Divisjon for store satsinger. Globalisering og marginalisering. Fler- og tverrfaglig forskning om utviklingsveier i Sør

Transkript

1 Divisjon for store satsinger Globalisering og marginalisering. Fler- og tverrfaglig forskning om utviklingsveier i Sør Handlingsplan April 2004

2

3 INNHOLD 1. Bakgrunn. s Programmets målsetting s Faglig programprofil. s Programplanens prioriteringer og forholdet til Området for miljø og utviklings virksomhet.... s Programstyrets prioriteringer til nå. s Videre prioritering. s Aktiviteter programmet har fått ansvar for s Særskilte virkemidler. s Budsjett og fordelingsplan.. s Initiering av prosjekter og søknadsbehandling... s Resultatmål for rapportering og styring. s Samarbeid med andre programmer i Norges forskningsråd.. s Internasjonalt samarbeid s Språk... s Evaluering.. s.20 Programstyrets sammensetning.. s. 21

4 2 1 Bakgrunn Denne handlingsplanen er utarbeidet av programstyret. Den bygger på programplanen Globalisering og marginalisering. Fler- og tverrfaglig forskning om utviklingsveier i Sør (Utviklingsveier i Sør), og er en oppdatering av Handlingsplan Mars Se: global. Handlingsplanen er en presisering av programgrunnlaget. Prosjektskissene og søknadene som forskningsmiljøene har sendt inn til programmet i løpet av første halvdel av programperioden, har vært et viktig grunnlag for styrets arbeid med konkretisering og operasjonalisering. Handlingsplanen er det sentrale styringsverktøyet for programmet. Den konkretiserer programstyrets arbeid og gir bakgrunn for potensielle søkere og øvrige samarbeidspartnere. Planen beskriver mål og prioriteringer, hvilke ressurser man antar blir stilt til rådighet og hvilke virkemidler som vil bli benyttet for å nå målene. Handlingsplanen gjennomgås hvert år i begynnelsen av året med tanke på endringer og prioriteringer for søknadsbehandlingen påfølgende år. Dette nedfelles i revidert versjon av handlingsplanen. 2 Programmets målsetting Programmets mål Forskningsprogrammet har som overordnet mål å bidra til langsiktig kompetansebygging og kritisk offentlig debatt som kan tjene som grunnlag for utforming av en integrert sør-politikk og internasjonalt utviklingssamarbeid. Det viktigste delmålet er å støtte forskning på sentrale temaområder som bidrar til forskningsberedskap og fri, kritisk forskning og en helhetlig forståelse av globaliserings- og marginaliseringsproblematikk. Fokuset er spesielt rettet mot mekanismer som produserer, styrker eller reduserer fattigdom, velferd og demokrati. Andre strategiske delmål er: Nettverk og internasjonalt forskningssamarbeid: Skape faglig koordinerte nettverksknutepunkter for nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid rundt sentrale temaer og på andre måter bidra til internasjonalt forskningssamarbeid. Forskningsformidling og debatt: Bidra til forskningsformidling og debatt rundt programmets satsingsområder for å stimulere til økt mangfold og kompetanse i norsk sør-politikk og internasjonalt utviklingssamarbeid. 3 Faglig programprofil 3.1. Programplanens prioriteringer og forholdet til avdeling for miljø, energi og bærekraftig utviklings virksomhet Globalisering og marginalisering er programmets gjennomgående perspektiv. Det skal bidra til å øke vår forståelse av hvordan globale, regionale og lokale krefter og

5 3 strømninger samhandler og påvirker hverandre. Programmet skal i særlig grad stimulere forskning på mekanismer som produserer, styrker eller reduserer fattigdom, velferd og demokrati. Programmet tar i tillegg for seg de endringsprosessene som faktisk foregår i utviklingsland, og åpner for forskning på alternative veivalg. Programplanen har pekt ut følgende forslag til satsinger innenfor noen sentrale tematiske områder, men foretok ingen prioritering mellom dem 1 : 1. Globalisering og marginalisering 2. Fattigdom 3. Økonomisk politikk og næringsutvikling 4. Politisk utvikling: Demokrati, menneskerettigheter og konflikt 5. Helse, utdanning og befolkningsutvikling 6. Miljø og ressursforvaltning I tillegg har programmet lagt vekt på å etablere tematiske nettverksknutepunkter. Programplanen oppmuntrer dessuten til forskning i skjæringspunktene mellom de ovennevnte områdene og ønsker å integrere kjønnsperspektivet som en tverrgående satsing. Andre tverrgående perspektiver skal være barns oppvekstvilkår, urbanisering og bistandsforskning. Det tidligere Område for miljø og utvikling 2 sin strategi tar utgangspunkt i bærekraftig utvikling som global visjon. I strategien pekes fattigdom ut som vår tids største utfordring. Det er nødvendig å se miljø- og fattigdomsproblemene i sammenheng på mikro og makronivå. Forskning som kan peke på helhetlige, lokalt tilpassete løsninger som sikrer god forvaltning av miljøet og bidrar til fattigdomsreduksjon, vil derfor bli spesielt viktig. Globalisering og marginalisering Utviklingsveier i Sørs mål og brede faglige innretning gjør at det både representerer et tematisk og et tverrfaglig innsatsområde og har områdestrategiens fundament klart integrert i satsingen. For øvrig plasserer programmet seg tematisk innenfor innsatsområdet Globale endringsprosesser og fattigdom. Videre hører det naturlig inn under det tverrgående innsatsområdet Forskning knyttet til utviklingsland og land med overgangsøkonomi. Fundamentet Verdigrunnlaget for en bærekraftig utvikling er integrert i programmets ulike bestanddeler Programstyrets prioriteringer til nå Ved den første utlysningen høsten 1998 bestemte programstyret seg for, i tråd med programplanens intensjoner, å invitere spesielt til prosjekter med en helhetlig tilnærming til globaliserings- og marginaliseringsspørsmål, gjerne komparativt eller på tvers av regioner og landegrenser. Utover dette foretok ikke programstyret noen intern prioritering mellom de faglige områdene som var nevnt i programplanen. Utlysningen åpnet altså for prosjekter innenfor alle de seks satsingsområdene. Det var programstyrets intensjon å foreta den videre prioritering av programprofil basert på kvalitet og relevans i innkomne skisser og søknader. Den videre prioritering av faglige utfordringer ble foretatt i forbindelse med 1 Globalisering og marginalisering. Fler og tverrfaglig forskning om utviklingsveier i Sør: Programplan, Etter omorganiseringen av Forskningsrådet høsten 2003, tilhørt programmet dette området. Fra og med høsten 2003 administreres programmet av avdeling for miljø, energi og bærekraftig utvikling i Divisjon for Store satsinger

