Vet du hverken hvor du står eller hvor du vil så er det kanskje heller ikke så nøye hvor du havner

Transkript

1 Vet du hverken hvor du står eller hvor du vil så er det kanskje heller ikke så nøye hvor du havner

2 Hvorfor en egen handlingsplan? Sprer kunnskap Skaper bevissthet Viser på muligheter Kan gi forutsigbarhet Inviterer til samarbeid og handling Et ledd i en lovpålagt folkehelseplanlegging!

3 Oppgaven! Å sette trygghet og tilgjengelighet på den kommunale/fylkeskommunale dagsorden Å skape en felles forståelse av hva som er problemet og hva som er god forebygging Å lage en realistisk men spenstig disposisjon til en handlingsplan som kan bli et godt verktøy Og kanskje et grunnlag for en senere søknad om å bli et Trygt lokalsamfunn/et Trygt fylke?

4 En plan i Folkehelselovens ånd Som skal gi føringer mot annet planverk: Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens handlingsdel/økonomiplan Kommunedelplan for folkehelse (?) Trafikksikkerhetsplan Helse-og omsorgsplan Barne- og ungdomsplan Rusmiddelpolitisk plan Beredskapsplaner

5

6 Folkehelseloven - kommunens ansvar 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen 6. Mål og planlegging Oversikten etter 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. Kommunen skal fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet

7 TILTAK

8 Plan- og bygningsloven 3-1. Oppgaver og hensyn f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.

9 Jørgen Amdam (Prof. i samfunnsplanlegging/rektor på Høgskolen i Volda)

10

11 Som sagt!

12 Kjennetegn for en god handlingsplan Godt forankret - bredt eierskap; hos ledelsen, ansatte og partnere og hos brukerne God planprosess alle viktige interessenter har vært involvert, har bidratt Lett å lese - lett å forstå - lett å formidle Ressursorientert, med gode «målbare mål» Viser på muligheter og konkrete tiltak Gjennomførbar spesielt på kort og helst også på lengre sikt

13 Mange måter å lage en plan på men noe er viktigere enn annet! Et godt og tilforlitelig data-/kunnskapsgrunnlag Mest mulig to the point - minst mulig synsing Logisk oppbygging - la vedleggene ligge Lag en oppsummering; hvorfor er denne planen viktig hvilken nytte og forskjell? Dere har et viktig budskap å formidle i en verden full av støy Og planen er i beste fall bare starten på noe

14 Planlegging og evaluering to sider av samme sak og begge like viktig!

15 Dere har fått en oppskrift som dere kan bruke eller forkaste Med en langt på vei ferdigskrevet: I. Beskrivende del og en II. Mål-/tiltaksdel med noen forslag på sektorovergripende tiltak men som ellers i hovedsak er åpen for forslag

16 Forslag til disposisjon 0. Sammendrag 1 BESKRIVENDE DEL (6-7 sider) 1.1 INNLEDNING 1.2 PLANARBEIDET Bakgrunn Formål og mål Plangruppe og prosess Noen definisjoner 1.3 LOVVERK OG NASJONALE MÅL Plan - og bygningsloven Kommunehelsetjenesteloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Ulykker i Norge; Nasjonal Strategiplan Norge universelt utformet 2025; Nasjonal handlingsplan KOMMUNENS OPPGAVER Samfunns og folkehelseplanlegging Miljørettet helsevern, skadeforebygging og universell utforming Viktige samarbeidspartnere i arbeidet med sikkerhet og tilgjengelighet 1.5 SKADE-OG RISIKOBILDE Hvilke typer skader Hvem skader seg hvor og når Eksisterende tiltak 1.6 TILGJENGELIGHET Tilstandsbeskrivelse offentlige bygg og utearealer Boliger med livsløpsstandard eller bedre Offentlig/kommunal informasjon

17 2 MÅL OG TILTAK 2.1 SEKTOROVERGRIPENDE MÅL OG TILTAK Kommuneplanen Kommunedelplaner/temaplaner Informasjon og kunnskapsformidling Kompetanseutvikling Tverrsektorielt samarbeid og brukermedvirkning Saksbehandlings-/planleggingsrutiner Evaluering og oppfølging 2.2 SEKTOR- ELLER MÅLGRUPPERETTEDE MÅL OG TILTAK Sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende tiltak Hjem/skole/fritidsulykker Eldresikkerhet Tiltak for barn og unge Andre grupper/andre tiltak Tiltak for universell utforming/tilgjengelighet Publikumsbygg og offentlige uteområder Boliger Trafikk og transportmidler IKT 3 PRIORITERINGER OG KOSTNADER 3.1 Prioriteringsliste; kortsiktige tiltak Prioriteringsliste; tiltaksområder i handlingsprogramperiode:

18 Ka dokker sier? Virker en slik disposisjon anvendelig? Synspunkter her og nå? Ellers at dere bruker timen etter lunsj til å avklare: - Er vår ambisjon å få laget en handlingsplan? - Hva er så viktigst for oss å sette fingeren på - Omtrentlig fremdriftplan ferdig våren 2012? - Hvis ikke plan; hvordan ellers å styrke arbeidet med skadeforebygging/sikkerhet/tilgjengelighet

19 Å planlegge er en ting men