Årsrapport 2010 Skatteøkonomi/SKATT ( )
|
|
- Thea Larsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Årsrapport 2010 Skatteøkonomi/SKATT ( ) Året 2010 Programmet var i 2010 inne i en overgangsfase. Programplanen for treårsperioden og programstyrets funksjonsperiode ble forlenget til å gjelde ut Vekten ble lagt på å avslutte flere prosjekter igangsatt i 2007 og 2008, og på søknadsbehandling og oppstart av 6 nye prosjekter i programmet. Hovedtemaene for prosjektene er forskning om bedrifts- og kapitalbeskatning og evaluering av Skattereformen av Finansdepartementet besluttet i november 2010 å øke bevilgningene til programmet i 2011 for å opprette et Senter for offentlig økonomi. Skatteforum 2010 ble arrangert i juni med god deltakelse av forskere og brukere. Programmets overordnede mål/formål Skatteøkonomi er et viktig felt hvor det er av stor betydning at myndighetene har et bredt og velfundert kunnskapsgrunnlag og god rekruttering av forskere. Programmets mål er å bidra til at det er et sterkt faglig miljø for skatteøkonomisk forskning i Norge, både gjennom å stimulere til forskning på området og ved å stimulere til økt interesse for og rekruttering til skatteøkonomisk forskning. Programmet skal rettes inn mot at den skatteøkonomiske forskningen er relevant for myndigheter og andre brukere av slik forskning. Dette skal skje i nært samarbeid mellom lærestedene, forskningsinstitusjonene og brukermiljøene. Programmet skal også skape møteplasser for forskere og brukere av skatteøkonomisk forskning, blant annet gjennom å gi støtte til og arrangere konferanser innenfor fagområdet. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2010: kr Forbruk i 2010: Programmets finansieringskilder i 2010: FIN Antall og type prosjekter i 2010: 14 Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Programmet var i 2010 inne i avslutningen av perioden Viktige spesifikke mål for perioden har vært å få fram forskning om bedrifts- og kapitalbeskatning, og evalueringer av skattereformen av Forskningsmiljøene trengte noe tid til å organisere prosjekter og forberede datainnsamling på disse feltene, slik at de fleste prosjektene først ble igangsatt i Samtlige prosjekter igangsatt i 2007 og 2008 var avsluttet ved utgangen av Programstyret har t.o.m.2010 valgt å konsentrere satsingen på fire forskningsmiljøer: Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå (SSB), SNF/Norges Handelshøyskole, Frischsenteret/Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo og Samfunnsøkonomisk institutt ved NTNU. Dette innebærer et bevisst valg når det gjelder institusjonsprofil, idet disse institusjonene representerer kjernemiljøene innenfor skatteøkonomisk forskning i Norge. Programmet vil imidlertid f.o.m åpnes også for andre FoU-institusjoner Forskningen i
2 programmet går i dybden på et relativt smalt felt, og samtlige prosjekter har sin faglige basis i samfunnsøkonomi. Flere av prosjektene er knyttet opp mot internasjonale forskernettverk, og programmet yter viktige bidrag til kompetanseoppbygging innenfor temaområdet. Det er et mål at programmet både skal engasjere seniorforskere og bidra til å styrke rekrutteringen på feltet gjennom ansettelse av doktorgrads- og postdoktorstipendiater på prosjektene. I 2010 ble det avlagt en doktorgrad finansiert av programmet.det pågikk i tillegg ett doktorgradsprosjekt med delfinansiering fra programmet. Etter programstyrets vurdering holder forskningen i programmet et høyt faglig nivå og har klar relevans for brukere. Programstyret har vektlagt behovet for å oppnå økt publisering i vitenskapelige tidsskrifter med referee. Fagfeltet offentlig økonomi generelt, og skatteøkonomi spesielt, er et konkurranseutsatt område innenfor samfunnsøkonomi. Samtidig er det viktig at fagfeltet hevder seg i konkurransen om ressursene med tanke på betydningen det har for brukerne og samfunnet. Programmet har medvirket til å oppnå flere doktorgrader innenfor skatteøkonomisk forskning i Norge, og bidraget til kompetanseoppbygging må fortsatt vektlegges. Nøkkeltall, 2010 Antall prosjekter: 14 forskerprosjekter, herav 6 nye i 2010 Dr.gradsstipendiater:2, herav 1 kvinne (delfinansiert) Postdoktorstipendiater: 0 Prosjektledere: 12, herav 1 kvinne Måltall kvinner En doktorgradsstipendiat som er delfinansiert av programmet er kvinne. Også en av prosjektlederne er kvinne. Resultatindikatorer, 2010 Avlagte doktorgrader: 1 Vitenskapelige artikler med referee: 3 Andre vitenskapelige artikler, rapporter samt publiserte foredrag og presentasjoner fra vitenskapelige/faglige møter: 9 Brukerrettede formidlingstiltak: 40 Allmen rettede formidlingstiltak: 2 Viktigste aktiviteter i 2010 I perioden prioriterer programmet prosjekter som oppfyller ett eller flere av følgende kriterier: 1. Teoretisk basert empirisk forskning, der man gjennom økonometriske studier eller simuleringsmodeller benytter norsk empiri til å belyse relevante skatteøkonomiske problemstillinger 2. Samarbeidsprosjekter - primært mellom norske og utenlandske miljøer, men også mellom ulike norske miljøer 3. Prosjekter som bidrar til å belyse/evaluere sentrale aspekter ved det norske skatte- og avgiftssystemet 2
