Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Transkript

1 Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014

2 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift om oversikt over folkehelsen 2) Fylkesmennenes tilsyn på folkehelse 3) Status på kommunale planer nasjonalt 4) Status på kommunale planstrategier og planer i Aust-Agder 5) Hvilke utfordringer og muligheter står vi ovenfor?

3 1) Folkehelseloven: Fra Formålet er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Sier noe om kommunens ansvar, miljørettet helsevern og fylkeskommunens og statlige myndigheters ansvar. Krav ligger nå på kommunen som sådan, og IKKE på helsetjenesten. Det er en samfunnslov, ikke en helselov.

4 Fem grunnprinsipper for loven: Utjevning. Helse er fordelt ulikt mellom sosiale grupper i befolkningen, og det er samfunnets ansvar å påvirke denne fordelingen i en mer rettferdig retning. Helse i alt vi gjør. Prinsippet skal bidra til at befolkningens helse blir ivaretatt på tvers av alle sektorer. Bærekraftig utvikling. Forebyggende arbeid er bærekraftig fordi det bidrar til å legge større vekt på kommende generasjoners behov. Føre-var-prinsippet. Dette prinsippet skal legges til grunn når normer og standarder for godt folkehelsearbeid fastsettes dette gjelder både tiltak for å redusere risiko og for å fremme helse. Medvirkning. Det handler om hvordan mennesker og lokalsamfunn kan ta kontroll gjennom å mobilisere og styrke egne krefter.

5

6 Forskrift om helseoversikt: 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25, b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse-og omsorgstjenesteloven 3-3 og c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller.

7 Forskrift om oversikt over folkehelse 3 Krav til oversiktens innhold: Oversikten skal omfatte opplysninger om og vurderinger av: a) befolkningssammensetning b) oppvekst- og levekårsforhold c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) skader og ulykker e) helserelatert atferd og f) helsetilstand. enforutsetning-for-god-folkehelse.pdf

8 Trinn i oversiktsarbeidet: Fremskaffe informasjon om helsetilstand og påvirkningsfaktorer i befolkningen hva er status og trender? Ut fra denne informasjonen, vurdere konsekvenser og årsaksforhold, og definere hovedutfordringer og ressurser for kommunen/fylkes kommune. Utarbeide grunnlag for beslutninger om tiltak/videre innsats - På kort sikt - Knyttet opp til langsiktig planlegging

9

10 2) Fylkesmennenes tilsyn på folkehelse Pilottilsyn i tre fylker i Landsomfattende tilsyn i 2014 i 60 kommuner. Det skal være tilsyn på denne loven hvert 4. år. Tilsyn nå hovedsakelig på at oversiktsarbeidet er kommet i gang.

11 Forts. tilsyn: Noen fylker bruker egenvurderingsskjemaer for kommunene i tillegg. Tilsynet er forsøkt være tverrfaglig fra embetenes side. Riksrevisjonen har startet tilsyn på Helse- og omsorgsdep. arbeid med folkehelse, noen kommuner og fylkeskommuner blir involvert.

12 Tilsynets innhold: 1) Lovlighetskontroll (som før). 2) Veiledning, vi gir en vurdering (nytt) og dette er en del av tilsynet vårt og kommer med i rapporten. Tilsynet skal påse at kommuner som ikke har satt i gang systematisk, løpende oversiktsarbeid, kommer i gang med dette. Tilsynet skal bidra til at kommuner som har startet opp det løpende oversiktsarbeidet, videreutvikler dette.

13 1) Lovlighetskontroll: Løpende oversikt: Folkehelseloven 5 Oversiktsforskriften 4 Kommunene skal høsten 2014 være kommet i gang med et løpende oversiktsarbeid. Styring (Internkontroll?) Forankring: Mot rådmannen og øvrig planarbeid Kommunen må «legge til rette for arbeidet». Stillingsbeskrivelser. Ansvarsforhold. Møter, referater, evalueringer. Etterspør noen fremdrift?

14 Ansvarsfordeling i ulike sektorer: Skole, utdanning Sysselsetting Arealforvaltning Næring, industri Helsetjenester Bolig (planlegging) Landbruk, mat Flere.. Beslutte hva man vil ha oversikt over: Prioritere og sette i gang Tema: hva er relevant for oss? Kunnskap/opplæring hos ansatte? Samfunnsmedisinsk rådgivning (lege) Samarbeidsprosjekter med utdanningsinstitusjoner, sykehuset, Fylkeskommunen mv. Ledelsen følger opp?

