Skatteøkonomisk forskningsprogram

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skatteøkonomisk forskningsprogram"

Transkript

1 Skatteøkonomisk forskningsprogram Programplan Innhold 1. Bakgrunn Mål Prioriterte forskningsområder Programmets organisering og virkemidler

2 1. Bakgrunn Programmet for skatteøkonomisk forskning representerer et viktig forum for samarbeid mellom Norges forskningsråd, Finansdepartementet og norske forskningsmiljøer innenfor skatteøkonomi. Programmet ble startet i 1988, og programperioden er blitt forlenget ved flere anledninger, senest for årene Programmet finansieres i sin helhet med midler fra Finansdepartementet. Departementet tar sikte på å videreføre programmet også i treårsperioden Mål Programmet skal bidra til at det er et sterkt faglig miljø for skatteøkonomisk forskning i Norge, både gjennom å stimulere til forskning på området og ved å stimulere til økt interesse for og rekruttering til skatteøkonomisk forskning. Programmet skal rettes inn mot at den skatteøkonomiske forskningen er relevant for myndigheter og andre brukere av slik forskning. Dette skal skje i nært samarbeid mellom lærestedene, forskningsinstitusjonene og brukermiljøene. Programmet skal også skape møteplasser for forskere og brukere av skatteøkonomisk forskning, blant annet gjennom å gi støtte til og arrangere konferanser innenfor fagområdet. 3. Prioriterte forskningsområder Avgrensninger av utvalgte forskningsområder og forskningsprosjekter blir foretatt i nært samarbeid mellom forskningsmiljøene og Finansdepartementet. Forskningsrådet vil i prioritere prosjekter som oppfyller ett eller flere av følgende kriterier: 1. Teoretisk basert empirisk forskning, der man gjennom økonometriske studier eller simuleringsmodeller benytter norsk empiri til å belyse relevante skatteøkonomiske problemstillinger 2. Samarbeidsprosjekter - primært mellom norske og utenlandske miljøer, men også mellom ulike norske miljøer 3. Prosjekter som bidrar til å belyse/evaluere sentrale aspekter ved det norske skatte- og avgiftssystemet Innenfor disse rammene vil Forskningsrådet i programperioden i særlig grad prioritere forskning innenfor temaene: A. Bedrifts- og kapitalbeskatning i en liten åpen økonomi B. Evalueringer av skattereformen av 2006 C. Empirisk basert forskning om unndragelse og omgåelse av skatter og avgifter, med særlig vekt på internasjonal skattetilpasning 2

3 Forskningsrådet vil, som hovedregel, prioritere søknader som knytter seg opp mot ett eller flere av de prioriterte temaene A-C. Det åpnes likevel for å søke om prosjekter som oppfyller de omtalte kriteriene 1-3 innenfor andre skatteøkonomiske tema enn de som er angitt i A-C. Det tas videre forbehold om at styret også kan prioritere nye tema i perioden Nedenfor gis en kort skisse av hva slags innhold Forskningsrådet legger i temaene A-C, delvis beskrevet gjennom eksempler. Eksemplene er ikke ment som førende for hva slags søknader Forskningsrådet ønsker, men som en illustrasjon av prosjekter som kan være aktuelle innen de forskjellige temaene. A. Bedrifts- og kapitalbeskatningen i en liten åpen økonomi Dette punktet dekker forskning av både teoretisk og empirisk karakter. Forskningsrådet vil imidlertid først og fremst prioritere prosjekter som kan gi et bedre empirisk og metodisk grunnlag for å studere de realøkonomiske og finansielle konsekvensene av bedrifts- og kapitalbeskatningen. Når det refereres til en liten åpen økonomi, siktes det først og fremst til temaer knyttet til mobiliteten til skattebasen, enten dette er kapital, bedrifter eller kapitaleiere, og temaer knyttet til beskatning av virksomhet som foregår i flere land. Eksempler på aktuelle prosjekter/aktuelle områder: Effektive bedriftsskattesatser Av ulike grunner kan nominelle bedriftsskattesatser gi et misvisende bilde av skattetrykket bedriftene står overfor. Det er gjort mange forsøk på å karakterisere de effektive bedriftsskattesatsene i forskjellige land. Blant annet har Gordon, Kalambokidis og Slemrod (2003) utviklet metoder for å måle effektive bedriftsskattesatser 1. Denne typen metodikk har i tillegg til å gi grunnlag for internasjonale sammenligninger også et normativt tilsnitt., Dette henger sammen med at store forskjeller i faktiske og effektive skattesatser eksempelvis kan indikere at man har smale grunnlag og høye skattesatser. Prosjekter som har som siktemål å finne slike effektive bedriftsskattesatser for Norge, vil være av interesse. Det kan være uavklarte prinsipielle forhold knyttet til bruken av denne typen metoder for små åpne økonomier, dessuten kan det være uavklarte forhold knyttet til hvordan man skal behandle grunnrentebeskatning. Prosjekter som tar sikte på å måle effektive bedriftsskattesatser, vil være av spesielt stor interesse dersom de effektive skattesatsene kan måles på en konsistent måte for flere land, slik at de gir grunnlag for sammenligning. Effekten av kapital- og bedriftsbeskatning på realinvesteringer eller skattebase Et bredt tema er de realøkonomiske effektene av å skattlegge en internasjonalt mobil skattebase som kapital, spesielt gjennom effekten på realinvesteringer. Både effekten på norske investorers valg mellom å investere i Norge eller i utlandet og effekten på utenlandske investorers investeringer i Norge, samt organiseringen/lokaliseringen av virksomheten, er blant de relevante problemstillingene. I Norge er dette blant annet aktuelt i lys av den nye skjermingsmetoden, der utbytte og gevinster til norske privatpersoner er skattepliktig, mens 1 Gordon, R., L. Kalambokidis and J. Slemrod, A new summary measure of the effective tax rate on investment, NBER Working Paper 9535,