3 Innenfor disse rammene prioriterer programmet i særlig grad forskning innenfor temaene: A. Bedrifts- og kapitalbeskatning i en liten åpen økonomi B. Evalueringer av skattereformen av 2006 C. Empirisk basert forskning om unndragelse og omgåelse av skatter og avgifter, med særlig vekt på internasjonal skattetilpasning Totalt var det 14 prosjekter i programmets portefølje i Åtte av disse ble igangsatt i , og seks nye ble startet i Fem av prosjektene omhandler bedrifts- og kapitalbeskatning, og sju analyserer evaluering av skattereformer. To prosjekter omhandler andre skatteøkonomiske temaer. Noen av prosjektene kombinerer prioriterte temaer i programplanen. Eksempelvis legger tre av de sju prosjektene om evaluering av skattereformer hovedvekten på bedrifts-og kapitalbeskatning. Videre tar to av prosjektene om bedrifts-og kapitalbeskatning opp internasjonal skattetilpasning. Programmets disponible budsjett i 2010 er for en stor del bundet opp, men av hensyn til omorganiseringen av programmet vil noe midler bli overført til Et sentralt mål for programmet er å skape møteplasser for forskere og brukere av skatteøkonomisk forskning. Gjennom seminarvirksomheten i Skatteforum søker programstyret å bidra til utviklingen av et nettverk mellom forskerne som deltar i programmet, og mellom norske og utenlandske forskningsmiljøer. I tillegg er sentrale brukermiljøer representert på samlingene. Skatteforum 2010 fant sted i Son juni. Gjester fra utlandet var proferssor Henrik Kleven, London School of Economics, UK, professor Peter Lambert, University of Oregon, US og professor Jukka Pirttilä, University of Tampere/- Labour Institute for Economic Research, Finland. Henrik Kleven presenterte et paper om skatteunndragelser med tittelen Unwilling or unable to cheat? Evidence from a randomized tax audit experiement in Denmark. Peter Lambert la fram paperet Positional equity and equal sacrifice: design principles for an EU-wide income tax. Jukka Pirttilä holdt to innlegg et med tittelen The Impact of Dividend Taxation on Dividends and Investment: New Evidence Based on a Natural Experiment, og ett om Public Provision, Commodity Demand and Hours of Work: An Empirical Analysis. Det ble holdt 1 programstyremøte i
4 Høydepunkter og funn Oppsummering av aktivitetene i programmet Det pågikk 14 prosjekter i programmet. Totalt 12 av de 14 prosjektene omhandler hovedtemaene i programplanen, bedrifts- og kapitalbeskatning samt evaluering av skattereformer. Norsk skatteøkonomisk forskning på disse feltene blir med dette betydelig styrket. De fleste av disse prosjektene krever omfattende tilrettelegging og bearbeiding av data, og det har derfor tatt noe tid før det har blitt oppnådd resultater som kan publiseres. Publiseringsaktiviteten var noe lavere enn i 2008 og Dette kan skyldes tilfeldige svingninger. De seks nye prosjektene som ble startet i 2010, har kommet for kort til å resultere i publikasjoner. Likevel er et så vidt lavt tall som tre publiserte artikler i vitenskapelige tidsskrifter med referee et signal om at det fortsatt må legges vekt på tiltak for å stimulere til internasjonal publisering i programmet. Variasjonen mellom prosjektene er stor når det gjelder publiseringsaktiviteten. Prosjekteksempel: Analyse av optimale indirekte skatter for Norge En doktoravhandling ved Universitetet i Oslo og SSB har i fire essays analysert optimale indirekte skatter for Norge, belyst ved studier av grensehandel. Et av essayene tar for seg skattekonkurranse i Skandinavia. De tre skandinaviske landene antas å drive skattekonkurranse med hensyn til skatteraten på brennevin, og en empirisk basert simuleringsmodell blir etablert. Resultatene viser at store forskjeller i brennevinspris og avgift er konsistent med at landene tar hensyn til grensehandel og skattekonkurranse. Vi viser også at vi kan, ved å sammenligne de faktiske ratene med likevektsratene, tolke det dithen at Sverige i mindre grad enn Norge og Danmark har tatt hensyn til grensehandelens implikasjoner når skatteraten har blitt satt. Det finnes, så vidt forskeren vet, ingen andre studier som empirisk analyser vareskattekonkurranse mellom flere land slik som det her har blitt gjort. I et annet essay i avhandlingen er forskeren opptatt av å finne optimale indirekte skatterater for Norge når vi tar hensyn til at goder kan grensehandles. I modellen inngår også arbeidstilbudsvirkninger. Resultatene viser at den faktiske avgiften (i 2006) på alle grensehandelsutsatte goder er lavere enn de optimale ratene, bortsett fra for tobakk. Videre viser resultatene at grensehandelsvirkninger og arbeidstilbudsvirkninger har vesentlig