I perioden prioriterer programstyret prosjekter innenfor følgende hovedtema:
|
|
- Haldis Guttormsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Årsrapport 2005 Innledning Navn på programmet: Skatteøkonomisk forskningsprogram Programmets hovedmål: Programmet skal gi kunnskap for myndigheter og andre brukere av skatteøkonomisk forskning. Programmet skal videre bidra med kompetanseutvikling og rekruttering innenfor skatteøkonomisk forskning. Dette skal skje i nært samarbeid mellom lærestedene, forskningsinstitusjonene og brukermiljøene. Virkeperiode: Programmet gjennomføres i tre-årsperioder. Inneværende periode er Programstyret har foreslått at programmet forlenges for en ny periode, Økonomi Programmets finansieringskilder: FIN Disponibelt budsjett i 2005: 7,9 mill kroner Forbruk i 2005: 5,6 mill kroner Underforbruket henger sammen med at programmet ble gitt en tilleggsbevilgning på kr 2 mill i Programmets midler for 2006 er disponert. Aktiviteter Viktigste aktiviteter i 2005 I perioden prioriterer programstyret prosjekter innenfor følgende hovedtema: 1. Indirekte beskatning 2. Empiriske evalueringer av skattereformer Det pågikk 12 prosjekter i programmet i 2005, herunder et større samarbeidsprosjekt om empirisk evaluering av skattereformen fra 1992 med fem delprosjekter. Det ble startet opp 6 nye prosjekter i 2005, og 6 ble avsluttet. Programstyret har valgt å konsentrere satsingen på fire forskningsmiljøer: Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå (SSB), SNF/Norges Handelshøyskole, Frischsenteret/Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo og Senter for økonomisk forskning/samfunnsøkonomisk institutt ved NTNU. Dette innebærer et bevisst valg når det gjelder institusjonsprofil, idet disse institusjonene representerer kjernemiljøene innenfor skatteøkonomisk forskning i Norge. Forskningen i programmet går i dybden på et relativt smalt felt, og samtlige prosjekter har sin faglige basis i samfunnsøkonomi.
2 Flere av prosjektene er knyttet opp mot internasjonale forskernettverk, og programmet yter viktige bidrag til kompetanseoppbygging innenfor temaområdet. Det er et mål at programmet både skal engasjere seniorforskere og bidra til å styrke rekrutteringen på feltet. To av prosjektlederne er kvinner. Det legges vekt på at stipendiater og en del av de øvrige prosjektmedarbeiderne følger doktorgradsutdanningen ved universitetene eller Norges handelshøyskole. Det pågikk i 2005 to doktorgradsprosjekter, i tillegg til at en doktorgradsstipendiat var delfinansiert gjennom ett av prosjektene i programmet. Dessuten ble det gjennomført en doktoravhandling ved et utenlandsk universitet basert på data fra ett av prosjektene programmet. Et sentralt mål for programmet er å skape møteplasser for forskere og brukere av skatteøkonomisk forskning. Gjennom seminarvirksomheten i Skatteforum søker programstyret å bidra til utviklingen av et nettverk mellom forskerne som deltar i programmet, og mellom norske og utenlandske forskningsmiljøer. I tillegg er sentrale brukermiljøer representert på samlingene. Skatteforum 2005 fant sted på Hankø juni. Gjest fra utlandet var professor Antony B. Atkinson, Nuffield College, University of Oxford. Temaet for professor Atkinson s innlegg var The Political Element in Public Economics: The case of top tax rate. Blant de øvrige temaene på seminaret var måling av trender i skatteprogresjon i Norge ; flernasjonale selskaper og beskatning; og skattesystemets påvirkning på individets valg mellom å være ansatt eller selvstendig næringsdrivende. To av de inviterte gjestene fra utlandet måtte dessverre melde sykdomsforfall på kort varsel. Programstyret anser likevel at seminaret holdt et faglig høyt nivå og var vellykket. Nøkkeltall, aktiviteter i 2005 Antall prosjekter: (12, herav 6 nye i 2005) Antall dr.gradsstipendiater: (totalt 4, hvorav 2 kvinner, en delfinansiert, en baserer seg på data fra et prosjekt finansiert av programmet. Den sistnevnte avhandlingen gjennomføres ved University of Torino, Italia) Antall postdoktorstipendiater: 0 Administrasjon Antall møter i programstyret i 2005: 3 Administrative kostnader i 2005: 0,18 mill kroner 2
