. Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Seminar Tyrifjord Hotel

Transkript

1 . Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Seminar Tyrifjord Hotel

2 Disposisjon Om planstrategiens plass i kommuneplanlegging Om oversiktsarbeid etter folkehelseloven og kobling til plan- og bygningsloven Noen praktiske råd om organisering av tverrsektorielt kunnskaps- og planarbeid i kommunen

3 Noen sentrale spørsmål til arbeidet med folkehelse knyttet til planstrategien og kommuneplanen. Hvordan få et altomfattende tema som folkehelse inn planstrategien, i kommunale planer og budsjetter? Hvordan få utnyttet menneskelige og teknisk/økonomiske ressurser i planarbeid på en effektiv og god måte? Hva skal til for å bryte ned barrierene mellom fagområdene og få til et konstruktivt samarbeid?

4 Og noen flere sentrale spørsmål Hvordan få frem bredt eierskap til planen? Hvordan skape et felles bilde av utfordringen? Felles kunnskapsoppbygging administrasjon og politikere - er det mulig? Fra plan til handling. Praktiske råd om organisering. (Sett trykk i starten så går det lettere etter hvert )

5 En sentral del av samhandlingsreformen er å forebygge fremfor å reparere. Ny helse- og omsorgstjenestelov gir større ansvar for kommunens helsetjeneste til å forebygge; innen hjemmehjelp, allmennlegetjenesten, sykehjem mv. Kommunen skal i folkehelsearbeidet bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse, og ikke bare helsesektoren. Videre skal helsetjenesten bidra mer inn i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet, bl.a. med forankring i plan- og bygningsloven

6

7 10-1. Kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden.

8

9 Planstrategiens hovedoppgaver Kommunal planstrategi er ikke en plan, men et verktøy for å systematisere og prioritere planarbeidet. Langt på veg et «forprosjekt» for kommuneplanen. Verktøy for å drøfte utviklingstrekk og behov i kommunen som samfunn og organisasjon. Verktøy for politisk prioritering av planoppgaver. Samarbeid på tvers av kommunene og i forhold til regionen om felles planlegging.

10 Veivalg for Vestfold Regional planstrategi for Vestfold Regional planstrategi er et nytt styringsverktøy, lansert i plan- og bygningsloven av Planstrategien er ikke et plandokument, men er derimot fylkestingets program for prioritering av regionale planspørsmål i Vestfold fram til All regional planlegging skal heretter ha sin forankring i dette styringsverktøyet.

11 Planstrategisk spørsmål: Hvordan bruke plan som verktøy? Drøfte kvalitetene ved plan som verktøy. Hva er plan godt for? Ikke planlage men planlegge! Vurdere prosesser etter plan- og bygningsloven vs andre og lettere prosesser. Ikke alle viktige temaer skal ha hver sin plan! Hvordan unngå sektorisering og fragmentering? Hva slags plansystem trenger vi og hvilke prosesser må vi ha for å gjøre systemet levende? Planstrategi er noe mer enn en liste over planene som skal lages.

12 Handlingsdelen 11-2 Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. «Ivareta naturkvaliteter for økt livskvalitet for alle». Fra regional planstrategi

13

14 Oversikt over folkehelsen hva, hvorfor og hvordan? Tema for presentasjonen

15 Oversikt som prioriteringsverktøy

16 Oversikt og planstrategi 6: «Oversikten etter 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkhelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven 10 1.» 21: «Oversikten over fylkeskommunens folkehelseutfordringer etter annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med fylkeskommunens planstrategi. En drøfting av disse utfordringene bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven 7 1.»

