatt noen til å forsørge seg eller hvor på den sosiale rangstigen en står. Det er dette vi gjerne forstår med selve kjernen i en velferdsstat. Kostnadene ved velferdsstaten har vi kunnet finansiere fordi vi har hatt fellesløsninger i stedet for individuelle og markedsbaserte løsninger som politiske målsettinger og prioritering. Svekket folketrygd for folk flest Da folketrygden ble etablert i 1967, skjedde det ut fra et ønske om å sikre alderdommen med totalt 66 % av tidligere lønn som pensjon. Beregningsgrunnlaget for dette er nå de 20 beste inntektsårene. Dette ønsker pensjonskommisjonen endret. De legger opp til et pensjonssystem hvor de fleste vil komme dårligere ut, samtidig som innstillingen favoriserer de som har mye fra før. De høytlønte får en valgfrihet i forhold til pensjonsalder, fordi de vil klare nødvendig opptjening til fylte 62 år. De lavlønte fratas fleksible ordninger og må belage seg på et lenger arbeidsliv uten at pensjonistlønna garanterer trygghet i hverdagen. Disse prinsippene er det viktig for fagbevegelsen å protestere mot. Professor i samfunnsmedisin Bjørgulf Claussen mener vi bør avvise kommisjonens innstilling og sier at det blant annet vil føre til: Lavere alderspensjon for godt og vel halvparten av befolkningen, særlig kvinnene Vel en tredjedel får samme lave minstepensjon som i dag, og flere som i dag har tilleggspensjon blir minstepensjonister Den mest velstående femtedelen får høyere pensjon, og de 5 prosentene som er aller mest velstående får i tillegg lavere pensjonspremie I sin konklusjon sier han: Alle forslagene peker i retning av mer marked og mindre stat. Kommisjonen er blitt markedsliberalismens talspersoner. De er en del av elitens opprør mot det sosialdemokratiske Norge, mer personlig frihet og mindre solidaritet. Kontoradresse: Telefon: Bankgiro: E post: Internett: EL & IT Forbundet firmapost@elogit.no Youngsgt. 11c Telefaks: Organisasjonsnr.: E post til saksbehandler: Tlf. saksbehandler: 0181 Oslo MVA bj

2 Denne konklusjonen sier EL & IT Forbundet seg enige i. Konklusjon Innstillingen avtegner et meget usolidarisk system og framfører prinsipper som EL & IT Forbundet avviser. Vi mener Folketrygden fortsatt skal være basisen for å gi folk økonomisk sikkerhet og trygghet for framtidas alderdom og vi er kritiske til at det ikke er foreslått forbedringer i dagens regelverk. Å redusere Folketrygdens betydning som sikkerhetsnett er med på å rasere det norske velferdssamfunnet. Pensjonskommisjonen oppsummerer sin innstilling i 14 hovedkonklusjoner: 1. En modernisert folketrygd med en nærmere sammenheng mellom den enkeltes inntekt og pensjon. 2. Grunnsikring ved garantipensjon. 3. Livsløpsopptjening og bortfall av 20-års-regelen. 4. En automatisk stabiliseringsfaktor, et delingstall, som jevner ut konsekvensene av at levealderen øker over tid. 5. Ny fleksibel pensjoneringsalder i folketrygden fra fylte 62 til 70 år. 6. En egen premie for den inntektsavhengige alderspensjonen fra folketrygden. 7. Løpende utbetalte alderspensjoner reguleres årlig med gjennomsnittet av prisog lønnsveksten, i stedet for lønnsregulering som i dag. 8. Finansiering gjennom, i hovedsak, løpende innbetaling i tillegg til en generell statlig fondsoppbygging, Statens Pensjonsfond. 9. Etablere en langsiktig retningslinje om at de ufonderte forpliktelsene knyttet til alderspensjon i folketrygden ikke skal øke over tid som andel av den samlede verdiskapningen i landet. 10. Offentlig tjenestepensjon legges om slik at den blir et direkte (netto) tillegg til folketrygden. 11. Gjennomgåelse av ordningene med særaldersgrenser. 12. Nærmere utredning av uførepensjonsordningen. 13. Et enkelt system for opptjening, slik at den enkelte kan vite hva man har tjent opp og hva forventet pensjon vil bli. 14. Nytt pensjonssystem skal tre i kraft fra 2010, og gradvis fases inn over en 15 års periode. Viktige prinsipper Pensjonskommisjonens innstilling reiser en rekke problemstillinger. EL & IT Forbundet konsentrerer seg om noen viktige problemstillinger: Skal vi ha en folketrygd til å leve av eller skal det legges opp til at tilleggspensjoner er nødvendig?