3 Resultater Høydepunkter og funn Aksjeselskapers valg av skatteregime I et samarbeidsprosjekt mellom Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF) og Statistisk sentralbyrå gjennomføres det en empirisk evaluering av skattereformen fra I et av delprosjektene ved Statistisk sentralbyrå utføres det en empirisk analyse av hvordan norske aksjeselskap tilpasset seg til delingsmodellen. Spesielt analyseres hvordan aksjeselskap velger skatteregime, det vil si, hvordan de velger mellom å være delt eller ikke-delt. For at et aksjeselskap skulle bli skattlagt under delingsmodellen var det et krav at om at minst to tredjedeler av aksjene var eid av aktive eiere, det vil si eiere som aktivt utførte arbeid i selskapet. Særlig små aksjeselskap med få ansatte ble skattlagt under delingsmodellen. Skattepliktig overskudd i ikke-delte selskaper ble skattlagt med en flat sats på 28%, mens overskuddet i delte selskaper kunne ha marginal skattesats på opp mot 55,3%. Foreløpige resultater tyder på at det fant sted en omfattende skattetilpasning. Nyopprettede aksjeselskaper ble i stor grad ikke-delt fra start. Aksjeselskap stiftet før 1992-reformen ser ut til å være systematisk forskjellig fra aksjeselskap stiftet etter reformen. En mulig forklaring på dette mønsteret er at i tiden før reformen ble eierstrukturen valgt ut fra andre hensyn enn de rent skattemessige, for eksempel kontroll over selskapet og tilgang til kapital, men at skattehensyn fikk en betydelig innflytelse på eierstrukturen etter reformen. Lånefinansierte boliginvesteringer og husholdningenes valg av spareform I et annet delprosjekt om evalueringen av Skattereformen fra 1992 har forskere ved Statistisk sentralbyrå og SNF studert betydningen av boligmarkedet, og særlig skattefavoriserte boliginvesteringer, for husholdningenes finansielle sparing. En sentral problemstilling i prosjektet er i hvilken grad lånefinansierte boliginvesteringer og nedbetaling av gjeld virker styrende på sparemønsteret til husholdningene. Betydningen av husholdningenes boliginvesteringer innebærer at analyser av skattereformer lett kan gi misvisende resultater dersom en skatteomlegning faller sammen med omslag i bolig- og/eller kredittmarkedet. I prosjektet analyseres betydningen av bolig for valg av spareform, betydningen av bolig for konsumets livsløpsprofil gjennom sparing og lån og samspillet mellom boligpriser, førstegangsetablering og tilgangen på kreditt. Viktige resultater i prosjektet er at det er en nær sammenheng mellom kredittilgang, førstegangsetablering og nominelle boligpriser og at økte boligpriser har medført økt gjeldsbelastning, at det ikke er dekning for å si at unges boliginvesteringer fortrenger investeringer i risikable finansaktiva, og at sammenfallet mellom en betydelig reduksjon i inflasjonsraten mot slutten av 1980-tallet og skattereformen i 1992 medførte en kraftig økning i spareraten. Todelt tariff og indirekte skatter Et prosjekt ved SNF har analysert hvordan såkalte todelte prisstrukturer påvirkes av indirekte skatter (stykkskatt og merverdiskatt). Todelte prisstrukturer finnes for eksempel i mobiltelefon-markedet, hvor konsumentene må betale en fast månedlig abonnementsavgift pluss en variabel enhetspris for faktisk bruk. Et hovedresultat i analysen viser at bedriften har 3
4 større tilbøyelighet til å velte skattene over på enhetsprisene (den variable komponenten) når den tilbyr en todelt tariff fremfor en uniform pris. Hvor stor del som overveltes avhenger av etterspørselskarakteristika. Dersom konsumenter med lav betalingsvilje er mest følsomme for prisendringer kan det hende at enhetsprisen øker utover å oppnå inndekning av skatteøkningen, ellers vil bedriften ikke overvelte skatten fullt ut. Et annet viktig funn er at et system med merverdiskatter fører til en prisstruktur som gjør at flere konsumenter kjøper tjenesten.. Det skjer fordi prisen per enhet blir lavere ved merverdiavgifter enn ved stykkskatter. Rent konkret vil en overgang fra stykkskatt til merverdiavgift øke den faste prisen konsumentene må betale (for eksempel høyere abonnementspris pr. måned), mens prisen pr. tellerskritt faller. Nettoeffekten av disse endringene gjør prisingen mer attraktiv fra forbrukerens side. Siden en større del av markedet blir betjent ved merverdiavgifter, vil statens skatteinntekter øke ved en overgang fra stykkskatt til merverdiskatt. Prosjektets bidrag har vært å øke kunnskapen om indirekte beskatning under asymmetrisk informasjon og ikke-lineær prising Fordelings- og effektivitetsanalyser av lotteriavgifter knyttet til pengespill Et prosjekt ved NTNU har studert fordelings- og effektivitetsvirkninger av lotteriavgifter. Analysene viser at lotteriavgifter er regressive og at de isolert sett bidrar til en skjevere inntektsfordeling, Resultatene har sammenheng med at husholdninger med lav inntekt benytter en høyere andel av inntekten til pengespill enn husholdninger med høy inntekt. Graden av regressivitet varierer mellom ulike typer spill: Sportsspill (som for eksempel tipping) er mindre regressive enn spill som Lotto og Flax. Fordelings- og effektivitetsegenskaper ved ulike former for elektrisitetsavgiftssystemer Et prosjekt ved Statistisk sentralbyrå har vurdert fordelingsmessige og effektivitetsmessige egenskaper ved