4 utbytte og gevinster innenfor selskapssektoren er skattefri. Det er også av interesse å vurdere kapitalbeskatningens betydning for mobilitet av (personlige) eiere av kapitalen. Et eksempel på et prosjekt som vil kunne kaste lys over slike problemstillinger, er å måle elastisiteten av skattebasen for bedrifts- og kapitalbeskatning med hensyn på kapitalskatten. Dette kan for eksempel gjøres ved hjelp av et paneldatasett med skattesatser og skattebaser fra flere land, slik at man i tillegg til variasjon over tid kan benytte seg av variasjon mellom land for å estimere elastisiteten. Skatt på kapital og effekten på sammensetning av porteføljer. Kapital- og bedriftsbeskatning diskriminerer ofte mellom forskjellige typer investeringer. Dette gjelder blant annet formuesskatten og arveavgiften, der forskjellige verdipapirer og realkapital over tid har blitt verdsatt med forskjellige former for rabatt. Derfor vil det være interessant å analysere effekten av forskjeller i beskatning på sammensetning av investeringer og porteføljer, spesielt med sikte på å vurdere de samfunnsøkonomiske virkningene av slik forskjellsbehandling. Effekt på organisering av og kapitalstruktur i bedriftene Skattesystemet påvirker organisasjonsform og kapitalstruktur i næringsvirksomhet. Næringsvirksomhet kan organiseres på forskjellige måter, for eksempel som aksjeselskap, deltakerlignet selskap eller personlig næringsvirksomhet. Mulighetsområdet er påvirket av næring, i hvilken grad næringsvirksomheten er i en enkeltpersons regi eller et samarbeid mellom flere personer, og av skattereglene. Lønnsomheten i forskjellige organisasjonsformer vil være påvirket av forskjellige skattesystemer. Prosjekter som gir empirisk kunnskap om hvor viktig skattesystemene er for organiseringen av næringsvirksomhet, vil være av interesse. Et slikt prosjekt kan for eksempel ta utgangspunkt i et panel av bedrifter med regnskapsopplysninger, tilstrekkelig til at man kan beregne hva skatten ville ha vært dersom selskapet hadde vært organisert annerledes. Skattemessige fordeler og ulemper ved forskjellige organisasjonsformer vil gjerne slå ut forskjellig i ulike næringer. Et slikt prosjekt kunne ha som mål å se i hvilken grad man kan forklare forskjeller i organisering innen forskjellige næringer med de skattemessige fordelene/ulempene med forskjellige organisasjonsformer. Fjærli og Lund (2001) 2 er et eksempel på en studie med et slikt formål. Man kunne tenke seg et tilsvarende prosjekt med nyere data. Et slikt prosjekt grenser klart opp mot evalueringer av skattereformen 2006, der denne typen problemstilling er spesielt viktig. Skattesystemet vil typisk også ha betydning for kapitalstrukturen i bedriftene, for eksempel gjennom skattemessig forskjellsbehandling av egenkapital og fremmedkapital. De senere år har det vært vesentlige endringer i skattleggingen av aksjeutbytte. Prosjekter som undersøker effekten av slike endringer (og forventninger om fremtidige endringer) på bedriftenes kapitalstruktur, faller inn under dette området. 2 Erik Fjærli og Diderik Lund, The choice between owners wages and dividends under the dual income tax, Finnish Economic Papers, vol 14, no.2, Autumn 2001, pp

5 B. Evalueringer av skattereformen av 2006 Det er gjennomført en reform av det norske skattesystemet, spesielt knyttet til at delingsmodellen er blitt erstattet av en skjermingsmodell for skattlegging av aksje- og næringsinntekter fra 1. januar I tillegg til endringene i kapitalbeskatningen, har marginalskattesatsene på (høye) arbeidsinntekter blitt betydelig redusert i 2005 og 2006, med sikte på å harmonisere beskatningen av (ekstraordinær) kapitalinntekt og arbeidsinntekt. Et viktig formål med skattereformen er å hindre at arbeidsinntekt ble klassifisert som kapitalinntekt, med de konsekvenser både for proveny og fordeling av skattebyrden dette innebar. Evalueringer av reformen med sikte på å undersøke om reformen har vært vellykket ut fra dette målet, er dermed sentrale. I tillegg til de effektivitetsmessige virkningene av reformen vil det også være av interesse å få belyst de fordelingsmessige sider, spesielt når en også tar hensyn til de endringer i tilpasning som følger av reformen. Som nevnt under tema A, er det også av interesse å vurdere hvordan skattereformen påvirker valg av organisasjonsform, valg av finansieringsform og lønnsomhetsvurdering av alternative investeringer (herunder motivene til å investere i Norge i forhold til i utlandet). Som følge av at det vil være et etterslep på datasiden, er det neppe grunnlag for å ha en full evaluering av denne reformen i prosjektperioden Ettersom (noe) data for 2006 vil foreligge i løpet av 2007, er det imidlertid mulig å foreta enkelte evalueringer i neste programperiode. Videre kan det være aktuelt å gjennomføre evalueringer som ikke er kritisk avhengig av registerdata, jf. erfaringer fra Sverige og USA. 3 Det er også av interesse å evaluere virkningen av endringene i marginalskattesatsene på arbeidsinntekt. I tillegg til vanlige studier av effekt på arbeidstilbud, vil det også være av interesse å få estimert elastisiteten av skattebasen med hensyn på marginalskattesatsene, jfr. Aarbu og Thoresen (2001) eller Ljunge og Ragan (2005). 4 3 Se for eksempel Slemrod, J. (editor) Do Taxes Matter?: The Impact of the Tax Reform Act, MIT Press, 1990 og Agell, J., P. Englund and J. Sødersten (1998): Incentives and redistribution in the welfare state: The. Swedish tax reform, New York: St. Martin's Press 4 Karl O. Aarbu og Thor O. Thoresen Income Responses to Tax Changes Evidence from the Norwegian Tax Reform, National Tax Journal, Vol LIV, No. 2 (June 2001), pp Martin Ljunge og Kelly Ragan, Labor Supply and the Tax Reform of the Century, Working Paper, Department of Economics, University of Chigaco, August

6 C. Empirisk basert forskning om unndragelse og omgåelse av skatter og avgifter, med særlig vekt på internasjonal skattetilpasning I tillegg til å videreføre interessen for forskning på svart arbeid og andre tradisjonelle former for unndragelse og omgåelse av skatt, ønsker Forskningsrådet spesielt å støtte prosjekter som kan bidra til empirisk oversikt over unndragelse og omgåelse knyttet til internasjonal skattetilpasning. Selskaper som driver næringsvirksomhet i forskjellige land, vil som regel være i den situasjon at eventuelle overskudd skattlegges etter forskjellige regler og satser i forskjellige land. Selskapene vil da ha skattemessige incitamenter til å flytte overskudd fra et land til et annet. Man kan tenke seg flere mekanismer for å gjøre dette. Det kan være en viss adgang til å gi konsernbidrag over landegrensene. Videre kan det være slik at de forskjellige delselskapene har transaksjoner seg i mellom, og fordelingen av overskuddet vil da påvirkes av prissettingen i disse transaksjonene (internprising). En annen måte er å organisere finansieringen av aktiviteten på en slik måte at det er en stor grad av gjeldsfinansiering i land med høy skatt, aog tilsvarende en stor grad av egenkapitalfinansiering i land med lav skatt. Det er verdt å understreke at ikke all slik tilpasning vil være ulovlig. Det ligger i temaets natur at det er vanskelig å gjøre empiriske undersøkelser av skatteunndragelse. Dette gjelder imidlertid i hovedsak ren unndragelse, der selskapene unnlater å rapportere det faktiske overskuddet. Som det fremgår av avsnittet over, dekker problemstillingen her også mer raffinerte teknikker for å unngå skatt, der problemet strengt tatt ikke er manglende innrapportering. Selskapene har betydelig rapporteringsplikt overfor blant andre ligningsmyndigheter og børser i forskjellige land. Det er altså slik at det eksisterer data, men det kan være nødvendig å gjennomføre betydelig innsamlings- og koblingsarbeid for å få på plass datamateriale som er egnet til å kaste lys over problemstillingene. Forskningsrådet stiller seg positivt til prosjekter som tar sikte på å etablere og benytte slike datasett. Eksempler på internasjonalt publisert empirisk forskning som kan inspirere slike prosjekter, kan være Swenson (2001) eller Mintz og Smart (2004) 5. Det er imidlertid langt fra klart at det lar seg gjøre å bruke de forskjellige metodikkene fra disse studiene på norske eller delvis norske data, uten betydelig innsamlings- og tilretteleggingsarbeid. Det er heller ingen grunn til at prosjektsøknader innen dette området skal låse seg til noen av disse metodikkene. Fordelene ved internasjonalt samarbeid er trolig spesielt store i forbindelse med empiriske studier av internasjonale fenomener. Parallelle nordiske eller skandinaviske datasett, med koblinger mellom delselskaper i forskjellige land, vil kunne være av stor interesse for å studere denne typen fenomen, ikke minst fordi man vil kunne lære av forskjellen i internasjonale selskapers tilpasning og skatteregimene i de forskjellige landene. 5 Deborah Swenson, Tax Reforms and Evidence of Transfer Pricing, National Tax Journal Vol. no. 1, (March 2001) pp Jack Mintz and Michael Smart, Income shifting, investment, and tax competition: theory and evidence from provincial taxation in Canada, Journal of Public Economics 88 (2004),

