Årsrapport Innledning. Aktiviteter

Transkript

1 Årsrapport 2006 Innledning Navn på programmet: PraksisFoU (Program for praksisrettet forskning for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning) Programmets mål er å bidra til kunnskapsutvikling som styrker barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning. Programmet vil fremme FoU-arbeidet i lærerutdanningene, bedre sammenhengen mellom yrkesutdanning og yrkesutøving og bidra til at forskningsbasert kunnskap tas i bruk. Kunnskapsdepartementet (KD) har som eier og hovedfinansieringskilde lagt klare føringer om at programmet har spesielle oppgaver knyttet til at de FoU-resultater som PraksisFoU produserer, både skal styrke lærerutdanningens forskning og praksisfeltets anvendelse av FoU. På denne måten skal programmet kombinere både kvalitets- og relevanskrav, og ulike former for formidling skal spille en sentral rolle i programmet. Programmet er også et tiltak i utvikling av FoUkompetanse. Programmet er todelt, med én del rettet mot barnehagesektoren, og én del mot grunnopplæringen. Virkeperiode: Økonomi Programmets finansieringskilder: Kunnskapsdepartementet Disponibelt budsjett i 2006: Forbruk i 2006: Aktiviteter Viktigste aktiviteter i 2006 I 2006 ble programmet utvidet til også å omfatte praksisrettet forsknings og utviklingsarbeid i barnehagesektoren. I den forbindelse har programmet utarbeidet supplement til programplan og fått utvidet programstyret med to medlemmer. Programmet har vært i en oppstartsfase og har hatt sin hovedaktivitet med å tildele midler og informere om programmet. Programstyreleder har hatt en aktiv rolle i informasjonsarbeidetog besøkt aktuelle miljø og formidlet om programmet. Det kom inn 62 prosjektsøknader til grunnopplæringsdelen. 10 av prosjektene fikk innvilget søknadene. I tillegg kom det inn 10 søknader om prosjektetableringsstøtte. I 2007 kommer to nye utlysninger. 2. gangs utlysning for grunnopplæringsdelen og 1. gangs utlysning for barnehagedelen (vår 2007, parallelt) og 2. gangs utlysning for barnehagedelen (høst 2007). Søknadsbehandlingen ble gjort av to fagpaneler med tre eksperter i hvert panel. Panelene utarbeidet en samlet innstilling til programstyret. En betydeling del av programaktiviteten har vært å legge en strategi for formidling og kunnskapsdeling fra programmet. Ansvaret for formidling fra programmet er en delt oppgave mellom programmets mange aktører og krever prioritering og oppfølging. En samlet plan for formidling fra programmet skal utarbeides, og en innleid konsulent har startet arbeidet med denne i Det settes av ressurser til utarbeidelse av en overordnet formidlingsstrategi i I de to oppdragsbrevene fra KD, henholdsvis fra mai-05 knyttet til grunnopplæringen

2 og fra juni-06 knyttet til barnehagesektoren, signaliseres det tydelig at det helt fra starten av skal legges en strategi for aktiv formidling, erfaringsutveksling og spredning av kunnskap (jf. side 3 i begge oppdragsbrev). Det legges også vekt på brukerorientert formidling rettet mot praksisfeltets mange målgrupper både i grunnopplæring og barnehagesektor, dette vil si skoleeiere kommuner og fylkeskommuner, skoleledere, lærere og instruktører samt tilsvarende for barnbehagesektoren barnehageeiere, førskolelærere, fagarbeidere og assistenter. I tillegg utgjør lærerstudenter og førskolelærerstudenter viktige målgrupper. Tilrettelegging av møteplasser med aktørene og forankring av planen er startet i Samarbeid med andre utdanningsforskningsprogrammer er vesentlig. Programstyret har blant annet avholdt et felles styremøte med programstyret for Program for skoleutivkling (Fra ord til handling) og har etablert gjensidig programstyredeltakelse med KUL (Kunnskap, utdanning og læring) Programstyret ønsker å avsette ressurser til faglig ledelse i programmet og en forsker er engasjert. Nøkkeltall, aktiviteter i 2006 Antall prosjekter:10 Antall dr.grads.stipendiater: 0 Antall postdoktorstipendiater: 0 Administrasjon Antall møter i programstyret i 2006: 5 Administrative kostnader i 2006: Resultater Følgene prosjekter ble igangsatt i 2006: Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Prosjektleder professor Bente Aamotsbakken, Høgskolen i Vestfold I dette prosjektet skal det undersøkes hvordan læremidlenes (både papirbaserte og nettbaserte læremidler) fagtekster legger opp til å fremme den grunnleggende ferdigheten i lesing i grunnskolen, for alle elevgrupper. Prosjektet har som mål 1. å bidra til økt kunnskap om skolens lesekultur og læremidlenes rolle i arbeidet med lesing som en grunnleggende ferdighet i alle fag, 2. å utvikle kunnskap om elevenes lesestrategier, fagtekstenes tilgjengelighet og betydning for leseforståelse, med særlig vekt på tilpasset opplæring og elever fra språklige minoriteter, 3. å utvikle adekvate strategier for lesing gjennom aktivt samarbeid mellom lærerutdanningen og praksisfeltet, og 4. å utvikle kompetanse om lesing, fagtekstkompetanse og læremiddelkompetanse hos lærere, lærerutdannere og lærerstudenter. Kvalitet i opplæringa - om tilpassa opplæring Prosjektleder professor Peder Haug, Høgskolen i Volda Hovedmålet med dette prosjektet er å få større kunnskap om hvordan kvalitet forstås, praktiseres og oppleves i skolen, ut fra perspektiv som er knyttet til begrepet 'tilpasset 2