ulike former for elektrisitetsavgiftssystem. Systemet som gjaldt i 2003 fritok industrien for avgift. Spesielt skulle forskerne fra SSB vurdere et system med fritak for hele næringslivet, samt total fjerning av avgiftssystemet. Et hovedfunn i studien er at en differensiert elektrisitetsavgift ikke er en særlig effektiv måte å drive inn skatteproveny på. Forskerne har spesielt analysert økte satser for merverdiavgift som et alternativ og finner at velferden øker noe, dersom provenyet fra dagens avgiftslegging av næringslivet i stedet dras inn ved høyere merverdiavgiftssatser. Når fritaket utvides til også å omfatte husholdningene, blir effektivitetsgevinsten av omleggingen til økt merverdiavgift noe mindre. Likevel kan en slik utvidelse av fritaket begrunnes med at den vil ha heldige fordelingsvirkninger mellom ulike inntektsgrupper. Dette henger sammen med at husholdninger med relativt lave inntekter bruker større andeler av sine budsjett på elektrisitet og dermed rammes hardere av elektrisitetsavgift enn rikere husholdninger. Øvrige prosjekter De øvrige prosjektene i programmet omfatter et prosjekter ved Statistisk sentralbyrå om Markedsmakt og beskatning, Videreutvikling og anvendelse av mikrobaserte simuleringsmodeller, Effektivitets- og fordelingsvirkninger av tilpasninger av skatte- og pensjonssytemet til eldrebølgen, og en Analyse av optimale indirekte skatter for Norge (doktoravhandling). Videre utføres det ved SSB et delprosjekt under prosjektet med Evalueringen av Skattereformen av 1992, om hvordan skattesystemet påvirker individets valg mellom å være ansatt eller selvstendig næringsdrivende. Ved Frischsenteret finansieres en doktoravhandling om Inntektsskatt, fordeling og effektivitet. I tillegg pågår det et prosjekt 4
5 ved Handelshøyskolen BI om Flytting av inntekt inn og ut av Norge i selskaper med og uten eiermessig tilknytning til utenlandske selskaper. Resultatindikatorer for 2005 Avlagte doktorgrader: 0 Artikler i vitenskapelige tidsskrifter med referee: 4 Andre artikler, rapporter, samt foredrag og presentasjoner fra vitenskapelige/faglige møter: 25 Merknad til tabellen: Det forekommer noe underrapportering når det gjelder antallet publikasjoner i vitenskapelige tidsskrifter med referee, samt enkelte av de andre publikasjonene. Årsaken til dette er at Forskningsrådet har problemer med å få registrert publikasjoner fra prosjektene etter at sluttrapporten er levert. Prosjektledere for prosjekter som er avsluttet etter er blitt bedt om å rapportere publikasjoner, og to av de fire artiklene i vitenskapelige tidsskrifter med referee stammer fra prosjekter avsluttet i Artikler i vitenskapelige tidsskrifter med referee: Lars-Erik Borge and Jørn Rattsø, The relationships between costs and user charges: The case of a Norwegian utility service, FinanzArchiv, 61, 1, 2005, Fredrik Carlsen, Bjørg Langset and Jørn Rattsø, The relationship between firm mobility and tax level: Empirical evidence of fiscal competition between local governments, Journal of Urban Economics, 58, 2, September 2005, Hans Jarle Kind, Karen Helene Midelfart, and Guttorm Schjelderup: Corporate taxation, multinational enterprises and economic integration, Journal of International Economics, 65, 2005, Jon Strand, Tax distortions, household production, and black-market work, European Journal of Political Economy, 21, 2005, Samlet vurdering og utfordringer framover Samlet vurdering av framdrift, måloppnåelse og nytte Etter programstyrets vurdering holder forskningen i programmet et høyt faglig nivå og har klar relevans for brukere, men det er behov for å oppnå mer publisering i vitenskapelige tidsskrifter med referee. Programmet har medvirket til å oppnå flere doktorgradsarbeider innenfor skatteøkonomisk forskning i Norge, og bidraget til kompetanseoppbygging må fortsatt vektlegges. 5
6 Utfordringer framover Programstyrets forslag til programplan for perioden ble godkjent av Divisjonsstyret for store satsinger i møte Blant de prioriterte temaene er bedrifts- og kapitalbeskatning, evalueringer av skattereformen av 2006, samt empirisk basert forskning om unndragelse og omgåelse av skatter og avgifter, med særlig vekt på internasjonal skattetilpasning. Utlysing av midler vil finne sted sommeren 2006 med søknadsfrist til høsten. Samtlige av prosjektene som pågår i programmet vil bli avsluttet i 2006, siden tre-årsperioden avsluttes. Det kan imidlertid bli aktuelt å videreføre finansiering av enkelte prosjekter. 6
Årsrapport 2008 Skatteøkonomi/SKATT (2000-2012)
Årsrapport 2008 Skatteøkonomi/SKATT (2000-2012) Året 2008 Programmet var i 2008 midtveis i treårsperioden 2007-2009, med vekt på drift av 9 eksisterende prosjekter og igangsetting av 6 nye prosjekter.
