Vil den norske pensjonsreformen nå sine hovedmål?

Transkript

1 1 Vil den norske pensjonsreformen nå sine hovedmål? Dennis Fredriksen, Erling Holmøy, Nils Martin Stølen og Birger Strøm Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå Pensjonsseminar, Stockholm 23 januar

2 Pensjonsreformens hovedmål 1. Bedre statsfinansene på lang sikt 2. Stimulere sysselsetting 3. Uten sterke fordelingseffekter Vi konsentrerer oss om 1 og 2 2

3 Konklusjoner: Hovedmålene nås 1. Bedrer statsfinansene på lang sikt Bidrar til mindre forskjell mellom utgiftsveksten og inntektsveksten etter 2025 Etter hvert store virkninger sammenlignet med andre reformer Med gammelt system i stedet for nytt, ville vi i 2060 hatt Lavere offentlige inntekter: -8,4 %, Høyere offentlige utgifter: +4,4 %, Bl.a. høyere alderspensjonsutgifter: +21,8 % 2. Stimulerer sysselsettingen Gammelt i stedet for nytt system: Sysselsettingen ville i 2060 vært 6,5% lavere Høyere sysselsetting øker alle skatteinntekter utenom petroinntekter 3. Men har fordelingseffekter Premierer arbeid Arbeidsinntekter mer ulike enn pensjonsytelser 3

4 Aldringen er ingen bølge: Eldrebyrden mot ukjente høyder 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 Demografisk forsørgelsesbyrde i Norge Forsørget: 0-19 år og 67 år+. Forsørgere: år Total forsørgelsesbyrde Eldreforsørgelsesbyrde Vi har en gunstig periode bak oss (statsfinansielt) Eldrebyrden i 2060 nær det dobbelte av dagens nivå (0,22) Ingen kjente faktorer i dag som snur økningen i eldrebyrden 0,

5 Endring i ubetalt regning, % av BNP 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0-4,0 Inndekningsbehov Stønader Offentlig forbruk Finansieringsbidrag fra SPU Andre utgifter Perspektivmeldingen 2013 Nøytrale vekstforutsetninger Følger handlingsregelen Nytt pensjonssystem Før 2025: Inntektskilder vokser raskere enn utgifter Etter 2025: Motsatt Lavere vekst i oljefond Helse og omsorg akselererer fra 2020 Pensjoner trekker opp fra i dag Konstant velferd => altfor lav utgiftsvekst 5

6 Alderspensjon i ny folketrygd viderefører Minste- og standardsikring Garantipensjon overtar for Minstepensjon Utgangspunkt for ytelse er gammelt nivå, før levealdersjustering Lønnsindeksering av opptjente rettigheter Løpende skattefinansiering 6

7 Alderspensjon i ny folketrygd: Nytt Opptjening akkumuleres til pensjonsformue All pensjonsgivende inntekt i alle år teller - ikke bare 20 beste år Årlig opptjening = 18,1% av inntekt opp til 7,1 G Gradvis innfasing ( ) Fleksibelt uttak år, kan separeres fra uttak Årlig ytelse = Pensjonsformuen/Delingstall Påvirkes av kohortlevealder og tidspunkt for uttak og avgang Svakere ytelsesregulering: Lønnsvekst 0,75 % 7

8 AFP og tjenestepensjon Privat sektor: Følger prinsippene i ny folketrygd Offentlig sektor: Videreføring av bruttoordning bryter med prinsippene. Svake incentiver til økt arbeid år: Får AFP/tjenestepensjon kun hvis man går av 67 år: 66 % av sluttlønn, før levealdersjustering 67 år +: Kan motvirke levealdersjustering ved å jobbe, men kun til man når 66 % av sluttlønn 8

9 Beregninger 1. Befolkningsfremskrivning (middelalt.) fra Mikrosimulering => antall pensjonister, opptjening og mottak av pensjoner Beskriver detaljert hvor mange som opplever ulike regelendringer 30 % jobber i offentlig sektor fremover Tidligere uføre får halv levealdersjustering 3. Makromodell => skattegrunnlag, lønninger og priser, konsistent makrobilde, inkl. offentlige finanser Befolkning => arbeidstilbud => sysselsetting => skattegrunnlag Pensjonister og pensjoner fra mikrosimulering Eksterne anslag på produktivitet, offentlig ressursbruk, oljeinntekter, 4% uttak fra Oljefondet 9

10 Arbeidstilbud før avgang Reform: Mer sparing - lavere skatt Alleårsregel i stedet for besteårsregel Effekt av opptjening utover 40 år Minstepensjonister og de rikeste påvirkes ikke Opptjeningstak på 7,1 G erstatter skråtak fra 6 12 G Reformen øker nåverdi av ytelser av å jobbe mer med 5.1% Elastisitet = 0,5 => arbeidstilbudet øker med 2,5 % på intensiv margin 10

11 Avgangsalder etter reform Kort sikt: + 0,24 år (etter utfasing av gammel AFP) 30 % med gammel AFP i privat sektor: + 1,2 år Dyrere å gå av tidlig Yrkesfrekvenser for åringer midt mellom nivå I dag og 80-tall 30 % med gammel AFP i offentlig sektor: 0 år. Nytt anslag! 40 % uten gammel AFP i privat sektor: - 0,3 år Lang sikt: år per år økt levealder, mot 0 før 20 % jobber så lenge de kan etter 67: + 1 år per år 50% i privat sektor: + 2/3 år per år. Nøytraliserer levealdersjustering 30 % i offentlig sektor: 0 år. Nytt anslag! 40 % uføre e.l. før 62: 0 effekt 11

