MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN"

Transkript

1 MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i Plandelen trådte i kraft 1.juli Bygningsdelen trådte i kraft 1.juli 2010, med unntak av reglene om uavhengig kontroll som trådte i kraft 1. januar I vel fire år er det dermed gjort erfaringer med bruk av plandelen i loven på alle forvaltningsnivåene og med de ulike plantypene. Bakgrunnen og intensjonen med loven kommer til uttrykk i Ot.prp. nr.32 ( ) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling. Et sentralt mål med å modernisere plansystemet i plan- og bygningsloven var å få et planverktøy som var bedre tilpasset for samfunnsplanlegging til endringer og nye oppgaver i samfunnet. I denne sammenheng er det særlig pekt på følgende forhold: - Stor konkurranse om ressurser til mange formål og skarpere konflikter i forvaltningen av arealer, stiller store krav til det offentlige beslutningssystemets evne til å sikre gode helhetsløsninger. - Samfunnsutviklingen har medført økt sektorisering og spesialisering. - Mer desentralisering av ansvar og myndighet til kommunene gjør at planlegging blir et stadig viktigere virkemiddel i lokal styring. - Private aktører spiller en sterkere rolle i utbygging og løsning av oppgaver, og er med på å sette dagsorden for planleggingen. - Informasjonsteknologien gir muligheter for bedre kommunikasjon mellom beslutningstakerne og befolkningen, effektivisering og kvalitetsheving, men også krav til kompetanse og omstilling i planleggingen. - Behovet for planlegging vil være minst like sterkt i de kommende tiårene som i dag, for å legge til rette for utbygging, næringsliv, samt å avveie interessekonflikter knyttet til arealdisponering og ivaretakelse av miljøverdier. Forslaget til ny plandel i plan- og bygningsloven tok utgangspunkt i en rekke prinsipper: Loven ble gitt en ny struktur for å gjøre den enklere å forstå og å bruke. Loven skulle ha et bredt samfunnsmessig perspektiv, og være et virkemiddel for å fremme bærekraftig utvikling. Planlegging skal gi felles rammer for bruk og vern av arealressurser regionalt og kommunalt, og sikre at privat planlegging og utbygging skjer innenfor disse rammene. Prinsippet om universell utforming, hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene skal ivaretas i planleggingen. God kommunal og regional planlegging skal være et sentralt virkemiddel for å legge til rette for næringsutvikling, sysselsetting og verdiskaping. Loven gir politiske myndigheter et egnet redskap til å legge til rette for ivareta langsiktige miljøhensyn, folkehelsen og andre allmenne interesser. Loven legger til rette for en styrking av den sektorovergripende, samfunnsrettede planleggingen, med samordning av interesser og hensyn på tvers av sektorer og samfunnshensyn. 1

2 Planlegging skal stimulere og legge til rette for virksomheter over et bredt felt, til fordel for innbyggerne; for alle eiere av fast eiendom som ønsker å bygge eller starte virksomhet, for dem som blir berørt av andres utbygging, samt for næringslivet og andre utbyggere. Ved at overordnet planlegging vektlegges for å avveie interesser og løse konflikter tidlig, vil detaljplanlegging og enkeltsaksbehandling kunne forenkles betydelig. Utstrakt bruk av elektroniske medier i planleggingen bidrar til forenkling. Større innsats tidlig i planleggingen med bred medvirkning og utredning av konsekvenser gir bedre grunnlag for gode planvedtak, noe som gir planene større legitimitet og forutsigbarhet. Systemet legger til rette for løsninger på tvers av kommunegrenser. Loven legger opp til stor grad av fleksibilitet og valgfrihet i bruken av planredskapene. Planleggingen skal kunne fungere under ulike forhold ut fra tilgjengelige ressurser og kompetanse. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) ønsker på denne bakgrunn å starte opp en forskningsbasert evaluering av plandelen i plan- og bygningsloven. Det er tre grunner til at KMD vil sette i gang denne evalueringen: 1. Det er ønskelig å få en vurdering av i hvilken grad lovens plandel fungerer etter intensjonene. 2. En evaluering kan bidra til å få økt fokus på behovet for og kvaliteten på den helhetlige samfunns- og arealplanleggingen. 3. En evaluering vil kunne bidra til å bygge opp forskningsbasert kompetanse om temaer knyttet til planlegging etter denne loven. 2. AVGRENSING AV AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER Planlegging handler om å legge til rette for effektiv utvikling og utbygging innenfor de rammer som en bærekraftig utvikling setter. Samtidig skal det legges til rette for et samfunn som ivaretar viktige fellesverdier og ulike gruppers levekår. Både den overordnede samfunnsplanleggingen og den fysiske planleggingen med tilrettelegging for ulike arealbruksbruksformål og konkret utbygging, ønskes vurdert i evalueringsarbeidet. I denne sammenhengen skal plansystemet være et verktøy som: - sikrer helhetlig sammenheng i gjennomføringen av planleggingen slik at målene nås på en mest mulig effektiv måte - samordner den offentlige politikken mellom sektorer og forvaltningsnivåer - legger til rette for effektive avveiningsprosesser som er åpne for bred deltakelse - bygger på politisk styring - legger til rette for god og effektiv gjennomføring av utbyggingstiltak 2

