Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel Svelvik kommune

Transkript

1 Arkivsak-dok Arkivkode 140/--- Saksbehandler Bente Brekke Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø (fra ) Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel Svelvik kommune Sammendrag Svelvik kommune har lagt kommuneplanens samfunnsdel ut til offentlig ettersyn. Kommuneplanens samfunnsdel er ikke juridisk bindende, men skal gi kommunen mål og retning for videre arbeid både i forhold til kommunesamfunnet og kommunen som organisasjon. Fylkesrådmannens merknader og anbefalinger til forslaget omhandler befolkningsvekst, utvikling av Svelvik sentrum, betydningen av bedre veiforbindelse mot Drammen, formaliteter og styrking av kommuneorganisasjonen. Fylkesrådmannens innstilling Kommunen har utarbeidet et kortfattet og oversiktlig forslag til samfunnsdel som er lett tilgjengelig og forstå. Fylkeskommunen har følgende merknader til forslaget: 1. Kommunen anbefales å legge spesielt vekt på temaet vekst og utvikling, levekår samt utvikling og styrking av kommuneorganisasjonen de nærmeste årene. 2. Kommunen anbefales i første rekke å satse på den videre utviklingen av Svelvik sentrum med en mindre og kontrollert utvikling i Nesbygda samt videre oppfølging i arealdelen med nye boligområder. 3. Kommunen bør vurdere hvordan den kan legge til rette for og bidra til videreutvikling av handel og annen næringsvirksomhet i kommunen, bla virksomheter og bedrifter innenfor frukt- og bærproduksjonen. 4. Kommunen må forvente å bruke betydelig med ressurser på utarbeidelse av arealdelen som følge av store endringer i Plan- og bygningsloven. Kommunen anbefales å sørge for kapasitet og kompetanse i kommuneorganisasjonen. 5. Kommunen anbefales å utarbeide handlingsdel i henhold til Plan- og bygningsloven, og at denne innarbeides i samfunnsdelen og vedtas samtidig med samfunnsdelen. Tønsberg, Egil Johansen fylkesrådmann 1

2 Sverre Høifødt direktør Vedlegg: Oversendelsesbrev inkl. forslag til samfunnsdel, datert Eventuelle vedlegg til saken ligger på Klikk på toppfanepunktet Politikk, deretter menypunktet Politisk møter, saker, medlemmer. Klikk på ønsket utvalg/møtedato/saksfremlegg og åpne vedlegget som ligger nederst til venstre på siden. 2

3 Innledning: Svelvik kommune har ved brev av lagt kommuneplanens samfunnsdel ut til offentlig ettersyn. Fylkesrådmannen legger med dette fram forslaget til samfunnsdel til behandling i hovedutvalget. Fylkeskommunens rolle Fylkeskommunen skal i henhold til Plan- og bygningsloven (Pbl) påse og bidra til at nasjonale og regionale hensyn blir ivaretatt i kommunale planer. Fylkeskommunen har plikt og rett til å delta i planleggingen når den berører fylkeskommunens saksfelt, egne planer og vedtak. Fylkeskommunen skal veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver. Jfr. Pbl 1-1, 1-4, 3-2, 5-1 og 5-2. Ifølge fylkeskommunens delegasjonsreglement 19.1 skal hovedutvalget avgi høringsuttalelse til alle kommune(del)planer når de er lagt ut til offentlig ettersyn uavhengig om det er innsigelser til planforslaget eller ikke. Etter loven har man ikke anledning til fremme innsigelse til samfunnsdelen. Saksutredning: Kommunal planstrategi Svelvik kommune har utarbeidet en planstrategi hvor det bla ble vedtatt at det skulle foretas en full revisjon av samfunnsdelen, en mindre revisjon av arealdelen, opprydding i kommunens egne planer, etablere et plansystem samt satses på levekår, bærekraftig arealutvikling, samfunnsutvikling og kommuneorganisasjonen. Planstrategien ble vedtatt i desember Fylkeskommunens uttalelse til planstrategi støttet i store trekk opp om kommunens synspunkter, men påpekte at det ble viktig å legge arbeid i revisjonen av arealdelen, dels som følge av gammel plan, dels endringer i Pbl. Fylkeskommunen støttet også kommunens synspunkter på kommunens utfordringer og satsingsområder. Sammendrag av samfunnsdelen Forslaget til samfunnsdel bygger på det som er vedtatt i planstrategien. Samfunnsdelen redegjør for hvilke satsingsområder kommunen ønsker å fokusere på kommende planperiode, målsettinger(«sånn vil vi ha det») og strategier («sånn vil vi gjøre det») og hvordan samfunnsdelen skal følges opp. Nedenfor følger et kort sammendrag av innholdet i samfunnsdelen. Samfunnsdelen inneholder 4 satsingsområder: - Vekst og utvikling - Klima og miljø - Levekår - Kommuneorganisasjonen Satsingsområdene er pekt ut som følge av utredninger og analyser av utfordringer og utviklingstrekk i kommunen, «Stedsanalyse for Svelvik», Næringsrådets strategiske næringsplan, politiske tilbakemeldinger, innspill fra befolkningen og møter med kommunens ledelse. Vekst og utvikling Kommunen har hatt svært lav befolkningsvekst de siste 10 årene sammenlignet med nabokommuner. Kommunen har store utfordringer innenfor flere områder bla på grunn av den lave befolkningsveksten samlet sett (dvs i snitt 0,87% i perioden , 0,79% i 3