3 Skal lavtlønnede også sikres en mulighet til å gå av med pensjon ved 62 års alder? I tilfelle må forslaget til opptjening endres. Kan finansieringen av en framtidig folketrygd også finansieres gjennom økt skatt? Kan en utjevning av pensjonene sikres over skatteseddelen? Hvordan kan det sikres at AFP videreføres i en form som sikrer at slitne arbeidsfolk kan ta ut tidligpensjon uten full opptjening? Er pensjonsfondet en grei form for å sikre finansiering av framtidige pensjoner? En folketrygd å leve av? Kommisjonen foreslår en garantipensjon til alle som har opptjent nok pensjonspoeng. I tillegg skal det innføres en standardtrygghet som skal sikre at folk ikke skal gå for mye ned i levestandard ved overgang til pensjon. Det legges opp til at garantipensjonen skal legges på linje med dagens minstepensjon. Folketrygden ble innført for å bekjempe fattigdom blant eldre. I følge kommisjonen ønsker de å fortsette den linja med at alle, uansett tidligere inntekt eller opptjening, skal sikres en minste inntekt som pensjonist. Dette er et politisk prinsipp det er lett å være enige i. Selv om den fleksible pensjonsalderen settes mellom 62 og 70 år har alle fortsatt rett til å gå av med garantipensjon ved fylte 67 år, som nå. Det som mangler i innstillingen er føringer for regulering av minstepensjon. Minstepensjonen er i dag svært lav, og det bør fra fagbevegelsens side poengteres at det er viktig å sikre er regulering av satsene, slik at det skal være mulig å leve av den nye garantipensjonen. Opptjeningsmuligheter Opptjeningen av folketrygd skal legges dramatisk om. Regelen om at det er de 20 beste årene som teller bortfaller, og det foreslås et system med opptjening av pensjon over hele livsløpet i stedet. Utbetalingene vil ved 43 års opptjening ligge på rundt 54 prosent av inntekten. Fra første krone man tjener vil man tjene opp pensjonspoeng med 1,25 prosent av inntektsgrunnlaget det enkelte år. Dette vil bety en dramatisk nedgang i pensjonsutbetalingene for store deler av det norske folk. Langt færre vil få mulighet til opptjening av tilleggspensjon i folketrygden. EL & IT Forbundet avviser overgang til alleårsregel og mener at opptjeningsreglene fortsatt må bygge på dagens besteårsregel. Kommisjonens hovedmål er at folk skal jobbe lenger. For å sikre folketrygdens utgifter i forhold til økt levealder vil det også komme en avkorting i utbetalingene for hvert år den gjennomsnittlige levealderen øker. Dersom levealderen øker vil pensjonistene svi, ved lavere utbetalinger eller ved å jobbe lenger for å tjene opp mer pensjonspoeng.

