KAMPEN OM FJELLET 3 PARALLELT PÅGÅENDE PLANPROSESSER. revisjon av regionalplan for Hardangervidda

Transkript

1 3 PARALLELT PÅGÅENDE PLANPROSESSER revisjon av regionalplan for Hardangervidda KAMPEN OM FJELLET Om kulturelle motsetninger i verne- og forvaltningsprosesser revisjon av forvaltningsplan for Hardangervidda nasjonalpark med landskapsvernområder utarbeiding av forvaltningsplan for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde Lill Susan Rognli Vale Vest-Telemark Næringsutvikling Det samme jordstykket, det samme landskapet, samme fjell og vidder, vill- og utmark, blir både definert som menneskehetens eiendom, nasjonalherligdom og privat grunn, som nasjonalpark, allmenning, destinasjon og landbrukseiendom

2 3 FOKUSOMRÅDER 1) Aktørenes forhold til verneområdene 2) Aktørenes natur- og verdisyn 3) Aktørenes kunnskapsgrunnlag GLOBAL PREMISSLEVERANDØR Natur og miljø diskuteres på statsledernivå og i globale fora Ved globalt fokus på natur på dette nivået, påvirkes den av politiske strategier og sterke politiske interesser Vern fremmes som en nødvendig prosess i den globale og nasjonale samfunnsutviklingen, og blir en premiss for hvordan vi forholder oss til naturen innenfor lande- og kommunegrensene VITENSKAPLIGGJØRING AV NATUREN Tap av biologisk mangfold forstås som et globalt miljøproblem som påvirker de spørsmål som stilles, de problemer som fokuseres og de tiltak som skal bøte på problemene Gjennom Naturmangfoldloven er økosystemtilnærmingen nedfelt i lovs form: 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Økosystemtilnærmingen er en global nyorientering SENTRALE SPØRSMÅL - hvem setter grenser - på hvilket grunnlag - hvem sine verdier - hvem sin identitet er det som uttrykkes når et naturområde vernes?

3 URØRT NATUR Ved vern etableres en ny institusjonell forståelse av hva som er verdifullt ved området Det opprettes en felles administrativ forståelse av det aktuelle området basert på dominerende samfunnsinteresser DEN URØRTE NATUREN KUNNSKAP En hegemonisk forståelse av natur Dette er natur som i liten grad er preget av det moderne samfunnet Natur-naturen står i motsetningsforhold til kultur-naturen Inngrepsfrie områder (INON) = natur i norsk naturforvaltning En avgjørende faktor for vurdering av miljøegenskaper Vitenskaplig kunnskap dominerer i formelle maktorganer Erfaringskunnskap underordnes vitenskaplig kunnskap og tillegges liten vekt Naturmangfoldloven 8 (kunnskapsgrunnlaget)

4 TO POSISJONER I KAMPEN OM FJELLET Høy VILLMARKS- OG UTMARKSPOSISJONEN Institusjonelt nivå (i viktige beslutningsorganer) Innflytelsesrik Forankring i fagkunnskap og vitenskaplige metoder Lav Villmark Forvaltningsmyndighetenes språk Abstrakt forhold til stedet; opplevelseslandskap Utmark Lokal forståelse av omgivelsene Hjemtrakter og identitetsbærende omgivelser: økonomisk og eksistensiell investering i området Lokalt nivå Erfaringer med konkrete konsekvenser av maktutøvelsen Usystematiske observasjoner som sjelden blir lagt til grunn for politiske beslutninger Urørte naturområder: økosystem og reservoar for biologisk mangfold Har innflytelse og makt i verneprosessene Områder som har vært i bruk i generasjoner FUNDAMENTALE ULIKHETER De verdier som dominerer vernet er et resultat av makt; herunder sann kunnskap og legitim forståelse av omgivelsene (økosystemforståelse, biologisk mangfold, urørt natur) Den oppfatning av naturen som naturvitenskapen baseres på, harmonerer ikke nødvendigvis med de verdier og ideer som finnes lokalt PLANPROSESSENE RUNDT VERNEOMRÅDER Prioriteringer og verdigrunnlag som ligger til grunn for planprosessene baseres i stor grad på naturfaglige hensyn og storsamfunnets sikring av biologisk mangfold Forvaltningens verdier og intensjoner er i stor grad ekspertskapte og løsrevet fra det konkrete stedet Prosessene blir en mangfoldiggjøring, sirkulering og distribuering av et helt bestemt natursyn og en bestemt vernetanke

5 Makten etableres rundt - én type natur - ett natursyn - ett kunnskapssyn Resultat: Dette blir styrende for vår praksis på feltet. FJELLTEKSTEN Har ingen gjenklang hos vernemyndighetene De politiske intensjonene omsettes ikke i praksis. Situasjonen skaper lokal frustrasjon Intensjonene må lovhjemles for å få funksjon i praksis LOKAL MEDVIRKNING Forsøk på å inkludere lokalbefolkningen i planprosesser skjer fra et utgangspunkt der lokale aktører opplever at deres kunnskaper og erfaringer ikke verdsettes av forvaltningsmyndighetene Dette blir spesielt fremtredende i forhold til Fjellteksten som virker mot sin hensikt ved å bli ytterligere en kime til lokal frustrasjon Myndighetenes lokale medvirkningsretorikk? MULIGE TILTAK FOR Å DEMPE KONFLIKTENE? Skape rom for reell kommunikasjon Forstå at forvalterne og lokalbefolkningen lever i forskjellige verdener Skape større rom for kommunikasjon, samhandling og forhandling Skape tiltro til og forståelse for hverandres argumenter og de verdisyn argumentene er et uttrykk for

6 KONSENSUSLØSNINGER Spørsmålene som skal avgjøres må defineres i fellesskap av forvaltningen, forskningsmiljøer og lokalbefolkningen EN SISTE TANKE. hvem skal ha tilgang til ressursene?, hvordan skal de brukes? skal de i det hele tatt skal brukes? Lokale aktører må gis en reell mulighet til å påvirke prosessen ved at deres verdier og interesser faktisk blir tillagt betydning Takk for oppmerksomheten!