UTFORDRINGER OG SUKSESSER I FOLKEHELSEARBEIDET

Transkript

1 UTFORDRINGER OG SUKSESSER I FOLKEHELSEARBEIDET v/jens Harald Garden Folkehelsekoordinator Samfunnsmedisinsk avdeling Askøy kommune

2 Status og utfordringer (demografi)

3 (+512) 36 år 28,5 % 78,2 år (+2,6) 83,3 år (+1,7)

4 «Askøy 3030» Figur 4: Framskrevet befolkning frem mot 2030, framskrivingsalternativ: høgalternativ. Kilde: Statistikk.ivest.no, Hordaland fylkeskommune.

5 Figur 5: Framskrevet befolkning frem mot 2030, aldersgruppert, framskrivingsalternativ: høgalternativ. Kilde: Statistikk.ivest.no, Hordaland fylkeskommune.

6 (+512) 36 år 28,5 % 78,2 år (+2,6) 83,3 år (+1,7)

7 Fromreide Ravnanger Follese Ask Kleppestø

8

9 Befolkning Levekår Fysisk, kjemisk, biologisk, sosialt miljø Stor vekst Forskyving i alder Trivsel i gr.skole Mobbing i gr.skole Forurensing i sjø Helseatferd Helsestasjon for ungdom Helsetilstand Kreftforekomst blant menn Drikkevannskvalitet Tobakksbruk Psykiske lidelser Utpendling Avløp Lav/høy fødselsvekt Karies blant ungdom Boligtyper Frafall i vgs Muskel- og skjelettplager Vedlikehold skolebygg

10 Utfordringer og muligheter (organisatorisk)

11 Føringer i folkehelsearbeidet: En «haug» med stortingsmeldinger, planer, lover og retningslinjer for hvordan folkehelsearbeidet skal utføres

12 Kommuneplanen er kommunens overordnede og langsiktige styringsdokument. Den er kommunens viktigste verktøy for å legge til rette for ønsket samfunnsutvikling, arealforvaltning og tjenesteproduksjon. Samfunnsdel Arealdel Handlingsdel Samfunnsdelen inneholder retningsvalg og mål for kommunens utvikling, både for Askøysamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon.

13 Folkehelse har lenge vært et satsingsområde for Askøy kommune, men har manglet forankring i overordnet planlegging. Med økt oppmerksomhet rettet mot bakenforliggende faktorer som påvirker helsen, som utdanning, jobb, bolig og oppvekstmiljø peker nytt lovverk mot et bredere samfunnsrettet folkehelsearbeid. Samfunnsdelen et derfor et sentralt verktøy for folkehelsearbeidet i kommunen. Tett på utviklingen tett på menneskene!

14 5. satsingsområder: Den helsefremmende øyen Den grønne øyen Den levende øyen Den unge øyen Den skapende øyen

15 Den helsefremmende øyen (hovedmålsetting) Askøy kommune skal jobbe systematisk for å gi innbyggerne god helse hele livet.

16 Den helsefremmende øyen (delmål 1) Askøy kommune skal arbeide for å utjevne sosiale helseforskjeller Vi investerer i universell velferd som bolig og oppvekstmiljø, skole og utdanning, arbeidsliv, helsetjenester og velferdsordninger. Vi fremmer psykisk helse og trivsel gjennom å stimulere til sosiale nettverk, deltakelse og sosial støtte i hverdagen. Vi gir alle våre innbyggere mulighet for å ta vare på egen helse gjennom informasjon, veiledning og støtte.

17 Den helsefremmende øyen (delmål 1) Askøy kommune skal arbeide for å utjevne sosiale helseforskjeller Vi investerer i universell velferd som bolig og oppvekstmiljø, skole og utdanning, arbeidsliv, helsetjenester og velferdsordninger. Folkehelse inn i alle regulerings-, del-, sektor-, og temaplaner... Mer fysisk aktivitet i askøyskolen Prosjekt rettet mot barnefattigdom (fylkesmannen) Boligsosialt velferdsprogram (Husbanken)

18 Den helsefremmende øyen (delmål 1) Askøy kommune skal arbeide for å utjevne sosiale helseforskjeller Vi fremmer psykisk helse og trivsel gjennom å stimulere til sosiale nettverk, deltakelse og sosial støtte i hverdagen.

19

20 Den helsefremmende øyen (delmål 1) Askøy kommune skal arbeide for å utjevne sosiale helseforskjeller Vi gir alle våre innbyggere mulighet for å ta vare på egen helse gjennom informasjon, veiledning og støtte. Gi god og lett tilgjengelig informasjon til befolkningen om (kommunens) tjenester; Oppdatere og videreutvikle internettsider og brosjyremateriell

21 Den helsefremmende øyen (delmål 2) Askøy kommune skal jobbe kunnskapsbasert for å bidra til en helsefremmende utvikling Vi har kontinuerlig oversikt over status og påvirkningsfaktorer for folkehelsen på Askøy. Vi fokuserer på befolkningsrettede og universelle tiltak. Vi baserer våre valg og prioriteringer på et felles kunnskapsgrunnlag som sikrer at vi arbeider forebyggende og helsefremmende.

