Årsrapport 2011 Norsk utdanningsforskning fram mot 2020/UTDANNING2020 ( )

Transkript

1 Årsrapport 2011 Norsk utdanningsforskning fram mot 2020/UTDANNING2020 ( ) Året 2011 UTDANNING2020 mottok mange søknader om nye forskerprosjekter i 2011 og det er innvilget totalt 11 nye prosjekter som vil ha oppstart i Prosjektporteføljen omfatter nå totalt 21 forskerprosjekter fra barnehagesektoren til høyere utdanning. Programmet har i særlig grad styrket forskningskapasiteten på barnehagesektoren og videregående opplæring, men forskning på høyere utdanning og profesjonsutdanningene er også vesentlig styrket gjennom programmets prosjekttildelinger. Prosjektporteføljen dekker mange fag og temaområder og det er lagt et godt grunnlag for økt tverrfaglig samarbeid på området, bl.a. gjennom årlige forskerseminarer om teori og metodespørsmål. Programmet er fremdeles i en tidlig driftsfase og igangsatte prosjekter har hatt hovedfokus på datainnsamling og analyse. Det foreligger foreløpige resultater fra flere prosjekter og det er rapportert betydelig aktivitet knyttet til brukerrettet formidling i året som gikk. Omfanget av resultatformidling er ventet å øke etter hvert som prosjektene nærmer seg avslutning. UTDANNING2020 har gjennom ulike tiltak styrket det internasjonale samarbeidet i året som gikk og flere av prosjektene deltok på den transatlantiske Science Week i oktober. Programmet har også deltatt i planleggingen av en felles nordisk forskningssatsing på utdanning og UTDANNING2020 vil delfinansiere programmet Education for tomorrow som administreres av NordForsk i perioden Når det gjelder kunnskapsdeling og kommunikasjon har UTDANNING2020 i 2011 arrangert et forskerseminar om bruk av teori i utdanningsforskningen og et temaseminar om forskning på ungdomstrinnet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter. I tillegg har programmet bidratt på flere dialogmøter og seminarer med Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og sentrale forskningsmiljøer. Programmets overordnede mål/formål UTDANNING2020 er en langsiktig programsatsing som skal videreutvikle og konsolidere utdanningsforskning som et fler- og tverrfaglig forskningsområde. Programmets hovedmål er å fremme forskning på et høyt vitenskapelig nivå og styrke kunnskapsgrunnlaget for politikkutforming, forvaltning, profesjonsutdanning og profesjonsutøvelse. Flere fag og forskningsmiljøer skal stimuleres til å forske på problemstillinger knyttet til utdanningssektoren og til grenseflatene mot andre sektorer, herunder arbeidslivet. Programmet dekker forskning på alle nivåer i utdanningsløpet og har et særskilt fokus på forskning om barnehagene, videregående opplæring, høyere utdanning og voksnes læring. Programmet finansierer forskning innenfor følgende tematiske områder: A. Utdanningens mål, innhold, undervisnings- og arbeidsmåter B. Vurderingsformer, læringsprosesser og læringsutbytte i utdanningene C. Styring, ledelse og organisering av utdannings- og forskningsinstitusjoner D. Utdanning og samfunn Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2011: kroner Forbruk i 2011: kroner Programmets finansieringskilder i 2011: Kunnskapsdepartementet