3 opplæring'. Studien tar sikte på å gi svar på disse spørsmålene: Hvordan prioriterer og arbeider kommuner og skoler med tanke på å utvikle kvaliteten i opplæringen innenfor tilpasset opplæring? Hvordan planlegger, gjennomfører og vurderer lærere opplæringen? Hvordan erfarer og vurderer elever og foreldre den opplæringen som foregår? Prosjektet er inndelt i tre studier som gjelder henholdsvis tilpasset opplæring i skoleutvikling, tilpasset opplæring i undervisning og utbytte av tilpasset opplæring. Teaching Better Mathematics Prosjektleder professor Barbara Jarowski, Høgskolen i Agder Prosjektet skal gjennomføres i samarbeid mellom fem høyskoler, der matematikkdidaktikere, lærere og lærerstudenter skal samarbeide om å utvikle god undervisning og læring i matematikk. Prosjektet tar sikte på å forbedre elevenes læringserfaringer, læringsprosesser og læringsresultater i matematikk; å styrke utdanningen av matematikklærere, og å bygge opp og styrke forskningskvaliteten og -kapasiteten ved både høyskolene og skolene. Tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Prosjektleder førsteamanuensis Thomas Nordahl, Høgskolen i Hedmark Prosjektet tar sikte på å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om betingelser for å realisere tilpasset opplæring i grunnskolen. Det legges særlig vekt på å dokumentere tiltak og tilnærminger som fremmer elevenes læring og/eller reduserer og forebygger atferdsproblemer i skolen. Prosjektet har også som mål å utvikle kunnskap om hvilken betydning kultur, organisering og ledelse i skolen har for tilpasset opplæring, og hvordan kunnskapen kan anvendes i pedagogisk utviklingsarbeid. Det skal organiseres fem delprosjekter, knyttet til områdene undervisning og læringsutbytte, kollegabasert veiledning, elevvurdering, læreren som leder, og samarbeid med minoritetsspråklige foreldre. Ladeprosjektet - en lærende organisasjon for elevenes læring Prosjektleder førsteamanuensis May Britt Postholm, NTNU I dette prosjektet ønsker en å få fram kunnskap om hvordan skolen gjennom aksjonsforskning kan utvikles som en lærende organisasjon for å ivareta elevenes læring. Prosjektet retter seg mot flere områder: Strategier for vurdering av elevenes læring innenfor gruppefellesskapet; organisering og tilrettelegging av arbeidsmiljøet for å fremme tilpasset opplæring; bruk av varierte arbeidsmåter som kan fremme elevenes faglige og sosiale utvikling; hvordan kunnskapsdeling mellom lærere påvirker den enkelte lærers og lærerteamets praksis; utvikling av praktisk rettet fou-kompetanse hos lærere, lærerstudenter og lærerutdannere gjennom samarbeid og nettverksbygging mellom skoler og lærerutdanningsinstitusjoner. Teaching about religious diversity in schools. Applying and developing an interpretive cultural approach to religious education Prosjektleder førsteamanuensis Geir Skeie, Universitetet i Stavanger Prosjektet har som mål å prøve ut hvordan en fortolkende kulturell tilnærming ("interpretive cultural approach") virker i religions- og livssynsundervisning. Delmålene dreier seg om å videreutvikle tilnærmingsmåten i samarbeid med lærere, med vekt på kunnskap om og holdninger til religions- og livssynsmangfold; å vurdere hvordan en fortolkende kulturell tilnærming virker på læringsprosessene og læringsutbyttet, og diskutere problemstillinger ut fra lærernes erfaringer; å gjennomføre en komparativ analyse av undervisning og læring om religions- og livssynsmangfold (i Norge og England); å diskutere erfaringer fra prosjektet med tanke på framtidig partnerskap mellom universitet og skoler; og å produsere ny forskningsbasert kunnskap om religions- og livssynsopplæring og livssynsmangfold i en skolesammenheng. 3

4 Praksisrettet Veiledning i Grunnopplæringen (PVG) Prosjektleder professor Jarle Sjøvoll, Høgskolen i Bodø Hovedmålet med prosjektet er å etablere en e-rådgivningstjeneste for lærere. Prosjektet tar blant annet sikte på å utforske hva lærere definerer som praktiske problemer som de ønsker bistand til å løse, og gi lærerstudenter kunnskap om disse synspunktene og erfaring i å søke veiledning på nettet. En tar også sikte på å utvikle kunnskap om pp-tjenestens arbeidsområder som kan egne seg til e-bruk. Prosjektet skal drives i samarbeid mellom flere høyskoler og universitet, flere kommuner og skoler og Statped i Nord. Rådgivningstjenesten skal etableres som et nytt lærerforum, et nasjonalt ressurssenter for praktisk problemløsning på nettet. Forumet skal også være et bidrag til å utvikle skolene som lærende organisasjoner. Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering av nye læreplaner Prosjektleder professor Anne-Lise Høstmark Tarrou, Høgskolen i Akershus Prosjektet skal følge implementeringen av nye læreplaner i yrkesopplæringen, det retter søkelyset mot yrkesfaglærernes fortolkninger av planer, oppfølgingen av planene i praksis og utviklingen av metodiske opplegg og læremidler/verktøy som kan styrke yrkesrelevansen i fagene og understøtte ulike differensieringsstrategier. Delmål handler om å studere yrkesfaglæreres og instruktørers opplæringsstrategier i forhold til nye læreplaner, utvikle et kompetanseutviklingsopplegg på lærernes og instruktørenes refleksjoner over egne opplæringsstrategier, gjennomføre følgeforskning og studere utviklingsprosesser i en lengre periode for å fange opp institusjonaliseringen av endringene, og utvikle yrkesdidaktisk kunnskap gjennom systematiske analyser av opplæringspraksiser og utviklingsprosesser. Nyutdannede læreres mestring av yrket Prosjektleder professor Lars Inge Terum, Høgskolen i Oslo Prosjektet har som hovedmål å utvikle kunnskap om betingelser i lærerutdanningen og grunnskolen som virker inn på nyutdannede læreres mestring av yrket, prøve ut noe praktiske implikasjoner og stimulere grunnskoler og lærerutdanning til utviklingsarbeid. Det skal organiseres som tre delprosjekter: Kunnskaps- og profesjonsretting i lærerkvalifiseringen; betingelser for nyutdannede læreres mestring av yrket, og grunnskolen som lærende organisasjon. Å lære og lede i praksisfellesskaper - et aksjonsrettet læringsprogram for skoleledelse og skoleeier i Tromsø, Balsfjord, Karlsøy og Svalbard Prosjektleder professor Tom Tiller, Høgskolen i Tromsø Gjennom aktiv deltakelse i nettverk og dialogkonferanser vil prosjektet være rettet mot hvordan utvikling av god skoleledelse kan fremme god læringskultur for reformarbeid. Hovedproblemstillingen er "Hvordan utvikle skolelederrollen og skolen som lærende organisasjon gjennom deltakende aksjonsforskning?" Målet er å utvikle og utprøve nye modeller for kunnskapsutvikling i skole og utdanning, å utforske skolelederens rolle i skoleutviklingen, med vekt på rollen som leder av læring i egen organisasjon, å analysere de endringene som skjer i tre kommuner med ulik organisering, og å finne ut hva som skaper velfungerende lederteam. 4

5 Resultatindikatorer for 2006 Vitenskapelig publisering: 0 Annen publisering/formidling: 0 Samlet vurdering og utfordringer framover Samlet vurdering av framdrift, måloppnåelse og nytte Prosjektporteføljen dekker nå de viktigste perspektiver og tema som ble lagt til grunn for grunnopplæringsdelene av programplanen. Alle prosjektene ser ut til å være i godt gjenge. Det er alltid betydelige utfordringer knyttet til å høste effekter av en forskningsmessig ressursinnsats hvor flere hensikter skal funger sammen. Programstyret ser at en suksessfaktor er at ressursbruken til formidling også gir merverdi og bidrar til å sette spor i form av ny forskning, mer kvalitet i forskningsmiljøene, nytte og læring hos prosjektdeltagerne og andre målgrupper i sektoren. Det hviler et betydelig ansvar på prosjektene selv for å realisere programmet, et ansvar som krever vilje og evne til kunnskapsdeling og erfaringsutveksling underveis i programperioden. For noen lærerutdanninger er dette godt innarbeidede arbeidsformer, for andre er dette mer upløyd mark og et modningsprosjekt i seg selv. Utfordringer framover I tillegg til faglig oppfølging og støtte overfor forskningsprosjektene, er den største utfordringen i programmets videre arbeid knyttet til formidling. Formidling av resultater tilbake til sektoren er en av hovedutfordringene i programmet. Dette gjelder både kontakt og dialog med departement og andre brukerinstanser, og den allmennrettede formidling av funn og resultater. Formidlingsarbeidet og planleggingen av dette vil stå sentralt i En annen viktig utfordring er å få til samarbeid og utveksling med andre utdanningsforskningsprogrammer. I videre forstand bør det legges til rette for en bred dialog om norsk utdanningsforskning også ut over Forskningsrådets programmer. For Forskningsrådet vil dette være en viktig basis for utforming av råd til Kunnskapsdepartementet. 5