3 Med dette som bakgrunn, er det fem problemstillinger som KMD vil at evalueringen skal belyse: A. I hvilken grad de nye planredskapene blir tatt i bruk av kommunene, fylkene/regionalt nivå og av staten Loven omfatter mange former for planlegging; fra overordnet samfunnsplanlegging til detaljert reguleringsplanlegging i skjæringspunktet mot byggesak. Det er tatt noen grep for å gjøre loven mer oversiktlig og lettere å finne fram i sammenlignet med tidligere lov, bl.a for å få en bedre sammenheng mellom plantyper og planprosesser. KMD ønsker her å få belyst: - i hvilken grad det utarbeides planer som er i tråd med helheten og de enkelte delene i plansystemet - i hvilken grad det er forskjeller i hvordan kommuner og regionale planmyndigheter har evnet å ta i bruk de nye virkemidlene, og hvilken betydning slike forskjeller kan ha hatt på måloppnåelse lokalt og i relasjon til nasjonale mål - i hvilken grad sttlige planretningslinjer hensyntas og innarbeides - i hvilken grad loven har bidratt til en mer effektiv planlegging B. Hvordan planredskapene fungerer i praksis mht. samordning, samhandling mellom sektorer og nivåer og effektivitet/forutsigbarhet Loven legger opp til et plansystem som gjelder alle forvaltningsnivåene og samhandling mellom disse, der hensikten er å ivareta interesser på de ulike nivåene. Hvordan dette er gjort, skal gjenspeiles i innholdet i planene. Det vil si i hvilken grad planene er relatert til plandelens formål og hensikt, med vekt på: - hvordan hensynene til en bærekraftig samfunns- og arealutvikling blir ivaretatt - hvordan arbeidsdelingen fungerer mellom offentlig og privat sektor i relasjon til planlegging, herunder adgangen for private aktører til utarbeidelse av reguleringsplaner - om lovens ambisjoner om samordning og samhandling mellom sektorer og forvaltningsnivåer og lover blir fulgt opp, eller om dette målet er for omfattende og ambisiøst - forutsigbarhet og effektivitet sett i sammenheng med åpenhet og medvirkning - hvordan arbeidsdelingen mellom offentlig og privat sektor fungerer i relasjon til planlegging - i hvilken grad planene legger til rette for utbygging der både krav til effektivitet og kvalitet blir ivaretatt C. Hvordan åpenhet, medvirkning og demokrati sikres i planprosessene - Hvilken medvirkning det er i utformingen av planer - Hvordan medvirkning er lagt opp for å sikre brede representative innspill tidlig i prosessene - Hvem som får muligheten til å påvirke og som kommer til orde, hvem som ikke gjør det, herunder hvilke grupper som ev faller ut av slike prosesser og hvorfor 3

4 - Om ønskene om åpenhet og medvirkning står i konflikt med ønskene om forutsigbarhet og effektivitet - Hvordan private planforslag håndteres og tilpasses kommunens ønsker D. Hvordan planene blir implementert og fulgt opp politisk og administrativt. En plan skal gi resultater. Det krever bl.a. at planer må forankres, tiltak må prioriteres, det må settes av midler til gjennomføring og vedtatte planer må respekteres. Denne delen av evalueringen skal bl.a. belyse - i hvilken grad overordnede planer og planstrategier blir lagt til grunn for mer detaljert planlegging - i hvilken grad overordnede planer følges opp med handlingsplaner og økonomiplaner mv. - hvordan effekten av planer er i relasjon til overordnede mål på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå - i hvilken grad planene faktisk fører til utbygging, og hvilke årsaker og sammenhenger som ligger bak manglende eller sakte gjennomføring av planlagt utbygging - i hvilken grad planene må endres eller dispenseres fra før utbygging skjer, og hvorfor - i hvilken grad planene inneholder uhensiktsmessige bestemmelser eller vilkår som vanskeliggjør gjennomføring og utbygging E. Hva vilkårene er for at planprosessene, jf. punktene 1-4 foran, eventuelt kunne fungert bedre KMD ønsker å få belyst hva som hindrer og hva som fremmer bruken av plandelen som et redskap for å oppnå en helhetlig samfunns- og arealutvikling samt en effektiv arealplanlegging, med vekt på: - forståelsen for og kunnskapen om loven som et helhetlig planredskap både administrativt og politisk på de ulike forvaltningsnivåene - hvilken betydning forskjeller i kompetanse og kapasitet hos planmyndighetene har på bruken av planvirkemidlene og effekten på måloppnåelse - på hvilke områder og overfor hvilke aktører det er størst behov for veiledning og bedre kunnskap om hensikten med og bruken av loven - på hvilke områder en eventuell lovendring kan være hensiktsmessig for å oppnå en mer helhetlig samfunns- og arealutvikling og samtidig mer effektiv arealplanlegging - om enkelte planprosesser tar uforholdsmessig lang tid, og hvilke årsaker og sammenhenger som eventuelt ligger bak dette 4