DetaljerÅrsrapport 2010 Skatteøkonomi/SKATT (2006-2016)
Årsrapport 2010 Skatteøkonomi/SKATT (2006-2016) Året 2010 Programmet var i 2010 inne i en overgangsfase. Programplanen for treårsperioden 2007-2009 og programstyrets funksjonsperiode ble forlenget til
DetaljerSkatteøkonomisk forskning Hjemmeside: Programperiode: Finansieringspartnere 2004: FIN
Skatteøkonomisk forskning Hjemmeside: http://program.forskningsradet.no/skatt/ Programperiode: 2001-2006 Finansieringspartnere 2004: FIN Disponibelt budsjett 2004: 8,8 mill kroner Forbruk: 5,85 mill kroner
DetaljerÅrsrapport 2011 Skatteøkonomisk forskning/skatt (2011-2016)
Årsrapport 2011 Skatteøkonomisk forskning/skatt (2011-2016) Året 2011 Programmet har blitt omorganisert og startet i 2011 en ny periode. Det nye programstyret har utarbeidet programplan (2011-16) og lyst
DetaljerÅrsrapport 2007 Skatteøkonomi/SKATT ( )
Årsrapport 2007 Skatteøkonomi/SKATT (2000-2009) Året 2007 Året 2007 markerte oppstarten av en ny treårsperiode i programmet, med vekt på forskning om bedrifts- og kapitalbeskatning, evaluering av Skattereformen
DetaljerÅrsrapport. Innledning. Økonomi. Aktiviteter
Årsrapport Innledning Navn på programmet: Bedriftenes samfunnsansvar og økonomisk kriminalitet Programmets hovedmål: Satsingen mål er å framskaffe forskningsbasert kunnskap om bedriftenes samfunnsansvar
DetaljerSkatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan
Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan 2018-2020 Målsettinger Hovedmål Prrammets hovedmål er å styrke kunnskapsgrunnlaget for en hensiktsmessig utforming av skattesystemet i Norge. Prrammet skal finansiere
DetaljerÅrsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)
Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte
DetaljerProgramrapport Skatteøkonomisk forskning/skatt
Programrapport 2018 - Skatteøkonomisk forskning/skatt Sammendrag Program for skatteøkonomisk forskning ble videreført med ny programperiode i 2017. Programmet finansieres av Finansdepartementet, og bevilgningen
DetaljerÅrsrapport 2009 Skatteøkonomi/SKATT ( )
Årsrapport 2009 Skatteøkonomi/SKATT (2000-2012) Året 2009 Programmet var i 2009 inne i avslutningsfasen av treårsperioden 2007-2009, med vekt på drift av de 14 prosjektene i programmet. Hovedtemaene for
DetaljerÅrsrapport 2014 Skatteøkonomisk forskning (SKATT) ( )
Årsrapport 2014 Skatteøkonomisk forskning (SKATT) (2011-16) Året 2014 Programstyrets viktigste oppgave i 2014 har vært å følge opp de to sentrene for offentlig økonomi og de tre enkeltstående forskerprosjektene
DetaljerÅrsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010)
Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Året 2008 Programmet har hatt en utlysning i 2008. Denne dekket hele programmets bredde. Av 16 søknader til behandling, ble 3 søknader innstilt
DetaljerÅrsrapport 2003 endelig.doc
1 Årsrapport 2003 for Idrett, samfunn og frivillig organisering Hjemmeside: www. bi.no/nfr/isforg/ Programperiode: 1998 2007 Finansieringspartnere 2003: Kultur- og kirkedepartementet Disponibelt budsjett
DetaljerBeskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover
Programrapport 2016 Programnavn/akronym FORSKSKOLE Programmets overordnede mål og formål Satsingen Nasjonale forskerskoler skal bidra til å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen i Norge gjennom nasjonalt
DetaljerÅrsrapport 2009 Folkehelse
Årsrapport 2009 Folkehelse Året 2009 2009 har vært i formidlingens tegn for Folkehelseprogrammet. Det har vært arrangert to miniseminarer særlig rettet mot departementer og direktorater med temaene Sosial
DetaljerEcon 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter
Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer Innhold Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter Offentlig finansierte individuelle goder Fordelingspolitikk Fordelingspolitiske
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene
DetaljerProject manager of the MSG6-model (Leading computable general equilibrium model of the Norwegian economy).
Curriculum vitae Geir H M Bjertnæs Statistics Norway Akersveien 26 0177 Oslo Pb. 8131 Dep. 0033 Oslo Telephone: 40902511 Telephone, private: 92049443 e-mail: ghb@ssb.no Date of birth: 28. Aug 1971 Nationality:
DetaljerÅrsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )
Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008 20012) Året 2008 Programplanen ble godkjent av divisjonsstyret for Vitenskap i juni 2008. Programmet har gitt en bevilgning til Nasjonalt
DetaljerEksamensoppgave i SØK2008 Offentlig økonomi
Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK2008 Offentlig økonomi Faglig kontakt under eksamen: Fredrik Carlsen Tlf.: 73 59 19 31 Eksamensdato: 9. desember 2015 Eksamenstid (fra-til): 4 timer (09.00-13.00)
DetaljerFORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet
FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010 Det medisinsk-odontologiske fakultet Godkjent av Programutvalg for forskerutdanning 16.03.2011 Vedtatt av Fakultetsstyret 28.03.2011 1) RAPPORTERING KVANTITATIVE INDIKATORER
DetaljerRente i aksjonærmodellen og ACE-modellen
Rente i aksjonærmodellen og ACE-modellen ved ved Professor Diderik Lund Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo og forskningssenteret Oslo Fiscal Studies Innledning i Rådgivende Forum for Skatteutvalget,
