1. Innledning 2. Virkninger på arbeidstilbudet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. Innledning 2. Virkninger på arbeidstilbudet"

Transkript

1 1. Innledning Forslagene som presenteres i spørsmål 36-46, innebærer et ytterligere betydelig provenytap sammenlignet kissen, på i størrelsesorden mrd.. Det tilsvarer en reduksjon i de samlede skatteinntektene fra Fastlands-Norge på mellom 6 og 12 pst., jf. anslag for skatteinntekter for 2004 i Nasjonalbudsjettet Provenyanslagene og fordelingsvirkningene av ene som presenteres i spørsmål 36-46, er utført på Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE. Modellen er basert på et representativt utvalg skattytere. Resultatene er derfor beheftet usikkerhet. Endringene er målt ift. Utvalget er basert på Inntekts- og formuesundersøkelsen for 2001 (IF-2001). Datagrunnlaget er fremskrevet til emodellen LOTTE er en statisk modell, dvs. uten atferdsrelasjoner. En endring i inntektsskatten vil mao. ikke påvirke arbeidstilbudet eller lønnsinntekten i modellen. Usikkerheten knyttet til provenyanslagene blir større jo mer omfattende endringene er. Effekten av endringer i skattesystemet i et omfang som i ene i spørsmål 36-46, vil der være meget usikre. En reduksjon i det offentliges inntekter i tråd ene i spørsmål må over tid dekkes inn ved skatteøkninger eller utgiftsreduksjoner. De økte skattene eller reduserte utgiftene kan i sin tur føre endringer både i arbeidsmarkedet og i andre markeder. De samlede virkningene bør derfor primært analyseres innenfor en generell likevektsmodell som både fanger opp virkningene av den initielle skatteendringen og av tiltakene for å balansere offentlige budsjetter. Slike modellanalyser er omfattende og arbeidskrevende. Det er også klare begrensninger for hvilke tiltak som kan analyseres innenfor slike modeller, bl.a. fordi modellene sjelden vil fange opp forskjeller mellom ulike typer arbeidskraft eller virkningene av å endre ulike former for offentlig konsum eller investeringer. Analyser generelle likevektsmodeller bør derfor ideelt sett suppleres mer detaljerte analyser av virkningen for arbeidstilbudet. Det vises til svar på spørsmål nr. 13 fra Senterpartiet for nærmere omtale av denne typen analyser. 2. Virkninger på arbeidstilbudet Det bes om en vurdering av virkning på arbeidstilbudet av de foreslåtte endringene i minstefradraget. Statistisk sentralbyrå (SSB) har ikke modeller som er operative for å gjennomføre denne typen beregninger. Ifølge SSB vil en oppdatering og tilpasning av SSBs modellapparat til aktuelle beregningsoppdrag være nødvendig for å kunne presentere veldokumenterte og kvalitetssikrede beregningsresultater. Dette er både tid- og ressurskrevende, og SSB har ikke hatt mulighet for å gjøre dette i forbindelse spørsmålene som er stilt fra Stortinget til skattemeldingen. Vurderingene nedenfor er derfor utelukkende kvalitative og bygger på økonomisk teori og tilgjengelig empirisk kunnskap om hvordan endringer i skattesystemet kan påvirke arbeidstilbudet. Økonomisk teori tilsier at redusert skatt på arbeid har to motstridende effekter på arbeidstilbudet: Arbeidstakeren får mer igjen for å arbeide én time til, dvs. fritid blir relativt sett dyrere i forhold til materielt konsum. Denne endringen i relative priser trekker isolert sett i retning av mindre fritid og der økt arbeidstilbud.

2 Arbeidstakerens inntekt øker for gitt arbeidsinnsats. Dette trekker isolert sett i retning av økt forbruk av alle goder, også fritid, og der lavere arbeidstilbud. Det er vanlig å anta at den første effekten dominerer, jf. norsk og internasjonal forskning, slik at totaleffekten av en endring i redusert skatt er at arbeidstilbudet øker. Det er imidlertid betydeling variasjon mellom ulike grupper i hvor stor grad en responderer på slike endringer. I Statistisk sentralbyrås likevektsmodell MSG, som Finansdepartementet bruker i sine langsiktige framskrivinger for norsk økonomi, er arbeidstilbudet som en følge av dette, eksogent gitt. Denne modellen kan derfor ikke si noe om virkningene av skattereformer på arbeidstilbudet. I MODAG-modellen vil en reduksjon i skattenivået gi en svak oppgang i arbeidstilbudet. Til tross for et relativt høyt skattenivå, er yrkesdeltakelsen i Norge svært høy i internasjonal sammenheng. Dette kan trekke i retning av at potensialet for ytterligere økning i arbeidstilbudet er mindre i Norge enn i mange andre land. For Norges del synes det største potensialet for økning i arbeidstilbudet å være knyttet til økning i den faktiske pensjoneringsalderen og økt arbeidstilbud for kvinner. For å styrke arbeidstilbudet blant eldre arbeidstakere er endringer i pensjonssystemet av større betydning enn endringer i det generelle skattenivået. Departementet er kjent at SSB har satt i gang et arbeid hvor målet er å få mer kunnskap om effektene i arbeidsmarkedet som følge av større endringer i skattesystemet. Resultatene av disse analysene er foreløpig ikke publisert. Nærmere om virkningen på arbeidstilbudet i tråd et i spm. 36 Forslaget om et minstefradrag en nedre grense på , en øvre grense på og en sats på 50 pst. vil redusere gjennomsnittsskatten på alle personinntektsnivåer sammenlignet dagens regler og skattemeldingens skisse. Dessuten vil marginalskattesatsene for inntekter på relativt lave inntektsnivåer (under ) reduseres sammenlignet dagens regler og meldingens skisse. Forslaget som presenteres i spørsmål 36, innebærer et økt provenytap på 33 mrd. sammenlignet Det er vanskelig å sammenligne dette et skattemeldingens skisse når provenyvirkningene er så vidt forskjellige. En vurdering av ets virkninger kan ikke ses uavhengig av hvordan provenytapet skal dekkes inn. Sammenligningen av virkningene på arbeidstilbudet i de ulike alternativene må også ses i lys av dette. Fordi menn og kvinner har ulik tilknytning til yrkeslivet, antas det at effektene av en reduksjon i minstefradraget virker forskjellig avhengig av kjønn. Økt avkastning i yrkeslivet som følge av redusert gjennomsnittsskatt vil ventelig trekke en del kvinner som i dag ikke er yrkesaktive, ut i arbeid. For menn er effekten på yrkesdeltakelsen mindre fordi yrkesdeltakelsen blant menn er høyere i utgangspunktet. Videre vil økt minstefradrag påvirke arbeidstilbudet både for kvinner og menn som allerede er yrkesaktive. Den reduserte marginalskatten på lave inntekter trekker i retning av økt arbeidstilbud. På disse inntektsnivåene er det en god del deltidsarbeidende, særlig kvinner, som vil få økte økonomiske incentiver til å jobbe mer. Denne virkningen vil være sterkere enn i meldingens skisse i og at

