Skatteøkonomisk forskning Hjemmeside: Programperiode: Finansieringspartnere 2004: FIN

Transkript

1 Skatteøkonomisk forskning Hjemmeside: Programperiode: Finansieringspartnere 2004: FIN Disponibelt budsjett 2004: 8,8 mill kroner Forbruk: 5,85 mill kroner Mål for programmet Programmet skal gi kunnskap til myndigheter og andre brukere av skatteøkonomisk forskning, og bidra med kompetanseutvikling og rekruttering på feltet. Dette skal skje i nært samarbeid mellom lærestedene, forskningsinstitusjonene og brukermiljøene. Programmet gjennomføres i 3-årsperioder. Aktivitetsrapport I perioden prioriterer programstyret prosjekter innenfor to hovedtema, Indirekte beskatning og Empiriske evalueringer av skattereformer. Det pågikk seks prosjekter i programmet i 2004, herunder et større samarbeidsprosjekt om empirisk evaluering av skattereformen fra 1992 med fem delprosjekter. I tillegg ble enkelte prosjekter fra perioden avsluttet i Programstyret har valgt å konsentrere satsingen på fire forskningsmiljøer: Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå (SSB), SNF/Norges Handelshøyskole, Frischsenteret/Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo og Senter for økonomisk forskning/samfunnsøkonomisk institutt ved NTNU. Dette innebærer et bevisst valg når det gjelder institusjonsprofil, idet disse institusjonene representerer kjernemiljøene innenfor skatteøkonomisk forskning i Norge, slik at alle de sentrale miljøene på området deltar i programmet. Forskningen går i dybden på et relativt smalt felt, og samtlige prosjekter har sin faglige basis i samfunnsøkonomi. Flere av prosjektene er knyttet opp mot internasjonale forskernettverk, og programmet yter viktige bidrag til kompetanseoppbygging innenfor temaområdet. Det er et mål at programmet både skal engasjere seniorforskere og bidra til å styrke rekrutteringen på feltet.. Det legges vekt på at stipendiater og en del av de øvrige prosjektmedarbeiderne følger doktorgradsutdanningen ved universitetene eller Norges Handelshøyskole. Det pågikk i 2004 to doktorgradsprosjekter. I tillegg bidro programmet med delfinansiering av et doktorgradsarbeid ved Norges handelshøyskole. Et sentralt mål for programmet er å skape møteplasser for forskere og brukere av skatteøkonomisk forskning. Gjennom seminarvirksomheten i Skatteforum søker programstyret å bidra til utviklingen av nettverk mellom norske og utenlandske forskningsmiljøer på feltet, og sentrale norske og nordiske brukermiljøer. Skatteforum 2004 ble arrangert juni, og samlet bred deltakelse. Blant temaene på seminaret var Regjeringens forslag til skattereform, skattestruktur og økonomisk vekst, samt delingsmodellens effektivitet med hensyn til kapitalbeskatning. Side 1 av 5

2 Programbudsjett fordelt på tema, fag, institusjonstype og støtteformer, (i 1000 kroner) Tema Ant Disp. beløp Tema 1 Indirekte beskatning Tema 2 Empiriske evalueringer av skattereformer Tema 3 Andre temaer (inkl. overførte midler på enkelte prosjekter fra perioden ) Tema 4 Programadm, informasjon/formidling Avsetning Sum Fag Disp. beløp Institusjon Disp. beløp Støtteformer Ant Disp. beløp Fag 1 Div. NFR Institutter FoU-prosjekt Fag 2 Samfunnsøkonomi (SNF, Frischsenteret, SSB og Senter for økonomisk forskning, NTNU) Dr. gradsstipend Div./NFR Post doc stipend Utenlandsopphold Avsetning Informasjon & formid Prog. adm. utgifter Sum Årsverk Menn Kvinner Totalt Dr. gradsstipend (hvorav 1 delfinansiering) Post doc stipend Resultatrapport Vitenskapelig produksjon Antall i 2004 Artikler i vitenskapelige tidsskrifter med referee 5 Artikler i andre vitenskapelige tidsskrifter og antologier Bøker (monografier, lærebøker, antologier (red.)) Publiserte foredrag fra internasjonale faglige møter/kongresser Andre rapporter, samt foredrag og presentasjoner fra vitenskapelige/faglige møter 22 Formidling Allmennrettede formidlingstiltak (Vanskelig å kvantifisere) Brukerrettede formidlingstiltak (Skatteforum) 1 Oppslag om prosjektet i media (Vanskelig å kvanitifisere) Doktorgrader Menn Kvinner Avlagte doktorgrader 1 (delfinansiering) 1 Merknad til tabellen: Det forekommer noe underrapportering når det gjelder antallet publikasjoner i vitenskapelige tidsskrifter med referee, samt enkelte av de andre publikasjonene. Årsaken til dette er at Forskningsrådet har problemer med å få registrert publikasjoner fra prosjektene etter at sluttrapporten er levert. Samlet vurdering av programmet Etter programstyrets vurdering holder forskningen i programmet et høyt faglig nivå og har klar relevans for brukere, men det er behov for å oppnå mer publisering i vitenskapelige tidsskrifter med referee. Programmet har medvirket til å oppnå flere doktorgradsarbeider Side 2 av 5