Detaljer1. Finansiering av ph.d. -stillinger
NTNU O-sak 3/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.01.2014 Arkiv: Saksansvarlig: Kari Melby Saksbehandler: Ragnhild Lofthus N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Orientering om NTNUs ph.d.-utdanning:
DetaljerProsjektnummer: The BI Conference on Corporate Governance
Sluttrapport 26749 - The BI Conference on Corporate Governance. Rapporteringsfrist: 21782. Mottatt: 217817. Side: 1 SLUTTRAPPORT Prosjektnummer: 26749 Prosjekttittel: Prosjektleder: Aktivitet / Program:
DetaljerÅrsrapport Evaluering av NAV-reformen/EVA-NAV ( )
Årsrapport 2007 - Evaluering av NAV-reformen/EVA-NAV (2006-2013) Året 2007 Evalueringen av NAV-reformen gjennomføres i form av et uvanlig stort og krevende prosjekt, med forskere fra 11 miljøer, og organisert
DetaljerPartner Anders Myklebust Pensjonskassekonferansen 15. april 2015
Scheel-utvalget Beskatning av finansforetak Partner Anders Myklebust Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 1 Agenda 1. Nærmere om Scheel-utvalget 2. Hovedforslagene 3. Konsekvenser for finansforetak
DetaljerECON1220 Høsten 2007 QUIZ
ECON1220 Høsten 2007 QUIZ Uke 42 I oppgavene nedenfor skal du velge ett og bare ett av alternativene 1, 2, 3, 4 eller 5. Du får 2 poeng for et riktig svar, -1 for et galt svar og 0 for intet svar. Oppgave
DetaljerÅrsrapport 2007 Globalisering og marginalisering. Fler- og tverrfaglig forskning om utviklingsveier i Sør (UTISØR)
Årsrapport 2007 Globalisering og marginalisering. Fler- og tverrfaglig forskning om utviklingsveier i Sør (UTISØR) Året 2007 Globalisering og Marginalisering: Fler- og tverrfaglig forskning om utviklingsveier
DetaljerProgramrapport 2018 FORSKSKOLE
Programrapport 2018 FORSKSKOLE Sammendrag Det er ikke utarbeidet en programplan for denne aktiviteten. Ordningen ble evaluert i 2018. Tidligere midtveisevalueringer har vist at forskerskolene bidrar til
DetaljerÅrsrapport 2009 Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) ( )
Årsrapport 2009 Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) (2003-2009) Året 2009 Programmet har i 2009 vært i en avsluttende fase. Ved årets utgang er alle prosjektene enten avsluttet eller under
Detaljer1. Innledning 2. Virkninger på arbeidstilbudet
1. Innledning Forslagene som presenteres i spørsmål 36-46, innebærer et ytterligere betydelig provenytap sammenlignet kissen, på i størrelsesorden 30-60 mrd.. Det tilsvarer en reduksjon i de samlede skatteinntektene
DetaljerProgram for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk
Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk Bjørn Bjerkli, leder av programstyret for Samisk forskning II, Institutt for arkeologi og sosialantropologi, Universitetet i Tromsø Program for
DetaljerSærskilt rapportering om forskning, undervisning, og økonomiske administrative forhold i første driftsår
Norwegian Center for Taxation (NoCeT) Særskilt rapportering om forskning, undervisning, og økonomiske administrative forhold i første driftsår Dato: 27. september 2013 (oppdatert 2.10.2013 etter innsending
DetaljerTIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION:
ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 77 SØTRYKK FRA "THE SWEDISH JOURNAL OF ECONOMICS", VOL. 77 (1975), HO. 1, PP.1-12 TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: AN ECONOMETRIC MODEL AND EMPIRICAL
DetaljerHandlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)
Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under
DetaljerHvorfor fokusere på internasjonalisering nå?
Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet
DetaljerSkatt og verdiskaping Scheelutvalgets forslag. Michael Riis Jacobsen, Skogforum 9.12.14
Skatt og verdiskaping Scheelutvalgets forslag Michael Riis Jacobsen, Skogforum 9.12.14 Skatt og verdiskaping Best mulig ressursutnyttelse Arbeid og kapital brukes der avkastningen før skatt er størst Teknologisk
DetaljerIdrettspolitisk dokument 2015-19 Torstein Busland, anleggsrådgiver NIF. Bad park og idrett 9. mars 2016
Idrettspolitisk dokument 2015-19 Torstein Busland, anleggsrådgiver NIF Bad park og idrett 9. mars 2016 Idrettsglede for alle Vedtatt på idrettstinget i juni 2015 Idrettsmål Medlemsutvikling Resultater
DetaljerØkonomisk konsekvensanalyse av et utvalg store selskaper i norsk forsvarsindustri. Oslo, 19.3.2015
Økonomisk konsekvensanalyse av et utvalg store selskaper i norsk forsvarsindustri Oslo, 19.3.2015 1 INNLEDNING... 2 2 METODE... 3 2.1 Beregningsmodell... 3 2.2 Datagrunnlag... 4 2.3 Forutsetninger og begrensninger...
DetaljerEvaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling
Evaluering av den norske publiseringsindikatoren Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Carter Bloch, Thomas Kjeldager Ryan og Per Stig Lauridsen, Dansk Center
DetaljerForeleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post)
ECON1210 Våren 2010 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post) Leseveiledning til forelesning 18.01.10 Bernheim&Whinston,
DetaljerÅrsrapport 2009 Nærings-ph.d. ( )
Årsrapport 2009 Nærings-ph.d. (2008-2012) Året 2009 Ordningen ble satt som et prøveprosjekt under BIA i 2008, og dette første året ble det delt ut prosjektmidler til gjennomføring av 10 doktorgrader. I
DetaljerEr forskningsmålene nådd?