3 marginalskatten reduseres mer. Økt minstefradrag innebærer også en reduksjonen i gjennomsnittsskatten som øker inntekt etter skatt for de yrkesaktive. Det trekker i retning av redusert arbeidstilbud. Denne effekten er sterkere enn meldingens fordi gjennomsnittsskatten reduseres mer. Med et i spørsmål 36 er marginalskatten for de som betaler toppskatt uendret sammenlignet kissen, mens gjennomsnittsskatten reduseres (på grunn av økt minstefradrag) også for disse. Det trekker entydig i retning av reduserte incentiver til å jobbe for dem som har høye lønnsinntekter, sammenlignet Regjeringens kisse. Tilsvarende vurderinger av virkninger på arbeidstilbudet vil gjelde i forhold til ene til utforming av minstefradraget i spørsmål Satsen varieres mellom 45 pst. og 55 pst., og det påvirker hvor mye lavere marginalskatten blir sammenlignet meldingens skisse. Øvre grense for minstefradraget varieres fra til Det har betydning for hvor mye gjennomsnittsskatten reduseres på høye inntektsnivåer. Jo høyere den øvre grensen for minstefradraget settes, jo sterkere er inntektseffekten som trekker i retning av redusert arbeidstilbud for dem som allerede er yrkesaktive, og i motsatt retning for hjemmeværende. 3. Provenyberegninger og fordelingsvirkninger av spm og 46 Enkelte elementer som inngår i kissen, er ikke inkludert i beregningen nedenfor. Dette gjelder blant annet endringer som i første omgang påvirker selskaper, som for eksempel fritak for utbytte- og gevinstbeskatning mellom selskaper og oppheving av den ekstra arbeidsgiveravgiften over 16G. I kissen er det lagt til grunn en uspesifisert inndekking på om lag 6 mrd.. I meldingen er denne inndekkingen rent skjønnsmessig inkludert i fordelingstabellene ved å fordele den prosentvis likt i forhold til bruttoinntekten for alle inntektsgrupper. Denne inndekkingen er ikke inkludert i tabellene under. Samlet sett er en nettoskattelettelse på 17 mrd. inkludert i tallene som refereres som kissen (ekskl. inndekning på 6 mrd. m.m.). Tabell 1 viser anslått samlet provenyvirkning av ene i spørsmål 36 til 44 og 46, i forhold til gjeldende regler og

4 Tabell 1 Anslått samlet provenyvirkning av ene i spørsmål 36 til 44 og 46, i forhold til gjeldende regler (ekskl. inndekking på 6 mrd. m.m.) og i forhold til. Provenyvirkning inkl. formuesskatt Provenyvirkning ekskl. formuesskatt Spørsmål nr. I forhold til regler I forhold til kissen I forhold til regler I forhold til kissen Tabellene 2-19 viser endringene i skatt som følge av ene i spørsmål og 46 i forhold til gjeldende regler og kissen, fordelt etter bruttoinntekt inkl. ytelser. Analyseenheten er personer f.o.m. Inntekt og skatt for ektepar er summert og delt på to. Ved å ta utgangspunkt i personer og ikke husholdninger, får en ikke tatt hensyn til trekk ved husholdningene som kan ha fordelingsmessig betydning, som bl.a. forsørgerbyrde og stordriftsfordeler knyttet til antall lemmer i husholdningen. 36. Lønn og pensjon: Øvre grense: kr Sats: 50% Tabell 2 Gjennomsnittlig lettelser i (36) i forhold til gjeldende regler (ekskl. inndekking på 6 mrd. m.m.), fordelt etter bruttoinntekt. Personer f.o.m. inkl. ytelser.. skatt FrPs og over I alt

5 Tabell 3 Gjennomsnittlig lettelser i (36) i forhold kissen, fordelt etter bruttoinntekt. Personer f.o.m. inkl. ytelser.. skatt FrPs og over I alt Lønn og pensjon: Øvre grense: kr Sats: 50% Tabell 4 Gjennomsnittlig lettelser i (37) i forhold til gjeldende regler (ekskl. inndekking på 6 mrd. m.m.), fordelt etter bruttoinntekt. Personer f.o.m. inkl. ytelser.. skatt FrPs og over I alt

