FORANKRING AV FOLKEHELSE PÅ TVERS: TVERRSEKTORIELL FOLKEHELSEARBEID FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING

Transkript

1 FORANKRING AV FOLKEHELSE PÅ TVERS: TVERRSEKTORIELL FOLKEHELSEARBEID FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING Helhetlig ledelse. Forebygging og folkehelse i et utviklingsperspektiv, 26 Mars, Trondheim.

2 Hva skal vi snakke om? Forankring av folkehelse på tvers, tverrsektoriell folkehelsearbeid for bærekraftig utvikling: Folkehelse, kunnskapsbasert folkehelsearbeid, innovasjon, påvirkningsfaktorer, systematisk folkehelsearbeid, forankring, planlegging, tips!

3 Folkehelse = samfunnsbygging = bærekraftig Ressursforvaltning Samle ressurser (koordinering) Tverrfaglig og tverrsektorielt Felles forståelse

4

5 Hjernen vår er alt for glad i en rasjonell plan i tydelige faser 1. Vi har et mål 2. Vi får en god ídé 3. Vi tror på noen bestemte virkemidler 4. Vi prøver dem ut i praksis 5. Vi ønsker sterkt bestemte resultater

6 Hjernen vår er alt for glad i en rasjonell plan i tydelige faser 1. Vi har et mål 2. Vi får en god ídé 3. Vi tror på noen bestemte virkemidler 4. Vi prøver dem ut i praksis 5. Vi ønsker sterkt bestemte resultater Og så går ikke alt som planlagt Brent barn skyr ilden Hastverk er lastverk Det beste blir det godes fiende Veien til undergang er brolagt med gode hensikter

7 Kunnskapsbasert folkehelsearbeid Å jobbe kunnskapsbasert er en forutsetning: for å vite hvor skoen trykker for å finne gode løsninger for å dele kunnskap

8 Kunnskapsbasert folkehelsearbeid Folkehelsearbeidet skal bygge på beste tilgjengelige kunnskap om utviklingstrekk, både risikofaktorer for sykdom, faktorer som fremme helse og helseutviklingen generelt

9 Kunnskapsbasert folkehelsearbeid Best tilgjengelig kunnskap hviler på flere elementer; Forskning og teori Kunnskap ervervet gjennom erfaringer Brukerne eller borgernes kunnskap Medvirkning Verdier Ressurser Politikk KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID

10 Fra kunnskapsbasert folkehelsearbeid til kompetent praksis Kunnskapen må omsettes i planer, politiske beslutninger og ikke minst. handling! Altså: Folkehelse i praksis

11 Tenke nytt!

12 Folkehelse, innovasjon og fornying Utfordringer vi står ovenfor krever at vi må: Tenke nytt om gamle problemstillinger Være litt tålmodige Samarbeide godt på tvers Det gode folkehelsespørsmålet: Et spørsmål som rører ved kjernen av de utfordringer vi står ovenfor Et spørsmål som vi ikke vet svaret på Et spørsmål som utfordrer våre gamle tankemønstre

13

14 Status: Brønnøy kommune Systematisk folkehelsearbeid med vekt på oversikt, plan og tiltak med fokus og målrettet arbeid mot alle aldersgrupper. Bredt fokus på folkehelse, og vi har økt oppmerksomhet på faktorer som påvirker helsen. Blant annet bakenforliggende faktorer som utdanning, jobb, bolig og oppvekstmiljø. Det arbeides for å bygge opp gode strukturer, slik at arbeidet blir naturlig, systematisk og forpliktende

15 Systematisk folkehelsearbeid Det systematiske arbeidet er forankret etter styringssirkel tilpasset plan- og bygningsloven: Prosesshjul som folkehelsestrategi Planer er viktig som koordineringsredskap for de skal angi mål og retningslinjer på tvers av sektorer. Samordning er et kjerneelement i folkehelsearbeidet i det alle samfunnets sektorer inneholder aktiviteter med betydning for folkehelsen

16 Fra sykdomsperspektiv til påvirkningsperspektiv: Sykdomsperspektivet innebærer at innsatsen rettes mot å forebygge konkrete sykdommer Påvirkningsperspektivet handler om å rette oppmerksomheten mot bakenforliggende materielle og sosiale faktorer og risikofaktorer som påvirker helsen og fordelingen av helsen i befolkningen

17 Fokus: påvirkningsperspektiv Overgangen bidrar til å gjøre folkehelsearbeidet til et tverrsektorielt og tverrfaglig anliggende. Fordi påvirkningsfaktorer finnes på mange ulike samfunnsarenaer i folks levevaner, deres levekår og i det sosiale og fysiske miljøet de fungerer i.