6 4 søknadsbehandlingen, som foregikk i to faser, først en skissefase (hvor ca. 200 søknader ble behandlet), dernest en fase med behandling av 35 søknader fra miljøer som var blitt invitert til å sende inn fullstendig søknad. Den endelige tildeling av midler skjedde på møter i programstyret i april/mai Hovedkriteriene for valg av prosjekter var faglig kvalitet på prosjektene og kompetanse hos søker, men programstyret la også i sine diskusjoner vekt på å oppnå en balanse mellom de seks prioriterte områdene. Ved den andre utlysningen, til ordinær søknadsfrist 2000, ble fattigdom, helse, utdanning og nettverksknutepunkt prioritert. Også denne gang var responsen meget god og viktige områder innen programplanen ble dekket opp gjennom tildelingene. Den tredje søknadsrunden, også til ordinær søknadsfrist i 2001 fokuserte på politisk utvikling og menneskerettigheter, miljø- og ressursforvaltning, samt nye nettverksknutepunkter. Innstilling ble foretatt i oktober Ved søknadsbehandlingen høsten 2001 fant programstyret at det da var mest hensiktsmessig å dele ut alle tilgjengelige midler for både 2002 og 2003, og legge opp til at det først ville bli lyst ut nye midler for Bakgrunnen for dette var at programmet mottok et stort antall søknader av svært høy kvalitet i den siste bevilgningsrunden, og at med denne tildelingen ville alle de seks hovedtemaene være dekket. Det ble derfor ikke åpnet for ordinær søknadsbehandling i 2002 og bevilgning til nye prosjekter i Kun søknader om tilleggsmidler til eksisterende prosjekter ble behandlet i Fjerde søknadsrunde, ved ordinær søknadsfrist 2003, som var første utlysning i andre halvdel av programperioden (se nærmere omtale under punkt 3.3), vektla faktorer og mekanismer som produserer, forsterker eller reduserer fattigdom, velferd og demokrati. Også denne gang mottok programmet et stort antall søknader av svært høy kvalitet inkludert søknader om nye nettverksknutepunkt. Programstyret har lagt opp til en prosess hvor man har, gjennom en trinnvis utlysning/dekning av programplanens ansvarsfelt, og i dialog med forskningsmiljøene, fått en viss prosjektdekning på alle fagområdene. Nettverksknutepunktene vil i tillegg bidra til en tilfredsstillende dekning av de tverrgående perspektivene. Programstyrets prioriteringer gjennom søknadsbehandlingen, og dekningen i forhold til programplanen, kan oppsummeres slik: 1. søknadsrunde (åpen særutlysning 1998, med innledende skissefase og ferdigbehandling 1999): Responsen fra forskerne og kvaliteten på søknadene hadde til følge at programmet i første omgang fikk en sterk prioritering av spørsmål knyttet til økonomisk globalisering. Dette er sentrale problemstillinger i programmet, representerer et løft for utviklingsøkonomi og er et godt grunnlag for den videre utforming av programmet. Andre aspekter ved globalisering og marginaliseringsproblematikk (satsingsområde 1) enn de økonomiske ble bare i en viss grad dekket inn. Dette gjelder også forskning om alternative veivalg. Satsingsområde 3 (Økonomisk politikk og næringsutvikling) og 6 (Miljø og ressursforvaltning) ble i noen grad ivaretatt. Satsingsområdene 2 (Fattigdom), 4 (Politisk utvikling: Demokrati, menneskerettigheter og konflikt) og 5 (Helse, utdanning og befolkningsutvikling) ble i første omgang utilstrekkelig ivaretatt. 2. søknadsrunde (15. juni 2000, med prioritering av fattigdom, utdanning, helse, samt nettverksknutepunkter);

7 5 Satsingsområdene 2 (Fattigdom) og 5 (Helse, utdanning og befolkning) har fått en tilfredsstillende dekning i denne omgang, de økonomiske rammene tatt i betraktning. Senere utlysninger vil bidra til at dekningen blir enda bedre. Etablering av nettverksknutepunkt på henholdsvis fattigdom (videreføring av CROP/UiB og utdanning (nytt, UiO) vil bidra til å styrke forskningen og forskningssamarbeidet på disse områdene. Det er gitt bidrag til videreutvikling av Nettverk for Stillehavsasia, som i 2001 er slått sammen med Norsk Forum for Sør- Asia (NoFSA) til Asianettverket, Nettverk for Asiastudier. Det ble videre gitt positive signaler mht til nettverksknutepunkt på helseområdet med tanke på neste års utlysning. Nettverksknutepunkt på vannrelatert forskning ved UiB videreføres. I tillegg til koordinering av forskning på et vesentlig område for programmet (satsingsområdene 6 og 4) ser programstyret på dette nettverksknutepunktet som et virkemiddel mot oppnåelse av målet rundt tverrfaglighet og integreringen av samfunnsvitenskap og naturvitenskap i programmet. Disse områdene og integreringen av samfunnsvitenskap og naturvitenskap ble dessuten prioritert i den neste utlysningen. Satsingsområde 1 (Globalisering og marginalisering) har fått dekning gjennom et prosjekt på kultur- kommunikasjonsdimensjonen (medier) som en viss balanse i forhold til prioriteringen av økonomiske prosjekter i forrige søknadsrunde. (Prosjektet ble på programstyrets oppfordring utviklet på grunnlag av en prosjektsøknad i første runde.) De tverrgående perspektivene har fortsatt en svak dekning. Forskning fokusert på barn og kvinner er representert i noen få prosjekter, men i liten grad totalt sett. 3. søknadsrunde (15. juni 2001, med prioritering av demokrati og menneskerettigheter, miljø- og ressursforvaltning og nettverksknutepunkt); Interessen var stor for begge satsingsområdene i denne runden. Til sammen 100 søknader ble mottatt, omtrent like mange til hvert av fagområdene. Søknadene holdt generelt sett høy kvalitet. Svært mange av søknadene som ikke fikk innvilget midler ble ansett som meget gode og støtteverdige. Om lag 10 prosent av søknadene fikk innvilget støtte. 80 prosent av den totale søkermassen ble funnet støtteverdige. Midler til forskning om temaet politisk utvikling (satsingsområde 4) var lyst ut med særlig vekt på spørsmål relatert til sikkerhet, konflikt og fredsprosesser, demokrati og deltagelse, og menneskerettigheter, og koplinger mellom disse. Dette feltet har nå fått dekning gjennom syv nye prosjekter som har utgangspunkt i voldelige konflikter, kjønnsdimensjonen og institusjonsbygging. Tre av disse prosjektene dreier seg om menneskerettigheter og retten til mat, intellectual property rights og urbefolkning. Det andre prioriterte hovedtemaet, miljø og ressursforvaltning (satsingsområde 6), la særlig vekt på forskning som bygger bro mellom naturvitenskapelige og samfunnsfaglige problemstillinger, og som kan bidra til å styrke forståelsen av sammenhengene mellom økonomiske og politiske utviklingsprosesser og miljøforholdene/ressursgrunnlaget i utviklingsland. Forskning som kopler de økologiske forholdene og endringer i ressursgrunnlaget til helse, fattigdom, demografi, urbanisering, konflikter og økonomi ble særlig positivt vurdert. Seks nye prosjekter ble støttet på dette feltet. Det ble gitt støtte til tre nye nettverksknutepunkter innen temaene: intern flukt (internally displaced persons), lokalpolitikk og demokratisering i utviklingsland og IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) og utvikling. De øvrige knutepunktene videreføres.