4 og kun 0,12% i ifølge SSB.), kraftig nedgang i yngre aldersgrupper og flere levekårsforhold. Det forventes en ganske kraftig nedgang i antall innbyggere under 20 år framover. Kommunen trenger vekst og balansert befolkningsvekst som kan gi økt attraktivitet og trivsel, økt skatteinngang og økt grunnlag for arbeidsplasser. Dette vil også bidra til å opprettholde et tilfredsstillende nivå på offentlige tjenester/stabil økonomi, samt bevare eksisterende næringer. Kommunen ønsker - Økt og balansert befolkningsvekst - At kommunen skal være attraktiv som bosted - At kommunen skal være attraktiv for bedrifter - At kommunen skal være attraktiv som besøksmål. Klima og miljø Svelvik trenger framtidsrettede mål for å håndtere de klimatiske utfordringene som den står overfor. I tillegg forventes mer intensiv kamp om arealene, noe som vil gi et stadig større press på rekreasjonsområder, grønnstruktur, sårbar natur og det biologiske mangfoldet. Kommunen ønsker - Å redusere behovet for bilkjøring - Bygge mer klima- og miljøvennlig - Forvalte spesielt verdifulle arealer og naturressurser på en bærekraftig måte, slik at de er til glede også for framtidige generasjoner Levekår Det er viktig å gi barn og unge et godt fundament slik at de er forberedt til «å stå på egne ben». Mange barn i Svelvik har behov for oppfølging og må vente lenge før de får den hjelpen de trenger. Statistisk skiller Svelvik seg ut i forhold til antall unge sosialhjelpsmottakere, andel av befolkningen som har grunnskole som høyeste utdanning og antall og kompleksiteten i barnevernssaker. Kommunen ønsker at - Flere Svelvikinger har god helse lenger - Innbyggerne trives i Svelvik - Flere bidrar til et enda bedre lokalsamfunn - Barn og unge i Svelvik skal gis et godt utgangspunkt for å mestre voksenlivet - Helhetlig innsats for barn og unge med særlige behov - Forutsigbare og tilfredsstillende tilbud til en voksende gruppe omsorgstrengende Kommuneorganisasjonen Medarbeiderundersøkelser viser at de ansatte ønsker seg klarere mål, retning og visjon for kommunens arbeid. Dette, i tillegg til dårlig økonomi, gir konsekvenser for arbeidet som utrettes, arbeidsmiljøet, rekruttering og sykefravær. Kommunen står overfor en stadig større kompleksitet og får hele tiden tilført nye krav og oppgaver, i mange tilfeller uten nødvendige økonomiske rammer. Denne utfordringen krever at kommunen er dynamisk og i stand til å håndtere disse endringene. Kommunen ønsker - Klare mål og retninger - En robust og dynamisk organisasjon - En offensiv kommune med fokus på fremtiden - Økonomisk handlefrihet 4

