Årsrapport 2015 Europa i endring/europa ( )

Transkript

1 Årsrapport 2015 Europa i endring/europa ( ) "Europa i endring" Satsningen er delt inn i to faser, fase 1 ( ) og fase 2 ( ). I 2013 startet gjennomføringen av fase 2 som skal dekke to hovedfelt: 1. Betydningen av Norges avtaler med EU for samfunnsutviklingen i Norge. 2. Endringsprosessene i Europa, herunder de politiske og sosial konsekvensene av finanskrisen i Norge. Tilgjengelige midler i fase 2 er totalt 59 mill kr. I 2013 ble det bevilget 48 mill. kr til to store tverrfaglige forskerprosjekt med nasjonal og internasjonal deltakelse. Prosjektene har en varighet på fem år og ledes av henholdsvis ARENA og ESOP/Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. 11 mill. kr ble lyst ut i 2014, og gikk til ett forskerprosjekt med som ledes av NUPI, med varighet på tre år. I løpet av 2016 er alle tre prosjektene halvveis i sine prosjektperioder. Europa i endring er en satsning for grunnleggende forskning som skal gi ny innsikt i europeiske endringsprosesser og deres virkninger, og dermed også gi kunnskapsgrunnlag for utforming av norsk europapolitikk. Forskningsmiljøene i Europa i endring hevder seg godt i konkurransen om EU-midler. I 2015 fikk både ARENA og NUPI støtte til å lede hvert sitt store EU-prosjekt. Prosjektene har fulgt forskningsplanene for Forskningen utvikles i nært samarbeid med europeiske forskningsmiljø. Dette gir et annet inntak til kunnskap om det europeiske politiske systemet og om de betingelsene det operer under, enn det en får gjennom offisielle diplomatiske kanaler. Prosjektene har i 2015 arbeidet med en rekke problemer som alle har relevans for politikk og politikere og andre beslutningstakere. Årets møteplass for Europa i endring ble arrangert av Forskningsrådet 4. november Deltakere var forskere fra de tre prosjektene, inviterte representanter fra å bla departementer, Stortinget, organisasjonsliv, næringsliv og styringsgruppen for Europa i endring til sammen om lag 60 deltakere. Møteplass 2015 hadde tittelen : "Developments in the EU and impacts for Norway". 1

2 Programmets overordnede mål/formål Programmets overordnede mål er å - stimulere til europarelatert forskning av høy kvalitet, - gi ny innsikt og styrke kunnskapsgrunnlaget for politisk handling, - bidra til begreps- og teoriutvikling, - være til nytte for beslutningstakere i forvaltning, nærings-, organisasjons- og arbeidsliv, - skape årlig møteplass for forskere og brukere av forskning. Europa i endring er en satsning for grunnleggende forskning som skal gi ny innsikt i europeiske endringsprosesser og deres virkninger, og dermed også gi kunnskapsgrunnlag for utforming av norsk europapolitikk. Satsningen skal bidra til å styrke norske forskningsmiljøer på feltet slik at de hevder seg på høyt internasjonalt nivå og kan bidra til å løse store samfunnsutfordringer Europa står overfor. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2015: 25,7 Forbruk i 2015: 14,5 Programmets finansieringskilder i 2015: KD 7 mill. kr, DU 5,7 mill. kr, JD 1 mill. kr Antall og type prosjekter i 2015, herav nye: Tre FoU prosjekter som startet i Ingen utlysninger i Overordnet vurdering av måloppnåelse, resultater og utfordringer 2

3 Satsningen skal bidra til å styrke norske forskningsmiljøer på feltet slik at de hevder seg på høyt internasjonalt nivå og kan bidra til å løse store samfunnsutfordringer som Norge og Europa står overfor. Alle de tre forskningsmiljøene som koordinerer hvert sitt prosjekt i Europa i endring fase 2 har nå EUfinansiering for å lede store internasjonale forsknings- og innovasjonsprosjekt. Dette viser at disse forskningsmiljøene leverer forskning av høy kvalitet og at de er relevante bidragsytere på høyt internasjonalt nivå. Prosjektene formidler i mange kanaler både til forskere og til andre brukere av forskning. Prosjektene formidler også løpende til det brede publikum gjennom bla avisartikler og kommentarer til nyhetsstoff i TV og mange av forskerne er aktive på sosiale medier med europarelatert innhold. Nøkkeltall Antall 2014 Antall 2015 Totalt K M Totalt K M Prosjektledere - personer Dr. gradsstipendiater - årsverk 0,1 0,1 0,5 0,5 Dr. gradsstipendiater - personer Postdoktorstipendiater - årsverk 0,2 0,2 Postdoktorstipendiater - personer 1 1 Avlagte doktorgrader 1 1 Ett prosjekt fra fase 1 av Europa i endring ble utsatt og forlenget ut Derfor er det oppført fire prosjektledere i 2014 og en avlagt dr.grad. Det har vært forsinkeler i ansettelse av stipendiater og postdoktor, derfor lavt tall i Resultatindikatorer Antall 2014 Antall 2015 Vitenskapelig publisering: Publisert artikkel i periodika og serier Publisert artikkel i antologi 6 33 Publiserte monografier Formidling, samfunnspåvirkning: Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debatt- 10 3

4 bøker/ -artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc.) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV mm.) Innovasjonsresultater: Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper Ferdigstilte nye/forbedrete produkter Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester Søkte patenter Inngåtte lisensieringskontrakter Nye foretak som følge av prosjektet Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av prosjektet Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/modeller/ teknologi Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete arbeidsprosesser/ forretningsområder Europa og Norge står overfor større utfordringer enn tidligere, og forskerne har i 2015 ofte bidratt med bakgrunnsstoff og kommentarer i massemedia derfor er høyt tall oppgitt. Viktigste aktiviteter Møteplass for Europa i endring ble arrangert av Forskningsrådet 4. november Deltakere var forskere fra de tre prosjektene, inviterte representanter fra bla departementer, Stortinget, organisasjonsliv, næringsliv og styringsgruppen for Europa i endring til sammen om lag 60 deltakere. Møteplass 2015 hadde tittelen "Developments in the EU and impacts for Norway". Forskningsfaglige - Alle midlene under satsningen Europa i endring er delt ut til tre tverrfaglige prosjekt med bred internasjonal deltakelse. Styringsgruppens oppgave i 2015 var å delta i forberedelsene til møteplassen for brukere av forskningen fra prosjektene i Europa i endring og å delta på den. Internasjonalt samarbeid De tre prosjektene som har midler fra Europa i endring fase 2 har utstrakt samarbeid med europeiske forskningsmiljøer, og til dels med forskningsmiljøer utenfor Europa. Kommunikasjons- og formidlingstiltak Som tabellen ovenfor viser, har prosjektene i 2015 vært aktive med kommunikasjons- og formidlingstiltak til forskere og andre relevante brukere av europaforskningen. Forskerne i alle tre prosjektene har bidratt med en rekke artikler og kommentarer i massemedia, og de har deltatt på møter/konferanser rettet mot målgruppene i prosjektet. Mange av forskerne er også aktive i sosiale medier med europarelevant innhold. Prosjektene har arrangert forsker-workshops og seminarer i følge planene for perioden det rapporteres for. 4

