Årsrapport 2011 Velferd, arbeidsliv og migrasjon VAM ( )

Transkript

1 Årsrapport 2011 Velferd, arbeidsliv og migrasjon VAM ( ) Året 2011 Programmet er tiårig og i 2011 var det bevilget 342 millioner kroner til forskningsprosjekter, arrangementer og utenlandsstipendier. Til sammen besto prosjektporteføljen av 28 forskningsprosjekter hvorav to Instituttforankrede prosjekt (ISP) i temaet trygd. Programmet gjennomførte i 2011 en porteføljeanalyse som viste at temaområder og andre satsingsområder er godt ivaretatt, og de områdene som i mindre grad var dekket ble prioritert i utlysningen med søknadsfrist i oktober. Kommunal- og regionaldepartementet bevilger midler til programmet fra 2011 og programmet har fulgt opp bevilgningen ved å prioritere forskning om bolig og flytteprosesser. Utlysningen av midler til nye forskerprosjekter prioriterte temaområdene 1) Rikdommens paradoks, oppslutning og bærekraft, 2) Velferdssamfunnets tjenester, 3) Bolig og flytteprosesser. I tillegg ble det lyst ut midler til individuelle postdoktorstipend innenfor rammen av programplanen. Rådgivende utvalg hadde to møter i løpet av året og en forskernettverksskole for å bedre koordinere forskerutdanningen på det brede VAM feltet ble igangsatt. Programmets overordnede mål/formål VAM skal gi ny kunnskap av høy vitenskapelig kvalitet om velferdssamfunnets grunnlag, virkemåter og prosesser. Forskningen fra programmet skal bidra til å videreutvikle velferdssamfunnet, gjennom å stimulere til og utvikle: Forskning som er empirisk forankret, teoretisk reflektert og metodisk solid Forskning som utvikler nye perspektiver, både når det gjelder tverr- og flerfaglighet, teoretisk rammeverk og empiriske metoder. Forskning som er internasjonalt orientert og komparativ Forskning som bidrar til langsiktig kunnskapsoppbygging for politikkutvikling og forvaltning Delmål Styrke kvantitativ forskning og utvikle forskning som bygger på innsikt fra flere typer data Sikre nødvendig kompetanseoppbygging og bidra til utvikling av teoretiske perspektiver som gir ny innsikt i samfunnsforhold Bidra til forskning som utvikler reelt internasjonalt forskningssamarbeid, for eksempel i form av internasjonale samarbeidspartnere og prosjektdeltakere, utenlandsopphold og gjesteforskere Legge til rette for flere komparative studier på internasjonalt og nordisk nivå Legge til rette for at forskningen blir diskutert med, formidlet til og brukt av beslutningstakere, politikkutviklere og andre brukere av forskning Bygge opp en bred kunnskapsallmenning på VAMs temaområder. Innrette forskningen slik at den oppleves som relevant og nyttig av brukere, media og allmennhet, herunder å stimulere til økt allmennrettet formidling

2 Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2011: kr Forbruk i 2011: kr Programmets finansieringskilder i 2011:AD, BLD, HOD, KRD, JD, NHD, KD og Norad Antall og type prosjekter i 2011: 59 (inkl. alle prosjekttyper og prosjekter fra programperioden før 2009 og opprettelsen av VAM) Forskningsprosjekter: 57 stk, hvorav 16 med oppstart i 2011 Doktorgradsprosjekter: 1 stk ISP prosjekter: 2 ISP i temaet trygd på til sammen 8,3 mill kr 6 forskernettverk der samarbeid med kinesiske forskere inngår: 2,5 mill kr Fire tidsskrifter 0,9 mill. kr. Kommentarer til forbruket: Det er brukt 20 millioner mindre enn disponibelt budsjett i Det lave forbruket i forhold til disponibelt budsjett (53,2 %) skyldes forsinkelser. Programstyret har disponert midlene i årene fremover, men p.g.a. at utlysningene kommer i etterkant av pengene og programmets oppstart, henger de igjen. I tillegg rapporteres det om forsinkelser i framdriften av prosjektene. Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Forskningen i VAM-programmet favner et bredt tematisk felt, mange disipliner og samfunnssektorer. En grunnleggende utfordring i årene framover er det norske velferdssamfunnets økonomiske, sosiale og normative bærekraft. Økt globalisering av økonomi, politikk, arbeids- og næringsliv bidrar til større sosial og kulturell heterogenitet. Om få år vil andelen yrkesaktive som skal forsørge personer som står utenfor arbeidslivet være langt mindre enn i dag. De demografiske endringene i samfunnet er en utfordring og vil stille nye krav til utformingen av velferdspolitikken. Dette forskningsprogrammet søker å bidra til kunnskap om forhold om samfunnslivet som vil være relevant for politikkutvikling og praksis. Programmet er stort og det forventes at programmet skal bidra til at de relevante fagmiljøene styrkes og at det utvikles høy kompetanse innenfor programmets fagområder. Det skal også være rom for utforsking problemstillinger som ikke står høyt på den aktuelle dagsordenen. Det forventes av programmet at forskere kan stille gode og nye spørsmål, for slik å bidra til nyorientering i forskningen. Ny portefølje av forskerprosjekter Fruktbarhet, familiedannelse og fordelingsmønstrene etter sosioøkonomisk bakgrunn og omsorg for barn, syke og eldre kan spille inn på tilbudet av arbeidskraft blant både kvinner og menn. Forskningstemaer som er spesielt interessante for en sektor kan vanskelig studeres isolert fra temaer der andre sektorer har et ansvar. Dette er samfunnsutfordringene som VAM programmet skal belyse. I invitasjonen til nye forskningsprosjekter i 2010 inviterte programmet til brede tilnærminger til studier av velferd, arbeid og migrasjon. Nå er programmet i full drift og det viktigste resultatet i 2011 er igangsettelsen av nye prosjekter og en prosjektportefølje som ved årsskiftet talte 26 forskerprosjekter og to ISP prosjekter. I tillegg kommer ulike typer forskningsprosjekter og FoU-relaterte prosjekter i regi av de tidligere programmene på området, Velferd, Arbeidsliv og IMER. Til sammen utgjør dette i alt 60 ulike typer prosjekter. Flertallet av prosjektene fra de forutgående programmene er avsluttet, men det gjenstår en del som er i en avslutningsfase. Forskningsrådet har gjennomgått porteføljen av prosjekter som har fått bevilgning i VAM perioden fram til nå, for å vurdere hvordan programmet ligger an til å oppnå mål og prioriteringene for programmet. Temaområder 2

3 Programplanen peker ut 17 temaområder som aktuelle for forskning og alle temaene er i ulik grad dekket i porteføljen. Det pågår også forskningsaktiviteter innenfor disse områdene i andre av Forskningsrådets programmer. VAM-programmet har hatt som intensjon å bidra til at det blir flere tverr- og flerfaglige studier som kan se sammenhenger og belyse temaer og problemstillinger på nye måter. Gjennomgangen viser at mange prosjekter legger opp til å koble forskningstemaer, gitt at det er noen temaer som går igjen i mange av prosjektene. En stor andel av prosjektene i programmet er tverrfaglige. Temaområdet Arbeidsmarked og yrkesliv og problemstillinger knyttet til verdiskaping og arbeidsliv, inkludering og ekskludering, familieliv og yrkesliv er gjennomgående temaer for forskningen i programmet. Noen av programplanens temaer utpeker seg som gjennomgående temaer for mange forskningsprosjekter uten at de er hovedtemaer i de konkrete prosjektene. Det dreier seg om perspektiver om de inter- og transnasjonale dimensjonene, migrasjon og integrering, familie og samfunn, helse og funksjonsevne og sosial ulikhet og fattigdom. I 2011 ble Bolig og flytteprosesser lagt til som et temaområde 18 i programmets strategi. Disipliner En stor andel av prosjektene i porteføljen kan kategoriseres som flerfaglige ved at det deltar forskere fra flere disipliner, fortrinnsvis innenfor samfunnsvitenskap, i de respektive prosjektene. Det er sosiologi, økonomi og statsvitenskap som dominerer av disiplinene. Humaniora er representert, men har svært lav andel. Rettsvitenskap er derimot blitt et viktig fagområde i VAM. Metode Programplanen understreket betydningen av å styrke utviklingen av empiriske kvalitative og kvantitative metoder og å videreutvikle bruken av registerdatabaser. Det er kartlagt hvilke typer datakilder som planlegges brukt, og mer spesifikt hvilke registre, der dette er gjort rede for. Det viser seg at flertallet av prosjektene planlegger å bruke eksisterende kvantitative data og registre, men også data fra ulike typer organisasjoner og ymse andre virksomheter. Prosjektlederne oppgir ulike datakilder av ulik karakter, og ikke alt er dataregistre. Det oppgis statistikkbanker, organisasjoner som har statistikk og det er utvalgsundersøkelser. De kvalitative prosjektene er de mest tverrfaglige. I disse prosjektene er også humanistiske fag representert. Rekruttering Så langt har programmet lagt til rette for store forskerprosjekter og i utlysningen av midler stilt som krav at prosjektene skal ha dr.gradsstillinger. Dette kravet ble ikke gitt i den siste utlysningen bl. a fordi dr.gradsrekrutteringen vurderes som god i de dominerende disiplinene i VAM. Programmet prioriterte heller å lyse ut midler til individuelle postdoktorprosjekter. På den måten kan man beholde gode forskere i feltet og også få forskning med nye innfallsvinkler. Kjønn Kjønnsdimensjoner er en del av de overordnede perspektivene i programplanen og er viktig i forskning om velferdssamfunnet i bred forstand og det forventes at forskningen tar hensyn til det. Det er noen prosjekter hvor kjønn er et av flere temaer, både menn og kvinner er definert som kategorier, for eksempel. Et prosjekt handler om kjønnet migrasjon i forbindelse med praktiseringen av au-pair ordningen i Norge. Internasjonalisering De fleste prosjektene planlegger å samarbeide med forskere i andre land, særlig nordiske land, men internasjonale komparasjoner er det få prosjekter som har planer om. Det er en klar overvekt av nasjonale problemstillinger i porteføljen. For å få et mer internasjonalt perspektiv i forskningen, ble det gitt som en føring i utlysningen av forskningsmidler at man ønsket prosjekter med nordiske og internasjonale perspektiver og komparasjoner. I tillegg støtter programmet utenlandsstipend og 6 3

4 nettverk der forskningssamarbeid med kinesiske forskere er en del av målet. Programmet skal bidra med finansiering av NORFACE-programmet «Welfare State Futures» i programperioden

5 Kompetanseutvikling Det er tatt initiativ til å få en bedre koordinert forskerutdanning på VAM-området. Universitetet i Bergen har fra 2011 et koordineringsansvar for det som kalles for nettverksskolen. Hensikten med nettverksskolen er å samle kurs som allerede tilbys ved de enkelte institusjonene under en og samme paraply slik at informasjon om dem kommer flere til gode, og at flere kan få tilgang til de kursene som alt gis. I nettverket legges det også opp til å utvikle nye, innovative kurs. Doktorgradsstipendiatene i VAM feltet vil med dette få et tilbud om forskerutdanning med større bredde og dybde enn i dag. Formidling Programmet finansierte fire tidsskrifter fram til og med 2011; Søkelys på Arbeidslivet, Tidsskrift for velferdsforskning (Tfv), Tidsskrift for ungdomsforskning (Tfu) og Scandinavian Journal of Disability Research (SJDR). Etter en faglig gjennomgang av tidsskriftene og en prinsipiell diskusjon om hva som skal legges til grunn for støtte av tidsskrifter innenfor rammen av et program, kom man fram til å revidere utlysningen. Begrunnelsen for å støtte tidsskrifter i regi av programmet er å bidra til formidling av forskning innenfor VAM temaene. Hensynet til nasjonal formidling til aktuelle brukere ble vektlagt. Kriteriene for støtten var de samme som blir benyttet i Forskningsrådets ordning med støtte til samfunnsvitenskapelig og humanistisk publisering. Programmet ga finansieringsstøtte til åtte ulike typer arrangementer: - Kongress i aldersforskning: NOVA - Europeisk konferanse om implementering av evidensbasert behandling for familier og ungdom med alvorlige atferdsproblemer: Atferdssenteret - Dagskonferanse om migrasjon og psykisk helse: Norsk Folkehelseinstitutt - Seminar og workshop om Respondent Driven Sampling (RDS): Fafo - Trygdeforskningsseminar, Lillehammer Høgskolen i Lillehammer - Internasjonale forskerkonferanse i regi av European Network for Housing Research (ENHR) NOVA - 6th Congress of the European Society of Family Relations (ESFR): ISF - Forskningsformidling og nettverksbygging i regi av nettverket Norsk migrasjonsforskning: Fafo I tillegg har programmet støttet 6 nettverksprosjekter med mål om å få til forskningssamarbeid med kinesiske forskere. Nøkkeltall, 2011 Antall prosjekter: 59, 16 nyoppstartet i 2011 Dr.gradsstipendiater: 23,4 årsverk totalt. 