HVA ER HELSE I PLAN? Hvorfor? HVORDAN? Hvorfor forts. Planforankring og konsekvensutredning. Hva mener vi med folkehelse i plan?

Transkript

1 Planforankring og konsekvensutredning 29.mars 2007 Bergen INTRODUKSJON TIL DRØFTING Asle Moltumyr SHdir HVA ER HELSE I PLAN? Samarbeidsprosjekt: MD/HOD/SHdir Utgangspunkt: Folkehelsemeldingen og Planlovutvalgets NOUer og lovendringer (MD) Står på 2 bein: forankring i kommunale og regionale styrings- og plandokumenter kompetanseoppbygging/plan- og prosess Hva mener vi med folkehelse i plan? Dreier seg om: Hvordan vi forankrer folkehelsesatsinger og - tiltak som fysisk aktivitet, universell utforming, ernæring, trygghetsskapende arbeid, tiltak mot sosiale ulikheter i helse o.l i ordinære kommunale og fylkes- kommunale plan- og styringsdokumenter. Hvorfor? fra ad hoc til kontinuitet. Planforankring bygger på erfaringer fra utviklingsarbeid. behov for tverrsektorielle løsninger (90:10) nedbygging av plankrav innen helsesektoren. Hvorfor forts. plan som samordningsarena. Fra instrumentell planlegging til kommunikativ planlegging økonomiplan tiltak m/økonomi samfunnsplanlegging. Helhet. Samfunnsdelen demokratisk verktøy. (Politisk og medvirkning) HVORDAN? HVORDAN BRUKER VI KOMMUNEPLANEN VERKTØY? 1

2 Kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Kommunedelplaner Handlingsdel Det kommunale plansystemet Kommunal planstrategi Arealdelen Grovmasket Detaljert Gjennomføring Økonomiplan Reguleringsplan Områderegulering Detaljregulering Praktisk tilnærming: Grunnlaget for hvordan: hva er status og hvor vil vi? Grunnlaget for all planlegging er hva er nå - situasjonen og hvor vil vi i vår kommune? Hvem sitter på kunnskapen om status om folkehelse? Kommunehelseprofiler, levekårsindeksen, kommunelegen, helsesøster, politi, organisasjoner osv? Viktig å trekke ressurspersonene inn i planleggingen. Etablere samhandlingsarenaer. Status i Helse i Plan Utprøving i 30 kommuner i 8 fylker: Nordland: Vefsn, Brønnøy, Vestvågøy og Fauske Møre & R: Volda, Ålesund, Haram og Surnadal Agder: Lindesnes, Gjerstad, Grimstad, Kristiansand og Flekkefjord Status forts... Vestfold: Larvik og Re Akershus: Oppegård og Lørenskog Oppland: Østre- og Vestre Toten, Nordre- og Søndre Land, Gran og Gjøvik Østfold: Våler, Moss, Spydeberg, Eidsberg og Råde. Sarpsborg og Askim obs status. Prosesser om deltakelse i gang i flere andre fylker. Status forts... Oppbygging av regional kompetanse samarbeidsfora mellom f.m. og f.k. som grunnlag for implementering Ser vi konturene av en sterkere regionalisering av folkehelsearbeidet? Temavalg i kommunene: Universell utforming, fysisk aktivitet, ernæring, trygghetsskapende arbeid Kjøres prosesser i kommunene om hvordan Plan- og kompetanseoppbygging Tilbud om plan- og prosesskompetanse på masternivå ved 2 høgskoler Høgskolen i Vestfold (15 stp) ) og Høgskolen i Bodø (30 stp) ) fra våren 2007 Et 3. tilbud ved samarbeid UMB og Høgskolen i Oslo fra høsten