7 4. Programmets organisering og virkemidler Rekruttering og fagutvikling Forskningen i programmet er basert på samfunnsøkonomi. Programmet skal både engasjere seniorforskere og bidra til å styrke kompetansebygging og rekruttering innenfor skatteøkonomi. Det legges vekt på at stipendiater og en del av de øvrige prosjektmedarbeiderne følger doktorgradsutdanningen ved universitetene eller Norges Handelshøyskole. Det tas sikte på at programmet vil støtte 3 doktorgradsprosjekter i løpet av programperioden. Institusjonsstrategi Programmet vil i hovedsak konsentrere sine ressurser til de mest sentrale skatteøkonomiske forskningsmiljøer innenfor U&H- og instituttsektoren i Norge: Norges Handelshøyskole/Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF) i Bergen Statistisk sentralbyrå (SSB) Sosialøkonomisk institutt, Norges Teknisk-Naturvitenskaplige Universitet (NTNU) Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo/Frischsenteret Andre forskningsmiljøer innenfor U&H- og instituttsektoren kan inngå som samarbeidspartnere. Internasjonal strategi Forskningsrådet oppmuntrer til internasjonalt samarbeid i forskningsprosjektene og komparativ forskning, og vil prioritere prosjekter som omfatter samarbeid med fremragende internasjonale forskningsmiljøer. Ulike virkemidler er aktuelle for å stimulere til internasjonalt forskningssamarbeid. Gode data kan gjøre Norge interessant for empirisk forskning, og bidra til å knytte internasjonale forskere til programmet. Videre kan doktoravhandlinger finansiert av programmet gjennomføres helt eller delvis ved utenlandske læresteder. Forskningsrådet vil fortsette praksisen med å invitere internasjonale kapasiteter til Skatteforum. Publisering og formidling Forskningsrådet legger vekt på at forskningen i prosjektene resulterer i publikasjoner i internasjonalt anerkjente vitenskapelige tidsskrifter. Det er også viktig å synliggjøre og formidle programmets resultater. Formidlingsoppgavene i programmet er i hovedsak rettet mot å gi relevansorientert kunnskap til myndighetene og andre brukere av skatteøkonomisk forskning. Gjennom seminarvirksomheten i Skatteforum søker Forskningsrådet å bidra til utviklingen av et nettverk mellom forskerne i programmet, og mellom norske og utenlandske forskningsmiljøer. I tillegg er sentrale brukermiljøer representert på samlingene. Alle rapporter fra prosjekter i programmet skal gjøres tilgjengelige på programmets internettsider, og publikasjonslister for prosjektene skal legges ut. 7

8 Programmets organisering Midlene i programmet anvendes til forskningsprosjekter av 1-3 års varighet, finansiering av Skatteforum, samt administrasjon/drift. Programstyret består av brukere og representanter for forskningsmiljøene som deltar i programmet. Sekretariatet vil fortsatt ligge i Forskningsrådet. Tidsplan og finansiering Den nye programperioden omfatter Det legges opp til at programmet fortsatt finansieres av Finansdepartementet med en bevilgning på rundt 5 millioner kroner pr. år. 8

Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan

Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan 2018-2020 Målsettinger Hovedmål Prrammets hovedmål er å styrke kunnskapsgrunnlaget for en hensiktsmessig utforming av skattesystemet i Norge. Prrammet skal finansiere

Detaljer

Årsrapport 2008 Skatteøkonomi/SKATT (2000-2012)

Årsrapport 2008 Skatteøkonomi/SKATT (2000-2012) Årsrapport 2008 Skatteøkonomi/SKATT (2000-2012) Året 2008 Programmet var i 2008 midtveis i treårsperioden 2007-2009, med vekt på drift av 9 eksisterende prosjekter og igangsetting av 6 nye prosjekter.

Detaljer

Årsrapport 2010 Skatteøkonomi/SKATT (2006-2016)

Årsrapport 2010 Skatteøkonomi/SKATT (2006-2016) Årsrapport 2010 Skatteøkonomi/SKATT (2006-2016) Året 2010 Programmet var i 2010 inne i en overgangsfase. Programplanen for treårsperioden 2007-2009 og programstyrets funksjonsperiode ble forlenget til

Detaljer

Årsrapport 2011 Skatteøkonomisk forskning/skatt (2011-2016)

Årsrapport 2011 Skatteøkonomisk forskning/skatt (2011-2016) Årsrapport 2011 Skatteøkonomisk forskning/skatt (2011-2016) Året 2011 Programmet har blitt omorganisert og startet i 2011 en ny periode. Det nye programstyret har utarbeidet programplan (2011-16) og lyst

Detaljer

I perioden 2004-2006 prioriterer programstyret prosjekter innenfor følgende hovedtema:

I perioden 2004-2006 prioriterer programstyret prosjekter innenfor følgende hovedtema: Årsrapport 2005 Innledning Navn på programmet: Skatteøkonomisk forskningsprogram Programmets hovedmål: Programmet skal gi kunnskap for myndigheter og andre brukere av skatteøkonomisk forskning. Programmet

Detaljer

Årsrapport 2007 Skatteøkonomi/SKATT ( )

Årsrapport 2007 Skatteøkonomi/SKATT ( ) Årsrapport 2007 Skatteøkonomi/SKATT (2000-2009) Året 2007 Året 2007 markerte oppstarten av en ny treårsperiode i programmet, med vekt på forskning om bedrifts- og kapitalbeskatning, evaluering av Skattereformen

Detaljer

Programrapport Skatteøkonomisk forskning/skatt

Programrapport Skatteøkonomisk forskning/skatt Programrapport 2018 - Skatteøkonomisk forskning/skatt Sammendrag Program for skatteøkonomisk forskning ble videreført med ny programperiode i 2017. Programmet finansieres av Finansdepartementet, og bevilgningen

