Årsrapport 2008 Skatteøkonomi/SKATT ( )

Transkript

1 Årsrapport 2008 Skatteøkonomi/SKATT ( ) Året 2008 Programmet var i 2008 midtveis i treårsperioden , med vekt på drift av 9 eksisterende prosjekter og igangsetting av 6 nye prosjekter. Hovedtemaene for prosjektene er forskning om bedrifts- og kapitalbeskatning og evaluering av Skattereformen av Publikasjonsaktiviteten indikerer en positiv utvikling. Skatteforum 2008 ble arrangert i juni med deltakelse av forskere og brukere. Programmets mål Skatteøkonomi er et viktig felt hvor det er av stor betydning at myndighetene har et bredt og velfundert kunnskapsgrunnlag og god rekruttering av forskere. Programmets mål er å bidra til at det er et sterkt faglig miljø for skatteøkonomisk forskning i Norge, både gjennom å stimulere til forskning på området og ved å stimulere til økt interesse for og rekruttering til skatteøkonomisk forskning. Programmet skal rettes inn mot at den skatteøkonomiske forskningen er relevant for myndigheter og andre brukere av slik forskning. Dette skal skje i nært samarbeid mellom lærestedene, forskningsinstitusjonene og brukermiljøene. Programmet skal også skape møteplasser for forskere og brukere av skatteøkonomisk forskning, blant annet gjennom å gi støtte til og arrangere konferanser innenfor fagområdet. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2008: 9,22 mill kroner Forbruk i 2008: kr 6,69 mill kroner Programmets finansieringskilder i 2008: FIN Antall og type prosjekter i 2008: 15 FoU- prosjekter, alle forskerprosjekter Samlet vurdering av mål, status og faglige utfordringer Programmet gjennomføres i tre-årsperioder, og var i 2008 midtveis i perioden I praksis utgjør de treårige programplanene handlingsplaner, forankret i programmets overordnede mål. Viktige spesifikke mål for perioden er å få fram forskning om bedrifts- og kapitalbeskatning, og evalueringer av skattereformen av Forskningsmiljøene trengte noe tid til å organisere prosjekter og forberede datainnsamling på disse feltene, slik at de fleste prosjektene først ble igangsatt i Programstyret har valgt å konsentrere satsingen på fire forskningsmiljøer: Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå (SSB), SNF/Norges Handelshøyskole, Frischsenteret/Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo og Samfunnsøkonomisk institutt ved NTNU. Dette innebærer et bevisst valg når det gjelder institusjonsprofil, idet disse institusjonene representerer kjernemiljøene innenfor skatteøkonomisk forskning i Norge. Forskningen i programmet går i dybden på et relativt smalt felt, og samtlige prosjekter har sin faglige basis i samfunnsøkonomi.

2 Flere av prosjektene er knyttet opp mot internasjonale forskernettverk, og programmet yter viktige bidrag til kompetanseoppbygging innenfor temaområdet. Det er et mål at programmet både skal engasjere seniorforskere og bidra til å styrke rekrutteringen på feltet. Det legges vekt på at stipendiater og en del av de øvrige prosjektmedarbeiderne følger doktorgradsutdanningen ved universitetene eller Norges Handelshøyskole. Det pågikk i 2008 ett doktorgradsprosjekt. Etter programstyrets vurdering holder forskningen i programmet et høyt faglig nivå og har klar relevans for brukere. Programstyret har vektlagt behovet for å oppnå økt publisering i vitenskapelige tidsskrifter med referee, og den positive utviklingen fra 2007 har fortsatt i Fagfeltet offentlig økonomi generelt, og skatteøkonomi spesielt, er et konkurranseutsatt område innenfor samfunnsøkonomi, samtidig som det er viktig for brukerne og samfunnet. Programmet har medvirket til å oppnå flere doktorgrader innenfor skatteøkonomisk forskning i Norge, og bidraget til kompetanseoppbygging må fortsatt vektlegges. Nøkkeltall, 2008 Antall prosjekter: 15 FoU-prosjekter, hvorav 6 nye i 2008 Dr.gradsstipendiater: 1 (mann) Postdoktorstipendiater: 0 Resultatindikatorer, 2008 Avlagte doktorgrader: 0 Vitenskapelige artikler med referee: 5 Andre vitenskapelige artikler, rapporter samt publiserte foredrag og presentasjoner fra vitenskapelige/faglige møter: 12 Artikler i vitenskapelige tidsskrifter med referee: Bjertnæs, G. H. and T. Fæhn, Designing an electricity tax system in presence of international regulations and multiple public goals: an empirical assessment, Energy Policy (2008), Dagsvik, John K., Marilina Locatelli og Steinar Strøm, Tax Reforms, Sector Specific Labor Supply and Welfare Effects, Scandinavian Journal of Economics (forthcoming) Haufler, Andreas, A. Klemm og Guttorm Schjelderup: Redistributive taxation, multinational enterprises and economic integration, European Journal of Political Economy, Vol. 24, 2008, pp Klemm, A, Andreas Haufler og Guttorm Schjelderup: Economic integration and the relationship between profit and wage taxes, Public Choice (forthcoming) E. Janeba og Guttorm Schjelderup, The welfare effects of tax competition reconsidered: politicians and political insitutions, Economic Journal (forthcoming) 2

