Byforsk. Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016

Transkript

1 Byforsk Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016

2 Bakgrunn for Byforsk Folk flest lever i byen. Byene spiller en nøkkelrolle i omstillingen til et bærekraftig samfunn. Byutfordringer krever samarbeid på tvers av fag, aktører og sektorer. Forskningsrådet satser på forskning og innovasjon om og for byer gjennom samordnet innsats på tvers av programmer.

3 Deltagende programmer Utlysningen er et samarbeid mellom ni programmer (BIONÆR, DEMOS, ENERGIX, IKTPLUSS, KLIMAFORSK, MILJØFORSK, SAMKUL, SAMRISK II og TRANSPORT2025).

4 Mål for programmet BYFORSK-satsingen tar utgangspunkt i at byene og byregionene gir muligheter og er løsningsarenaer for omstilling til et mer bærekraftig samfunn, både sosialt, økonomisk, og miljømessig. Byregioner forstås her som funksjonelt sammenhengende geografiske områder, omkring et eller flere bysentra, og kan omfatte store områder, også tettsteder. Urbanisering og fortetting er globale megatrender som påvirker og er en del av samfunnsutviklingen i Norge. Byer er viktige for økonomisk utvikling og vekst, ny kunnskap, kreativitet og innovasjon. Samtidig må byene legge til rette for generelt god livskvalitet. Større konsentrasjon av folk skaper sosiale, økonomiske og miljømessige utfordringer som må løses; byene må bli bærekraftige. Dette inkluderer å bidra til omstillingen til lavutslippssamfunnet.

5 Samtidig har byer potensial for å utvikle og iverksette nye løsninger. Urbanisering og fremvekst av byregioner representerer slik sett viktige utfordringer og muligheter for samfunnet som helhet. Fortettingen innebærer et press på økonomi, klima, miljø, ressurser, areal, sosiale forhold, kultur, styring og demokrati. Håndteringene av disse utfordringene fordrer samordnede og mer helhetsbaserte beslutninger og løsninger.

6 Vi har i dag politiske mål og visjoner for bærekraftig utvikling, men vi mangler gode modeller for å utnytte tilgjengelig kunnskap. Utfordringen må blant annet løses ved å fremme samarbeid på tvers av samfunnssektorer og kompetanseområder og gjennom forskning og innovasjon. For å rette oppmerksomheten mot og støtte omstilling til bærekraftige byer, inviterer denne utlysningen til mer helhetlige tilnærminger som kan bygge bro mellom sektoravhengige forståelser Utlysningen utfordrer forskere, praktikere, innovatører, offentlig sektor, næringsliv, organisasjoner og andre miljøer med interesse for norske byer og tettsteder til å forene krefter i ny kunnskapsutvikling.

7 Satsingen BYFORSK tar utgangspunkt i urbanisering og byvekst som en mulighet for å møte samfunnsutfordringene. Byene spiller og vil spille en nøkkelrolle i omstillingen til et bærekraftig samfunn. Forskningen skal bidra til kunnskap om og utprøving av nye løsninger for planlegging og styring, teknologiutvikling og innovasjoner. De bærende prinsippene for utvikling skal skape kompakte, smarte, energi- og ressurseffektive, miljø- og klimavennlige, transporteffektive, sosialt og kulturelt inkluderende, trygge og bærekraftige byer ("smart" må her ses i sammenheng med at ny teknologi tas i bruk). Et av målene er at satsingen skal bidra til prosesser som fremmer læring blant og som involverer aktører fra hele samfunnet, også interesseorganisasjoner og byboere. En viktig del av satsingen er at ny kunnskap skal gjøres tilgjengelig, deles og tas i bruk av de som former og de som bruker dagens og framtidens byer

8 Hvem kan søke Denne utlysningen er primært rettet mot kunnskapsoppbygging i Norge, og prosjektene må ta utgangspunkt i norske forhold. Samtidig er det viktig at relevant erfaring og kunnskap fra andre land og kontekster trekkes inn i prosjektene og bygges videre på. I prosjektkonsortiet må minst en norsk forskningsinstitusjon delta, enten som prosjektansvarlig for søknaden eller som samarbeidspartner.

9 Søknadene skal relateres til bærekraftutfordringene og bidra til innsikt og løsninger som ivaretar samfunnsansvar - sosialt, økonomisk og/eller miljømessig.

10 Beskriv hvorfor prosjektet er viktig for samfunnet, hvilke samfunnsutfordringer som skal møtes og hvordan prosjektet vil bidra til å løse disse utfordringene. Beskriv hvordan og i hvilken grad resultatene vil være nyskapende gitt at prosjektet lykkes.

11 Definisjon av vurderingskriterier i BYFORSKutlysningen '71 mill. kroner til prosjekter som fremmer byene som løsningsarena for omstilling til et bærekraftig samfunn Faglig kvalitet og nyskapende ide Gjennomføring og organisering Samfunnsbetydning og gjennomslagskraft Samlet vurdering fra fageksperten/panel

12 Øvrige kriterier: Balansert prosjektportefølje og relevans for utlysningen I tillegg benyttes standard vurderingskriterier for alle søknadstyper, slik de er spesifisert på søknadstype annen støtte I endelig prioritering av søknader vil det bli vektlagt hvordan prosjektporteføljen samlet sett bidrar til å nå målet med utlysningen. Forskningsrådet vil tilstrebe å innvilge en portefølje av prosjekter som er balansert mellom temaområdene.

13 Hovedområder Den sosiale byen Delområder Kultur, verdier, mangfold inkludering, livskvalitet, folkehelse makt, styring, planlegging, virkemidler sikkerhet, beredskap, trygghet næring, handel, produksjon Arbeidspakker Den økonomiske byen sirkulær økonomi, delingsøkonomi, bio-økonomi entreprenørskap, kreativitet teknologi infrastruktur, IKT areal, transport, mobilitet Den miljøvennlige byen arealbruk, bebyggelse, fysisk byutvikling klima, natur forurensning, energi blå-grønn struktur

14 Hovedområder Delområder Arbeidspakker Energi Materialer Nærngssalter Etikk Samskaping for et valgt geografisk område. Kultur, verdier, mangfold inkludering, livskvalitet, folkehelse makt, styring, planlegging, virkemidler sikkerhet, beredskap, trygghet næring, handel, produksjon Smart planleggingsprosesser sirkulær økonomi, delingsøkonomi, bio-økonomi entreprenørskap, kreativitet teknologi infrastruktur, IKT areal, transport, mobilitet Teknologi og kretsløpsutvikling arealbruk, bebyggelse, fysisk byutvikling klima, natur forurensning, energi blå-grønn struktur

15 Alle ting, utstyr, maskiner og komponenter rundt oss blir instrumentert med sensorer. Alt dette vil etter hvert kunne «si ifra» selv når det er behov for vedlikehold, feilretting og ettersyn. Innen elkraft vil alle husstander innen 2019 bli utstyrt med en egen avansert måler som rapporterer energiforbruk til nettselskapet hver time. Alle bygninger blir dermed koblet på internettet og nettselskapene kommer på nett.

16 Utfordring Byene spiller og vil spille en nøkkelrolle i omstillingen til et bærekraftig samfunn. Byene og byregionene gir muligheter og er løsningsarenaer for omstilling til et mer bærekraftig samfunn, både sosialt, økonomisk, og miljømessig. Hvordan og hva?

17 Definisjon av vurderingskriterier i BYFORSK-utlysningen '71 mill. kroner til prosjekter som fremmer byene som løsningsarena for omstilling til et bærekraftig samfunn'

18 Faglig kvalitet og nyskapende ide Vurderes på følgende punkter Faglig kvalitet (om mål, problemstillinger, hypoteser er konkrete og klare, og om sammenheng mellom teori og metode) Nyskapende idé Forskningsgrad (i hvilken grad frembringes ny kunnskap, hvor står den i forhold til forskningsfronten, og hvilken andel av prosjektet er forskning) Innovasjonsgrad (hvor betydelig innovasjonen er i forhold til feltet, i nasjonal og internasjonal sammenheng) Helhetlig og integrert innretning for bærekraft (sosial, økonomisk og miljømessig) på tvers av temaer Kvalitet på tverrfaglig innretning (natur, teknologi, samfunn og kultur)

19 Gjennomføring og organisering Vurderes på følgende punkter Prosjektleder og prosjektgruppe (erfaring med prosjektledelse fra forsknings- og/eller innovasjonsprosjekter, faglig kompetanse, der relevant: veiledererfaring) Prosjektplan, inklusiv oppdeling i arbeidspakker/delprosjekt, samt milepæler eller leveranser Prosjektorganisering, samarbeidspartnere, samarbeid mellom ulike aktører/involvering av brukere, nettverk, nasjonalt og internasjonalt samarbeid Ressursbehov, plan for framdrift og gjennomføring, plan for realisering av innovasjonen/den nyskapende ideen

20 Samfunnsbetydning og gjennomslagskraft Vurderes på følgende punkter Samfunnsrelevans (relevant kunnskap for bærekraftig byutvikling, kompetanseoppbygging og spredning av kunnskap/teknologi) Nasjonal interesse, overførbar kunnskap Planer for klare og anvendelige resultater (inkludert vitenskapelige publikasjoner) Kunnskapsutveksling, kommunikasjon og formidling

21 Samlet vurdering fra fageksperten/panel Dette kriteriet er et uttrykk for en samlet vurdering basert på de kriteriene som panelet er bedt om å vurdere. Kriteriet faglig kvalitet og nyskapende ide tillegges størst vekt i vurderingen og vil være sentralt for panelets endelige vurdering. Karakterskala 1-7.