Årsrapport 2007 Program for praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning/praksisfou ( )

Transkript

1 Årsrapport 2007 Program for praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning/praksisfou ( ) Året 2007 Programmet er utvidet til også å omfatte praksisrettet forsknings og utviklingsarbeid i barnehagesektoren. I den forbindelse har programmet utarbeidet supplement til programplan og fått utvidet programstyret med to medlemmer. Programmet har vært i en oppstartsfase og har hatt sin hovedaktivitet med å tildele midler og informere om programmet med spesiell vekt på barnehagedelen av prosjektet. Programstyreleder har hatt en aktiv rolle i informasjonsarbeidet og besøkt aktuelle miljø og formidlet fra programmet. I 2007 hadde programmet to utlysninger. 2. gangs utlysning for grunnopplæringsdelen og første gangs utlysning for barnehagedelen (vår 2007, parallelt) og andre gangs utlysning for barnehagedelen (høst 2007). Søknadsbehandlingen ble gjort av fagpaneler med tre eksperter i hvert panel. Panelene utarbeidet til hvert tildelingsmøte en samlet innstilling til programstyret. En betydelig del av programaktiviteten har vært å legge en strategi for formidling og kunnskapsdeling fra programmet. Ansvaret for formidling fra programmet er en delt oppgave mellom programmets mange aktører og krever prioritering og oppfølging. En Samlet plan for kunnskapsdeling og formidling fra programmet ble utarbeidet. Det har vært satt av ressurser til utarbeidelse av en overordnet formidlingsstrategi i Marit Synnevåg har vært leid inn av programmet for å utarbeide strategien. I de to oppdragsbrevene fra Kunnskapsdepartementet, henholdsvis fra mai-05 knyttet til grunnopplæringen og fra juni-06 knyttet til barnehagesektoren, signaliseres det tydelig at det helt fra starten av skal legges en strategi for aktiv formidling, erfaringsutveksling og spredning av kunnskap (jf. side 3 i begge oppdragsbrev). Det legges også vekt på brukerorientert formidling rettet mot praksisfeltets mange målgrupper både i grunnopplæring og barnehagesektor, dette vil si skoleeiere kommuner og fylkeskommuner, skoleledere, lærere og instruktører samt tilsvarende for barnbehagesektoren barnehageeiere, førskolelærere, fagarbeidere og assistenter. I tillegg utgjør lærerstudenter og førskolelærerstudenter viktige målgrupper. Tilrettelegging av møteplasser med aktørene og forankring av planen er startet i Samarbeid med andre utdanningsforskningsprogrammer er vesentlig. Programmet har blant annet hatt møter med administrasjonen i Kunnskapsløftet fra ord til handling og etablert gjensidig programstyredeltakelse med KUL (Kunnskap, utdanning og læring) Programstyret har avsatt ressurser til faglig ledelse i programmet og Petter Aasen, rektor ved Høgskolen i Vestfold er engasjert. For å følge opp Samlet plan for kunnskapsdeling og formidling er Bente Aamotsbakken prosjektleder og professor ved Høgskolen i Vestfold engasjert. Programmets mål Hovedmål Programmets mål er å bidra til kunnskapsutvikling som styrker barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning. Programmet vil fremme FoU-arbeidet i lærerutdanningene, bedre sammenhengen mellom yrkesutdanning og yrkesutøving og bidra til at forskningsbasert kunnskap tas i bruk. Kunnskapsdepartementet (KD) har som eier og hovedfinansieringskilde lagt klare føringer om at programmet har spesielle oppgaver knyttet til at de FoU-resultater som