3 innenfor skatteøkonomisk forskning i Norge. Satsingens bidrag til kompetanseoppbygging må fortsatt vektlegges. Planer for 2005 De seks prosjektene som startet opp i 2004 videreføres. I tillegg vil det bli startet opp fem nye prosjekter i Tre av de nye prosjektene er innenfor indirekte beskatning. Skatteforum 2005 vil bli arrangert i begynnelsen av juni med internasjonal representasjon både fra forskere og brukere. Eksempler fra forskningen I dette avsnittet gis det eksempler på tilnærmingsmåter og resultater i 5 av de 6 prosjektene i programmet i Individets valg ansatt eller selvstendig næringsdrivende? Både nasjonalt og internasjonalt er det lite kunnskap om hvordan skattesystemet påvirker individets valg mellom å være ansatt eller selvstendig næringsdrivende. Siden de selvstendig næringsdrivende blant annet har en rolle i den innovative virksomheten i samfunnet er det viktig å framskaffe kunnskap om hvordan rammebetingelsene påvirker denne type aktivitet. I SSB-prosjektet "Valget om å bli selvstendig næringsdrivende. En empirisk studie av effekten av skatter" diskuteres effekter fra skattesystemet på valget mellom fire tilstander: ansatt, selvstendig, både ansatt og selvstendig, eller ikke i arbeid. For å estimere effekten av skattene har forskerne utviklet en strukturell diskret valg modell i et såkalt random utility rammeverk, noe som er helt nytt i denne litteraturen. Modellen estimeres ved hjelp av registerdata fra SSB, der en har detaljert informasjon om norske lønnstakerer og selvstendig næringsdrivende. Basert på dette vil forskerne så simulere effekten av nye skatteendringer, noe som vil gi verdifull informasjon for utformingen av framtidige skattesystem. Dette modellkonseptet er tenkt å inngå i Statistisk Sentralbyrås gruppe av mikromodeller, som stilles til rådighet for beslutningstakere når det vurderes endringer i skattesystemet. Total skatt på arbeidsinntekt I en doktoravhandling ved Frischsenteret/Universitetet i Oslo analyseres hvordan skattesystem og trygdesystem samlet sett påvirker arbeidsinsentivene til den potensielle arbeidsstyrken i Norge, inklusive personer som er mottakere av ulike trygdeytelser. Forskeren finner at personer med det høyeste inntektspotensialet ikke nødvendigvis står overfor de høyeste totale skattesatsene, til tross for den progressive strukturen i vårt formelle skattesystem. Spesielt dårlig insentiv til å arbeide har personer med relativt gunstige trygderettigheter sett i forhold til hva de kan forventes å tjene ved lønnet arbeid. I realiteten står enkelte av disse overfor totale effektive marginalskatter på over 100%. Et resultat av å kombinere skatte- og trygdesystemet er at den totale fordelingen av skattesatsen endres betraktelig, slik at antall personer med svake insentiver til å arbeide (høye reelle skattesatser) øker, særlig blant personer med utsikter til lave arbeidsinntekter. Side 3 av 5