Detaljer

Politikken virker ikke

Politikken virker ikke Politikken virker ikke Alt legges inn for å øke lønnsomheten i næringslivet. Likevel øker ikke investeringene. På tide å tenke nytt. Det er ikke bedrifter som skaper arbeidsplasser, det er kunder. Av Roger

Detaljer

Søknad om prosjektmidler fra ExtraStiftelsen Mal for prosjektbeskrivelse (Maksimum 10 sider inkl. referanseliste)

Søknad om prosjektmidler fra ExtraStiftelsen Mal for prosjektbeskrivelse (Maksimum 10 sider inkl. referanseliste) Søknad om prosjektmidler fra ExtraStiftelsen Mal for prosjektbeskrivelse (Maksimum 10 sider inkl. referanseliste) Tittel/navn på prosjektet Vær kreativ når det gjelder å finne et navn på prosjektet. Husk

Detaljer

En analyse av formuesskattens innvirkning på norske gasellebedrifter 1

En analyse av formuesskattens innvirkning på norske gasellebedrifter 1 En analyse av formuesskattens innvirkning på norske gasellebedrifter 1 av Marte Nøkleby Finnevolden og Tiril Amalie H. Guldbrandsen, master i Finansiell økonomi ved Norges Handelshøyskole, våren 2015.

Detaljer

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme

Detaljer

Studieåret 2014/2015

Studieåret 2014/2015 UiO Institutt for spesialpedagogikk SPED4090 / Retningslinjer for og krav til masteroppgaven Studieåret 2014/2015 A. FORBEREDELSE, PROSJEKTPLANLEGGING, VEILEDNING... 2 1. Forberedende arbeid... 2 2. Prosjektplanlegging...

Detaljer

Årsrapport 2008 Psykisk helse 2006-2010

Årsrapport 2008 Psykisk helse 2006-2010 Årsrapport 2008 Psykisk helse 2006-2010 Året 2008 Programmet har prosjekter innefor alle prioriterte tema i programplanen, som kan gi relevant ny kunnskap for å fremme god psykisk helse og nye behandlingsmetoder

Detaljer

Veien videre. OECD s prinsipper og retningslinjer

Veien videre. OECD s prinsipper og retningslinjer Veien videre OECD s prinsipper retningslinjer Seminar om OECDs Principles and Guidelines for Access to Research Data from Public Funding Oslo 22. januar 2009 Bjørn Henrichsen Norsk datatjeneste as Hvorfor

Detaljer

Kompetansetiltak for barnehagemyndighetene 2012-2014 - Språklig og kulturelt mangfold

Kompetansetiltak for barnehagemyndighetene 2012-2014 - Språklig og kulturelt mangfold Kompetansetiltak for 2012-2014 - Språklig og kulturelt mangfold Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) skal på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet gjennomføre kompetanseutviklingstiltak innen

Detaljer

DE VIKTIGSTE SELSKAPSFORMENE. Velg riktig selskapsform

DE VIKTIGSTE SELSKAPSFORMENE. Velg riktig selskapsform Velg riktig selskapsform 1 2015 Miniforetak AS Send gjerne dette e-heftet til andre, blogg om det eller del det i sosiale medier men pass på ikke å endre noe av innholdet før du gjør det. miniforetak.no

Detaljer

Individuell inntektsfordeling 1993 2006

Individuell inntektsfordeling 1993 2006 Hilde Bojer Individuell inntektsfordeling 1993 2006 Når vi ser bort fra kapitalinntekter, har individuell inntektsfordeling vært noenlunde stabil i perioden 1993 2006. Forskjellene mellom kvinner og menn

Detaljer

Individuell inntektsfordeling 1970 2002 1

Individuell inntektsfordeling 1970 2002 1 Individuell inntektsfordeling 1970 2002 1 Hilde Bojer 14. mars 2005 1 Tabeller og figurer er egne beregninger på data fra Statistisk Sentralbyrås Inntekts-og Formuesundersøkelser. Data er stilt til min

Detaljer

Skatteøkonomisk forskning Hjemmeside: Programperiode: Finansieringspartnere 2004: FIN

Skatteøkonomisk forskning Hjemmeside:  Programperiode: Finansieringspartnere 2004: FIN Skatteøkonomisk forskning Hjemmeside: http://program.forskningsradet.no/skatt/ Programperiode: 2001-2006 Finansieringspartnere 2004: FIN Disponibelt budsjett 2004: 8,8 mill kroner Forbruk: 5,85 mill kroner

Detaljer

Programplan Skatteøkonomisk forskningsprogram (SKATT)

Programplan Skatteøkonomisk forskningsprogram (SKATT) Programplan 2017-2021 Skatteøkonomisk forskningsprogram (SKATT) Norges forskningsråd 2017 Norges forskningsråd Besøksadresse: Drammensveien 288 Postboks 564 1327 Lysaker Telefon: 22 03 70 00 post@forskningsradet.no

Detaljer

Programplan Program Skatteøkonomisk forskning (SKATT),

Programplan Program Skatteøkonomisk forskning (SKATT), Programplan 2011-2016 Program Skatteøkonomisk forskning (SKATT), 2011-2016 Norges forskningsråd 2011 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70

Detaljer

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet Barnevern i barnehager. Delrapport I BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I BEBY-sak 262-04 Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager II: Barnehagenes formidling av bekymring til

Detaljer

Studieåret 2015/2016

Studieåret 2015/2016 UiO/Institutt for spesialpedagogikk SPED4090 / Retningslinjer for og krav til masteroppgaven Studieåret 2015/2016 A. PROSJEKTPLANLEGGING OG VEILEDNING... 2 1. Prosjektplanlegging... 2 2. Veiledning...

Detaljer

Høringsnotat - unntak fra reglene om beskatning av lån fra selskap til aksjonær

Høringsnotat - unntak fra reglene om beskatning av lån fra selskap til aksjonær Saksnr. 15/2037 17.11.2015 Høringsnotat - unntak fra reglene om beskatning av lån fra selskap til aksjonær Innhold 1 Innledning og sammendrag... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Departementets vurderinger og forslag...

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2016

SAKSPROTOKOLL - RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2016 SAKSPROTOKOLL - RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2016 Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 06.04.2016, saksnr. 21/16 Behandling: Behandlet før

Detaljer

Faktaark om grønn økonomi - Framtiden i våre hender Adresse: Fredensborgvn. 24 G, 0177 Oslo www.fivh.no Telefon: 22 03 31 50 e-post: fivh@fivh.

Faktaark om grønn økonomi - Framtiden i våre hender Adresse: Fredensborgvn. 24 G, 0177 Oslo www.fivh.no Telefon: 22 03 31 50 e-post: fivh@fivh. 1. Hva er en grønn økonomi? I en grønn økonomi styres verden i en mer miljøvennlig retning ved hjelp av økonomiske virkemidler. Miljøkostnadene reflekteres i prisene. Det kan bety at miljøskadelig virksomhet

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Flerregional behandlingstjeneste for usikker somatisk kjønnsutvikling Helse Bergen HF og Oslo universitetssykehus

Detaljer

Før du søker og finansiering. Ofte stilte spørsmål. Hvem kan delta på videreutdanning? Last ned som PDF. Skriv ut. Sist endret: 08.06.