2 Antall og type prosjekter i 2011: 19 forprosjekter, 9 forskerprosjekter Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer For å møte utdanningssektorens kunnskapsbehov og styrke forskningsfeltets kapasitet og kvalitet, har UTDANNING2020 gjennomført to åpne og brede utlysninger og fire mer tematisk avgrensede utlysninger av forskningsmidler i programmets første periode. Videre har programmet lagt opp til en variert og målrettet bruk av støtteformer i utlysningene. Programmets portefølje består nå av 21 forskerprosjekter. Nærmere halvparten av disse var i full drift i 2011, mens 11 nye forskerprosjekter vil bli startet opp i begynnelsen av Programmet har også finansiert 17 forprosjekter hvorav fem vil bli videreført som forskerprosjekter. Prosjektporteføljen vil utvikle ny kunnskap om barnehager, grunnskolen, videregående opplæring (inkludert fag- og yrkesopplæringen) og høyere utdanning. Flere av prosjektene har fokus på overgangene mellom utdanningsnivåene, det være seg overgang fra barnehage til skole, fra ungdomsskolen til videregående opplæring eller overgang fra høyere utdanning til arbeidsliv. Porteføljen har flest forskerprosjekter på grunnopplæringen og høyere utdanning, med vekt på profesjonsutdanningene, men forskningskapasiteten på barnehagesektoren og fagog yrkesopplæringen er også vesentlig styrket gjennom programmets prosjekttildelinger. Tematisk spenner porteføljen over samtlige temaområder i programplanen, med en viss overvekt av prosjekter innenfor temaområdene A (utdanningens mål, innhold, undervisningsog arbeidsmåter), B (vurderingsformer, læringsprosesser og læringsutbytte i utdanningene) og D (utdanning og samfunn). Prosjektene er fordelt på en rekke fag og disipliner og programmets måloppnåelse i forhold til flerfaglighet vurderes som god. Det er noen tverrfaglige prosjekter i porteføljen og vi ser en tendens til økt forskningssamarbeid på tvers av fag og forskningstradisjoner. Her er det imidlertid potensiale for ytterligere samarbeid, ikke minst knyttet til behovet for flernivåanalyser av utdanningssystemet. UTDANNING2020 finansierer forskerprosjekter i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren og porteføljen viser en relativt god spredning blant institusjonstyper. Flertallet av prosjektene er i universitets- og høgskolesektoren, men det har vært en økning i søkningen fra og tildelingen til instituttsektoren på dette området. Prosjektporteføljen har en geografisk konsentrasjon av prosjekter på Østlandet, Vestlandet og Midt-Norge og det synes å være en utfordring for forskningsmiljøene i Nord-Norge å hevde seg i konkurransen om forskningsmidler. Programmet skal bidra til å bygge sterke forskningsmiljøer som kan hevde seg internasjonalt. Samtlige prosjekter har etablert samarbeid internasjonalt, men grad av internasjonal involvering varierer mellom prosjektene. Det er fremdeles behov for å øke omfanget av prosjektsamarbeid og mobilitet internasjonalt. Andelen komparative prosjekter kunne også vært høyere. På programnivå er det behov for å profilere norsk utdanningsforskning på internasjonale arenaer, mobilisere norske miljøer til å søke EU-midler og å videreutvikle programsamarbeid med andre land. NIFUs kartlegging av ressursinnsatsen innenfor utdanningsforskning viser at det er behov for å øke forskningskompetansen blant utdanningsforskerne. Programmet vil i 2012 finansiere totalt 15 Ph.D. og 8 post-doc-stillinger fordelt på et flertall av programmets prosjekter. Det er noe ujevn kjønnsbalanse i rekrutteringsstillingene, men balansen er mindre skjev i programmets portefølje enn for populasjonen totalt. Det er en rimelig god kjønnsbalanse blant prosjektledere i porteføljen og programmet bidrar således til å styrke rekrutteringen av kvinner til vitenskapelige toppstillinger. 2

3 UTDANNING2020 skal styrke utdanningsforskningens kvalitet og relevans, og gjennom årlige forskerseminarer har programmet hatt fokus på teori og metodebruk. Seminarene har stimulert til videre fagutvikling og bidratt til kunnskapsdeling på tvers av fag og forskningstradisjoner på utdanningsområdet. Programmet skal også bidra til metodemangfold og styrke bruken av kvantitative datakilder, effektforskning og longitudinelle studier på utdanningsområdet. Programmets portefølje viser stor variasjon når det gjelder datakilder, metode og forskningsdesign og måloppnåelsen knyttet til dette vurderes som god. Når det gjelder kommunikasjon og kunnskapsdeling har programmet arrangert forskerseminarer, prosjektledersamlinger og brukerrettede temaseminarer. Det har vært stor oppslutning om arrangementene og behovet for møteplasser som kan styrke kommunikasjonen mellom forskere innbyrdes og mellom forskere og brukere synes stort på dette feltet. Nøkkeltall, 2011 Antall prosjekter: 9, 2 nye i 2011 Dr.gradsstipendiater: 4,7 årsverk, hvorav 2,8 kvinner Postdoktorstipendiater: 2,3 årsverk, hvorav 0 kvinner Prosjektledere: 28, hvorav 13 kvinner og 15 menn Resultatindikatorer, 2011 Bøker: 9 Formidling rettet mot målgrupper: 132 Nye metoder: 1 Oppslag i massemedia: 17 Populærvitenskapelige publikasjoner: 8 Publiserte artikler i serier: 21 Publiserte monografier: 5 Viktigste aktiviteter i 2011 Forskningsfaglige: Mye av aktiviteten i programmet var i 2011 knyttet til arbeid med søknadsbehandling. Programmet mottok 63 søknader om forskerprosjekter til søknadsfristen i april og programstyret innvilget 10 nye forskerprosjekter for om lag 70 mill. kroner i september. Innvilgelsen var på om lag 16 prosent. De nye prosjektene supplerte den eksisterende prosjektporteføljen med hensyn til fag/tematikk og forskningsområder, og programmet har med denne tildelingen ytterligere bidratt til å styrke kapasiteten på svake områder som barnehagene og fag- og yrkesopplæringen. I tråd med Stortingets behandling av Prop. 1 S ( ) har forskning om kvalitet og læringsutbytte i høyere utdanning vært et eget satsingsområde for programmet i Det ble lyst ut og tildelt midler til forprosjekter på området i februar og programmet mottok 11 søknader om forskerprosjekter til søknadsfristen i november. Programstyret tildelte ett nytt prosjekt på dette området i februar Prosjektet har oppstart i juni Barnehagesektoren har vært i sterk vekst og endring og Kunnskapsdepartementet tildelte 20 mill. kr til UTDANNING2020 i 2011 for å styrke forskningen om kvalitet og kvalitetsutvikling i barnehagesektoren, jf Prop. 1 S ( ). Programmet har lyst ut midlene til ett stort 3

