Har fjellteksten nyttet? Hva skjer med fjellbygdene?

Transkript

1 Har fjellteksten nyttet? Hva skjer med fjellbygdene? Heiplansamlinga 2016, september, Haukeliseter Terje Skjeggedal, Institutt for byforming og planlegging

2 Vassdalseggi, mars 2010

3

4 1965

5 Basert på forskningsprosjektet: Fjellområder i Norge som attraktive bygdesamfunn eller urbane rekreasjonsområder: Utfordringer til en fjellpolitikk Finansiert av Norges forskningsråd, DEMOSREGprogrammet, Østlandsforskning (prosjektansvarlig) Høgskolen i Lillehammer NTNU, institutt for byforming og planlegging Norut, Tromsø Universitetet i Umeå, Sverige Centre for Mountain Studies, Perth, Skottland EURAC, Bolzano, Italia IAMC, Canada

6 Andre erfaringer fra fjellområder Praksis: Planlegger Nord-Aurdal kommune, Dr.ing. avhandling: Kommuneplanlegging og bygdeutvikling (Eksempelkommune: Etnedal), 1988 NFR-prosjekt: Regimenes slagmark. Om arealutnytting og forvaltningsregimer i LNF-områder, NFR-prosjekt: Inngrepsfrie naturområder som verktøy for arealforvaltning, NFR-prosjekt: Fritidsboliger i byregioners rekreative pendlingsomland, NFR-prosjekt: Lokale idealer, modeller og praksis i naturforvaltning. Betyr lokal forvaltning noe?, NFR-prosjekt: Kulturhistorie og kulturminneforvaltning i et sørsamisk og norrønt grenseland, Evaluering av forsøk med lokal forvaltning av Forollhogna, (DN) Evaluering av regionale planer for bruk og vern av villreinfjellene, (MD, KMD) 6

7 Befolkningsutvikling i fjellkommunene BEFOLKNINGSUTVIKLING Endring Antall i fjellkommuner: Fjellkommuner Sør-Norge ,6 % Fjellkommuner Nord-Norge ,7 % Fjellkommuner samlet ,4 % Andel i fjellkommuner: Fjellkommuner Sør-Norge 7,2 % 5,8 % Fjellkommuner Nord-Norge 18,5 % 17,6 % Fjellkommuner samlet 8,5 % 7,0 % Hele landsdelen / landet Sør-Norge ,8 % Nord-Norge % Hele landet ,8 % Sør-Norge er landet sør for Nordland

8 Vern og regional utvikling? segregert, statisk bevaring tilnærming - skille bruk/vern - vern av arter og områder - top-down - naturfaglig integrert, dynamisk innovativ tilnærming - kombinasjon bruk/vern - verneområder og områder utenfor - top-down og bottom-up - naturfaglig og samfunnsfaglig (Mose ed Protected Areas and Regional Development)

9 Konfliktdimensjoner i fjellpolitikken Lokal Nasjonal Produksjon I II Rekreasjon III IV

10 Åtte utfordringer til fjellpolitikken

11 Nasjonalparkforvaltning i andre land Sammenlikna med forvaltningsmodeller for nasjonalparker i Sverige, Østerrike og Skottland er norske nasjonalparker i liten grad kjennetegna av inkludering av interessenter og av integrering av naturvern og regional utvikling

12 Fjellpolitikk De siste femti årene har det foregått ei pendelsvinging i fjellområdene fra lokalt styrt vektlegging av produksjon til nasjonalt styrt vektlegging av rekreasjon

13 Verna områder i Norge Kilde: SSB

14 Lokalt sjølstyre Den lokal autonomien i forvaltning av fjellområdene har ikke økt, til tross for politiske ambisjoner om mer makt til det lokale nivået, snarere har den statlige styringa blitt styrka de siste tiårene

15 Fjellbygdøkonomi Dominerende utviklingsstrategier om fordelene med å være samlokalisert, bygd på klyngeteori, ser bort fra de konkurransefordelene som spredte produksjonsenheter i fjellområdene med store areal- og naturrikdommer har i form av grunnrente og lave kostnader

16 Samiske interesser Reindrift må få en sterkere posisjon i forhold til rekreasjon i verneområdene, og ressursforvaltning bør bli en vernekategori

17 Naturbasert reiseliv Mange fjellkommuner satser stort på naturbasert reiseliv som nasjonale myndigheter hevder har et betydelig potensial, men satsingene er i liten grad basert på faglige analyser av lokale muligheter, og ofte innfris ikke forventningene

18 Reiselivets rolle i fjellkommuner Utviklingsnæring på et fåtall av steder Supplement til øvrig næringsvirksomhet på de fleste steder Stedsutvikling som ramme for destinasjonsutvikling Foto: Live Andrea Sulheim

19 Hytteplanlegging Planleggingsmodellene til Fjellplanteamet gjelder i teorien fortsatt, men de fungere i praksis dårlig for fjellområdene, og det er stort behov for å utvikle nye metoder, modeller og retningslinjer for planlegging av fritidsboligområder og fjellandsbyer

20 Fordeling av fritidsboliger i Norge

21 Fritidsboliger/ boliger i fjellkommunene

22 Flerhushjemmet

23 Hovedtyper hytteområder Tradisjonelle Fritidsboligfelt Fjellandsbyer

24 Arealplanlegging Det todelte systemet for arealplanlegging av fjellområdene er dominert av verneinteressene, også i buffersonene, og bør samles i ett regime ved å overføre områdevernet fra naturmangfoldloven til planog bygningsloven

25 To forvaltningsregimer Lovgrunnlag Fastsetter mål Vedtar planer Forvalter planer Revisjon av planer Plan- og bygningsloven (2008): Bebygde områder og LNFR-områder Regjering Kommunestyre a Kommunestyre/ Kommune Skal vurderes hvert fjerde år Naturmangfoldloven (2009): Områdevern Regjering Regjering Interkommunalt verneområdestyre/ Fylkesmann Ingen rutiner for revisjon a Forutsatt at ikke berørt regionalt eller statlig organ har fremma innsigelse i spørsmål som er av vesentlig regional eller nasjonal betydning (pbl 5-4).

26 Ti år med «fjellteksten» Fjellteksten viser at fjellområdene er satt på den politiske dagsorden, men likevel uten at det har skjedd vesentlige endringer i praktisk politikk som kan styrke fjellområdene (Skjeggedal, Overvåg, Flognfeldt & Ringholm: Nationen , Utmark (1) 2013)

27 Takk for oppmerksomheten! 27 Foto: Per Gustav Thingstad