Før du søker og finansiering. Ofte stilte spørsmål. Hvem kan delta på videreutdanning? Last ned som PDF. Skriv ut. Sist endret: 08.06. Ofte stilte spørsmål Last ned som PDF Skriv ut Sist endret: 08.06.2016 1. Før du søker og finansiering 2. Søknadsprosess og opptak 3. Gjennomføring og eksamen Før du søker og finansiering Hvem kan delta

Detaljer

Strategi for Norsk kulturråd fra 2015

Strategi for Norsk kulturråd fra 2015 Strategi for Norsk kulturråd fra 2015 Norsk kulturråd består av et kollegialt organ (rådet) og en fagadministrasjon. Denne strategien gjelder rådets ansvarsområde og arbeid. INNLEDNING Kunst- og kulturlivet

Detaljer

NTNU S-sak 57/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 21.09.2007 RE/JW Arkiv: 2006/12546 N O T A T

NTNU S-sak 57/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 21.09.2007 RE/JW Arkiv: 2006/12546 N O T A T NTNU S-sak 57/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 21.09.2007 RE/JW Arkiv: 2006/12546 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: NTNUs internasjonale studieprogramportefølje 2008/2009 Tilråding:

Detaljer

FRITT SYKEHUSVALG KONKURRANSE OG BEDRE KVALITET?

FRITT SYKEHUSVALG KONKURRANSE OG BEDRE KVALITET? FRITT SYKEHUSVALG KONKURRANSE OG BEDRE KVALITET? KURT R. BREKKE HELSEØKONOMIKONFERANSEN 2016 SUNDVOLDEN, 23.-24. MAI 2016 Oversikt 1. Motivasjon 2. Markedsreformer 3. Fritt sykehusvalg og konkurranse 4.

Detaljer

NOTAT REORGANISERING AV NETTVIRKSOMHET 1 BEHOVET FOR NY STRUKTUR

NOTAT REORGANISERING AV NETTVIRKSOMHET 1 BEHOVET FOR NY STRUKTUR NOTAT REORGANISERING AV NETTVIRKSOMHET 1 BEHOVET FOR NY STRUKTUR Dersom Reiten-utvalgets innstilling følges og det blir økt press på sammenslåing av ulike regionale nett eller det stilles krav om at nettvirksomheten

Detaljer

Forsøk med redusert arbeidstid for seniorer i Statens vegvesen.

Forsøk med redusert arbeidstid for seniorer i Statens vegvesen. Statens vegvesen, Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 200503440-/JEB 26.04.2007 Forsøk med redusert arbeidstid for seniorer i Statens vegvesen. Vi viser til telefonsamtale

Detaljer

Finansdepartementet, 30.04.2010. Høringsnotat beskatning av andelshavere i nye boligselskaper

Finansdepartementet, 30.04.2010. Høringsnotat beskatning av andelshavere i nye boligselskaper Finansdepartementet, 30.04.2010 Høringsnotat beskatning av andelshavere i nye boligselskaper 1. Innledning Inntekt og formue i boligselskap fordeles på andelshaverne og skattlegges hos disse. Ved lov 11.

Detaljer

Mål og evaluering. Innlegg seminar Gardermoen 22. april 2010. Espen Hernes, ABM-utvikling. Statens senter for arkiv, bibliotek og museum

Mål og evaluering. Innlegg seminar Gardermoen 22. april 2010. Espen Hernes, ABM-utvikling. Statens senter for arkiv, bibliotek og museum Mål og evaluering Innlegg seminar Gardermoen 22. april 2010 Espen Hernes, ABM-utvikling hvor er vi, hva har vi? kulturpolitikk, stortingsmeldinger statsbudsjett, mål og rapportering tilskuddsbrev rapportering

Detaljer

Ny som PhD-kandidat. Fanny Duckert, Dekan SV-fakultetet

Ny som PhD-kandidat. Fanny Duckert, Dekan SV-fakultetet Ny som PhD-kandidat Karriereveier Nesten alle vil få jobb etter doktorgraden Innenfor akademia vil det kunne ta tid å få en fast stilling Nesten halvparten av dere vil få en karriere utenfor akademia (forskningsinstitutter,

Detaljer

Krav til rapportering om planer og resultater

Krav til rapportering om planer og resultater Krav til rapportering om planer og resultater Rapporteringskrav for 2008 Rapportering om planer og resultater skal samles i dokumentet Rapport og planer (2008-2009), tidligere kalt Budsjettdokumentet,

Detaljer

Aktuelt fra Finansdepartementet. ved førstekonsulent Kristian Oppebøen

Aktuelt fra Finansdepartementet. ved førstekonsulent Kristian Oppebøen Aktuelt fra Finansdepartementet ved førstekonsulent Kristian Oppebøen Temaer for foredraget: St. meld. nr. 2 (2003-2004) departementets oppfølgning av Kon- Kraft rapporten om skatt Retningslinjer for praktiseringen

Detaljer

Finansdepartementet, 28. juni 2011. Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard

Finansdepartementet, 28. juni 2011. Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard Finansdepartementet, 28. juni 2011 Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard 1 Innledning og sammendrag De siste årene er det gjennomført en rekke endringer i skattesystemet for Svalbard. Endringene

Detaljer

OPS Veileder beste praksis

OPS Veileder beste praksis OPS Veileder beste praksis Vidar Stokkeland Katrine Johansen Espen Moe Skanska Skanska Metier OPS - beste praksis 1 Målet med rapporten er å gi økt kunnskap om OPS i bygg- og anleggsbransjen Oppdragsgiver

Detaljer

fra Grete Andreassen, Knut Moksnes, Sigrid Helland

fra Grete Andreassen, Knut Moksnes, Sigrid Helland P R O T O K O L L fra møte i styrene for FFL og JA tirsdag 18. januar 2011 kl. 10.00 13.30 i Statens landbruksforvaltning Til stede: Forfall: Fra SLF: Per Harald Grue, Berit Hundåla, Ann Merete Furuberg,

Detaljer

IKT-styring hvordan kan det gjøres bedre? Diskusjon med deltakelse fra salen

IKT-styring hvordan kan det gjøres bedre? Diskusjon med deltakelse fra salen IKT-styring hvordan kan det gjøres bedre? Innledning ved Arild Jansen, Avd. for forvaltningsinformatikk, UiO Kommentarer fra: Ingunn Cowan, Avdelingsdirektør, Lånekassen Tone Bringedal, Avdelingsdirektør

Detaljer

Deres ref.: 14/5757 SL HSH/KR Trondheim, 7. april 2015. Høring NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi vi må ikke glemme Norge

Deres ref.: 14/5757 SL HSH/KR Trondheim, 7. april 2015. Høring NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi vi må ikke glemme Norge Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo Brevet sendes kun elektronisk: postmottak@fin.dep.no Deres ref.: 14/5757 SL HSH/KR Trondheim, 7. april 2015 Høring NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal

Detaljer

«Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold

«Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold «Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold Meld. St. 19 (2015-2016) Melding til Stortinget Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen Ny kunnskap og endringer i samfunnet Nesten alle barn har