12 Primære inntekter og utgifter, mrd lønnskr. Gammelt i stedet for nytt system Primære inntekter Primære utgifter -175 Primært budsjettoverskudd Alderspensjon Direkte personskatt og trygdeavgifter Økt effekt over tid %-virkninger i 2060 Inntekter -8,4 % Utgifter +4,4 % Alderspensjon +21,8 % Tap av inntekter større enn økte pensjonsutgifter 12

13 Virkning på arbeidsstyrken Nytt system Gammelt system 2013: -0,8 % 2020: -2,0 % 2040: -4,8 % (162 ) 2060: -6,5 % (235 )

14 Budsjettvirkninger for ulike levealdersøkninger Virkning på underskudd av gammelt i stedet for nytt pensjonssystem. Endring i levealder. Mrd 2012-kr Lav Middels Høy Forventet levealder for 61-åringer i 2060: H: 30 år M: 28 år L: 25 år Høyere levealder => sterkere virkninger av reformen på inntekter (+) og utgifter (-)

15 Betydningen av pensjoneringsatferd for offentlige finanser i nytt system Virkninger av tidlig avgang og uttak enn i referanseberegning. Nytt system. Mrd kr Inntekter Utgifter Underskudd Alderspensjonsutgifter Avvik fra mest realistisk scenario, mrd kr Avgang og uttak tidligst mulig i privat sektor Budsjettgevinst 83 mrd mindre i 2060 enn 175 mrd. Klart lavere sysselsetting og skatt Noe høyere utgifter til alderspensjon første 30 år, deretter omvendt Nøytralitet av tidlig uttak krever uendelig horisont 15

16 Betydningen av pensjoneringsatferd for offentlige finanser i nytt system Virkninger av senere avgang og uttak enn i referanseberegning. Nytt system. Mrd kr Inntekter Utgifter Underskudd Alderspensjonsutgifter Avvik fra mest realistisk scenario, mrd kr Utsatt pensjonering lik levealdersøkningen i privat sektor Budsjettgevinst 17 mrd større i 2060 enn 175 mrd. Noe lavere alderspensjonsutgifter første ca. 30 år, deretter omvendt Høyere sysselsetting => høyere skatteinntekter 16

17 Konklusjoner Pensjonsreformen styrker statsfinansene vesentlig Sterkere økning i levealderen gir sterkere effekter => Økt effekt over tid, spesielt for inntekter Virkninger i 2060 av gammelt system i stedet for nytt Inntekter -8,4 %, Utgifter +4,4 %, Alderspensjonsutgifter +21,8 %, Sysselsetting +6,5 % Økt sysselsetting øker alle skattegrunnlag utenom oljeinntektene Offentlig tjenestepensjon svekker effektene Offentlig ansatte kan bli flere enn 30 % fremover Effektene forsterkes med lavere skatt på arbeid Hva med uføre (40%)? Pensjonsreformen sikrer ikke alene velferdsstatens finansiering 17

18 Lang vei til ny alderspensjon i Folketrygden Kostnadsdempende reformer av velferdsordninger tar lang tid Utredninger før utredninger om fondering og fleksibel pensjonsalder i 1998 Pensjonskommisjonen Oppnevnt mars 2001 Sluttrapport januar 2004 Pensjonsforlik i mai 2005 om hovedprinsipper Stortingsvedtak april 2007 av konkretiseringer Lovvedtak mai 2009 Lov om ny alderspensjon gjelder fra 1/ Synlige effekter fra 2011 I tillegg nye regler for AFP og tjenestepensjoner Lønnsoppgjøret 2008: Hovedelementer i ny AFP for privat sektor Lønnsoppgjøret 2009: Offentlig tjenestepensjon (relativt få endringer) Fortsatt uavklarte spørsmål 18

19 Virkninger på offentlige pensjonsutgifter av å beholde gammelt system kr % Antall alderspensjonister Utgifter, 2012-G Absolutt økning, mrd lønnskr: 2020: : 68 19

20 Levealdersendring primært for 61 + år Forskjell i levealder for 61-åringer mellom Lav- og Høy-alternativer og M-alternativ Menn, H-M Kvinner, H-M Menn, L-M Kvinner, L-M %-virkning på arbeidsstyrke, gammelt system %-virkning på arbeidsstyrke, nytt system 1,0 0,5 0, , ,0 Lav Høy -2-3 Lav Høy -1,5-4 20

21 Levealdersendring i nytt system %-virkning på alderspensjonsutgifter av endret levealder i forhold til M-alt. Lav Høy %-virkning av høyere levealder på alderspensjonsutgifter Antall Gj.snittsytelse Utgift Tilnærmet symmetriske virkninger av lik økning og reduksjon av levealder Økt levealder => Noe lavere ytelse per pensjonist. Ikke alle tilpasser seg Klart flere pensjonister Økte pensjonsutgifter -4 21

22 Betydningen av pensjoneringsatferd i privat sektor for arbeidsstyrken i nytt system %-virkning på arbeidsstyrke av annen avgangsalder enn i referanseberegning. Nytt system Tidlig pensjonering Utsatt pensjonering 1. Referanseberegning: Avgangsalder øker 0,24 år initialt Deretter med 5 mnd per års økning i levealder 2. Avgang og uttak tidligst mulig Klart lavere arbeidsstyrke 3. Økning i avgangsalder = levealdersøkningen Sterkere utslag mulig?