6 Tabell 5 Gjennomsnittlig lettelser i (37) i forhold til kissen, fordelt etter bruttoinntekt. Personer f.o.m. inkl. ytelser.. skatt FrPs og over I alt Lønn og pensjon: Øvre grense: kr Sats: 50% Tabell 6 Gjennomsnittlig lettelser i (38) i forhold til gjeldende regler (ekskl. inndekking på 6 mrd. m.m.), fordelt etter bruttoinntekt. Personer f.o.m. inkl. ytelser.. skatt FrPs og over I alt

7 Tabell 7 Gjennomsnittlig lettelser i (38) i forhold til kissen, fordelt etter bruttoinntekt. Personer f.o.m. inkl. ytelser.. skatt FrPs og over I alt Lønn og pensjon: Øvre grense: kr Sats: 55% Tabell 8 Gjennomsnittlig lettelser i (39) i forhold til gjeldende regler (ekskl. inndekking på 6 mrd. m.m.), fordelt etter bruttoinntekt. Personer f.o.m. inkl. ytelser.. skatt FrPs og over I alt

8 Tabell 9 Gjennomsnittlig lettelser i (39) i forhold til kissen, fordelt etter bruttoinntekt. Personer f.o.m. inkl. ytelser.. skatt FrPs og over I alt Lønn og pensjon: Øvre grense: kr Sats: 55% Tabell 10 Gjennomsnittlig lettelser i (40) i forhold til gjeldende regler (ekskl. inndekking på 6 mrd. m.m.), fordelt etter bruttoinntekt. Personer f.o.m. inkl. ytelser.. skatt FrPs og over I alt

9 Tabell 11 Gjennomsnittlig lettelser i (40) i forhold til kissen, fordelt etter bruttoinntekt. Personer f.o.m. inkl. ytelser.. skatt FrPs og over I alt Lønn og pensjon: Øvre grense; kr Sats: 55% Tabell 12 Gjennomsnittlig lettelser i (41) i forhold til gjeldende regler (ekskl. inndekking på 6 mrd. m.m.), fordelt etter bruttoinntekt. Personer f.o.m. inkl. ytelser.. skatt FrPs og over I alt

10 Tabell 13 Gjennomsnittlig lettelser i (41) i forhold til kissen, fordelt etter bruttoinntekt. Personer f.o.m. inkl. ytelser.. skatt FrPs og over I alt Lønn og pensjon: Øvre grense: kr Sats: 45% Tabell 14 Gjennomsnittlig lettelser i (42) i forhold til gjeldende regler (ekskl. inndekking på 6 mrd. m.m.), fordelt etter bruttoinntekt. Personer f.o.m. inkl. ytelser.. skatt FrPs og over I alt

11 Tabell 15 Gjennomsnittlig lettelser i (42) i forhold til kissen, fordelt etter bruttoinntekt. Personer f.o.m. inkl. ytelser.. skatt FrPs og over I alt Lønn og pensjo: Øvre grense: kr Sats: 45% Tabell 16 Gjennomsnittlig lettelser i (43) i forhold til gjeldende regler (ekskl. inndekking på 6 mrd. m.m.), fordelt etter bruttoinntekt. Personer f.o.m. inkl. ytelser.. skatt FrPs og over I alt

12 Tabell 17 Gjennomsnittlig lettelser i (43) i forhold til kissen, fordelt etter bruttoinntekt. Personer f.o.m. inkl. ytelser.. skatt FrPs og over I alt Lønn og pensjon: Øvre grense: kr Sats: 45% Tabell 18 Gjennomsnittlig lettelser i (44) i forhold til gjeldende regler (ekskl. inndekking på 6 mrd. m.m.), fordelt etter bruttoinntekt. Personer f.o.m. inkl. ytelser.. skatt FrPs og over I alt

13 Tabell 19 Gjennomsnittlig lettelser i (44) i forhold til kissen, fordelt etter bruttoinntekt. Personer f.o.m. inkl. ytelser.. skatt FrPs og over I alt Provenyberegninger og fordelingsvirkninger av et i spm. 45 Tabell 20 viser anslått samlet provenyvirkning av ene i spørsmål 37, 40 og 43, gitt at personfradraget bortfaller samtidig som de som i dag er i skatteklasse 2, gis ett særskilt bunnfradrag på Beregningene er utført i forhold til gjeldende regler og Beregningsteknisk er det lagt til grunn at alle ektepar kan velge skatteklasse 2 dersom det er mest lønnsomt dette et. Det innebærer at ektepar som til sammen må betale toppskatt for felles inntekt over 8 400, fortsatt vil velge skatteklasse 1. Anslagene nedenfor er for øvrig basert på de samme forutsetningene som er lagt til grunn i beregningen over, jf. avsnitt. 3. Tabell 20 Anslått samlet provenyvirkning av ene i spørsmål 37 til 40 og 43, i forhold til gjeldende regler (ekskl. inndekking på 6 mrd. m.m.) og i forhold til. Provenyvirkning inkl. formuesskatt Provenyvirkning ekskl. formuesskatt Spørsmål nr. I forhold til regler I forhold til kissen I forhold til regler I forhold til kissen

14 Lønn og pensjon: Øvre grense: kr Sats: 50% Tabell 21 Gjennomsnittlig lettelser i (37) i forhold til gjeldende regler (ekskl. inndekking på 6 mrd. m.m.), fordelt etter bruttoinntekt. Personer f.o.m. inkl. ytelser.. skatt FrPs FrPs froslag og over I alt Tabell 22 Gjennomsnittlig lettelser i (37) i forhold til kissen, fordelt etter bruttoinntekt. Personer f.o.m. inkl. ytelser.. skatt FrPs FrPs froslag og over I alt