2 PraksisFoU produserer, både skal styrke lærerutdanningens forskning og praksisfeltets anvendelse av FoU. På denne måten skal programmet kombinere både kvalitets- og relevanskrav, og ulike former for formidling skal spille en sentral rolle i programmet. Programmet er også et tiltak i utvikling av FoUkompetanse. Programmet er todelt, med én del rettet mot barnehagesektoren, og én del mot grunnopplæringen. Delmål Barnehagedelen av programmet er tematisk inndelt i tre prioriterte hovedområder. Ett av disse er rettet mot barnehagens innhold og barns læring og utvikling, ett mot barnehagen som organisasjon, og ett mot forholdet mellom yrkespraksis og førskolelærerutdanning. Innenfor denne rammen ønsker programmet også å utvikle forskningsprosjekter som har sin innretning mot overgangen mellom barnehage og grunnopplæring, og barnehagen som del av livslang læring. Programmet har også øremerkede midler til forskning om barnehagens innhold og kvalitet for barn med nedsatt funksjonsevne. Grunnopplæringsdelen har en tilnærmet lik inndeling i tre prioriterte områder. Det første er Læringsprosesser og læringsutbytte, det andre organisering for læring, og det tredje yrkespraksis og lærerutdanning. Disponibelt budsjett i 2007: Forbruk i 2007: Programmets finansieringskilder i 2007: Kunnskapsdepartementet Antall og type prosjekter i 2007: 20 FoU, 13 PES, 8 andre Samlet vurdering av mål, status og faglige utfordringer Programmet har ved utgangen av 2007 en portefølje som avspeiler programplanens visjoner. Det er tildelt midler til prosjekter i forhold til alle programmets områder, samt god geografisk spredning av prosjektene. Utlysningen har ført til sterk mobilisering i miljøene og programstyret har vært svært fornøyd med søknadene som har kommet inn. Professor Petter Aasen har vurdert det metodiske i prosjektene og vil fortsette analysene av hvordan praksisrettet FoU i programmet er løst i de ulike prosjektene. I 2008 vil programmet gå inn i en fulldriftsperiode med fokus på oppfølging av Samlet plan for kunnskapsdeling og formidling. Det er alltid betydelige utfordringer knyttet til å høste effekter av en forskningsmessig ressursinnsats hvor flere hensikter skal funger sammen. Programstyret ser at en suksessfaktor er at ressursbruken til formidling også gir merverdi og bidrar til å sette spor i form av ny forskning, mer kvalitet i forskningsmiljøene, nytte og læring hos prosjektdeltagerne og andre målgrupper i sektoren. Det hviler et betydelig ansvar på prosjektene selv for å realisere programmet, et ansvar som krever vilje og evne til kunnskapsdeling og erfaringsutveksling underveis i programperioden. For noen lærerutdanninger er dette godt innarbeidede arbeidsformer, for andre er dette mer upløyd mark og et modningsprosjekt i seg selv. Nøkkeltall, 2007 Antall prosjekter: (antall totalt, herav antall nye i 2007) 20 Dr.grads.stipendiater: (årsverk, totalt og herav kvinner) 4 årsverk Kv:1,2 antall: 4. Menn: 2,8 antall 6 2

3 Postdoktorstipendiater: (årsverk, totalt og herav kvinner) 0,4 årsverk 2 kvinner Kommentarer til tallene: Det er tildelt midler til 28 prosjekter, men det er kun to av de ti barnehageprosjektene som har kommet i gang i Resultatindikatorer, 2007 Avlagte doktorgrader: (antall totalt, herav antall kvinner) Vitenskapelige artikler med referee: 6 Vitenskapelige artikler uten referee: 6 Annen publisering/kommunikasjon: 1 bok, 84 Kommentarer til tallene: Den samlede innsatsen fra programmet til brukerformidling og allmennrettet kommunikasjon som svært god. Viktigste aktiviteter i 2007 Programmet har i 2007 hatt to utlysningsrunder, med totalt tre utlysninger. Andre gangs utlysning for grunnopplæringsdelen og første gangs utlysning for barnehagedelen med frist 21. februar og andre gangs utlysning barnehagedelen med frist 10. oktober. I 2006 tildelte programstyret støtte