betydning for nivået på de optimale vareskattene. Empiriske studier av optimale indirekte skatter er få og det er unikt å inkludere grensehandel. Prosjekteksempel: Skattetilpasninger i flernasjonale selskaper En forskergruppe ved SNF og NHH har undersøkt hvordan det går med lønnsomheten til norske selskaper som blir flernasjonale eller kjøpes opp av utenlandske selskaper. Resultatene viser at overskuddet i gjennomsnitt synker ved etablering utenfor Norge. Norske selskaper som blir kjøpt opp blir i gjennomsnitt 4,5 prosent mindre lønnsomme, mens lønnsomheten reduseres med 2,5 prosent når norske selskaper blir flernasjonale. Forskergruppen forklarer resultatene med at selskapene sannsynligvis utnytter mulighetene til å manipulere internpriser og overskudd ved å bli internasjonale. Mange selskaper gjemmer bort overskudd i lavskatteland, kombinert med at de utnytter gråsoner i regelverket, anser forskergruppen. Forskergruppen har beregnet at norske myndigheter går glipp av 7,5 milliarder skattekroner i året ved at flernasjonale selskaper har lavere lønnsomhet enn sammenligningsbare rene norske selskaper. 4
5 Prosjekteksempel: Eiendomsskatt og tjenestetilbudet påvirker boligprisene Lokal beskatning og tjenestetilbud påvirker boligprisene, viser et prosjekt ved NTNU. En analyse som bruker et omfattende datasett om boligpriser og norske kommuner viser at eiendomsskatt og tjenestetilbud påvirker boligprisene. Resultatet viser at boligmarkedet avspeiler kommunal finansiering og tjenesteproduksjon og benevnes i litteraturen som kapitalisering. Eksistensen av kapitalisering tilsier at mobilitet og flytting er av betydning for å forstå kommunenes handlinger og at boligmarkedet fanger opp alle vesentlige økonomiske forhold som har betydning for verdsettingen av boliger. Analysen indikerer at eiendomsskatten fullt ut kapitaliseres i boligprisene. Prosjekteksempel: Atferdsresponser knyttet til Skatteformen av 2006 De siste tiårene har det vært et betydelig fokus på å identifisere elastisiteten til skattbar inntekt med hensyn på marginalavkastningen (1 minus marginalskatt). Siden denne størrelsen sier noe om effektivitetstapet ved progresjonen i skattesystemet, er dette viktig informasjon for beslutningstakerne. Et prosjekt ved SSB har benyttet Skattereformen av 2006 for å analysere effekter på skattbar inntekt av endringer i marginalavkastningen. Effektene er målt ved å sammenlikne inntekter i 2004 med inntekter i 2007 for ca 1,4 millioner skatteytere De foreløpige resultatene viser at skattereformen av 2006 innebar en liten, men positiv effekt på endringen i skattbar inntekt. Videre finner forskerne en negativ inntektseffekt av skattereformen. Begge effektene er forventede og i tråd med økonomisk teori. Den rene atferdseffekten er liten og liten i forhold til hva en finner internasjonalt. Funnene støtter en hypotese om at relativt regulerte og egalitære økonomier har lavere responser enn andre. Prosjekteksempel: Boligbeskatning i markeder hvor eiere som selger kjøper på nytt I et nylig påbegynt prosjekt ved SSB/Handelshøyskolen BI er det gjort en studie om Consumer Behavior in Markets where Buyers Also Are Sellers: Can Realized Home Equity Create an upward-sloping Housing Demand Curve? I studien raffineres en teoretisk modell som beskriver hvordan realisert egenkapital i boligmarkedet kan bidra til å forsterke en boligprisvekst ved at det kan innebære at eiere som selger og kjøper på nytt, opplever etterspørsel som stiger med pris. En skatt på kapitalgevinst vil begrense feedbackmekanismen. Prosjekteksempel: Effekter av skattereformer på aksjeutbytter og finansieringsatferd I et samarbeidsprosjekt mellom forskere ved SSB og forskere i Finland dokumenteres det sterke effekter på aksjeutbytter og finansieringsatferd av skattereformene i Finland i 2005 og Norge ("Aksjonærmodellen") i Før reformene, som var annonsert på forhånd, økte aksjeutbyttene i begge land, og avtok sterkt etterpå - spesielt i Norge. Egenkapitalen i foretakene viste tilsvarende reduksjon før og økning etter innføring av skatt på aksjeutbytte. Til en viss grad er disse effektene forbigående, men særlig i finske data kan en spore mer permanente effekter. Effekten av utbytteskatt på realinvesteringene er usikker, idet disse kan ha blitt redusert før reformen på grunn av likviditetsproblemer som følge av høye utbytter, og etter reformen på grunn av økte kapitalkostnader. Det er derfor nødvendig med mer forskning på lengre tidsserier for perioden etter reformen, eventuelt å sammenlikne med andre land, for å kunne si noe mer sikkert om mulige effekter av Aksjonærmodellen på investeringsatferd i aksjeselskaper. 5
Årsrapport 2008 Skatteøkonomi/SKATT (2000-2012)
Årsrapport 2008 Skatteøkonomi/SKATT (2000-2012) Året 2008 Programmet var i 2008 midtveis i treårsperioden 2007-2009, med vekt på drift av 9 eksisterende prosjekter og igangsetting av 6 nye prosjekter.