5 Tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner - I 2015 ble det ansatt tre unge forskere, en postdoktor og to stipendiater. Alle tre er kvinner. Driftsrelaterte aktiviteter - Siden det ikke i 2015 ikke var flere midler å dele ut under Europa i endring, ble det ikke holdt møte for styringsgruppen i Styringsgruppens oppgave var å komme med innspill til Møteplassen for Europa i endring og å delta på den. Forskingseksempler smakebiter ARENAs prosjekt EURODIV om effektene av et differensiert EU - går til kjernen av den politiske utviklingen i Europa nå. "Smakebit" fra forskningen: Endringene i EU systemet er store. På den ene siden er systemets manglende politiske, administrative og økonomiske kapasitet tydelig. På den andre siden er den gjensidige politiske, økonomiske og rettslige avhengighet landene i mellom stor. EU finner fremdeles felles løsninger, men gjør dette mer og mer ad hoc. Dette fører blant annet til en fragmentert eksekutivmakt. De tradisjonelle ideene om overnasjonalitet versus mellomstatlighet egner seg ikke til å fange opp de mest sentrale utviklingstrekkene. Vi finner kryssende tendenser som større makt til statslederne gjennom Det Europeiske Råd, men også til Rådspresidenten; økende bilaterale og minilaterale bånd mellom grupper av stater; parallelt med økt overnasjonalitet på flere politikkområder. I mindre grad blir politiske løsninger vedtatt gjennom EUs tradisjonelle beslutningsprosedyrer basert på medbestemmelse og åpenhet. I stigende grad blir overenskomster til gjennom forhandlinger i lukkede rom. Verdien av Norges nåværende tilknytningsform reduseres. Adgangen til beslutningsprosessene blir vanskeligere og kanalene som er tilgjengelige for å øve innflytelse er endret. Systemet blir enda mindre transparent og mindre oversiktlig for norske myndigheter. EURODIVs partnere: NTNU, Universitetet i Bergen, Høyskolen i Hedmark, IRIS/International Research Institute of Stavanger, Institutt for statsvitenskap, UiO. Internasjonale prosjektdeltakere er forskere ved: University of Amsterdam, Sciences Po Paris, University of East Anglia, University of Lucerne, Radboud University of Nijmegen, London school of economics and political science, University of Tübigen, University college Dublin, University of Cambridge, University of Kent. University of Maastricht. Økonomisk institutt/esopss prosjekt European Strains "smakebit" fra forskningen: Penge- og finanspolitikk i Norge og Europa. I Norge advares det mot å bruke for mye oljepenger og i Europa er bekymringene knyttet til underskudd og gjeld. Det er viktig å forstå mekanismene som har holdt finansministre fra utgiftsglade glade partier (som i Norge SV og Frp), tilbake fra å bruke for mye penger. Prosjektet studerer disse mekanismene både i Norge og i noen utvalgte EU-land. Ved å bestemme renten har Norges Bank en pisk som disiplinerer politikerne. Politikerne vet at ved påplussinger på budsjettet vil renten gå opp. De vet også at sterke velgergrupper er barnefamilier med store boliglån. Denne disiplinerende effekten har tjent Norge godt. Hva er forutsetningene for at vi fortsatt skal ha disse disiplinerende effektene på finanspolitikk og lønnsdannelse? Den viktigste betingelsen er at en stor andel av befolkninen, både i rollen som velger og lønnstagere, har boliglån der renten følger sentralbankrenten. Studiet av disse mekanismene viser at Norge tilfredsstiller alle forutsetningene for at det skal virke, mens eurolandene mangler de aller fleste. For eksempel: I Tyskland eier 40 prosent av husholdningene egen bolig mot over 80 prosent i Norge. Den automatiske disiplinen mangler i mange EU-land og euroen har virket destabiliserende snarere enn stabiliserende. Derfor har reformer i Europa handlet om å etablere bøteregimer for å disiplinere finanspolitikken, mens arbeidsmarkedene skal bli mer fleksible. Begge deler inneholder politisk sprengstoff som kan by på betydelige problemer i eurosamarbeidet. Endringer i eurolandene kan også påvirke Norge og vår pengepolitikk. 5

6 European Strains samarbeider med Sosialatropoligisk institutt, UiO, FAFO, Frischsenteret, Institutt for samfunnsforskning, PRIO. Internasjonale prosjektdeltakere er forskere ved: Graduate Institute of International and Development Studies, Geneva, Univesity of Oxford, Stockholm University, Dartmouth College, UC Irvine, Spanish National Research Council, Harvard University, Center of Labor Economics (CLE), London school of economics, University of Milan, University of Amsterdam, University of Warwick, Wirtschafts- und Sozialwissenschaftliches Institut (WSI), University College London. NUPIs prosjekt EUNOR. (Prosjektet har i rapporteringsperioden vært i gang ca ett år). "Smakebit" fra forskningen: EUs naboskapspolitikk er viktig for å forstå både EUs forhold til Russland, men også mange av EUs forsøk på å samarbeide med regimene i Middelhavet, som er helt sentrale i migrasjonsdebatten. Prosjektet gjør en omfattende komparativ studie av naboland i både øst og sør og bringer mye ny innsikt, som vil være viktig i videre reform av denne politikken. Og det har stor betydning også for Norge, fordi Norge søker statlig tettere tilknytning til denne siden av EUs politikk. I en annen del av prosjektet som dekker EØS-avtalen, er et av hovedfunnene at språkregimet under avtalen kan true rettssikkerheten og rettsstaten. Dette er tilfelle fordi det tar rundt fem år fra det øyeblikket en rettsakt er vedtatt av EØS-komiteen til en offisiell versjon foreligger på norsk. Dette "rettsikkerhet-underskuddet" er spesifikt for EØS/EFTA-statene, og er et resultat av at disse statene ikke bruker nok ressurser på oversettelsesarbeid. Forskningen viser at det er knyttet bekymring til hvordan EØS og internasjonalt samarbeid påvirker, utfordrer og endrer den norske Grunnloven. EUNOR samarbeider med Senter for europarett, Universitetet i Oslo. Internasjonale prosjektdeltakerer er forskere ved: Comenius University Bratislava, Egmont Institute Brussels, Freie Universität Berlin, EUI Florence, Stockholm University, Central European University Budapest, University of Iceland, PISM Warsaw. 6