4 Dette systemet gir en svært skjev sosial profil. I mange tilfeller er det de med de laveste inntektene som trenger tidligpensjon mest. Likevel må disse jobbe lenger for å ha tjent opp nok poeng til å ta ut alderspensjon. De som orker å stå i jobb lenger enn til fullt opptjente rettigheter tjener opp mer pensjonspoeng og sikrer seg en bedre pensjon. I svært mange tilfeller vil dette være høyere funksjonærer og folk som fra før har høye inntekter og god opptjening både av folketrygd og tjenestepensjon. Utregninger Aftenposten har gjort viser at arbeidstakere, eller 43 prosent av arbeidsstyrken, vil ha for lav inntekt gjennom livet til å opparbeide seg et krav om å gå av med pensjon fra fylte 62 år, etter forslaget fra pensjonskommisjonen. 64 prosent av disse er kvinner. Dette tyder på at tidligpensjon bli forbeholdt høytlønte menn. Årsaken til dette er at pensjonskommisjonen legger opp til krav om at de som skal gå av før fylte 67 år må ha opptjent pensjonsrettigheter tilsvarende minstepensjon. Dersom man tjener til kroner i snitt i 40 år kommer man så vidt over minstepensjon ved fylte 62 år. De som tjener mindre enn dette vil ikke kunne gå av ved fylte 62 år. Kommisjonen legger opp til en form for et straff- og belønningssystem som vil slå usosialt ut i praksis. De som har hatt tunge jobber eller av andre grunner blir tidlig slitne straffes, mens de som har lettere jobber og kan stå lenger i sin stilling belønnes. Mange av de tyngste jobbene er også de lavest lønte, og disse arbeidstakerne vil ikke ha tjent opp nok til å gå av ved 62 år. EL & IT Forbundet mener dette er svært usosialt og vil ramme store grupper av våre medlemmer hardt. Vi er sterkt i mot den profilen kommisjonen har lagt seg på. Det er ikke ved straff man får folk til å jobbe lenger, men ved oppmuntring og et arbeidsliv som gjør at folk holder lenger i jobben. Ser vi de nye opptjeningsreglene i sammenheng med bortfall av statens bidrag til AFP er det ikke vanskelig å se hvem som kommer dårligst ut med det nye systemet. Mange lavtlønte og kvinner vil ha store problemer med å fylle de nye opptjeningskriteriene. Når ikke avgang gjennom AFP heller er mulig vil dette slå svært uheldig ut. Det positive i forslaget til kommisjonen er forslaget om bedret opptjening av pensjonspoeng for de som er hjemme med omsorg for barn, eldre og syke. AFP Pensjonskommisjonen foreslår at staten trekker seg ut av sitt finansieringsansvar i forhold til AFP. Da AFP i sin tid ble innført var det ment som en hjelp til slitne arbeidstakere som ikke klarte å jobbe til fylte 67 år. Et samarbeid mellom regjeringen og partene i arbeidslivet sikret disse en mulighet til tidligpensjon. Kommisjonen foreslår at dette skal bort uten noen erstatning for de som trenger det. Snarere tvert i mot, med at de som går av tidlig straffes i forhold til de som orker å jobbe lenger.

5 Når vi samtidig ser at arbeidslivet blir mer brutalt og krevende for en rekke yrkesgrupper, vil slik utvikling føre til en ytterligere økning i antallet uførepensjonister i stedet. Dette er ikke en utvikling som vi ønsker. Derfor er det viktig å kreve at AFP opprettholdes, eller en annen statsfinansiert ordning, fortsatt kan sikre disse arbeidstakerne, minst på samme nivå som dagens AFP. Dermed vil alle bli sikret en verdig utgang fra arbeidslivet. Mer skatt? Kommisjonen sier ganske bastant at det er utelukket å finansiere mer av folketrygden over skatteseddelen. De mener det skal innbetales 17,5 prosent av årlig arbeidsinntekt til den inntektsavhengige delen av alderspensjonen. De foreslår også at det settes et tak på innbetalingen på 8 G (for tiden kroner). Kommisjonen mener dette vil bidra til et klarere individuelt eierskap til inntektspensjonen. Det er gjort undersøkelser som viser at et flertall av befolkningen er villig til å betale mer skatt for å sikre pensjonene. Økt skatt eller bortfall av de lovte skattelettelser er ikke diskutert i innstillingen. Det har også vært svært lite fokus på taket for innbetaling av pensjon over skatteseddelen. Dette kunne vært et viktig bidrag til utjevning og til bedre inntjening til folketrygden. EL & IT Forbundet mener inntektsmulighetene gjennom skatteseddelen må tas med i betraktningen. Vi ønsker å stoppe regjeringens politikk for mer skattelette på bekostning av viktige velferdsgoder, denne gangen folketrygden. Fond Kommisjonen foreslår å opprette Statens Pensjonsfond, basert på Statens Petroleumsfond og Folketrygdfondet. Pensjonen skal i hovedsak finansieres ved løpende innbetaling etter hvert som de kommer til utbetaling. De foreslår i tillegg en generell statlig fondsoppbygging som reflekterer utviklingen i petroleumsfondet og pensjonsforpliktelsene til folketrygden. De vil at fondet skal være under politisk styring som i dag. Prinsippene rundt denne fondsoppbyggingen ser ikke ut til å endres vesentlig fra dagens statlige fond. Det er viktig at oljefondet blir brukt til fremtidige pensjoner. Det må likevel ikke gjøres slik at fondet blir låst og ikke kan omfatte andre gode velferdsgoder og fellesløsninger som infrastruktur, eldreomsorg og andre behov i samfunnet. Tilleggspensjoner Pensjonskommisjonen tilrår at det gis anledning til tidlig uttak av supplerende pensjoner i skattefavoriserte, supplerende ordninger og offentlige tjenestepensjoner fra samme alder og etter de samme prinsippene som i forslaget til modernisert folketrygd. De krever at disse innrettes slik at ikke stimulansen til arbeid som ligger i den offentlige, fleksible pensjonsordningen nøytraliseres eller svekkes vesentlig.