DetaljerÅrsrapport 2011 Skatteøkonomisk forskning/skatt (2011-2016)
Årsrapport 2011 Skatteøkonomisk forskning/skatt (2011-2016) Året 2011 Programmet har blitt omorganisert og startet i 2011 en ny periode. Det nye programstyret har utarbeidet programplan (2011-16) og lyst
DetaljerI perioden 2004-2006 prioriterer programstyret prosjekter innenfor følgende hovedtema:
Årsrapport 2005 Innledning Navn på programmet: Skatteøkonomisk forskningsprogram Programmets hovedmål: Programmet skal gi kunnskap for myndigheter og andre brukere av skatteøkonomisk forskning. Programmet
DetaljerÅrsrapport 2007 Skatteøkonomi/SKATT ( )
Årsrapport 2007 Skatteøkonomi/SKATT (2000-2009) Året 2007 Året 2007 markerte oppstarten av en ny treårsperiode i programmet, med vekt på forskning om bedrifts- og kapitalbeskatning, evaluering av Skattereformen
DetaljerSkatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan
Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan 2018-2020 Målsettinger Hovedmål Prrammets hovedmål er å styrke kunnskapsgrunnlaget for en hensiktsmessig utforming av skattesystemet i Norge. Prrammet skal finansiere
DetaljerÅrsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)
Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte
DetaljerSkatteøkonomisk forskning Hjemmeside: Programperiode: Finansieringspartnere 2004: FIN
Skatteøkonomisk forskning Hjemmeside: http://program.forskningsradet.no/skatt/ Programperiode: 2001-2006 Finansieringspartnere 2004: FIN Disponibelt budsjett 2004: 8,8 mill kroner Forbruk: 5,85 mill kroner
DetaljerÅrsrapport 2014 Skatteøkonomisk forskning (SKATT) ( )
Årsrapport 2014 Skatteøkonomisk forskning (SKATT) (2011-16) Året 2014 Programstyrets viktigste oppgave i 2014 har vært å følge opp de to sentrene for offentlig økonomi og de tre enkeltstående forskerprosjektene
DetaljerÅrsrapport 2009 Skatteøkonomi/SKATT ( )
Årsrapport 2009 Skatteøkonomi/SKATT (2000-2012) Året 2009 Programmet var i 2009 inne i avslutningsfasen av treårsperioden 2007-2009, med vekt på drift av de 14 prosjektene i programmet. Hovedtemaene for
DetaljerÅrsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010)
Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Året 2008 Programmet har hatt en utlysning i 2008. Denne dekket hele programmets bredde. Av 16 søknader til behandling, ble 3 søknader innstilt
DetaljerProgramrapport Skatteøkonomisk forskning/skatt
Programrapport 2018 - Skatteøkonomisk forskning/skatt Sammendrag Program for skatteøkonomisk forskning ble videreført med ny programperiode i 2017. Programmet finansieres av Finansdepartementet, og bevilgningen
DetaljerÅrsrapport. Innledning. Økonomi. Aktiviteter
Årsrapport Innledning Navn på programmet: Bedriftenes samfunnsansvar og økonomisk kriminalitet Programmets hovedmål: Satsingen mål er å framskaffe forskningsbasert kunnskap om bedriftenes samfunnsansvar
DetaljerÅrsrapport 2009 Folkehelse
Årsrapport 2009 Folkehelse Året 2009 2009 har vært i formidlingens tegn for Folkehelseprogrammet. Det har vært arrangert to miniseminarer særlig rettet mot departementer og direktorater med temaene Sosial
DetaljerÅrsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )
Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008 20012) Året 2008 Programplanen ble godkjent av divisjonsstyret for Vitenskap i juni 2008. Programmet har gitt en bevilgning til Nasjonalt
DetaljerÅrsrapport 2013 SMARTRANS (2007-2014)
Årsrapport 2013 SMARTRANS (2007-2014) Året 2013 Nye metoder som skal beregne den smarteste transportruten i rekordfart (COLLAB II) og presisjon i jernbanetrafikken (PRESIS) har vært sentrale forskningsområder
DetaljerÅrsrapport 2012 Transportsikkerhet TRANSIKK ( )
Årsrapport 2012 Transportsikkerhet TRANSIKK (2010-2015) Året 2012 Programmet gjennomførte i 2012 sin andre utlysning og bevilget midler til fem nye forskerprosjekter. Samtlige nye prosjekter omhandler
DetaljerBeskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover
Programrapport 2016 Programnavn/akronym FORSKSKOLE Programmets overordnede mål og formål Satsingen Nasjonale forskerskoler skal bidra til å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen i Norge gjennom nasjonalt
DetaljerProgramplan Skatteøkonomisk forskningsprogram (SKATT)
Programplan 2017-2021 Skatteøkonomisk forskningsprogram (SKATT) Norges forskningsråd 2017 Norges forskningsråd Besøksadresse: Drammensveien 288 Postboks 564 1327 Lysaker Telefon: 22 03 70 00 post@forskningsradet.no
DetaljerProgram for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk
Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk Bjørn Bjerkli, leder av programstyret for Samisk forskning II, Institutt for arkeologi og sosialantropologi, Universitetet i Tromsø Program for
Detaljer1 Sammendrag. Skattyternes etterlevelse ved salg av aksjer
Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 2 2 Innledning hvordan måle skattyternes etterlevelse ved salg av aksjer... 3 2.1 Analysepopulasjonen... 3 2.2 Vurdering av skattyters etterlevelse... 4 3 Utvikling
