Koblingen mellom folkehelseloven og plan- og bygningsloven

Transkript

1 Koblingen mellom folkehelseloven og plan- og bygningsloven 1

2 Modell for koblingsprosessen Modell for koblingsprosessen: Det er utviklet en prosessmodell som gir en illustrasjon på hvordan folkehelse kan forankres på ulike plannivå: 2

3 Oversiktsarbeidet Grunnlaget for all planlegging er å ha en god oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i din kommune. Det skal utarbeides et skriftlig oversiktsdokument hvert fjerde år. Den løpende oversikten skal dokumenteres på hensiktsmessig måte. Selve koblings- og planprosessen skal bygge på oversikten over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i kommunen, og utgjør et viktig grunnlag for drøftinger av din kommunes planstrategi, som igjen danner grunnlaget for den videre kommuneplanprosessen. Dette åpner altså for samordning av oversiktsarbeidet innenfor folkehelsearbeidet og utarbeidelsen av kunnskapsgrunnlaget i forbindelse med planstrategiarbeidet som også skjer hvert fjerde år. 3

4 Kommunal planstrategi Drøftingene av helseutfordringene bør inngå i det videre arbeidet med kommunal planstrategi. Hovedhensikten med planstrategien er å vurdere hvilke planer som skal utarbeides og revideres. Kommunal planstrategi er ingen plan i seg selv, men heller en politisk drøftingsarena av det kommunale utfordringsbilde. Det er viktig å integrere folkehelsetenkingen i all planlegging, og så tidlig som mulig i planprosessen. 4

5 Medvirkning i planlegging Medvirkningstrappa 5

6 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplan omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel bør omfatte alle viktige langsiktige utfordringer, satsingsområder, mål, strategier og oppgaver i kommunesamfunnet og kommunen som organisasjon. Hovedhensikten med samfunnsdelen er bedre og mer helhetlig planlegging for en bærekraftig samfunnsutvikling, samt å fungerer som et verktøy for styrket medvirkning og strategisk og politisk styring. Kommuneplanens samfunnsdel legges til grunn for arealdisponeringen i kommunen. All kommunenes sektorplanlegging skal være forankret i kommuneplanens samfunnsdel. 6

7 Innholdet i samfunnsdelen I motsetning til prosessen, som er styrt etter plan- og bygningsloven, er det få formalkrav til innholdet i og utformingen av kommuneplanens samfunnsdel. Folkehelse som tema bør likevel vurderes i samfunnsdelen hvor en diskusjon om innholdet i samfunnsdelen blant annet kan inkludere følgende spørsmål: Hvilke folkehelseutfordringer står vi overfor? Folkehelserelaterte føringer for innholdet i samfunnsdelen: Plan- og bygningsloven 3-1 bokstav f angir at planleggingen skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet. I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging legges det føringer på å ivareta helsehensyn, livskvalitet og oppvekstmiljø i planleggingen. Regional strategi for folkehelsearbeid i Finnmark og Regionalt handlingsprogram for folkehelsearbeid i Finnmark

8 Innholdet i arealdelen Hovedelementer i arealdelen: 1. Arealformål (Pbl 11-7): A. Bebyggelse og anlegg med f.eks. utvalgte folkehelserelevante underformål B. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur med f.eks. utvalgte folkehelserelevante underformål C. Grønnstruktur med f.eks. utvalgte folkehelserelevante underformål D. Bruk og vern av sjø og vassdrag med f.eks. tilhørende strandsone med utvalgte folkehelserelevante underformål 2. Bestemmelser (Pbl 11-9): Det kan f.eks. knyttes bestemmelser til de forannevnte folkehelserelevante underformålene 3. Hensynssoner ( 11-8): Det kan fastsettes følgende folkehelserelevante hensynssoner som a) sikrings-støy- og faresoner med angivelse av fareårsak eller miljørisiko. Det kan gis bestemmelser som forbyr eller setter visse vilkår for tiltak eller virksomhet i sonen. Eller b) sone for f.eks. friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av natur- og kulturmiljø. 8

9 Kommunedelplaner/temaplaner Det er også fullt mulig å utarbeide kommunedelplaner/temaplaner som inkluderer folkehelse, f.eks. en folkehelseplan. Det er viktig at denne ikke oppfattes som en sektorplan da folkehelseloven opplagt framhever folkehelse som både tverrfaglig og tverrsektoriell. Derfor er det viktig at den er sterkt forankret i kommunal planstrategi, planprogram og samfunnsdel, og at folkehelsearbeidet er et fellesansvar som integreres i alle kommunens virksomheter, på tvers av sektorer, og mest mulig i kommunesamfunnet for øvrig. Det er også helt nødvendig at ledere fra relevante sektorer medvirke i dette arbeidet. Gjennomføringen av planen er et fellesansvar som gir et tverrsektorielt eierforhold. 9

10 Økonomiplanen Økonomiplan, hjemlet i kommuneloven, bør inneholde «fotavtrykkene» i samfunnsdelen. Det ideelle er en høy grad av samsvar mellom samfunnsdel (visjon/fokusområder/mål/strategier) og handlingsdel/økonomiplan (resultatmål/tiltak) og deretter årsrapport. Skal planstrategien og samfunnsdelen være et nyttig styringsverktøy i folkehelsearbeidet, og således oppnå gjennomslagskraft i handlingsdelen/økonomidelen, må politisk vedtatte folkehelseprioriteringer komme tydelig fram i begge disse to dokumentene. I folkehelsearbeidet er det også viktig å ta høyde for at samfunnsdelen ikke bare griper fatt i prioriterte områder som kommunen som tjenesteyter og samfunnsutvikler kan påvirke, men også hva kommunesamfunnet med næringsliv, foreninger, kulturliv osv. kan bidra med i et samarbeid med kommunen. 10

11 For mer informasjon, se: Kommunetorget.no: Regjeringen.no: Kommuneplanprosessen veileder: Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging: Ffk.no: Lovdata.no: Folkehelseloven: Plan- og bygningsloven: 1#KAPITTEL_

12 12