Folkehelsearbeidet i lys av forvaltningsreformen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Folkehelsearbeidet i lys av forvaltningsreformen"

Ragnvald Økland
8 år siden
Visninger:

1 Folkehelsearbeidet i lys av forvaltningsreformen Nasjonal plan- og folkehelsekonferanse Molde, torsdag 18.september 2008 Innlegg ved statssekretær Ellen Birgitte Pedersen

2 Mål for folkehelsepolitikken Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet Reduserte sosiale helseforskjeller, uten at noen grupper får dårligere helse 2

3 Om innlegget forvaltningsreformen og prosessen videre utfordringer i arbeid for bedre folkehelse, og om prioriteringer i det videre arbeid 3

4 Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse: Befolkningens helsetilstand og hvordan helse er fordelt i en befolkning Folkehelsearbeid: Samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som virker positivt og svekke faktorer som medfører helserisiko, og arbeid for en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helse Helsetjenesten og sektoren for øvrig: Forebygging i helsetjenestene, oversikt og kunnskap om helseforhold, og være bidragsyter i samspill med andre sektorer 4

helserisiko, og arbeid for en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helse Helsetjenesten og sektoren for

5 Forvaltningsreformen og folkehelse Fylkesmannen/Htil har en rolle og oppgaver overfor kommunenes helsetjeneste når det gjelder forebygging (råd, veiledning, tilsyn) Fylkeskommunens oppgaver er i dag primært knyttet til tiltak ut over helsesektoren: Gjennom folkehelsepartnerskapene, samarbeid med kommuner, frivillige organisasjoner mv. Som planmyndighet og regional utviklingsaktør Gjennom egen virksomhet (vgs, mv). Fylkeskommunen er i dag meget sentral i infrastrukturen for folkehelse, men er sårbar 5

Gjennom folkehelsepartnerskapene, samarbeid med kommuner, frivillige organisasjoner mv.

6 Oppfølging av forvaltningsreformen St. meld. nr. 12 ( ) Regionale fortinn regional framtid og Innst. S. nr 166 ( ) Ansvar og oppgaver på folkehelsefeltet vurderes lagt til det folkevalgte regionnivået Høringsnotat fra KRD om overføring av oppgaver til fylkeskommunene - høringsfrist 30. april 2008 HOD har i høringen fulgt opp Stortingets flertallsmerknader, jf Innst. S. nr 166 ( ) Samleproposisjon med meldingsdel til Stortinget i oktober 2008 med lovforslag for overføring av oppgaver til fylkeskommunene Ikrafttreden 1.januar

nr 166 (2006-2007) Ansvar og oppgaver på folkehelsefeltet vurderes lagt til det folkevalgte regionnivået Høringsnotat fra KRD om overføring

7 Lovutredningsarbeid om folkehelse Det er bred støtte blant høringsinstansene om å utrede lovfesting av fylkeskommunenes ansvar og oppgaver i folkehelsearbeidet Lovutredningsarbeidet ivaretas av HOD med involvering av berørte parter Ansvar og oppgaver hos fylkeskommunen og hos fylkesmannen gjennomgås som ledd i utredningen, samt forholdet til kommunene og til statlige instanser. Ta vare på erfaringer fra partnerskapsorganiseringen Høringsnotat med lovforslag før årsskiftet Lovproposisjon legges fram i april

fylkeskommunen og hos fylkesmannen gjennomgås som ledd i utredningen, samt forholdet til kommunene og til statlige instanser.

8 Forsterket fylkesmodell Flere oppgaver innen miljøvernområdet, friluftsliv, kultur og idrett, samferdsel, mv samt sterkere virkemidler i regional utvikling Lovfestet ansvar og oppgaver på folkehelsefeltet fra frivillig og tilfeldig basis til ordinært og permanent arbeid Ny plan- og bygningslov trer i kraft 1. juli 2009 helse og folkehelse er blant de nye perspektiver som skal vektlegges En styrket fylkeskommune og en sterkere regional utviklingsaktør 8

tilfeldig basis til ordinært og permanent arbeid Ny plan- og bygningslov trer i kraft 1.