DetaljerÅrsrapport Evaluering av NAV-reformen/EVA-NAV ( )
Årsrapport 2007 - Evaluering av NAV-reformen/EVA-NAV (2006-2013) Året 2007 Evalueringen av NAV-reformen gjennomføres i form av et uvanlig stort og krevende prosjekt, med forskere fra 11 miljøer, og organisert
DetaljerLærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe
Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning Programstyreleder / Professor Elaine Munthe Utfordringer og muligheter for lærerutdanningene i lys av Forskningsrådets satsinger de siste ti årene. Forskningsrådets
DetaljerFøringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor
Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Formål Bidra til brukerrettet forskerutdanning og langsiktig kompetanseoppbygging i norske forskningsmiljøer, innenfor temaer med stor betydning for
DetaljerÅrsrapport 2007 Folkehelseprogrammet /FOLKEHELSE ( )
Årsrapport 2007 Folkehelseprogrammet /FOLKEHELSE (2006-2010) Året 2007 Programmet har hatt svært få søknader og prosjekter knyttet til et av programmets prioriterte temaer fysisk aktivitet og hadde derfor
DetaljerÅrsrapport 2013 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA (2006-2015)
Årsrapport 2013 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA (2006-2015) Året 2013 Aktiviteten i programmet er preget av at det meste av midlene er fordelt og at de sist innvilgede forskerprosjektene
DetaljerÅrsrapport 2009 Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) ( )
Årsrapport 2009 Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) (2003-2009) Året 2009 Programmet har i 2009 vært i en avsluttende fase. Ved årets utgang er alle prosjektene enten avsluttet eller under
DetaljerÅrsrapport 2015 Strategiske høgskoleprosjekter/shp ( )
Årsrapport 2015 Strategiske høgskoleprosjekter/shp (2012-2017) Strategiske høgskoleprosjekter (SHP) er en institusjonsstrategisk satsing rettet mot statlige høgskoler og private høgskoler med institusjonsakkreditering.
DetaljerÅrsrapport 2003 endelig.doc
1 Årsrapport 2003 for Idrett, samfunn og frivillig organisering Hjemmeside: www. bi.no/nfr/isforg/ Programperiode: 1998 2007 Finansieringspartnere 2003: Kultur- og kirkedepartementet Disponibelt budsjett
DetaljerÅrsrapport 2008 Folkehelseprogrammet/FOLKEHELSE ( )
Årsrapport 2008 Folkehelseprogrammet/FOLKEHELSE (2006-2010) Året 2008 Programmet hadde en hovedutlysning som dekket hele programmets bredde. Det var noe færre søknader enn tidligere, totalt 31 søknader
DetaljerKvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse
Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med
DetaljerÅrsrapport 2014 Sykefravær, arbeid og helse SYKEFRAVÆR (2007-2016)
Årsrapport 2014 Sykefravær, arbeid og helse SYKEFRAVÆR (2007-2016) Året 2014 Programmet har til nå bevilget midler til totalt 42 forskerprosjekter, ett kompetanseprosjekt i næringslivet, to postdoktorprosjekter
DetaljerÅrsrapport 2009 Program for velferd, arbeid og migrasjon/vam ( )
Årsrapport 2009 Program for velferd, arbeid og migrasjon/vam (2009-2018) Året 2009 Programstyret ble oppnevnt i februar for fire år. Programplanen ble vedtatt av divisjonsstyret i november 2009. Planen
DetaljerÅrsrapport 2007 Globalisering og marginalisering. Fler- og tverrfaglig forskning om utviklingsveier i Sør (UTISØR)
Årsrapport 2007 Globalisering og marginalisering. Fler- og tverrfaglig forskning om utviklingsveier i Sør (UTISØR) Året 2007 Globalisering og Marginalisering: Fler- og tverrfaglig forskning om utviklingsveier
DetaljerHvorfor. (har NTNU valgt å gå inn i EU Researchers Charter & Code)? Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her.
1 Hvorfor (har NTNU valgt å gå inn i EU Researchers Charter & Code)? Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 Utgangspunkt Vår visjon: NTNU internasjonalt fremragende i 2020
DetaljerHandlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)
Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under
DetaljerREFERAT LEDERMØTE - DET HUMANISTISK FAKULTET
REFERAT LEDERMØTE - DET HUMANISTISK FAKULTET Uke: 47/2015 Tirsdag 17.november 2015 kl 09.00 10.30 på møterom A 214 i Hagbard Lines-huset Tilstede: Elaine, Åse Kari, Alexandre, Dag Jostein, Elin, Aslaug,
DetaljerHAVBRUK en næring i vekst Programstyreleder Anna Sonesson
HAVBRUK en næring i vekst 2006-2015 Programstyreleder Anna Sonesson HAVBRUK en næring i vekst 2006-2015 Visjon Norge verdens fremste havbruksnasjon Mål Framskaffe kunnskap for å oppnå økonomisk, miljømessig
DetaljerGrensehandelen 2006-2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling
Grensehandelen 2006-2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Grensehandel for 13,3 mrd. kroner Betydelig økning i nordmenns grensehandel I 2013 grensehandlet nordmenn for 13 305 mill. kroner,
DetaljerInternasjonalisering i videregående opplæring
Internasjonalisering i videregående opplæring Strategiplan Buskerud fylkeskommune 2010 2014 Innhold Forord s. 2 Bakgrunn s. 2 Internasjonalisering status Buskerud s. 3 Hva er internasjonalisering i utdanning?
