HVORFOR NORSK FJELLPOLITIKK? Lillehammer, Fjellkonferansen desember 2015 Hanne Alstrup Velure

Transkript

1 HVORFOR NORSK FJELLPOLITIKK? Lillehammer, Fjellkonferansen desember 2015 Hanne Alstrup Velure

2 Hanne Alstrup Velure Født 1963 i Kalundborg Danmark FlyRet Sl Norge 1986 skilt, 2 voksne barn. Bodd på Grimo/Velure i Hardanger og på Bjorli, Oppland Utdannet lærer/adjunkt på Hamar, jobbet 10 år på sykehus Selvstendig innen reiseliv: Skiskole, skiutleie/- shop, hotelldirektør, reiselivssjef, bookingselskap Leder i Lesjaskog IL Medeier i dansk/norsk entreprenørselskap i Ålborg/Oslo Diverse styreverv innen privat næringsliv PoliSker siden 2007: ª ª ª ª ª Formannskap og kommunestyre i Lesja Varaordfører Møtende representant i nasjonalparkstyret for Dovreaell Landsmøtevalgt sentralstyremedlem i Høyre Landsstyremedlem og AU i USS for Oppland ; nestleder 2015 Med i underutvalget for Høyres programkomite for arbeid med En moderne distriktspoliskk

3 HØGRE Hvorfor det?! Det ideologiske grunnlaget o Troen på det ansvarsbevisste enkeltmennesket! o PoliSkk skal vokse nedenfra o LokaldemokraSet versus statlig styring o Personlig, privat og lokal råderer o Eierskap! Det strategiske grunnlaget o Fremme interesser innenfor et pars med en helhetlig poliskk o MedpoliSkk - motpoliskk

4

5 LESJA EN TYPISK NORSK FJELLBYGD Ligger i Oppland Fylke NORGE Areal: 2253 km2 LESJA 60 km fra øst Sl vest Innbyggere: Ca OPPLAND FYLKE Fylkessenter: Lillehammer

6 VISJON Lesja skal være et livskra.ig, produk5vt bygdesamfunn og reisemål Overordna mål for kommunen er å opprerholde og styrke boseingen, næringslivet og kompetansen i Lesja. Lesja kommuneplan VERDISKAPNING VELFERD - VERN

7 UTFORDRINGER - folketallet LESJA

8 UTFORDRINGER - sysselseing Nærings- og stedsutvikling landbruk, reiseliv, håndverk og industri %- vis endring i arbeidsplasser de siste tre årene:

9 UTFORDRING/MULIGHET - FriSdsboligmarkedet Lesja har 1,79 ganger flere hyrer enn fastboliger (2009)

10 MULIGHETER: Landbruk 20 % Turisme ca. 20% Bygg og anlegg Handel og service Småindustri håndverk Barnehage og skole blant landets absolutt beste! Generell livskvalitet i Lesja er på topp! Arbeids- og karrieremuligheter for kvinner.

11 VERNET I Lesja kommune utgjør vernet areal 76 % (1714 km2) før regionalplanen

12 Konflikt med Fylkesmannen om kommunedelplan Bjorli Nytt utbyggingsområde Byggegrense mot fjellet Bjorli ser fra luoa

13 Konflikt med Fylkesmannen om kommunedelplan Bjorli Lesja hadde 800 hyrer inni planen (utbyggingstaken var hyrer pr. år) På oversd i 2. høringsrunde fremmet fylkesmannen innsigelse på alt med grunnlag i faren for ferdsel inni villreinens leveområde. Intenst og krevende polissk arbeid i 1,5 år poliskere, administrasjon, lokalbefolkning og næringsaktører Endelig avklaring kom desember 2008 SamSdig sare finanskrisen inn og Lesja hadde hyreboom. Konflikten ble en krevende og økonomisk krevende prosess både på kort og lang sikt.