Er forskningsmålene nådd? Delprogram C: Bioøkonomi og forvaltning Arild Buanes, Norut Samfunnsforskning Hovedmål (1998): Utvikle ulike forvaltningsmodeller/strategier for vurdering av samfunnsøkonomiske
DetaljerEcon november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter
Econ 1220 21 november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer 21. november 2006 Innhold Litt mer om inntektsfordeling Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter
DetaljerIMPLICIT SOCIAL PREFERENCES IN THE NORVEGIAN SYSTEM OF INDIRECT TAXATION
ARTIKLER ERA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 114 SÆRTRYKK FRA JOURNAL OF PUBLIC ECONOMICS 10 (1978), PP 217-245 IMPLICIT SOCIAL PREFERENCES IN THE NORVEGIAN SYSTEM OF INDIRECT TAXATION By Vidar Christiansen
DetaljerÅrsrapport 2007 Folkehelseprogrammet /FOLKEHELSE ( )
Årsrapport 2007 Folkehelseprogrammet /FOLKEHELSE (2006-2010) Året 2007 Programmet har hatt svært få søknader og prosjekter knyttet til et av programmets prioriterte temaer fysisk aktivitet og hadde derfor
DetaljerOppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng
Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,
DetaljerDagens forelesning. Skattepolitikk. Skatt og økonomisk effektivitet. Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt.
agens forelesning Hvordan bør et skattesystem designes? kattepolitikk J.. kap 17, 18, og 19 Effektivitetstap ved skatt. katteinsidens hvem bærer skattebyrden. 1 For å finansiere for eksempel kollektive
DetaljerØkonomi. FINANSIERING Fiskeri- og kystdepartementet Netto overføringer mellom kapittel 1020 og 1021 Norges forskningsråd. Norad
Nøkkeltall 17 Fangstinntekter 14 % Tilfeldige inntekter 1 % Næringslivet 2 % Endring avsetting 1 % Lønnsrefusjon 1 % Økonomi Andre offentlige 6 % Finans- (linje) regnskap Dato: 20.02.05 Norad 10 % Andre
DetaljerProgramplan Skatteøkonomisk forskningsprogram (SKATT)
Programplan 2017-2021 Skatteøkonomisk forskningsprogram (SKATT) Norges forskningsråd 2017 Norges forskningsråd Besøksadresse: Drammensveien 288 Postboks 564 1327 Lysaker Telefon: 22 03 70 00 post@forskningsradet.no
DetaljerOppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)
Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar følgende begreper (1/2-1 side): a) Etterspørselselastisitet: I tillegg til definisjonen (Prosentvis endring i etterspurt kvantum etter en vare når prisen på varen øker med
DetaljerÅrsrapport 2002 for Idrett, samfunn og frivillig organisering Mål for programmet Aktivitetsrapport Tema Ant Disp. beløp Sum
1 for Idrett, samfunn og frivillig organisering Hjemmeside: www. bi.no/nfr/isforg/ Programperiode: 1998 2007 Finansieringspartnere 2002: Kultur- og kirkedepartementet Disponibelt budsjett 2002: 9,582 mill
DetaljerSkatteøkonomisk forskningsprogram
Skatteøkonomisk forskningsprogram Programplan 2007-2009 Innhold 1. Bakgrunn... 2 2. Mål... 2 3. Prioriterte forskningsområder... 2 4. Programmets organisering og virkemidler... 7 1 1. Bakgrunn Programmet
DetaljerStudieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi
Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi 1. Master i ledelse, innovasjon 1.1. Introduksjon Bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi
DetaljerFornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009
Fornying av universitetets strategi 2011-15 - forskning og forskerutdanning Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009 Strategi - forskning Føringer Klima for forskning Noen tall Hva
DetaljerFinansdepartementet, 28. juni 2011. Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard
Finansdepartementet, 28. juni 2011 Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard 1 Innledning og sammendrag De siste årene er det gjennomført en rekke endringer i skattesystemet for Svalbard. Endringene
DetaljerSAMMENDRAG LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM. Kompetansesenter for distriktsutvikling. Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer
LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM SAMMENDRAG Kompetansesenter for distriktsutvikling Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer Telefon: 22 00 25 00 Telefon: 48 16 82 80 E-post: post@innovasjonnorge.no
DetaljerAktuelle SFI-saker. SFI-forum 28. april 2016 v/ Liv Jorunn Jenssen