DetaljerVeilederrollen hvordan utfordrer den oss? 27 januar 2012
Veilederrollen hvordan utfordrer den oss? 27 januar 2012 Oversikt PhD-studenter som forskningsressurs Egne erfaringer som PhD-student Utfordringer som veileder 2 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN PhD-studenter
DetaljerSamfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006
Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 SAMFUNNSREGNSKAP Haplast Technology AS Verdiskaping i Haplast Technology AS Direkte import Verdiskaping i IMPORTERT AS Skatter og avgifter finansierer Bidrar
DetaljerUtvikling av norsk medisinsk-odontologisk forskning sett i forhold til andre land -Publiserings- og siteringsindikatorer
Utvikling av norsk medisinsk-odontologisk forskning sett i forhold til andre land -Publiserings- og siteringsindikatorer Dag W. Aksnes www.nifustep.no Publiserings- og siteringsdata - indikatorer på resultater
DetaljerÅrsrapport 2010 Forskning på årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet (SYKEFRAVAER) (2007-2016)
Årsrapport 2010 Forskning på årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet (SYKEFRAVAER) (2007-2016) Året 2010 Programmet er en ti-årig satsing og har til nå hatt tre utlysninger (med søknadsbehandling
DetaljerProgramplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken.
1 Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken. 2 0. Sammendrag... 3 1. Bakgrunn... 4 2. Kunnskapsmessige utfordringer... 4 3. Mål... 5 4. Sentrale FOU-temaer... 5 4.1. INNOVASJONSPOLITIKK
DetaljerÅrsrapport 2002 for Idrett, samfunn og frivillig organisering Mål for programmet Aktivitetsrapport Tema Ant Disp. beløp Sum
1 for Idrett, samfunn og frivillig organisering Hjemmeside: www. bi.no/nfr/isforg/ Programperiode: 1998 2007 Finansieringspartnere 2002: Kultur- og kirkedepartementet Disponibelt budsjett 2002: 9,582 mill
DetaljerHvorfor fokusere på internasjonalisering nå?
Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet
DetaljerPersonlighet viktigere enn penger
VINTER 2011 Dystre naboer i Sverige og Danmark Personlighet viktigere enn penger Nordens største undersøkelse om boligmarkedet Dystre naboer i Sverige og Danmark I denne utgaven av Nordic Housing Insight
DetaljerHvem, hva, hvor om skatteforskning
Hvem, hva, hvor om skatteforskning Marcus Zackrisson, Skattedirektoratet Skatteetaten har fått gjennomført en kartlegging av relevant forskning på området skatt og etterlevelse. Kartleggingen har gitt
DetaljerEr forskningsmålene nådd?
Er forskningsmålene nådd? Delprogram C: Bioøkonomi og forvaltning Arild Buanes, Norut Samfunnsforskning Hovedmål (1998): Utvikle ulike forvaltningsmodeller/strategier for vurdering av samfunnsøkonomiske
DetaljerFORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet
FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010 Det medisinsk-odontologiske fakultet Godkjent av Programutvalg for forskerutdanning 16.03.2011 Vedtatt av Fakultetsstyret 28.03.2011 1) RAPPORTERING KVANTITATIVE INDIKATORER
DetaljerÅrsrapport 2010 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )
Årsrapport 2010 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008 2012) Året 2010 Innvilget 6 nye prosjekter med oppstart i 2010. Nettverksmøte med ca. 100 deltakere avholdt 18. 19. oktober 2010. To artikler
DetaljerÅrsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09)
Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Året 2008 Oppnådde resultater og viktige hendelser i 2008: 1. Besøkstallene for de regionale vitensentrene har i 2008 økt med vel 100.000 til 520.000
DetaljerFordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell
Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Professor Arild Underdal, Universitetet i Oslo, 2007-10-31 Den forskningspolitiske idé Et godt finansieringssystem
DetaljerSøknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.
Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene
DetaljerNOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet
NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet Krav i - forskrift om kvalitet i høyere utdanning - studietilsynsforskrift Tittel: Akkreditering som universitet Gyldig fra: 2013 ISSN-nr [ISSN-nr] Forord
DetaljerHøringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik.
NARVIK KOMMUNE Plan og strategi Saksframlegg Arkivsak: 06/4387 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2-U01, K3-Q13 Saksbeh: Pål Domben SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Bystyret 09.11.2006
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene
DetaljerSamfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002
Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 En undersøkelse utført av Fagutvalget for samfunnsøkonomi i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Forord Høsten 2002 sendte studentforeningen
DetaljerProgram for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet (KREFT)
http://www.forskningsradet.no/no/utlysning/kreft/1253969386162?visaktive=false Page 1 of 2 1. Om programmet Program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet (KREFT) Frist Utlysning Løpende
DetaljerDag W. Aksnes. Norsk forskning målt ved publisering og sitering
Dag W. Aksnes Norsk forskning målt ved publisering og sitering Noen vurderinger av kvaliteten til norsk forskning Benner &Öquist (2013) The international visibility of Norwegian universities is limited,
DetaljerStrategi for internasjonalisering av videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2016 2019
Strategi for internasjonalisering av videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2016 2019 Bilde NASA 2004 Innhold Forord... 2 Bakgrunn... 2 Hva er internasjonalisering i utdanningen?... 3 Internasjonalisering
DetaljerUtviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi
Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi Nasjonalt topplederprogram Theis Tønnessen Oslo 01/11-12 1 Bakgrunn: Både i Norge og ved universitetsklinikker i
DetaljerDeres ref Vår ref Dato 17/4881 ES JHE/KR
Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 17/4881 ES JHE/KR 22.12.2017 Tildelingsbrev Norges forskningsråd 2018 1. INNLEDNING I dette tildelingsbrevet meddeles Finansdepartementets
DetaljerVurderingskriterier i FRIPRO
Vurderingskriterier i FRIPRO I dette dokumentet finner du beskrivelser av vurderingskriteriene som benyttes for søknadstypene forskerprosjekt, unge forskertalenter og FRIPRO mobilitetsstipend i FRIPRO,
DetaljerÅrsrapport 2012 Latin-Amerika programmet/latinamerika ( )
Årsrapport 2012 Latin-Amerika programmet/latinamerika (2008-2017) Året 2012 I alt 23 FoU prosjekter har hatt støtte over programmet i 2012. Ingen nye prosjekter har startet opp i 2012, ettersom utlysningen
DetaljerSAK TIL STYRINGSGRUPPEN
SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Handlingsplan 2019-2021 Saksnummer 34-2019 Avsender Senterleder Møtedato 10.10.2019 Bakgrunn for saken Med bakgrunn i strategien har senterets ledelse utarbeidet et utkast til handlingsplan
DetaljerOppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng
Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,
Detaljer5. Aktivitetsrapport < 100.000 100.000 299.999 300.000 499.999 > 499.999 1 1 2 2 2 3 6 4
Årsrapport for 2001 - Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) 1. Sammendrag Forskningsprogrammet har som målsetning å frembringe og gjøre tilgjengelig ny viten innenfor vitale deler av IKT- faget med sikte
DetaljerPasienttilfredshet som kvalitetsindikator hva sier dette om kvaliteten ved en institusjon? Johan Håkon Bjørngaard Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
Pasienttilfredshet som kvalitetsindikator hva sier dette om kvaliteten ved en institusjon? Johan Håkon Bjørngaard Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Kan gjennomsnittlig tilfredshet ved en institusjon
DetaljerSluttrapport Economic Analysis of Corporate Misconduct: A PhD Course at NHH. Rapporteringsfrist: Mottatt:
Side: 1 SLUTTRAPPORT Prosjektnummer: 267417 Prosjekttittel: Prosjektleder: Aktivitet / Program: Prosjektansvarlig: Economic Analysis of Corporate Misconduct: A PhD Course at NHH Søreide, Tina FINANSMARK
DetaljerÅrsrapport 2009 ELSA - Etiske, rettslige og samfunnsmessige aspekter ved bioteknologi, nanoteknologi, og nevroteknologi ( )
Årsrapport 2009 ELSA - Etiske, rettslige og samfunnsmessige aspekter ved bioteknologi, nanoteknologi, og nevroteknologi (2008-2014) Året 2009 Programmet Etiske, rettslige og samfunnsmessige aspekter ved
DetaljerAktuelle SFI-saker. SFI-forum 28. april 2016 v/ Liv Jorunn Jenssen
Aktuelle SFI-saker SFI-forum 28. april 2016 v/ Liv Jorunn Jenssen Hva skjer for tiden. Årsrapporter 2015 «Site visit» Oppsummering SFI-I SFI og statsstøtteregelverket Kommunikasjon SFI-IV? Vi leser Årsrapporter
DetaljerÅrsrapport 2008 Psykisk helse 2006-2010
Årsrapport 2008 Psykisk helse 2006-2010 Året 2008 Programmet har prosjekter innefor alle prioriterte tema i programplanen, som kan gi relevant ny kunnskap for å fremme god psykisk helse og nye behandlingsmetoder
DetaljerNærings-ph.d.-ordningen/NAERINGSPHD
Programrapport 2016 Nærings-ph.d.-ordningen/NAERINGSPHD Programmets overordnede mål og formål Nærings-ph.d.-ordningen er en tematisk åpen FoU-arena som gir støtte til mindre FoU-prosjekter i bedrifter
DetaljerNorske tidsskrifter i endring Omlegging av norske tidsskrift til OA? - Utkast til en konsortiebasert model
Norske tidsskrifter i endring Omlegging av norske tidsskrift til OA? - Utkast til en konsortiebasert model CRIStin konsortiemedlemsmøte 22-23 april 2013 Dagens norske hum-sam tidsskrift 135 nasjonale tidsskrift
DetaljerSkatt, næringspolitikk og globalisering. Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007
Skatt, næringspolitikk og globalisering Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007 Om skatte- og avgiftsopplegget Det er svært små endringer i skatte- og avgiftsopplegget
DetaljerSkatteøkonomisk forskningsprogram
