Landsmøtet i USS 28. mars 2019 i Trondheim. USS i et nøtteskall v/advokat (H) Caroline Lund, sekretariatet i USS

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Landsmøtet i USS 28. mars 2019 i Trondheim. USS i et nøtteskall v/advokat (H) Caroline Lund, sekretariatet i USS"

Aslak Christensen
4 år siden
Visninger:

1 Landsmøtet i USS 28. mars 2019 i Trondheim USS i et nøtteskall v/advokat (H) Caroline Lund, sekretariatet i USS

2 Hva er USS? Utmarkskommunenes Sammenslutning - USS - ble stiftet 4. mars 1996 av 40 kommuner. Kommunene så behov for en egen organisasjon for de særlige problemstillingene som gjelder kommunenes utmarksinteresser. USS har i dag 97 kommuner fra 15 fylker. Hovedoppgaven er å ivareta medlemskommunenes interesser i utmarksspørsmål av enhver karakter innenfor rammen av en bærekraftig utvikling og livskraftige lokalsamfunn. USS er kommunenes talerør overfor sentrale myndigheter.

3 Vedtektene 1 - Formål (1) Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS) skal arbeide for å fremme medlemskommunenes interesser i utmarksspørsmål av enhver karakter. Utmarkskommunenes Sammenslutning skal søke å styrke det lokale selvstyret i saker om forvaltning av utmark og bedre samspillet mellom hensynet til natur- og miljøvern og lokal næringsutvikling. Arbeidet i Utmarkskommunenes Sammenslutning skal skje innenfor de rammer en bærekraftig utvikling og livskraftige lokalsamfunn tilsier. (2) Utmarkskommunenes Sammenslutning er partipolitisk nøytral

4 Utmarka er grunnlaget for livskraftige bygder!

5 USS - en sammenslutning av 97 lokaldemokratier Til forskjell fra de fleste andre interesseorganisasjoner må USS opptre tverrpartipolitisk, forholde seg til demokratiske spilleregler, og søke balanse mellom vern og bruk. USS har regjering og storting som sine viktigste arenaer; med en flertallsregjering betyr Stortinget mindre, med mindretallsregjeringer betyr Stortinget mer. Det er få partipolitiske skillelinjer i USS-sakene i kommunene.

6 Saker

7 Aktualitet

8 USS-demokratiet USS verner om lokaldemokratiet. Det innebærer at USS verken er for eller mot rovdyr, verken er for eller mot snøscooter, verken er for eller mot hyttebygging, verken er for eller mot mer areal- eller artsvern. Et rikt og variert naturmangfold gir grunnlag for store lokale variasjoner. Det gir kommunene større handlingsrom, men også større ansvar for natur- og miljøforvaltningen lokalt.

9 Europeisk Charter om lokalt selvstyre 1985 Artikkel 3 Begrepet lokalt selvstyre (1) Lokalt selvstyre betegner lokale myndigheters rett og evne til så langt loven tillater, på eget ansvar og i lokalbefolkningens interesse å regulere og administrere en betydelig del av de offentlige anliggender. Artikkel 4 Det lokale selvstyrets rekkevidde (4) Offentlig myndighetsutøvelse skal i alminnelighet fortrinnsvis utøves av den myndighet som står den enkelte borger nærmest. Ved plassering av et myndighetsområde hos en annen myndighet, bør det tas hensyn til sakens omfang og art, og til kravene til effektivitet og økonomi.

10 Politikk på kompliserte rettsområder Nasjonal lovgivning: Plan og bygningsloven Naturmangfoldloven Fjelloven /Statsallmenningsloven Motorferdselloven Ekspropriasjonskoven Mineralloven Akvakulturloven Viltloven, dyrevelferdsloven mfl. Internasjonalt: Bernkonvensjonen 1979 Landskapskonvensjon 2000 Europeisk charter, lokalt selvstyre 1985 ILO- konvensjonen 1990 Århuskonvensjonen 1988 EUs vanndirektiv 2000

11 USS organer: Landsmøte Leder Landsstyret AU Sekretariat

12 Organisasjonen Landsmøtet: Landsstyret: Arbeidsutvalg: Sekretariat: Landsmøtet er øverste organ i USS. Alle medlemskommuner har rett til å delta, og møtet avholdes en gang i året. Landsstyret består av en representant og vararepresentant, valgt av medlemskommunene i hvert fylke. Består av leder og fire AU-medlemmer. Sekretariatet står for den daglige driften av organisasjonen, og utfører ellers de oppgaver det blir pålagt av USS sine organer.