5 2.1 Særlige momenter Til grunn for arbeidet med planstrategiene ligger bl.a. regjeringens Nasjonale forventninger til den regionale og kommunale planlegging, vedtatt ved kongelig resolusjon 24.juni Etter loven skal en ny utgave av Nasjonale forventninger være klar senest innen sommeren Nasjonale forventninger skal følges opp i arbeidet med planstrategiene og bidra til at planleggingen i fylker og kommuner tar opp viktige utfordringer i samfunnsutviklingen. På denne bakgrunn bør det i evalueringsarbeidet ha høy prioritet å vurdere: - oppfølgingen av Nasjonale forventninger vedtatt ved Kgl.res utarbeidelse og oppfølging av vedtatte regionale og kommunale planstrategier - oppfølgingen av statlige planretningslinjer Evalueringen bør ha som gjennomgående vurderingstema om plansystemet i stor nok grad ivaretar hensynet til det kommunale selvstyret, samt om det gir en tilstrekkelig effektiv tilrettelegging for boligbygging. Det vil i denne sammenhengen være interessant å få fram eventuelle hindringer i eller utenfor plansystemet som påvirker måloppnåelse. 3. ORGANISERING Evalueringen av plan- og bygningsloven organiseres under Norges forskningsråd. Dette bidrar til å sikre evalueringen legitimitet og faglig kvalitet. Evalueringen av plan- og bygningsloven skal utføres som et samlet oppdrag, anslagsvis over tre år, med ønsket oppstart Evalueringen vil dermed dekke minimum en plansyklus fra vedtatt førstegenerasjons kommunal og regional planstrategi i landets kommuner og fylkeskommuner høsten 2012/våren 2013 til vedtatte kommunale og regionale planstrategier høsten 2016/våren Evalueringen av plan- og bygningsloven vil ha en stor bredde hva gjelder målgrupper, metoder og data, noe som antagelig vil innebære involvering av ulike kompetansemiljøer og kreve samarbeid mellom ulike institusjoner. Evalueringen av plan- og bygningsloven skal bygge på eksisterende kunnskap, inklusive andre forskningsprosjekter som er relevante for evalueringen. Det gjelder spesielt prosjekter igangsatt under DEMOSREG-programmet. Dette er sentralt for å unngå overlapp og dobbeltarbeid og for å hente erfaringer fra øvrige relevante arbeider. Dette gjelder spesielt spørsmålene om og hvordan kommunene, regionalt nivå og staten bruker planredskapene i loven, samt om planene ivaretar lokale, regionale og nasjonale interesser. Det er også ønskelig at evalueringen har en dialog med øvrige relevante forskningsprosjekter og kartleggingsprosjekter som pågår i evalueringsperioden, for å oppnå synergieffekter mellom disse og evalueringen av plan- og bygningsloven. Aktuelle referanser til nordisk ev annen internasjonal forskning med overføringsverdi er også ønskelig. Eventuelle problemstillinger som kommer opp underveis i evalueringsperioden som av ulike årsaker ikke kan inkluderes i denne evalueringen bør identifiseres, for senere vurdering av om de kan være aktuelle å følge opp på senere tidspunkt. 5

6 KMD ønsker at delrapporter presenteres i løpet av evalueringsperioden, og at resultatet diskuteres på eksempelvis halvårlige møter med aktuelle brukere og eventuelt publiseres i rapporter, tidsskrifter, på aktuelle nettsider og i foredrag på aktuelle arenaer. Erfaringer i bruk av plan- og bygningsloven ønskes vist gjennom case fra de ulike forvaltningsnivåene og innen de ulike temaene. Resultater fra evalueringen ønskes formidlet under evalueringsperioden, slik at disse kan nyttes fortløpende i forbindelse med vurdering av ulike tiltak og prosesser. Det vises i denne sammenheng til regjeringsplattformen fra Sundvollen, som inneholder intensjoner om å forenkle plan- og bygningsloven, styrke lokaldemokratiet og å gjennomføre en kommunereform. Det vil ut fra dette kunne være behov for å få belyst enkelte deltemaer tidligere enn andre. Det er ønskelig at prosjektet søker å ta hensyn til dette, både når det gjelder innretningen av selve arbeidet og når det gjelder rapportering. Temaer for dialogmøter og for delrapporter avklares i samarbeid med KMD. Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger til grunn at et forskningsbasert evalueringsprosjekt for plan- og bygningsloven bør være på minimum 12,5 millioner kroner. Departementet kommer tilbake med avklart finansiering når de økonomiske rammene for 2014 er klare. 6

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Det kommunale plansystemet

Det kommunale plansystemet Det kommunale plansystemet Kommuneplan Kommunal planstrategi Reguleringsplan Kommuneplanens samfunnsdel Arealdelen Grovmasket Områderegulering Kommunedelplaner Detaljert Detaljregulering Gjennomføring

Detaljer

Nasjonale forventninger og planstrategi

Nasjonale forventninger og planstrategi Nasjonale forventninger og planstrategi Plankonferanse Mosjøen 2011 Avdelingsdirektør Roar Arne Kvitvik I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I

Detaljer

Nasjonale forventninger og planstrategi

Nasjonale forventninger og planstrategi Nasjonale forventninger og planstrategi Plankonferanse Sortland 2011 Avdelingsdirektør Roar Arne Kvitvik I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I