6 Dette kan leses som at det ikke skal være anledning til å tegne pensjonsordninger som gjør at opptjeningskravene og mulighetene for å ta ut tidligpensjon kan endres ved tilleggspensjoner. Det er viktig for kommisjonen at deres system for oppmuntring til å stå lenger i jobb opprettholdes også i tjenestepensjonsordninger og andre supplerende pensjonsordninger. De sier også at offentlig tjenestepensjon bør gå over fra bruttoordninger til nettoordninger. EL & IT Forbundet mener at bruttoordningene må opprettholdes og at tjenestepensjoner skal være ytelsesbaserte framfor innskuddbaserte. Tidsperspektiv og forutsetninger Kommisjonen ser 50 år fram i tid i sine beregninger både på levealder alderssammensetning i befolkningen og yrkesaktivitet. Muligheter for andre måter å få flere til å stå i jobb er ikke diskutert. Tidsperspektivet de opererer med kan virke svært langt, og hvor produktivitetsnivået er umulig å forutse på annen måte enn at den vil være svært mye høyere enn i dag. Det er også synd at det ikke nevnes noen tiltak som kan gjøres i arbeidslivet for at folk skal kunne stå lenger i jobb. Vi vet at arbeidslivet har blitt atskilling tøffere de siste årene. Med en del av forslagene fra Arbeidslivslovutvalget er det ingenting som tyder på at arbeidslivet blir mindre tøft. Kanskje kunne de være en ide for regjeringen å se noen flere aspekter av arbeidslivet i sammenheng, og forsøke å skape et arbeidsliv som gjør at folk orker å jobbe lenger. Det er også langt større muligheter for tilrettelegging av arbeid enn de som utnyttes i dag. Mer til de som har mye? Pensjonskommisjonens innstilling legger i hele grunnlaget opp til et pensjonssystem som favoriserer de som har mye fra før. Det er de høytlønte som får en valgfrihet i forhold til pensjonsalder, fordi de vil klarer nødvendig opptjening til fylte 62 år. Utbetalingene ser også ut til å favorisere de høytlønte i enda større grad enn i dag. Disse prinsippene er det viktig for fagbevegelsen å protestere mot. Rettferdige opptjeningsregler, videreføring av AFP og andre muligheter for finansiering, blant annet gjennom skatt, er viktige momenter for arbeidstakerne. Konklusjon Etter denne gjennomgangen av EL & IT Forbundets syn gjentar vi konklusjonen fra innledning på svaret vårt: Innstillingen avtegner et meget usolidarisk system og framfører prinsipper som EL & IT Forbundet avviser. Vi mener Folketrygden fortsatt skal være basisen for å gi folk økonomisk sikkerhet og trygghet for framtidas alderdom og vi er kritiske til at det ikke er foreslått forbedringer i dagens regelverk. Å redusere Folketrygdens betydning som sikkerhetsnett er med på å rasere det norske velferdssamfunnet.