22 Den helsefremmende øyen (delmål 2) Askøy kommune skal jobbe kunnskapsbasert for å bidra til en helsefremmende utvikling Vi har kontinuerlig oversikt over status og påvirkningsfaktorer for folkehelsen på Askøy. Vi baserer våre valg og prioriteringer på et felles kunnskapsgrunnlag som sikrer at vi arbeider forebyggende og helsefremmende.

23 Den helsefremmende øyen (delmål 2) Askøy kommune skal jobbe kunnskapsbasert for å bidra til en helsefremmende utvikling Vi fokuserer på befolkningsrettede og universelle tiltak.

24 Den helsefremmende øyen (delmål 3) Askøy kommune skal arbeide helsefremmende i alle sektorer og avdelinger Vi har fokus på forebygging og tidlig innsats for å skape god helse gjennom hele livsløpet for våre innbyggere. Vi bidrar til å fremme befolkningens helse i alle kommunale planer. Vi arbeider langsiktig med helsefremming og forebygging. Vi styrker det tverrsektorielle folkehelsearbeidet gjennom involvering, samhandling og kunnskapsdeling.

25 Den helsefremmende øyen (delmål 3) Askøy kommune skal arbeide helsefremmende i alle sektorer og avdelinger Vi har fokus på forebygging og tidlig innsats for å skape god helse gjennom hele livsløpet for våre innbyggere. Modellkommuneforsøket

26 Den helsefremmende øyen (delmål 3) Askøy kommune skal arbeide helsefremmende i alle sektorer og avdelinger Vi bidrar til å fremme befolkningens helse i alle kommunale planer (og politiske saker). Folkehelsekoordinator er med på alle oppstartsmøter og i utviklingen av kommunale planer for, å sikre folkehelseperspektivet i arbeidet. Folkehelseperspektiv i alle politiske saker.

27 Folkehelseperspektiv: Lov om folkehelse pålegger kommunene til å ta et helhetlig ansvar for å fremme folkehelsen. Dette skal gjøres med alle de virkemidler kommunen har, også gjennom det arbeidet som Askøy kommunes avdeling for kultur og idrett gjør. Stimuleringsmidler gitt til kultur, idrett og friluftsliv er et verdifullt virkemiddel for å bygge gode lokalsamfunn og viktig i det kommunale folkehelsearbeidet.

28 Folkehelseperspektiv: SFO er en del av skolen sin virksomhet som skal legge til rette for gode fysiske og psykososiale lærings-miljøer for elevene.

29 Den helsefremmende øyen (delmål 3) Askøy kommune skal arbeide helsefremmende i alle sektorer og avdelinger Vi arbeider langsiktig med helsefremming og forebygging. Befolkningsstrategier/universelle tiltak. Planlegging og evaluering. Barn og unge. Samfunnsmedisinsk enhet.

30 Den helsefremmende øyen (delmål 3) Askøy kommune skal arbeide helsefremmende i alle sektorer og avdelinger Vi styrker det tverrsektorielle folkehelsearbeidet gjennom involvering, samhandling og kunnskapsdeling. Folkehelseforum/-nettverk/-gruppe. Samarbeidsutvalg barn og unge. Askøykonferansen (2014 og 2015).

31 Den helsefremmende øyen (delmål 4) Askøy kommune legge til rette for inkludering, medvirkning og samskaping Vi gir alle innbyggere mulighet til å kunne delta i samfunnet. Vi samarbeider med frivillig sektor og næringsliv i det lokale folkehelsearbeidet. Vi skaper møteplasser der alle kan delta og bidra.

32 Den helsefremmende øyen (delmål 4) Askøy kommune legge til rette for inkludering, medvirkning og samskaping Vi samarbeider med frivillig sektor og næringsliv i det lokale folkehelsearbeidet. Partnerskap for folkehelse på Askøy.

33 Den helsefremmende øyen (delmål 5) Askøy kommune skal utvikle et mer tilgjengelig samfunn Vi sikrer at universell utforming er et gjennomgående prinsipp i all kommunal planlegging. Vi utformer bygninger og uteområder slik at de kan brukes av alle. Vi bruker informasjonsteknologi for å gjøre askøysamfunnet og de kommunale tjenestene mer tilgjengelige.

34 Den helsefremmende øyen (delmål 6) Askøy kommune skal jobbe systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap for å skape trygge og robuste lokalsamfunn Vi har oversikt over og reduserer risiko og sårbarhet i kommunen gjennom oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser. Vi styrker beredskapen i kommunen gjennom oppdaterte og tilgjengelige beredskapsplaner. Vi bedrer evnen til krisehåndtering gjennom opplæring, øvelser og evaluering i henhold til beredskapsplaner. Vi har gode rutiner og verktøy for kommunikasjon, samhandling og informasjon.