9 Utfordringsbildet Velferds- og livsstilssykdommer For lite fysisk aktivitet Et kosthold med for mye sukker og fett for lite frukt og grønt Tobakksbruk Rusmiddelmisbruk Psykiske problemer og lidelser Sosiale helseforskjeller 9

fett for lite frukt og grønt Tobakksbruk

10 Sosiale helseforskjeller i Norge Gjelder for de fleste aldersgrupper og begge kjønn Store forskjeller uansett uttrykk for sosial bakgrunn Gjelder for mange ulike mål på helse Har vedvart over tid og er økende Angår hele befolkningen ikke utelukkende marginaliserte grupper 10

Gjelder for mange ulike mål på helse Har vedvart over tid og er

11 Dødelighet etter inntekt. Aldersjustert, døde pr Menn, år 1400 Kvinner, år døde pr lav inntekt lav middels inntekt høy middels inntekt høy inntekt Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt 11

000 1000 800 600 1000 800 600 400 400 200 1970-77 1980-87 1990-97 200 1970-77

12 Stadig færre røyker i Norge menn 40 % 30 kvinner Andel som røyker daglig i aldersgruppen år, menn og kvinner, , treårig glidende gjennomsnitt 12

Andel som røyker daglig i aldersgruppen 16-74 år,

13 Dagligrøykere (prosent), Totalt Menn Kvinner Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Finnmárku Hele landet

30 26 Rogaland 24 26 23 Hordaland 23 24 23 Sogn og Fjordane 24 25 23 Møre og Romsdal 24 24 24 Sør-Trøndelag 25

14 Andel dagligrøykere fordelt på utdanning, år, % Grunnskole Videregående skole Universitet/høgskole

15 14 10 5 0 Grunnskole Videregående skole

15 Andel overvektige 8 og 12 åringer i Oslo i Andel overvektige barn % Indre øst Ny drabantby Eldre drabantby Indre vest Ytre vest 15

16 En kjede av årsaker som påvirker sosiale helseforskjeller Sosioøkonomiske forhold Atferd Tjeneste 16

17 Helsedelen av regjeringens utjevningspolitikk 17

18 Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Legger føringer på departementenes og regjeringens arbeid Bred tilnærming: synliggjør ansvar i alle sektorer Vekt på universelle velferdsordninger og målrettede tiltak Langsiktig perspektiv:

tilnærming: synliggjør ansvar i alle sektorer Vekt på

19 4 hovedgrep 1) Redusere sosiale forskjeller som bidrar til helseforskjeller (inntekt, oppvekst, arbeid) 2) Redusere sosiale forskjeller i helseatferd og bruk av helsetjenester 3) Målrettet innsats for sosial inkludering 4) Utvikle kunnskap og sektorovergripende verktøy 19

forskjeller i helseatferd og bruk av helsetjenester 3) Målrettet

20 Ja takk, begge deler! Befolkningsstrategier innsats rettet mot samfunnsforhold og miljøfaktorer som kommer hele befolkningen til nytte Gode oppvektsvilkår Gang- og sykkelveger, god tilgjengelighet til grøntområder og natur Matvarepriser, frukt og grønt i skolen Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Risikostrategier målrettet innsats mot grupper med helserisiko Inntekstssikring Målrettede livsstilstiltak og helsetjenester 20

nytte Gode oppvektsvilkår Gang- og sykkelveger, god tilgjengelighet til grøntområder og natur

