Ny Plan- og bygningslov. Betydning for helse og sykling

Transkript

1 Ny Plan- og bygningslov. Betydning for helse og sykling 21. oktober 2008 Kongsberg INTRODUKSJON TIL DRØFTING Asle Moltumyr HOD/MD/Helsedir

2 Disposisjon Kort om virkemidler i folkehelsearbeidet Samfunnsplanlegging som virkemiddel (ny planlov). Paradigmeskifte i norsk planlegging? Nye aktører inn i planlegging. Kort om folkehelsebegrepet forståelses grunnlaget og hvordan gripe plan og folkehelse? Helse i Plan. Hva, hvorfor og hvordan planlegge? Framover

3 Problemstilling 1: Hvordan er ny planlov tilrettelagt for folkehelse? Ny planlov: Fra arealplanleggingslov til samfunnsplanleggingslov. (Ot.prp. nr 32 ( ). Et paradigmeskifte? Hva kan paradigmeskifte begrunnes i? Hva er det med ny planlov som tilsier det?

4 Begrunnelse for paradigmeskifte Formålsparagrafen: (Ledd 1) Bærekraftbegrepet er løftet inn og operasjonalisert i forarbeidene med bl.a. med folkehelse. oppvekstmiljø.

5 Begrunnelse for paradigmeskifte forts 3-1 Oppgaver og hensyn i planleggingen etter loven: Bokstav f). angir at loven skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller. Også hensynet til kriminalitetsforebygging skal vurderes og ivaretas i planleggingen.

6 Ny m hensynssoner Styrking av helseperspektivet i areal - planleggingen Sikring mot skred, ras, flom, akutt forurensning, radonstråling, støysone, sone for militær virksomhet, sone rundt flyplasser, kraftlinjer, vannforsyning m.m

7 Begrunnelse for paradigmeskifte forts.: Det kommunale plansystemet:

8 Det kommunale plansystemet Kommuneplan Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Kommunedelplaner Handlingsdel Arealdelen Grovmasket Detaljert Gjennomføring Økonomiplan Reguleringsplan Områderegulering Detaljregulering

9 Folkehelse Befolkningens helsetilstand og hvordan helse er fordelt i en befolkning Fremme faktorer redusere faktorer Folkehelse er en god indikator på god samfunnsutvikling

10 Helseutfordringer Livsstilssykdommer For lite fysisk aktivitet Et kosthold med for mye sukker og fett for lite frukt og grønt Tobakksbruk Rusmiddelmisbruk Psykiske problemer og lidelser Sosiale ulikheter i helse

11 Hva fremmer god helse? Fysisk aktivitet, sunnere kosthold, trygge lokal - samfunn, tilrettelegging for universell utforming, rusmisbruk, tobakk osv. Dette vet vi. Spørsmålet er hva gjør vi med det og hvordan? Men vet vi: Hvilke faktorer motvirker sosiale ulikheter i helse? Hvilke faktorer fremmer psykisk helse? (Møteplasser, nettverksskapende tiltak, andre tiltak?)

12 Hvem er aktører i det helsefremmende arbeidet Hvem er sentrale aktører for tilrettelegging av det fysiske miljø? Gang/sykkelveg/turstier osv..planleggere.. andre.. frivillige..? Hvordan styrke kompetansen på rusmisbruk, kosthold. Skole/barnehage..andre..osv Hvordan motvirke isolasjon/ensomhet og psykisk helse? Hvem har ansvar? Planleggingen av møteplasser- formelle og uformelle, kultur som virkemiddel? Nettverk. Planleggere, helse, kultur.. Sosiale ulikheter i helse. Hvordan motvirke? Bolig, arbeid, utdanning osv. Hvem har ansvar? Hvordan koble tannhelsetjenesten tettere til folkehelse?

13 Poenget behov for breie grep En rekke kommunale aktører er helt sentrale i tiltakskjeden. Viktig i fellesskap å ta et samlet og sektor - overgripende grep om folkehelse. 90: 10 ansvar for folkehelse. Behov for nytt folkehelsebegrep? Sosiale determinanter? Sivile samfunn frivillige organisasjoner

14 Helse i Plan Hva, hvorfor og hvordan.

15 HVA ER HELSE I PLAN? Samarbeidsprosjekt: MD/HOD/SHdir Utgangspunkt: Folkehelsemeldingen og Planlovutvalgets NOUer og lovendringer (MD) Mål: forankring i kommunale og regionale styrings- og plandokumenter kompetanseoppbygging/plan- og prosess Over 30 kommuner i 8 fylker deltar i utprøving

16 Hvorfor kommuneplan? fra ad hoc til kontinuitet. Planforankring bygger på erfaringer fra utviklingsarbeid. behov for tverrsektorielle løsninger (90:10) nedbygging av plankrav innen helse - sektoren. demokratisk verktøy

17 HVORDAN? HVORDAN BRUKER VI KOMMUNEPLANVERKTØYET PROAKTIVT?

18 Praktisk tilnærming på kommunalt nivå Utgangspunkt i nasjonale og regionale føringer. Grunnlaget for all planlegging er hva er nå - situasjonen og hvor vil vi i vår kommune? Hvem sitter på kunnskapen om status om folkehelse? Kommunehelseprofiler, levekårs - indeksen, kommunelegen, helsesøster, KOSTRA for tannhelse, SSB, politi, organisasjoner osv? Viktig å trekke ressurspersonene inn i plan - leggingen. Etablere samhandlings -arenaer.

19 Kommunale temavalg i Helse i Plan Universell utforming fysisk aktivitet ernæring trygghetsskapende arbeid/tiltak psykisk helse sosiale ulikheter i helse behov for sjekklisteutvikling?

20 Erfaringer forts Folkehelse forankret i samfunnsdel Folkehelse konkretisert i arealdel Folkehelse i kommunedelplaner fordeler ulemper med det. Forankring i økonomiplan

21 Erfaringer Det regionale nivå har tatt et hovedansvar for framdriften av kommuneprosjektene i sine fylker. Veiledere utarbeidet De fleste fylker har gått inn i rollen som tilrettelegger for seminarer og fagsamlinger samt at de bidrar aktiv i dialogen og i veiledningen overfor kommunene. Folkehelse på plass i samfunnsdelen

22 Implementeringsstrategier Eksempeldatabase: Klikk på Samfunnsmedisin og folkehelse. Kobling partnerskap og helse i plan. Nasjonal folkehelsekonferanse i Molde september. Litt om innholdet. Påkobling fagavdelinger i Shdir

23 Lokalsamfunnsstrategier 2008: På gang: Tettere kobling Partnerskapsordningen og Plan. Erfaringsoverføring. Felles nasjonal konferanse mellom partnerskap og helse i plan. Tettere kobling Ernæringsavd og Plan. Piloter. Tettere kobling Fysisk aktivitet og Plan Tettere kobling Univers. utforming og Plan Tettere kobling JD/Politråd og Plan Tettere kobling St.meld. 25 Pleie/omsorgsmeld. og Plan?