Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014

Transkript

1 Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014 Innhold: I. Innledning II. Formål III. Prosess IV. Behov for utredninger V. Føringer for planarbeidet I. Innledning I henhold til plan og bygningslovens 4-1 skal det som ledd i varslingen om planoppstart utarbeides planprogram for alle planer som kan ha vesentlig virkning for miljø og samfunn. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, prosess med frister og deltakere. Programmet skal også skissere opplegg for medvirkning i prosessen. Særlig skal programmet fokusere på opplegg i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt. Programmet skal også skissere hvilke alternativ som vil bli belyst, f.eks. i forhold til utbygginger og hvilke behov for utredninger disse alternativene i neste omgang vil utløse. Forslag til planprogram legges ut til offentlig ettersyn samtidig med at det varsles oppstart av arbeid med vedkommende plan. Endelig planprogram fastsettes (vedtas) av kommunestyret. II. Formål med planarbeidet: Levende sentrum med fokus på folkehelse: Det overordnede målet er å skape et mer levende Nodeland sentrum som oppleves attraktivt av innbyggere og brukere i alle aldersgrupper. Gjeldende reguleringsplan for Nodeland sentrum ble vedtatt i Denne planen omfatter et stort areal der også alle sentrumsfunksjoner inngår, men utgjør samtidig et mindre areal enn det som i ny områdeplan vil inngå i Nodeland sentrum. Siden årtusenskiftet har innbyggertallet i grunnkretsene som i dagligtalen utgjør Nodeland sentrum, Skinnarsmoen/Hagen, Nodeland og Rismyr/Greipstad, økt med nesten 25 %. Kommunen opplever at den gjeldende reguleringsplanen i en del situasjoner ikke gir god nok føring for ønskelig utvikling av kommunens sentrum.

2 Langsiktig grense mot dyrka mark: En annen målsetting med planarbeidet, er å trekke opp en langsiktig avgrensning mot landbruksareal. Skal sentrum vokse både i form av ny skole og i form av nye boliger, vil dyrka mark måtte beslaglegges. Det er viktig å få fram hvilke landbruksareal som må omdisponeres på kort og lengre sikt. Samtidig er det viktig at arealplanen utformes på en slik måte at den langsiktige grensen som trekkes mot jordbruksareal blir overholdt. Fortetting: Målsetting: At planen skal være et verktøy for å styre fortettingen slik at en unngår nedbygging/transformering uten at det foreligger en overordnet tenkning. Planarbeidet skal foreslå hovedprinsipp for fortetting der det bl.a. legges vekt på områdets særpreg, vegsystem og uteområder. Trafikk, parkering og kollektivtrafikk: Forholdet mellom «myke» og «harde» trafikanter betyr mye i forhold til hvor attraktivt sentrum oppleves. Gjennom planarbeidet er målsettingen å fastsette hovedatkomst til Storenes (boligbebyggelse), overordnet vegnett til ny skole på Skeivollen og hovedatkomst til framtidig boligområde på Dyrskueplassen. Planarbeidet vil dreie seg om å plassere bilen i transporthierarkiet. Areal, parkerings- og transportplanlegging skal bidra til å fremme god ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Spesielt fokus vil det være på tiltak som kan dempe inntrykket av (gjennomgangs)trafikken på Fv 461. Det vil bli sett på hvilke konsekvenser etablering av bosetting i sentrum kan ha for framtidig kollektivbetjening. Turmuligheter og universell utforming: Definering av grønne korridorer fra sentrum og ut mot friluftsområder og turområder vil være et sentralt fokusområde i planprosessen. Det å kunne tilby innbyggerne muligheten for turmuligheter direkte fra boligområdene er en viktig kvalitet, særlig i et folkehelseperspektiv. I planarbeidet skal kommuneplanens føringer om universell utforming legges til grunn. Skinnarsmoen: Planprosessen vil fokusere særlig på Skinnarsmoen siden dette området som består av villabebyggelse på, i mange tilfeller, romslige tomter ikke er omfattet av noen arealplan. Mye av bebyggelsen ble etablert for så lenge siden ( årene) at det ikke var plankrav. Det er ikke et overordnet vegnett i området i dag. Vegene er private og det samme er anlegget som håndterer overvann. Planen bør ha som ambisjon å vise et overordnet vegnett iht. kommunal standard. I den grad det er nødvendig gjøres også overvannshåndtering til et tema i arealplanen. Spjotneset:

3 Spjotneset er et eksisterende industriområde med om lag 75 arbeidsplasser der Agdermaskin/Tratec er den største. I tillegg er det også en del bygningsmasse hvor det bl.a. er lagersalg og lagerutleie, altså virksomheter som ikke betyr så mye for sysselsetting. Industriområdet avgrenses av Songdalselva, jernbanen og dyrka mark. Det er et område uten umiddelbare utvidelsesmuligheter. Beliggenheten er også sentrumsnær. Dette tilsier at området på lengre sikt bør vurderes transformert til annet formål, eksempelvis som bolig eller område for offentlig bebyggelse. Plassering av varmesentral: I kommuneplanens samfunnsdel under kapitlet om miljø og bærekraftig utvikling, er et av satsingsområdene å legge forholdene til rette for etablering av varmesentral i Nodeland sentrum. Målsettingen er å konkretisere slik plassering gjennom områdeplanen. Planområdet avgrensning: Illustrasjonen nedenfor viser planområdet. Dette er arealet som omfattes av de tre grunnkretsene referert ovenfor. Innenfor dette planområdet er det flere vedtatte arealplaner som en tar sikte på å innarbeide i ny områdeplan. Det har vært diskutert hvorvidt boligområdet Rismyr skal gjøres til en del av planområdet. III. Prosess: Organisering av planarbeidet, prosess og framdrift: Planutvalget vedtok den å sette i gang arbeid med områdeplan for Nodeland sentrum. Som styringsgruppe for planarbeidet ble også planutvalget oppnevnt. En intern arbeidsgruppe arbeidet høsten 2013 og vinteren 2014 med ulike problemstillinger og utfordringer knyttet til sentrumsutviklingen. Særlig ble det fokusert på ungdom og handels-/næringsdrivende. Med utgangspunkt i dette arbeidet og med støtte i samarbeidsavtalen som gjelder mellom Songdalen kommune og Vest Agder fylkeskommune, ble det bestemt å utarbeide en mulighetsstudie. Arbeidet med mulighetsstudien ble igangsatt våren -14. Det har høsten 2014 blitt presentert en mulighetsstudie for Nodeland sentrum. Det ligger i ordet; en studie som viser muligheter for å utvikle sentrum. Utgangspunktet er høy utnyttingsgrad og vektlegging av urbane kvaliteter. Mulighetsstudien ble presentert i et folkemøte den Etter presentasjonen av mulighetsstudien vil det bli kunngjøring om oppstart av planarbeidet etter plan og bygningslovens regler. En ser for seg følgende framdrift i oppstartsfasen: -Vedtak om oppstart og utsending av forslag til planprogram på offentlig ettersyn i nov/des behandling av innkomne merknader til planprogram medio februar konsekvensutredninger og planbeskrivelse våren vedtak om at planforslag kan legges ut til offentlig ettersyn før sommerferien 2015

4 Planforslag skal ligge ute til offentlig ettersyn i minst 6 uker. Pga sommerferie bør fristen i dette tilfellet gjøres noe lengre. Innsigelse fra part som har slik myndighet kan føre til at det må gjennomføres ny høring. Planutvalget gjorde i saksnr. 044/14, møtedato , vedtak om midlertidig forbud mot tiltak. Vedtaket har slik ordlyd: «Med hjemmel i plan og bygningslovens kap. 13 nedlegges midlertidig forbud, i inntil 3 år, mot tiltak for området som går fram av vedlagte kart. Unntatt fra det midlertidige forbudet er områdene som omfattes av de reguleringsplanene som er referert i saksframlegget ovenfor. Saker innkommet innen skal behandles etter gammelt planverk». Bakgrunnen for dette vedtaket er å unngå søknader om utbygging m.m. som vil være i strid med kommunens målsetting med arealplanlegging for Nodeland. De reguleringsplaner som ikke omfattes av det midlertidige forbudet, jfr. vedtaket, er alle relativt nye. Mulighetsstudien ble presentert først for styringsgruppa i deres møte Det var et åpent møte der mulighetsstudien ble presentert for innbyggere og andre interesserte den Etter at mulighetsstudien er presentert vil det, i henhold til reglene i plan og bygningsloven, bli kunngjort oppstart av arbeid med områdeplan for Nodeland sentrum. Innspill og forslag vil bearbeides og bli fremmet for politisk behandling. Februar Fortsatt er det en intensjon at planarbeidet i særlig grad skal ha fokus på ungdom og næring. IV. Utredningsbehov: Når det skal utarbeides en arealplan for et eksisterende sentrumsområde, blir det ikke aktuelt å beskrive alternativ på samme måte som f.eks. ved planlegging av en ny veg der flere trasévalg i en tidlig fase av planleggingen kan være aktuelt. Ren utbygging i tilknytning til sentrum er i første rekke knyttet til begrensede og konkrete områder (eksempelvis boliger til Storeneset og ny skole til Skeivoll). I forhold til disse to områdene er det nødvendig å utrede konsekvensen av hva en utbygging vil bety. Grunnundersøkelse: Det ble høsten 2014 utført grunnundersøkelser på landbruksarealet mellom Fagermoen og Songdalselva/tidligere minkfarm. Grunnundersøkelsen skal avdekke hvorvidt området, der terrenget må heves ca. 2,5 m for å klar av NVE sin framskrivning av 200 års flommen, er bebyggbart eller ikke. Hovedkonklusjonen er at området er bebyggbart. Det er ikke registrert forekomst av kvikkleire. Ved seinere detaljplanlegging må det stilles krav om ytterligere grunnundersøkelser. Håndtering av flomvann og overvann:

5 Dersom det viser seg at ovennevnte areal er bebyggbart, er det nødvendig å utrede hvilke konsekvenser en oppfylling av terrenget med ca. 2,5 m vil ha for omkringliggende bebyggelse og infrastruktur. Årsaken er at dette området ligger under nivået for 200 års-flommen. Kort fortalt: Hvordan vil vannet som i kraftige nedbørsperioder blir fortrengt pga. oppfyllingen te seg? Hvor vil det havne og hva blir konsekvensen? Høy utnyttingsgrad i Nodeland sentrum vil gi mer overflate under asfalt og betong. Hva betyr dette for håndteringen av overvannet? Disse forholdene må utredes. I utredningsarbeidet må det legges til grunn at klimaet i framtiden blir preget av mer ekstremvær enn hva man så langt har lagt til grunn. Varig vernet vassdrag: Konsekvensene en oppfylling av (deler av) Prestneset vil få for verneverdiene i Songdalselva må også utredes. Attraktivitet og markedssegment i nye boområder: Hvem skal sentrum være attraktivt for? Størrelsen på nye boenheter er avgjørende for hva slags tilflytting det blir. Sagt på en enkel måte: En barnefamilie krever en annen størrelse på leiligheten enn et pensjonistpar. Konsekvenser av å prioritere bestemte størrelser på nye boenheter må utredes. Trafikk og parkeringsreduserende tiltak: Konsekvensen av trafikk og parkeringsreduserende tiltak. Hva vil konsekvensen av en «miljøgate» bety for biltrafikken gjennom Nodeland? Hva vil fylkeskommunens planer om ringveg bety for sentrum? (Dette er en utredning som bør foregå i regi av fylkeskommunen). Plassering av varmesentral: I kommuneplanens arealdel er det vist areal for plassering av varmesentral på Skeivoll, i ytterkant av skoletomta mot det tidligere grustaket som i gjeldende arealplan vises som framtidig parkering. Plasseringen av varmesentral i kommuneplanen ble gjort før det ble vedtatt å legge framtidig skole der. Kommuneplanen har en vedtatt målsetting om å legge til rette for vannbåren oppvarming. Det må utredes om varmesentralen vil bli så arealkrevende at det vil bli utfordrende å etablere skole. Dersom dette blir konklusjonen, må det gjennom planprosessen vises ny plassering. V. Sentrale og regionale føringer, vedtak m.m.: -Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, begge vedtatt Saksframlegg til planutvalgets møte (saksnr. 032/13), «Oppstart av arbeid med områdeplan for Nodeland sentrum» -Saksframlegg til planutvalgets møte (saksnr. 018/14), «Midlertidig forbud mot tiltak i Nodeland sentrum»

6 -Saksframlegg til planutvalgets møte (saksnr. 044/14), «Innføring av midlertidig forbud mot tiltak i Nodeland sentrum» -Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, fastsatt v. kgl. Res Regional plan for Kristiansandsregionen , vedtatt juni «Med overskudd til å skape», Regionplan Agder 2020, vedtatt Klimaplan for Knutepunkt Sørlandet, vedtatt 2009