8 6

9 7 Nettverkene som er etablert i programperioden: Utdanning Network for Research and Evaluation on Education and Development NETREED: Vann Water Research Network: Fattigdom Comparative Research Programme on Poverty CROP: IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) Norwegian Network on ICT and Development: Lokalpolitikk og demokratisering Network on Local Politics in Developing Countries: Intern flukt Internally Displaced Persons IDP Research Network: Frivillige organisasjoner og det sivile samfunn NGOs and Civil Society Research Network Helse Network for HIV-related research with relevance to interventions in low-income countries Asia Nettverk for Asiastudier: (finansiert utenfor programmet ) En utvidelse fra seks til åtte tematiske nettverksknutepunkt ble foretatt i 2004 med fokus på henholdsvis frivillige organisasjoner og helse. Alle knutepunktene arbeider nå aktivt med å fremme tverrfaglig forskning nasjonalt og internasjonalt, utvikle forskningssamarbeid og formidlingstiltak på de aktuelle fagområdene overfor brukere og allmennhet, og på andre måter bidra til internasjonalt forskningssamarbeid. Etablering av fysiske og elektroniske møteplasser er sentrale virkemidler for å samle og styrke forskningsmiljøenes ekspertise innenfor områdene. Samtidig åpner denne organiseringen for innsyn og deltakelse fra ulike brukergrupper. Nettverket for Asiastudier som har mottatt støtte fra programmet tidligere, får nå midler direkte fra Utenriksdepartementet gjennom en egen treårig avtale administrert av Forskningsrådet (MU) i perioden Knutepunktene har etablert seg som viktige partnere for forskermiljøene og en rekke brukerinteresser. Flere av nettverkene har også jevnlig kontakt med hverandre for å åpne dialog og utveksling av informasjon på tvers av fagfelt og disipliner. For å øke nytteverdien av nettverkene kan de med fordel brukes mer aktivt som en pådriver og bidragsyter i søknadsskriving. I pakt med programplanen ble det i utlysningen for søknadsbehandlingen i 2001 og 2003 invitert til prosjekter som berører kvinner, barn, befolkningsutvikling og urbanisering, og som befinner seg innen for de prioriterte forskningsfeltene i satsingsområdene 4 og 6. Dette er fagfelt som fremdeles er svakt representert i porteføljen.

10 8 Denne oppsummeringen er formulert med utgangspunkt i de vedtatte satsingsområder og tverrgående perspektiver. Mange prosjekter har et tverrgående perspektiv (slik programplanen gikk inn for) og kunne således vært plassert innenfor flere områder. 3.3 Prioriteringer i andre halvdel av programperioden Forskningsprogrammet skal i den andre halvdel av programperioden ( ) ta utgangspunkt i programmets overordnede mål om støtte til forskning som bidrar til helhetlig forståelse av globalisering- og marginaliseringsproblematikken. Fokus vil spesielt bli rettet mot faktorer og mekanismer som produserer, forsterker eller reduserer fattigdom, velferd og demokrati. Fattigdommen i verden utgjør vår tids største utfordring. Årsakene til fattigdom er sammensatte og løsningene på fattigdomsproblemene komplekse. Fordelingen av ressurser, inntekt og forbruk gir viktige indikasjoner, men ikke noen fullgod beskrivelse av fattigdommens natur. Den henger også sammen med ufrihet og mangel på valgmuligheter og rettigheter. Den internasjonale utviklingspolitiske dagsorden fokuserer i økende grad på hvordan fattigdom kan bekjempes. FNs Millenniumskonferanse i 2000 formulerte konkrete mål i denne sammenheng: den del av verdens befolkning som lever i absolutt fattigdom og som sulter skal halveres innen Spesielt viktig blir det å rette oppmerksomheten mot absolutt fattigdom, både som følge av at landene er fattige eller som følge av skjev fordeling i det enkelte land. Kampen mot fattigdom krever konsistens og samspill mellom utviklingspolitikken og den politikk som føres innenfor en rekke andre relevante områder. I mars 2002 la regjeringen fram en handlingsplan for bekjempelse av fattigdom i sør mot 2015 (Kamp mot fattigdom!) der kompleksiteten i kampen mot fattigdom framtrer. Den impliserer en rekke komplekse utfordringer og handlingsvalg. Inntekt og levekår i fattige land må forbedres og det må tas hensyn til fordelingen innenfor de enkelte land. Investeringer i sosiale og menneskelige ressurser, inkludert styrking av rettigheter, i forhold til utdanning, helse, miljø og institusjonsutvikling - er tillagt særlig vekt. Vi trenger mer kunnskap om hvilke strategier for fattigdomsbekjempelse som best fører til målet i forskjellige kontekster. I andre halvdel av programperioden vil det bli lagt særlig vekt på forskning om prosesser som kan lede ut av fattigdommen. Omfanget av fattigdom er godt dokumentert. Mye kunnskap finnes også allerede om årsakene til og virkningene av fattigdom i ulike deler av verden. Det er imidlertid et stort behov for å vite mer om hvilke strategier og handlingsalternativer som kan være egnet i kampen mot fattigdom og hvilke forutsetninger ulike alternativer bygger på. Skal tiltak mot fattigdom være effektive, trengs bedre kunnskap om hvilke mekanismer som skaper, opprettholder eller reduserer fattigdommen. Vi inviterer derfor til prosjekter som integrerer problemforståelse og analysen av virkemidler i kampen mot fattigdom. Kunnskap om kostnader og rammebetingelser rundt fattigdomsbekjempelse er nødvendig for å belyse hvilke strategier og tiltak i kampen mot fattigdom som har gitt gode og dårlige resultater. Videre er det behov for mer systematiske analyser av kjønnsrelasjoners betydning for fattigdom, fattigdomsbekjempelse og hvordan ulike strategier påvirker kjønnsrelatert fattigdom.