Skatteøkonomisk forskningsprogram Programplan 2007-2009 Innhold 1. Bakgrunn... 2 2. Mål... 2 3. Prioriterte forskningsområder... 2 4. Programmets organisering og virkemidler... 7 1 1. Bakgrunn Programmet
DetaljerProduktivitet i høyere utdanning Produktivitetskommisjonens foreløpige diagnose Jørn Rattsø
Produktivitet i høyere utdanning s foreløpige diagnose Jørn Rattsø Åpent seminar 16. desember 2014 skal: Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen siden 2005 Fremme konkrete
DetaljerRFF Innlandet -Virkemiddel for regional nærings- og kunnskapsutvikling. Hamar
RFF Innlandet -Virkemiddel for regional nærings- og kunnskapsutvikling Hamar. 08.06.2015 Bakgrunn og formål: Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling Mobilisere til økt FoU- innsats
DetaljerHøringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning
Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og
DetaljerÅrsrapport 2009 Nærings-ph.d. ( )
Årsrapport 2009 Nærings-ph.d. (2008-2012) Året 2009 Ordningen ble satt som et prøveprosjekt under BIA i 2008, og dette første året ble det delt ut prosjektmidler til gjennomføring av 10 doktorgrader. I
DetaljerProgramrapport SAMRISK
Programrapport 2018 - SAMRISK Sammendrag Program for Samfunnssikkerhet, SAMRISK, utarbeidet i 2018 en ny tiårig programplan. Denne planen tar utgangspunkt i den forrige, men er oppdatert i forhold til
DetaljerÅrsrapport 2008 Helse- og omsorgstjenester (helseomsorg)
Årsrapport 2008 Helse- og omsorgstjenester (helseomsorg) Året 2008 Programmet har: - hatt tre utlysninger i 2008: Midler til senter for omsorgsforskning, midler til forskning på omsorg og demenslidelser
DetaljerRetningslinjer for tildeling og bruk av interne forskningsmidler
Retningslinjer for tildeling og bruk av interne forskningsmidler Vedtatt av instituttstyret i sak 01/15. Gjeldende fra 01.01.2015 1. Basismidler 1.1. Hvem ordningen omfatter: Basismidler vil bli tildelt
DetaljerHeltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007
Heltid/deltid Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Kjære representantskap. Jeg takker for invitasjonen hit til Øyer for å snakke om heltid/deltid. 1 Deltid i kommunesektoren Stort omfang Viktig
DetaljerSærskilt rapportering om forskning, undervisning, og økonomiske administrative forhold i første driftsår
Norwegian Center for Taxation (NoCeT) Særskilt rapportering om forskning, undervisning, og økonomiske administrative forhold i første driftsår Dato: 27. september 2013 (oppdatert 2.10.2013 etter innsending
DetaljerMinisterrådsforslag om gradvis utfasing av den direkte finansieringen av de nordiske samarbeidsorganene
MINISTERRÅDSFÖRSLAG Ministerrådsforslag om gradvis utfasing av den direkte finansieringen av de nordiske samarbeidsorganene 1. Sammenfatning Nordisk ministerråd vil med dette fremme forslag om en gradvis
DetaljerDet er for tidlig å rapportere fra programmet siden alle prosjektene er i startfasen.
cuvudssruw,qqohgqlqj Som en oppfølging av evalueringen av norsk kjemisk forskning, som ble avsluttet høsten 1997, ble en fagplan for kjemi ferdigstilt høsten 1999. Fagplanen skulle være rådgivende for
DetaljerRapportering på indikatorer
SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Rapportering på indikatorer Saksnummer 29/2017 Avsender Senterleder Møtedato 07.09.2017 Bakgrunn Styringsgruppen stilte seg i sak 17/2017 bak senterets handlingsplan med kommentarer
DetaljerStatsbudsjettet Norges forskningsråd - tildelingsbrev
Norges forskningsråd postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 18/4002-4 20.12.2018 Statsbudsjettet 2019 - Norges forskningsråd - tildelingsbrev 1. INNLEDNING I dette tildelingsbrevet meddeles Finansdepartementets
DetaljerUtfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas
Utfordringer til UH- sektoren i dag Statssekretær Ragnhild Setsaas UH har viktige samfunnsoppgaver: utdanning, forskning, formidling. Hovedtemaer jeg vil ta opp: Styringsdialog Pengestrømmer Bygg Menneskelige
DetaljerProsjektnummer: The BI Conference on Corporate Governance
Sluttrapport 26749 - The BI Conference on Corporate Governance. Rapporteringsfrist: 21782. Mottatt: 217817. Side: 1 SLUTTRAPPORT Prosjektnummer: 26749 Prosjekttittel: Prosjektleder: Aktivitet / Program:
DetaljerVed sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.
ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker
DetaljerSakkyndig vurdering. fra et fagperspektiv. Elaine Munthe Universitetet i Stavanger uis.no. Forum for forskning
Sakkyndig vurdering fra et fagperspektiv Elaine Munthe Universitetet i Stavanger uis.no Forum for forskning 29.4.204 Tema Erfaringer med å sitte i diverse utvalg og begrunnelser for å si ja; Ansettelse
DetaljerSamarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune
Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn
DetaljerMulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter?
Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør og professor Uni Rokkansenteret NSH 7. desember 2009 Innhold Betydning
DetaljerProgram for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplanens perspektiver og temaer. Føringer og krav for i utlysningen 2010-2014 2009-2018
Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplanens perspektiver og temaer. Føringer og krav for i utlysningen 2010-2014 2009-2018 Perspektiver Utfordringer for det norske velferdssamfunnets
DetaljerNY MÅLSTRUKTUR FOR UMB
NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål
DetaljerHvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland
Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland Presentasjonen Internasjonal strategi Internasjonalt i RENERGI Virkemidler i programmet
Detaljer