Detaljer

SAMHANDLING FYLKE OG KOMMUNER FOR Å OPPNÅ UU

SAMHANDLING FYLKE OG KOMMUNER FOR Å OPPNÅ UU SAMHANDLING FYLKE OG KOMMUNER FOR Å OPPNÅ UU Strategier og erfaringer fra pilotfylket Østfold, fra Fylkesmannens ståsted Tormod Lund, FMØ 80-åra, økonomisjef kommune 90-åra, rådmann, KS 2000-åra, regionnivået,

Detaljer

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Plansystemet etter plan- og bygningsloven Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Lovens formål Fremme bærekraftig utvikling Bidra til samordning av statlige, regionale og kommunale oppgaver

Detaljer

Det kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen

Det kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen Det kommunale plansystemet i praksis Samplan Bergen 17.11. 2015 Tema Plansystemet som verktøy for samordning, samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis

Detaljer

Plansystemet - et effektivt styringsverktøy (og verktøy for samarbeid og utvikling)

Plansystemet - et effektivt styringsverktøy (og verktøy for samarbeid og utvikling) Plansystemet - et effektivt styringsverktøy (og verktøy for samarbeid og utvikling) Plan og politikk 25 oktober 2013, Abrahavn Kristiansand Erik Plathe, Asplan Viak AS Plansystemet og den praktiske planleggingen

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Plan- og bygningsloven og folkehelse. - Folkehelsekrav i pbl - Fylkeskommunens rolle i planarbeidet

Plan- og bygningsloven og folkehelse. - Folkehelsekrav i pbl - Fylkeskommunens rolle i planarbeidet Plan- og bygningsloven og folkehelse - Folkehelsekrav i pbl - Fylkeskommunens rolle i planarbeidet Kurs i samfunnsmedisin Fevik, 9. september 2015 Gunnar O. Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Innhold Fylkeskommunen

Detaljer

Byplankontorets lille planskole. Del 2: Plansystemet i grove trekk

Byplankontorets lille planskole. Del 2: Plansystemet i grove trekk Byplankontorets lille planskole Del 2: Plansystemet i grove trekk Plan- og bygningsloven Første moderne plan- og bygningslov for hele Norge kom i 1965 Siste lov kom i 2008 Planloven er statens styring

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE

REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE KS-konferanse Brekstad 9.juni 2016 Karen Havdal Plan- og bygningsloven (Pbl.) (Lov om planlegging og byggesaksbehandling) (plandelen) Lovens formål (i 1): Fremme

Detaljer

29.01.2014 2013/8749-4

29.01.2014 2013/8749-4 Saksfremlegg Dato: Arkivref: 29.01.2014 2013/8749-4 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg 10.06.2014 Hovedutvalg for plan, næring og miljø 04.06.2014 Hovedutvalg for samferdsel 04.06.2014 Hovedutvalg for

Detaljer

PLANKONFERANSE 2013 29.10.2013

PLANKONFERANSE 2013 29.10.2013 PLANKONFERANSE 2013 29.10.2013 Planlegging nasjonale utfordringer og lokale løsninger Assisterende fylkesmann Rune Fjeld Hotel Grand Terminus 1 I NY STATLIG POLITIKK? 1 TO GRUNNLEGGENDE UTGANGSPUNKT I

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Plansystemet etter ny planlov

Plansystemet etter ny planlov Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet

Detaljer

Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven

Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven Einar Lund Seniorrådgiver Konferansen Over dørstokken Haugesund, 2. nov 2011 Ny lov NOU i 2003 Sterkere fokus på

Detaljer

Prosjektplan - kommunereformen

Prosjektplan - kommunereformen Nesodden kommune Prosjektplan - kommunereformen 06.05.2015 Revidert etter KST 061/15 23.04.15 1 Innholdsfortegnelse 2 Bakgrunn... 2 3 Rammer for prosessarbeidet... 2 3.1 Nasjonale føringer... 2 3.2 Regionale

Detaljer

Plan og planlegging Sandøy kommune. Plan- og analyseavdelinga

Plan og planlegging Sandøy kommune. Plan- og analyseavdelinga Plan og planlegging Sandøy kommune Plan- og analyseavdelinga 26.05 2016 Johnny Loen Planlegging som metode Planlegging = politikkutforming = samfunnsutvikling Plan- og bygningslova er todelt; en plandel

Detaljer

Soria Moria-erklæringen

Soria Moria-erklæringen Tryggere lokalsamfunn bedre planlegging, færre farer 1 Soria Moria-erklæringen Kap. 16 Kriminalpolitikk Forebygging: endre plan- og bygningsloven slik at kommunene forpliktes til å ta kriminalitetsforebyggende

Detaljer

Nytt fra departementet - Planavdelingen

Nytt fra departementet - Planavdelingen Nytt fra departementet - Planavdelingen Fagdirektør Marit Tofte Plan- og bygningslovkonferanse Hedmark Trysil 29. oktober 2014 Hva skal jeg snakke om? Endringer i lov og forskrift Innsigelser Ny statlig

Detaljer

GODKJENNING AV REGIONALE PLANSTRATEGIER Retningslinjer og prosedyrer for sentral behandling