Aktuelle SFI-saker SFI-forum 28. april 2016 v/ Liv Jorunn Jenssen Hva skjer for tiden. Årsrapporter 2015 «Site visit» Oppsummering SFI-I SFI og statsstøtteregelverket Kommunikasjon SFI-IV? Vi leser Årsrapporter
DetaljerInntektsulikhet i Norge
1 Inntektsulikhet i Norge Erik Fjærli Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå Politisk salong «Velferd, ulikhet og nødvendig åpenhet», Fagforbundet 26 august 2016 1 Disposisjon Historisk utvikling
DetaljerÅrsrapport 2012 Transportsikkerhet TRANSIKK ( )
Årsrapport 2012 Transportsikkerhet TRANSIKK (2010-2015) Året 2012 Programmet gjennomførte i 2012 sin andre utlysning og bevilget midler til fem nye forskerprosjekter. Samtlige nye prosjekter omhandler
DetaljerHøringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning
Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og
DetaljerProgramstyret for FUGE
Programstyret for FUGE Dato: 28. oktober 2010, kl. 10-16. Sted: Radisson Blue Airport hotel, Oslo lufthavn, Gardermoen Til stede: Ole-Jan Iversen, Vincent Eijsink, Øystein Lie, Klara Stensvåg (på telefon)
DetaljerFøringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor
Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Formål Bidra til brukerrettet forskerutdanning og langsiktig kompetanseoppbygging i norske forskningsmiljøer, innenfor temaer med stor betydning for
DetaljerInnovasjonssenteret COIN Utvikling av attraktive bygg og anlegg i betong
Innovasjonssenteret COIN Utvikling av attraktive bygg og anlegg i betong Berit Laanke, styrerepr for SINTEF Forskningsjef 1 COIN - Concrete Innovation Centre Byggenæringen vant ett av 14 sentre for forskningsdrevet
DetaljerMiljø- og ressursøkonomi - et anvendt eksempel
1 Miljø- og ressursøkonomi - et anvendt eksempel Anne Borge Johannesen Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU 16. august 2012 Anne Borge Johannesen 1 2 Innhold 1. Om miljø- og ressursøkonomi 2. Fungerer markedet
DetaljerForskningsstrategi
Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk
DetaljerKvalitet i forskerutdanningen
Kvalitet i forskerutdanningen Solveig Fossum-Raunehaug Forskningsavdelingen Seminar i Forskningsutvalget 9. september 2014 Kvalitet i forskerutdanningen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1
DetaljerÅrsrapport 2013 SMARTRANS (2007-2014)
Årsrapport 2013 SMARTRANS (2007-2014) Året 2013 Nye metoder som skal beregne den smarteste transportruten i rekordfart (COLLAB II) og presisjon i jernbanetrafikken (PRESIS) har vært sentrale forskningsområder
DetaljerSLUTTRAPPORT. Sluttregnskap. Prosjektnummer: One-Day Conference on Corporate Finance
Side: 1 SLUTTRAPPORT Prosjektnummer: 271960 Prosjekttittel: Prosjektleder: Aktivitet / Program: Prosjektansvarlig: One-Day Conference on Corporate Finance Mæland, Jøril FINANSMARK NORGES HANDELSHØYSKOLE
DetaljerEierskifte og generasjonsskifte i bedrifter
www.pwc.com Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Partner/Advokat Gunnar Bøyum, Advokatfirmaet Sogn og Fjordane - lokal kompetanse i heile fylket 28 år i Sogn og Fjordane (etablert i 1987) Kontor
DetaljerEr kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009
Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no
DetaljerGender Equality in Norway. - Rudiments of the situation, as seen from Bergen
Gender Equality in Norway - Rudiments of the situation, as seen from Bergen Statistics Norway (Statistisk Sentralbyrå (SSB)) Key figures on Women 2006 Nøkkeltall: 3 av 5 studenter ved universitet og høgskoler
DetaljerLøsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 2014
Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 014 Oppgave 1 (oppg. 3 eksamen H11 med noen små endringer) Vi betrakter en aktør på to tidspunkter, 1 og. Denne aktøren representerer mange aktører i
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette
DetaljerÅrsrapport 2006. Innledning. Aktiviteter
Årsrapport 2006 Innledning Navn på programmet: Globalisering og Marginalisering: fler- og tverrfaglig forskning om utviklingsveier i Sør Virkeperiode: 1998-2007 Programmets hovedmål: Formålet med programmet
DetaljerSamfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006
Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 SAMFUNNSREGNSKAP Haplast Technology AS Verdiskaping i Haplast Technology AS Direkte import Verdiskaping i IMPORTERT AS Skatter og avgifter finansierer Bidrar
DetaljerDenne teksten er i all hovedsak hentet fra FNOs (Finansnæringens fellesorganisasjon).