14,6 årsverk kvinner og 4,5 årsverk menn. Postdoktorstipendiater: 7,7 årsverk totalt. 3 årsverk kvinner og 4,7 årsverk menn Prosjektledere: 65 totalt. 24 kvinner og 41 menn (flere prosjektledere enn antall prosjekter, p.g.a. bytte av prosjektleder har funnet sted i løpet av rapporteringsperioden). Måltall kvinner Kommentarer til tallene: Porteføljen fra 2009 viste at det var hhv. 83 kvinner og 81 menn som var prosjektledere. Andelen kvinnelige prosjektledere er nå redusert til 28 kvinner og 40 menn. Når det gjelder stipendiater er kvinnene i et klart flertall, og det er så å si likt fordelt mellom kjønnene når det gjelder postdoktorstipendiater. Alt i alt er kvinnene godt representert, og i flertall, i prosjektene støttet av VAM. På sikt kan det være ønskelig å få flere mannlige rekrutter inn i denne forskningen, mens det er ønskelig å få flere kvinnelige prosjektledere. 5

6 Resultatindikatorer, 2011 Vitenskapelige artikler:108 Publiserte artikler i antologi: 55 Publiserte monografier: 7 Annen publisering/kommunikasjon rettet mot brukere: 581 Populærvitenskapelige publikasjoner: 94 Oppslag i massemedia: 127 Kommentarer til tallene: Publiseringen av vitenskapelige artikler med og uten referee har holdt seg stabilt fra i fjor. Utgivelse av bøker har gått ned. Flesteparten av prosjektene i den nye porteføljen i en tidlig fase og det er for tidlig å rapportere om formidlingsaktiviteter. Det er imidlertid en økning i andre allmennrettede formidlingstiltak og brukerrettede formidlingstiltak. Viktigste aktiviteter i 2011 Forskningsfaglige: Så langt i perioden har programmet hatt fem utlysninger. I 2011 ble det lyst ut 70 mill. kr. til forskerprosjekter og 10 mill. kr. til postdoktorprosjekter. Grunnlaget for prioriteringen av forskningstemaer var porteføljegjennomgangen og innspill fra rådgivende utvalg. De tre temaområdene som programmet prioriterte i utlysningen var 1) Rikdommens paradoks og Oppslutning og bærekraft. 2) Velferdspolitikkens organisering og styringsbetingelser 3) Bolig og flytteprosesser Det første temaområdet åpner for store overordnede spørsmål der flere disipliner kan bidra, f.eks. humaniora og mediefag. Problemstillinger om dette vil være på makronivå og vil i større grad stimulere til internasjonale og nordiske komparasjoner. I det andre temaområdet var intensjonen å bygge forskningskompetanse sett i lys av at de store reformene i velferdsstaten som NAV- og pensjon. Det vil være behov for kunnskap om disse reformene, utover det som er avgrenset til å gjelde evalueringen av dem. Når det gjelder det tredje temaområdet omtales ikke Boligspørsmål særskilt i programplanen, men er foreslått fra rådgivende utvalg, i tillegg til at det er bevilget 5 millioner kroner per år fra KRD fra Bolig kan knyttes til mange områder av relevans for VAM i forhold til integrering, oppvekst, eldre, segregering osv. Utlysningen av midler til postdoktorprosjekter hadde som føring at forskningen måtte være relevant i forhold til programplanens innretning. I tillegg til å bidra til å stimulere og beholde forskere i VAM-feltet, var et siktemål med utlysningen å få belyst problemstillinger med nye perspektiver. Arbeidet med kunnskapsgrunnlaget for framtidige prioriteringer i perioden var et viktig arbeid i 2011 Porteføljegjennomgangen er et godt grunnlag for å vurdere om programmet er på rett kurs i forhold til de mål som er satt for programmet. 6

7 Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Formidling av forskningsresultater og informasjon om andre aktiviteter i regi av programmet foregår kontinuerlig på VAMs nettside. Sluttrapporten fra programmet Internasjonal migrasjon og etniske migrasjoner IMER ( ) ble ferdigstilt og godkjent i Programmet har hatt ni forskerprosjekter i porteføljen og de har dekket temaer om arbeidsliv og -migrasjon, rettsvitenskapelig forskning, transnasjonale dimensjoner, politikk og kjønnsdimensjon. Programmet har arrangert programseminarer og konferanser som har hatt god oppslutning og interesse. Dessuten har kunnskapsoversikter fra programmet blitt godt mottatt fra brukere av forskningen. Det ble arrangert et programseminar for alle prosjektledere og stipendiater i VAM-programmet der det ble reflektert om hva som kjennetegner forskningen i programmet, og hvordan prosjektene bidrar til å belyse programmets overordnede mål og problemstillinger? Det ble også diskutert forventninger for publisering og formidling og hvordan det kan omfatte både forskerrettet og brukerrettet formidling. Det ble stilt spørsmålet: Er det et dilemma mellom høy faglig kvalitet og forskingens nytte? Målet var å bidra til en bevisstgjøring av forskerne i programmet om at det knytter seg forventninger til handlingsrettet forskning. Det forventes at forskningen formidles og aktualiseres til aktuelle interessenter. I samarbeid med Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet ble det arrangert et seminar for brukerne av forskningen. Temaet for seminaret var «Barn oppvekst familie samfunn». På seminaret presenterte prosjektlederne for fem prosjekter problemstillinger og innsikter fra forskningen. Fire av de fem prosjektene presenterte pågående forskning og kunne således ikke vise til sluttresultater, men presentere interessante problemstillinger og foreløpige vurderinger. Målet var å vise hva slags forskning som pågår og fremme interesse for denne forskningen framover. Programmet har også samarbeidet med Arbeidsdepartementet om å finne fram til aktuelle forskere fra programmet til å innlede om relevante problemstillinger i sektoren, på mindre lunsjseminarer i regi av departementet. Driftsrelaterte aktiviteter: - 4 programstyremøter - 2 møter i rådgivende utvalg - 1 programseminar - Dialogmøter med AD, BLD og KRD En av de viktigste sakene for programstyret i 2011 var å ferdigstille en porteføljeanalyse. Denne ble brukt som grunnlag for prioriteringene som ble gjort i utlysningen av forskningsmidler. På rådgivende utvalg sitt første møte i 2011 ble porteføljen presentert utvalget ga innspill til aktuelle temaer til den neste utlysningen. På det andre møtet i rådgivende utvalg var temaet formidling og utvalget diskuterte og foreslo aktuelle formidlingstiltak. På dialogmøtene med departementene har budsjettforslag for neste år og årsrapport for året som har gått blitt presentert. Departementet på sin side orienterer om sine aktiviteter. Statistikk om inhabilitet i søknadsbehandlingen Til søknadsfristen 12. oktober mottok Forskningsrådet 38 søknader om forskerprosjekt og 12 søknader om postdoktorprosjekt. I forberedelsen til søknadsbehandlingen i 2012, ble det registrert inhabilitet for seks programstyremedlemmer. To av programstyremedlemmene var inhabile på hhv. en søknad hver, et medlem var inhabil for to søknader og på det meste var et medlem inhabil på 11 søknader. Det ble registrert inhabilitet for 20 av søknadene. 7