Detaljer

VIKANHOLMEN VEST REGULERINGSPLAN NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING INNHOLD. Sammendrag. Sammendrag 1. 1 Innledning 2

VIKANHOLMEN VEST REGULERINGSPLAN NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING INNHOLD. Sammendrag. Sammendrag 1. 1 Innledning 2 VIKANHOLMEN VEST REGULERINGSPLAN NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD Sammendrag 1 1 Innledning 2 2 Metode 3

Detaljer

FORSKNINGSPLAN FOR VEST-AGDER-MUSEET IKS

FORSKNINGSPLAN FOR VEST-AGDER-MUSEET IKS 1 Forslag til forskningsplan fra faggruppe forskning. Oppdatert 31.01.2011 FORSKNINGSPLAN FOR VEST-AGDER-MUSEET IKS Hva er forskning? GRUNNFORSKNING er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse - gjeldende for søknadsåret 2016 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er

Detaljer

Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak

Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak Arkivsaknr: 2015/1638 Arkivkode: Saksbehandler: Helge D. Akerhaugen Saksgang Møtedato Formannskapet 03.05.2016 Kommunestyret 19.05.2016 Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak

Detaljer

Offentlige anskaffelser. Av: Advokat Karsten A. Anfinsen ka@hr-advokat.no

Offentlige anskaffelser. Av: Advokat Karsten A. Anfinsen ka@hr-advokat.no Offentlige anskaffelser Av: Advokat Karsten A. Anfinsen ka@hr-advokat.no Dette kan du lære. Generell anskaffelsesrett Anskaffelser knyttet til fast eiendom Regelverket knyttet opp mot Blakstadmodellen

Detaljer

Veiledning til program- og aktivitetsplan. Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst 2011.

Veiledning til program- og aktivitetsplan. Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst 2011. 1 2 Del 1 Programplan... 3 1. Sammendrag... 3 2. Innledning... 3 Formål med programplanen... 3 Bakgrunn... 3 3. Status og utfordringer for kommunens boligsosiale arbeid - kunnskapsgrunnlaget... 4 Forankring

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 19. oktober 2015 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 19. oktober 2015 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 19. oktober 2015 4 timer Ingen hjelpemidler, annet enn ordbøker som er kontrollert av SV-infosenter, er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 12. november

Detaljer

Å gjøre resultatene fra forskning tilgjengelig for alle er viktig og omtales i universitetets strategi der det prioriteres:

Å gjøre resultatene fra forskning tilgjengelig for alle er viktig og omtales i universitetets strategi der det prioriteres: Forskningsutvalget Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak:19/12 Sak nr.: Møte: 07.11.12 Universitetets ordning med Open Access Bakgrunn Å gjøre resultatene fra forskning tilgjengelig for alle er viktig

Detaljer

FILM OG ØVRIGE AUDIOVISUELLE UTTRYKK I TRØNDELAG REGIONAL STRATEGI 2015-2025

FILM OG ØVRIGE AUDIOVISUELLE UTTRYKK I TRØNDELAG REGIONAL STRATEGI 2015-2025 FILM OG ØVRIGE AUDIOVISUELLE UTTRYKK I TRØNDELAG REGIONAL STRATEGI 2015-2025 1 INNLEDNING Regional strategi for film og øvrige audiovisuelle uttrykk er styringsdokument for Nord- Trøndelag fylkeskommune,

Detaljer

NOTAT Ansvarlig advokat

NOTAT Ansvarlig advokat NOTAT Ansvarlig advokat Jon Vinje TIL TEKNA DATO 15. juli 2005 EMNE VEDR SKATTEREFORMEN VÅR REF. - 1. Innlending Fra 1. januar 2006 innføres det nye regler for beskatning av personlige aksjonærer (aksjonærmodellen),

Detaljer

Høringsnotat - Unntak fra taushetsplikt for Norges Bank ved utlevering av opplysninger til skatte- og avgiftsmyndighetene

Høringsnotat - Unntak fra taushetsplikt for Norges Bank ved utlevering av opplysninger til skatte- og avgiftsmyndighetene Sak:15/3864 14.03.2016 Høringsnotat - Unntak fra taushetsplikt for Norges Bank ved utlevering av opplysninger til skatte- og avgiftsmyndighetene Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn og gjeldende rett...

Detaljer

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse Positiv og virkningsfull barneoppdragelse ----------------------------------------------------------------------------------------- Are Karlsen Ønsker vi endring hos barnet må vi starte med endring hos

Detaljer

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen Høgskolen i Hedmark LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen Anne-Karin Sunnevåg Nordisk LP- konferanse Hamar 30.-31.10.08 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge

Detaljer

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. Rolleanalyse rollen som leder på NTNU Denne oppgaven går ut på å kartlegge hvilken

Detaljer

Automatiske bomstasjoner i Oslo: samfunnsøkonomisk lønnsomt!

Automatiske bomstasjoner i Oslo: samfunnsøkonomisk lønnsomt! Automatiske bomstasjoner i Oslo: samfunnsøkonomisk lønnsomt! Morten Welde, Teknologi Trondheim, Seksjon for ITS og trafikkteknologi Bompengekonferansen 2009, 7.-8. oktober 1 Disposisjon 1. AutoPASS og

Detaljer

Retningslinjer for Nmfs prosjekter

Retningslinjer for Nmfs prosjekter Retningslinjer for Nmfs prosjekter Vedtatt: 09.10.2015 av Nasjonalt styre, Norsk medisinstudentforening Skal revideres innen: 09.10.2017 Bindende for: Nmfs prosjekter, Nasjonalt styre, Nasjonale tillitsvalgte

Detaljer

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015 Oktober 2015 STATSBUDSJETTET Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform Regjeringen Solberg la i dag frem forslag til Statsbudsjett for 2016 og Skattemeldingen Bedre skatt En skattereform for omstilling

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Linda Hjelvik Amsrud Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte og generasjonsskifte Nyheter: statsbudsjettet 2016 og forslag til skattereform

Detaljer

Høringsnotat 1. juli 2015. Forslag til lovendringer for å innføre et register for offentlig støtte

Høringsnotat 1. juli 2015. Forslag til lovendringer for å innføre et register for offentlig støtte Høringsnotat 1. juli 2015 Forslag til lovendringer for å innføre et register for offentlig støtte Innhold 1 Høringsnotatets hovedinnhold... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Gjeldende rett lov om offentlig støtte...

Detaljer

Streiftog i rettslige rsmål l for nordmenn med tilknytning til Spania av advokat Terje Hensrud

Streiftog i rettslige rsmål l for nordmenn med tilknytning til Spania av advokat Terje Hensrud Streiftog i rettslige spørsm rsmål l for nordmenn med tilknytning til Spania av advokat Terje Hensrud i nye lokaler hos Polaris World Norway AS for Resort Homes 14. august 2007 Presentasjon av advokat

Detaljer

Under er de nye bestemmelsene i forskriften, merknader til disse bestemmelsene og en oppsummering av høringsinnspill med departementets vurderinger.