3 Noen erfaringer På regionalt nivå: Nordland, Møre og Romsdal, Agder (begge Agder- fylkene), Vestfold, Østfold, Akershus og Oppland er det nå etablert egne regionalt samarbeidsfora, samarbeidsgruppe eller styringsgrupper. Organiseringen er enten bygd på eksiterende strukturer eller nyopprettet organisering. Gruppenes sammensetning varierer litt fra fylke til fylke. Erfaringer forts... Det regionale nivå har tatt et hovedansvar for framdriften av kommuneprosjektene i sine fylker. Fylkene, de fleste fylker, har gått inn i rollen som tilrettelegger for seminarer og fag- samlinger samt at de bidrar aktiv i dialogen og i veiledningen overfor kommunene. Erfaringer forts... Hovedutfordringen på regionalt nivå er å bidra til ytterligere involvering og bredde - forankring til flere relevante fagavdelinger. Bl.a. har fylkesmannen i Østfold initiert til en egen fagdag der hensikten var nettopp å legge til rette for en bredere forankring av Helse i Plan - arbeidet innad i fylkesmannens organisasjon. Samhandling mellom fylke- og kommunenivå Samhandlingserfaringene mellom fylkesnivå og kommunene er varierte, men hovedinntrykket er at det foregår positive og konstruktive samarbeids - prosesser mellom nivåene. I flere fylker er det etablert gode samarbeidsrutiner mellom fylkes- og kommunenivå. Bruk av kommunikativ planlegging/prosessark har bidratt til at kommunene er blitt koblet tettere opp til den regionale styringsgruppa. Eksempel M&R Grunnlag for dialog og veiledning om hvordan planforankre. Samhandling forts... I Vestfold utgjør kommunene (Re og Larvik) en del har den regionale styringsgruppa. I samspillet mellom representanter fra fylkesmannen, fylkeskommunen og kommunene, samt Høgskolen i Vestfold, er det i fellesskap utviklet en egen Veileder for Helse i Plan i Vestfold. Veilederen er et godt og nyttig instrument, ikke bare for kommunene i Vestfold, men også for resten av landet. 3

4 Struktur Tema Tekstlig forklaring Relevans for samfunnsdel/arealdel Lenker og statistikkverktøy Sentrale føringer Utfordringer Breiere forankring i ulike sektorer regionalt og lokalt Implementering: Oppbygging av eksempel - database som eksempler på formuleringer både i samfunns og arealdel Utdanning. Kompetanseoppbygging Bruk av plan som virkemiddel for en mer samordnet lokal folkehelsesatsing? Proaktiv og reaktiv planlegging KONSEKVENS- UTREDNINGER I ET FOLKEHELSEPERSPEKTIV Helse i Plan et klart proaktivt verktøy Konsekvensutredninger på mange måter en mer reaktiv form for planlegging. Konsekvenser av andres tiltak eller virksomhet: fra reaktiv til proaktiv virkemiddel 3 ulike helsekonsekvensutrednings - lovverk (regimer) Helsekonsekvensutredninger etter Regjeringens utredningsinstruks: instruks om utredning av konsekvenser; gjelder offentlige utredninger, forskrifter, proposisjoner og meldinger til Stortinget. Kgr februar utredningsinstruksen retter seg mot departementene og underliggende virksomheter. Utredningsinstruksen er en del av regjeringens interne bestemmelser og kan fravikes. Føringer i Folkehelsemeldingen om HKU Kommunehelsetjenesteloven 4 a-5a Helsekonsekvenser Loven her en særlig bestemmelse om konsekvensutredning av tiltak og en hjemmel som gir adgang til å stanse helseskadelig virksomhet. Behov for nærmere vurderinger hvordan disse ordningene virker sammen med pbl? 4

