Årsrapport 2009 ELSA - Etiske, rettslige og samfunnsmessige aspekter ved bioteknologi, nanoteknologi, og nevroteknologi ( )

Transkript

1 Årsrapport 2009 ELSA - Etiske, rettslige og samfunnsmessige aspekter ved bioteknologi, nanoteknologi, og nevroteknologi ( ) Året 2009 Programmet Etiske, rettslige og samfunnsmessige aspekter ved bioteknologi, nanoteknologi, og nevroteknologi startet opp i 2008, og hadde sine første utlysninger i løpet av Programmet er en videreutvikling av programmet Etikk, samfunn og bioteknologi. I 2009 bevilget programmet midler til 5 nye såkalte evaluative syntese-prosjekter. Disse prosjektene har hver for seg som siktemål å gi kunnskapssynteser over utvalgte ELSA problemstillinger nasjonalt og internasjonalt. Programmet gjennomførte også en utlysning knyttet til ELSA og nevroteknologi. To prosjekter fikk bevilgning og vil starte opp i januar Et av hovedmålene for programmet er å bidra til å utvikle arenaer og møteflater for ELSAfeltet og policy-institusjoner. ELSA gjennomførte derfor i 2009 to seminarer med internasjonale ELSA-forskere og deltakere fra norske policy-institusjoner. Programmets mål Utviklingen innenfor bioteknologi, nanoteknologi og nevroteknologi reiser spørsmål som vil kreve økt kunnskapstilfang og en åpen diskusjon, både innad i fagmiljøene og i allmennheten. Programmet vil bidra til at ny kunnskap og ny teknologi debatteres blant forskere og andre relevante samfunnsaktører. Et av hovedmålene for programmet er å bidra i utviklingen av samfunnsmessig robuste teknologier. Programmet vil gjøre dette ved å fremme integrerte prosjekter der forskergrupper fra samfunnsvitenskapelig/humanistiske disipliner og teknologer samarbeider. Derved kan forskere fra ulike fagfelt arbeide i team for å adressere samme problemstilling fra ulike perspektiver, og prosjektet blir i seg selv en læringsarena. Internasjonalt blir utviklingen av samfunnsmessige robuste teknologier løftet frem som en sentral problemstilling i møtet med de store globale utfordringene vi står overfor. Programmet er viktig i arbeidet med å knytte norske FoU-miljøer og policy-institusjoner til den internasjonale arenaen. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2009: Forbruk i 2009: Programmets finansieringskilder i 2009: KD,NHD,LMD, FKD Antall og type prosjekter i 2009: 5 prosjekter ( evaluative syntesestudier ) med disp. budsjett på kr. Etikk, samfunn og bioteknologi, som gikk forut for ELSA-programmet, har tre forskerprosjekter i avslutningsfasen med disp. budsjett på kr