18 Fokus må være på bakenforliggende påvirkningsfaktorer Folkehelsearbeidet fremstår som helseorientert Organisatorisk tilhørlighet folkehelsekoordinator Opptatt av levevanetemaer Fysisk aktivitet, rus, ernæring, tobakk ect.

19 Helsens påvirkningsfaktorer:

20 Fokus på Årsakskjede Første ledd består av: Materielle og sosiale ressurser som inntekt, arbeid, oppvekstsvilkår og utdanning Tiltak som bidrar til at flere fullfører videregående utdanning er eksempel på innsats som vil styrke materielle og sosiale ressurser og dermed også helseatferd og helsetilstand Andre ledd Består av risikofaktorer for helse, slik som helseatferd, bomiljø og arbeidsmiljø. Levevaner som røyking og drikking er eksempel på slike risikofaktorer som har en dokumentert effekt på helsen Samtidig er det slik at helseatferd påvirkes av de bakenforliggende faktorer beskrevet over og risikofaktorer for helse kan dermed ikke håndteres gjennom et ensidig fokus på levevaner. Siste ledd Omfattes av helsetjenestene hvor sykdom behandles

21

22 Mange årsaker: Delvis knyttet til grunnleggende samfunnsfaktorer som økonomi, miljø, kultur og oppvekstsvilkår - ulike risikofaktorer knyttet til hvilket arbeids- og bomiljø man har, og også til mer umiddelbare faktorer som hvordan man selv ta vare på egen helse og gjør bruk av helsetjenestene

23 Hva kan vi gjøre som kommune og hvilke virkemidler har vì? Kommunen skal bruke alle sine virkemidler og sektorer til å fremme folkehelse Som planmyndighet og regulering av arealer mv. Som eier av virksomheter og eiendommer Som myndighet (tilsyn mv.) Som lokal utviklingsaktør (kultur, næring mv.) Som tjenesteyter (helse, skole, teknisk)

24 Å bygge tjenester for framtida Planlegging Hvilken kunnskap og hvem besitter kunnskapen Hvordan tolke/analysere nåtiden, og hva skal tolkes Med kunnskap om nåtiden kan vi bidra til å forme fremtiden Hvilke MÅL har ulike involverte for fremtiden Hva skal formes, hvordan skal dette skje. Hva er hindringer og muligheter?

25 Planlegging etter plan- og bygningsloven: Gir kommunene et bedre redskap til å planlegge og skape gode, bærekraftige samfunn Et relevant prosessverktøy for flere samfunnsområder, og skal på en systematisk helhetlig og demokratisk måte legge til rette for avveiing og prioritering av hensyn og gi grunnlag for en bærekraftig utvikling. Med økt oppmerksomhet rettet mot beslutningsgrunnlaget og de faktorer som påvirker helsen, bl.a. bakenforliggende faktorer som utdanning, jobb, bolig og oppvekstmiljø, fremhever dagens lovverk betydningen av et bredere samfunnsrettet folkehelsearbeid. Med det brede samfunnsperspektivet er plan- og bygningsloven og kommuneplanlegging blitt sentrale verktøy I tråd med nyere helseforståelse: helse skapes i bredere prosesser, blir i større grad et anliggende for kommuneplanlegginga

26 Helse i plan: God samfunnsplanlegging påvirker levekår generelt og helse for barn og unge spesielt Påvirkningsfaktorer som kan ivaretas gjennom planleggingen med betydning for barn og unge: Boligpolitikk, arealplanlegging, tilrettelegging for fysisk aktivitet, sunne levevaner, legge til rette muligheter til utdannelse og arbeid, møteplasser og trygge oppvekstmiljøer Tverrsektorielt samarbeid og langsiktighet Planlegging som kunnskapsbasert diskusjons- og beslutningsarena for politikerne