8 Resultater og funn Velferdsordninger i endring Prosjektleder: Axel West Pedersen, ISF og NOVA Prosjektperiode: Fire av ti dansker ønsker mindre velferd til flyktninger og innvandrere, og nesten like mange nordmenn mener det samme. Kan økende innvandring og et større etnisk mangfold føre til svekket oppslutning om velferdsstaten? Og hvor stor er den folkelige oppslutningen om en politikk for å begrense innvandrernes tilgang til sentrale velferdsgoder? Spørsmålene er belyst ved å sammenligne folkemeningen i Danmark og Norge. Hvis politikerne velger å bruke innvandring som et argument for generelle innstramninger i velferdspolitikken, risikerer vi at lavt utdannede velgere - som selv er avhengige av velferdsstatens ytelser - blir enda mer skeptiske til innvandring og mer tilbøyelige til å støtte partier som forsøker å fremme en velferdsdualistisk agenda. Det vil si at man støtter ordninger med «to spor»: Et hovedspor for majoriteten, og et sidespor for nyankomne innvandrere, personer som aldri har betalt skatt i Norge og/eller utenlandske statsborgere. Early Intervention and Social Mobility: Improving the Opportunities of Disadvantaged Children Prosjektleder: Mari Rege, Universitetet i Stavanger Prosjektperiode: Når far mister jobben, går skolekarakterene ned. Mors jobbtap gir ingen negative utslag. Studien er publisert i det anerkjente økonomiske tidsskriftet Review of Economic Studies. Funn fra studien kan tyde på at vi fortsatt henger igjen i tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Det er gjort en sammenligning av skolekarakterene til barn av foreldre i jobb og barn av foreldre som har mistet jobben på grunn av bedriftsnedleggelse. Elevene gikk i tiende klasse. Et av funnene er at barn av fedre som mistet jobben i bedriftsnedleggelse gikk ned en karakter i ett av elleve avgangsfag. Om mor mistet jobben, ga det derimot ingen utslag på skolekarakterene. Forskjellene mellom mor og far kan forklares med sosiale normer og sosiologisk rolleteori. Fars rolleidentitet er sterkere knyttet til jobben enn mors. Menn identifiserer seg i større grad med rollen som hovedforsørger. Derfor er det mer belastende for dem å miste jobben og det påvirker familien negativt. A typology of work-family arrangements among dual earner couples in Norway Analyse av likedeling av arbeid ute og hjemme i Norge Prosjektleder: Ragni Hege Kitterød, SSB Prosjektperiode: To-inntektsfamilien med likedeling av arbeid ute og hjemme er en sentral målsetting i norsk politikk, men er det slik i det virkelige liv? Når mor har lang arbeidstid, har gjerne far det samme. Omtrent 40 prosent av parene en ganske likestilt tilpasning i den forstand at arbeidet både hjemme og ute deles ganske likt mellom mor og far. Tilpasningen er vanligst når begge, eller bare mor, har høy utdanning, når begge jobber i 8

9 vanlig arbeidstid, og far er i offentlig sektor. En tradisjonell tilpasning er mest vanlig blant par med mindre utdanning, når mor har helseproblemer og når en eller begge parter jobber utenfor vanlig arbeidstid, for eksempel skift eller turnus. Kun i ti prosent av parene, jobbet mor mer enn far i yrkeslivet. Dette er altså fremdeles relativt sjelden. Barneomsorgen er dessuten jevnere fordelt enn husarbeid. Men far gjør likevel sjelden mest av disse oppgavene. Mer familiearbeid for mor blir gjerne oppveid av mer yrkesarbeid for far. Det er dessuten fremdeles sjeldent at rollene er snudd om slik at mor bruker mest tid i yrkeslivet og far mest tid hjemme. Når mor har lang arbeidstid, har gjerne far det samme. Banebrytende norsk kvoteringsreform Prosjektleder: Fredrik Engelstad, ISF Prosjektperiode: Et premiss for lovforslaget i 2002 om kjønnskvotering til ASA-styrer var det ville øke produktiviteten og samtidig føre til økt demokrati og likestilling. Loven innebærer et drastisk grep for a fremme likestilling i næringslivet, og fremstår som et brudd på en Iikestillingspolitisk tradisjon som tidligere har vært preget av en avgrensning til det offentlige. Empiriske undersøkelser gir ikke sterke argumenter for produktivitetsvirkninger. Kvotering til ASA-styrer kan imidlertid forsvares ut fra normativ teori. Både utilitarisme og Rawls teori om rettferdighet som rimelighet kan begrunne reformen, forutsatt at forekomsten av diskriminering reduseres. Dersom reformen bidrar til å skape flere kvinnelige rollemodeller kan dette bidra til å øke ambisjonene hos kvinnelige kandidater til toppstillinger i næringslivet. 9