Brukerveiledning til «Sjef i eget liv» Sjef i eget liv viser sammenheng mellom inntekt, forbruk og sparing. Simulatoren, hvor du kan foreta endringer og se konsekvenser av ulike økonomiske valg, er en
DetaljerEvalueringen av Kunnskapsløftet - og veien videre. Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder Oppland fylkeskommune, 13. mars 2013
Evalueringen av Kunnskapsløftet - og veien videre Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder Oppland fylkeskommune, 13. mars 2013 Evalueringen av Kunnskapsløftet fag- og yrkesopplæringen NIFU Tilbudsstruktur og
Detaljer1 Sammendrag. Skattyternes etterlevelse ved salg av aksjer
Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 2 2 Innledning hvordan måle skattyternes etterlevelse ved salg av aksjer... 3 2.1 Analysepopulasjonen... 3 2.2 Vurdering av skattyters etterlevelse... 4 3 Utvikling
DetaljerÅrsrapport 2010 Forskning på årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet (SYKEFRAVAER) (2007-2016)
Årsrapport 2010 Forskning på årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet (SYKEFRAVAER) (2007-2016) Året 2010 Programmet er en ti-årig satsing og har til nå hatt tre utlysninger (med søknadsbehandling
DetaljerProgramrapport 2018 PROFESJON
Programrapport 2018 PROFESJON Sammendrag Satsingen har foreløpig bare hatt en utlysning, i 2017, som var en samfinansiering med FINNUT og HELSEVEL. Fra PROFESJON bel det utlyst til sammen 90 millioner
DetaljerÅrsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09)
Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Året 2008 Oppnådde resultater og viktige hendelser i 2008: 1. Besøkstallene for de regionale vitensentrene har i 2008 økt med vel 100.000 til 520.000
DetaljerUiBs samarbeid med BFS -
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N UiBs samarbeid med BFS - Anne Lise Fimreite, prorektor UiB #UiB2022 God rekruttering et avgjørende tilretteleggende tiltak for å oppfylle strategien «For et universitet
DetaljerSelskapsskatt knyttet til private bedriftseiere i Norge
Selskapsskatt knyttet til private bedriftseiere i Norge Menon publikasjon nr. 21 Av Gjermund Grimsby, Leo A. Grünfeld og Guro Ekrann Mai/Juni 2012 1. Kort om datamaterialet og metode Statistikken som presenteres
DetaljerUtvikling av norsk medisinsk-odontologisk forskning sett i forhold til andre land -Publiserings- og siteringsindikatorer
Utvikling av norsk medisinsk-odontologisk forskning sett i forhold til andre land -Publiserings- og siteringsindikatorer Dag W. Aksnes www.nifustep.no Publiserings- og siteringsdata - indikatorer på resultater
DetaljerSluttrapport Economic Analysis of Corporate Misconduct: A PhD Course at NHH. Rapporteringsfrist: Mottatt:
Side: 1 SLUTTRAPPORT Prosjektnummer: 267417 Prosjekttittel: Prosjektleder: Aktivitet / Program: Prosjektansvarlig: Economic Analysis of Corporate Misconduct: A PhD Course at NHH Søreide, Tina FINANSMARK
DetaljerHvem, hva, hvor om skatteforskning
Hvem, hva, hvor om skatteforskning Marcus Zackrisson, Skattedirektoratet Skatteetaten har fått gjennomført en kartlegging av relevant forskning på området skatt og etterlevelse. Kartleggingen har gitt
DetaljerÅrsrapport 2009 Program for velferd, arbeid og migrasjon/vam ( )
Årsrapport 2009 Program for velferd, arbeid og migrasjon/vam (2009-2018) Året 2009 Programstyret ble oppnevnt i februar for fire år. Programplanen ble vedtatt av divisjonsstyret i november 2009. Planen
DetaljerSkatt, næringspolitikk og globalisering. Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007
Skatt, næringspolitikk og globalisering Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007 Om skatte- og avgiftsopplegget Det er svært små endringer i skatte- og avgiftsopplegget
DetaljerFaktor - En eksamensavis utgitt av Pareto
Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Vår 2004 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er
DetaljerSensorveiledning til eksamen i ECON Advarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse.
Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 30..005 dvarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse. Oppgave (vekt 60%) (a) Dersom markedsprisen er fast, vil alle konsumenter
DetaljerMulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter?
Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør og professor Uni Rokkansenteret NSH 7. desember 2009 Innhold Betydning
DetaljerNorge på vei ut av finanskrisen
1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene
DetaljerInnhold. Forord til 5. utgave... 11 Studietips... 13
Innhold Forord til 5. utgave..................................................... 11 Studietips.............................................................. 13 1 Den offentlige sektoren..............................................
Detaljeravtale FOR NÆRINGSHAGEBEDRIFT I RØROSREGIONEN NÆRINGSHAGE
avtale FOR NÆRINGSHAGEBEDRIFT I RØROSREGIONEN NÆRINGSHAGE Samarbeidsavtale mellom Rørosregionen Næringshage as, organisasjonsnummer 989 618 660 og... (målbedrift)... (organisasjonsnummer)... (antall ansatte)
DetaljerEt nasjonalregnskap må alltid gå i balanse, og vi benytter gjerne følgende formel/likning når sammenhengen skal vises:
Oppgave uke 46 Nasjonalregnskap Innledning Nasjonalregnskapet er en oversikt over hovedstørrelsene i norsk økonomi som legges fram av regjeringen hver vår. Det tallfester blant annet privat og offentlig
DetaljerBrukermakt i offentlig sektor
Brukermakt i offentlig sektor Rune J. Sørensen Handelshøyskolen BI Foredrag for Partnerforum, Handelshøyskolen BI, 8. desember 2005 kl. 08.00 Disposisjon 1. Kvasimarkedets inntog i offentlig sektor 2.
DetaljerProgramplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken.
1 Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken. 2 0. Sammendrag... 3 1. Bakgrunn... 4 2. Kunnskapsmessige utfordringer... 4 3. Mål... 5 4. Sentrale FOU-temaer... 5 4.1. INNOVASJONSPOLITIKK
DetaljerFasit - Oppgaveseminar 1
Fasit - Oppgaveseminar Oppgave Betrakt konsumfunksjonen = z + (Y-T) - 2 r 0 < 0 Her er Y bruttonasjonalproduktet, privat konsum, T nettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private til det
DetaljerDET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT
DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Se adresseliste Deres ref Vår ref Dato 201005682 15.11.2010 Høring av evaluering av Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) Det er gjennomført en evaluering
Detaljer