Hyttebygging og friluftslivet er vi i ferd med å ødelegge norsk natur?

Transkript

1 Hyttebygging og friluftslivet er vi i ferd med å ødelegge norsk natur? Landsmøte i USS, mars 2019 Hanne Alstrup Velure & Marit Heier Lajord, USS

2 Hva skal vi snakke om: Utgangspunktet Perspektiv og fakta Politisk og rettslig rammeverk for kommunen som vertskap USS hyttestrategi USS videre arbeid med tema: Bl.a. innspill til regjeringens arbeid med revisjon av veileder for fritidsbebyggelse og eventuelt nye statlige planretningslinjer.

3 USS Vedtekter 1 - Formål (1) Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS) skal arbeide for å fremme medlemskommunenes interesser i utmarksspørsmål av enhver karakter. Utmarkskommunenes Sammenslutning skal søke å styrke det lokale selvstyret i saker om forvaltning av utmark og bedre samspillet mellom hensynet til naturog miljøvern og lokal næringsutvikling. Arbeidet i Utmarkskommunenes Sammenslutning skal skje innenfor de rammer en bærekraftig utvikling og livskraftige lokalsamfunn tilsier. (2) USS er partipolitisk nøytral.

4 USS -perspektivet USS skal ikke ta stilling til omfanget av hyttebygging i den enkelte kommune. USS vil jobbe for at det lokale selvstyret ivaretas i alle spørsmål knyttet til hyttebygging. USS vil verne om kommunenes rolle som primær planmyndighet. USS vil sikre at rettslige grunnlag for arealplanleggingen blir utarbeidet i tett og god dialog med de kommuner som blir berørt av slike rettsgrunnlag. USS arbeider med en ny hyttestrategi.

5 Perspektiv 1: Distriktskommunenes og Norges 2 hovedutfordringer! 1. Avfolking - det mest alvorlige, negative utviklingstrekket 2. Attgroing - og tap av naturmangfold Den eneste «motilden» som kan tennes mot disse drivkreftene er å stimulere til større menneskelig aktivitet! Utmarksbeite og hytteutbygging er to av de viktigste eksempler på dette.

6 Perspektiv 2: Regjeringserklæringene Sundvolden-erklæringen, pkt 8 «Levende lokaldemokrati» med flg. overordnede målsettinger: 1) Styrking av lokaldemokratiet 2) Forenkling og mindre byråkrati i utmarksforvaltningen 3) Tilrettelegging for mer verdiskaping basert på naturressurser Disse tre målene har ligger til grunn for det omfattende arbeid regjeringen igangsatte i 2014 med forenkling av utmarksforvaltningen.

7 Perspektiv 2: Regjeringserklæringene Granavolden-erklæringen: Regjeringen vil: «Utarbeide en ny veileder om fritidsbebyggelse og vurdere statlige planretningslinjer for fjellområder med stort utbyggingspress. Hovedformålet med eventuelle statlige planretningslinjer vil være å klargjøre nasjonal politikk for bærekraftig utvikling i fjellområdene der hensynet til næringsutvikling, friluftsliv, landskap, naturmangfold, landbruk og energiproduksjon er viktig.» Regjeringen vil: «Styrke det kommunale selvstyret og redusere statlig og regional detaljstyring.»

8 og uttrykte nye føringer! Klima- og miljøminister Ola Elvestuen, 21. desember 2018: «Regjeringen vil vurdere nærmere om det er behov for en sterkere statlig involvering når det gjelder forvaltning av fjellområdene. Det er viktig med en helhetlig forvaltning av fjellområdene, som sikrer at hensynet til friluftsliv, landskap og naturmangfold ivaretas. Eksempelvis bør det bevares større områder uten bebyggelse i fjellet, også i fjellområdene nær de store byene. For å få en helhetlig forvalting av fjellområdene er det regionale perspektivet viktig. Det vil si at forvaltningen bør skje med utgangspunkt i hele fjellområdet, selv om fjellområdet er delt mellom flere kommuner. Fylkeskommunene kan her spille en viktig rolle, eksempelvis gjennom utarbeidelse av regionale planer.»

9 Erfaringer med regionale planer for villrein og samfunn! Bestillingsbrevet fra MD v/helen Bjørnøy Regionalplanene er hjemlet i plan- og bygningsloven! Fylkesdelplanen skal fastlegge en langsiktig og helhetlig strategi for arealforvaltningen i planområdet. «Planen skal forene målene om lokal omstilling og utvikling med nasjonale mål om en helhetlig forvaltning av fjellområdene og sikring av villreinens leveområder». Var igangsatt som et 5-årig prosjekt i tok dobbelt så lang tid pga. konflikter!

