Høringsuttalelse Os kommune kommuneplanens samfunnsdel

Transkript

1 Saknr. 15/ Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Os kommune kommuneplanens samfunnsdel Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel : Dokumentet viser at kommunen har ambisjoner på mange områder. Fylkesrådet mener likevel at flere av temaene i samfunnsdelen i større grad burde vært drøftet, begrunnet og konkretisert for å lette arbeidet med gjennomføringen. Med sine store naturressurser, et aktivt landbruk og en viktig kulturarv, vil fylkesrådet oppfordre kommunen til å ta vare på og videreutvikle de mulighetene dette gir for ytterligere verdiskaping. Med en befolkningsnedgang, er det viktig for kommunen å jobbe med tilflytting og integrering. For videre planlegging, er dette et tema som bør løftes og utdypes i samfunnsdelen. Vedlegg: - Høringsutkast til kommuneplanens samfunnsdel. Hamar, Per-Gunnar Sveen Fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksutredning Høringsuttalelse Os kommune kommuneplanens samfunnsdel Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn I henhold til Plan- og bygningsloven legger kommunestyret i Os høringsutkast til kommuneplanens samfunnsdel ut på offentlig ettersyn med endelig høringsfrist 20. mai. Forut for dette arbeidet har kommunen utarbeidet og vedtatt en planstrategi 13.september Saksopplysninger fakta Gjeldende samfunnsdel ble vedtatt i 2003 og har en planhorisont til I februar 2013 vedtok kommunestyret at Os skulle delta i prosjektet «Saman om ein betre kommune», med en hovedmålsetting om å gjennomføre Omdømmeskolen gjennom et omdømmeprosjekt. Det ble besluttet at dette prosjektet skulle legges til grunn for kommuneplanarbeidet. Gjennom prosjektarbeidet ble det jobbet fram en visjon: «Os aktive opplevelser for barn», som er lagt til grunn i arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. I arbeidet med samfunnsdelen har Os kommune vært gjennom en medvirkningsprosess som har omfattet både intern og ekstern medvirkning. Internt har det vært fire faggrupper bestående av kommunalt ansatte. Disse har jobbet med faktagrunnlag, utfordringer og status for hvert virksomhetsområde. I tillegg har det vært arbeidsverksted i kommunestyret, flere folkemøter med forskjellig tema, drøfting med 9.trinn Os skole og møter i diverse råd. Planen bygger på fokusområdene: Vekst og utvikling Levende lokalsamfunn Kommunen som tjenesteleverandør En del av en region. Barn og unge, folkehelse, universell utforming og klima og energi skal være gjennomgående tema i planen. Vurderinger Generelt Med en samfunnsdel fra 2003, er det positivt at Os kommune har utarbeidet et utkast til nytt dokument nå med sittende kommunestyre. Samfunnsdelen vil da kunne være et godt fundament for planstrategidiskusjonen med nytt kommunestyre.

3 Dokumentet er kortfattet, lettlest og har en god struktur. Kommunen har lagt vekt på at dokumentet skal være kortfattet og konkret, for å bedre tilgjengeligheten. Det er bra å ha fokus på dette, men det er en balansegang. Viktig drøftinger kan dermed forsvinne. I høringsuttalelsen til planstrategien ble det fra vår side etterlyst en tydeligere analysedel. Gjennom Byregionprogrammet ble det i samarbeid med de andre kommunene i Fjellregionen utarbeidet en samfunnsanalyse, som kunne vært et godt utgangspunkt i det videre arbeidet med å drøfte ulike strategiske valg for samfunnsutviklingen. Samfunnsanalysen synliggjør mange av kommunens utfordringer og behov. Å legge denne til grunn, kan bidra til en klargjøring av sammenhengen mellom utfordringene og mulighetene som finnes i lokalsamfunnet. Dette kan lette den videre prioriteringen og arbeidet med handlingsprogrammet i økonomiplanen og budsjettet. Slik dokumentet framstår nå er det fylkesrådets vurdering at prioriteringene knyttet til «Slik gjør vi det!» bør tydeliggjøres ytterligere. Her bør det skilles mellom driftsoppgaver og prioriteringer knyttet til kommunens viktigste utfordringer. Av dokumentet ser vi at kommunen har ambisjoner og ønsker handling og resultater på en rekke områder, men dette er ressurskrevende både for administrasjonen og økonomisk. Å bestemme en rekkefølge på oppgaver som skal prioriteres, kan gjøre arbeidet mer overkommelig. Det er fylkesrådets vurdering at visjonen «Aktive opplevelser for barn» og arbeidet opp mot barn og unge, kunne vært gjenspeilet tydeligere i samfunnsdelen. En presisering og utdyping av hva denne satsningen innebærer i tekstdelen av planen, ville gjort visjonen tilgjengelig for flere og tydeliggjort hvilke punkter under «Slik gjør vi det!», som spesielt er rettet mot dette arbeidet. Bosetting og boligutvikling Kommunens boligpolitikk er viktig element i befolkningsvekst og bosetting. Kommunen har gjort en god jobb på dette området. I en samfunnsplan som skal gjelde mange år fram i tid, ville det likevel vært ønskelig med en tydeligere beskrivelse av løsningsalternativer og prioriteringer for det videre arbeidet. Med synkende befolkningstall har Os kommune behov for tilflytting. Dette gjelder også de andre kommunene i Fjellregionen. I disse dager arbeides det for å tilrettelegge for en betydelig bosetting av flyktninger i regionen. Tilflyttere er en viktig ressurs, men kan også gi utfordringer. Hvordan Os skal styrke innvandrernes samfunnsdeltakelse, for eksempel gjennom rekrutering til arbeidslivet bør derfor etter fylkesrådets vurdering tydeliggjøres i den endelige versjonen av samfunnsdelen. Det er også viktig at tilflytterne gis mulighet til å bli kjent med den historiske utviklingen og på den måten skape tilhørighet og identitet til lokalsamfunnet. Dette gjelder både materiell og immateriell kulturarv. Os har jobbet godt med lokal kulturarv i skoleundervisningen (jfr. satsning på barn og unge), og fylkesrådet vil oppfordre kommunen til å tydeliggjøre kulturarven i enda større grad, som grunnlag for opplevelse og kilde til kunnskap. Det blir i samfunnsdelen understreket at det skal tilrettelegges for spredt boligbygging i grendene. Ulempen er at store avstander og endret demografisk (alder og kjønn) sammensetning kan gjøre lokalsamfunnene sårbare. Det kan bli vanskeligere å balansere de forventninger og krav innbyggerne har til både det offentlige og frivillige tilbudet og det som reelt kan tilbys, for eksempel kan det bli

4 utfordrende å opprettholde tilbudet fra hjemmetjenesten. Spredt boligbygging er også lite forenlig med målet om å redusere utslipp fra blant annet biltransport. Næringsutvikling og lokal verdiskaping Størst verdi har lokal kulturarv når den settes i en sammenheng med samfunnsutviklingen for øvrig. Det vil si en må lete etter og utnytte mulighetene for samhandling der de finnes, og derigjennom legge til rette for mest mulig lokal verdiskaping i arbeids- og næringsliv. Os kommune har et godt bevart kulturlandskap. Med inngangsport til Forollhogna nasjonalpark og som en del av verdensarven «Røros bergstad og Circumferensen», har kommunen et meget godt grunnlag for lokal verdiskaping. Over halvparten av melkeprodusentene driver aktiv setring og lokal mat er i fokus. Et slikt utgangspunkt gir store muligheter for arbeidsplassutvikling, især innenfor reiseliv og opplevelsesnæringene. I dag har kommunen en negativ arbeidsplassutvikling. Fylkesrådet savner derfor en strategi på hvordan arbeidet med opplevelsesnæring basert på landbruk, naturressurser og kulturarv, kan bidra til utvikling av næringsliv og arbeidsplasser i Os og Fjellregionen. Under tema «En del av en region» kunne blant annet samarbeidet med Destinasjon Røros vært nevnt. Et mål kommunen har er «å sikre og opprettholde et godt regionalt samarbeid i samferdsel og infrastruktur». En viktig infrastruktur for utvikling av samfunnet som ikke nevnes, er brebånd. Os kommune jobber godt på mange områder og det er et aktivt idretts- og kulturliv i kommunen. Dette gjenspeiler et godt fungerende frivillighets og organisasjonsliv. Disse er en viktig ressurs i den videre samfunnsutviklingen av kommunen, og fylkesrådet ser det som positivt at kommunen har som mål «å spille på lag med de frivillige». Folkehelse Os kjennetegnes av generelt god folkehelse og har mange aktiviteter som fremmer helse i hele befolkningen. Kommunen har også en god skole og en skole som jobber godt på mange områder, blant annet med kulturminne. Dette er med på å gi barn og unge en følelse av identitet og tilhørighet, som også er viktig for folkehelsa. Med en tilrettelegging for spredt bosetting, utfordres mulighetene for barn og unge til å gå og sykle til aktiviteter. Klima og miljø Fylkesrådet anser det som positivt at kommunen vil ta høyde for klimaendringer og være rustet for håndtering av konsekvenser av et uforutsigbart vær. En satsning på miljøvern og klimaarbeid i skolen kan bidra til danning av en ny generasjon av beboerne i Os, som kommer til å sette pris på og ta vare på området. Konklusjon Fylkesrådet vurderer det som positivt at Os kommune utarbeider kommuneplanens samfunnsdel nå. Dokumentet er et viktig styringsverktøy i arbeidet med kommunens rolle som samfunnsutvikler i årene framover, og bør gi tydelige og retningsgivende signaler for den kommende utviklingen. Helhetsinntrykket er at kommunen har mange gode intensjoner for framtiden, men fylkesrådet mener det burde vært gjort tydeligere drøftinger som grunnlag for begrunnede valg. Det vil lette arbeidet med gjennomføring og være til hjelp i prosessen med å velge ut de viktigste av punktene som nevnes under «Slik gjør vi det!».

5 Os kommune er en kommune som har store naturressurser, et aktivt landbruk og en viktig kulturarv. I lys av at kommunen har en negativ arbeidsplassutvikling, er det viktig å ta vare på og videreutvikle disse mulighetene dette gir. Fylkesrådet vil oppfordre til å tydeliggjøre dette i samfunnsdelen i enda større grad, som grunnlag for gode opplevelser og ytterligere verdiskaping. Med en befolkningsnedgang, er det viktig for kommunen å jobbe med tilflytting. Kommunen har allerede i dag i underkant av 10% innvandrere bosatt i kommunen, og jobber sammen med Fjellregionen om ytterligere bosetting av flyktninger. For videre planlegging, er dette et tema som bør fremgå tydeligere i samfunnsdelen.