15 Lønn og pensjon: Øvre grense: kr Sats: 55% Tabell 23 Gjennomsnittlig lettelser i (40) i forhold til gjeldende regler (ekskl. inndekking på 6 mrd. m.m.), fordelt etter bruttoinntekt. Personer f.o.m. inkl. ytelser.. skatt FrPs FrPs froslag og over I alt Tabell 24 Gjennomsnittlig lettelser i (40) i forhold til kissen, fordelt etter bruttoinntekt. Personer f.o.m. inkl. ytelser.. skatt FrPs FrPs froslag og over I alt

16 Lønn og pensjon: Øvre grense: kr Sats: 45% Tabell 25 Gjennomsnittlig lettelser i (43) i forhold til gjeldende regler (ekskl. inndekking på 6 mrd. m.m.), fordelt etter bruttoinntekt. Personer f.o.m. inkl. ytelser.. skatt FrPs FrPs froslag og over I alt Tabell 26 Gjennomsnittlig lettelser i (43) i forhold til kissen, fordelt etter bruttoinntekt. Personer f.o.m. inkl. ytelser.. skatt FrPs FrPs froslag og over I alt

ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse Obligatorisk fellesinnlevering Inntektsskatt - innslagspunkt for toppskatten

ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse Obligatorisk fellesinnlevering Inntektsskatt - innslagspunkt for toppskatten ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse Obligatorisk fellesinnlevering Inntektsskatt - innslagspunkt for toppskatten Øystein Bieltvedt Skeie Seniorrådgiver 28. februar 2012 Finansdepartementet Finansdepartementet

Detaljer

Regjeringens forslag til skattereform. 26. mars 2004

Regjeringens forslag til skattereform. 26. mars 2004 Regjeringens forslag til skattereform 26. mars 2004 1 Hvorfor skattereform? Styrke grunnlaget for vekst og velferd Mer rettferdig skattesystem Økt likebehandling av reelle arbeidsinntekter Tilnærme skatt

Detaljer

Budsjettet for Finansminister Per-Kristian Foss

Budsjettet for Finansminister Per-Kristian Foss Budsjettet for 26 Finansminister Per-Kristian Foss 1 Til dekket bord Veksten er høy Optimismen er stor, både i husholdningene og i bedriftene Renten er lav Antallet nyetableringer øker kraftig Også arbeidsmarkedet

Detaljer

Endringer i pensjonsskattereglene

Endringer i pensjonsskattereglene 1 Endringer i pensjonsskattereglene Bakgrunn for forslag til skatteendringer Pensjonsreformen trer i kraft fra 211 Dette krever endringer i pensjonsskattereglene 2 Store utfordringer knyttet til en aldrende

Detaljer

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ BEGRENSNINGSREGLER FOR SAMLEDE SKATTER EN SAMMENLIGNING AV 5 ALTERNATIVE BEGRENSNINGSREGLER INNHOLD

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ BEGRENSNINGSREGLER FOR SAMLEDE SKATTER EN SAMMENLIGNING AV 5 ALTERNATIVE BEGRENSNINGSREGLER INNHOLD Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ /12 7. juli 1.988 BEGRENSNINGSREGLER FOR SAMLEDE SKATTER EN SAMMENLIGNING AV 5 ALTERNATIVE BEGRENSNINGSREGLER AV EINAR KLEPPE 1 INNHOLD Side 1. Innledning 1 2. Uforming

Detaljer

Econ november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter

Econ november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter Econ 1220 21 november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer 21. november 2006 Innhold Litt mer om inntektsfordeling Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter

Detaljer

UTVALGETS MANDAT. Mål og prinsipper for skattesystemet. Vurdere muligheten for å redusere satsforskjellene og oppheve delingsmodellen

UTVALGETS MANDAT. Mål og prinsipper for skattesystemet. Vurdere muligheten for å redusere satsforskjellene og oppheve delingsmodellen UTVALGETS MANDAT Mål og prinsipper for skattesystemet Vurdere muligheten for å redusere satsforskjellene og oppheve delingsmodellen Er skattesystemet tilpasset økt internasjonalisering? Formuesskattens

Detaljer

Figurregister Tabellregister Innleiing Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk... 15

Figurregister Tabellregister Innleiing Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk... 15 Innhold Figurregister... 7 Tabellregister... 9 Innleiing... 11 1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk... 15 2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27 3. Inntekt og skatt

Detaljer

CGE-modeller til skatteanalyser

CGE-modeller til skatteanalyser Bruk av CGE-modeller til skatteanalyser Brynjar Indahl, seniorøkonom 9. Desember 2014 Disposisjon 1. Bakgrunn 2. Dagens praksis og status 3. En vurdering av CGE-modeller til skatteanalyser 1 Bakgrunn Sundvolden-erklæringen:

Detaljer

Meld. St. 1. ( ) Melding til Stortinget. Nasjonalbudsjettet 2010

Meld. St. 1. ( ) Melding til Stortinget. Nasjonalbudsjettet 2010 Meld. St. 1 (2009 2010) Melding til Stortinget Nasjonalbudsjettet 2010 Tilråding fra Finansdepartementet av 9. oktober 2009, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) for husholdninger,

Detaljer

Utvikling og bruk av modeller i FIN. 1. Nytt årshjul for modellkontraktene

Utvikling og bruk av modeller i FIN. 1. Nytt årshjul for modellkontraktene Utvikling og bruk av modeller i FIN Innhold 1. Nytt årshjul for modellkontraktene 2. Utkast til ny rammeavtale for modellrelatert arbeid 3. FINs hovedprioriteringer for 2018 Analyser av den økonomiske

Detaljer

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 26. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 1999 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte store endringer i beskatningen av

Detaljer

Stortingets president Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 OSLO

Stortingets president Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 OSLO Statsråden Stortingets president Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/2061-14.06.2016 Spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 1226/2016 fra representanten Lise Christoffersen

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Ny skattlegging av pensjonsinntekt: Trylle vekk halvparten av skatteøkninger?