4 Optimale alkoholavgifter? Som ledd i en doktoravhandling om optimale indirekte skatter for Norge er det utført analyser av virkninger på statens inntekter og konsummønster av endringer i bl.a. særavgifter på alkohol og tobakk. Analysen bygger på en empirisk basert simuleringsmodell. Statens proveny fra vin- og brennevinsavgifter øker med avgiftssatsen opp til et nivå som kalles den provenymaksimerende avgiftssatsen, for deretter å falle med avgiftssatsen. Årsaken til at provenyet vil synke med avgiftssatsen når denne er tilstrekkelig stor er at en da vil få stadig økende lekkasjer av særavgifter og moms knyttet til økende grensehandel, taxfree-handel og smugling. Beregninger for 1999 tyder på at de daværende alkoholavgifter var noe lavere, men i nærheten av de provenymaksimerende avgiftssatsene. Avhandlingen gjennomføres ved SSB og Universitetet i Oslo. Fjerning av forbruksavgiften på elektrisitet hva skjer? En studie ved SSB i oppstartfasen undersøker effekter av endringer i elektrisitetsbeskatningen. Et hovedscenario er å fjerne forbruksavgiften på elektrisitet for næringslivet finansiert ved hjelp av økt merverdiavgiftssats. Elektrisitetsprisene vil falle med om lag 20% i næringene som opplever avgiftsreduksjonen. Dette stimulerer BNP, øker reallønnsnivået og er med på å stimulere arbeidstilbud og sysselsetting. Samtidig virker reformen til å øke elektrisitetsprisen på det nordiske markedet, der Norge ventes å være nettoeksportør i de fleste årene fremover. Vi får dermed en liten bytteforholdsgevinst. Eiendomsskatt i kommuner skattekonkurranse og politikk I et prosjekt ved NTNU studeres kommunenes valg av eiendomsskatter på boliger og hvilke faktorer som påvirker skattenivået. De foreløpige analyser avgrenser seg til 268 kommuner som antas å kunne ha eiendomsskatt. Siden eiendomsskatten er avgrenset til bymessig bebyggelse er særlig små og spredtbygde kommuner holdt utenfor. Valget av eiendomsskatt synes å være bestemt av politiske forhold. Det er to sterke sammenhenger: Kommuner med sosialistisk flertall har klart høyere sannsynlighet for å ha eiendomsskatt på bolig. Og kommuner som er lite partipolitisk fragmentert har klart mindre sannsynlighet for å ha eiendomsskatt. Forskernes tolkning er at lite fragmentering representerer det politiske systems evne til å holde tilbake utgiftspress som krever skatteøkninger. Blant de kommuner som har eiendomsskatt er kommuneoverføringene avgjørende for skattenivået. Kommuner med høyere frie inntekter tar inn lite eiendomsskatt per bolig. Videre analyser av eiendomsskatten ser på betydningen av skattekonkurranse. De foreløpige resultater tyder på at skattekonkurranse fra nabokommuner har stor betydning, og det forklarer et tydelig geografisk mønster i utbredelsen av eiendomsskatt. Svart arbeid omfanget øker med økende marginalskatt I et prosjekt ved Frischsenteret har målet vært å identifisere en arbeidstilbudsmodell på data som inkluderer observasjoner av individers deltakelse i svart arbeid. Til dette formål ble det gjennomført en spørreundersøkelse i 2001, som var nesten identisk med en som ble utført i Den estimerte modellen viser at skatt og lønn har en forventet virkning på tilbud av svart arbeid. Jo høyere marginale skattesatser er, desto mer sannsynlig er det at det vil bli arbeidet svart. Responsene er imidlertid ganske moderate, og personer med høy timelønn reagerer svakere enn personer med lav timelønn. Side 4 av 5

5 Øvrige prosjekter De øvrige prosjektene i programmet omfatter effektivitets- og fordelingsvirkninger av endringer i skattesystemet (SSB), og fire delprosjekter under paraplyprosjektet om evaluering av skattereformen fra 1992: Effekten av skattereformen i 1992 på kapitalbeskatning (SSB), Omfanget av skatteunndragelser hos selvstendig næringsdrivende (SSB), kontrollstrategier for avdekking av skatteunndragelser (Frischsenteret), samt Skattereformen i 1992 og dens virkning på husholdningers sparing og porteføljevalg (SNF, SSB og University of Michigan). Referanseliste Rapportnavn Type rapport ISBN nr/ferdigstilles Skatteforum 2004 artikkelsamling Programmets rapportserie Side 5 av 5