10 Hyttepolitikk 10

11

12 Hyttepolitikk! I Norge er det knapp hytter ca eies av Oslo-folk Årlig tilvekst på , fortrinnsvis høystandard. Kilde: «Fjellbygd eller feriefjell», Kjell Overvåg & Terje Skjeggedal, Østlandsforskn ing. Ligger i gjennomsnitt 1-4 timer unna primærboligen 1. Innlandet har ca hytter og fastboliger Det er ingen politikk som fanger opp de utfordringer og muligheter dette gir i hytteregionen.

13 Hyttefolket - humankapitalen! Arbeidskraft Engasjement Nettverk Økonomi Kunnskap Formell innflytelse

14 Hyttepolitikk - flerhushjemmet! Kilde: «Fjellbygd eller feriefjell», Kjell Overvåg & Terje Skjeggedal, Østlandsforskning. Et særnorsk fenomen stadig flere familier lever i flerhushjemmet (lang)helger, ferier, pensjonistlivet leves på hytta; flere jobber også fra hytta. Deltidsbolig.

15

16 GD Sp segregerer!

17 Aftenposten og flere ganger hele våren 18 Stemmer dette?!

18 Kilde: Østlandsforskning

19 Kilde: Østlandsforskning

20 Slik bor folk egentlig! Kilde: Østlandsforskning

21

22 Hyttefenomenet! Sysselsetting og verdiskaping: Stedfaste, lokale arbeidsplasser innen landbruk og matforedling, bygg- og anlegg, handel og service. Bosetning: Største utfordring i distriktene er sentralisering og nedgang i folketall! Grunnlag for infrastruktur-, tjeneste- og beredskapsutvikling både for lokalbefolking og turister! Brukertall fremfor innbyggertall lokalisering, dimensjonering, finansiering. Motvirker fremmedgjøring mellom bygd og by. Kunnskapsutveksling. Motvirker attgroing og tap av naturmangfold. Miljøvennlig tenk scenariet at eiere av norske hytter alternativt hadde kjøpt fritidsbolig i Syden flyreiser (CO2), tapt verdiskapning i distriktet, fremmedgjøring etc. Folkehelse rekreasjon mosjon sunn og lokal mat

23 USS - Hyttestrategi

24 USS Hyttestrategi - 1

25 USS Hyttestrategi - 2

26 USS Hyttestrategi - 3

27 USS Hyttestrategi - 4

28 Møte med KMD

29 Fra møte med KMD Spørsmål til statlige planretningslinjer i fjellområdene Begrunnelse - hvilke konkrete nasjonale interesser skal ivaretas? Hva er «fjellområder»? Hvordan vil departementet involvere berørte kommuner ved eventuell utarbeidelse av retningslinjer?

30 Fra møte med KMD : Revisjon av veileder for planlegging av fritidsbebyggelse Innspill fra Rambøll og Norsk Turistutvikling: «Veilederen bør orientere om hva fritidsboligeierne har krav på av kommunale tjenester» «Kommunene bør legge stier, løyper og nødvendig infrastruktur ved utbygginger inn i sine planer for friluftsliv og idrettsanlegg for dermed å gi tilgang til finansieringsordninger. Spesielt i kommuner med eiendomsskatt av fritidsboliger bør kommunene bidra til finansiering av slike fellesgoder, eller selv stå for hele finansieringen.»

31 Fra møte med KMD Spørsmål til arbeidet med veileder: Vil veilederen inneholde vurderinger av finansiering av lovpålagte offentlige tjenester hytteeierne har krav på? Vil veilederen inneholde vurderinger av finansiering av nødvendig infrastruktur, vedlikehold og drift av denne? Vil veilederen inneholde vurderinger av hvordan, hvor og i hvilken grad hytteeierne kan involveres i kommunenes utviklinsgarbeid? Hvordan vil regjeringen involvere berørte kommuner i utarbeidelsen av veilederen?

32 Fra møte med KMD Spørsmål om «nasjonal fritidsboligpolitikk»: Ref. rapport fra Rambøll og Norsk Turistutvikling AS. Hvor langt vil vi i USS at regjeringen skal gå i å legge føringer for kommunene på: Fortetting og spredning? Spesifikke områder? Standardiseringskrav (estetisk utforming, belysning etc.)?

33 USS videre arbeid. Er invitert inni regjeringens referansegruppe for arbeid med veileder Nedsette et USSutvalg for hyttepolitikk Medlemskommuner, kom med innspill!

34 USS trenger innspill Takk for oss!