til 10 prosjekter etter førstegangs utlysning grunnopplæringdelen, og i løpet av 2007 har programmet tildelt midler til totalt18 prosjekter ut over disse ti. Det kom inn 52 søknader til fristen den 21. februar 2007 og 18 søknader til fristen den 10. oktober Søknadene ble behandlet i ekspertpaneler som leverte innstillinger med karakterer og rangering av søknadene til programstyret. Det var bare to av barnehageprosjektene som kom i gang i Det er planlagt ytterligere en utlysning i 2008 med frist 13. februar. Den er rettet mot forskningsprosjekter om barnehagens innhold og kvalitet for barn med nedsatt funksjonsevne, og gjelder en øremerket pott på syv millioner kr. Målet om å disponere programmets midler er nesten oppfylt. Prosjektporteføljen består av 28 prosjekter innen utgangen av 2007 hvorav 18 er grunnopplæringsprosjekter og 10 er barnehageprosjekter. Programmet går inn i en fulldriftsperiode i I 2007 ble det lagt ned mye arbeid med Samlet plan for kunnskapsdeling og formidling. Denne ble vedtatt i programstyremøte den 12. mars Marit Synnevåg v MCS:consult utarbeidet forslaget til planen. Planen skal oppdateres årlig. På bakgrunn av programmets egenart vil det være nødvendig med spesiell oppfølging av prosjektene faglig og formidlingsmessig. Programmet har valgt å engasjere to eksterne ressurspersoner for å ivareta disse oppgavene. Det er professor Bente Aamotsbakken som skal spesielt ta vare på programmets behov for å se formidling som en oppgave på tvers av alle prosjektene. Hun skal følge opp Samlet plan for formidling og kunnskapsdeling i samarbeid med administrasjonen i Forskningsrådet. Petter Aasen, rektor ved høgskolen i Vestfold, tidligere direktør ved NIFU STEP er engasjert for å følge opp prosjektene faglig og gjøre analyser av prosjektene underveis. 3

4 Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Programmet har i 2007 ferdigstilt Samlet plan for kunnskapsdeling og formidling. Selv om det er tidlig i programperioden har det vært avholdt flere tiltak i prosjektenes egen regi. På programnivå har det vært arrangert en konferanse i oktober: Bedre matematikkundervisning kan FoU hjelpe? Det har vært arbeidet med programmets nettsider parallelt med at prosjektkatalogen har vært under utarbeidelse. Det er Svovel.AS som står for design og illustrasjon og Jacobsen og Amundsen Kommunikasjon som har stått for tekstene. Driftsrelaterte aktiviteter: Programstyret har hatt fire møter i To av disse har vært tildelingsmøter. Et av møtene ble arrangerert samtidig med en prosjektledersamling slik at prosjektene fikk anledning til å presentere seg for programstyret. Det har vært arrangert to prosjektledersamlinger. En i januar for de ti første prosjektene og en i august. Det planlegges ytterligere en prosjektledersamling i mai Høydepunkter og funn Eksempler på prosjekter som er i gang i 2007: Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Prosjektleder professor Bente Aamotsbakken, Høgskolen i Vestfold I dette prosjektet skal det undersøkes hvordan læremidlenes (både papirbaserte og nettbaserte læremidler) fagtekster legger opp til å fremme den grunnleggende ferdigheten i lesing i grunnskolen, for alle elevgrupper. Prosjektet har som mål 1. å bidra til økt kunnskap om skolens lesekultur og læremidlenes rolle i arbeidet med lesing som en grunnleggende ferdighet i alle fag, 2. å utvikle kunnskap om elevenes lesestrategier, fagtekstenes tilgjengelighet og betydning for leseforståelse, med særlig vekt på tilpasset opplæring og elever fra språklige minoriteter, 3. å utvikle adekvate strategier for lesing gjennom aktivt samarbeid mellom lærerutdanningen og