11 9 Ved tildeling av midler for den resterende del av programperioden skal forskning om prosesser og mekanismer av høy relevans for kampen mot fattigdom prioriteres. Dette kan for eksempel omfatte prosjekter med særlig vekt på: Demokrati og godt styresett: Hvilken innvirkning har et samfunns styresett, nasjonalt og/ eller lokalt, på de handlingsalternativ som velges i kampen mot fattigdom og i sin tur på resultatene som oppnås? Hvilken rolle har det sivile samfunn i fattigdomsreduksjonen? Miljø og global ressursfordeling: Hva slags miljøpolitiske tiltak (f.eks i tilknytning til oppfølging av internasjonale forpliktelser) kan anses som bidrag til fattigdomsreduksjon og på hvilke områder kan det være konflikt mellom disse to utviklingsmålene; å bidra til en bærekraftig ressursforvaltning samtidig som fattigdom reduseres? Investeringer i menneskelige ressurser: Hvordan bidrar tiltak eller investeringer i utdanning, helse og andre sosiale tjenester (inkludert rettigheter til tilgang til disse) til økonomisk og sosial utvikling og reduksjon av fattigdom? Hvilke tiltak når ut til de fattigste og hvordan? Global integrasjon: Hvordan påvirker global integrasjon (f.eks friere flyt av varer, kapital og personer) omfanget av fattigdom? Hvordan kan internasjonal politikk og globale institusjoner på disse områder bidra til redusert fattigdom? Bistand: Hva slags former for bistand er best egnet til å redusere fattigdom? Strategiske partnerskap (nytt for utlysningen for 2005): Hvem er de tunge aktørene i samfunnsutviklingen, og hvilket samspill kan etableres mellom for eksempel multinasjonale selskaper og bistandsmessige intervensjoner. Hvordan kan aktøranalyser gjennomføres, og hvilke modeller for samspill kan ha effekt for konfliktforebygging og fattigdomsreduksjon? Innenfor disse og beslektede områder inviterer programstyret til prosjekter som er forankret i en analyse av mekanismer som skaper, -opprettholder eller bidrar til å redusere fattigdom. På områder der det er naturlig, inviteres det til fler- eller tverrfaglige prosjekter. Innenfor de skisserte temaområder oppfordres det også til prosjekter som tar opp kvinner, barn, befolkningsutvikling og urbanisering. Det oppmuntres til samarbeid med forskningsinstitusjoner i utviklingsland og generelt til samarbeid med sterke internasjonale forskningsmiljøer. Første søknadsrunde i andre halvdel av programperioden, som er den fjerde i rekken totalt sett, hadde søknadsfrist den 15. juni 2003 for prosjekter med oppstart Ved denne utlysningsrunden mottok programmet totalt 97 søknader, hvorav 11 dreide seg om tilleggsmidler til prosjekter og nettverksknutepunkt som allerede støttes av programmet. Søknadene holdt også denne gang svært høy kvalitet, og i likhet med forrige søknadsrunde, ble mange av søknadene som ikke fikk innvilget støtte, ansett som meget gode og støtteverdige. Rundt 10 prosent av søknadene mottok bevilgning. De fem temaområdene skissert i utlysningen var godt representert i søknadsmassen. To av syv nye prosjekter som mottok støtte i denne runden dreier seg om investering i menneskelige ressurser med hovedvekt på helse. To andre prosjekter tar for seg problemstillinger innen global integrasjon, mens de tre øvrige prosjektene ser nærmere på henholdsvis miljø og global ressursfordeling og demokrati og godt styresett. To søknader om nettverksknutepunkt ble innvilget støtte. Den ene er innenfor global helse med fokus på AIDS. Det andre nettverket samler forskere rundt tematikken frivillige organisasjoner og det sivile samfunn. Med disse to nye knutepunktene har programmet

12 10 oppnådd en tilfredsstillende tematisk bredde i nettverkene, det gis derfor ikke anledning til å søke om støtte til etablering av nye nettverk ved neste søknadsrunde i Ett nettverksknutepunkt om utdanning (NETREED) mottok støtte til forlengelse på to år, til og med Neste og siste søknadsrunde for programmet avholdes i forbindelse med ordinær søknadsfrist 15. juni De samme tematiske områdene relatert til fattigdomsproblematikk nevnt ovenfor, vil vektlegges. 4 Aktiviteter programmet har fått ansvar for Globalisering og marginalisering -Utviklingsveier i Sør ble etablert som et større forskningsprogram i tilknytning til en omorganiseringsprosess i det tidligere området for Miljø og utvikling 3. I tillegg til ny aktivitet er følgende aktiviteter integrert i rammen for forskningsprogrammet: Støtte til norske forskeres u-landspartnere (finansieringen er integrert i den generelle støtten til programmet) Magne Lerheim- stipendordning for NUFU-tilknyttet forskningssamarbeid med utviklingsland (gjeldende avtale gir finansiering ut 2005) GAVI posisjoneringsmidler (siste finansieringsår: 2002) Utviklingsøkonomi/ressursøkonomi (finansieringen gjelder ut 2003) Bistandsrelevant kvinnerett (ny avtale gjelder for en treårsperiode ) Childwatch International (ny avtale gir finansiering ut 2006) Antropologisk film kompetansebygging (siste finansieringsår avsluttet) Fra 1999 inngikk oppfølging av programmene: Tvungen migrasjon, ressurskonflikter og utvikling (f.o.m. august 1999, siste finansieringsår 2001 under avslutning) Prosjekter finansiert under Nord/Sør-bevilgningen (siste finansieringsår 1999 avsluttet) Magne Lerheim-stipendet, som er tilknyttet NUFU-programmet for forskningssamarbeid med utviklingsland, ble lagt til Globalisering og marginalisering Utviklingsveier i Sør i 2001 med en ramme på 13 millioner kr. Tvungen migrasjon, ressurskonflikter og utvikling har ligget under dette programmet siden Andre ansvarsområder som videreføres er: GAVI posisjoneringsmidler, Childwatch International og Bistandsrelevant kvinnerett. De to sistnevnte har avtaler om videreføring av støtten fra Utenriksdepartementet f.o.m. henholdsvis 2001 og 2004 til 2004 og Når det gjelder støtte til norske forskeres u-landspartnere har Utenriksdepartementet vedtatt å videreføre ordningen. Den vil fortsette som en integrert del av programmet og skal bidra til internasjonalt samarbeid og forskningsassistanse. Programstyret vil foreta nærmere drøfting av sitt ansvar for oppfølging av igangsatt virksomhet på områder hvor de er tillagt et ansvar og vurdere en mulig videreføring av aktivitetenes faglige perspektiver innen rammen av programmet. 3 Programmet er etter omorganiseringen i Forskningsrådet høsten 2003, lagt til Divisjon for Store satsinger, avdeling for miljø, energi og bærekraftig utvikling