4 nettverksbasert forskerprosjekt og mottatt skisser til prosjekter på området. Skissene skal videreutvikles til fullstendige søknader til fristen 18. april Programmet deltok i planleggingen og gjennomføringen av den transatlantiske Science Week i oktober. Flere av programmets prosjekter deltok på arrangementet som skal stimulere til økt forskningssamarbeid mellom Norge og Nord-Amerika. Kunnskapsdepartementet har gitt Forskningsrådet i oppdrag å administrere en ny støtteording som skal stimulere til videre samarbeid innen utdanningsforskning mellom Norge og Nord-Amerika, jf Prop. 1S ( ). UTDANNING2020 har også deltatt i planleggingen av et felles nordisk forskningsprogram på utdanning i Programmet Education for tomorrow er et samarbeid mellom Nordisk ministerråd, NordForsk, Forskningsrådet, Vetenskapsrådet i Sverige, Akademiet i Finland og Det strategiske forskningsråd i Danmark og varer fra 2012 til UTDANNING2020 vil delfinansierer den norske deltakelsen i programmet. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: UTDANNING2020 arrangerte i mars et forskerseminar om teoribruk i utdanningsforskningen. Seminaret hadde internasjonale bidragsytere og satte søkelyset på teorienes relevans, sammenhengen mellom teori og metode og utfordringer og muligheter knyttet til teorimangfold i tverrfaglige prosjekter. Det er publisert en egen rapport basert på bidrag og debatt på seminaret i programmets rapportserie. Årets prosjektledersamling satte fokus på kunnskapsakkumulasjon datakilder og datalagring og tiltak for kunnskapsdeling og kommunikasjon. Personvernombudet for forskning (PVO) og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) deltok på arrangementet og det ble orientert om arbeidet med å etablere en egen utdanningsportal i NSD for tilgjengeliggjøring av arkiverte forskningsdata. En prototype av portalen er publisert på NSDs nettsider og NSD vil arbeide med å videreutvikle funksjonalitet og innhold i portalen. I forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 22 ( ) Motivasjon Mestring - Muligheter arrangerte UTDANNING2020 et temaseminar om ungdomstrinnet. Seminaret samlet et bredt sett av brukere og forskere til dialog om forskningsresultater og politikkutvikling på området. Seminaret var godt besøkt og resulterte i flere avisoppslag. Driftsrelaterte aktiviteter: UTDANNING2020 har hatt tre programstyremøter i 2011, hvorav ett todagers møte. Videre har programmet arrangert en prosjektledersamling, ett forskerseminar og ett temaseminar i Det har også vært avholdt dialogmøter med Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Statistikk om inhabilitet i søknadsbehandlingen Programstyret i UTDANNING2020 har behandlet totalt 88 søknader i Blant disse søknadene var 38 søknader vurdert som støtteverdige og det var registrert inhabilitet i 12 av disse søknadene. Tre av programstyrets medlemmer måtte fratre søknadsbehandlingen på grunn av inhabilitet og det ble oppnevnt ett settemedlem i behandlingen. 4