Ny skattlegging av pensjonsinntekt: Trylle vekk halvparten av skatteøkninger? Ny skattlegging av pensjonsinntekt: Trylle vekk halvparten av skatteøkninger? Steinar Ekern Norges Handelshøyskole FIBE, 5. januar 2011 2 Systemendring og radikal omfordeling Uendret eller redusert skatt

Detaljer

Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter

Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer Innhold Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter Offentlig finansierte individuelle goder Fordelingspolitikk Fordelingspolitiske

Detaljer

Endret skattlegging av pensjonister. Forsvar offentlig pensjon, 10. mai 2010 Jan Mønnesland

Endret skattlegging av pensjonister. Forsvar offentlig pensjon, 10. mai 2010 Jan Mønnesland Endret skattlegging av pensjonister Forsvar offentlig pensjon, 10. mai 2010 Jan Mønnesland Høringsnotat Finansdepartementet 3. mars Høringsfrist 3. mai endret skattebegrensningsregel for pensjonister økt

Detaljer

LITT OM FORMUESKATTEN

LITT OM FORMUESKATTEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/12 LITT OM FORMUESKATTEN 1. Gjelder personers formue og ikke bedriftenes 2. Mye eller lite? 3. Fordeling av skattebyrden 4. Synkende

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2016

Skatteinngangen pr. oktober 2016 november 2016 en 2016 Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at hele kommunesektorens skatteinntekter i 2016 blir 3,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2016. Bakgrunnen

Detaljer

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Dokument nr. 8:2 ( )

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Dokument nr. 8:2 ( ) Innst. S. nr. 155 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Dokument nr. 8:2 (2008 2009) Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner,

Detaljer

Skatteinngangen pr. september 2016

Skatteinngangen pr. september 2016 oktober 2016 Skatteinngangen pr. september 2016 Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at hele kommunesektorens skatteinntekter i 2016 blir 3,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett

Detaljer

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN 1. Innledning Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 21 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte blant annet at skattesatsene ble senket

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Notat 2010-020 Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Econ-notat nr. 2010-020, Prosjekt nr. 5ZH20141.10.12 EBO /mja, HHA 7. januar 2010 Offentlig Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 23 Arild Langseth og Stein Ove Pettersen 2. I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for næringsvirksomhet, det vil si personlig næringsdrivende og etterskuddspliktige.

Detaljer

Spørsmål fra Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe vedr Meld. St. 7 ( )

Spørsmål fra Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe vedr Meld. St. 7 ( ) Statsråden Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/2790-24.11.2016 Spørsmål fra Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe vedr Meld. St. 7 (2016-2017)

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

Nr. 1 2010. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010. Norges Bank Pengepolitikk

Nr. 1 2010. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010. Norges Bank Pengepolitikk Nr. 1 2010 Staff Memo Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010 Norges Bank Pengepolitikk Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank,

Detaljer

Selskapsskatt knyttet til private bedriftseiere i Norge

Selskapsskatt knyttet til private bedriftseiere i Norge Selskapsskatt knyttet til private bedriftseiere i Norge Menon publikasjon nr. 21 Av Gjermund Grimsby, Leo A. Grünfeld og Guro Ekrann Mai/Juni 2012 1. Kort om datamaterialet og metode Statistikken som presenteres

Detaljer

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002 Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Svakere utvikling internasjonalt Laveste veksttakt siden begynnelsen av 1990-tallet 4 BNP-anslag for 2001.

Detaljer

Aldringen vil etter hvert legge et økende press på offentlige finanser

Aldringen vil etter hvert legge et økende press på offentlige finanser .5.17 Perspektivmeldingen 17 Aldringen vil etter hvert legge et økende press på offentlige finanser A. Netto overføringer per person etter alder i 1. 1 kroner B. Antall eldre (7 år og over) i forhold til

Detaljer

Spørsmål nr. 133 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Kjell-Idar Juvik om virkningene av å redusere kapitaliseringsrenten for 2017 mv.

Spørsmål nr. 133 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Kjell-Idar Juvik om virkningene av å redusere kapitaliseringsrenten for 2017 mv. Finansministeren Stortinget Ekspedisjonskontoret 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/4283-03.11.2016 Spørsmål nr. 133 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Kjell-Idar Juvik om virkningene

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2010 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2011. Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN 1 GOL04.doc (h15) GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN Per er 12 år og hans lønn er skattefri så lenge den ikke overstiger kr 10 000, jf. sktl. 5-15 første ledd, bokstav o. Foreldrefradraget

Detaljer

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 25 Inntekt og skatt for svirksomhet Arild Langseth og Gunnar Claus 3. Inntekt og skatt for svirksomhet I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for svirksomhet,

Detaljer

Figurregister Tabellregister Innledning Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27

Figurregister Tabellregister Innledning Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27 Innhold Figurregister... 6 Tabellregister... 8 Innledning... 11 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet... 47 3. Frynsegoder mer populære, men

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING 1 GOL04.doc (v14) GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING OPPGAVE 4 A: ANNE OG KNUT HANSEN Per er 12 år og hans lønn er skattefri så lenge den ikke overstiger kr 10 000, jf. sktl. 5-15 første ledd, bokstav o (ny regel

Detaljer

God skatteinngang i 2016 KLP

God skatteinngang i 2016 KLP God skatteinngang i KLP Skatt og rammetilskudd januar april Skatteveksten i Nasjonalbudsjettet er anslått til 6,0 % (des. 2015) Januar Regnskap Januar Januar Avvik Endring 15-16 Endring landet Skatt 71

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2005. Finansminister Per-Kristian Foss