5 Til hvert av målene i de ulike satsingsområdene hører en lang rekke strategier. Noen av strategiene har kommunen selv mulighet til å gjøre noe med, noen må skje i samarbeid med andre og andre er trolig uten kommunens styringsmulighet. Oppfølging av kommuneplanen Det skal etableres et plansystem med kommuneplanen som det overordnede dokumentet og andre planer skal bygge på denne. Dette skal sikre at kommuneplanen vil fungere som styringsverktøy slik det er ønkset. Ved behov kan kommuneplanens mål konkretiseres og eventuelt utdypes gjennom mål som er målbare og tiltak i tema- eller kommunedelplaner. Målene skal realiseres ved at de inngår i kommuneplanens handlingsdel. Samfunnsdelen og satsingsområdene inkl. strategiene forutsettes og følges opp i etterfølgende økonomiplan, årsplan og årsbudsjett. Fylkesrådmannens bemerkninger: Forslaget til samfunnsdel er kortfattet og oversiktlig, noe som gjør den lett å sette seg inn i. Satsingsområder Etter fylkesrådmannens skjønn fokuserer samfunnsdelen på viktige satsingsområder for kommunen. Kommunen har hatt svært lav befolkningsvekst de siste årene og ønsker en vesentlig høyere vekst i kommende år. Økt befolkningsvekst vil være et resultat av langsiktig og målrettet satsing på mange samfunnsområder, bla samferdsel, teknisk infrastruktur, skoler, barnehager, kommunale tjenester innenfor helse og omsorg, utvikling av et attraktivt sentrum, næringsvirksomhet, sysselsetting, attraktive boligområder med gode kvaliteter, omdømmebygging etc. Flere av de valgte satsingsområdene vil berøre ovennevnte temaer. Fylkesrådmannen innstiller overfor hovedutvalget at kommunen anbefales å legge spesielt vekt på temaet vekst og utvikling, levekår samt utvikling og styrking av kommuneorganisasjonen de nærmeste årene. Befolkningsutvikling/sentrumsutvikling Noe av det viktigste kommunen kan gjøre for å øke antall innbyggere, er å legge til rette for utvikling og skape et attraktivt og levende bysentrum. Dette impliserer både å legge til rette for flere boliger, økt handel og annen arbeidsintensiv næringsvirksomhet generelt samt gode og attraktive offentlige møteplasser. Samtidig ønsker kommunen en viss utvikling i enkelte andre områder av kommunen, bla Nesbygda. Fylkesrådmannen støtter en begrenset og kontrollert utvikling i Nesbygda, Berger og Ebbestad/Mariås, men ønsker å poengtere at kommunen først og fremst bør satse på utviklingen av Svelvik sentrum. Det viser også resultatene fra stedsanalysen, utarbeidet av NIBR Nesbygda ligger langt nord i kommunen og kan fungere som et avlastningsområde for boligetablering for Drammen. Området ligger langs Fv 319, Svelvikveien. Veien mellom Svelvik og Drammen byr på store utfordringer både når det gjelder fremkommelighet, trafikksikkerhet og miljø, og er en barriere med tanke på at deler av nordre Svelvik kan være avlastningsområder for folk som bosetter seg i nordre Svelvik/Nesbygdaområdet og pendler til Drammen på arbeid. Dette gjelder særlig den delen av veien som er på Buskerudsiden. 5

