Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden

Transkript

1 Saknr. 14/ Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel: Fylkesrådet vil gi anerkjennelse til Åmot kommune for måten de har gått inn i prosessen med kommuneplanens samfunnsdel på. Fylkesrådet støtter kommunen i at det foretas en ytterligere gjennomgang av de valgte delmålene og at det gjøres en prioritering av rekkefølgen disse skal gjennomføres i. En slik prioritering vurderes som viktig med henblikk på operasjonalisering av delmålene. Fylkesrådet vil anbefale at temaet «Kultur for læring» fortsatt vektlegges og at fokus rettes mot gjennomføring, fullført og bestått. Fylkesrådet er av den oppfatning at utdanning og kunnskap bør ses i nær sammenheng med næringsutvikling og mulighetene for å få jobb etter fullført utdannelse. Fylkesrådet understreker at samarbeidet med bl.a. Forsvaret og Høgskolen i Hedmark er viktig og vil anbefale at dette videreutvikles. Vedlegg: - Utkast Åmot kommunes forslag til kommuneplanens samfunnsdel for perioden Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksutredning Høringsuttalelse Åmot kommune kommuneplanens samfunnsdel Innledning og bakgrunn I følge Plan- og bygningsloven har Åmot formannskap vedtatt å legge kommuneplanens samfunnsdel ut til offentlig ettersyn i tidsrommet 5.desember-2.februar Politisk sluttbehandling vil skje i løpet av våren Forut for dette arbeidet har kommunen utarbeidet og vedtatt en planstrategi 5.desember I arbeidet med samfunnsdelen har Åmot kommune blant annet gjort en innbyggerundersøkelse der samtlige husstander i kommunen ble kontaktet. Undersøkelsen var delt inn i 10 hovedtemaer som gikk på alt fra bolig, næring, transport og klima til trygghet, tillitt og omdømme. Saksopplysninger fakta Åmot kommunes visjon er «Vilje til vekst» med utgangspunkt i verdier som åpen, motivert, offensiv og tillitsskapende. Målet er en vilje til å gripe mulighetene, innbyggere som løfter hverandre og samtidig skaper optimisme og utvikling. Følgende strategiske hovedgrep eller felles veivalg og kjøreregler som er satt opp for arbeidet med utvikling av Åmot-samfunnet mot 2030 er: Bærekraftig utvikling med kunnskap og kompetanse Folkehelse og universell utforming Offentlighet, samarbeid og kommunikasjon Ressursstyring og samordning Kommunen har valgt å konsentrere innsatsen om følgende satsningsområder: 1. Åmot som bosteds- og vertskommune 2. Kollektivtrafikk og digital infrastruktur 3. Forebygging framfor reparasjon 4. Lokal verdiskapning og innovasjon For hvert av punktene har kommunen valgt et «framtidsbilde» og sett på «Hva vil vi?» hovedmål i et 15- årsperspektiv, for så å ta det hele ned til «Hva gjør vi?» listet opp som delmål med 4-årsperspektiv. Forslag til handlingsprogram er ikke utarbeidet som en del av høringsforslaget til samfunnsdelen. Det vil komme som en del av budsjett og økonomiplan. Vurderinger Generelt Det er positivt at Åmot kommune har utarbeidet et utkast til kommuneplanens samfunnsdel, da den gjeldende kommuneplan er fra Dokumentet har en god layout, er lettlest og har en bra struktur. Helhetsinntrykket er at planen framstår som gjennomarbeidet med god oversikt over utviklingen, hvor både muligheter, men også utfordringer kommer fram. Åmot kommune har valgt fire satsningsområder. I dokumentet synliggjøres hva kommunen ønsker for framtiden og hva de gjør, men det hadde vært en styrke om det ble tydeliggjort hvordan oppgavene er tenkt løst. Dette vil gjenspeile seg i handlingsdelen, men ettersom kommunen har valgt å lage denne i etterkant, vil det være nyttig å skissere noe allerede i samfunnsdelen. Som kommunen selv skriver i sitt