2 Viktigste aktiviteter i 2009, vurderinger av måloppnåelse og utfordringer fremover. Programmet er i prinsippet over sin oppstartsfase, men budsjettsituasjonen har ikke tillatt en videre utvikling i den takt planene forutsatte. Programstyret har gjennomført to relativt små utlysninger som samlet vil gi mulighet for et strategisk blikk på hva som bør vektlegges i en større utlysning som vil bli gjennomført tidlig i Programmet lyste i 2009 ut midler til prosjekter om ELSA og nevroteknologi. Utlysningen viste at det foreløpig er få miljøer i Norge som arbeider på feltet. Det ble bevilget midler til to prosjekter. Problemstillinger knyttet til etiske, samfunnsmessige og rettslige implikasjoner av nevroteknologi har blitt løftet frem både i den internasjonale forskningsfronten og i mediadebatten, her hjemme bl.a. gjennom mediafokus på hjernedoping. De to prosjektene som er igangsatt med finansiering fra programmet vil bidra til økt kompetanse og rekruttering på feltet, og vil også knytte til seg viktig internasjonal kompetanse. Programmet vil ha et fokus på problemstillinger knyttet til nevroteknologi og bidra til å ivareta den kompetansen og interessen som bygges opp gjennom de to prosjektene. Dette vil kreve økt samarbeid med nevroteknologimiljøene i Norge. De fem evaluative syntese-prosjektene som ble startet opp i 2009 vil bidra til å gi et overordnet perspektiv på relevante problemstillinger innenfor ELSA-feltet. Blant temaene som analyseres er erfaringer med medvirkning/ public engagement og utviklingen av internasjonale standarder innenfor nanoteknologi. Programstyret og administrasjonen vil arbeide videre med å synliggjøre og diskutere prosjektene etter at de avsluttes i 2010 for å formidle statusen til ulike policy-institusjoner som for eksempel Bioteknologinemnda, Teknologirådet og relevante departementer. Prorgrammet har i 2009 bidratt til å skape interesse for etiske, samfunnsmessige og rettslige implikasjoner av utviklingen av nye teknologier, og er en viktig medspiller for andre aktiviteter i Forskningsrådet. ELSA arbeider nært sammen med de store programmene FUGE og NANOMAT, og er aktivt involvert i utformingen av de videre satsingene på bioteknologi og nanoteknologi i Forskningsrådet etter at FUGE og NANOMAT avsluttes i Programmet bidrar også til en økt bevissthet blant de teknologiske miljøene i Norge om at dette er viktige problemstillinger som de må ta hensyn til i sitt arbeid. Dette kommer tydelig frem av innspillene Forskningsrådet har mottatt fra bioteknologi- og nanoteknologi-miljøene i arbeidet knyttet til den videre satsingen på disse feltene i Forskningsrådet. En hovedutfordring for programmet fremover er å sette fokus på iverksetting av integrerte prosjekter. Programstyret vil vektlegge økt kvalitet gjennom publiserte artikler og internasjonalt samarbeid, men vil i tillegg ha fokus på hvordan samspillet og læringen mellom fagdispliner iverksettes. Integrerte og tverrfaglige prosjekter oppleves som vanskelige å gjennomføre for forskerne, og det er ofte vanskelig å få finansiering til denne type prosjekter. Programstyret og administrasjonen vil derfor vektlegge og opparbeide økt kunnskap om hva som kreves for å gjennomføre integrerte prosjekter, og hvordan slike prosjekter bør følges opp og evalueres. Programmet har overtatt noen prosjekter fra Etikk, samfunn og bioteknologi. Disse prosjektene er i sin avslutningsfase og de 3 siste vil ferdigstilles i løpet av

3 Nøkkeltall, 2009 Antall prosjekter: 7 nye i 2009 (3 prosjekter som videreføres fra Etikk, samfunn og bioteknologi) Dr.gradsstipendiater: 3 Prosjektledere: 7, hvorav 2 kvinner Resultatindikatorer, 2009 Avlagte doktorgrader: 1 (kvinne) Annen publisering/kommunikasjon: 1 bok 4 brukerrettede formidlingstiltak 3 konferanser Tallene gjenspeiler at programmet fortsatt er i sin oppstartsfase og ikke har hatt nok midler til å gjennomføre en stor utlysning. Viktige tellekanter vil ikke vises før , når prosjektene etter utlysningen i 2010 har startet opp og kommet i driftsfasen. Prosjektene bevilget gjennom Etikk, samfunn og bioteknologi er avsluttet og resultatene rapportert på det nye programmet. De tre prosjektene som avsluttes i løpet av 2010 er forskerprosjekter, hver med en PhD. Rekrutteringsprosjektene igangsatt av Etikk, samfunn og bioteknologi viser at stipendiatene bruker mer enn gjennomsnittstiden på å gjennomføre sin PhD- grad. En viktig årsak til dette kan være at ELSA-feltet er krever dobbelkompetanse av forskerne. ELSA-feltet er også krevende siden det er et relativt nytt felt, og i stadig utvikling, at det trekker veksler på flere fagdisipliner, og har ulike konkurrerende tilnærmingsmåter. Det har imidlertid utviklet seg ELSA-miljøer i Norge ved fire universiteter (UiO, UiB, UiT, NTNU) samt en rekke institutter. Forskningsinstitusjonene arbeider med ELSA ut fra ulike ståsteder. Samtidig ser vi at ELSAmiljøene samarbeider svært godt og på denne måten ivaretar og utvikler den generelle ELSAkompetansen.. Vi ser også at stipendiater finansiert gjennom Etikk, samfunn og bioteknologi i mange tilfeller fortsatt utgjør en aktiv del av ELSA-miljøene, og flere av dem søker på utlysninger i ELSA-programmet. Høydepunkter og funn ELSA-programmet gjennomførte i 2009 to seminarer med internasjonale eksperter og policy institusjoner (først og fremst Forskningsrådet og departementer). I mars 2009 ble det i forbindelse med et programstyremøte satt av tid til et seminar med Sheila Jasanoff, Harvard University og Arie Rip, University of Twente. Seminaret tok for seg Forskningsrådenes utvikling i etterkrigstiden og hvordan forholdet mellom forskning og samfunn har endret seg i denne perioden. Det andre arrangementet var et dialogmøte i samarbeid med FORFI programmet. Møtet var mellom KD og Forskningsrådet, 3