14 Hva har USS fått til / bidratt til? Fra musealt vern til bærekraftig bruk. Fra statlig til lokal forvaltning av store verneområder. Fra nei til ja til nasjonalparker. Fra statlig overstyring av snøskuterbruk til lokale avgjørelser basert på brede interesseavveininger. Fritidskjøring i faste skuterløyper. Lovbestemt erstatningsvern ved rovdyrskader. Hensyn til berørte lokalsamfunn som grunnlag for rovviltfelling. Statlig tilbakeholdenhet ved overprøving av lokale skjønnsvedtak. Gjennom rettssaker forhindret stans av statens fellingstillatelser på ulv. Konsultasjonsordning med LMD og KMD i rovviltsaker

15 Granavolden-plattformen 17. januar 2019 Om kommuner Regjeringen vil: legge til rette for levende lokalsamfunn i hele landet. Vi vil spre makt og bygge samfunnet nedenfra (...) myndighet må desentraliseres til lokalsamfunn og deres folkevalgte. Kommunene er en av bærebjelkene i folkestyret og velferdssamfunnet. styrke det lokale selvstyret og redusere statlig og regional detaljstyring. legge til rette for levende lokalsamfunn og vekst i hele Norge. At bærekraftig utnyttelse av naturressurser også må gi positive ringvirkninger for lokalsamfunnene.

16 Granavolden-plattformen 17. januar 2019 Om distriktspolitikk Regjeringen vil: Gi lokalt handlingsrom gjennom å utvide kommunenes dispensasjonsmulighet fra eksisterende lokalt vedtatte planer innenfor rammeverket av nasjonalt regelverk. Gi kommuner og fylkeskommuner utvidet forvaltningsansvar i verneområder. Fortsette arbeidet med å forenkle utmarksforvaltningen gjennom samordning og digitalisering. Revidere statlige planretningslinjer for strandsonen med sikte på mer differensiert forvaltning i spredt bebygde strøk, slik at det blir større lokal handlefrihet samtidig som man ivaretar rekreasjonsmuligheter og vern av kulturlandskap. Legge til rette for økt bredbåndsutbygging, blant annet gjennom å videreføre statlige bidrag til bredbåndsbygging i distriktene.

Johan Castberg om konsesjonslovene i 1917 «Det er en national betænkelighed eller fare, at vi lidt efter lidt skal utvikle oss derhen, at vort land skal bli væsentlig bebygget og bearbeidet i de

17 Johan Castberg om konsesjonslovene i 1917 «Det er en national betænkelighed eller fare, at vi lidt efter lidt skal utvikle oss derhen, at vort land skal bli væsentlig bebygget og bearbeidet i de store bygder, byer og kystdistrikter, som ligger nær de store kommunikationer, mens fjeldbygderne og i det hele de indre dele av landet lidt efter lidt blir avfolket som et slags befolkningsløst opland til disse store virksomhetsfeldter (...). Fjellbygdene kunne bli liggende som «jagtfeldter for kapitalens representanter i de rikere egne og i byerne.»

18 Utfordringer fremover Sentralisering Gjengroing

19 Jo flere medlemmer i USS, dess større gjennomslag får vi i alle saker!

20 Takk for oppmerksomheten!

Like dokumenter

Kontingenten i USSble fra 2014 indeksregulert til kr pr år pluss merverdiavgift.

Kontingenten i USSble fra 2014 indeksregulert til kr pr år pluss merverdiavgift. :vr ;:EB?,014 UTMARKSKOMMUNENES SAMMENSLUTNING Verdal kommune v/ordfører Bjørn Iversen Postboks 24 7651 VERDAL Deres ref: Vår ref: 118562-1418 Oslo, 3. februar 2014 UTMARKSKOMMUNENES SAMMENSLUTNING - MEDLEMSKAP