3 Kommentarer til tallene: Den positive utviklingen fra 2007 i antall vitenskapelige publikasjoner med referee fortsatte i Det er en betydelig økning fra 2007 i antallet andre vitenskapelige artikler, papers mv. Dette henger sammen med at flere av prosjektene som ble startet i 2007 har kommet over i driftsfasen med økt publiseringsaktivitet. Viktigste aktiviteter i 2008 I perioden prioriterer programmet prosjekter som oppfyller ett eller flere av følgende kriterier: 1. Teoretisk basert empirisk forskning, der man gjennom økonometriske studier eller simuleringsmodeller benytter norsk empiri til å belyse relevante skatteøkonomiske problemstillinger 2. Samarbeidsprosjekter - primært mellom norske og utenlandske miljøer, men også mellom ulike norske miljøer 3. Prosjekter som bidrar til å belyse/evaluere sentrale aspekter ved det norske skatte- og avgiftssystemet Innenfor disse rammene prioriterer programmet i særlig grad forskning innenfor temaene: A. Bedrifts- og kapitalbeskatning i en liten åpen økonomi B. Evalueringer av skattereformen av 2006 C. Empirisk basert forskning om unndragelse og omgåelse av skatter og avgifter, med særlig vekt på internasjonal skattetilpasning Basert på utlysning høsten 2007 ble det igangsatt 6 nye prosjekter i Samtidig ble 9 prosjekter som startet i 2007 videreført, slik at det totalt er 15 prosjekter i programmets portefølje. Fem av prosjektene omhandler bedrifts- og kapitalbeskatning, og fire analyserer evaluering av skattereformer. Ett prosjekt omhandler skatteunndragelser, og fem prosjekter andre skatteøkonomiske temaer. Noen av prosjektene kombinerer prioriterte temaer i programplanen. Eksempelvis legger to av de fire prosjektene om evaluering av skattereformer hovedvekten på bedrifts-og kapitalbeskatning. Videre tar to av prosjektene om bedrifts-og kapitalbeskatning opp internasjonal skattetilpasning. Programmets disponible budsjett i er i all hovedsak bundet opp, og det er lagt opp til minimale overføringer ved utløpet av inneværende programperiode ( ). Et sentralt mål for programmet er å skape møteplasser for forskere og brukere av skatteøkonomisk forskning. Gjennom seminarvirksomheten i Skatteforum søker programstyret å bidra til utviklingen av et nettverk mellom forskerne som deltar i programmet, og mellom norske og utenlandske forskningsmiljøer. I tillegg er sentrale brukermiljøer representert på samlingene. Skatteforum 2008 fant sted på Oscarsborg Hotell & Spa, Drøbak, juni. Gjester fra utlandet var Research Fellow Paul Johnson, Institute for Fiscal Studies, UK, Professor Ben Lockwood, University of Warwick, UK og professor Matti Tuomala, Tammerfors Universitet, Finland. Paul Johnson presenterte aspekter ved Mirrlees Review. Dette er en rapport om skatteøkonomiske problemstillinger som er under utarbeidelse i England, og har bidrag fra mange av de fremste internasjonale ekspertene på skatteøkonomi. Ben Lockwoods innlegg hadde tittelen The Value Added Tax: Its Causes and Consequences, mens Matti Tuomalas presentasjon omhandlet Top incomes and taxes in Finland. I tillegg ble flere av prosjektene i programmet presentert. Seminaret samlet ca 40 deltakere. 3