praksisfeltet, og 4. å utvikle kompetanse om lesing, fagtekstkompetanse og læremiddelkompetanse hos lærere, lærerutdannere og lærerstudenter. Kvalitet i opplæringa - om tilpassa opplæring Prosjektleder professor Peder Haug, Høgskolen i Volda Hovedmålet med dette prosjektet er å få større kunnskap om hvordan kvalitet forstås, praktiseres og oppleves i skolen, ut fra perspektiv som er knyttet til begrepet 'tilpasset opplæring'. Studien tar sikte på å gi svar på disse spørsmålene: Hvordan prioriterer og arbeider kommuner og skoler med tanke på å utvikle kvaliteten i opplæringen innenfor tilpasset opplæring? Hvordan planlegger, gjennomfører og vurderer lærere opplæringen? Hvordan erfarer og vurderer elever og foreldre den opplæringen som foregår? Prosjektet er inndelt i tre studier som gjelder henholdsvis tilpasset opplæring i skoleutvikling, tilpasset opplæring i undervisning og utbytte av tilpasset opplæring. Teaching Better Mathematics Prosjektleder professor Barbara Jarowski, Høgskolen i Agder Prosjektet skal gjennomføres i samarbeid mellom fem høyskoler, der matematikkdidaktikere, lærere og lærerstudenter skal samarbeide om å utvikle god undervisning og læring i matematikk. Prosjektet tar sikte på å forbedre elevenes læringserfaringer, læringsprosesser og læringsresultater i matematikk; å styrke utdanningen av matematikklærere, og å bygge opp og styrke forskningskvaliteten og -kapasiteten ved både høyskolene og skolene. 4

5 Tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Prosjektleder førsteamanuensis Thomas Nordahl, Høgskolen i Hedmark Prosjektet tar sikte på å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om betingelser for å realisere tilpasset opplæring i grunnskolen. Det legges særlig vekt på å dokumentere tiltak og tilnærminger som fremmer elevenes læring og/eller reduserer og forebygger atferdsproblemer i skolen. Prosjektet har også som mål å utvikle kunnskap om hvilken betydning kultur, organisering og ledelse i skolen har for tilpasset opplæring, og hvordan kunnskapen kan anvendes i pedagogisk utviklingsarbeid. Det skal organiseres fem delprosjekter, knyttet til områdene undervisning og læringsutbytte, kollegabasert veiledning, elevvurdering, læreren som leder, og samarbeid med minoritetsspråklige foreldre. Ladeprosjektet - en lærende organisasjon for elevenes læring Prosjektleder førsteamanuensis May Britt Postholm, NTNU I dette prosjektet ønsker en å få fram kunnskap om hvordan skolen gjennom aksjonsforskning kan utvikles som en lærende organisasjon for å ivareta elevenes læring. Prosjektet retter seg mot flere områder: Strategier for vurdering av elevenes læring innenfor gruppefellesskapet; organisering og tilrettelegging av arbeidsmiljøet for å fremme tilpasset opplæring; bruk av varierte arbeidsmåter som kan fremme elevenes faglige og sosiale utvikling; hvordan kunnskapsdeling mellom lærere påvirker den enkelte lærers og lærerteamets praksis; utvikling av praktisk rettet fou-kompetanse hos lærere, lærerstudenter og lærerutdannere gjennom samarbeid og nettverksbygging mellom skoler og lærerutdanningsinstitusjoner. Teaching about religious diversity in schools. Applying and developing an interpretive cultural approach to religious education Prosjektleder førsteamanuensis Geir Skeie, Universitetet i Stavanger Prosjektet har som mål å prøve ut hvordan en fortolkende kulturell tilnærming ("interpretive cultural approach") virker i religions- og livssynsundervisning. Delmålene dreier seg om å videreutvikle tilnærmingsmåten i samarbeid med lærere, med vekt på kunnskap om og holdninger til religions- og livssynsmangfold; å vurdere hvordan en fortolkende kulturell tilnærming virker på læringsprosessene og læringsutbyttet, og diskutere problemstillinger ut fra lærernes erfaringer; å gjennomføre en komparativ analyse av undervisning og læring om religions- og livssynsmangfold (i Norge og England); å diskutere erfaringer fra prosjektet med tanke på framtidig partnerskap mellom universitet og skoler; og å produsere ny forskningsbasert kunnskap om religions- og livssynsopplæring og livssynsmangfold i en skolesammenheng. Praksisrettet Veiledning i Grunnopplæringen (PVG) Prosjektleder professor Jarle Sjøvoll, Høgskolen i Bodø Hovedmålet med prosjektet er å etablere en e-rådgivningstjeneste for lærere. Prosjektet tar blant annet sikte på å utforske hva lærere definerer som praktiske problemer som de ønsker bistand til å løse, og gi lærerstudenter kunnskap om disse synspunktene og erfaring i å søke veiledning på nettet. En tar også sikte på å utvikle kunnskap om pp-tjenestens arbeidsområder som kan egne seg til e-bruk. Prosjektet skal drives i samarbeid mellom flere høyskoler og universitet, flere kommuner og skoler og Statped i Nord. Rådgivningstjenesten skal etableres som et nytt lærerforum, et nasjonalt ressurssenter for praktisk problemløsning på nettet. Forumet skal også være et bidrag til å utvikle skolene som lærende organisasjoner. Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering av nye læreplaner Prosjektleder professor Anne-Lise Høstmark Tarrou, Høgskolen i Akershus Prosjektet skal følge implementeringen av nye læreplaner i yrkesopplæringen, det retter søkelyset mot yrkesfaglærernes fortolkninger av planer, oppfølgingen av planene i praksis og utviklingen av metodiske opplegg og læremidler/verktøy som kan styrke yrkesrelevansen i fagene og understøtte ulike differensieringsstrategier. Delmål handler om å studere yrkesfaglæreres og instruktørers opplæringsstrategier i forhold til nye læreplaner, utvikle et 5

6 kompetanseutviklingsopplegg på lærernes og instruktørenes refleksjoner over egne opplæringsstrategier, gjennomføre følgeforskning og studere utviklingsprosesser i en lengre periode for å fange opp institusjonaliseringen av endringene, og utvikle yrkesdidaktisk kunnskap gjennom systematiske analyser av opplæringspraksiser og utviklingsprosesser. Nyutdannede læreres mestring av yrket Prosjektleder professor Lars Inge Terum, Høgskolen i Oslo Prosjektet har som hovedmål å utvikle kunnskap om betingelser i lærerutdanningen og grunnskolen som virker inn på nyutdannede læreres mestring av yrket, prøve ut noe praktiske implikasjoner og stimulere grunnskoler og lærerutdanning til utviklingsarbeid. Det skal organiseres som tre delprosjekter: Kunnskaps- og profesjonsretting i lærerkvalifiseringen; betingelser for nyutdannede læreres mestring av yrket, og grunnskolen som lærende organisasjon. Å lære og lede i praksisfellesskaper - et aksjonsrettet læringsprogram for skoleledelse og skoleeier i Tromsø, Balsfjord, Karlsøy og Svalbard Prosjektleder professor Tom Tiller, Høgskolen i Tromsø Gjennom aktiv deltakelse i nettverk og dialogkonferanser vil prosjektet være rettet mot hvordan utvikling av god skoleledelse kan fremme god læringskultur for reformarbeid. Hovedproblemstillingen er "Hvordan utvikle skolelederrollen og skolen som lærende organisasjon gjennom deltakende aksjonsforskning?" Målet er å utvikle og utprøve nye modeller for kunnskapsutvikling i skole og utdanning, å utforske skolelederens rolle i skoleutviklingen, med vekt på rollen som leder av læring i egen organisasjon, å analysere de endringene som skjer i tre kommuner med ulik organisering, og å finne ut hva som skaper velfungerende lederteam. 6