Helsefremmende barnehager og skoler

Transkript

1 Helsefremmende barnehager og skoler Bjørn-Are Melvik/rådgiver Evenes s. 1 Foto: Bjørn-Are Melvik

2 Barnehage og skole er to av de viktigste arenaene Lokal mobilisering Fra forståelse til handling Partnerskap og samarbeid Veiledning og vurdering Kompetanse s. 2

3 Helsefremmende barnehager (-skoler) Friluftsrådene ca. 40 barnehager. Metodespredning Kommunene: Fauske, Rana, Tjeldsund, Rødøy, Lurøy, Vevelstad, Nesna, Hemnes, Hattfjelldal, Træna, Brønnøy, Sømna, Meløy, Sørfold, Vega, Bindal, Vestvågøy, Narvik, Steigen, Hamarøy, Vega, Saltdal,Vefsn Vurderingsverktøy kriteriesett s. 3

4 Hvor ble det av barndommen? Barnehage 9600 timer trinn 5120 timer trinn 2566 timer Mesteparten sittende + Vgo 2523 timer = Totalt timer = 12 år i arbeidslivet =============================== Med friminuttene timer = ca 17 årsverk s. 4

5 Ny folkehelselov 4. Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold. bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller. (ikke lenger bare kommunen ved sin helsetjeneste HELE kommunen) skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. 5. Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringer i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. s. 5 Folkehelsearbeid

6 Helsefremmende barnehage Helsefremmende arbeid er forankret i barnehagen (Elsie) Det helsefremmende arbeidet er forankret i barnehagens årsplan, vedtekter og øvrige styringsdokumenter og arbeidsmåter. Det helsefremmende arbeidet evalueres jevnlig. De ansattes kompetanse skal sikre en god helsefremmende hverdag. Barnehagen arbeider systematisk for å fremme et godt psykososialt miljø (Selma) Barnehagen arbeider aktivt og kunnskapsbasert for at det enkelte barn skal oppleve trygghet og sosial tilhørighet. Alle barna er fysisk aktive minst 90 minutter hver dag (Bjørn-Are) Aktiviteten kan deles opp i flere bolker, ute og inne. Naturopplevelser og nysgjerrighet er sentralt i barnas hverdag. Aktiviteten bør være variert og bør medføre at man blir lett andpusten Nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen følges. (Kari Hege) Barnehagen tilbyr frukt/grønnsaker og et fellesmåltid i løpet av dagen. Ansatte i barnehagen har et ansvar for at barna får gode kostvaner og at måltidene er helsefremmende. Barnehagen er tobakksfri (Roar) Det er ikke tillatt å bruke røyk eller snus i barnehagens åpningstid. Samarbeid barnehage hjem (Selma) Barnas fysiske og psykososiale helse er tema på foreldremøter og i foreldresamtaler. Barnehagen samarbeider med andre instanser (Selma) s. 6

7 Helsefremmende grunnskole 1. Helsefremmende arbeid er forankret i skolen Det helsefremmende arbeidet er forankret i skolen årsplan, vedtekter, øvrige styringsdokumenter og arbeidsmåter. Forankring skjer i alle ledd; elever, ansatte og ledelse. Det helsefremmende arbeidet evalueres jevnlig. De ansattes kompetanse skal sikre en god helsefremmende hverdag. 2. Skolen arbeider systematisk for å fremme et godt psykososialt miljø Skolen arbeider aktivt og kunnskapsbasert for at det enkelte elev skal oppleve trygghet og sosial tilhørighet. Effektevaluerte program brukes aktivt. 3. Alle elever er fysisk aktive minst 60 minutter hver dag Aktiviteten kan deles opp i flere bolker, ute og inne. Aktiviteten bør være variert og bør medføre at man blir lett andpusten. 4. Nasjonale retningslinjer for skolemåltidet følges Skolen tilbyr frukt/grønnsaker eller et måltid i løpet av dagen. Skoler med matbod/kantine må stimulere elevene til sunne valg. 5. Skolen er tobakk- og rusfri Det er ikke tillatt å bruke røyk eller snus i løpet av skoledagen. Effektevaluerte program benyttes aktiv. 6. Skolen har skolehelsetjeneste som tilsvarer min. 10 % stilling pr. helsedirektoratets anbefalinger (IS-1798) (Jorun følger opp - Snakker med Hdir om dette 2010 veileder) Det tilbys veiledning i seksuell helse og det psykososiale miljøet får stort fokus. s. 7

8 Forts. Helsefremmende grunnskoler 7. Elever og foresatte medvirker aktivt i skolens prosesser (Sara) Skolen har tydelig medvirkning fra elever og foreldre i utviklingen av skolens miljø og ulike tilbud. Klasseråd, elevråd og FAU brukes aktivt i arbeidet. 8. Skolen har helsefremmende undervisning (Nordland) 9. Samarbeid hjem (Selma) Barnas fysiske og psykososiale helse er tema på foreldremøter og i foreldresamtaler. 10. Skolen samarbeider med andre instanser (Selma) 11. For SFO er det spesielt viktig at man legger til rette for gode måltider og fysisk aktivitet. s. 8

9 Fysisk aktivitet i barnehagen Hva er fysisk aktivitet? Hva betyr moderat aktivitet? Hvorfor skal barnehagen drive med fysisk aktivitet? s. 9

10 Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og mental helse/livskvalitet. * Fysisk aktivitet motvirker angst og stress. (8 av 11 studier) * Fysisk aktivitet gir større selvfølelse/selvtillit. (9 av 10 studier) * Fysisk aktivitet motvirker depresjon og gir større velvære (9 av 11 studier) (Calfas & Taylor, 1994, Mutrie & Parfitt, 1998) s. 10

11 Helsefremmende barnehager og skoler kan: Søke midler fra Nordland fylkeskommunes satsing på barnehager og skoler. Få hjelp til kursing og planlegging av tiltak Dele erfaringer gjennom å legge ut eksempler på nettside Delta i nettverk, få hjelp til å opprette nettverk Kommuner som har samarbeidsavtale med fylkeskommunen har forpliktet seg til å arbeide helsefremmende (40 kommuner pr. 1.jan 2013) s. 11

12 s. 12