13 11 5 Særskilte virkemidler Programmet vil gjøre bruk av etablerte virkemidler i Forskningsrådet som prosjektstøtte, stipendstøtte og støtte til utenlandsopphold. Med utgangspunkt i programplanens skissering av virkemidler ønsker programstyret å benytte følgende særskilte virkemidler: Satsing på komparativ forskning og på samordning med internasjonale initiativ som Norge er involvert i gjennom multilaterale avtaler. Etablering av nettverksknutepunkter for utvikling og vedlikehold av nasjonal kompetanse på utvalgte områder og med ansvar for å samordne faglige nettverk i Norge og bistå med internasjonal nettverksbygging. Etablering av møteplasser for formidling og informasjonsutveksling. Tilrettelegging av muligheter for kontakt med internasjonale forskningsmiljøer og organisasjoner. Programmet åpner for støtte til samarbeidspartnere og forskningsassistanse i de landene det forskes på. Det vil kunne bevilges penger til dette under ordinære forskningsbevilgninger, dog i begrenset omfang. Det oppfordres til å utnytte andre eksisterende ordninger som har forskningssamarbeid som formål.

14 12 6 Budsjett og fordelingsplan Globalisering og marginalisering -Utviklingsveier i Sør er offentlig finansiert og bygger på Avtale mellom Forskningsrådet og Utenriksdepartementet av 9. desember Avtalen sikret en finansiell støtte fra UD til ny aktivitet i den første femårsperioden på 54,5 mill. kroner. 1998: 2,0 mill. kroner 1999: 6,5 mill. kroner 2000: 10,0 mill. kroner 2001: 16,0 mill. kroner 2002: 20,0 mill. kroner Ny avtale ble inngått 29.september 2003, og sikrer en finansiell støtte fra UD til ny aktivitet i siste halvdel av programperioden på 84 mill. kroner. Perioden har følgende utbetalingsplan: 2003: 20,0 mill. kroner 2004: 20,0 mill. kroner 2005: 20,0 mill. kroner 2006: 16,0 mill. kroner 2007: 8,0 mill. kroner Det vil dessuten bli arbeidet med å utvide rammene med midler fra andre departementer enn UD. I tillegg inngår det andre avtalefestede UD-midler til integrerte aktiviteter innen programmets rammer. Blant andre tilskudd inngår det midler fra Utdanning og forskningsdepartementet (UFD) i programmets rammer i tillegg til de ovennevte beløpene Globalisering og marginalisering -Utviklingsveier i Sør er etablert for perioden , og har en total budsjettramme på ca 170 millioner kroner. Midlene har hovedsakelig kommet fra UD. En ekstrabevilgning fra UFD øremerket menneskerettigheter. Kr 750,000 ble lagt til den øvrige satsingen i programmet for hvert av årene 2002, 2003 og Det er i løpet av de fire første utlysningene i programmet tildelt ca. 117,6 millioner kroner til forskning tilknyttet programmets målsetninger. 4 Delaktivitetene som er integrert i programmets ansvarsområde er finansiert av andre kilder (totalt kr 28,8 mill kr): Tabell 1. Delaktiviteter Delaktivitet Total Magne Lerheim stipendet (tidl. RekNUFU.) GAVI posisjonering 2,5 2,5 5 Childwatch Intl ,07 2,14 6,2 4 Kun Globalisering og marginalisering -Utviklingsveier i Sør, ikke inkl. delaktiviteter 5 Endelige tall foreligger ennå ikke for 2004, 2005 og 2006, men beløper seg ca. 7,2 mill kr totalt

15 13 Bistandsrel. Kvinnerett Asianettverket 0,5 0,5 0,5 Sum 6,5 8,07 6,64 4,5 3 28,7 Med utgangspunkt i rammer for ny aktivitet som anslått i tabellen over ønsker programstyret følgende tentative fordeling av programmets midler mellom forskningsprosjekter og ulike virkemidler. Jfr. pkt. 8 for nærmere omtale. Tabell 2. Tentativ fordeling av ubundet foreløpig totalbudsjett for Globalisering og marginalisering Utviklingsveier i Sør (prosent) Aktivitet % av budsjett Forskningsprosjekter, inkl. rekruttering 68,5 Nettverksknutepunkter 15,8 Internasjonalt forskningssamarbeid, inkl. U- 8,9 landspartnerstøtte Formidling og møteplassaktivitet 3,42 Styring og administrasjon 3,42 Totalt Initiering av prosjekter og søknadsbehandling Programstyret etterspør i første omgang forskning med et helhetlig eller komparativt perspektiv, som tar opp koblinger mellom de forskjellige temaområdene og som har en tverrfaglig og/eller flerfaglig karakter, men det åpnes også for forskning forankret i enkeltdisipliner. Programstyret vil fortsette å arbeide aktivt for å få fram gode prosjekter og stimulere til samarbeid mellom ulike fagmiljøer og institusjoner og mellom senior- og juniorforskere. Med gode prosjekter menes at de holder en høy faglig standard, bidrar til måloppnåelse for programmet, er tverr- eller flerfaglige, og inngår i en portefølje som gir programmet en viss geografisk spredning og forankring, der en tar utgangspunkt i problemstillinger som er relevante for de land og regioner hvor det er et norsk bistandssamarbeid eller som på annen måte kan ventes å være relevant for norsk utviklingspolitikk. Styret ser det også som en oppgave å stimulere til god kommunikasjon mellom forskere og brukere gjennom hele programperioden, slik at brukerne får mulighet til å formulere sine behov, bli kjent med hva forskningsmiljøene kan tilby, og slik at forskere og brukere sammen kan være med på å sette dagsorden for videreutvikling av det forskningsmessige grunnlaget for norsk bistands- og utenrikspolitikk. På felter hvor programstyret mener det er behov for mer samarbeid, kompetanseøkning, nye prosjektvinklinger e.l., vil programmet aktivt gå i dialog med aktuelle aktører med henblikk på å få fram prosjekter. Det kan være aktuelt å be om omarbeidete søknader. Videre kan det være aktuelt å be flere søkere med tilgrensende problemstillinger om å gå sammen i tettere samarbeid i prosjektarbeidet eller i felles prosjekter. Programstyret vil også kunne invitere aktuelle miljøer til å utarbeide prosjekter/forprosjekter. Forskningsrådets ordinære søknadsfrist 15. juni gjelder som hovedregel inntil annet

16 14 blir opplyst (for eksempel som et resultat av innføring av nye rutiner i forbindelse med Forskningsrådets pågående omorganisering). Programstyret kan imidlertid avvike fra denne fristen for å igangsette prosjekter innen felt der det ikke er kommet inn kvalifiserte søknader til den ordinære fristen. 8 Resultatmål for rapportering og styring Programmet tar utgangspunkt i Forskningsrådets rutiner for rapportering og målene for virksomheten. Programmet og prosjektene dokumenterer sin virksomhet gjennom regnskaps-, framdrifts- og sluttrapportering som Forskningsrådet krever, jfr kontrakter og mandat. I tilknytning til rapporteringen blir prosjektlederne innen programmet bedt spesielt om å redegjøre for faglige resultater. Dette er et viktig grunnlag for programmets overordnede resultatrapportering. Rapportering og programstyring skal skje etter følgende resultatmål: Resultatmål: 1. Forskning Bidra til forskningsberedskap og fri, kritisk forskning som bidrar til helhetlig forståelse av globaliserings- og marginaliseringsproblematikk, spesielt rettet mot mekanismer som produserer, styrker eller reduserer fattigdom, velferd, demokrati og bærekraftig utvikling. Kunnskapsoppbygging rundt programmets satsingsområder: Det er et mål å få forskningsdekning på et kvalitetsmessig høyt nivå innen de skisserte faglige utfordringer tilknyttet de tematiske områdene. Det skal være en stor grad av komparativ forskning blant prosjektene. Dessuten er det av stor betydning å få dekket forskningsutfordringer mellom temaområdene. Rekruttering: De integrerte aktivitetene ved programmets oppstart representerer en betydelig rekrutteringsinnsats med ca. 28 fulle dr.gradsstipend, samt noen avslutningsstipend. Programmet vil i tillegg finansiere minimum 7 dr. gradsstipend for å stimulere til kompetanseoppbygging og rekruttering på fagområder hvor det vurderes som spesielt viktig å bygge opp ny kompetanse, og for å bygge opp mer tverrfaglig kompetanse. Noe av dette kan komme i form av rekrutteringskomponenter innbakt i forskningsprosjektene som settes i gang. Det har vært, og vil fortsatt være åpent for å søke om stipendstøtte på hovedfags- og Mastergradsnivå. Målsettingen er å bidra til slik rekruttering rundt de større forskningsprosjektene som settes i gang. Programmet har imidlertid ikke mottatt mange søknader på M.A.-nivå. Det åpnes også for støtte på postdoktornivå. Stimulering av fler- og tverrfaglig forskning, nettverksbygging: Programmet vil stimulere til fler- og tverrfaglig forskning og vurderer flerinstitusjonelt samarbeid som et virkemiddel for en mer sammenhengende forståelse av de problemfelter programmet tar opp. Målet er at minst to tredjedeler av prosjektene skal bygge på samarbeid mellom institusjoner/mellom ulike fagområder. Nettverksbygging, i form av nettverksknutepunkt, er lagt inn som et særskilt virkemiddel i programmet, med egne rammer. Jfr. nærmere beskrivelse av nettverksknutepunkter. Vitenskapelig publisering: Programstyret ser på vitenskapelig publisering som det viktigste elementet i kvalitetssikringen av forskningen. Vitenskapelig publisering, monografier og artikler i nasjonale og internasjonale tidsskrifter med

17 15 fagfellevurdering, sikrer kvalitetskontroll og bidrar til å styrke og forankre forskningsmiljøene. Det skal være vitenskapelig publisering fra prosjektene, minimum to enheter per prosjekt, enten på papir eller elektronisk, i form av 1) artikler i internasjonalt anerkjente tidsskrifter med referees og 2) monografier på internasjonalt anerkjente forlag. Det kan være aktuelt med særskilte stimuleringstiltak for å sikre den vitenskapelige publiseringen fra prosjektene. Publisering i form av konferansepapirer og rapporter/working papers skal kun betraktes som steg på veien til egentlig vitenskapelig publisering. Prosjektene vil bli oppfordret til løpende å publisere sine forskningsresultater på nettstedet ved de forskningsmiljøer og nettverk de er tilknyttet. Programmets egne nettsider skal ha pekere til nettverksknutepunktenes samt til forskningsmiljøenes og prosjektenes nettsider. Resultatmål: 2 Nettverk og internasjonalt forskningssamarbeid Skape faglig koordinerte nettverksknutepunkter for nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid rundt sentrale temaer og på andre måter bidra til internasjonalt forskningssamarbeid. Involvering av sentrale forskningsmiljøer: Programstyret vil bidra aktivt til at sentrale forskningsmiljøer involveres i programmets ulike prosjekter og aktiviteter. Programstyret tar sikte på at det skal arrangeres årlige fagseminarer for et utvalg av prosjektene tilknyttet programmet og/eller fagkonferanser, bl.a. for å styrke samarbeid og fellesoppfatning av problemstillingene. Nettverksknutepunkter: Programmet har ønsket å etablere nettverksknutepunkter på utvalgte områder med ansvar for å utvikle så vel forskningssamarbeid som formidlingstiltak overfor brukere og allmennhet. Nettverksknutepunktene skal koordinere: et nasjonalt nettverk der i prinsippet alle forskere som arbeider på feltet i Norge skal inngå; et nettsted (på norsk og engelsk) som oppdateres kontinuerlig, med spesifiserte tjenester; en elektronisk meldingstjeneste/debattgruppe; tilknytning til internasjonale nettverk, særlig i Sør; fagkonferanser minst hvert annet år; formidling mellom forskningsmiljøer og brukerinteresser i Norge og i Sør (forvaltning, frivillige organisasjoner, politikere, medier, næringsliv), opprettelse av fysiske og elektroniske møteplasser; hvert nettverk skal ha en handlingsplan for hva nettverket skal foreta seg i en 3- årsperiode. Det er en forutsetning at nettverksknutepunktene har sin base i et aktivt forskningsmiljø med pågående forskningsprosjekter på nettverkets temaområde. Det legges opp til utvikling av nettverksknutepunktene i dialog med fagmiljøene: Det understrekes at nettverksknutepunktene må organiseres ved en institusjon som