GODKJENNING AV REGIONALE PLANSTRATEGIER Retningslinjer og prosedyrer for sentral behandling GODKJENNING AV REGIONALE PLANSTRATEGIER Retningslinjer og prosedyrer for sentral behandling Terje Kaldager Ålesund, 4.juni 2012 1 Godkjenning 11. juni 2012 Nivå Retningsgivende Midlertidig båndlegging

Detaljer

Plansamling Gudbrandsdalen. Samhandling for effektive planprosesser

Plansamling Gudbrandsdalen. Samhandling for effektive planprosesser Plansamling Gudbrandsdalen Samhandling for effektive planprosesser Runa Bø 17. november 2016 Effektive og gode arealplanprosesser Effektivitet - få fram nye planer raskt? - få fram planer som ivaretar

Detaljer

Kommunale planstrategier hva og hvordan?

Kommunale planstrategier hva og hvordan? Kommunale planstrategier hva og hvordan? Henrik Dahlstrøm Rådgiver Seksjon for arealpolitikk og planforvaltning Miljøverndepartementet Bårdshaug 4.1.2012 Kommuneplanlegging som samfunnsplanlegging Mange

Detaljer

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Henrik Dahlstrøm Rådgiver Seksjon for arealpolitikk og planforvaltning Miljøverndepartementet Bårdshaug 2.12.2010 Mange utfordringer

Detaljer

Beskrivelse av oppdraget

Beskrivelse av oppdraget Beskrivelse av oppdraget 1.1 Om oppdraget I St. meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionalt og lokalt nivå ble det foreslått å iverksette forsøk med enhetsfylke og med kommunal

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011

Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011 Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011 Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Jeg vil si noe om: Hva som er plan- og bygningslovens

Detaljer

Arealplanleggingen i praksis. Samplan Bergen 20.11. 2014

Arealplanleggingen i praksis. Samplan Bergen 20.11. 2014 Arealplanleggingen i praksis Samplan Bergen 20.11. 2014 Ulike veier fra kommuneplan til gjennomføring Samarbeid ( innenfor ) Medvirkning ( utenfor ) Befolkning Andre myndigheter Interessegrupper Kommunen

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi Fylkeskommunens rolle Rådgiver Britt Kjensli, Sortland 4. april 2011 03.04.11 1 Planhierarkiet Nasjonale forventninger til regional/kommunal planlegging Nasjonalt nivå

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN. Tom Egerhei ass. fylkesmann. Fylkesmannen i Vest-Agder

KOMMUNEREFORMEN. Tom Egerhei ass. fylkesmann. Fylkesmannen i Vest-Agder KOMMUNEREFORMEN Tom Egerhei ass. fylkesmann Fylkesmannen i Vest-Agder Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF,

Detaljer

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014 Tema Plansystemet som effektivt verktøy for samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis Arealplanleggingen, samarbeid og medvirkning Plansystemet - et

Detaljer

Rollen mellom utbyggers forventninger og kommunens krav - stemningsrapport fra en privat plankonsulents hverdag

Rollen mellom utbyggers forventninger og kommunens krav - stemningsrapport fra en privat plankonsulents hverdag Rollen mellom utbyggers forventninger og kommunens krav - stemningsrapport fra en privat plankonsulents hverdag Alf Petter Mollestad, gruppeleder Arealplan Kristiansand Multiconsult AS Innledning Arealplanlegger

Detaljer

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord Kommunal planstrategi som verktøy Rosfjord 09.06.2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging Verktøy for politisk prioritering av planoppgaver

Detaljer

Fylkesmannen i Nordland - plankonferansen. Bodø 11.desember 2014

Fylkesmannen i Nordland - plankonferansen. Bodø 11.desember 2014 Fylkesmannen i Nordland - plankonferansen Bodø 11.desember 2014 Tema Status Forsøk om samordning av innsigelser Krav til kunnskapsgrunnlaget Oversikt folkehelse Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS)

Detaljer

Byrådsleder anbefaler at det legges opp til en fremdriftsplan som presentert i saksutredningen, med bystyrebehandling første halvdel 2016.

Byrådsleder anbefaler at det legges opp til en fremdriftsplan som presentert i saksutredningen, med bystyrebehandling første halvdel 2016. Byrådssak 1031 /16 Bergen kommunes planstrategi 2016-2019 - Oppstart av arbeidet RICT ESARK-1120-201529590-1 Hva saken gjelder: I denne saken redegjøres for rammer, premisser, organisering og fremdriftsplan

Detaljer

UU og Ny Plan- og bygningslov

UU og Ny Plan- og bygningslov UU og Ny Plan- og bygningslov Ny plan- og bygningslov ny struktur Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel (Tredje del: Gjennomføring Sjette del: Sluttbestemmelser) Innledende del - Oppgaver og myndigheter

Detaljer

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Magnus Thomassen

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Magnus Thomassen Plansystemet etter plan- og bygningsloven Magnus Thomassen Plan- og bygningsloven legger til rette for godt begrunnede og demokratiske beslutninger Lovens formål 1-1 Loven skal fremme bærekraftig utvikling

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016 Kommunal planstrategi 2016-2017 Forslag 20.04.2016 Innhold Kommunal planstrategi 2016-2017... 1 Sammendrag og hovedkonklusjon... 3 Føringer for arbeidet... 3 Prioriterte tema for perioden... 4 Samferdsel...