14 GD

15 Endelig 5.desember 2008! Fullt medhold i MD 600 hyrer fremsl revidert regionalplan foreligger!

16 Nationen

17 NaSonen,

18 NRK Hedmark og Oppland

19 «Ny» regional planstrategi! Arbeid startet i 2008 Arealplan Lesja og sånn gjekk nå dagane! Fylkesutvalget på Lesja Fylkesmannen var ikke med. 3 representanter fra FMOP kom FMOP ba om 2 ukers utserelse på høringsuralelse i 2.høringsrunde og fikk 1 brev kom : 12 sider med innsigelsesvarsel på bolig- områder, frisdsboligområder, adkomster/ veier, masseurak, skianlegg, bygdetunutvidelse og generell innsigelse på hele planen!

20 Arealplan Lesja «på n igjen»!

21

22 Fellestrekk ved suksess på stedsutvikling? LangsikSghet og forutsigbarhet Tydelighet

23 Flere eksperter i forvaltning Helhetlig kompetanse, erfaring, lokal

24 POLITIKK - definisjon Poli(kk (av gr. poliskos, som angår byen eller staten) handler om fordeling av goder og byrder i et samfunn ved bruk av makt. PoliSkk er den virksomhet innen et sosialt system som innebærer at mål blir sar, prioriteringer ordnet, verdier fordelt og virkemidler valgt og anvendt. Kan defineres både vidt og snevert. En vid definisjon innebærer at poliskk er alle sosiale forhold som innebærer makt, styre og autoritet, mens en snever definisjon sier at poliskk er offentlig beslutningsaksvitet og de rammene som leder individers og gruppers handlinger fram Sl offentlige vedtak.

25 FJELLPOLITIKK - Norges aellkommuner Definisjon: Mer enn 50% av arealet ligger mer enn 700 m.o.h. Fjellområdene i Norge dekker om lag halvparten av arealet i landet, men har kun 6 Sl 7 % av landets befolkning.

26 FJELLPOLITIKK hvorfor det? Fjell distrikt utmark Innland. Fjell har en posisv verdiladning Eierskap Sl aellet også urbant, ikke vi her, de der Norge må omsslle seg Sl mer landbasert næring. Fellestrekk uuordringer OG muligheter! o Næringsutvikling og folketall o Brukertallet mye større enn folketallet o Ressurser under press sterke sektorinteresser: Natur, kultur aellandbruk, reiseliv, vann, skog, biomasse, mineraler.

27 Fjellandet uten aellpoliskk NaSonen, 2.mars 2015

28 Fjellandet uten aellpoliskk - I 89 norske kommuner har mer enn 50 % av arealet sir i aellet og betegnes av forskere som aellkommuner. Ca. 95% av Norges landareal er utmark, hvorav 45% betegnes som aell og vidde. Norge kan med rere betegnes som et aelland. Utviklingen har lenge vært færre arbeidsplasser og fraflying. bortser fra når hyrefolket er på besøk. I noen aellkommuner er antall hyrer mer enn det dobbelte av antall fastboliger. HyRefolket er svært viksg for lokal verdiskapning men krever samsdig dimensjonering og Slhørende finansiering av offentlige tjenesteslbud og infrastrukturen. Det trengs gode rammeverk for å fange opp disse uuordringer.

29 Fjellandet uten aellpoliskk - II DistriktspoliSkk, kystboseing og utviklingssltak i Nord- Norge er viksg i Norge, men lite er innreret mot aellkommunene. I et av verdens fremste aelland er altså lite lagt Sl rere for at folk kan og vil bo i aellkommuner. Norske samfunnsforskere er også mindre opptar av aellpoliskk enn sine kolleger i andre europeiske aelland. Klar interessemotsetning mellom miljøpoliskk og kommunenes egne interesser (beskyrelse av villreinen, andre rødlistearter, rovdyrpoliskk). Folk i aellkommunene opplever at handlingsrommet deres blir stadig mer begrenset av norsk miljøpoliskk. Vernet har en pris som i første rekke innbyggerne i aellkommunene betaler.

30 FjellpoliSkk for aellandet? Momenter Bør Norge ha egen aellpoliskk - en tydelig nasjonal poliskk på hva vi ønsker å bruke aellområdene Sl? Hvordan sikre at polisske ambisjoner om vern og bruk blir Sl prakssk poliskk? Fjellområdene, både verna og ikke- verna må forvaltes av nye og større kommuner? Fjellfakultet erer satellirmodell med spisskompetanse på bærekraoig bruk av aellets ressurser utmarksforvaltning, bioenergi, skog, vann, mineraler, aellandbruk, reiseliv og turisme? Brukertall fremfor innbyggertall på tjenesteproduksjon?