Under er de nye bestemmelsene i forskriften, merknader til disse bestemmelsene og en oppsummering av høringsinnspill med departementets vurderinger. Endringer i forskrift om foreldrebetaling i barnehager - Fastsettelse av en nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetalingen for en barnehageplass for familier med lav inntekt Kongen i Statsråd fastsatte

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Bodø kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: Eirik.Eide.Haugmo@bodo.kommune.no Innsendt av: Eirik Eide Haugmo

Detaljer

TITTEL. Del 1: Kortversjon FORFATTER(E) Arild Johnsen OPPDRAGSGIVER(E)

TITTEL. Del 1: Kortversjon FORFATTER(E) Arild Johnsen OPPDRAGSGIVER(E) TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Helse, Postadresse: 7465 Trondheim/ Pb 124, Blindern, 0314 Oslo Telefon: 40 00 25 90 (Oslo og Trondheim) Telefaks: RUSS Prosjektet: Redusert Utstøting og Sykefravær i sykehus

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Bærum kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: kirsti.bjornerheim@baerum.kommune.no Innsendt av: Kirsti Bjørnerheim

Detaljer

Internrevisjon ved Universitetet i Bergen

Internrevisjon ved Universitetet i Bergen UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 14/16 11.02.2016 Dato: 20.01.2016 Arkivsaksnr: 2011/12877 Internrevisjon ved Universitetet i Bergen Henvisning til bakgrunnsdokumenter:

Detaljer

Utviklingen av EUs syvende rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og innovasjon (7RP)

Utviklingen av EUs syvende rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og innovasjon (7RP) Notat 04.05.04 Norges Forskningsråd Til FoU-miljøene, næringslivet og organisasjoner Utviklingen av EUs syvende rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og innovasjon (7RP) EU skal vedta et nytt

Detaljer

7 av 10 nordmenn tror at vi ikke er over det verste i gjeldskrisen enda

7 av 10 nordmenn tror at vi ikke er over det verste i gjeldskrisen enda Pressemelding 2011-11-30 7 av 10 nordmenn tror at vi ikke er over det verste i gjeldskrisen enda Nettbanken Nordnet har gjennomført en undersøkelse blant nordmenn om gjeldskrisen. Resultatet støtter opp

Detaljer

Regjeringens forslag til skattereform. 26. mars 2004

Regjeringens forslag til skattereform. 26. mars 2004 Regjeringens forslag til skattereform 26. mars 2004 1 Hvorfor skattereform? Styrke grunnlaget for vekst og velferd Mer rettferdig skattesystem Økt likebehandling av reelle arbeidsinntekter Tilnærme skatt

Detaljer

Ildsjeler og samfunnsentreprenører

Ildsjeler og samfunnsentreprenører Ildsjeler og samfunnsentreprenører Innlegg på konferansen Innovative bygdemiljø Hvordan skape liv i bygda? Tromsø 15.-16. oktober 2008 Gry Agnete Alsos Nordlandsforskning Stedsutvikling Næringsutvikling

Detaljer

Budsjettkap., post og prosjektnr.: Kap. 226, post 21, prosjektnr. 62000

Budsjettkap., post og prosjektnr.: Kap. 226, post 21, prosjektnr. 62000 Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 Oslo Deres ref Vår ref Dato 11/3193 21.02.13 Oppdragsbrev om oppfølging av samfunnskontrakten Oppdragsbrev nr: 04-13 Tillegg nr. Oppdrag: Følge opp samfunnskontrakten

Detaljer

Sammenstilling av PhD-avhandling ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, UiB. Fokus på kappen

Sammenstilling av PhD-avhandling ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, UiB. Fokus på kappen Sammenstilling av PhD-avhandling ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, UiB Fokus på kappen Bakgrunn I praksis alle PhD-avhandlinger ved MOF består av delarbeider og en sammenskrivningsdel ( kappen

Detaljer

MØTEINNKALLING. Godkjenning av møteinnkallingen og sakslista. Godkjenning av møteprotokollen fra møte 15.06.09. Sendt på mail 15.06.

MØTEINNKALLING. Godkjenning av møteinnkallingen og sakslista. Godkjenning av møteprotokollen fra møte 15.06.09. Sendt på mail 15.06. Rådmannen Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Bystyresalen Møtedato: 22.09.2009 Klokkeslett: kl.12.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 14 eller e-post: Bodil.J.Kostamo@vadso.kommune.no

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Alta Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: karin.kristensen@alta.kommune.no Innsendt av: Karin Kristensen Innsenders

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE OM TJENESTER MELLOM KOMMUNENE BOKN OG KARMØY 08.06.2016

SAMARBEIDSAVTALE OM TJENESTER MELLOM KOMMUNENE BOKN OG KARMØY 08.06.2016 SAMARBEIDSAVTALE OM TJENESTER MELLOM KOMMUNENE BOKN OG KARMØY 08.06.2016 1 Innhold 1. PARTENE I AVTALEN... 3 2. BAKGRUNN FOR SAMARBEIDSAVTALEN... 3 3. MÅL FOR SAMARBEIDSAVTALEN... 3 4. SAMARBEIDSAVTALE

Detaljer

SØKNAD OM MIDLER TIL SAMHANDLINGS- OG FORSKNINGSPROSJEKT MELLOM HOFF NORSKE POTETINDUSTRIER OG HØGSKOLEN I HEDMARK

SØKNAD OM MIDLER TIL SAMHANDLINGS- OG FORSKNINGSPROSJEKT MELLOM HOFF NORSKE POTETINDUSTRIER OG HØGSKOLEN I HEDMARK Saknr. 2907/08 Løpenr.16064/08 Ark.nr. 243. Saksbehandler: Turid Lie SØKNAD OM MIDLER TIL SAMHANDLINGS- OG FORSKNINGSPROSJEKT MELLOM HOFF NORSKE POTETINDUSTRIER OG HØGSKOLEN I HEDMARK Fylkesrådets innstilling

Detaljer

Styrets beretning 2014

Styrets beretning 2014 Styrets beretning 2014 Gertrude og Jack Nelsons fond for studium av nyresykdommer samt studier innenfor klinisk farmakologi Fondet er opprettet av Jack Nelson, født 14. mars 1899 død 27. februar 1977,

Detaljer

HØGSKOLE OG SAMFUNN I SAMHANDLING - HSS 09 - SØKNAD OM STØTTE TIL KONFERANSE.