18 16 driver forskning på angjeldende område, og som selv er villig til å satse ressurser på et slikt knutepunkt. Nettverksknutepunktene bør ha en referansegruppe som består av representanter fra sentrale norske fagmiljøer innen det aktuelle nettverkstema, og kan gjerne inkludere brukere fra Utenriksdepartementet og/eller NORAD. Nettverksknutepunktene bør satse på en enkel, åpen datateknologi slik at det blir enklest mulig for forskningsmiljøer i Sør å utnytte dem og knytte seg opp mot de norske nettverkene. Det bør satses særskilt også fra koordinatorenes side på å knytte forskere i Sør til nettverkene. Nettverksknutepunktene skal operere selvstendig og ikke være noen integrert del av Forskningsrådets egne nettsider. Imidlertid bør alle nettverks-nettsider ha pekere til Forskningsrådets nettsider, og Forskningsrådets nettsider bør ha en oversikt over etablerte nettverksknutepunkter med pekere (lenker). Nettverksknutepunktene forventes å koordinere forskningsaktiviteter på det aktuelle fagområdet og å avholde programkonferanser. Det skal redegjøres for nettverkets fremdrift utvikling og planer fremover i pakt med de generelle krav fra Forskningsrådet. Internasjonalt forskningssamarbeid: Programmet vil stimulere til internasjonalt forskningssamarbeid. Det er særlig viktig at prosjektene forholder seg til forskningsmiljøer i utviklingsland. Målet er at minst tre fjerdedeler av prosjektene skal bygge på samarbeid med internasjonale forskere/miljøer. Når det gjelder mulighet for støtte til samarbeidspartnere og forskningsassistanse, se pkt. 5. Resultatmål: 3 Forskningsformidling og debatt Bidra til forskningsformidling og debatt rundt programmets satsingsområder for å stimulere til økt mangfold og kompetanse i norsk integrert sør-politikk og internasjonalt utviklingssamarbeid. En viktig strategi for å nå programmets hovedmål er å bidra til en mest mulig effektiv og målrettet kunnskapsformidling. Programstyret vil i særlig grad legge vekt på den vitenskapelige formidlingen fra prosjektene, men vektlegger også formidling til brukere og allmennhet. Det er en særlig utfordring å bidra til en egnet brukerrettet kontakt og formidling gjennom hele programperioden. Programstyret vil arrangere årlige seminarer og konferanser for faglig drøfting og formidling av de spørsmål som stilles og den kunnskap som erverves i programmet. Prosjektinnehavere har hovedansvar for resultatformidlingen fra prosjektene. Programstyret har imidlertid en viktig rolle som pådriver og må påse at den kontraktsfestede formidlingen skjer. Formidling fra det enkelte prosjekt skal i hovedsak skje innenfor rammene som prosjektet har til disposisjon. I begrenset omfang kan programmet gi spesiell støtte til formidling. Det kan bli aktuelt å bidra med ekstra støtte til formidling av prosjektresultater til forvaltningen. Programstyret vil sette av tid og ressurser til programmets samlede resultatformidling. Som ledd i formidlingen vil det bli lagt vekt på: Seminarer og møteplasser: Programstyret ser det som en viktig oppgave, i samarbeid

19 17 med nettverksknutepunktene, å bidra til å skape møteplasser for formidling og debatt rundt programmets faglige perspektiver og resultater. I tillegg til nettverkenes seminarer og konferanser vil det jevnlig bli arrangert faglige seminarer om temaer som ikke dekkes av nettverkene. Periodevis vil programmet dessuten invitere til bredere diskusjoner rundt temaer av betydning for forvaltning og forskere på feltet. Involvering av sentrale brukergrupper: Programstyret prioriterer kontakten med sentrale brukergrupper høyt. Viktige brukergrupper inviteres på programmets seminarer for å kunne bidra med innspill, bli holdt fortløpende orientert om prosjektene og bygge kontaktnett mellom forskere og brukere. Programstyret skal i dialog med brukerne vurdere egnede brukerrettede formidlingstiltak. Bl.a. kan det være aktuelt med brukerrettede formidlingsmøter underveis og ved avslutningen av programmet et policy notat som fremhever resultatene og relevansen av forskningen sett i forhold til hovedfinansiør/oppdragsgiver i et format som er tilpasset disse. Publisering og annen formidling: Formidling er en vesentlig del av et forskningsprosjekt. Prosjektene og programmet som helhet skal måles både på vitenskapelig, allmennrettet og brukerrettet formidling. I tillegg til den vitenskapelige publiseringen, som er omtalt over, vil programstyret sette klare krav til den bruker- og allmennrettede formidlingen fra prosjektene. Programstyret skal påse at resultatene formidles i en forståelig form og, for programmet som helhet, settes inn i en større faglig sammenheng. Med grunnlag i det foregående settes det opp følgende plan for programmets formidling. Aktuelle tiltak defineres nærmere ved den årlige gjennomgangen av handlingsplanen: Vitenskapelig publisering Se resultatmål 1. Brukerrettet formidling Igangsatte prosjekter skal gjøres kjent for forvaltningen og følge Forskningsrådets ordinære rutiner for årlig rapportering. Prosjektrapporteringen skal skje på en slik måte at teksten blir forståelig for brukerne. Prosjektene oppfordres til å presentere kortfattet, oppdatert og tilgjengelig informasjon om prosjektene på nettstedet til den institusjonen de er tilknyttet. Forvaltningen skal inviteres på programmets og nettverkenes konferanser/seminarer. Spesielle formidlingstiltak overfor forvaltningen utformes i dialog med forvaltningen. Formidlingsbehovet overfor samarbeidspartnere og berørte parter i Sør drøftes spesielt og tiltak planlegges i regi av prosjektet/i dialog med/støtte fra programmet/forvaltningen. Allmennrettet formidling Krav om minst én enhet per prosjekt per år. Resultatene fra prosjektene søkes formidlet i aktuelle media (TV, radio, populærvitenskapelige magasiner, avisartikler mm). Det kan bli aktuelt å lage

20 18 temabøker/hefter beregnet på forvaltning, skoleverket. Konferanser/seminarer Årlig programseminar/fagkonferanse for et utvalg av programmets prosjekter/miljøer Fagkonferanser i nettverkene hvert 2. år. Samlede fagkonferanser med internasjonal deltagelse ca. hvert annet år. Den første (høsten 2000) var om fattigdom, den andre (juni 2001) om økonomisk globalisering, og den tredje om helse, befolkningsutvikling og utdanning (januar 2003). Felles konferanser med andre programmer/aktører Workshops innen bestemte temaer Avslutningskonferanse (2007/2008)