Revidert nasjonalbudsjett 2005. Finansminister Per-Kristian Foss Revidert nasjonalbudsjett 25 Finansminister Per-Kristian Foss 1 Fortsatt sterk vekst i norsk økonomi Veksten klart over trendveksten i både 24 og 25 Økt optimisme i næringslivet BNP for Fastlands-Norge

Detaljer

Skatt og verdiskaping Scheelutvalgets forslag. Michael Riis Jacobsen, Skogforum 9.12.14

Skatt og verdiskaping Scheelutvalgets forslag. Michael Riis Jacobsen, Skogforum 9.12.14 Skatt og verdiskaping Scheelutvalgets forslag Michael Riis Jacobsen, Skogforum 9.12.14 Skatt og verdiskaping Best mulig ressursutnyttelse Arbeid og kapital brukes der avkastningen før skatt er størst Teknologisk

Detaljer

RAPPORT REGIONAL FORDELING AV ARBEIDERPARTIETS FORSLAG OM 15 MILLIARDER KRONER I SKATTE- OG AVGIFTSØKNINGER

RAPPORT REGIONAL FORDELING AV ARBEIDERPARTIETS FORSLAG OM 15 MILLIARDER KRONER I SKATTE- OG AVGIFTSØKNINGER RAPPORT REGIONAL FORDELING AV ARBEIDERPARTIETS FORSLAG OM 15 MILLIARDER KRONER I SKATTE- OG AVGIFTSØKNINGER MENON-PUBLIKASJON NR. 56/2017 Av Sveinung Fjose, Siri Voll Dombu og Leo A. Grünfeld Forord På

Detaljer

Et budsjett for bedre velferd og økt verdiskaping

Et budsjett for bedre velferd og økt verdiskaping Regjeringens budsjettforslag for 2005: Et budsjett for bedre velferd og økt verdiskaping Finansminister Per-Kristian Foss Lyse utsikter for norsk økonomi 6 BNP for Fastlands-Norge og AKU-ledighet 6 Veksten

Detaljer

Kommunebudsjettene i et makroøkonomisk lys

Kommunebudsjettene i et makroøkonomisk lys Kommunebudsjettene i et makroøkonomisk lys 5. Desember 2017 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Kommuneøkonomien og historien om Høna og egget? Kommunene utgjør en betydelig del av norsk økonomi

Detaljer

1 prosentsamfunnet. - Velkommen til. 1900 kr 215 600 kr. 300 kr. Effektene av Høyres skattekutt: De som tjener minst: De 1 prosent rikeste:

1 prosentsamfunnet. - Velkommen til. 1900 kr 215 600 kr. 300 kr. Effektene av Høyres skattekutt: De som tjener minst: De 1 prosent rikeste: - Velkommen til Effektene av Høyres skattekutt: De som tjener minst: 1 prosentsamfunnet Gjennomsnittsinntekt: De 1 prosent rikeste: 300 kr 1900 kr 215 600 kr Innledning De siste årene har Høyre gitt klare

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren. mars 207 Notat fra TBU til. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 208 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal

Detaljer

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 27 Arild Langseth og Gunnar Claus 3. I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for næringsvirksomhet, det vil si personlig næringsdrivende og etterskuddspliktige.

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren. mars 207 Notat fra TBU til. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 208 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal

Detaljer

Pressemelding. Skattelettelser for omstilling og vekst. Nr.: 36/2015 Dato: 7.10.2015 Kontaktperson: Pressetelefon 22 24 44 11 / mobil 911 42 059

Pressemelding. Skattelettelser for omstilling og vekst. Nr.: 36/2015 Dato: 7.10.2015 Kontaktperson: Pressetelefon 22 24 44 11 / mobil 911 42 059 Pressemelding Nr.: 36/2015 Dato: 7.10.2015 Kontaktperson: Pressetelefon 22 24 44 11 / mobil 911 42 059 Skattelettelser for omstilling og vekst Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2016

Detaljer

nedgang. I tråd med dette har det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet økt noe langsommere så langt i denne stortingsperioden enn gjennom den

nedgang. I tråd med dette har det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet økt noe langsommere så langt i denne stortingsperioden enn gjennom den mange land. Anslagene i denne meldingen tar utgangspunkt i at budsjettet vil bidra til økt etterspørsel i norsk økonomi både i år og neste år, og at rentenivået vil gå litt ned gjennom 9. Selv med en avdemping

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 29. februar 2016 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2017 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk

1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk Erik Fjærli og Aud Walseth 1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk I dette kapittelet gir vi en framstilling av hovedtrekkene ved skatter og overføringer i Norge, sett i internasjonalt

Detaljer

Figurregister... 6. Tabellregister... 8. Innledning... 11. 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25

Figurregister... 6. Tabellregister... 8. Innledning... 11. 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25 Innhold Figurregister... 6 Tabellregister... 8 Innledning... 11 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet... 45 3. Økonomiske konjunkturer og fattigdom:

Detaljer

Vedlegg til høringsbrev

Vedlegg til høringsbrev Vedlegg til høringsbrev 1. Prognoser for befolkningsvekst i perioden (rapportens pkt 8.2.1) Rapportens beregninger bygger på SSBs og Oslo kommunes befolkningsframskrivinger fra 2012 og 2014. Det er fra

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Hvordan virker finanspolitikken på norsk økonomi?

Hvordan virker finanspolitikken på norsk økonomi? Hvordan virker finanspolitikken på norsk økonomi? Ragnar Torvik Møte i FINs rådgivende utvalg for modell- og metodespørsmål, 27/04 2016 Bakgrunn FIN ønsker å gå gjennom opplegget for å vurdere virkningen

Detaljer

SKATTEUTVIKLING FOR STAVANGER, SANDNES, SOLA OG RANDABERG 2007-2014

SKATTEUTVIKLING FOR STAVANGER, SANDNES, SOLA OG RANDABERG 2007-2014 Vedlegg F Notat Dato: 19. september 2014 SKATTEUTVIKLING FOR STAVANGER, SANDNES, SOLA OG RANDABERG 2007-2014 Dette notatet belyser årsaker til forskjeller i skatteinngangen for Stavanger, Sandnes, Sola

Detaljer

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt?

