Forskningsløft i Nord/NORDSATSING ( )

Transkript

1 Programrapport 2016 Forskningsløft i Nord/NORDSATSING ( ) Programmets overordnede mål og formål Målet med Forskningsløft i nord er å styrke og videreutvikle kunnskapsmiljøer i Nord-Norge gjennom langsiktig forskning, i et nært samarbeid mellom gode forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner og næringslivet. Målet skal nås ved å styrke forskningsinnsatsen på områder der regionen har fortrinn styrke eksisterende og utvikle nye nettverk og samarbeidsformer i og mellom kompetansemiljøer øke samarbeidet mellom FOU-aktører og næringsliv med fokus på fremtidig næringslivs behov De tematiske hovedområdene er arktisk teknologi og reiseliv. Fra 2014 omfatter satsingen også et samfunnsvitenskapelig prosjekt: Teknologioverføring, teknologibasert entreprenørskap og innovasjon i Nord-Norge. Prosjektet har som mål å bidra til å utvikle kompetanse som skal danne grunnlag for verdiskaping i nord. Sammendrag av aktivitet, måloppnåelse og planer framover (maks 3/4 side). Programmet NORDSATSING går mot slutten, og 2016 var siste år med bevilgninger. Prosjektene i programmet fortsetter imidlertid i 2017, og dette siste året finansieres ved overføringer. NORDSATSING består av 6 prosjekter innen områder som er relevant for næring i nord. Fire av prosjektene arbeider med teknologiutvikling, for arktisk jordobservasjon, kaldt klima, forurensing og miljø, sensor for utslippsovervåking. De to siste prosjektene har fokus på hhv reiseliv og opplevelser, og teknologibasert entreprenørskap. Programmet har bidratt tungt til å bygge forskningsmiljøer på områder som er relevante for fremtidig næring i nord. Det er finansiert over 30 ph.d. stipend og like mange post.doc stillinger. P.t. har ca 20 personer disputert, og 9 stipendiater gjenstår. Det er gledelig å se at flere stipendiater og post. doc går over i faste stillinger. I den avsluttende del av programperioden er det viktig å sikre fagmiljøer og oppnå videre finansiering. Prosjektene søker aktivt videre finansiering gjennom ulike ordninger og har til delt også tilslag. Særlig reiseliv har imidlertid utfordringer med å finne midler til å opprettholde næringsrettet forskning. Prosjektet arktisk jordobservasjon var en del av grunnlaget for tildelingen av SFI- CIRFA i Videre er det opprettet brukerrettet forskningssenter innen reiseliv, Novadis, og etablert et nytt forskningsmiljø i Mo i Rana som allerede er partner i to nasjonale sentre. De fleste prosjektene er meget aktive på brukerrettet formidling, og det rapporteres høyere aktivitet på dette for 2016 enn årene før. Samarbeid med næringsliv er noe lavere enn ønskelig, men det er likevel gode eksempler. Prosjektene rapporterer et godt antall vitenskapelige publikasjoner. 1