21 19 9 Samarbeid med andre programmer i Forskningsrådet Avdeling for miljø, energi og bærekraftig utvikling har et særskilt ansvar for forskning om globale og utviklingsrelaterte spørsmål i Forskningsrådet. Dette innebærer en stimulerende og samordnende rolle i forhold til aktiviteter på feltet. Globalisering og marginalisering Utviklingsveier i Sør, som det sentrale programmet på dette feltet innen bærekraftig utvikling, vil ha en viktig rolle når det gjelder stimulerings- og samordningsfunksjonen på utviklingsforskningsområdet. Programmet har klare grenseflater til andre programmer i Forskningsrådet. Forholdet til følgende program kan særlig fremheves: Det multilaterale systemet på utviklingsområdet (MU), U-landsrelatert fiskeriforskning (MU), Norsk utviklingshjelps historie (MU), Biologisk mangfold (MU), Bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser (MU), Forurensning kilder, spredning og effekter (MU), Kjønn i endring (KS), Program for kulturstudier (KS), Fornyelse og forbedring av offentlig sektor (KS), Næring, finans og marked (KS), Internasjonal migrasjon og etniske relasjoner (KS), Forskning i dag helse i morgen (MH). I forbindelse med programstyrets faglige presiseringer vil grenseflater mot andre programmer også måtte avklares nærmere. Programstyret skal utvikle gode samarbeidsrelasjoner til programmer med tilgrensende problemfelt i Forskningsrådet, for eksempel når det gjelder søknadsutveksling og samfinansieringsmuligheter. Det kan være aktuelt å gå sammen om større arrangementer, for eksempel fagkonferanser, og å drøfte hvordan felles eller tilgrensende faglige utfordringer bør håndteres i et mer langsiktig perspektiv. 10 Internasjonalt samarbeid Internasjonalt samarbeid økt vektlegging i programmene I tråd med den økende vekt som legges på internasjonalt forskningssamarbeid ønsker Forskningsrådet å stimulere til en slik utvikling. Det innebærer at programstyret oppfordrer søkere til å inkludere internasjonalt forskningssamarbeid i sine søknader. Programstyret vil under behandling av innkomne søknader for 2005 være spesielt oppmerksom på prosjekter som har en form for internasjonalt samarbeid, enten det er i form av komparative perspektiver, et finansielt prosjektsamarbeid eller om det dreier seg om separate prosjekter som er komplementære og til sammen arbeider mot felles mål. I sistnevnte tilfelle vil dette måtte dokumenteres. Under ellers like vilkår vil programstyret prioritere internasjonale samarbeidsprosjekter som bidrar til å nå programmets prioriterte mål. Som i tidligere utgaver av Handlingsplanen, presiseres under dette punktet at programmet i utgangspunktet har et utpreget globalt perspektiv, med internasjonale koblinger i flere sammenhenger. På flere fagområder har norske miljøer viktig kompetanse å bidra med internasjonalt, mens det på andre felt vil være viktig med samarbeid for å bygge opp norsk kompetanse. Programstyret ser det derfor som viktig å vektlegge det internasjonale samarbeidet i forskningen og å åpne for prosjekter med internasjonalt nedslagsfelt. Samarbeid med forskere i Sør vektlegges. Det presiseres at programmets hovedmålsetning er å finansiere det norske utviklingsforskningsmiljøet. Programstyret vil hovedsakelig vurdere søknader om støtte til samarbeidspartnere internasjonalt, ut fra hvorvidt det vil styrke kvaliteten i prosjektet. Støtte til slikt

22 20 samarbeid vil kunne dreie seg om dekking av reiseutgifter og kostnader forbundet med kortere feltarbeid eller gis i forbindelse med felles datainnsamling, gjesteforskeropphold, forskningsseminarer/ workshopdeltakelse og skriving av felles artikler. Det vises til pkt. 5 og 8 for nærmere omtale av forhold ved det internasjonale samarbeid i programmet. 11 Språk Programstyret har besluttet at både søknads- og publiseringsspråk for programmet er engelsk. Formidling til forvaltningen og norsk allmennhet foregår på norsk, formidling til det internasjonale forskersamfunnet på engelsk, og formidling til de områdene forskningen omfatter, på det språket som er mest hensiktsmessig for det enkelte prosjekt. Nettverksknutepunktenes nettsider skal ha både en norsk og en engelsk versjon, og de elektroniske meldings/debattgruppene skal legge til rette for kommunikasjon på norsk, ikke bare engelsk. 12 Evaluering I forbindelse med behandling av søknader og framdriftsrapporter skal programstyret kontinuerlig vurdere relevansen i og kvaliteten av sitt eget arbeid for å sikre en basis for eventuelle justeringer av programmets innretning. Det første programstyret ble oppnevnt for tre år. Oppnevningen ble forlenget med et år. Et nytt styre ble oppnevnt for en ny treårsperiode f.o.m med kontinuitet i to personer som også var medlemmer av det forrige styret. Det nye styret har foretatt en helhetsvurdering av porteføljen per og på dette grunnlaget lagt føringene for programmet i andre halvdel av perioden (jf. punkt 3.3.) Programstyret foretar en egenvurdering/sluttrapportering ved programmets slutt og da kan det bli aktuelt med en ekstern evaluering.

23 21 Programstyrets sammensetning Et nytt programstyre ble oppnevnt av områdestyret i desember To medlemmer fra det forrige styret, seniorforsker Olav Stokke (NUPI) og forsker Johanne Sundby (UiO) har fortsatt som hhv. medlem og leder av det nye styret. Programstyret er oppnevnt for perioden Forsker Johanne Sundby (leder) Universitetet i Oslo, Institutt for medisinsk antropologi Professor Anne Hellum Universitetet i Oslo, Institutt for offentlig rett, avdeling for kvinnerett Avdelingsleder Hanne Kaas DHI - Institut for Vand og Miljø; Danmark Seniorrådgiver Gisle Hagen NORAD, Fagetaten Rådgiver Asbjørn Løvbræk NORAD, Evalueringsavdelingen Seniorforsker Arne Melchior Norsk Utenrikspolitisk Institutt Seniorforsker Guri Kristin Rosendal Fridtjof Nansens Institutt Seniorforsker Olav Stokke Norsk Utenrikspolitisk Institutt Seniorforsker Håkan Wiberg Copenhagen Peace Research Institute, Danmark Rådgiver Kristine Hauge Storholt (programkoordinator) Norges forskningsråd Rådgiver Hedvig Buene (programkoordinator høst -03, vår -04)