31 FJELLPOLITIKK Målet? Få fokus på fjellregionens muligheter og utfordringer, utvikle politikk og konkrete handlingsmål på bruk av fjellet og vekst i lokalsamfunnene og arbeide for polissk satsing på dette. Det handler om å: fjerne næringshindringer - forvaltningspolitikk innrette skatte- og avgiftspolitikk for fjellområdene stimulere til utvikling av nye ideer innen ulike politikkområder - prioritere politisk ressursbruk (bl.a. virkemiddelapparatet) inn etter dette utnytte synergier som ligger i urbane strøks eierskap til fjellet. kommunikasjon NTP IT Flom, ras, skred kartlegging og -sikring

32 To viksge reformprosesser KOMMUNEREFORMEN IgangsaR 2013 Ulik status quo i landet Ny poliskk ny organisering Fokus på FJELL

33 To viksge reformprosesser FORENKLING AV UTMARKSFORVALTNINGEN IgangsaR juli 2014 Regjeringsoppnevnt faggruppe Rapport ferdig 1.desember 2014 Mer enn 200 høringssvar Høsten 2015 la KMD, KLD og LMD strategi for videre arbeid Fokus på FJELL

34 NaSonen, 26.april 2014

35 REGJERINGSPOLITIKK FOR FJELLET - I UTVIKLING OG VEKST sysselseing og boseing Verdiskapning basert på lokale naturressurser Lokale produkter (landbruk, jakt, fiske, reiseliv, turisme) Ekstern ressursutnying (kraoproduksjon, mineral- /gruvedrio, ilandføringsanlegg olje- /gass, annen bruk Sl fordel for storsamfunnet Styrke verdiskapingsperspeksvet i verneområder. Skjer fortløpende gjennom utarbeidelse av forvaltningsplaner for verneområdene. DeRe sees i sammenheng med Miljødirektoratets arbeid med besøksstrategier for nasjonalparker. Styrking av lokaldemokraset Erkjennelse av lokal kunnskap og kompetanse veret likt fordelt! teori- praksis, by- land, sektoriell- helhetlig Mer oppgaver myndighet og ansvar Sl lokal nivå

36 REGJERINGSPOLITIKK FOR FJELLET - II Forenkling og mindre byråkras i forvaltning av aellet Plandelen i Plan- og Bygningsloven flyret Sl KMD Utvikling av kommunen som førstelinjetjeneste Bedre IKT- tjeneste Gjennomgang av Allmennings- og Fjelloven Bedre utnyrelse av handlingsrommet i Plan- og Bygningsloven. DeRe utredes i regi av KMD (Asplan Viak). Utredningen vil danne grunnlag for en vurdering av behovet for lovendringer, herunder endringer som kan bidra Sl å forenkle utmarksforvaltning.

37 FjellpoliSkk for aellandet? Vi savner en norsk >ellpoli5kk tu.a på lokal rådere?, teori- og erfaringsbasert kunnskap og forskning lokalisert der ressursene og eierne og brukerne av disse er, og som utløser >ellkommunenes utviklingspotensial. Hanne Alstrup Velure, HLM, april 2015

38 FjellpoliSkk for aellandet HLM 2015!

39 FJELLET en del av bærekraoige byer og sterke distrikter! Ny storsngsmelding primo 2017 Regjeringen vil ruste Norge for fremsden og sikre bærekraoig vekst og verdiskaping i hele landet. De viksgste ressursene er godt fordelt i vårt langstrakte land. Noen ligger i distriktene, mens andre ligger i byene. Da må vi ha en poliskk som skaper sterke regioner, og vi må se at by og distrikt kan trekke i samme retning.

40 På Norges tak en god begynnelse - grunnlag! 1. Kompetanse, forskning, kunnskap 2. Den nye økonomien 3. Friluosliv, folkehelse og naturalhushold 4. Mobilitet og demografi 5. Arealforvaltning og konflikthåndtering 6. Klimaendringer

41 TAKK FOR MEG!