4 Programstyremedlem Arie Rip presenterte utviklingen, slik han så det, av forholdet mellom forskning og samfunn de senere årene. ELSA-programmet opererer i samspillet mellom forskning og samfunn. Det er derfor svært viktig at programmet bidrar til økt kunnskap og samspill om dette forholdet. Møter som de som er avviklet er fortsatt en viktig del av programmets fokus, og lignende møter/konferanser vil bli avholdt også i Viktige samspillspartnere er her FORFI-programmet og andre aktører i Forskningsrådet som arbeider med kunnskapsgrunnlaget ELSA-programmet finansierte fem evaluative syntese-prosjekter i Nedenfor følger høydepunkter fra tre av disse prosjektene. Deliberative processes increased citizenshoip or threat to democracy? A Synthesis of recent research within nano- technology. SIFO Prosjektet ser på hvilke betingelser som må ligge til grunn for at medvirkningsprosesser fremmer demokrati i moderne samfunn. Prosjektet har som utgangspunkt å analysere utviklingen av medvirkningsprosesser knyttet til utviklingen av ny teknologi. Medvirkningsprosesser knyttet til nanoteknologi og forbrukervarer har vært et viktig virkemiddel for å møte potensielle konflikter mellom forbrukere, samfunn og forskningen. Konsensuskonferanser mellom lekfolk, eksperter og politikere er et eksempel på en slik medvirkningsprosess. Dette prosjektet tilrettelegger for dialog mellom samfunnsvitere og naturvitere om vitenskapens rolle i slike medvirkningsprosesser Prosjektet tar utgangspunkt i prosesser som har pågått eller fortsatt pågår i EU-prosjektet NANOPLAT. Design to get away, emerging deliberation and governance on autonomously disseminating technologies GENØK Ved hjelp av genmodifikasjons teknologier er det mulig å utvikle biokontroll organismer for å bekjempe en rekke ulike problem som for eksempel skadedyr i landbruket, fremmede arter og sykdommer som spres med vektorer. Slike GM biokontroll strategier innebærer utsetting, at de skal overføres mellom målorganismene, og i noen tilfeller også etablere seg selv i naturen. Eksempler på GM biokontroll strategier inkluderer transgene mygg for å redusere forekomsten av malaria, GM vaksine til harer for å øke overlevelse, og transgene rundormer for å spre infertilitet hos pungrotte. Siden hensikten med slike GM biokontroll strategier er at de etter utsetting skal overføres mellom målorganismene innebærer dette også at de kan spres over landegrenser. Dette reiser utfordringer relatert til forvaltning og konsultasjon samt spørsmål knyttet til de regulative rammeverk som skal anvendes. Developing ISO standard for nanotechnology ethics A status report. AFI Bakgrunnen for prosjektet er den raske utviklingen av antall nanoteknolgiske produkter som i dag er tilgjengelig på markedet. Til tross for at det har blitt reist en rekke etiske og miljømessige spørsmål knyttet til denne utviklingen har man kommet svært kort i å finne gode reguleringsmekaniser for nanoteknologi. Prosjektet fokuserer på ISOs (International Organization for Standardization) arbeid med å utvikle standarder for nanoteknologi. Prosjektet ser på hvordan etiske hensyn bør vektlegges i arbeidet. Ved å skape møteplasser mellom nanoteknologer, ELSA- forskere og industri vil prosjektet bidra til å fremme anbefalinger til 4

5 ISO om hvordan slike etiske standarder kan utvikles. Prosjektet vil også vurdere hvordan slike friville retningslinjer kan bidra i reguleringen av nanoteknologi 5