HØGSKOLE OG SAMFUNN I SAMHANDLING - HSS 09 - SØKNAD OM STØTTE TIL KONFERANSE. Saknr. 9476/08 Ark.nr. 243. Saksbehandler: Ingrid Lauvdal HØGSKOLE OG SAMFUNN I SAMHANDLING - HSS 09 - SØKNAD OM STØTTE TIL KONFERANSE. Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under

Detaljer

Kunnskapsparken Steinkjer 12. august 2014 Vigdis Tuseth, Innovasjon Norge

Kunnskapsparken Steinkjer 12. august 2014 Vigdis Tuseth, Innovasjon Norge Kunnskapsparken Steinkjer 12. august 2014 Vigdis Tuseth, Innovasjon Norge 1 - ditt springbrett til innovasjon 2 Ta sats, søk nå og skriv selv! SkatteFUNN er et springbrett for å komme i gang med forsknings-

Detaljer

Spørsmål og svar til konkurransegrunnlaget Anskaffelsens navn: Anskaffelse av rammeavtale - ingeniørtjenester

Spørsmål og svar til konkurransegrunnlaget Anskaffelsens navn: Anskaffelse av rammeavtale - ingeniørtjenester Spørsmål og svar til konkurransegrunnlaget Anskaffelsens navn: Anskaffelse av rammeavtale - ingeniørtjenester SPØRSMÅL MOTTATT PR. 29.9.2015 Spørsmål 1: Det vises til konkurransegrunnlagets tekst: I utgangspunktet

Detaljer

Sammen skal vi skape en bedre kommune! Fra å spire... vil vi SKAPE. Prosjektplan. Fra å Spire vil vi Skape

Sammen skal vi skape en bedre kommune! Fra å spire... vil vi SKAPE. Prosjektplan. Fra å Spire vil vi Skape Sammen skal vi skape en bedre kommune! Fra å spire... vil vi SKAPE Prosjektplan Fra å Spire vil vi Skape Strategisk kompetansestyring kan både gi muligheter for de ansatte og et potensial for mer effektiv

Detaljer

Årsrapport 2014 Skatteøkonomisk forskning (SKATT) ( )

Årsrapport 2014 Skatteøkonomisk forskning (SKATT) ( ) Årsrapport 2014 Skatteøkonomisk forskning (SKATT) (2011-16) Året 2014 Programstyrets viktigste oppgave i 2014 har vært å følge opp de to sentrene for offentlig økonomi og de tre enkeltstående forskerprosjektene

Detaljer

Læring og nye samarbeidsformer i byggenæringen Kunnskapsfrokost BI 26 februar

Læring og nye samarbeidsformer i byggenæringen Kunnskapsfrokost BI 26 februar Læring og nye samarbeidsformer i byggenæringen Kunnskapsfrokost BI 26 februar Lena E. Bygballe Senter for byggenæringen, BI Bakgrunn Senter for byggenæringen på BI Opprettet 01.01.05 på initiativ fra næringen

Detaljer

Styrets beretning 2013. Fondet for anvendt forskning ved økonomisk institutt

Styrets beretning 2013. Fondet for anvendt forskning ved økonomisk institutt Styrets beretning 2013 Fondet for anvendt forskning ved Økonomisk institutt er opprettet ved bidrag fra Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning. Fondet skal fremme anvendt økonomisk forskning

Detaljer

Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk

Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk Bjørn Bjerkli, leder av programstyret for Samisk forskning II, Institutt for arkeologi og sosialantropologi, Universitetet i Tromsø Program for

Detaljer

Bedriftens omgivelser

Bedriftens omgivelser Bedriftens omgivelser Makro-, mikro og bedriftsøkonomi Samfunnsøkonomiske problemstillinger Prismekanismens virkemåte Forskjellige økonomiske systemer Den Nye Økonomien John-Erik Andreassen 1 Høgskolen

Detaljer

Er rike mennesker alltid rike?

Er rike mennesker alltid rike? Økonomiske analyser 4/2013 Rolf Aaberge, Tony Atkinson og Jørgen Modalsli Andelen av den totale inntekten i Norge som går til de 1 prosent rikeste falt fra 6,0 prosent i 1967 til 4,1 prosent i 1989, men

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter 1 Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige ved generasjonsskifte og salg av bedrift? BDO AS, v/statsautorisert revisor Dag Ramsberg dag.ramsberg@bdo.no

Detaljer

07.05.2013. Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen

07.05.2013. Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen 1 Sentrale prinsipper i Likeverdsprinsippet Likeverdig opplæring er ikke en opplæring som er lik, men Lærer, en opplæring eleven selv som tar hensyn til at elevene er ulike. Inkluderende opplæring En konsekvens

Detaljer

Siv Tørudbakken Fylkesrådsleder

Siv Tørudbakken Fylkesrådsleder Saknr. 5843/08 Ark.nr. 223. Saksbehandler: Turid Lie Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner ikke å kunne støtte Connect Østlandet 2009. Det

Detaljer

MULIGHETENE TIL Å STYRE UTVIKLINGEN I JORDBRUKET

MULIGHETENE TIL Å STYRE UTVIKLINGEN I JORDBRUKET MULIGHETENE TIL Å STYRE UTVIKLINGEN I JORDBRUKET ER BEGRENSET Virkningen av jordbrukspolitikken og mulighetene til å styre utviklingen blir ofte overdrevet. Ifølge Public Choice-teorien blir dette forklart

Detaljer

Fylkesråd for næring Mona Fagerås Innlegg Innspill Oljevern-Miljøversenter Lofoten og Vesterålen Bodø, 11. august 2016

Fylkesråd for næring Mona Fagerås Innlegg Innspill Oljevern-Miljøversenter Lofoten og Vesterålen Bodø, 11. august 2016 Fylkesråd for næring Mona Fagerås Innlegg Innspill Oljevern-Miljøversenter Lofoten og Vesterålen Bodø, 11. august 2016 Lysbilde 1 Egen hilsen. Fylkesrådet har behandlet midtveisrapporten og gjort noen

Detaljer

For LO er dette en viktig konferanse, og vi er selvsagt glad for å kunne legge fram noen synspunkter her.

For LO er dette en viktig konferanse, og vi er selvsagt glad for å kunne legge fram noen synspunkter her. Innspill til forskningsmeldingen Kunnskapsdepartementet 8. desember 2008 LO-sekretær Tor-Arne Solbakken For LO er dette en viktig konferanse, og vi er selvsagt glad for å kunne legge fram noen synspunkter

Detaljer

Fasit - Oppgaveseminar 1

Fasit - Oppgaveseminar 1 Fasit - Oppgaveseminar Oppgave Betrakt konsumfunksjonen = z + (Y-T) - 2 r 0 < 0 Her er Y bruttonasjonalproduktet, privat konsum, T nettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private til det

Detaljer

Tema: Institusjonslandskap i endring

Tema: Institusjonslandskap i endring Besøk fra Stortingets KUF-komité 13.01.2011: NOKUTs formål og oppgaver Tema: Institusjonslandskap i endring Innledninger v/direktør Terje Mørland Innhold 1. NOKUTs formål og oppgaver 1. Basisinformasjon

Detaljer

Ledelseskommentar for Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT)

Ledelseskommentar for Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT) Stabekk, 15. februar 2016 Ledelseskommentar for Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT) Institusjonens form en kortfattet beskrivelse av institusjonens form opplysninger om annen virksomhet eller aktivitet

Detaljer

Vedtekter for Stiftelsen SINTEF Vedtatt av SINTEFs Råd 3. desember 2008

Vedtekter for Stiftelsen SINTEF Vedtatt av SINTEFs Råd 3. desember 2008 Vedtekter for Stiftelsen SINTEF Vedtatt av SINTEFs Råd 3. desember 2008 SINTEF Konsernstab Desember 2009 Disse vedtektene erstatter organisasjonens opprinnelige vedtekter som ble vedtatt av NTHs professorråd

Detaljer