5 KU i plan: Kort historikk Bestemmelser om KU innført i Norge 1989 Uheldig utvikling (utover 90-tallet) med to prosesser KU- prosess og Plan- prosess Diskusjon om samfunnsbegrepet (vesentlige endringer for naturgrunnlag, miljø og samfunn). Hva ligger i samfunn? EU- direktiv 2001: KU og plan skal integreres Planlovutvalget arbeidet med integrere de to prosessene Lovendring m/forskrift fra 1. april 2005 Hovedproblemstillinger for helse Hvordan ivareta helseperspektivet og tilgjengelighet i KU- regelverket? Hvordan sikre at planleggere og helsefolk deltar med relevante sjekkspørsmål og kompetanse i planprogrammet? Svar på problemstillingene forutsetter følgende: Hva eller hvilke tiltak skal KU- vurderes etter 2 og 3? Hvor skal vurderingen foregå? Planprogram er verktøyet/arenaen for vurderingene. Sikre at planlegger og helsefolk bidrar på en god måte. Hvordan kan det gjøres? Sjekkliste. Veileder. Hva skal KU-vurderes? ( 2) Fylkesdelplaner utbyggingsrelaterte Kommuneplanens arealdel eller kommunedelplaner med utbyggingsformål Nasjonalparker Reguleringsplaner eller bebyggelsesplaner rettet inn mot anlegg (avfallsanlegg, industri osv i alt en opplisting på 35 tiltak) Hva skal KU vurderes (utdrag fra 3) Reguleringsplaner (nærings- lager- og kontorbygg, veger jernbanelinje osv, skibakke, golfbaner.. osv Reguleringsplaner for by- og tettstedsutvikling Planprogram det prosessuelle Plan for planleggingen. Beskrivelse av planen Beskrive tiltaket- klargjøre hensikten, utbyggingsstrategier og alternativer Planprogrammet er et verktøy for å styrke tidlig medvirkning fleksibelt verktøy Tilpasses den konkrete plansituasjonen og angi utredningsbehovet 5

6 Planprogram forts. Planprogram som forhandlings- og justeringsinstrument. Høring av forslag til planprogram. Kvalitet Fastsetting av planprogram ansvarlig myndighet - kommunen Nasjonale interesser regionalt og ev. til MD Hvordan sikre helsehensyn? Helsefolk må på banen med sin fagkompetanse FØR fastsetting av planprogrammet etter forskriften 4 h) og i): 4 h i forskriften : kan få konsekvenser for befolkningens helse som følge av vesentlige endringer i befolkningens sammensetning, boligmarket, boligbehov eller behov for tjenestetilbud Hvordan sikre tilgjengelighet? 4 i forskriften: kan få konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester Utfordringen er bl.a. Hvordan operasjonalisere og konkretisere sjekkspørsmål om befolkningens helse inn mot planprogrammet? Hvordan operasjonalisere og konkretisere sjekkspørsmål om tilgjengelighet til uteområder,, bygninger og tjenester inn mot planprogrammet? Sjekkspørsmål fra Shdir Veileder. Helsehensyn: Eksempel Vil planen påvirke p mobiliteten og tilgjengeligheten for grupper som ikke disponerer egen bil? Vil planen fåf konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til friområder, parker og lekeområder? Vil universell utforming og tilgjengelighet ivaretas i nye boligområder? Helsehensyn forts Vil planforslaget føre f til vesentlig endring i antall personer som utsettes for høy h y luftforurensning eller støybelastning? Vi belastningene fåf konsekvenser for enkelte beboeres helse og trivsel? Kan planforslaget føre f til vesentlig endring i forurensning av jord, vann og sedimenter? Vil det medføre trussel mot menneskers liv og helse, på kort og lang sikt? Vil planforslaget føre f til vesentlig endring i risiko for alvorlige ulykker, stråling, ras - og flom. 6

7 Utdrag:Sjekkspørsmål tilgjengelighet Dersom planen innebærer forslag til nye boligområder /friområder/ parker, vil hensynet til universell utforming og tilgjengelighet ivaretas? Er det friområder med god tilgjengelighet og egnethet for alle i umiddelbar nærhet n av boligen? Vil planen ha konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til tjenester? Tilgjengelighet.. forts.. Vil det ved valg av alternativer bli tatt hensyn til tilrettelegging for kollektivtrafikk og muligheter for framkommelighet for personer som ikke disponerer bil? Vil tilgjengelighet til friområder og rekreasjonsområder være v lik for alle uansett funksjonsnivå og tilgang til privatbil? Er alle de som blir berørt rt av planen blitt hørt h i prosessen? Avslutning Målet med KU og planprogram er å bidra til avklaringer/justeringer av planforslag tidlig i prosessen. Nå eksempler (helserelaterte) på avklaringer i planprogramfasen Foreløpig ingen erfaring med konsekvensutredninger med direkte helserelevans Hvis KU dokumentasjonen skal bygge på eksisterende kunnskap. Utfordring her. 7