5 Høydepunkter, resultater og funn Qualifying for Professional Careers Senter for profesjonsstudier, HiOA, prosjektleder Jens-Christian Smeby Det er en sentral samfunnsutfordring å rekruttere og kvalifisere profesjonsutøvere til helse- og sosialsektoren og utdanningssektoren. Prosjektet vil utvikle ny kunnskap om rekruttering til yrkesutdanningene og videre yrkeskarrierer og undersøke hvordan profesjonskompetansen som utvikles i utdanningene samsvarer med kravene til yrkesutøvelse i arbeidslivet. Foreløpige resultater viser at det er et gap mellom kunnskaper og ferdigheter som tilegnes gjennom utdanningene og kunnskapskravene de ferdigutdannede møter i arbeidslivet. Praksisopplæringens relevans og studentenes bakgrunn ser ut til ha stor betydning for læringsutbyttet og videre kompetanseutvikling i arbeidslivet. Smeby tar på bakgrunn av dette til orde for en sterkere bevissthet om hva som læres i grunnutdanningene og hva som læres best gjennom yrkespraksis og ulike former for etterutdanning. Prosjektet viser også at førskole-, allmennlærer-, sykepleier og sosialarbeiderstudentene i mindre grad har foreldre med høyere utdanning enn studenter forøvrig. Disse utdanningene rekrutterer også i noe mindre grad studenter med de beste karakterene fra videregående skole. Dette gjelder ikke minst førskolelærerutdanningen. Lærerutdanning og sykepleierutdanning fremstår som to ytterpunkter når det gjelder forankring i FoU. Sykepleierstudentene oppgir at forskning er sentralt i utdanningen og yrkesutøvelsen, mens lærerstudentene i langt mindre grad oppgir at utdanningen er forskningsbasert og har også mer uklare oppfatninger hva det skulle innebære. Resultatene tydeliggjør at FoU-basisen vektlegges på ulike måter, men samtidig at FoU-basert kunnskap spiller en ulik rolle i yrkespraksisen til de ulike profesjonsgruppene. Ikke ferdig utlært på skolen, nyhetssak: Virker utdanning? Kronikk i Aftenposten 25. januar Governance, Management and Performance in the Norwegian Educational System Senter for økonomisk forskning, NTNU, prosjektleder Torberg Falch Hvilken betydning har styrings- og ledelsesformer for elevresultater i norsk skole? Prosjektet vil beskrive styrings- og ledelsesformer på kommunalt nivå og analysere dette i forhold til kommunale inntekter, utdanningsnivå, politiske preferanser og elevenes resultater. I 2011 har prosjektet blant annet arbeidet med problemstillinger knyttet til frafall i videregående opplæring og betydningen av fullført videregående opplæring for sysselsetting og inaktivitet blant unge voksne. Analyser viser at fullføring innen 5 år etter avsluttet grunnskole er estimert til å redusere sannsynligheten for å være verken i jobb eller utdanning med prosentpoeng. Fullføring av videregående opplæring har stor positiv effekt på sannsynligheten for å være i utdanning, og ved valg av en yrkesfaglig utdanning er det positiv effekt på sannsynligheten for å være sysselsatt i hel stilling. Analysene viser også at karakternivået fra grunnskolen har relativt stor uavhengig effekt. Prosjektet har også arbeidet med kommunenes administrative tilpasning til Kunnskapsløftet og effekter av lederavtaler/ledelsessystemer på kommunalt nivå. Betydningen av fullført videregående opplæring for sysselsetting og inaktivitet blant unge voksne, Søkelys på arbeidslivet, 3/28/

6 Budding Science and Literacy. A Longitudinal Study of Using Inquiry-based Science and Literacy in Comprehensive Schooling Naturfagsenteret, UiO, prosjektleder Marianne Ødegaard Hvordan gjøre undervisningen i naturfag mer inspirerende og motiverende? Prosjektet vil i samarbeid med lærere teste ut hvordan undersøkende undervisningsformer i naturfag vil påvirke elevenes læringsutbytte i naturfag og grunnleggende lese og skriveferdigheter. Prosjektet viser at lærere på barnetrinnet som underviser i naturfag, generelt har lite utdanning i faget og at de mangler et variert repertoar av undervisningsaktiviteter. Foreløpige funn understreker betydningen av at lærere fokuserer på få begreper om gangen, og det at elevene får tid til å utforske begrepene på ulike måter fremstår også som viktig. Da er det lettere for læreren å oppfatte hva elevene forstår og kan gi gode tilbakemeldinger til elevene underveis. Både lærerne og elevene er positive til utforskende arbeidsmetoder i naturfag og prosjektet vil gjennom nærmere analyser av videodata og intervjudata finne ut mer om kvalitetene ved denne undervisningsmodellen. Forskerføtter og leserøtter, nyhetssak 6