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? MENON - NOTAT Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? 07.09.2015 Sammendrag Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som

Detaljer

Høringsnotat endringer i reglene for skattlegging av pensjonsinntekt

Høringsnotat endringer i reglene for skattlegging av pensjonsinntekt 3. mars 2010 Høringsnotat endringer i reglene for skattlegging av pensjonsinntekt Side 1 1. Innledning og sammendrag...4 2. Bakgrunn...6 2.1 Innledning...6 2.2 Fleksibel alderspensjon i folketrygden...6

Detaljer

Høringsnotat om maksimums- og minimumsreglene i eiendomsskatten for kraftverk

Høringsnotat om maksimums- og minimumsreglene i eiendomsskatten for kraftverk Høringsnotat om maksimums- og minimumsreglene i eiendomsskatten for kraftverk 1. Innledning og bakgrunn I Prop. 1 LS (2010-2011) Skatter og avgifter 2011 ble virkningene av å fjerne maksimums- og minimumsreglene

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2012 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2013 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Finansdepartementet Vårt saksnr: 05/930

Finansdepartementet Vårt saksnr: 05/930 Finansdepartementet Vårt saksnr: 05/930 Spørsmål nr. 8 fra Finanskomiteen/Arbeiderpartiets fraksjon av 1. mars 2005 vedrørende St.meld. nr. 12 (2004-2005) Jeg vil be om å få gjort en rekke beregninger

Detaljer

Hovedrammer for Scheel-utvalget: Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi

Hovedrammer for Scheel-utvalget: Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Hovedrammer for Scheel-utvalget: Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Jon Gunnar Pedersen, Skogforum 9. desember 2014 Hovedspørsmålet: Er selskapsskatten godt tilpasset den internasjonale utviklingen?

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse

Arbeidsmarked og lønnsdannelse Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelse så viktig? Lønnsdannelsen bestemmer Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Hvorfor har vi lønnsforskjeller?

Detaljer

Høring NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi

Høring NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Finansdepartementet Vår ref: TEA 7. april 2015 Høring NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Det vises til høring om Scheel-utvalgets innstilling (NOU 2014:13). Tekna avgir herved sin

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2005 2006)

St.prp. nr. 1 (2005 2006) St.prp. nr. 1 (20052006) FOR BUDSJETTÅRET 2006 Innhold Omtalt side 1 Hovedtrekkene i skatte- og avgiftsopplegget for 2006... 7 1.1 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget... 7 1.2 Oppfølging av skattereformen...

Detaljer

Ot.prp. nr. 50 ( )

Ot.prp. nr. 50 ( ) Ot.prp. nr. 50 (2000-2001) Om lov om endring i lov 26. mars 1999 nr. 14 skatteloven (forhøyelse av avskrivningssats for landbruket) Tilråding fra Finansdepartementet av 23. mars 2001, godkjent i statsråd

Detaljer

Kommunegjelda medvind kan snu til motvind. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Kommunegjelda medvind kan snu til motvind. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Kommunegjelda medvind kan snu til motvind «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Investeringene i kommunesektoren har vokst sterkere enn inntektene, gjelda mer enn i resten av økonomien, men driftsresultatet

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret 012 012 012 012 12 Hva blir skatten for inntektsåret Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 750 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller

Detaljer

Merverdiavgift på mat. ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse 16. mars 2011

Merverdiavgift på mat. ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse 16. mars 2011 Merverdiavgift på mat ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse 16. mars 2011 Sverre Mæhlum 1 Maktfordeling Storting Regjering Høyesterett Statsråd Departement Finansdepartementet Finansdepartementet skal: planlegge

Detaljer

Stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2010 (Stortingets skattevedtak)

Stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2010 (Stortingets skattevedtak) Stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2010 (Stortingets skattevedtak) Utskriftsdato: 1.1.2018 02:21:58 Status: Gjeldende Dato: 27.11.2009 Nummer: 1493 Utgiver: Finansdepartementet

Detaljer

Inntekt, skatt og overføringer 2007. Gunnar Claus, Erik Fjærli og Aud Walseth (red.)

Inntekt, skatt og overføringer 2007. Gunnar Claus, Erik Fjærli og Aud Walseth (red.) 97 Statistiske analyser Statistical Analyses Inntekt, skatt og overføringer 2007 Gunnar Claus, Erik Fjærli og Aud Walseth (red.) Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Statistiske analyser

Detaljer

Arbeidsnotat 2/2005. Skattefunksjoner i Norge Vivian Almendingen

Arbeidsnotat 2/2005. Skattefunksjoner i Norge Vivian Almendingen Arbeidsnotat 2/2005 efunksjoner i Norge 1990-2004 Vivian Almendingen Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Arbeidsnotat 2/2005 efunksjoner

Detaljer

Taper Norge på skatteflukt og konkurranseutsetting? Alexander Berg Erichsen Oslo 26.01.2016

Taper Norge på skatteflukt og konkurranseutsetting? Alexander Berg Erichsen Oslo 26.01.2016 Taper Norge på skatteflukt og konkurranseutsetting? Alexander Berg Erichsen Oslo 26.01.2016 Struktur på presentasjonen/innhold Fortelle om mulige endringer i skatteinntekter som følge av privatisering/konkurranseutsetting

Detaljer

St.prp. nr. 1. Skatte-, avgifts- og tollvedtak (2004 2005) FOR BUDSJETTERMINEN 2005