Detaljer

Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper

Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper Omsorgsplan som en del kommuneplanenes samfunnsdel Planprosess medvirkning

Detaljer

DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014

DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014 [9 jffi l2b DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT v] Y _ iii Statsråden Telemark fylkeskommune Postboks 2844 3702 SKIEN Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014 Godkjenning av regional

Detaljer

Innsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre. Plansamling Nordland desember 2012

Innsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre. Plansamling Nordland desember 2012 Innsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre Plansamling Nordland desember 2012 FoU prosjektet FoU prosjekt for Kommunesektorens organisasjon (KS) gjennomført 2011-2012 Landsdekkende spørreundersøkelse

Detaljer

Regionale planer og nasjonale mål for villreinforvaltninga

Regionale planer og nasjonale mål for villreinforvaltninga Regionale planer og nasjonale mål for villreinforvaltninga Terje Kaldager Miljødirektoratet 5.mai 2014 Hovedpunkter Hva sier bestillingen Hva er en regional plan Erfaringer fra det regionale planarbeidet

Detaljer

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging

Detaljer

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE ARBEID MED INTENSJONSAVTALE Det tas sikte på å lage en så kortfattet og lettlest intensjonsavtale som mulig (5-10 sider). Dokumentet må samtidig være så vidt konkret at innbyggere og politikere får et

Detaljer

Innlegg nettverkssamling kommunal planlegging Bjørn Casper Horgen

Innlegg nettverkssamling kommunal planlegging Bjørn Casper Horgen 1 Innlegg nettverkssamling kommunal planlegging 20.5.2015 Bjørn Casper Horgen Nok en gang velkommen til nettverkssamling for kommunal planlegging. Vi følger tidsånden effektive med endags samling, nær

Detaljer

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende

Detaljer

Innherred samkommune Administrasjonssjefen

Innherred samkommune Administrasjonssjefen Innherred samkommune Administrasjonssjefen Nord-Trøndelag fylkeskommune Avdeling for kultur og regional utvikling Postboks 2560 7735 STEINKJER Deres ref: Vår ref: BEHA 2012/4489 Dato: 14.12.2015 Regional

Detaljer

Veiledning om enkeltbestemmelsene for medvirkning i planlegging etter plan- og bygningsloven

Veiledning om enkeltbestemmelsene for medvirkning i planlegging etter plan- og bygningsloven Veiledning om enkeltbestemmelsene for medvirkning i planlegging etter plan- og bygningsloven Nedenfor følger omtale av de generelle og spesielle medvirkningsbestemmelsene i plan- og bygningsloven. Det

Detaljer

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging Planlegging Grunnlag for politisk styring Samtidig planlegging Unikt at alle kommuner og alle fylkeskommuner skal utarbeide planstrategier samtidig i 2016 Kommunestyrene og fylkestingene skal stake ut

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Knut Grønntun Miljøverndepartementet Bakgrunn hva sier loven? 6-1: For å fremme en bærekraftig utvikling skal Kongen hvert fjerde år utarbeide

Detaljer

Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014

Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014 Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014 Prosjektleder Torleif Gjellebæk, mobil; 48219996, epost; fmostog@fylkesmannen.no AGENDA: 1. Kort om det som skjer fra statens side 2. Viktigste kjennetegn

Detaljer

Plan, klima og samfunnssikkerhet

Plan, klima og samfunnssikkerhet Plan, klima og samfunnssikkerhet Planavdelingen koordinerer Fylkesmannens uttalelser til planer kommuneplaner med samfunnsdel og arealdel og reguleringsplaner Et virkemiddel for å samordne Fylkesmannens

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Nye byggeregler Nye byggeregler 1 Gustav Pillgram Larsen tirsdag 25. august 2009

Nye byggeregler Nye byggeregler 1 Gustav Pillgram Larsen tirsdag 25. august 2009 1 Ny lov nye grep 2 Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Gjennomføring Felles Plan Felles Vi snakker om denne Vi snakker om denne Byggsaksdel Håndhevings- og gebyrregler Sluttbestemmelser

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng. Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng. Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta 1 Nærmiljø og folkehelsearbeid - 15 studiepoeng Søknadsfrist Søknadsfrist er 15. mai,

Detaljer

Nye byggeregler. Ny lov nye grep. Advokat Erling Erstad. Advokat Erling Erstad

Nye byggeregler. Ny lov nye grep. Advokat Erling Erstad. Advokat Erling Erstad Nye byggeregler Ny lov nye grep Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Gjennomføring Byggsaksdel Håndhevings- og gebyrregler Sluttbestemmelser Felles Plan Felles Bygging Felles Felles

Detaljer

Kommunesektorens organisasjon HVORDAN FUNGERER STATLIGE PLANRETNINGSLINJER SOM VERKTØY I AREALPOLITIKKEN. Sammendrag.