2 Det foreligger ikke planer om nytt Forskningsløft i Nord nå. Imidlertid er det lyst ut Kapasitetsløft for hele landet under programmet FORREGION der erfaringene fra NORDSATSING er en del av grunnlaget. Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover Resultater, virkninger og effekter Samlet sett har NORDSATSING bidratt til en betydelig oppbygging av næringsrelevant forskningskapasitet i nasjonal og dels internasjonal sammenheng på de områder prosjektene omhandler. Prosjektene ser ut til å nå sine mål når det gjelder utdanning av ph.d og post.doc. Når det gjelder samarbeid med næringsliv, så er bildet mer sammensatt. Her er noen gode eksempler på samarbeid men også potensiale for å utvikle mer samarbeid. I programplan for NORDSATSING legger Forskningsrådet vekt på følgende tre temaer for avslutningsfasen: Læring fra programmet, formidling og å forberede tiden etter programslutt. Prosjektene rapporterer et økende antall brukerrettede formidlingstiltak de senere år. I 2014, rapporterte prosjektene 111 slike tiltak, i , og i 2016 hele 137 brukerrettede formidlingstiltak. I brukerrettede formidlingstiltak inngår rapporter, artikler, foredrag og oppslag i media. Her vil vi trekke fram program i NRK- serien "Undring og mangfald", der ett av programmene var en samtale om hvalturisme mellom ph.d kandidat Hin Heemstra og journalisten 1. Andre eksempler er dialogmøter om fotavtrykk fra arktisk petroleumsvirksomhet, og foredrag på ulike næringslivsarenaer, som for eksempel Leverandørindustriens nordområdekonferanse i Harstad. Prosjektene forbereder tiden etter programslutt ved å bruke ressurser på å sikre resultater, søke ny finansiering og ikke minst på å rekruttere nyutdannede ph.d og post.doc over i faste stillinger, slik at kompetansen blir i landsdelen. Det hittil største resultatet som er oppnådd er prosjektet Arktisk jordobservasjon som var en del av grunnlaget for SFI- Senter for integrert fjernmåling og varsling for arktiske operasjoner. Fagmiljøet bak prosjektet Teknologioverføring, teknologibasert entreprenørskap og innovasjon i Nord-Norge ved Campus Helgeland er partner i to nye forskningssentre, ett FME innen teknologiledelse og ett senter for entreprenørskapsutdanning, ENgage. Det er etablert nye fagmiljøer innen økotoksikologi og miljøgeologi. Den næringsrelevante forskningen innen kald-klima teknologi er betydelig styrket, og fagmiljøet i Narvik (som nå er en del av Arktisk universitet) deltar i Petromaks programmet og flere EU søknader. Endelig er det etablert et forskningssenter for reiseliv ved Universitetet Nord, Novadis. Det er variasjon mellom prosjektene i NORDSATSING på hvor godt de har klart å sikre et videre liv etter prosjektslutt. De fleste prosjektene rapporterer p.t. ikke om større bekymringer, unntaket er Opplevelser i Nord, som har utfordringer med å finne relevant finansiering av forskning på og med reiseliv. Læring fra programmet er beskrevet i "Analyse av Forskningsløft i Nord" som ble utarbeidet i Denne analysen er en del av kunnskapsgrunnlaget for utformingen av Pilar 2, Kapasitetsløft i det nye regionale programmet "FORREGION". Analysen anbefalte blant annet å støtte fagmiljøer som kan ta en ledende posisjon nasjonalt, at satsingene bør ha økonomisk tyngde, at der næringsinvolvering er sentralt må det legges vekt på at det finnes et næringsliv å samarbeide med, og at nye satsinger bør forankres i de regionale partnerskapene. Disse anbefalingene er en del av grunnlaget for utformingen av den nye satsingen

3 Tema-, fag, sektor- og næringsområder Forskningsløft i Nord skal bygge forskningskompetanse på områder som er relevant for næringsvirksomhet i nord. Teknologiprosjektene i NORDSATSING utvikler næringsrelevant kunnskap og forskning for energi, maritim og miljø. De samfunnsvitenskapelige prosjektene utvikler kunnskap for reiseliv, og for næringsklynger, sirkulær økonomi og virkemiddelapparat. Programmet har bidratt til å styrke og utvikle forskningskapasitet for kald klima teknologi ved arktisk universitet sin campus i Narvik. Dette er teknologi som kommer til anvendelse i flere næringer, som bygg og anlegg, petroleum og vannkraftverk. Flere av prosjektene utvikler teknologi og forskningskapasitet som er relevant for miljørelaterte problemstillinger. EWMA prosjektet utvikler kunnskap om avfallshåndtering for olje- og mineralindustri i kalde omgivelse, spesielt med tanke på effekter av forurensing og tiltak for å hindre og redusere effekter av miljøpåvirkninger. I dette inngår også fokus på teknologi og livssyklus. I prosjektet Cold Tech er det også gjort forsøk med olje i is. Sensorprosjektet utvikler en sensor for å måle metan i luft og sjø. Denne skal testes på drone i samarbeid med arktisk jordobservasjonsprosjektet. Prosjekt om arktisk jordobservasjon utvikler teknologi og metoder for overvåking. Prosjektet teknologioverføring og teknologibasert entreprenørskap er en viktig del av oppbyggingen av næringsrelevant forskningsmiljø på Mo. Gjennom forskningen er det utviklet kunnskap om leverandørsamarbeid, om miljøvennlig innovasjon og politikkutvikling. Prosjektet arktisk jordobservasjon har forsterket og drar nytte av det sterke miljøet som allerede finnes på satelittfjernmåling og ubemannede fly i Tromsø, og knytte denne sammen med kompetanse på kontroll og navigasjon av autonome systemer i Trondheim og Narvik.. Tema det forskes på til havs er deteksjon og overvåking av isfjell, karakterisering av havis, i forbindelse med olje og gassvirksomhet og de nordlige sjøruter. På land forskes det på metoder for å evaluere snøskredfare ved hjelp av sensorer i fly, radar og droner. Overvåking av snøskredfare er et viktig virkemiddel for å advare turister, stenge veier til riktig tid, og redde liv. Som eksempel kan det nevnes at det siste ti år er flere omkomne i snøskred enn i trafikkulykker i Troms. Prosjektet arktisk jordobservasjon er en viktig del av grunnlaget for SFI Center for Integrated Remote Sensing and Firecasting for Arctic Operations. Det er etablert to bedrifter og utviklet flere nye metoder som resultat av prosjektet. Innen reiseliv forskes det på tjenesteinnovasjon i opplevelsesbasert reiseliv og samskaping av verdier for bedrifter, kunder og opplevelsesnæringer i Nord-Norge. Det er produsert næringsrelevant kunnskap for utvikling av vinterturisme og opplevelsesturisme. Fagmiljøene samarbeider med næringen gjennom et Arena prosjekt på vinterturisme var siste år med bevilgninger til programmet. Det er derfor ikke aktuelt med utlysningsplan. Forskningskapasitet NORDSATSING har gitt og gir et betydelig bidrag til utvikling av forskningskapasitet i nord på de utvalgte områdene. Det er utviklet flere nye studier på bachelor, master og ph.d. nivå. Forskningskapasiteten er økt betydelig gjennom utdanning av ph.d. kandidater og post Doc stillinger i prosjektene. Til sammen er det finansiert 32 ph.d.-stipend i programmet. Av disse har ca. 20 disputert, og 3 har sluttet. 9 ph.d.-studenter er igjen, og en kan ikke forvente at samtlige har disputert innen programslutt. Videre finansierer programmet 30 post doc.-stillinger. Fordelingen av årsverk på Stipendiater i programmet er slik: 3

4 I 2016 disputerte fire menn og tre kvinner. Det var disputaser i alle prosjektene unntatt arktisk jordobservasjon, her er forventet disputas utsatt til første kvartal Antall årsverk er synkende, noe som må forventes i og med at programmet går mot slutten. Prosjektene har bidratt til å styrke utdanningskapasiteten i nord gjennom opprettelse av kurs, studentoppgaver og hele studieprogram. Gjennom prosjektet EWMA er det for eksempel utviklet et nytt bachelorprogram i miljøledelse og forurensingsteknologi, dette vil bli videreutviklet til også å omfatte master og ph.d nivå. Innen reiseliv er det gjennomført med enn 60 bachelor og masteroppgaver, og det er uteksaminert sju ph.d kandidater. I prosjektet Arktisk jordobservasjon er Norges første bachelor studie i Droneflyging etablert. Gjennom prosjektet Sensorteknologi er det utviklet flere nye studieemner, og prosjektet om teknologioverføring har satt i gang en mastergrad i teknologiledelse. Forskningskapasiteten i Nord-Norge er betydelig styrket på prosjektenes områder, og programmet bidrar tungt til å utvikle robuste fagmiljøer. I analysen fra Oxford Research ble det anbefalt at en ikke burde ha likt budsjett år for år i slike satsinger, men trappe gradvis ned mot slutten. Dette er en læring Forskningsrådet vil ta med til eventuelle nye satsinger er siste år med ordinær bevilgning i programmet, og aktivitet i 2017 finansieres ved overføringer. Samtlige prosjekter har planlagt sluttdato i løpet av Forskningskvalitet/Innovasjonsgrad NORDSATSING programmet støtter anvendt forskning, og målet har vært å styrke slike miljøer i Nord. Prosjektene i programmet publiserer godt, og bidrar også betydelig med bruker- og allmennrettet formidling, se figur nedenfor. Prosjektene rapporterer at det er søkt to patenter i løpet av programperioden. Samtidig er det inngått to lisensieringskontrakter og utviklet fem nye eller forbedrede produkter og tjenester. Internasjonalt samarbeid Samtlige prosjekter unntatt ett (teknologioverføring) oppgir at de har brukt midler internasjonalt i Prosjektene samarbeider med FoU-institusjoner i andre nordiske land, i andre land i Europa, med Canada og USA, Australia og Japan. Særlig reiselivsprosjektet oppgir et omfattende internasjonalt samarbeid. 4

5 Det er ikke egen rapportering på aktiviteter mot Horisont 2020 i programmet. I januar 2016 arrangerte Forskningsrådet en til en møter mellom prosjektene og programmer som kunne være aktuelle for videre finansiering. Her ble også Horisont 2020 presentert. Forskningsrådet har ikke planer for ytterligere tilrettelegging for internasjonalisering i programmet. Forskningssystemet Forskningsløft i Nord har gitt et betydelig bidrag til å løfte de utvalgte forskningsmiljøene i de tre nordligste fylkene. I analysen av Forskningsløft i Nord heter det at "NORDSATS utgjør en bunnplanke for utvikling av de involverte forskningsmiljøene, og med denne ressursinnsatsen har fagmiljøene bygget seg opp til et volum og en kompetanse som innebærer en betydelig styrket konkurransekraft og attraksjon. Relaterte fagmiljøer i landsdelene er knytte sammen som et resultat av programdeltagelsen og de enkelte fagmiljøene har etablert et stort antall koblinger til eksterne partnere. " 2 Kommunikasjon og rådgivning I januar 2016 arrangerte Forskningsrådet 2 "side events" på Arctic Frontiers' i Tromsø der forskningsmiljøene presenterte samarbeid og resultater for næringsliv, virkemiddelapparat og andre interesserte. Det var gode tilbakemeldinger på arrangementet. Forskningsrådet arrangerte våren 2016 en tur til Japan for å fremme Japansk Norsk forskningssamarbeid i arktis. Her deltok forskere fra prosjektene Cold Tech og EWMA med presentasjoner i sesjon "Energy and infrastructure for sustainability in the Arctic". Erfaringer fra oppbygging av nye forskningsmiljøer har også vært presentert på andre Forskningsråds arrangementer, slik som sluttkonferansen for VRI Publikasjoner og formidling Almennrettet formidling Brukerrettet formidling Vitenskapelige publikasjoner Det holdes ikke egen samlet avslutningskonferanse for Forskningsløft i Nord, men prosjektene står fritt til å lage sine egne arrangementer, der Forskningsrådet kan bidra. Inntekter og ressurser Fra 2012 til 2016 har KMD bevilget til sammen 191,5 mill. kroner til programmet NORDSATSING. På grunn av interne overføringer, har prosjektenes samlede bevilgning vært noe høyere, i underkant av 198 mill. kroner. I den samme perioden har Forskningsrådet regnskapsført omlag 5 mill. kroner på kommunikasjon, kunnskapsgrunnlag og drift av programmet. Det er Forskningsrådets erfaring at satsingen har vært tilstrekkelig finansiert. Oxford research peker i sin analyse på at det er mulig det hadde vært fornuftig med en gradvis nedtrapping av tilsagnene de siste prosjektårene, for at overgangen til å bli selvfinansierende miljøer ikke skulle bli så brå (Oxford analyse, s.24). Dette er en erfaring som kan tas med til andre satsinger i fremtiden. Forskningsrådet kunne ha brukt mer ressurser på å følge prosjektene tettere. Dette har ikke vært etterspurt av forskningsmiljøene. 2 Oxford Research (2015) Analyse av forskningsløft i Nord 5

6 Erfaringene med denne måten å bygge forskningskapasitet på er gode, og læringen fra Forskningsløft i Nord føres videre i Pilar 2, Kapasitetsløft i det nye programmet FORREGION. Kapasitetsløftene lyses ut over hele landet. 6

7 Nøkkeltall NØKKELTALL FOR NORDSATS mill. kroner Medlemmer i programstyret 31.12: FoU-inntekter Programmet har ikke programstyre KMD 40,0 36,5 Totalt antall aktive prosjekter 6 6 Disponibelt budsjett 55,3 54,4 Antall utlysninger: programmet har ikke hatt utlysninger i 2016 Forbruk 37,4 37,2 Overføringer 15,3 18,0 Antall prosjektledere 6 6 Intern administrasjon - bidrag 0,8 0,6 Antall nye prosjektledere 0 0 Ekstern administrasjon Andel kvinnelige nye prosjektledere 0 0 Drift, søknadsbehandling 0,0 0,1 Andel kvinnelige prosjektledere 0 0 Kunnskapsgrunnlag og utredning Andel kvinnelige prosjektledere blant søkere 0 0 Kommunikasjon og formidling 0,1 0,2 Doktorgradsstipend antall personer Menn 11 7 Prosjektbevilgninger 38,2 33,9 Kvinner 9 4 Postdoktor antall personer Energi 7,4 6,5 Menn 3 3 Maritim 7,1 6,9 Kvinner 8 7 Miljø 16,1 14,1 Reiseliv 7,6 6,2 Avlagte dokotorgrader 8 7 Menn 5 4 Annen prosjektstøtte 35,0 30,3 Kvinner 3 3 Ingen søknadstype 3,1 3,6 Antall prog. konferanser og arrangementer 1 2 Teknologi 12,6 10,7 Faglig publisering: Publisert artikkel i periodika og serier Anvendt forskning 35,0 30,3 Publisert artikkel i antologi Utviklingsarbeid 1,0 1,7 Publiserte monografier 3 4 Formidling, samfunnspåvirkning: 0 0 Universitet- og høgskolesektor 21,7 19,8 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper Instituttsektor 16,5 14,1 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debatt-bøker/ -artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc.) Landsdel Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV mm.) Nord-Norge 38,2 33,9 Innovasjonsresultater: Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper 1 2 Ferdigstilte nye/forbedrete produkter 1 1 Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser 0 0 Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester 0 1 Søkte patenter 0 1 Inngåtte lisensieringskontrakter 0 1 Nye foretak som følge av prosjektet 0 1 Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av prosjektet 0 1 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi 2 1 Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/modeller/ teknologi 2 2 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete arbeidsprosesser/ forretningsområder 1 1 Samarbeidspartnere i prosjektene Antall UoH-sektor 3 3 Antall Institituttsektor 3 3 Antall Næringsliv 2 2 Antall Helseforetak 0 0 Antall Utland 2 2 7