17 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer HVA Informasjon om helsetilstand i kommunen/fylket og om faktorer som påvirker helse Helsetilstand: befolkningens helse målt ved ulike indikatorer Påvirkningsfaktorer: kjente forhold som virker inn på helsen HVORFOR For å gjøre folkehelsearbeidet kunnskapsbasert og lokalt tilpasset For å kunne prioritere For å kunne planlegge og gjennomføre effektive tiltak (treffsikkerhet) HVORDAN Fremskaffe informasjon Vurdere informasjonen o komme frem til konsekvenser og årsaksforhold o definere hovedutfordringer og ressurser Tema for presentasjonen 17

18 Koblingen mellom folkehelseloven og plan- og bygningsloven 18

19 Folkehelsekoordinatoren møter Planleggeren Mål: Bedre folkehelse og utjevne sosial ulikhet i helse. Hva påvirker helsetilstanden, og hvordan styre + faktorer? Faglig preg på prosess, men fort politiske valg. Tverrfaglighet. Hva er relevante data for et godt kunnskapsgrunnlag? Mål: Fremme ønsket, helhetlig utvikling. Hva er drivkreftene i samfunnsutviklingen, og hvordan styrke de positive kreftene? Faglig og politisk prosess. Tverrfaglighet. Hva er relevante data for et godt kunnskapsgrunnlag?

20 PRAKTISKE RÅD I ORGANISERINGEN AV PLANARBEID

21 Noen anbefalinger: Kommunestyret bør i planstrategien gi klare føringer for arbeidet - behov for nye strategier Kommunestyret bør i planstrategien klart tilkjennegi at helseaspektet skal integreres i alle sektorer og utforme klare politiske mål og strategier for arbeidet som rådmannen skal rapportere på til kommunestyret. Folkehelsearbeidet er en kontinuerlig politisk prosess. Handlingsdelen. For å bevisstgjøre kan kommunestyret bestemme at folkehelsetiltak i de ulike sektorer inntil videre skal synliggjøres i et eget kapittel av handlingsplanen.

22 Rådmannen organiserer arbeidet Før planstrategi arbeidet igangsettes, bør rådmannen utpeke en tverrsektoriell prosjektgruppe som får oppgaven med å utarbeide planstrategien. I mandatet synliggjøre hvordan folkehelse skal utredes med vekt på å trekke de ulike etater inn i arbeidet. Gruppen bør også få i oppdrag å arrangere et eller flere seminar for det nye kommunestyret for å bevisstgjøre planstrategien og for kunnskapsoppbygging.

23 Folkehelse er et nytt begrep - Invester i kompetanse før og under arbeidet I den kommunale administrasjon bør prioriteres ulike kompetansefremmende tiltak hvor også kommunens nye politikk innenfor folkehelse blir gjennomgått og drøftet. Prosjektgruppen tar ansvaret for opplæringen. Det medfører at prosjektgruppen er den som først må skaffe seg kompetansen. Viktig at prosjektgruppen har god faglig innsikt og formidlingsevne Ha fokus på mål og strategier og hvordan man omformer mål og strategier til konkrete tiltak i handlingsplanen.

24 Kommuneadministrasjonen må få signal om arbeidets prioritet. Kommunestyret og rådmannen må gi klare signaler om at dette arbeidet gis høy prioritet. Deltakerne i prosjektgruppen må få beskjed om å rydde plass i kalenderen. God framdrift er spart tid og øker motivasjonen

25 Arbeidsoppgaver og prosess i kommunen Kartlegging og oversikt over kommunens utfordringer i planperioden Fremstille lokale utviklingstrekk og sammenlign med andre kommuner/fylket/landet. Utvikle lokale data dersom disse ikke finnes. Mål og strategier for utvikling av kommunen Prioriteringer som synliggjøres i planarbeidet

26 Folkehelsedata Hvilke data bruker planleggere i kommunal planlegging (samfunnsdel og arealdel)? Hvilke egenskaper ved data gir gjennomslagskraft, type data, presentasjonsform med videre. Kan det gis eksempler på folkehelsedata som har hatt betydning i planarbeid?

27 Erfaringen med Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

28 Hovedfunn De aller fleste ungdommene i Vestfold har det bra og lever aktive, sunne liv! Svært få har erfaring med røyking, kriminalitet eller annen risikoatferd MEN: Mange ungdommer, særlig jenter, opplever hverdagen som stressende

29 Det som gir mest status blant ungdom: Å være til å stole på

30 HELSE OG TRIVSEL

31 Psykiske helseplager

32 Andel ungdomsskoleelever plaget av depressivt stemningsleie

33

34 Verdien av å eie egne data Generell erfaring: Du kan ikke ignorere helsedata om ungdom i ditt eget nabolag! Lokale data gir eierskap til utfordringene. Eierskap er evne og forpliktelse til å skape endring.

35 Sentrale spørsmål til de ulike sektorer i kommunen: Hvordan kan vi på bakgrunn av kjent kunnskap ivareta målene og få frem konkrete data innenfor vårt ansvarsområde? Hvordan kan vi samarbeide med de andre virksomhetene i kommunen for å skape større synergi av arbeidet? Kan organisasjoner og enkeltpersoner bringes inn i arbeidet allerede på planstrategistadiet? De er viktige bidragsytere når konkrete tiltak senere skal settes ut i live.

36 Arbeidet i den enkelte virksomhet Gjennom hele prosessen er det viktig at den enkelte sektorrepresentant har god kontakt med egen virksomhet. Drøfting på felles virksomhetsmøter. Men også for at alle skal involveres og bli kjent med arbeidet er det viktig med drøfting i plenum.

37 Hvordan få til gode prosesser i et tverrsektorielt samarbeid? Deltakerne i prosjektgruppen og andre som skal delta, må bli godt kjent med hverandre. Man må bruke mye tid innledningsvis. Få bygget opp en felles kompetanse omkring temaet og lære seg til å forstå hverandres fagspråk. Start med opplæring

38 Hvordan få til gode prosesser i et tverrsektorielt samarbeid? Fortsett med å skape et felles bilde av hva folkehelsearbeid er og aktiviser gruppen med å definere hva som kan gå inn under begrepet folkehelse i deres sektor. Forsøk tidlig å få frem hva sluttproduktet skal inneholde og hvordan det kan presenteres.

39 Tverrsektoriell gruppe kan sikre gjennomføringskraften i folkehelsearbeidet Den tverrfaglige gruppen som er opprettet for å utarbeide planstrategien bør også få i oppdrag å utarbeide planprogram og samfunnsdelen, samt delta i det årlige arbeidet med handlingsdelen.

40 Felles kunnskapsoppbygging- politikere og administrasjon Administrasjonen utrederpolitikerne beslutter. Skal man lykkes, må politikerne involveres tidlig og ta del i kunnskapsoppbyggingen La prosjektgruppa drive opplæring ved siden av å hente inn kompetanse utenfra.

41 Hva er de viktigste faktorer som påvirker folkehelsa i din kommune? Ved valg av faktorer bør det legges vekt på følgende: Nytteverdien for kommunal planlegging Hvilke faktorer har en spesielt positiv innvirkning på helsen Hvilke faktorer har en spesielt negativ faktor og vil enkelte grupper i befolkningen være mer utsatt enn andre f.eks, barn, eldre, innvandrere. Hvilke faktorer (eventuelt gruppe av faktorer) er godt egnet til å identifisere sosial ulikhet i helse. Folkehelseinstituttet har et faktaark om sosial ulikhet i helse.

42 Opplæring i å identifisere tiltak og hvordan tiltakene kan samordnes for å gi størst effekt. Sentrale spørsmål til de ulike sektorer i kommunen: Hvordan kan vi på bakgrunn av kjent kunnskap ivareta målene og få frem konkrete tiltak innenfor vårt ansvarsområde? Hvordan kan vi samarbeide med de andre virksomhetene i kommunen for å skape større synergi av enkelttiltakene? Hva kan organisasjoner og enkeltpersoner bidra med og hvordan stimulerer vi til slik frivillighet?

43 Felles for en rekke utviklingsprosesser som involverer mange aktører er: Lederen har ikke eller i begrenset grad instruksjonsmyndighet eller formell styringsrett. Dette kan være en bremse for effektiv arbeid. det er ofte ikke klart hvilken deltakelse og hvilke øvrige ressurser som er nødvendige eller tilgjengelige. målet endrer seg etter hvert som prosjektet lykkes og ambisjonene øker

44 Å arbeide fram noe som ikke finnes fra før i samarbeid med mange andre: Stiller særlig store krav til praktisk/sosiale ferdigheter Faglige kompetanse Prosesskompetanse evne til å legge hensiktsmessig sosial regi Høy rollebevissthet og grep om vårt eget verdigrunnlag Kommunikasjonsevne og kontroll på budskapet Nye prosjektstyringsverktøy

45 Takk for oppmerksomheten!