4 Det ble holdt 2 programstyremøter i Høydepunkter og funn Oppsummering for programmet Det ble igangsatt 6 nye prosjekter i programmet, samtidig som 9 prosjekter fra 2007 ble videreført. Totalt 10 av de 15 prosjektene omhandler hovedtemaene i programplanen, bedriftsog kapitalbeskatning samt evaluering av skattereformer. Norsk skatteøkonomisk forskning på disse feltene blir med dette betydelig styrket. De fleste av disse prosjektene krever omfattende tilrettelegging og bearbeiding av data, og det vil derfor ventelig ta noe tid før det blir oppnådd resultater som kan publiseres. For programmet totalt fortsatte den positive utviklingen i publiseringsaktiviteten, idet 5 artikler ble utgitt i/akseptert for publisering i vitenskapelige tidsskrifter med referee. Prosjekteksempel: Flytting av overskudd i flernasjonale selskaper Flernasjonale selskaper har økt sin betydning i verdensøkonomien. Dette gir en mer skattesensitiv bedriftsskattebase, men globalisering og økt faktormobilitet gir også økt profitabilitet. Når begge disse effektene sees i sammenheng, er resultatet at tettere økonomisk integrasjon kan øke eller redusere kapitalskatten, men at et fall i kapitalskatten er mer sannsynlig i land som allerede er lavskatteland. I en studie ved SNF analyseres kapitalstruktur og skattetilpasning med utgangspunkt i regnskapsdata for norsketablerte nasjonale og multinasjonale selskaper i perioden Resultatene indikerer at det forekommer strategisk gjeldsallokering, men sammenhengene er relativt svake. Multinasjonale selskaper har generelt sett en høyere gjeldsgrad enn nasjonale selskaper. Gjeldsgraden øker med økende skattedifferanse mellom Norge og den relevante utenlandske skattesatsen. Jo høyere skatten er i Norge relativt til utlandet, desto sterkere er incentivet til å gjeldsfinansiere den norske virksomheten. Prosjekteksempel: Velferdseffekter av skattekonkurranse politikere og politiske institusjoner I et prosjekt ved SNF har forskerne utviklet en teorimodell for hvordan land av ulike størrelse responderer på tettere økonomisk integrasjon Hovedfunn er at skatten på kapital reduseres i alle land relativt til skatten på lønn hvis: (i) etterspørselen etter velferdsgoder øker, (ii) andelen kapital i økonomien som holdes av flernasjonale selskaper øker, (iii) lønnens andel av faktorinntekt synker Forskerne studerer videre hvordan velferden i et land påvirkes av valg av politisk system (parlamentarisme versus president/kongress). President/-kongressysstemer ser ut til å være bedre rustet til å gi høyere velferd av tettere økonomisk integrasjon enn parlamentariske demokratier. 4

5 Prosjekteksempel: Skattereformer og aksjeutbytte I et prosjekt ved SSB analyseres konsekvenser av beskatning på foretaks finansielle struktur og realinvesteringer. Prosjektet er basert på norske og finske data. Både de norske og finske resultatene viser hver for seg timing-effekter i aksjeutbytter, ved at aksjeutbyttene øker før skattereformene og avtar etter reformene. Særlig er effektene sterke i de norske dataene. Den norske undersøkelsen viser i tillegg at økningen i aksjeutbytter har medført en kraftig økning i selskapenes gjeldsgrad. Det ser med andre ord ut som at tapt egenkapital på grunn av høye aksjeutbytter har blitt erstattet med lån, ikke ny egenkapital. Dette er særlig tydelig blant de mindre selskapene. I de større selskapene er det et større innslag av innskutt egenkapital. Det er tegn til at selskaper i vekst har vært mindre tilbøyelig til å øke aksjeutbytter og låneopptak. Dette er i tråd med teorier om bedrifters livssyklus og tilbakeholdt overskudd som foretrukket finansieringskilde. Det er for tidlig å si hvorvidt effektene bare er midlertidige eller om selskapssektoren vil legge om utbyttepolitikken mer permanent. Det arbeides nå med å lage et felles finsk-norsk datasett som vil gi bedre muligheter for å lage kontrollgrupper/kontrollvariable. Prosjekteksempel: Skattereformer, arbeidstilbud og velferdseffekter En studie ved Frischsenteret viser tilbudsvirkningene av skattereformen fra Reformen ga positive virkninger på arbeidstilbudet, og førte dessuten til et sterkere insentiv blant høytlønte for å skifte jobb fra offentlig til privat sektor. Reformen var underfinansiert. En selvfinansiert reform ville ha gitt mer moderate tilbudsvirkninger. 5