21 21 Andel sluttet vgs. 2006

22 22 Andel sluttet vgs i Troms

23 23 Andel ikke bestått vgs. 2006

24 24 Andel ikke bestått vgs. Troms 2006

25 25 Sum slutter og ikke fullfører Hele landet 15 Møre og 1502 Molde Ålesund 1511 Vanylven 1514 Sande 1515 Herøy 1516 Ulstein 1517 Hareid 1519 Volda 1520 Ørsta 1523 Ørskog 1524 Norddal 1525 Stranda 1526 Stordal 1528 Sykkylven 1529 Skodje 1531 Sula 1532 Giske 1534 Haram 1535 Vestnes 1539 Rauma 1543 Nesset 1545 Midsund 1546 Sandøy 1547 Aukra 1548 Fræna 1551 Eide 1554 Averøy 1556 Frei (-2007) 1557 Gjemnes 1560 Tingvoll 1563 Sunndal 1566 Surnadal 1567 Rindal 1569 Aure 1571 Halsa 1572 Tustna 1573 Smøla 1576 Aure Kommune Totalt Prosent av elevene

26 26 Sluttet i vgs totalt - alle fylker og gjennomsnitt for landet

27 27 Sluttet i vgs menn - alle fylker og gjennomsnitt for landet

28 28 Sluttet i vgs kvinner - alle fylker og gjennomsnitt for landet landet

29 Utjevning må prege lokalt folkehelsearbeid Sentralt i nasjonale tematiske satsinger på folkehelsefeltet (fysisk aktivitet, kosthold, tobakksforebygging, rus og psykisk helse, ulykker og skader, mv) Lavterskeltiltak tilpasset lokale utfordringer, muligheter og behov. Ekstra statlig innsats til områdesatsinger: Groruddalen og Oslo Sør, samt i et utvalg øvrige fylker fra 2008 Muligheter for alle: Offentlig planlegging som virkemiddel for universelle ordninger og en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helsen 29

30 Planlegging må til for å møte framtidens pleie- og omsorgsbehov år og eldre år år Figur Antall eldre (Kilde SSB Alternativ MMMM 2006). 30

31 31

32 32 Kommunebarometer Møre og Romsdal

33 33 Kommunebarometer Molde

34 34 Kommunebarometer Ørsta

35 35 Kommunebarometer Sunndal

36 36 Sunndal hjerte kar dødelighet kvinner

37 37 Sunndal hjerte kar dødelighet menn

38 Partnerskap for folkehelse gir muligheter for regionale og lokale tilpasninger Alle fylker med i partnerskapsordningen fra 2007 omkring halvparten av kommunene Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør og planmyndighet er pådriver for regionalt og lokalt folkehelsearbeid - og har lederrollen i regionale partnerskap for folkehelse styrket i St.meld. nr 12 ( ) Fylkesmannen som formidler av statlig politikk og nasjonale satsinger har en viktig rolle i å bidra med helsefaglig kunnskap, verktøy og metoder til arbeidet regionalt og lokalt Tilskuddsmidler til lokale folkehelsetiltak kanaliseres gjennom regionale partnerskap 38

39 2009: Pågående utviklingsarbeid skal sees i sammenheng Videreutvikle partnerskapsorganiseringen i fylker og kommuner - behov for sterkere forankring i planer og ordinær virksomhet Helse i plan-prosjektet ny plandel i PBL og plansystemet som verktøy for forankring og samarbeid: 30 kommuner og studietilbud ved tre høgskoler Look to konferansen: Folkehelse i plan Som vi har sett i dag: Utgangspunktet er lokale forutsetninger, utfordringer og behov God opptakt til forvaltningsreformen som skal tre i kraft fra 1.januar

40 Sammen for bedre folkehelse Økt fysisk aktivitet Bedre kosthold Redusert tobakksbruk Redusert rusmiddelmisbruk Styrke det lokale folkehelsearbeidet Redusere sosiale ulikheter i helse 40

41 Lykke til med konferansen og med det videre arbeid! Takk for oppmerksomheten! 41

Like dokumenter

Forventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 ( )

Forventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 (2006 2007) Tromsø, 10. april 2008 Statssekretær Arvid Libak Mål for folkehelsepolitikken Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet