PLANKONFERANSEN 2015
|
|
- Borgar Brekke
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Plankonferansen 2015 PLANKONFERANSEN 2015 Framtidsretta planlegging bygd på 50 års erfaring med planlova Tirsdag Grand Terminus Hotel, Bergen Nasjonale omsyn som premiss for kommunal og regional planlegging Planstyring, styringsperspektiv, styringsmetode Assisterande fylkesmann Rune Fjeld Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Postboks 7310, 5020 Bergen Telefaks: Org.nr: E-post: Internett:
2 I INNLEIING Statssekretær, fylkesordfører, kjære alle konferansedeltakere! I morgen skal jeg åpne et fagseminar om kirken og flyktningene. For første gang har jeg opplevd at arrangøren har oppfordret til å minimalisere power-point bruken, og heller stole på «ordets makt» som det heter i de kretser. Og det skal jeg også gjøre her! Jeg har for denne korte innledningen temaet: «Nasjonale hensyn som premiss for kommunal og regional planlegging.» Og har for egen regning lagt til undertittelen: Planstyring, styringsperspektiv, styringsmetode som jeg vil knytte noen kommentarer til. Jeg skal altså ikke gå løs på de ulike nasjonale hensyn og verdier som kommunene er pliktige til å hensynta, slik vi kjenner disse fra fanebestemmelsen i plan- og bygningsloven 1-4 om dette, hvor det heter at kommunen skal samarbeide med andre offentlige myndigheter, og slik ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. I tillegg til lovens opplisting har vi også viktige grunnlagsdokument for vår virksomhet, og da tenker jeg på Staten, i: Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging kgl.res Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging kgl.res Det å dvele litt i dette jubileumsåret med de valgte temaene, kan være spennende av i alle fall to grunner: 2
3 Vi feirer et 50 årsjubileum for den første allmenne bygningslov fra 1965, selv om jeg synes det i like stor grad er viktig å feire et 30 års jubileum. Hvilket det er, skal jeg komme tilbake til. (De som er kjapp i hoderegning, har nok allerede funnet ut hvilket det er.) Dessuten står vi midt i en prosess med kommunereform, som, hvis den får det omfanget som er ønsket, etter all sannsynlighet vil endre styringsforholdet mellom stat og kommune, hensyntatt budskapet i regjeringsplattformen og diverse meldinger fra nåværende regjering, og det arbeid som er igangsatt i denne sammenheng. Og da kan vi kanskje lære noe av styringssystemet i den sammenheng vi her snakker om. II KRAVET TIL PLANSTYRING 2.1 Innledning Alle som sitter i denne salen her vet at det gjennom tidene, i alle fall fra begynnelsen av 1800-tallet, da vi fikk lovene om Bygningsvæsenet i Christiania (1827) og i Bergen (1930), har vært et krav om planlegging. Det er heller ikke oppsiktsvekkende at dette kravet har blitt skjerpet gjennom tidene. Uttrykk for dette finner vi i forarbeidene til lovene av både 1924, 1965, 1985 og La meg som eksempel sitere forarbeidene til akkurat 1965-loven, som fyller 50 år i år, hvor det bl.a. heter: «Om formålet med bygningslovgivningen uttaler komiteèn at det er å gi myndighetene herredømme over utformingen den fysiske ramme for urbaniseringen og den bygningsmessige utviklingen, og gi dem lovhjemmel til å gjennomføre sine intensjoner, slik som de ytrer seg i de planer som blir vedtatt.» Dette sluttet Kommunal- og arbeidsdepartementet seg til ved å uttrykke seg slik: 3
4 «Departementet vil streke under at den tiltakende konsentrasjon av bosettingen taler for at utviklingen, med hensyn til bebyggelsens lokalisering og tekniske standard og hovedtrekkene i grunndisponeringen, kommer inn under en sterkere samfunnsmessig styring og kontroll.» Skjerpingen, eller gjerne det at det skal tas hensyn til stadig flere og motstridende variabler, kommer tydelig frem i forarbeidene til gjeldende lov av 2008, hvor det pekes på at det er: ^ stor konkurranse om ressurser til mange formål og skarpere konflikter i forvaltningen av arealene ^ større krav til det offentlige beslutningssystemets evne til å sikre gode, sektorovergripende helhetsløsninger, f.eks. når det gjelder miljø ^ og at det er et ønske om å fremme ytterligere desentralisert styring. Det at vi fått et sterkere planleggingskrav, hvor vi skal ta hensyn til en lang rekke variabler, gjenspeiler seg også i det lovgivningshistoriske, som har ledet opp til at vi i dag har et finmasket system for å møte en sammensatte og utfordrende kommunal hverdag. Når det f.eks. gjelder kommunal planlegging, gir loven anvisning på: planprogram kommunal planstrategi kommuneplan områderegulering reguleringsplan detaljregulering Mao: loven tilbyr et finstemt instrument for planpolitikerne til å styre utviklingen dit de politisk ønsker, men anvisning om demokratisk medvirkning av berørte interesser, for altså å gjøre særlig kommuneplanen til et effektivt, overordnet styringsverktøy for utviklingen i kommunen. 4
5 Og vi ser også at kommunene selvsagt i all hovedsak følger opp dette, og i mange tilfeller ser vi planlegging av høy kvalitet. MEN- og det er alltid et MEN når Fylkesmannen taler. Vi ser nok fremdeles at det gis for mange dispensasjoner, dvs si at man tar snarveier og ikke følger planveien. Det gjelder særlig i to typer tilfeller: Den ene når det gjelder store, omfattende tiltak, hvor konsekvensene ikke er utredet godt nok. Og disse tiltakene kan være store i to betydninger: ^ store i egentlig forstand: når f.eks. en kommune gir dispensasjon til å fylle i underkant av m3 jordmasser på et 40 dekar stort område, uten at konsekvensene er utredet i tilstrekkelig grad ^ store i den forstand at konsekvensene. f.eks. miljøkonsekvensene kan bli store, og disse ikke er tilstrekkelig utredet. Derfor har vi, som deres sikkert har registrert, klaget dispensasjonsvedtak når det gjelder flytting eller utvidelse av oppdrettsanlegg, hvor tiltaket ikke er tilstrekkelig konsekvensutredet. Det andre typetilfellet av dispensasjonssaker vi fremdeles har for mange av, er hvor tiltaket kanskje ikke er særlig omfattende, men hvor det gjør seg gjeldende klare presedensvirkninger. Et lite naust i strandsonen, ønsket bygget på en fradelt tomt i LNF-område, kan, isolert sett, virke uskyldig, men vi får betydelige problemer når tiltakshaver nr 2, nr. 3 og kanskje nr. 4 kommer med samme ønske i samme område. Da er det politikernes skjønn som må inn i form av brede, og ofte geografisk overordnede vurderinger i plansammenheng. Ellers står vi i fare for å miste styringen. Og det må vi kunne si vi har sett i noen tilfeller, hvor også lokale politikerne får et svare styr med å rette opp situasjonen som er vanskeliggjort ut 5
6 fra rettferdighets- og likhetsbetraktninger. Vi driver offentlig forvaltning og man kan ikke en dag si ja til et tiltak og neste dag nei, i like eller noenlunde like tilfeller. Men selvsagt er det et legitimt forhold å vurdere tiltak som er i strid med vedtatt plan- og da ser vi med forventning frem til vedtakelse av det forslag regjeringen har fremmet om å gjøre det lettere med endringer av reguleringsplaner. I alle vi fra Fylkesmannen i Hordaland ser positivt på dette forslaget! Så ser jeg frem til hva professor emiritus Arild Holt Jensen vi si om planstyring og planvegring! III ENDRING I STYRINGSPERSPEKTIVET 3.1 Tiden før 1985 La meg igjen ta et sitat fra forarbeidene til bygningsloven fra 1965, som videreførte styringsperspektivet fra bygningsloven av 1924: «Departementet har i samsvar med komiteens forslag tatt inn i proposisjonen uttrykkelig bestemmelse om at departementet skal være den sentrale bygningsmyndighet.» Som en konsekvens av dette ser vi at styringsmekanismene var tradisjonelle og hierarkiske. Det var staten som styrte ovenfra og ned. Som eksempel var det departementet som etter 1965-loven skulle: stadfeste vedtekter gi pålegg om vedtekter gi dispensasjon godkjenne overføring av myndighet til kommunens bygningssjef avgjøre klager stadfeste reguleringsplaner stadfeste generalplanvedtekt. 6
7 I 29 paragrafer i loven er departementet tillagt myndighet og oppgaver når det gjelder både kommunal og regional planlegging. I et styringsperspektiv kan vi si at det var en meget topptung statlig planstyring. 3.2 Plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 et paradigmeskifte Jeg nevnte at et delhensyn bak nåværende lov av 2008 var ønsket om å fremme ytterligere desentral styring, kall det gjerne en styrking av det lokale selvstyre, men hovedkonstruksjonen for å få dette til ble gjort allerede i plan- og bygningsloven av 1985, som, når det gjelder styringsperspektiv, bryter radikalt med de styringsprinsippene som de tidligere plan- og bygningslover har hvilt på. Denne loven som altså fyller 30 år i år, er virkelig grunn til å feire, og følgelig ofre litt oppmerksomhet. Den grunnleggende endringen i 1985-loven var at det ble fastsatt at kommunene, etter aktiv innflytelse/medvirkning fra innbyggerne, skulle ha kompetanse til å egengodkjenne sine planer. Som følge av dette skulle arealdelen ha direkte bindende rettsvirkning for arealbruken. Det er det avgjørende og grunnleggende grepet som representerer dette paradigmeskiftet! Og med en slik kompetanse til kommune, sier departementet at det er: «nødvendig å stille opp strengere formelle regler for behandling av denne (dvs arealdelen) enn for planen for øvrig.» Så lages det altså den medvirkningsordningen som vi kjenner fra og med 1985-loven, hvor, som det heter: «Det er viktig at fylkeskommunen og de statlige fagmyndigheter formulerer sine uttalelser slik at det klart fremgår hva som er reelle innsigelser som kan hindre en egengodkjenning av arealdelen og hva som bare er gode faglige råd til kommunen.» 7
8 Formålene var klare: 1) det var å sikre at kommunene ikke vedtok arealplaner som stred mot nasjonale eller vesentlige regionale interesser, og 2) at særlovsbehandlingen ble integrert i planbehandlingen slik at det ikke var behov for to eller flere planvedtak i en plansak. Følgelig får vi altså dette systemet vi i dag kjenner: kompetansen til å gjøre planvedtak som binder arealdisponeringen er i utgangspunktet lagt til det folkevalgte nivå i kommunene, kommunestyrene og fylkestingene kommunene har ansvaret for å sikre medvirkning og deltakelse i planprosessen, hvor denne medvirkningen har to sider: ^ sikre medvirkning lokalt ^ sikre medvirkning slik at nasjonale og regionale interesser blir ivaretatt. Og hvis slik medvirkning med vesentlige regionale og nasjonale interesser ikke blir respektert, har staten fremdeles et sterkt virkemiddel, nemlig å bruke innsigelse som medfører at kommunen mister sin egengodkjenningskompetanse. (Som en liten, kanskje litt morsom parantes, kan jeg nevne at Staten, tross dette paradigme-skiftet i 1985 «sikret seg» - på to måter: ^ for det første hadde, og fremdeles har også etter loven, departementet, hvis en sak havner der på grunnlag av en innsigelse, kompetanse til også å prøve eller endre de deler av en plan som det ikke er rettet innsigelse mot ^ for det andre fremgikk det av 1985-loven at selv om fylkeskommunen eller berørte statlige fagmyndigheter ikke hadde innsigelser mot kommuneplanens arealdel, kunne departementet, etter at kommunestyret var gitt anledning til å uttale seg, foreta endringer i planen ut fra nasjonale interesser. I tilfelle måtte kommunen være underretter 8
9 om at planen ville bli endret innen tre måneder etter at departementet hadde mottatt den. ) IV SAMVIRKEMETODE - MOTSEGNSPROSJEKTET Det blir da viktig å se på hvilke måte staten utøver sin medvirkning på. Og det bringer meg dithen å si noen ord om det innsigelsesprosjektet som Fylkesmannen i Hordaland har vært deltaker i fr 1. september 2013, og hvor det p.t. er tolv fylkesmannsembeter som deltar. Jeg antar at prosjektet er kjent, men vil kort nevne hovedelementene i den måten vi nå arbeider på: samordning og harmonisering at motstridende innsigelser mellom statlige innsigelsesmyndigheter hvis det ligger an til innsigelse(r), får kommune tilbud om dialogmøte innen uttalefristen, hvor de statlige innvendingene drøftes Fylkesmannen kan avskjære andre statlige organers innsigelser samordnet statlig uttale hvis problemstillinger som kan ende i innsigelser: medvirkningsfristen utvides. Selve metoden er ikke noen rakettvitenskap, men har virket forbløffende godt. Vi har siden prosjektstart ikke hatt behov for noen uløste innsigelser til KMD. (Vi må her tilføye at Bergen ikke er del av prosjektet, da kommunen ikke har fått det til å passe til styringssystemet sitt, uten at jeg skal gå i detalj. Vi nedlegger her innsigelser, men likevel ingen av disse har gått til KMD. Vi vil gjenoppta diskusjonen for også å få Bergen med i prosjektet.) Suksessfaktorer er vel også nokså åpenbare: 9
10 staten kommer tidlig inn i prosessen det skjer en reell diskusjon om substans mellom «beslutningstakere» i kommunene og staten det blir en likeverdighet mellom partene Staten plager ikke kommunene med «tekniske» innsigelser/ formelle mangler. Og resultatet av dette er: ikke en eneste innsigelse havnet på statsrådens bord! Og vi tror vi har gjort jobben vår mht å ivareta vesentlige regionale og statlige interesser! Takk for oppmerksomheten! 10
PLANKONFERANSE 2013 29.10.2013
PLANKONFERANSE 2013 29.10.2013 Planlegging nasjonale utfordringer og lokale løsninger Assisterende fylkesmann Rune Fjeld Hotel Grand Terminus 1 I NY STATLIG POLITIKK? 1 TO GRUNNLEGGENDE UTGANGSPUNKT I
DetaljerMÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN
MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen
DetaljerKommunale planstrategier hva og hvordan?
Kommunale planstrategier hva og hvordan? Henrik Dahlstrøm Rådgiver Seksjon for arealpolitikk og planforvaltning Miljøverndepartementet Bårdshaug 4.1.2012 Kommuneplanlegging som samfunnsplanlegging Mange
DetaljerNytt fra departementet - Planavdelingen
Nytt fra departementet - Planavdelingen Fagdirektør Marit Tofte Plan- og bygningslovkonferanse Hedmark Trysil 29. oktober 2014 Hva skal jeg snakke om? Endringer i lov og forskrift Innsigelser Ny statlig
DetaljerDeres ref.: Vårdato: 28.04.2011
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Saksbehandler: Trine Wold Johnsen Tlf. direkte: 74 16 80 38 E-post: tjo@fmnt.no Deres ref.: Vårdato: 28.04.2011 Vår ref.: 2011/1566 Arkivnr: 423.1 Lilli Kristine Gjulem og
DetaljerStrandsonevernet og bruk av byggegrenser i planleggingen
Strandsonevernet og bruk av byggegrenser i planleggingen PLANKONFERANSEN 2018 Bergen 24. oktober 2018 Fredrik Holth Dosent Status Det er vanskelig å oppnå sektormålene. Riksrevisjonen Dok. 3:11 (2007 2008):
DetaljerVedtak i klagesak som gjelder dispensasjon til fradeling på gbnr. 28/1 i Fauskanger, Askøy kommune
Saksbehandler: Jorunn Fosse Fidjestøl Vår dato Vår referanse Telefon: 57643156 31.08.2015 2015/1489-423.1 E-post: fmsfjfi@fylkesmannen.no Deres dato Deres referanse Mottakere etter liste Vedtak i klagesak
DetaljerDelvis omgjort - Bergen - Gnr 77 bnr 77 - Bontveitvegen 56 - anlegging vei / parkering
Saksbehandler, innvalgstelefon Reidun Våge Danielsen, 55 57 23 79 Vår dato 15.10.2012 Deres dato 23.08.2012 Vår referanse 2012/11018 423.1 Deres referanse 08/18199 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen
DetaljerGBNR. 21/304 - BEHANDLING AV KLAGE PÅ TILLATELSE
GBNR. 21/304 - BEHANDLING AV KLAGE PÅ TILLATELSE Sakstittel: Gbnr 21/304 - Flytebrygge Tiltakshaver: Leif Inge Christensen Befaring: Nei Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknikk og miljø
DetaljerInnsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre. Plansamling Nordland desember 2012
Innsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre Plansamling Nordland desember 2012 FoU prosjektet FoU prosjekt for Kommunesektorens organisasjon (KS) gjennomført 2011-2012 Landsdekkende spørreundersøkelse
DetaljerKlage på kommunens avslag på søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for oppføring av tilbygg, 243/1/49, Levanger - Kommunens vedtak stadfestes
Innherred samkommune Vår dato: Vår ref.: postboks 130 29.05.20152015/975 7601 LEVANGER Deres dato: 32(ri(::(:g::421-4 Klage på kommunens avslag på søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for oppføring
DetaljerInnføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016
Innføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016 Temaer Ansvarsfordeling og delegering Plan- og bygningslovens formål Nasjonale forventninger Plansystemet og plantyper Planprosess
DetaljerSaksframlegg. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanen og pbl. 1-8 - GB 20/544 - Krossnes
Søgne kommune Arkiv: 20/544 Saksmappe: 2014/2487-30976/2014 Saksbehandler: Øystein Sørensen Dato: 28.09.2014 Saksframlegg Søknad om dispensasjon fra kommuneplanen og pbl. 1-8 - GB 20/544 - Krossnes Utv.saksnr
DetaljerMiljøets rettsvern. Innsigelse KONTROLL MED PLANLEGGINGEN. Fredrik Holth Dosent. Oslo 13. mars Innsigelse
Miljøets rettsvern KONTROLL MED PLANLEGGINGEN Oslo 13. mars 2019 Fredrik Holth Dosent Status Det er vanskelig å oppnå sektormålene. Riksrevisjonen Dok. 3:11 (2007 2008): «Undersøkelsen viser at arealstatusen
DetaljerOvergangsordninger ny pbl. Status ny pbl. Overgangsregler 17.11.2009. Plandelen: Vedtatt 5.6.2008 Trådt i kraft 1.7.2009
Overgangsordninger ny pbl Seniorrådgiver Knut Middelthon Plandelen: Vedtatt 5.6.2008 Trådt i kraft 1.7.2009 Byggesaksdelen Vedtatt 17.03.2009 Trer i kraft 1.7.2010? Status ny pbl Overgangsregler 34-2,
DetaljerPlanlegging etter Plan- og bygningsloven
Planlegging etter Plan- og bygningsloven «Planlegging er en avveining mellom ulike interesser og legger føringer for arealbruk, samfunnsutvikling og det enkelte byggetiltak.» Per Anders Røstad Fagansvarlig
DetaljerBygg-, oppmålings- og reguleringsavdelingen. Varsel om oppstart og høring av forslag til planprogram for ny kommunedelplan for snøscooterløyper
Trysil kommune Bygg-, oppmålings- og reguleringsavdelingen Adresseliste datert 10.03.2014 Vår ref. 2013/4220-5650/2014 Deres ref. Arkiv K01 Saksbehandler Erik Johan Hildrum Direkte telefon 47 47 29 73
DetaljerTILLEGG TIL SAKSLISTE
Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: PLAN- OG NÆRINGSUTVALGET Møtested: formannskapssalen Møtedato: 10.06.2014 Tid: 10.00 TILLEGG TIL SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 43/14 14/25 GBNR 112/007
DetaljerInnsigelsesprosjektet
STATSETATENES MØTE MED KOMMUNENE 24.10.2013 Innsigelsesprosjektet Assisterende fylkesmann Rune Fjeld 1 I BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET 2 1.1 Den generelle diskusjon om statens styringsvirkemiddel 1.2 St.meld
DetaljerInnsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre
Innsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre Samhandling og avgrensning av nasjonale og vesentlig regional interesser Oppstartsmøte forsøk om samordning av statlige innsigelser til kommunale
DetaljerFredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka
Fredrikstad kommune Postboks 1405 1602 FREDRIKSTAD Miljøvernavdelingen Deres ref.: 12/8226 Vår ref.: 2010/594 421.4 CHJ Vår dato: 27.08.2015 Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering
DetaljerMelhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand
Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/9517 15/817-5 02.10.2015 Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde
DetaljerAskøy - gnr 17 bnr 617 - Tveit - dispensasjon fra krav om opparbeidelse av regulert gang- og sykkelveg
Saksbehandler, innvalgstelefon Hilde Skogli, 55 57 23 63 Vår dato 21.08.2014 Deres dato 02.06.2014 Vår referanse 2014/6923 423.1 Deres referanse 13/1256 Askøy kommune Postboks 323 5323 Kleppestø Askøy
DetaljerInnsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre
Innsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre Erik Plathe Asplan Viak AS 17.01.2013 FoU prosjektet FoU prosjekt for Kommunesektorens organisasjon (KS) gjennomført 2011-2012 Landsdekkende spørreundersøkelse
DetaljerOppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten- Bekkenstenområdet
Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2010/13778 14/4600-24 30.06.2015 Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten-
DetaljerFerie- og turistformål FT5 Løkstad gard, Jomfruland
Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vår dato: 27.01.2016 Vår referanse: 15/69966-3 Deres dato: 06.01.2016 Deres referanse: Uttalelse - innsigelse til kommuneplanens arealdel 2014
DetaljerKjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.
Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Mange av oss har nettopp møttes på nok et vellykka
DetaljerPROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN
Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS
DetaljerSaksframlegg. Søknad om dispensasjon - forestående søknad om deling GB 23/440 - Kjeøya
Søgne kommune Arkiv: 23/440 Saksmappe: 2013/3103-8886/2014 Saksbehandler: Jan Inghard Thorsen Dato: 05.03.2014 Saksframlegg Søknad om dispensasjon - forestående søknad om deling GB 23/440 - Kjeøya Utv.saksnr
DetaljerFylkesmannen i Vestfold Postboks 2076 3103 TØNSBERG
Fylkesmannen i Vestfold Postboks 2076 3103 TØNSBERG Deres ref Vår ref Dato 14/4942-39 8.04.2015 Spørsmål om å flytte kommunestyrevalget fra 2019 til 2018 Vi viser til e-post fra Fylkesmannen i Vestfold
DetaljerKommuneplanseminar Evje og Hornnes. Evje, 7. september 2017 Terje Flaten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder
Kommuneplanseminar Evje og Hornnes Evje, 7. september 2017 Terje Flaten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Rammer for kommuneplanarbeidet Plan- og bygningsloven 1-1.Lovens formål: Loven skal fremme bærekraftig
DetaljerArealforvaltning etter plan- og bygningsloven
Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven Kurs for reinbeitedistriktene Stabbursnes/Varangerbotn 11. og 13 august 2015 Plan- og bygningsloven Samfunnets system for saksbehandling og vedtak om omdisponering
DetaljerPlan- og byggesaksbehandling og kommuneplanens arealdel 2010-2022
Plan- og byggesaksbehandling og kommuneplanens arealdel 2010-2022 Disposisjon Plan- og bygningsloven Planer Kommuneplan Reguleringsplan Planprosess Byggesaksbehandling Kommuneplanens arealdel 2010-2022
DetaljerPlan, klima og samfunnssikkerhet
Plan, klima og samfunnssikkerhet Planavdelingen koordinerer Fylkesmannens uttalelser til planer kommuneplaner med samfunnsdel og arealdel og reguleringsplaner Et virkemiddel for å samordne Fylkesmannens
DetaljerFormål med planlegging. Områderegulering og detaljregulering. Hva er forskjellen? Hva betyr dette i praksis for kommunen?
Plan- og bygningsloven plandelen Hvilke grep må vi ta? Områderegulering og detaljregulering Hva er forskjellen? Hva betyr dette i praksis for kommunen? Ved Landskapsarkitekt Kjell Seberg Fagansvarlig plan
DetaljerSamarbeid om effektive avklaringer i arealplanleggingen
Samarbeid om effektive avklaringer i arealplanleggingen Nasjonale og vesentlig regionale interesser i arealplanleggingen i Nordland Desember 2015 FORORD Formålet med denne rutinebeskrivelsen er å bedre
Detaljer1. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. 1. Nasjonale mål for barn og unges oppvekstmiljø
1. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, vedtatt i statsråd 1. september
DetaljerRettsvirkningen av innsigelser til KPA
Rettsvirkningen av innsigelser til KPA Bergens Næringsråd / EBA 6. mars 2013 OSLO 06.03.2013 OSLO TØNSBERG BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ www.steenstrup.no Saksbehandling ved innsigelse: - Kommunens forslag
DetaljerREGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN.
Regionalenheten Arkivsak-dok. 201307440-186 Saksbehandler Per Erik Fonkalsrud Saksgang Fylkesutvalget Møtedato REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN.
DetaljerNamdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010.
Namdalseid kommune Revidering av kommuneplan 2011-2021 vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Forslag til planprogram Høringsfrist 28.04.2010 FORSLAG TIL PLANPROGRAM REVIDERING AV KOMMUNEPLAN
DetaljerInnsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre foreløpige resultater. Nettverkssamling Gardermoen
Innsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre foreløpige resultater Nettverkssamling Gardermoen 07.05.2012 FoU prosjekt på oppdrag fra KS Gjennomføres av Asplan Viak AS og Agenda Kaupang AS Landsdekkende
DetaljerH-2/15 14/3391 11.02.2015. Rundskriv H-2/15 Ikrafttredelse av endringer i plan- og bygningsloven (plandelen)
Rundskriv H-2/15 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Til: Departementene Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmennene Nr. Vår ref Dato H-2/15 14/3391 11.02.2015 Rundskriv H-2/15 Ikrafttredelse av endringer
DetaljerDiverse planspørsmål. Fagsjef Rune Fredriksen
Diverse planspørsmål Fagsjef Rune Fredriksen Fylkesmannens kompetanse Vi kan: Stadfeste eller oppheve planen Gjøre mindre endringer ved enighet med kommunen Vi kan ikke: Endre arealbruken utover det som
DetaljerRIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord, 04.05.
RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord, 04.05.2009 Om de nye nasjonale bestemmelsene for etablering av kjøpesentre
DetaljerStatsråden. Deres ref Vår ref Dato. Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens arealdel
Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 15/3929-9 07.06.2016 Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens
DetaljerKommunal- og moderniseringsdepartementet FORSKRIFT OM SAMMENSLÅING AV TJØME OG NØTTERØY KOMMUNER I VESTFOLD FYLKE
KONGELIG RESOLUSJON Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsråd: Jan Tore Sanner Ref nr.: Saksnr.: 2016000481 Dato: 18.03.2016 FORSKRIFT OM SAMMENSLÅING AV TJØME OG NØTTERØY KOMMUNER I VESTFOLD FYLKE
DetaljerKommunal planstrategi - Et instrument for å vurdere og avklare planbehov
Kommunal planstrategi - Et instrument for å vurdere og avklare planbehov - 2012-2015 Det kommunal plansystemet Kommunal planstrategi Samfunnsdel Arealdel Kommunedelplaner Kommunedelplaner Områderegulering
DetaljerRetningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven
Rundskriv H-2/14 17. februar 2014 Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven Departementene Fylkesmennene Fylkeskommunene Kommunene Innhold 1. Innledning 2. Om innsigelse 2.1.
DetaljerRundskriv om innsigelser hva er nytt?
Rundskriv om innsigelser hva er nytt? Seniorrådgiver Marit Tofte Nettverkssamling 2.-3. desember 2013 1 Bakgrunn Kommunene vedtar kommunale planer, innenfor gjeldende nasjonal politikk Ca 2.100 kommunale
DetaljerVår ref. Arkivkode Deres ref. Dato 08/493-5/CA V60 &18 03.11.2008 FORSLAG TIL ENDRINGER AV FORSKRIFT FOR NEDSATT KONSESJONSGRENSE FOR BEBYGD EIENDOM
HAMARØY KOMMUNE Vår ref. Arkivkode Deres ref. Dato 08/493-5/CA V60 &18 03.11.2008 MELDING OM POLITISK VEDTAK FORSLAG TIL ENDRINGER AV FORSKRIFT FOR NEDSATT KONSESJONSGRENSE FOR BEBYGD EIENDOM Kommunestyret
DetaljerPlansystemet - et effektivt styringsverktøy (og verktøy for samarbeid og utvikling)
Plansystemet - et effektivt styringsverktøy (og verktøy for samarbeid og utvikling) Plan og politikk 25 oktober 2013, Abrahavn Kristiansand Erik Plathe, Asplan Viak AS Plansystemet og den praktiske planleggingen
DetaljerPlansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016
Plansystemet etter plan- og bygningsloven Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Lovens formål Fremme bærekraftig utvikling Bidra til samordning av statlige, regionale og kommunale oppgaver
DetaljerSaksframlegg. Søknad om dispensasjon fra reguleringsplanen for bruksendring fra sjøbu til kombinert bruk - GB 13/12 - Langenesveien 360
Søgne kommune Arkiv: 13/12 Saksmappe: 2015/1195-21363/2015 Saksbehandler: Øystein Sørensen Dato: 01.06.2015 Saksframlegg Søknad om dispensasjon fra reguleringsplanen for bruksendring fra sjøbu til kombinert
DetaljerDISPENSASJONER OG PLAN SÆRLIG OM AKVAKULTUR
DISPENSASJONER OG PLAN SÆRLIG OM AKVAKULTUR PLAN- OG BYGNINGSRETTSKONFERANSE ÅLESUND 7. SEPTEMBER 2017 Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland 1 Hvorfor prate om plan?? Tenk også på organisering tenk ut
DetaljerLovstudier hva er formålet?
Lovstudier hva er formålet? Gi en oversikt over og forståelse for rettsområdene Belyse alminnelige forv.rettslige spørsmål Særlig fokus på legalitetsprinsippet, grenser for skjønnsmyndighet og vilkårslæren
DetaljerVi viser til ovennevnte sak, mottatt av Fylkesmannen den 09.02.2016.
Saksbehandler, innvalgstelefon Marianne Sandvik, 55 57 21 04 Vår dato 23.02.2016 Deres dato 09.02.2016 Vår referanse 2016/2050 423.1 Deres referanse 14/5705 Askøy kommune Postboks 323 5323 KLEPPESTØ Askøy
DetaljerUngdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen
Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten
DetaljerInnsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak
Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/14414 15/4400-10 17.02.2016 Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets
DetaljerPlan og eiendomsutvalget Dispensasjon fra arealplanen for oppføring av naustog kai, Skålsvik. Rådmannens forslag til vedtak:
Arkivsaknr: 2017/116 Arkivkode: Saksbehandler: Dilan Arulnesan Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget 18.04.2017 Dispensasjon fra arealplanen for oppføring av naustog kai, Skålsvik Rådmannens forslag
DetaljerSaksframlegg. Søknad om dispensasjon - deling av eiendom - GB 38/139 - Lastadveien
Søgne kommune Arkiv: 38/139 Saksmappe: 2015/1081-1684/2016 Saksbehandler: Mette Erklev Dato: 14.01.2016 Saksframlegg Søknad om dispensasjon - deling av eiendom - GB 38/139 - Lastadveien Utv.saksnr Utvalg
DetaljerSAKSBEHANDLINGSREGLER FYLKESMANNENS SAMORDNING AV STATLIGE INNSIGELSER
SAKSBEHANDLINGSREGLER FYLKESMANNENS SAMORDNING AV STATLIGE INNSIGELSER I. Innledning..s. 1 II. Planprosessen tidslinje.s. 2 III. Oppstartsfasen..s. 2 IV. Varslingsfasen.s. 3 V. Høringsfasen...s. 4 VI.
DetaljerFra folkevalgtopplæring til kommuneplanens samfunnsdel en krevende prosess
Fra folkevalgtopplæring til kommuneplanens samfunnsdel en krevende prosess Revidert samfunnsdel til høring utgangspunkt for prosessen 2011-2014 En kommune som spriker Svakt eierskap til kommuneplanen (visjons-,
DetaljerRammer for saksbehandling ved endring av vedtatte reguleringsplaner.
Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.11.2012 64317/2012 2011/9061 030 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/87 Komite for plan, næring og miljø 22.11.2012 Bystyret 13.12.2012 Rammer for
DetaljerNy plan og bygningslov plandelen
Ny plan og bygningslov plandelen Tema i presentasjonen: Hvem vil merke en ny lov? Kommunal planlegging Kommuneplanen Reguleringsplaner Krav til planbeskrivelse Dispensasjoner Regional planlegging Interkommunal
DetaljerDet lokale selvstyrets plass i planog bygningsretten
s plass i planog bygningsretten Særlig om innsigelser og klage Fredrik Holth Dosent Misforståelser gjør seg ofte gjeldende ikke bare om eiendomsretten, men også om det kommunale selvstyre. Noe absolutt
DetaljerOppstart av arbeid med kommuneplanen
Oppstart av arbeid med kommuneplanen - 11-12 Kommunen skal kunngjøre oppstart av arbeidet i minst en avis som er alminnelig lest på stedet, og gjennom elektroniske medier (internett). Berørte offentlige
DetaljerFylkesmannens samordningsrolle planbehandling
Fylkesmannens samordningsrolle planbehandling 1 Tor Sæther Seniorrådgiver Kommunal og samordningsstaben Intern samordning 2 fylkesmann ass. fylkesmann Kommunal og samordningsstab (herunder plansamordning)
DetaljerPlan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess
Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess PIA KARINE HEM MOLAUG og TINE EILEN GUNNES Kristiansand, 1. november 2018 Lovens formål, jf. 1-1 Fremme bærekraftig utvikling, for den enkelte, samfunnet
DetaljerSaksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502
Søgne kommune Arkiv: 11/9 Saksmappe: 2015/987-34938/2015 Saksbehandler: Anne Marit Tønnesland Dato: 18.09.2015 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502
DetaljerDeres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 15/02024-24 Line Gulbrandsen 30.10.2015
Enhet for samfunnsutvikling - Bygg Kystverket Postboks 1502 6025 ÅLESUND Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 15/02024-24 Line Gulbrandsen 30.10.2015 Melding om politisk vedtak - Utvidelse av farled
DetaljerARBEID MED INTENSJONSAVTALE
ARBEID MED INTENSJONSAVTALE Det tas sikte på å lage en så kortfattet og lettlest intensjonsavtale som mulig (5-10 sider). Dokumentet må samtidig være så vidt konkret at innbyggere og politikere får et
DetaljerVeileder til kommunens behandling av dispensasjonssaker etter plan- og bygningsloven
2014 Veileder til kommunens behandling av dispensasjonssaker etter plan- og bygningsloven Vi bryr oss om Finnmark! 0 Innhold Forord... 2 1 Innledning... 3 1.1 Hva er en dispensasjon... 3 1.2 Hva kan det
DetaljerSamarbeid mellom kommunene og regionale myndigheter hva kan vi bistå med?
Samarbeid mellom kommunene og regionale myndigheter hva kan vi bistå med? Tom Egerhei ass. fylkesmann «Vi er ikke festbremser av natur» Litt om roller Kommunen er planmyndigheten Kommunen har et skjønnsrom
Detaljer56/1 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS REGULERINGSPLANKRAV OMRÅDE AVSATT TIL FRAMTIDIG BYGGEOMRÅDE FOR ERVERV
Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 10/1207-6 Arkivnr.: Saksbehandler: Tjenesteleder arealforvaltning,
DetaljerHvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011
Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011 Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Jeg vil si noe om: Hva som er plan- og bygningslovens
DetaljerByplankontorets lille planskole. Del 2: Plansystemet i grove trekk
Byplankontorets lille planskole Del 2: Plansystemet i grove trekk Plan- og bygningsloven Første moderne plan- og bygningslov for hele Norge kom i 1965 Siste lov kom i 2008 Planloven er statens styring
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
Detaljer1 Om Kommuneplanens arealdel
1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart
DetaljerPlansystemet etter ny planlov
Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet
DetaljerKommuneplanprosessen. Fra kommuneplan til arealplan. Oddvar Brenna Fagansvarlig Plan
Kommuneplanprosessen Fra kommuneplan til arealplan Oddvar Brenna Fagansvarlig Plan Tema for dagen Hva er en kommmuneplan? Avmystifisere og gi grunnleggende kunnskap om verktøyet og prosess Hvilken kunnskap
DetaljerMØTEINNKALLING. Merknader til innkalling og saksliste. Godkjenne møtebok fra møte den 30.08.12.
Rådmannen MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker Møtested: Rådhusgt. 5, 2. etg. Møtedato: 04.10.2012 Klokkeslett: 09.00 Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23
DetaljerPlan- og bygningsloven som samordningslov
Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!
DetaljerBehandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger på næringsområdet Sekkelsten/Eiebakke
Askim kommune Postboks C 1801 ASKIM Miljøvernavdelingen Deres ref.: 9500/13 Vår ref.: 2013/4735 421.0 CHJ Vår dato: 14.11.2013 Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger
DetaljerSamtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen i Askim kommune
Askim kommune Postboks C 1801 ASKIM Miljøvernavdelingen Deres ref.: 14/2536 Vår ref.: 2014/6093 421.4 CHJ Vår dato: 17.12.2014 Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: John Mardal Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Fast utvalg for plansaker Dok. offentlig: X Ja Nei.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: John Mardal Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Fast utvalg for plansaker Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:
DetaljerFormål med planlegging Fagseminar plan og byggesak november 2009
Forholdet mellom gråsonene i, eller snarere bruken av kommunedelplan, områderegulering og detaljregulering: Faglig Økonomisk Skjønnsmessig og Rettssikkerhetsmessig Ved Landskapsarkitekt Kjell Seberg Planlegger
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan. Behandling av planforespørsler i strid med kommuneplanens arealdel
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 141 Arkivsaksnr: 2015/4946-1 Saksbehandler: Geir Aspenes Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan Behandling av planforespørsler i strid med kommuneplanens arealdel Rådmannens
DetaljerMØTEINNKALLING SAKSLISTE. Leirfjord kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen, kommunehuset, Leland Møtedato: 29.01.
Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen, kommunehuset, Leland Møtedato: 29.01.2013 Tid: 0900 Det innkalles med dette til møte i Leirfjord formannskap. Innkallingen
DetaljerFylkesmannen si rolle i kommunale plansaker - med søkelys på plansamordning hos FMMR
Fylkesmannen si rolle i kommunale plansaker - med søkelys på plansamordning hos FMMR Sveinung Dimmen Samordnar Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen rolle og oppgåveportefølgje Fylkesmannen er Kongen
DetaljerKonsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012
Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU
DetaljerReguleringsplan aktuelle temaer
Reguleringsplan aktuelle temaer Tone Hau Steinnes Rådgiver Tema Fylkesmannens rolle i reguleringssaker Begrunnelse for valg av alternativ Plankrav i plan- og bygningslovgivningen Fylkesmannens rolle i
DetaljerSAKSFREMLEGG GNR 159 BNR 10 - LAKSAVEIEN 74 - KLAGE PÅ VEDTAK OM AVSLAG - CAMPINGVOGN OG DUKKESTUE
Behandles i: Plan- og miljøutvalget GNR 159 BNR 10 - LAKSAVEIEN 74 - KLAGE PÅ VEDTAK OM AVSLAG - CAMPINGVOGN OG DUKKESTUE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Brev om mulig ulovlighet 19.3.15 2 Fra Heidi
DetaljerVidere arbeid med kommunereformen
Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.
DetaljerRegional og kommunal planstrategi
Regional og kommunal planstrategi Fylkeskommunens rolle Rådgiver Britt Kjensli, Sortland 4. april 2011 03.04.11 1 Planhierarkiet Nasjonale forventninger til regional/kommunal planlegging Nasjonalt nivå
DetaljerForvaltningens egen kontroll
Forvaltningens egen kontroll Innsigelse og lovlighetskontroll Norsk forening for miljørett Oslo 8. oktober 2018 Fredrik Holth Dosent Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Tjømesaken Representanter
DetaljerFylkeskommunen. Roller i akvakulturforvaltning og arealplanlegging. Leder Plangruppa Stein Arne Rånes. FAKS Fylkeskommunenes akvakultursamarbeid
Planforum 2018 Roller i akvakulturforvaltning og arealplanlegging Leder Plangruppa Stein Arne Rånes FAKS es akvakultursamarbeid es Akvakultursamarbeid - FAKS Styringsgruppen Ledernivå for plan og næring
DetaljerArealplanlegging i sjø
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Arealplanlegging i sjø Jon Beldo, planavdelingen Plankonferansen 2018, Bodø, 27. november 2018 Revisjon av rundskriv om lover og retningslinjer for planlegging
DetaljerSaksbehandler: Paul Erik Aakerli - Telefon: 75 60 07 69 - Telefaks: 75 60 07 63
~ FAUSKE KOMMUNE Plan/utvikling Jorid Dahl Nedre Rønvik Terasse 10 8012 BODØ Saksbehandler: Paul Erik Aakerli - Telefon: 75 60 07 69 - Telefaks: 75 60 07 63 Deres ref.: Vår ref.: 09/3450/PEA Dato: 19.042009
DetaljerLovlighetskontroll i kommunestyresak 84 / 13 budsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 - klagen tas ikke til følge
FYLKESMANNEN I FINNMARK Justis- og samfunnsavdeling FINNMARKKU FYLKKAMANNI Justiisa- ja servodatossodat Deanu gieldaftana kommune Rådhusveien 3 9845 Tana Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato 2014/51 18.06.2014
DetaljerUtredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen
Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014
Detaljer