Kommunesektorens organisasjon HVORDAN FUNGERER STATLIGE PLANRETNINGSLINJER SOM VERKTØY I AREALPOLITIKKEN. Sammendrag. HVORDAN FUNGERER STATLIGE PLANRETNINGSLINJER SOM VERKTØY I AREALPOLITIKKEN Sammendrag Dato: 2016-04-27 HVORDAN FUNGERER STATLIGE PLANRETNINGSLINJER SOM VERKTØY I AREALPOLITIKKEN 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:

Detaljer

Ny plandel av plan- og bygningsloven - Nye muligheter for regional planlegging. Kurs Kenneth Andresen Vest-Agder fylkeskommune

Ny plandel av plan- og bygningsloven - Nye muligheter for regional planlegging. Kurs Kenneth Andresen Vest-Agder fylkeskommune Ny plandel av plan- og bygningsloven - Nye muligheter for regional planlegging Kurs 30.04.09 Kenneth Andresen Vest-Agder fylkeskommune Viktige endringer i ny lov Regional planstrategi (ny) Nytt planinstrument

Detaljer

Planlegging og organisering etter ny plan- og bygningslov

Planlegging og organisering etter ny plan- og bygningslov Planlegging og organisering etter ny plan- og bygningslov Med spesiell vekt på gode prosesser for sosial planlegging og iverksetting Tormod Lund, FMØ 80-åra, økonomisjef kommune 90-åra, rådmann, KS 2000-åra,

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Pilotprosjekt Helse i plan Kommunene Malvik, Melhus, Tydal, Orkdal og Trondheim Mål for innlegget Omtale

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017 PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017 Vedtatt i Kommunestyret 05.02.15 sak 6/15. 1 Bakgrunn I regjeringsplattformen fra Sundvollen står det: Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL PLANPROGRAM for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Forslag til formannskapet 22.01.2013 for utlegging til offentlig ettersyn INNHOLD side INNLEDNING 3 OM KOMMUNEPLANARBEIDET 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 4 Kommunal

Detaljer

God planlegging en utfordring

God planlegging en utfordring God planlegging en utfordring Planlegging for vekst. Kvalitet, ansvar og roller i planleggingen. Status for kommuneplanleggingen i Finnmark Egil Hauge, Fylkesmannen -Seksjonsleder Hvordan ligger det an

Detaljer

Praktisk arbeid med kommunal planstrategi. Plankonferanse Bodø, april 2011

Praktisk arbeid med kommunal planstrategi. Plankonferanse Bodø, april 2011 Praktisk arbeid med kommunal planstrategi Plankonferanse Bodø, 28-29 april 2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging Verktøy for politisk

Detaljer

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging

Detaljer

Kommunal planstrategi - Et instrument for å vurdere og avklare planbehov

Kommunal planstrategi - Et instrument for å vurdere og avklare planbehov Kommunal planstrategi - Et instrument for å vurdere og avklare planbehov - 2012-2015 Det kommunal plansystemet Kommunal planstrategi Samfunnsdel Arealdel Kommunedelplaner Kommunedelplaner Områderegulering

Detaljer

Intensjonen med regional planstrategi

Intensjonen med regional planstrategi Intensjonen med regional planstrategi Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Oslo, 11.november 2010 Politiske føringer Klimaforliket: reduksjon 15-17 mill tonn CO 2 nasjonalt innen 2020 Transport:

Detaljer

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt

Detaljer

Ny Plan- og bygningslov. Betydning for helse og sykling

Ny Plan- og bygningslov. Betydning for helse og sykling Ny Plan- og bygningslov. Betydning for helse og sykling 21. oktober 2008 Kongsberg INTRODUKSJON TIL DRØFTING Asle Moltumyr HOD/MD/Helsedir Disposisjon Kort om virkemidler i folkehelsearbeidet Samfunnsplanlegging

Detaljer

Kommunal planstrategi og forholdet til kommunereformen

Kommunal planstrategi og forholdet til kommunereformen Statsråden Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmennene Deres ref Vår ref Dato 15/1354-1 29.04.2015 Kommunal planstrategi og forholdet til kommunereformen Vi er i gang med en kommunereform som skal gi større

Detaljer

PLANKONFERANSEN 2015

PLANKONFERANSEN 2015 Plankonferansen 2015 PLANKONFERANSEN 2015 Framtidsretta planlegging bygd på 50 års erfaring med planlova Tirsdag 20.10. 2015 Grand Terminus Hotel, Bergen Nasjonale omsyn som premiss for kommunal og regional

Detaljer

Plankonferanse Planstrategier viktigste grep i pbl? Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen, planavdelingen, MD

Plankonferanse Planstrategier viktigste grep i pbl? Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen, planavdelingen, MD Plankonferanse 11.-12.11.2010 Planstrategier viktigste grep i pbl? Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen, planavdelingen, MD Pbl-konferanse 11.-12.11.2010 Strategi Framgangsmåte for å nå et mål Kommer

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Planlegging. Mål om universell utforming. I kommunene er målene formulert på ulike måter, men de fleste har mål som er knyttet til følgende tema:

Planlegging. Mål om universell utforming. I kommunene er målene formulert på ulike måter, men de fleste har mål som er knyttet til følgende tema: Kort introduksjon til modulen. Modulen har hovedfokus på planarbeidet i kommunene. Kommunen har det primære ansvaret for å ivareta nasjonale mål om universell utforming. Hvordan kan kommunene planlegge

Detaljer

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER FAGDAG OM HELHETLIG BOLIGBYGGING I SAMARBEID MED HUSBANKEN 10.03.2016 Eli Nakken Lundquist, Buskerud fylkeskommune HVA ER BY- OG

Detaljer

Utbyggingsavtaler og virkemidler for gjennomføring av arealplaner. «Bedre reguleringsplaner II» Trondheim 22.01.2013

Utbyggingsavtaler og virkemidler for gjennomføring av arealplaner. «Bedre reguleringsplaner II» Trondheim 22.01.2013 Utbyggingsavtaler og virkemidler for gjennomføring av arealplaner «Bedre reguleringsplaner II» Trondheim 22.01.2013 Hovedtema Forholdet mellom planlegging og gjennomføring Om utbyggingsavtale som virkemiddel

Detaljer

Samarbeid mellom kommunene og regionale myndigheter hva kan vi bistå med?

Samarbeid mellom kommunene og regionale myndigheter hva kan vi bistå med? Samarbeid mellom kommunene og regionale myndigheter hva kan vi bistå med? Tom Egerhei ass. fylkesmann «Vi er ikke festbremser av natur» Litt om roller Kommunen er planmyndigheten Kommunen har et skjønnsrom

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

Hva sier regjering og Storting om regionalt folkevalgt nivå - og hva er vegen videre?

Hva sier regjering og Storting om regionalt folkevalgt nivå - og hva er vegen videre? Hva sier regjering og Storting om regionalt folkevalgt nivå - og hva er vegen videre? Ingrid T Norland Nettverkssamling, Hamar 18. juni 2015 Bakgrunn Meld. St. 14 (2014-2015):Regjeringen foreslår utvikling

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet - Vredal kommune 2010-2013 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ingvild Aasen ingvild.aasen@verdal.kommune.no 74048235 Arkivref: 2009/8465

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Infrastrukturplanlegging med hurtigtogfart? Anne Underthun Marstein, Avd.direktør for Plan og teknikk

Infrastrukturplanlegging med hurtigtogfart? Anne Underthun Marstein, Avd.direktør for Plan og teknikk Infrastrukturplanlegging med hurtigtogfart?? Anne Underthun Marstein, Avd.direktør for Plan og teknikk Regjeringen vil effektivisere planarbeidet bl.a ved å: bruke plan- og bygningsloven mer aktivt til

Detaljer

Rammene for gjennomføring av reformen i fylket og for lokale prosesser Oppstartskonferanse for kommunereformen 26. august 2014

Rammene for gjennomføring av reformen i fylket og for lokale prosesser Oppstartskonferanse for kommunereformen 26. august 2014 Rammene for gjennomføring av reformen i fylket og for lokale prosesser Oppstartskonferanse for kommunereformen 26. august 2014 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Alf-Petter Tenfjord Oppstartskonferansen 26.

Detaljer

Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov

Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov Del I: Plan og prosess Trygg i myndighetsrollen Bruk av kursmateriellet Dette er et kurs/veiledningsmateriell for folkevalgte. Kurset omhandler plan- og bygningsloven

Detaljer

1. Innledning. 2. Bakgrunn

1. Innledning. 2. Bakgrunn Dette planprogrammet for Strategisk kommuneplan m/planstrategi er kun en idéskisse til Tana kommune som et del II i prosjektet «Fra plan til handling» hvor Tana kommune er pilotkommune. Skal denne idéskissen

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

Nasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging

Nasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging Nasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Regional planstrategi-samling, Trondheim 16. desember 2011 2 Vi er ikke de første som gjør dette. Danmark:

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger. Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune

Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger. Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune Trondheim kommune Formålet med presentasjonen? du skal være mer

Detaljer

Dag 1: Begrepsavklaring, plan- og bygningsloven

Dag 1: Begrepsavklaring, plan- og bygningsloven Forelesningsoversikt Dag 1: Begrepsavklaring, plan- og bygningsloven Dag 2: Plan- og bygningsloven Dag 3: Naturmangfoldloven Dag 4: Forurensningsloven Dag 5: Vassdragsforvaltning, Grunnloven og prosessuelle

Detaljer

Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen i Askim kommune

Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen i Askim kommune Askim kommune Postboks C 1801 ASKIM Miljøvernavdelingen Deres ref.: 14/2536 Vår ref.: 2014/6093 421.4 CHJ Vår dato: 17.12.2014 Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen

Detaljer

Reguleringsplanlegging Erfaringer med viktige deler av PBL, planprosessen, valg av plantype, lovendringer

Reguleringsplanlegging Erfaringer med viktige deler av PBL, planprosessen, valg av plantype, lovendringer Reguleringsplanlegging Erfaringer med viktige deler av PBL, planprosessen, valg av plantype, lovendringer Fagdag i reguleringsplanlegging Kristiansand 25.01.2015 Plan- og bygningsloven er en «demokratilov»

Detaljer

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010.

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Namdalseid kommune Revidering av kommuneplan 2011-2021 vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Forslag til planprogram Høringsfrist 28.04.2010 FORSLAG TIL PLANPROGRAM REVIDERING AV KOMMUNEPLAN

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer