SEVS. Folkehelseperspektivet i kommunal planlegging. Kirkenes 5. september Prosjektleder John H. Jakobsen

Transkript

1 Folkehelseperspektivet i kommunal planlegging Kirkenes 5. september 2017 Prosjektleder John H. Jakobsen Mail : john.jakobsen@ks.no Mobil : SEVS Sekretariat for Etter- og Videreutdanning i Samfunnsplanlegging Secretariat for Continuing Education in Planning

2 Disposisjon Planstrategiens plass i kommuneplanlegging Folkehelse og kobling til planstrategien Noen råd om tverrsektorielt kunnskaps- og planarbeid i kommunen Kunnskapsgrunnlaget og verktøy for oversiktsarbeidet

3 Noen sentrale spørsmål til arbeidet med folkehelse knyttet til planstrategien og kommuneplanen. Hvordan få et altomfattende tema som folkehelse inn planstrategien, i kommunale planer og budsjetter? Hvordan få utnyttet menneskelige og teknisk/økonomiske ressurser i planarbeid på en effektiv og god måte? Hva skal til for å bryte ned barrierene mellom fagområdene og få til et konstruktivt samarbeid?

4 Og noen flere sentrale spørsmål Hvordan få frem bredt eierskap til planen? Hvordan skape et felles bilde av utfordringene? Hvilket «språk» brukes i kommunale planer? Felles kunnskapsoppbygging administrasjon og politikere - er det mulig? Fra plan til handling

5 Forebygging fremfor reparasjon En sentral del av samhandlingsreformen er å forebygge fremfor å reparere. Kommunen skal i folkehelsearbeidet bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse, og ikke bare helsesektoren. Videre skal helsetjenesten bidra mer inn i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet.

6

7 10-1. Kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden.

8 Planstrategiens hovedoppgaver Kommunal planstrategi er ikke en plan, men et verktøy for å systematisere og prioritere planarbeidet. Langt på veg et «forprosjekt» for kommuneplanen. Verktøy for å drøfte utviklingstrekk og behov i kommunen som samfunn og organisasjon. Verktøy for politisk prioritering av planoppgaver. Samarbeid på tvers av kommunene og samarbeid med til fylket/regionen om felles planlegging.

9 Planstrategien og helseoversikt Hvert 4. år skal det utarbeides en helseoversikt («kommunediagnose») som viser tilstand og utfordringer på folkehelseområdet. Denne skal legges til grunn for arbeidet med planstrategien.

10 Folkehelse definisjoner

11 Folkehelse: Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeid: Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. (Lov om folkehelse (folkehelseloven) 3)

12 Oversikt over folkehelsen hva, hvorfor og hvordan? (Helseoversikten oversiktsdokumentet)

13 Oversikt og planstrategi 6: «Oversikten etter 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven 10 1.» 21: «Oversikten over fylkeskommunens folkehelseutfordringer etter annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med fylkeskommunens planstrategi. En drøfting av disse utfordringene bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven 7 1.»

14 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer HVA Informasjon om helsetilstand i kommunen/fylket og om faktorer som påvirker helse Helsetilstand: befolkningens helse målt ved ulike indikatorer Påvirkningsfaktorer: Forhold som virker inn på helsen HVORFOR For å gjøre folkehelsearbeidet kunnskapsbasert og lokalt tilpasset For å kunne prioritere For å kunne planlegge og gjennomføre effektive tiltak (treffsikkerhet) HVORDAN Fremskaffe informasjon Husk den «tause» kunnskapen Vurdere informasjonen o komme frem til konsekvenser og årsaksforhold o definere hovedutfordringer og ressurser Tema for presentasjonen 14 Utarbeide beslutningsgrunnlag for tiltak/satsinger

15 Koblingen mellom folkehelseloven og planog bygningsloven

16 PRAKTISKE RÅD I ORGANISERINGEN AV PLANARBEID

17 Noen anbefalinger: Kommunestyret bør i planstrategien gi klare føringer for arbeidet - behov for nye strategier Kommunestyret bør i planstrategien klart tilkjennegi at helseaspektet skal integreres i alle sektorer og utforme klare politiske mål og strategier for arbeidet som rådmannen skal rapportere på til kommunestyret. Folkehelsearbeidet er en kontinuerlig politisk prosess. Handlingsdelen. For å bevisstgjøre kan kommunestyret bestemme at folkehelsetiltak i de ulike sektorer inntil videre skal synliggjøres i et eget kapittel av handlingsplanen.

18 Rådmannen organiserer arbeidet Før planstrategi arbeidet igangsettes, bør rådmannen utpeke en tverrsektoriell prosjektgruppe som får oppgaven med å utarbeide planstrategien. I mandatet synliggjøre hvordan folkehelse skal utredes med vekt på å trekke de ulike etater inn i arbeidet. Gruppen bør også få i oppdrag å arrangere et eller flere seminar for det nye kommunestyret for å bevisstgjøre planstrategien og for kunnskapsoppbygging.

19 Folkehelse og kompetanse før og under arbeidet Kommunen bør prioritere ulike kompetanse - fremmende tiltak hvor også kommunens nye politikk innenfor folkehelse blir gjennomgått og drøftet. Prosjektgruppen tar ansvaret for opplæringen. Det medfører at prosjektgruppen er den som først må skaffe seg kompetansen. Viktig at prosjektgruppen har god faglig innsikt og formidlingsevne Ha fokus på mål og strategier og hvordan man omformer mål og strategier til konkrete tiltak i handlingsplanen.

20 Kommuneadministrasjonen må få signal om Kommunestyret og rådmannen må gi klare signaler om at dette arbeidet gis høy prioritet. Deltakerne i prosjektgruppen må få beskjed om å rydde plass i kalenderen. God framdrift er spart tid og øker motivasjonen arbeidets prioritet.

21 Arbeidsoppgaver og prosess i Kartlegging og oversikt over kommunens utfordringer i planperioden kommunen Fremstille lokale utviklingstrekk og sammenlign med andre kommuner/fylket/landet. Utvikle lokale data dersom disse ikke finnes. Mål og strategier for utvikling av kommunen Prioriteringer som synliggjøres i planarbeidet

22 Mange kilder til kunnskap om folkehelseutfordringer Skoleporten

23 Folkehelse i en større sammenheng Alt henger sammen med alt? Noen faktorer kan påvirkes, mens andre i liten grad eller ikke kan påvirkes

24 Sentrale spørsmål til de ulike sektorer i kommunen: Hvordan kan vi på bakgrunn av kjent kunnskap ivareta målene og få frem konkrete data innenfor vårt ansvarsområde? Hvordan kan vi samarbeide med de andre virksomhetene i kommunen for å skape større synergi av arbeidet? Kan organisasjoner og enkeltpersoner bringes inn i arbeidet allerede på planstrategistadiet? De er viktige bidragsytere når konkrete tiltak senere skal settes ut i live.

25 Arbeidet i den enkelte virksomhet Gjennom hele prosessen er det viktig at den enkelte sektorrepresentant har god kontakt med egen virksomhet. Drøfting på felles virksomhetsmøter. Men også for at alle skal involveres og bli kjent med arbeidet er det viktig med drøfting i plenum.

26 Hvordan få til gode prosesser i et tverrsektorielt samarbeid? Deltakerne i prosjektgruppen og andre som skal delta, må bli godt kjent med hverandre. Man må bruke mye tid innledningsvis. Få bygget opp en felles kompetanse omkring temaet og lære seg til å forstå hverandres fagspråk. Start med opplæring

27 Hvordan få til gode prosesser i et tverrsektorielt samarbeid? Fortsett med å skape et felles bilde av hva folkehelsearbeid er og aktiviser gruppen med å definere hva som kan gå inn under begrepet folkehelse i deres sektor. Forsøk tidlig å få frem hva sluttproduktet skal være og hvordan det kan presenteres.

28 Tverrsektoriell gruppe kan sikre gjennomføringskraften i folkehelsearbeidet Den tverrfaglige gruppen som er opprettet for å utarbeide planstrategien bør også få i oppdrag å utarbeide planprogram og samfunnsdelen, samt delta i det årlige arbeidet med handlingsdelen.

29 Felles kunnskapsoppbygging- politikere og administrasjon Administrasjonen utreder- politikerne beslutter. Skal man lykkes, må politikerne involveres tidlig og ta del i kunnskaps-oppbyggingen La prosjektgruppa drive opplæring ved siden av å hente inn kompetanse utenfra.

30 Helsekonsekvensutredning Definisjon: Et verktøy/metodikk for å systematisk analysere om et tiltak eller en politisk beslutning i ulike sektorer kan få konsekvenser for befolkningens helse og fordeling av denne Formål: Identifisere potensielle helsekonsekvenser av et forslag/tiltak i en befolkning Maksimere positive helseeffekter og minimere negative effekter på helse og sosiale helseforskjeller Målsetting : Kunnskapsbaserte anbefalinger som understøtter en helsefremmende og utjevnende utvikling for befolkningens helse

31 Prosessen

32 Forankring / mandat for helsekonsekvensutredninger Folkehelseloven: 11 Kommunen kan pålegge at det utredes mulige helsekonsekvenser av et tiltak 22 Statlige myndigheter skal vurdere konsekvenser for befolkningens helse der det er relevant Plan- og bygningsloven: hensynet til befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen skal ivaretas i utforming av planer/tiltak

33 Vei - visere i lokalt folkehelsearbeid Helsedirektoratet har utarbeidet hjelpemidler

34 Målsetting Bidra til å styrke det lokale og tverrsektorielle folkehelsearbeidet Et praktisk hjelpemiddel som beskriver sammenhenger, systematikk og virkemidler i folkehelsearbeidet 1. Skaffe oversikt over folkehelseutfordringer ; veilederen i oversiktsarbeid 2. Fastsette mål og strategier i planarbeidet; 3. Iverksette nødvendige tiltak; Folkehelsekommune Målgruppe: beslutningstakere og ansatte i kommunen som arbeider med folkehelse også relevant for andre (inkl planleggere!)

35

36

37 FOU Mer effektiv kommunal planlegging?

38

39

40