St.prp. nr. 1. Skatte-, avgifts- og tollvedtak (2004 2005) FOR BUDSJETTERMINEN 2005 St.prp. nr. 1 (2004 2005) FOR BUDSJETTERMINEN 2005 Innhold Omtalt side Utkast til vedtak side 1 Hovedtrekkene i skatte- og avgiftsopplegget for 2005... 7 1.1 Oppfølging av skattereformen... 7 1.2 Kort

Detaljer

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag Statsbudsjettet 2016 Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen Satser, innslagspunkter og fradrag 1 Satser 2016 - formue Forslag økt fribeløp, redusert sats: Enslige: fra 1,2 millioner kroner til

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015 Oktober 2015 STATSBUDSJETTET Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform Regjeringen Solberg la i dag frem forslag til Statsbudsjett for 2016 og Skattemeldingen Bedre skatt En skattereform for omstilling

Detaljer

Kirsten Hansen, Bård Lian, Runa Nesbakken og Thor Olav Thoresen LOTTE-Skatt en mikrosimuleringsmodell for beregning av direkte skatter for personer

Kirsten Hansen, Bård Lian, Runa Nesbakken og Thor Olav Thoresen LOTTE-Skatt en mikrosimuleringsmodell for beregning av direkte skatter for personer Kirsten Hansen, Bård Lian, Runa Nesbakken og Thor Olav Thoresen en mikrosimuleringsmodell for beregning av direkte skatter for personer Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter

Detaljer

Statsbudsjettet Et budsjett for økonomisk vekst, flere jobber og et bærekraftig velferdssamfunn

Statsbudsjettet Et budsjett for økonomisk vekst, flere jobber og et bærekraftig velferdssamfunn Statsbudsjettet 218 Et budsjett for økonomisk vekst, flere jobber og et bærekraftig velferdssamfunn Statssekretær Tore Vamraak (H), Samfunnsøkonomene, 24. oktober 217 Statsbudsjettet 218 God vekst i økonomien

Detaljer

Demografikostnader Sigdal kommune ( )

Demografikostnader Sigdal kommune ( ) Demografikostnader Sigdal kommune (2016-2020) 1 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvar for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester. Dette er tjenester som i hovedsak er rettet

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN 1 GOL04.doc (h17) GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN Per er 12 år og hans lønn er skattefri så lenge den ikke overstiger kr 10 000, jf. sktl. 5-15 første ledd, bokstav o. Foreldrefradraget

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Perspektivmeldingen 2013 - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk Kan bli mer transparent Kan bidra mer til faglig diskusjon Finansdepartementet

Detaljer

Hva blir skatten for 2015

Hva blir skatten for 2015 Hva blir skatten for 2015 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 200 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte partnere

Detaljer

St.prp. nr. 94 (2000-2001)

St.prp. nr. 94 (2000-2001) St.prp. nr. 94 (2000-2001) Bevilgningsendring for kapitlene 197, 1542 og 2309 samt salg av aksjer i Arcus AS og endret sats for avgift på campingbiler Tilråding fra Finansdepartementet av 1. juni 2001,

Detaljer

Anders Berg Olsen og Anne Marit Vigdal SKATTERETT FOR ØKONOMISTUDENTER. Korrigeringer og supplement til 1. utgave (2016) sist oppdatert

Anders Berg Olsen og Anne Marit Vigdal SKATTERETT FOR ØKONOMISTUDENTER. Korrigeringer og supplement til 1. utgave (2016) sist oppdatert Anders Berg Olsen og Anne Marit Vigdal SKATTERETT FOR ØKONOMISTUDENTER Korrigeringer og supplement til 1. utgave (2016) sist oppdatert 11.09.2017 1 Nye skatteregler i 2017 Aksjesparekonto Personlige skattytere

Detaljer

Aldri har det vært mer lønnsomt for ungdom å jobbe

Aldri har det vært mer lønnsomt for ungdom å jobbe Aldri har det vært mer lønnsomt for ungdom å jobbe Med de skattesatsene som er vedtatt for 2015, kan ungdom født i 2002 eller tidligere tjene over 70.00oner uten å betale skatt. Og i tillegg få en pensjonsbonus

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING 1 GOL04.doc (h12) GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING OPPGAVE 4 A: ANNE OG KNUT HANSEN Per er 12 år og hans lønn er skattefri så lenge den ikke overstiger kr 10 000, jf. sktl. 5-15 første ledd, bokstav o (ny regel

Detaljer

Scheel-utvalget (NOU 2014:13)

Scheel-utvalget (NOU 2014:13) Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Sendes Postmottak@fin.dep.no Deres ref: Oslo, 30.03.2015 Vår ref: Jarle Hammerstad/ 15-9134 Scheel-utvalget (NOU 2014:13) Hovedorganisasjonen Virke representerer

Detaljer

Skatt, næringspolitikk og globalisering. Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007

Skatt, næringspolitikk og globalisering. Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007 Skatt, næringspolitikk og globalisering Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007 Om skatte- og avgiftsopplegget Det er svært små endringer i skatte- og avgiftsopplegget

Detaljer

Pensjonsreformen stort omfang av tidliguttak øker pensjonsutgiftene på kort sikt

Pensjonsreformen stort omfang av tidliguttak øker pensjonsutgiftene på kort sikt Pensjonsreformen Økonomiske analyser 6/2014 Pensjonsreformen stort omfang av tidliguttak øker pensjonsutgiftene på kort sikt Dennis Fredriksen og Nils Martin Stølen Pensjonsreformen trådte i kraft 1. januar

Detaljer

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Bølger som truer kommuneøkonomien Arbeidsinnvandring bidrar til høyeste befolkningsvekst på 100 år all time

Detaljer