3 følgeskriv, er det blitt mange delmål under hvert satsningsområde. Videre sies det at alle vil ikke bli fulgt opp med like stor styrke. I den endelige planen blir det viktig at kommunen har en tydelig prioritering av delmål og hva som skal komme først og hva som kan utsettes til senere. En slik prioritering er viktig for å gjøre det enklere å spisse og for å kunne operasjonalisere delmålene. Åmot som bosteds og vertskommune Åmot kommune har et mål om å opprettholde eller øke befolkningen på dagens nivå gjennom å tilrettelegge for vekst gjennom tilflytting. Til tross for at kommunen har arbeidet med boligutvikling og en satsning på kommunesenteret Rena over flere år, opplever kommunen allikevel at en stor andel av arbeidsstokken pendler inn fra andre kommuner. Forsvaret er en viktig brikke her. For kommunen blir det nødvendig å videreføre den aktive jobbingen med å utvikle et bredt boligtilbud i kommunesenteret. I dette arbeidet er det også nødvendig at Åmot kommune ser egen kommune i en større sammenheng, som en felles bo- og arbeidsmarkedsregion sammen med nabokommunene. Hvordan kan Åmot kommune dra nytte av samspillet med de andre kommunene i regionen om dette? I dokumentet kommer det frem at næringsutvikling er løst interkommunalt, men det kunne med fordel også vært synligjort hvordan bildet ser ut regionalt, når det gjelder bostedsmuligheter. Næringslivsutvikling, innovasjon og lokal verdiskaping I planstrategien og planprogrammet ble det å bygge en kultur for læring vektlagt. Dette området ser ut til å ha fått et svakere fokus i samfunnsdelen. For å styrke enkeltmennesket og Åmotsamfunnet bør kommunen vurdere å løfte temaet ytterligere. Dette gjenspeiler seg også under satsingsområder hvor det gis inntrykk av at det kunne jobbes mer med koblingen mellom kompetanse, næringsutvikling og attraktivitet (jfr. regional planstrategi). I denne sammenhengen blir det viktig å se utdanning og kunnskap i sammenheng med næringsutvikling opp mot muligheter for å få jobb i regionen etter fullført utdannelse. Å ha et arbeid å gå til er viktig for livskvaliteten, og videre påvirkes folks helse evnen til å skaffe seg og være i arbeid. Hva er årsaken til at kommunen har en stor andel unge som mottar sosialhjelp og står utenfor arbeidslivet? Dette kunne for eksempel løftes frem under samfunnsdelens satsingsområder som eget delmål/strategi. Hvordan kan man jobbe strategisk for at unge skal kunne være i og bidra til samfunnet gjennom arbeid. Hva kan det lokale næringslivet, høgskolen eller erfaringer fra andre kommuner med tilsvarende problemer bidra med? En satsing på entreprenørskap i skolen kan bidra til at barn og unge tidlig får et forhold til næringsliv/arbeidsliv/samfunnsliv. Det kan også være en viktig motivasjon med tanke på å øke fullføringen av videregående opplæring. I samfunnsdelen trekkes både reiseliv og skogbruk frem som innsatsområder Åmot ønsker å jobbe med. Ivaretakelse av medeierskap i ERNU (Elverumregionens Næringsutvikling) og Sør-Østerdals næringshage er også trukket frem i egen delmål med 4 års perspektiv. En vurdering kommunen kan gjøre er om samfunnsdelen kan inkludere mer overordnede strategier for reiseliv og jordbruk, altså inkludere landbruk i tillegg til skogbruk. Kommunen kan også se på om det er behov for en felles strategi eller næringsplan med de andre kommunene i Sør-Østerdalsregionen? Forventningsavklaring og gjensidig samarbeid med Høgskolen i Hedmark og Forsvaret nevnes under satsingsområde 1 og delvis under 4. Dette er sentrale aktører i Åmot og en videreutvikling av dette samarbeidet anses derfor som viktig. Videre kan kommunen vurdere å inkludere et eget delmål for å synliggjøre potensialet/ambisjoner for utvikling av potensialet for næringsutvikling i forbindelse med Birkebeinerarrangementene. Kulturarv

4 En av Åmot kommunes strategier er å forvalte alle ressursene slik at de sikres for fremtidige generasjoner. Kulturarven regnes som en ikke fornybar ressurs. Det er derfor positivt at kommunen under ett av sine satsingsområder har oppdatering av kulturminneplanen på programmet. Fylkesrådet vil oppfordre til at kulturarven tydeliggjøres som grunnlag for opplevelse og kilde til kunnskap. Riksantikvaren har nå satt et spesielt fokus på krigsminner, og arven fra okkupasjonsårene. Åmot har i den forbindelse aktuelle hendelser som kan løftes frem. Her er det muligheter for at kulturarven kan legge til rette for medvirkningsprosesser som også involverer forsvaret. Lokal kulturarv er for øvrig også en ressurs som egner seg godt i skoleundervisningen. I forbindelse med Forsvarets etablering i Åmot er det registrert fornminner i store områder. Kommunen bør vurdere å utnytte det potensialet dette gir for å fremme kommunens identitet, særpreg og fortrinn gjennom innhentede fornminnedata. Fylkeskommunens egen regionale planstrategi gir ingen føringer for kommuneplanens samfunnsdel, når det gjelder forvaltning og bruk av kulturarven. I høringsforslagets oversikt over andre regionale planer og føringer, er ikke Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer tatt med. Det er viktig at nye innbyggere får mulighet til å bli kjent med den historiske utviklingen i kommunen, for på den måten å skape tilhørighet og identitet. Størst verdi har lokal kulturarv om den kan settes i en direkte sammenheng med samfunnsutviklingen. Dette gjelder både materiell og immateriell kulturarv. Ved å utnytte mulighetene for samhandling der de finnes og med basis i kulturarven, kan kommunen legge til rette for mest mulig lokal verdiskaping i arbeids- og næringsliv. Denne kunnskapen kan også bli en kilde til verdiskaping sosialt og kulturelt. Mulighetene for samhandlingen mellom folkehelse og kulturarv er viktig å få frem i kommuneplanen, utnyttelse av pilegrimsleden kan være et eksempel på det. Folkehelse og universell utforming Kommunens hovedfunksjon er å bidra til at innbyggerne skal kunne realisere mulighetene for det gode liv, med blant annet god folkehelse, sikker oppvekst for barn og ungdom og skoler med gode læringsmiljøer. Tilrettelegging av lokalsamfunnet med universell utforming, slik at «alle er med», er et av de viktigste virkemidlene for å oppnå dette. En befolkningssammensetning med økende andel eldre gir kommunen folkehelseutfordringer. Å tilrettelegge lokalsamfunnet blant annet for denne gruppen, blir en viktig prioritering. Denne utfordringen kan kobles direkte til grendeutviklingssatsningen, utvikling av boligstrukturer og boliger med bruk av velferdsteknologi, som kan tenkes å bidra til at eldre kan være hjemmeboende en større del av sin alderdom. Jamfør satsningen om variert botilbud og etablering av nye bolig-/leilighetsbygg med integrerte servicetjenester i kommunesenteret tilpasset den eldre del av befolkningen. Fylkesrådet ser det som positivt at folkehelse og universell utforming er felles rammebetingelser for planarbeidet, men det savnes en tydelig strategi for å integrere disse områdene i det videre planarbeidet. Arealstrategier Mye av det som løftes frem i samfunnsdelen er også av betydning for arealdelen. Arealstrategiene er en god innledning til arealdelen, og de fungerer godt som en overgang. Det synes som strategiene oppfyller det de sier de skal; være bindeleddet mellom samfunnsdelen og tilrettelegging av den langsiktige

5 arealforvaltningen, som vil komme med ny arealdel. Det er positivt at kommunen har strammet og ryddet opp denne delen, og klart å komme frem til en løsning som synes å fungere godt. Når det gjelder oppdatering og revisjon av gjeldende arealdel anser fylkesrådet det som positivt at Åmot kommune ønsker å redusere behovet for dispensasjonssøknader. En gjennomgang av bestemmelser om plankrav, utnyttingsgrad knyttet til eksisterende bygningsmiljøer og bruk av hensynsoner anses derfor som et viktig arbeid. Kommunen påpeker at motstridende arealhensyn krever gode lokaliseringsprinsipper for å sikre både bruk og vern, og nevner blant annet områder som stedsutvikling, forsvarets øvingsområder og videreutvikling av turisme og reiseliv for det videre arbeidet med kommuneplanen. Åmot kommune har gjennom flere år arbeidet godt med stedsutvikling. En videreføring av dette arbeidet bør konkretiseres i arealdelen. Et ønske fra kommunens side om en overordnet avklaring for nye turist- og reiselivsområder, samtidig med at eksisterende områder videreutvikles er positivt og nødvendig å ta hensyn til i arealplanleggingen. Det positivt at kommunen vektlegger økt kunnskapsbasert areal- og miljøforvaltning. Å legge eksisterende kunnskapsgrunnlag til grunn for en gjennomgang, samt gjennomgå gjeldende kommuneplan med bestemmelser og retningslinjer, slik at de ikke starter på null, vil forbedre kunnskapsgrunnlaget og lette det videre arbeidet. Konklusjon Kommuneplanens samfunnsdel blir et viktig styringsverktøy i arbeidet med kommunens rolle som samfunnsutvikler i årene framover. Fylkesrådet vil gi anerkjennelse til Åmot kommune for måten de har gått inn i prosessen med kommuneplanens samfunnsdel på. Helhetsinntrykket er at planen framstår som gjennomarbeidet med god oversikt over utviklingen, hvor både muligheter, men også utfordringer kommer fram. Kommunen har mange gode intensjoner, men bør som de selv skriver i følgebrevet ta en gjennomgang av delmålene som er valgt, og gjøre en prioritering av hvilke som skal komme først og hva som kan utsettes til senere. En slik prioritering er viktig for å gjøre det enklere å spisse og for å kunne operasjonalisere delmålene. I planstrategien og planprogrammet ble det å bygge en kultur for læring vektlagt. Dette området ser ut til å ha fått et svakere fokus i samfunnsdelen. Ettersom gjennomføringsgraden i skolen er en utfordring for Åmot, bør kommunen vurdere å løfte temaet ytterligere. Blant annet er det behov for å se utdanning og kunnskap i sammenheng med næringsutvikling opp mot muligheter for å få jobb etter skole og utdanning i regionen. Åmot kommune har allerede satt fokus på skole og kultur for læring, og fått gode resultater av dette. Dette er en satsing som kommunen bør videreføre. En befolkningssammensetning med økende andel eldre gir kommunen folkehelseutfordringer. Å tilrettelegge lokalsamfunnet blant annet for denne gruppen, blir en viktig prioritering. Et samarbeid med blant annet Forsvaret og Høgskolen i Hedmark anses som viktig, og bør videreutvikles.