15 2) VEILEDNING: Vurdering av hvor langt kommunen har kommet i det løpende oversiktsarbeidet. Hva? Kommunen må ut fra en lokal vurdering ta stilling til hvilke forhold den løpende trenger å innhente informasjon om innenfor hvert av temaene i forskriften 3a) f). Tre hovedkilder for informasjon: Folkehelseloven 5 a) til c): offentlig myndigheters statistikk, lokal kunnskap fra sosial og helsetjenester og lokale faktorer, utviklingstrekk. Loven stiller ikke krav til hvilke spesifikke kilder kommunen skal benytte.

16 Gå gjennom informasjon, vurdere og analysere: Tilstrekkelig informasjon? Tverrsektorielt innhentet? God kvalitet på informasjonen? Vurdering av INFO: Årsak? Konsekvens? Ansvarsplassering i organisasjonen? Kommunen bestemmer selv hvor ansvar plasseres, men det skal gjøres. Dokumentere godt nok: Hensiktsmessig dokumentasjon (?) På en slik måte at det kan brukes når det trengs. Systematisk og kunnskapsbasert. En helhetlig vurdering av konsekvenser og årsaksforhold og identifisering av ressurser og folkehelseutfordringer. At dokumentet skal utformes hvert fjerde år, betyr at utviklingstrekk kan komme klarere frem.

17 Fort. tilsyn: Gir avvik eller merknad. Avvik: Det gjelder kun om «kommunen har kommet i gang». Vurdering: identifiserer forbedringspotensial for kommunen.

18 3) Status på kommunale planer nasjonalt: Kommunene har kommet ulikt. Mange har nevnt folkehelse og Folkehelseprofilen i sine planrevisjoner. Forsker Arild Schou, NIBR, har sett på samhandlingsreformens effekt på kommunene som helsefremmende aktør (spørreskjema til alle kommuner + intervju). Forsker Hege Hofstad, NIBR, tatt baselineundersøkelse før folkehelseloven kom og ulike intervju med kommuner i etterkant. De viser:

19 Det er økende fokus på og avsatte ressurser til arbeidet i kommunene de siste år ( ). Det er økende forståelse for at det er ett tverrsektorielt område. Det oppfattes som ytterligere integrert i kommunens planarbeid. Ca. halvparten av de kommunene som svarte sier de er i ferd med å utarbeide oversikter. Økende antall har folkehelsekoordinator, og flere er nå ikke organisert i helsesektoren. Ett større antall folkehelsekoordinatorer har større stilling, fleste %.

20 Kommunene er i startgropa når det gjelder oversiktsarbeidet. Statistikk er spredt på mange steder. De fleste fylkeskommunene har ansatt statistikk- og analysepersoner, som har folkehelse som en av mange felt. Tungt å få innpass i alle sektorer. De kommuner som har lykkes med tverrsektorielt integrering av folkehelse, er de som har plassert folkehelse på strategisk nivå i organisasjonen. Det politiske eierskapet øker om politikere trekkes med i nettverksarenaer.

21 4) Status på kommunale planstrategier og planer i Aust-Agder: Likt bilde som landet for øvrig. Mange hadde nevnt folkehelse som sentralt i planstrategiene, men lite om hvordan jobbe med systematisk folkehelsearbeid. Stort sett revideres både samfunnsdel og arealdel samtidig, noen få reviderer bare en. Ca. halvparten er under revisjon nå, enten meldt oppstart eller til offentlig ettersyn. Vi hos fylkesmannen presiserer mye om folkehelseloven og dens krav til oversiktsarbeid, systematikk og tverrsektorielt fokus. Mange er i gang med organisere systemer for dette nå.

22 5) Hvilke utfordringer og muligheter står vi ovenfor? Mye gode tiltak, men lite systematisk og målrettet. Det er utfordrende med felt som «alle» skal delta i. «Det som måles, er det som gjøres», obs f.eks. barn og helsefremmede faktorer. Få frem data på sosiale ulikheter. Det må løftes opp til politikere og politiske vurderinger og målsetninger. Folkehelsearbeid er samfunnsutvikling/politikk.

23 TAKK FOR MEG OG TA GJERNE KONTAKT MED OSS HOS FYLKESMENNENE!