6 Det er gjennomført en mulighetsstudie som viser at det er mulig å løse utfordringene, dersom det er politisk vilje til det hos alle de involvert partene. Mulighetsstudien ble igangsatt i samråd mellom Svelvik og Drammen samt fylkeskommunene Buskerud og Vestfold. Hensikten med mulighetsstudien er å komme fram til en avgjørelse om hvorvidt man skal sette i gang planlegging etter Pbl. Vestfold fylkeskommunen har sittet i styringsgruppen for arbeidet. På bakgrunn av resultatene fra mulighetsstudien mener fylkesrådmannen det er grunnlag for å vurdere mulighetene for å forbedre veiforbindelsen mellom Svelvik og Drammen. Mulighetsstudien viser at det finnes løsninger som kan gi god måloppnåelse og i stor grad vil løse utfordringene både for regionaltrafikken fra Sande/Svelvik, for trafikkutfordringene for boligområdene i Drammen og den samlede trafikken på Svelvikveien. Både bompengefinansiering og andre løsninger som er noe rimeligere skisseres i mulighetsstudien. Et styrket sentrum legger også et bedre grunnlag for utvikling av Svelvik som kollektivknutepunkt. I forslaget til handlingsprogram for fylkesvegnettet , er dette foreslått. Kommunen ønsker at Svelvik skal være attraktiv som bosted. I denne sammenheng vil tilgangen til kultur- og idrettsaktiviteter og anlegg, sikring av områder for allmennheten og kulturminner være viktige. Fylkesrådmannen vil minne om at det finnes konkrete søknadsordninger som kan støtte opp under en utvikling på disse områdene. Midlene det her er snakk om kan være en viktig katalysator for igangsetting av relevante prosjekter som kan underbygge kommunens ønskede utvikling av Svelvik sentrum som levende møteplass. Fylkesrådmannen innstiller overfor hovedutvalget at kommunen i første rekke satser på den videre utviklingen av Svelvik sentrum med en mindre og kontrollert utvikling i Nesbygda med oppfølging i arealdelen med nye boligområder. Næringsutvikling Kommunen ønsker å legge til rette for at Svelvik skal være attraktiv for bedrifter. I den forbindelse er det viktig å bidra til at de fortrinnene Svelvik har blir utnyttet. Det er viktig at næringslivet får gode vilkår for fortsatt eksistens og videre utvikling. Svelvik har bla et fortrinn som frukt- og bærkommune. Tendensen er at frukt- og bærproduksjonen går ned i nordre Vestfold/Liertraktene. Fylkeskommunen støtter kommunens mål og strategier for å legge forholdene best mulig til rette for næringslivet. Det anbefales at kommunen bla fokuserer på virksomheter som driver med frukt- og bærproduksjon og i samarbeid med næringen drøfter og hvordan man i fellesskap kan hindre/redusere den synkende tendensen. Frukt- og bærdyrkingen er viktig både som næring, sysselsetting, god utnyttelse av dyrket mark og ikke minst som en positiv opplevelse av kulturlandskapet. Fylkesrådmannen innstiller overfor hovedutvalget at kommunen vurderer hvordan den kan legge til rette for og bidra til videreutvikling av handel og annen næringsvirksomhet i kommunen, bla virksomheter og bedrifter innenfor frukt- og bærproduksjonen. Kommuneorganisasjonen For å få til ønsket utvikling i kommunen blir arbeidet med kommuneplanens arealdel viktig. Kommunen ønsker ingen vesentlig revidering av arealdelen. Det er svært mange år siden, arealdelen ble revidert; dvs i Det betyr at svært mange av de vurderingene og det utredningsarbeidet som ble gjort den gangen, er utdatert. I tillegg har det det vært en omfattende omlegging av Plan- og bygningsloven, noe som gjør at gjeldende arealdel i alle fall må korrigeres og oppdateres for å innpasse kravene i den nye Pbl. 6

7 Kommunen påpeker at den har klare utfordringer i kommuneorganisasjonen og har av den grunn satt seg mange viktige mål for å håndtere både større kompleksitet og nye krav og oppgaver uten nødvendig økonomisk handlefrihet. Etter fylkeskommunens skjønn vil det være svært viktig å sørge for både kompetanse og kapasitet i kommuneadministrasjonen framfor god og relevant kompetanse fra konsulentbransjen. Fylkeskommunen vil så langt ressursene strekker, følge opp med støtte og veiledning til utarbeidelse av arealdelen. Fylkesrådmannen innstiller overfor hovedutvalget at kommunen må forvente å bruke betydelig med ressurser på utarbeidelse av arealdelen som følge av store endringer i Plan og bygningsloven. Kommunen anbefales å sørge for kapasitet og kompetanse i kommuneorganisasjonen. Handlingsdel til samfunnsdelen Forslaget til samfunnsdel er mangelfullt, da ikke er utarbeidet en handlingsdel slik det kreves i Pbl. Samfunnsdelen skal i henhold til Pbl 11-2 og 11-3, inneholde en handlingsdel som skal angi hvordan samfunnsdelen skal følges opp de fire følgende årene hvor både tiltak, ansvar, tid for gjennomføring og ressursbruk angis. Ved å knytte handlingsdelen til samfunnsdelen sikrer man på en bedre måte at samfunnsdelen blir fulgt opp fordi mål, strategier og tiltak blir gjenstand for politiske vurderinger og prioriteringer når man ser samfunnsdelens mål og handlingsdelen under ett og i sammenheng. Koblingen mellom samfunnsdel og handlingsdelen forsterker såledese muligheten for styring. Synliggjorte prioriteringer gir en sterkere og tydeligere politisk innflytelse og stimulerer til medvirkning. Handlingsdelen som del av samfunnsdelen gir også muligheter for bedre medvirkning fra befolkning og næringsliv på grunn av Pbl medvirkningskrav. Når det ikke utarbeides handlingsdel til samfunnsdelen, risikerer man lett at samfunnsdelen ikke blir fulgt opp. Fylkesrådmannen innstiller overfor hovedutvalget at det utarbeides handlingsdel i henhold til Plan og bygningsloven, og at denne innarbeides i samfunnsdelen og vedtas samtidig med samfunnsdelen. 7