27 Folkehelse i planlegging God forvaltning av befolkningens helse er en forutsetning for bærekraftig utvikling, men hvordan gjør man det? Er ikke helse noe privat og personlig som angår samfunnet først og fremst gjennom å yte helsetjenester? Vi er alle en del av et samfunn og samfunnet påvirker oss; hvor lenge vi lever og hvor gode liv vi får. Folkehelsesituasjonen er mer enn summen av individuelle valg og genetiske forutsetninger; det er noe vi kan påvirke gjennom planlegging og forvaltning. Helsetilstanden i samfunnet og fordelingen i befolkningen bør derfor ha økt oppmerksomhet i planleggingen.

28 Folkehelse i planlegging Det kan være store forskjeller i helse, mellom sosiale lag, i ulike lokalsamfunn i kommunen, mellom kommuner og på tvers av deler av landet. Hvorfor og hvilke konsekvenser har dette på kort og lang sikt og hva kan kommunen påvirke? Folkehelsetiltak forutsetter god innsikt i utfordringsbildet.

29 Kommuneplanens samfunnsdel Skal ha et langsiktig perspektiv og synliggjøre kommunens satsingsområder i årene frem til 2024 Bedre og mer helhetlig planlegging for en bærekraftig samfunnsutvikling Synliggjøre viktige utfordringer i samfunnet og samtidig synliggjøre våre strategiske valg. Overordnede mål for organisasjonens planlegging Brønnøy kommune

30 Medvirkning Godt medvirkningsopplegg er avgjørende for demokratisk forankring. Jo bedre medvirkning, jo større sannsynlighet for at vi svarer på utfordringer og får aksept for planen som styringsverktøy. Brønnøy kommune

31

32

33 Kommuneplanens samfunnsdel: Innledningsvis «Det er et mål at hensynet til folkehelse og bærekraftig utvikling innarbeides som en grunnpremiss for mål- og strategiformuleringer innen alle satsingsområder. Det står sentralt for Brønnøy kommune å legge til rette for at flere mennesker opplever fysisk, psykisk og sosial velvære og mestring i eget liv, der «Helse i alt man gjør» og «Helse på tvers» er bærende prinsipp» (Brønnøy kommunes samfunnsdel, 2013:7).

34

35 Viktige prinsipper: grunnelementer i planen «Helse i alt vi gjør» Kjernen i folkehelsearbeidet. Men la oss også notere utfordringene noen motbakker som ikke blir slakere, men noen gang brattere. «Helse på tvers» Tverssektorielt folkehelsearbeid handler og forankring og ansvar for folkehelsen i kommunen

36 Struktur samfunnsdel 4 temaområder 1 Hovedmål under hvert tema Mange delmål som er knyttet til hovedmålet på hvert temaområdet Strategier for oppfølging av hvert delmål

37 Innhold Forord Innledning Visjon Viktige utviklingstrekk Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Verdiskaping og næringsutvikling By-, distrikts- og regionsenterutvikling Brønnøy kommune som organisasjon og tjenesteyter Samfunnsdelens føringer for videre utredning og planlegging

38 Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Brønnøy skal være et godt sted å bo og et godt sted å vokse opp for alle. Lokalsamfunnet skal preges av ansvarlige, aktive og engasjerte medborgere I 2024 har Brønnøy en helsefremmende politikk som også utjevner sosiale helseforskjeller I 2024 opplever alle barn og unge trygghet i heim, barnehage, skole og fritid I 2024 har Brønnøy et oppvekstmiljø som styrker barn og unge i møte med framtidas utfordringer I 2024 er Brønnøy en god kommune å bli gammel i I 2024 er det et mangfoldig og inkluderende kulturliv i Brønnøy I 2024 har Brønnøys innbyggere og besøkende gode muligheter for å drive et aktivt friluftsliv I 2024 har Brønnøy en frivillighet som fremmer livskvalitet for den enkelte, og som er til nytte for samfunnsoppgaver I 2024 har Brønnøy en boligpolitikk som utjevner sosiale forskjeller I 2024 er Brønnøy en flerkulturell kommune, der det er godt å bo som innvandrer

39

40 Hvorfor forankre disse perspektivene i planer? For enkeltmennesket: Øket livskvalitet For samfunnet: Bedre folkehelse = øket mulighet for arbeidskraft = øket mulighet for inkludering = reduserte velferdsutgifter For den enkelte og for samfunnet: Redusere reproduksjonen av sosial ulikhet

41 Sosiale helseforskjeller Forankring av folkehelseperspektivet i plan omhandler derfor tiltak for å redusere reproduksjonen av sosiale ulikheter

42 Men.. Dette helhetsperspektivet kan samtidig pulverisere ansvaret og bli en sovepute hvis ikke noen samtidig får et pådriver og koordineringsansvar

43 God helse Felles ansvar «Fordi folkehelsearbeidet skal skje på tvers av sektorer er kapasitet til koordinering av folkehelsearbeidet sentralt. Videre er en tydelig rolle- og ansvarsfordeling av betydning» (Helsedirektoratet

44 Hvordan følge opp i praksis? Tverretatlig-/faglig team (TEFT) TEFT skal være med på å sy sammen det overordnede folkehelsearbeidet i kommunen. Her vil prioriteringer, satsninger og oppfølging av folkehelsearbeidet stå sentralt. TEFT vil være et redskap for koordinering og oppfølging av barn og unges oppvekstsvilkår i Brønnøy kommune. Det vil legge grunnlag for å gjøre prioriteringer for forebygging, helsefremming eller stimulering av oppvekstmiljøet i kommunen. Med en innsatskapital samt myndighet til å treffe avgjørelser og vedta tiltak vil dette teamet fungere både på prinsipiell, generell og individuell nivå. Det skal også integreres med KE (Koordinerende Enhet).

45 Tverrsektoriell-Tverrfaglig Selv om man ofte hører sagt hvor viktig det er å ha en samlet, tversgående folkehelsepolitikk, er det i virkeligheten snakk om et utfordrende samarbeid Folkehelsearbeid på tvers krever at noen tar et ansvarlig grep om kulturforskjellene målet må være å utnytte de kulturforskjeller som kan utnyttes, og at man finner og eliminerer forskjeller som kan hindre eller skape vansker i samarbeidet.

46 Behov for: Samfunnskompetanse! Økt erkjennelse om faktorer utenfor helsesektoren har stor betydning for helsen Virkemidlene ligger dermed i flere sektorer som må «samhandle»

47 Fokus og målrettet arbeid mot alle aldersgrupper! Det er i ung alder sunn livsstil formes lettest Det er den yrkesaktive del av befolkningen som bestemmer hverdagen for folk flest Vår totale samfunnsproduksjon avhenger mest av den yrkesaktive voksne befolkningen De eldre som gruppe blir viktigere og viktigere fordi andelen eldre øker så sterkt framover

48 Lokal mobilisering nøkkelen til suksess VIKTIGE FORUTSETNINGER: Kunnskap / kompetanse Forankring politisk og administrativt Motivasjon Vilje Tverrsektorielt fokus Systematisk og langsiktig fokus Lokale ressurser og muligheter Handling

49 Langsiktig folkehelsearbeid krever god FORANKRING Politisk Organisatorisk Planforankring Økonomisk Samarbeid og allianser Økt kunnskap = økt forståelse og vilje til handling Ulike strukturelle tiltak Lover og regler Økonomisk virkemiddelbruk Fysisk tilrettelegging

50 Forankring Forankring = feste Forankring er felles forståelse (problem) og enighet (veien videre) Enig om felles forståelse Både opp og ut Eierskap hele veien Tydelig hele veien Forpliktelser Handler om følelser Ildsjelen som brenner for saken

51 ILDSJELER TRENGS! Men energien kommer bare til nytte om den forankres i kommunalt lederskap og organisering

52 SYSTEM TELLER LEDELSE AVGJØR Hvilken kompetanse må lederen ha for å lykkes med å sette rammer for folkehelse? Tilstrekkelig oppbakking fra ledelsen og bevisst styring i alle sektorer er de viktigste suksesskriterier for et tverrsektorielt folkehelsearbeid.

53 Folkehelse: Felles ansvar