FORVALTNINGSREVISJON. Ressursbruk og kvalitet i grunnskolen. Tranøy kommune

Transkript

1 FORVALTNINGSREVISJON Tranøy kmmune Rapprt 2014

2

3 Frrd På grunnlag av bestilling fra kntrllutvalget i Tranøy kmmune har KmRev NORD gjennmført frvaltningsrevisjn av kmmunens grunnskle. Kntrllutvalgets plikt til å påse at frvaltningsrevisjn gjennmføres, følger av lv m kmmuner g fylkeskmmuner (kmmunelven) 77 nr. 4. Ifølge frskrift m revisjn i kmmuner g fylkeskmmuner m.v. (revisjnsfrskriften) 7 innebærer frvaltningsrevisjn å gjennmføre systematiske vurderinger av øknmi, prduktivitet, målppnåelse g virkninger ut fra kmmunestyrets eller fylkestingets vedtak g frutsetninger. Før igangsetting av frvaltningsrevisjnsprsjektet har revisjnen vurdert egen uavhengighet verfr Tranøy kmmune, jf, kmmunelven 79 g revisjnsfrskriften 6. Vi kjenner ikke til frhld sm er egnet til å svekke tilliten til vår uavhengighet g bjektivitet. Finnsnes, Tne Steffensen Oppdragsansvarlig frvaltningsrevisr Truls Siri Prsjektleder, frvaltningsrevisr

4 Sammendrag Våre analyser av KOSTRA-tall viser at Tranøy kmmune pririterte grunnsklen ne lavere i periden 2010 til 2012, enn gjennmsnittlig i kmmunegruppe 5. Andel elever sm mttk spesialundervisning gikk i samme peride betydelig ned g var i 2012 på 4,4 %. Videre kjennetegnes grunnsklen i Tranøy kmmune av lav prduktivitet sammenliknet med kmmunegruppe 5, blant annet på grunn av høyere utgifter til sklelkaler pr. elev. Våre analyser g drøftinger av Tranøy kmmunes grunnskle, viser at kmmunen i hvedsak kan dkumentere at den sørger fr at pplæringstilbudet er i henhld til regelverket. På grunn av mangelfull dkumentasjn fra kmmunen på faktisk gitte undervisningstimer pr fag, har revisjnen ikke tilstrekkelig grunnlag fr å knkludere på spørsmålet m Tranøy kmmune i skleåret 2012/2013 samlet sett ppfylte Læreplanverkets krav m antall undervisningstimer fr elevene på de ulike årstrinnene. Kmmunen ppfyller i hvedsak kravene til persnalets kmpetanse, system fr kmpetanseutvikling, lvlighetsvurderinger, tilstandsrapprtering g resultatppfølging i grunnsklen. Det fremkmmer videre at kmmunen i ne grad benytter ufaglærte vikarer. Tranøy kmmune har etablert freldresamarbeid sm er i tråd med regelverket. I revisjnens spørreundersøkelse blant undervisningspersnalet svarer litt i underkant av 60 % av respndentene at elevenes utbytte av spesialundervisningen i str / svært str grad blir kartlagt, mens drøyt 14 % av respndentene svarer vet ikke. Om lag en tredel av respndentene synes det sm ftest er uprblematisk å msette sakkyndig vurdering til knkret undervisningspplegg, g vel 40 % pplever det sm middels vanskelig/det varierer. En andel på knapt 6 % pplever at dette fte er vanskelig. Revidering av spesialpedaggisk håndbk sm blant annet innehlder retningslinjer fr tiltaksarbeidet i barnehage g skle, har vært en medvirkende årsak til nedgangen i andel elever sm får spesialundervisning i grunnsklen i Tranøy kmmune. PPT fr Midt Trms pplyser at sklene skiller i større grad mellm hva sm er tilpasset pplæring g spesialundervisning g er blitt flinkere til å prøve ut tiltak innafr tilpasset pplæring. Resultatene fra vår spørreundersøkelse blant undervisningspersnalet i Tranøy kmmunes grunnskle m tilpasset pplæring viser at: Litt ver halvparten av respndentene pplever det sm middels vanskelig å skulle tilpasse undervisningen til den enkelte elevs frutsetninger g behv, g m lag 40 % pplever at dette strt sett går greit. Over halvparten av respndentene synes de i middels grad greier å ta hensyn til både enkeltelevens g gruppens evner g frutsetninger når de underviser. De øvrige synes at de i str eller svært str grad greier det. Respndentene pplever at de i svært str, str eller middels grad klarer å gi elevene realistiske utfrdringer sm de kan mestre sammen med andre elever, enkeltvis på sklen g enkeltvis hjemme. Respndentene pplever i str grad at deres skle har ressurser i frm av kmpetanse, sm muliggjør undervisning sm er tilpasset enkelteleven. Respndentene pplever i middels grad at sin skle har ressurser i frm av undervisningsmateriell, bemanning g sklelkaler g utemråder. Flertallet av respndentene pplever i str eller svært str grad at elevenes utbytte av undervisningen blir kartlagt.

5 Halvparten av respndentene pplever i middels grad at undervisningstilbudets kvalitet blir drøftet ved sin skle. Nesten 30 % pplever det samme i liten eller svært liten grad. Knapt 12 % av respndentene pplever i str eller svært str grad at ledelsen ved sin skle tar initiativ til diskusjn av kvaliteten i undervisningstilbudet. Majriteten av respndentene er nkså eller svært enig i påstanden Ttalt sett føler jeg meg trygg på at jbben jeg gjør tilfredsstiller kravene sm stilles til den.

6

7 Innhldsfrtegnelse 1 INNLEDNING PROBLEMSTILLINGER OG REVISJONSKRITERIER Prblemstillinger Revisjnskriterier Utdyping av revisjnskriteriene METODE, DATAMATERIALE OG AVGRENSING Beskrivelse av ressursbruk KOSTRA Grunnsklens Infrmasjnssystem (GSI) QuestBack-undersøkelse Gyldighet g pålitelighet GRUNNSKOLEN I TRANØY KOMMUNE RESSURSBRUK KOSTRA-indikatrer fr priritering, dekningsgrad g prduktivitet Priritering Dekningsgrader Prduktivitet/enhetskstnader Utdypende tjenesteindikatrer Oppsummering Mulige årsaker til frskjeller sm framkmmer i KOSTRA-sammenlikningene ANTALL UNDERVISNINGSTIMER Revisrs funn Revisrs vurdering Revisrs knklusjn UNDERVISNINGSPERSONALETS KOMPETANSE Kmpetansekrav Revisrs funn Revisrs vurdering Kmpetanseutvikling Revisrs funn Revisrs vurdering Revisrs knklusjn SYSTEMER FOR VURDERING OG OPPFØLGING Revisrs funn Revisrs vurdering Revisrs knklusjn FORELDRESAMARBEID Revisrs funn Revisrs vurdering Revisrs knklusjn SPESIALUNDERVISNING Revisrs funn Organisering g gjennmføring av spesialundervisning Spesialpedaggisk håndbk g PPT Oppsummering Side: 1

8 11 TILPASSET OPPLÆRING Revisrs funn Oppsummering OPPSUMMERING OG SAMLET KONKLUSJON ANBEFALINGER HØRING REFERANSER VEDLEGG Side: 2

9 1 INNLEDNING Kmmunestyret i Tranøy kmmune vedtk i sak 116/12, Plan fr frvaltningsrevisjn fr periden Det første prsjektet på planen ble Kvalitet g ressursbruk i grunnsklene med spesielt fkus på tilpasset pplæring g spesialundervisning. Kntrllutvalget vedtk i sak 05/13 å bestille det nevnte prsjektet. I sak 13/13 den vedtk kntrllutvalget revisjnens frslag til verrdnet prsjektskisse. I drøftingen av revisjnens prsjektskisse km det frem at kntrllutvalget gså ønsket kartlegging av hvrdan tilpasset pplæring g spesialundervisning utøves. Dette framgikk ikke av bestillingen, men det ble avtalt at revisjnen skulle innarbeide innspillene i det videre arbeidet med prsjektet. 2 PROBLEMSTILLINGER OG REVISJONSKRITERIER 2.1 Prblemstillinger Med utgangspunkt i kntrllutvalgets bestilling g drøfting av revisjnens prsjektskisse i kntrllutvalgets møte den , er undersøkelsens prblemstillinger følgende: 1. Hvrdan er ressursbruken innenfr grunnsklen i Tranøy kmmune sammenliknet med andre kmmuner, g hva er mulige frklaringer på eventuelle frskjeller? 2. Oppfyller kmmunen Læreplanverkets krav m antall undervisningstimer på de ulike hvedtrinnene? 3. Oppfyller kmmunen sentrale krav til persnalets kmpetanse g kmpetanseutvikling i grunnsklen? a) I hvr str grad benyttes ufaglærte vikarer? 4. Har kmmunen et frsvarlig system fr vurderinger av grunnskletilbudet? 5. Har kmmunen etablert freldresamarbeid i tråd med regelverket? 6. Hvrdan ivaretas spesialundervisningen ved grunnsklene i Tranøy kmmune? 7. Hvrdan ivaretas tilpasset pplæring ved grunnsklene i Tranøy kmmune? 2.2 Revisjnskriterier Revisjnskriterier er krav, nrmer g/eller standarder sm kmmunens praksis på det reviderte mrådet skal vurderes i frhld til. Prblemstilling 1, 6 g 7 er deskriptivt frmulerte, sm betyr at de besvares sm rene beskrivelser av kartlagte fakta. Fr slike prblemstillinger sm ikke er nrmative, er det ikke relevant å utlede revisjnskriterier. Det følger av gjeldende standard at revisjnen ikke kan gjøre vurderinger uten revisjnskriterier. Vi gjør derfr ingen vurderinger eller knklusjner på grunnlag av funnene i tilknytning til prblemstilling 1, 6 g 7. Vi vil imidlertid analysere g drøfte talldata samt lage ppsummeringer av disse. Fr prblemstillingene 2, 3, 4 g 5 har vi utledet revisjnskriterier fra følgende kilder: Side: 3

10 Lv 17. juli 1998 nr. 61 m grunnsklen g den vidaregåande pplæringa (pplæringslva) Lv 1. april 2005 nr. 15 m universiteter g høyskler (universitets- g høysklelven). Frskrift 23. juni 2006 nr.724 til pplæringslva Ot.prp. nr. 55 ( ) m lv m endringar i pplæringslva g frisklelva Ot.prp. nr. 57 ( ) m lv m endringar i pplæringslva g frisklelva Rundskriv Udir , Kunnskapsløftet fag- g timefrdeling g tilbudsstruktur Utdyping av revisjnskriteriene Krav m antall undervisningstimer i året fr elevene Av frskrift til pplæringslva 1-1 fremgår det at pplæringen i grunnsklen skal være i samsvar med Læreplanverket fr Kunnskapsløftet. I Rundskrivet Udir Kunnskapsløftet fag g timefrdeling g tilbudsstruktur, vedlegg 1, sm inngår i nevnte læreplanverk, vises det til et.fastsatt samlet minstetimetall fr hvedtrinn i grunnsklen, med unntak av valgfag på ungdmstrinnet der timetallet er fastsatt per årstrinn. Minstetimetallet har elever rett til å få, g skleeier har plikt til å gi dette timetallet (Utdanningsdirektratet, 2012:4). Dette minstetimetallet gjelder f..m. skleåret 2012/2013, g fremkmmer, slik det er frdelt på de ulike undervisningsfagene, i tabell 1. Fr alle fag unntatt nrsk/samisk, matematikk g engelsk, er timetallet fastsatt fr barnetrinnet (1.-7. årstrinn) g ungdmstrinnet ( årstrinn). Fr nrsk/samisk, matematikk g engelsk er minstetimetallet på barnetrinnet ytterligere spesifisert; henhldsvis fr 1. til 4. årstrinn g 5. til 7. årstrinn. Tabell 1. Ordinær fag- g timefrdeling i grunnsklen Fag årstrinn årstrinn Sum grunnskle Sum RLE Nrsk Matematikk Naturfag Engelsk Fremmedspråk/ språklig frdypning Samfunnsfag Kunst g håndverk Musikk Mat g helse Krppsøving Valgfag Utdanningsvalg Fleksibel time Fysisk aktivitet Sum Side: 4

11 Krav til kmpetanse g kmpetanseutvikling blant grunnsklens persnale Av frskrift til pplæringslva 14-1 følger det at alle sm skal tilsettes i undervisningsstilling, må ha pedaggisk bakgrunn i samsvar med kravene i rammeplanene fr lærerutdanningene med frskrifter, jamfør universitets- g høysklelven 3-2 andre ledd, eller ha tilsvarende pedaggisk kmpetanse. I Frskrift til pplæringslva 14-2 angis knkrete krav til ansettelse i grunnsklen, henhldsvis fr 1. til 4. årstrinn, 5. til 7. årstrinn g 8. til 10. årstrinn. Vedlegg 1 viser versikt ver kmpetansekravene til ansettelse i undervisningsstilling på de nevnte hvedtrinnene. Skleeiers ansvar fr å ha riktig g nødvendig kmpetanse i virksmheten, fastslås i pplæringslva Her fremgår det at skleeier er pålagt å ha et system sm gir undervisningspersnale, skleledere g persnale med særppgaver i skleverket, anledning til nødvendig kmpetanseutvikling. Kmpetanseutviklingen skal være rettet mt å frnye g utvide den faglige g pedaggiske kunnskapen, g å hlde seg rientert m g være på høyde med utviklinga i sklen g samfunnet. I Ot.prp. nr. 57, pkt fastslås det at etter- g videreutdanning av ansatt persnale må betraktes sm den vesentligste delen av denne kmpetanseutviklingen. Krav m system fr vurderinger av grunnskletilbudet Av pplæringslva fremgår det at kmmunen/fylkeskmmunen, eller skleeier fr private skler, har ansvar fr at kravene i pplæringslva g dens frskrifter blir ppfylt. Dette ansvaret innebærer en plikt til å stille til dispsisjn de nødvendige ressursene fr ppfyllelse av disse kravene. Kmmunen/fylkeskmmunen, g skleeier fr private skler, skal ha et frsvarlig system fr vurdering av m kravene i pplæringslva g dens frskrifter blir ppfylt. Av samme paragraf fremgår det at kmmunen/fylkeskmmunen, g skleeier fr private skler, skal ha et frsvarlig system fr å følge pp resultatene fra slike vurderinger, g fra nasjnale kvalitetsvurderinger sm departementet gjennmfører med hjemmel i pplæringslva 14-1 fjerde ledd. Sm en del av dette ppfølgingsansvaret skal det utarbeides en årlig rapprt m tilstanden i grunnsklepplæringen g den videregående pplæringen, tilknyttet læringsresultat, frafall g læringsmiljø. Den årlige rapprten skal drøftes av skleeier, i dette tilfellet kmmunen. I Ot.prp. nr fremkmmer det at skleeier fr øvrig står fritt til å frme sitt eget ppfølgingssystem, frutsatt at systemet er egnet til å avdekke g i tilstrekkelig grad rette pp i frhld sm er i strid med lv g frskrift. Krav til samarbeid med hjemmet Frmålet med pplæringa fremgår av pplæringslva 1-1, g i første ledd heter det at pplæringa i skle g lærebedrift skal, i samarbeid g frståing med heimen, pne dører mt verda. Videre i pplæringslva 13-3d fremkmmer det at kmmunen/fylkeskmmunen har plikt til å sørge fr freldresamarbeid. Organiseringa av dette freldresamarbeidet skal ta hensyn til lkale frhld. I frskrift til pplæringslva 20-1 er det nærmere redegjrt fr frmålet med freldresamarbeidet. Her fremgår det at freldresamarbeid skal ha eleven i fkus g bidra til eleven sin faglige g ssiale utvikling. Freldresamarbeid trekkes frem sm en viktig ressurs fr sklen fr å styrke utviklinga av gde læringsmiljø g skape læringsresultat. Side: 5

12 Hvrdan freldresamarbeidet skal være, fremgår av 20-3 i frskrift til pplæringslva. Gjennm pplæringsåret skal sklen hlde kntakt med freldrene. I starten av hvert pplæringsår skal sklen hlde et freldremøte der freldrene infrmeres m sklen, innhldet i pplæringa, medvirkninga til freldrene, rutiner g øvrig sm er relevant fr freldrene. Minst t ganger i året skal freldrene ha en planlagt g strukturert samtale med kntaktlæreren m hvrdan eleven arbeider daglig, g eleven sin kmpetanse i fagene. I tillegg skal kntaktlæreren samtale med freldrene m utviklinga til eleven i lys av pplæringslva 1-1, generell del g prinsipp fr pplæringa i læreplanverket. Samtalen skal klargjøre hvrdan eleven, sklen g freldrene skal samarbeide fr å legge til rette fr læringa g utviklinga til eleven. Eleven kan vere med i samtalen med freldrene. Når eleven har fylt 12 år, har han eller hun rett til å være med i samtalen. Revisjnskriteriene vi har utledet, ppgis i tekstbks innledningsvis i kapitlene de brukes i. Side: 6

13 3 METODE, DATAMATERIALE OG AVGRENSING I denne undersøkelsen har vi gjennmført dkumentanalyse, analyse av KOSTRA- g GSI-tall g spørreundersøkelse. I frbindelse med ppstartsmøte intervjuet vi rektrer g ass.rådmann. Frvaltningsrevisjnsprsjektet er gjennmført i henhld til gjeldende standard fr frvaltningsrevisjn 1. Våre sammenlikninger av KOSTRA-tall fr Tranøy, kmmunegruppe 5 g landet utenm Osl er avgrenset til periden fra g med 2010 til g med Undersøkelsen gjelder kun kmmunens grunnskle, ne sm betyr at barnehage g skle-fritids-rdning er hldt utenfr undersøkelsen. 3.1 Beskrivelse av ressursbruk I våre beskrivelser av Tranøy kmmunes ressursbruk på grunnskle brukes kmmunens registreringer i KOSTRA g Grunnsklens Infrmasjnssystem (GSI) KOSTRA KOSTRA (KOmmune-STat-RApprtering) er et nasjnalt infrmasjnssystem, administrert av Statistisk Sentralbyrå (SSB). Systemet tilbyr styringsinfrmasjn m kmmunal virksmhet. I KOSTRA har SSB sammenstilt innrapprtert infrmasjn m kmmunale tjenester g bruk av ressurser på ulike tjenestemråder, fr å gi relevant infrmasjn til lkale g nasjnale beslutningstakere g øvrige interessenter. Elektrnisk innrapprtering fra kmmunene til Statistisk sentralbyrå danner grunnlaget fr KOSTRA. I fremstillingene i kapittel 5 sammenlikner vi Tranøy kmmune med t sammenlikningsenheter, på utvalgte indikatrer fr grunnsklen. SSB har gruppert kmmunene på grunnlag av flkemengde, bundne kstnader per innbygger g frie dispnible inntekter per innbygger. Tranøy kmmune tilhører kmmunegruppe 5 (heretter mtalt gså med frkrtelsen KG5). KG5 består av små kmmuner med høye bundne kstnader per innbygger, middels frie dispnible inntekter. Vi sammenlikner Tranøy kmmune i hvedsak med gjennmsnittet fr KG5 men gså med landsgjennmsnittet utenm Osl. I nen diagrammer sammenlikner vi kun med KG5. Drøftingen g fremstillingen av KOSTRA-tallene dreier seg m dekningsgrader, priritering g prduktivitet i grunnsklen. Pririteringsindikatrene Pririteringsindikatrene i KOSTRA skal si ne m hvr mye av egne penger kmmunen velger å bruke på de enkelte tjenestemrådene. En tjeneste kan sies å være høyt priritert når en kmmune bruker en relativt str andel av sine ressurser på den. Flere frhld kan bidra til å frklare eventuelle frskjeller mellm én kmmune g andre kmmuner: Kmmunen kan ha et relativt høyt utgiftsbehv knyttet til tjenesten, eksempelvis av demgrafiske eller ssiale årsaker. Dette blir det delvis krrigert fr ved å se på utgifter per persn i målgruppen. Men hvis målgruppen er hetergen (ulike brukere har frskjellige behv), blir ikke dette fullt ut fanget pp i KOSTRA. 1 RSK 001Standard fr frvaltningsrevisjn fastsatt av Nrges kmmunerevisrsfrbunds styre 1. februar 2011 Side: 7

14 Kmmunen kan ha priritert en tjeneste høyt på bekstning av andre tjenester. Fr å få infrmasjn m dette, kan det være interessant å se på hvr str andel av utgiftene sm går til ulike tjenester, eventuelt krrigert fr utgiftsbehv. Kmmunen kan ha relativt høye inntekter sm muliggjør høy ressursbruk Ulikheter sm nevnt i første kulepunkt gjør at frskjeller i utgifter per persn i målgruppen ikke bare kan tlkes sm et resultat av bevisste pririteringer på lkalt nivå. Dekningsgradsindikatrene i KOSTRA sier hvr str andel av en tjenestes målgruppe sm mttar denne tjenesten (Statistisk Sentralbyrå, 2013). Prduktivitetsindikatrene Prduktivitetsindikatrene skal si ne m hva det kster å prdusere én enhet av tjenesten. Prduktiviteten kan sies å være høy dersm ressursbruken er lav i frhld til prduksjnen. Når prduksjnen blir vurdert pp imt antall mttakere, blir det imidlertid ikke tatt hensyn til variasjner i kvaliteten på tjenestene sm brukerne mttar. Det blir heller ikke tatt hensyn til variasjner i brukernes behv eller fr eksempel pleietyngde. Det kan derfr være flere mulige frklaringer på hvrfr en kmmune har høye utgifter per mttaker: Prduktiviteten er lav, dvs. at man får lite prduksjn igjen i frhld til pengebruken Kvaliteten er høy, dvs. at brukerne mttar relativt gde tjenester Enhetskstnadene er høye, dvs. at det er relativt dyrt å prdusere tjenester i den kmmunen vi ser på, fr eksempel pga. smådriftsulemper, en brukermasse med høy pleietyngde, lange reiseavstander eller et høyt lønnsnivå grunnet mangel på arbeidskraft. Kmmunen skal rapprtere til KOSTRA i henhld til en funksjnskntplan. Eksempelvis skal utgifter sm hører til grunnsklepplæring, eller mer spesifikt sklelkaler, rapprteres på én bestemt funksjn slik at rapprteringen blir lik i alle kmmuner. Følgende KOSTRA-funksjner (Statistisk Sentralbyrå 2013) inngår i KOSTRA-indikatrene vi presenterer i kapittel 5: 202 Grunnskle Undervisning i grunnsklen (all undervisning, inkl. delingstimer, spesialundervisning, vikarer m.m. g knverteringsressurser, jfr. GSI årstimer). 214 Spesialskler Samtlige utgifter knyttet til spesialundervisning etter enkeltvedtak i institusjner utenfr den vanlige grunnsklen, evt. utgifter til elever i statlige kmpetansesentre g til drift av institusjnsskler sm ikke (bare) driver spesialundervisning. Spesialsklebygg g internatbygninger tilknyttet spesialskler. 222 Sklelkaler Utgifter til drift g vedlikehld av sklelkaler, inkl. SFO-lkaler (med tilhørende anlegg g utendørsanlegg/sklegård). 223 Skleskyss Utgifter til skleskyss (inkl. skyss sm er en del av tilrettelegging av tilbudet fr funksjnshemmede barn). Side: 8

15 3.1.2 Grunnsklens Infrmasjnssystem (GSI) GSI (Grunnsklens Infrmasjnssystem) er et åpent system fr registrering av pplysninger m grunnsklen i Nrge. Talldataene i GSI inkluderer elevtall, årstimeantall, g tall vedrørende ressursbruk, spesialundervisning, språklige minriteter, målfrm, fremmedspråk, fysisk aktivitet, leksehjelp, skle-fritids-rdning g pedaggisk-psyklgisk tjeneste. GSI frvaltes av Utdanningsdirektratet. 3.2 QuestBack 2 -undersøkelse Revisjnen gjennmførte en QuestBack-undersøkelse blant undervisningspersnalet i Tranøy kmmunes t grunnskler. Tema fr undersøkelsen var tilpasset pplæring g spesialundervisning. Alle lærere g assistenter sm er invlvert i undervisning ved de t sklene, fikk tilsendt en epst med link til spørreundersøkelsen g med svarfrist Undersøkelsen ble avsluttet etter at fem påminnelser 3 var sendt ut i periden Av 29 ansatte (videre i rapprten mtalt sm respndenter) svarte 17 på undersøkelsen, ne sm gir en svarprsent på 58. Vi ville gjerne hatt høyere svarprsent, men lyktes ikke med det. Allikevel mener vi at resultatene kan brukes sm indikasjn på hvrdan temaet tilpasset pplæring ppleves blant lærerne ved grunnsklene i Tranøy kmmune. Begge sklene er representert med ver 50 % av lærerne. 3.3 Gyldighet g pålitelighet Med gyldige data menes at dataene sm samles inn i undersøkelsen, skal utgjøre et relevant g tilstrekkelig grunnlag fr å vurdere den reviderte virksmheten pp i mt revisjnskriteriene g prblemstillingene. Revisjnen mener at det datamaterialet sm er presentert sm «revisrs funn» i rapprten, ppfyller dette gyldighetskravet. Vi regner tallmaterialet fra KOSTRA g GSI sm å utgjøre et tilstrekkelig g relevant datamateriale sett i lys av frmålet med prblemstilling 1 m en analyse av ressursbruken i Tranøy kmmunes grunnskle sett i frhld til sammenliknbare kmmuner. Vi har ellers innhentet datamateriale fra ansatte i kmmunen med kjennskap til g ansvar fr de temaer undersøkelsen gjelder. Med pålitelige data menes at dataene skal være mest mulig nøyaktige. Revisjnen har vurdert eventuelle feilkilder i det innsamlede datamaterialet. Vi har brukt flere ulike datakilder g infrmanter, ne vi anser fr å bidra til sikring av dataenes pålitelighet g har sammenliknet de ulike typene data med hverandre fr å avdekke eventuelle mtsetninger i pplysninger sm fremkmmer i dem. I tillegg har vi framlagt datamaterialet fr kmmunen g krrigert eventuelle faktafeil. På bakgrunn av frannevnte vurderinger, sammenlikninger g verifiseringer, frutsetter revisjnen at det ikke er vesentlige feil i datamaterialet sm presenteres i rapprten. Når det gjelder datamaterialets nøyaktighet, bruker vi KOSTRA-tall med frbehld m at tallene kan innehlde feil. Det kan være frskjeller mellm kmmunene i kvaliteten på rapprtering til KOSTRA. Generelt har kvaliteten på innrapprteringen i KOSTRA blitt bedre de senere årene. 2 QuestBack er en leverandør av elektrniske spørreundersøkelser via internett. 3 Fem påminnelser på epst til de sm ikke hadde svart, i tillegg ble rektrene rientert frtløpende m status, g de ppfrdret lærerne til å svare. Side: 9

16 Det er derfr generelt mindre feil i de nye tallene enn i de eldre. Det vil gså kunne være diskusjn rundt g variasjn i hva sm registreres på de ulike funksjnene, eksempelvis hvr mye av tjenesteprduksjnen en regner sm «administrasjn». Vi ppfrdrer leseren til å ha disse frbehldene med seg i lesning av kapittel 5 i rapprten. Påliteligheten g gyldigheten i det presenterte datamaterialet er gså sikret gjennm revisjnens interne kvalitetssystem. Side: 10

17 4 GRUNNSKOLEN I TRANØY KOMMUNE Figur 1: Organisasjnskart fr Tranøy kmmune. Revidert av kmmunestyre i sak 4/12 Kilde: Tranøy kmmunes årsregnskap 2012 Tranøy kmmune er rganisert sm vist i figur 1 venfr. Grunnsklen i Tranøy består av t skler slik det framkmmer av rganisasjnskartet, Vikstranda skle g Stnglandet skle. Vikstranda skle driver grunnsklepplæring fra 1. til 10. årstrinn. Sklen er kmmunens største målt etter antall elever g lærere, g har i skleåret 2013/2014 til sammen 113 elever g 15 lærere. Stnglandet skle har i skleåret 2013/2014 tilsammen 53 elever fra 1. til10. årstrinn g 12 lærere. Side: 11

18 5 RESSURSBRUK Hvrdan er ressursbruken innenfr grunnsklen i Tranøy kmmune sammenliknet med andre kmmuner, g hva er mulige frklaringer på eventuelle frskjeller? 5.1 KOSTRA-indikatrer fr priritering, dekningsgrad g prduktivitet Priritering Pririteringsindikatrene i KOSTRA skal sm nevnt si ne m hvr mye penger kmmunen «velger» å bruke på de enkelte tjenestemrådene. En tjeneste kan sies å være «høyt priritert» når en kmmune bruker relativt str andel av sine ressurser på den (Statistisk Sentralbyrå, 2013). Det gjelder fr alle KOSTRA-indikatrene at kmmunegruppen er den mest egnede sammenlikningsenheten 4. Våre drøftinger kretser derfr i hvedsak rundt sammenlikninger mellm Tranøy kmmune g gjennmsnittet fr KG5. Tabell 2: Priritering, grunnskle. Utvalgte nøkkeltall fr D1. Knsern Grunnsklepplæring - nivå 2 Tranøy KG5 Landet u/osl Pririteringsindikatrer Nett driftsutgifter til grunnskle g spesialskler (202, 214), i prsent av samlede nett driftsutgifter, knsern 19,9 21,1 23,7 Nett driftsutgifter til sklelkaler (222), i prsent av samlede nett driftsutgifter, knsern 4,3 4,8 4,9 Nett driftsutgifter til skleskyss (223), i prsent av samlede nett driftsutgifter, knsern 0,7 0,9 0, Nett driftsutgifter til grunnskle g spesialskler (202, 214), i prsent av samlede nett driftsutgifter, knsern 16,7 19,4 20,5 Nett driftsutgifter til sklelkaler (222), i prsent av samlede nett driftsutgifter, knsern 5,3 4,2 4,2 Nett driftsutgifter til skleskyss (223), i prsent av samlede nett driftsutgifter, knsern 0,6 0,9 0, Nett driftsutgifter til grunnskle g spesialskler (202, 214), i prsent av samlede nett driftsutgifter, knsern 15, Nett driftsutgifter til sklelkaler (222), i prsent av samlede nett driftsutgifter, knsern 4,3 4,2 4 Nett driftsutgifter til skleskyss (223), i prsent av samlede nett driftsutgifter, knsern 0,6 0,9 0,5 Tabell 2 viser at Tranøy kmmunes nett driftsutgifter til grunnskle g spesialskle, knsern, i prsent av kmmunens samlede nett driftsutgifter i alle tre årene var lavere enn gjennmsnittene fr KG5 g landet utenm Osl. Andelene nett driftsutgifter til grunnskle g spesialskler av kmmunens samlede nett driftsutgifter, gikk ned i periden Tranøy kmmunes nett driftsutgifter til sklelkaler i prsent av samlede driftsutgifter, knsern, var i 2012 tilnærmet lik gjennmsnittet fr KG5, mens nett driftsutgifter til skleskyss i prsent av samlede nett driftsutgifter, knsern, i samtlige tre år var marginalt lavere enn gjennmsnittet fr KG5. 4 Langøren, A., Gallway g R. Aaberge (2006): Gruppering av kmmuner etter flkemengde g øknmiske rammebetingelser Rapprter 2006/8, Statistisk Sentralbyrå. Side: 12

19 Diagram 1: Nett driftsutgifter til grunnskle g spesialskle per innbygger 6-15 år, knsern. Utvalgte nøkkeltall, Tranøy KG5 Landet u/osl Det fremgår av diagram 1 at Tranøy kmmunes nett driftsutgifter til grunnskle g spesialskler per innbygger 6-15 år, knsern, økte i periden I alle tre årene lå Tranøy kmmune høyere enn KG5, men frskjellene mellm Tranøy g kmmunegruppa er relativt små. Fr eksempel så viser tallene fr 2012 at Tranøy kmmunes nett driftsutgifter til grunnskle g spesialskler per innbygger 6-15 år, knsern var kr høyere enn gjennmsnittet fr KG5. Ifølge tabell 3 var andelen innbyggere i alderen 6-15 år i Tranøy kmmune i årene 2010, 2011 g 2012 lavere enn i KG5. I tillegg til at Tranøy hadde en relativt lav andel innbyggere i sklepliktig alder, sammenliknet med KG5, har andelen innbyggere i sklepliktig alder gått ned i de tre årene. Med lavere andel innbyggere i sklepliktig alder, hadde Tranøy kmmune færre elever å dele driftsutgiftene på. Dette frklarer hvrfr kmmunens nett driftsutgifter til grunnskle g spesialskler per innbygger 6-15 år, knsern, var ne høyere enn gjennmsnittet i KG 5. Tabell 3: Andel innbyggere i sklepliktig alder, i prsent Andel innbyggere 6-15 år Andel innbyggere i alderen 6-15 år i Tranøy kmmune 11, ,7 Andel innbyggere i alderen 6-15 år i kmmunegruppe 5 13,1 12,8 12,4 Ser vi videre på pririteringsindikatrene fr sklelkaler (diagram 2 på neste side), så var Tranøy kmmunes nett driftsutgifter til sklelkaler per innbygger 6-15 år, knsern, på nivå med gjennmsnittet fr KG5 i 2010 g høyere i 2011 g Tallet fr 2010 er så mye lavere enn fr 2011 g 2012 at det kan tyde på feilrapprtering. Regnskapstallene fra Tranøy fr 2010, 2011 g 2012 viser at deler av utgiftene til belysning g ppvarming var ført på feil funksjn, ne sm er med på å frklare hvrfr 2010 tallene er vesentlig lavere enn tallene fr 2011 g Side: 13

20 Diagram 2: Nett driftsutgifter til sklelkaler per innbygger 6-15 år, knsern. Utvalgte nøkkeltall, Tranøy KG5 Landet u/osl Det framgår videre av diagram 3 at Tranøy kmmunes nett driftsutgifter til skleskyss per innbygger 6-15 pr, knsern, var ne lavere enn gjennmsnittet fr KG5 g høyere enn landet utenm Osl i alle tre årene. Diagram 3: Nett driftsutgifter til skleskyss per innbygger 6-15 år, knsern. Utvalgte nøkkeltall, Tranøy KG5 Landet u/osl Verdiene på pririteringsindikatrene sm er fremstilt i tabell 2 g diagram 1 til 3, indikerer samlet sett at Tranøy kmmune fra 2010 til 2012 pririterte grunnsklen ne lavere enn gjennmsnittet fr KG5. Tranøy kmmunes nett driftsutgifter til grunnskle g spesialskle utgjrde i alle tre år en lavere andel av kmmunens samlede nett driftsutgifter enn KG5- gjennmsnittet. Samtidig var Tranøy kmmunes nett driftsutgifter til grunnskle g spesialskler per innbygger 6-15 år, knsern marginalt høyere enn gjennmsnittet i KG5. Side: 14

21 5.1.2 Dekningsgrader Dekningsgradsindikatrene skal sm tidligere nevnt, si ne m hvr str andel av en tjenestes målgruppe sm mttar denne tjenesten (Statistisk Sentralbyrå, 2013). Tabell 4: Dekningsgrader, grunnskle. Utvalgte nøkkeltall fr D1. Knsern Grunnsklepplæring - nivå 2 Tranøy KG5 Landet u/osl Dekningsgradindikatrer Andel elever i kmmunens grunnskler, av kmmunens innbyggere 6-15 år ,9 97,6 Andel elever i grunnsklen sm får særskilt nrskpplæring 3,4 4,2 5,5 Andel elever i grunnsklen sm får tilbud m skleskyss 62,3 58,8 24, Andel elever i kmmunens grunnskler, av kmmunens innbyggere 6-15 år 100,4 98,9 97,5 Andel elever i grunnsklen sm får særskilt nrskpplæring 3,1 4,4 5,5 Andel elever i grunnsklen sm får tilbud m skleskyss 62,5 56,6 24, Andel elever i kmmunens grunnskler, av kmmunens innbyggere 6-15 år 98,5 99,3 97,3 Andel elever i grunnsklen sm får særskilt nrskpplæring 5,7 4,3 5,5 Andel elever i grunnsklen sm får tilbud m skleskyss 64, ,1 I tabell 4 ser vi at andel elever i kmmunens grunnskler av kmmunens innbyggere 6-15 år, i Tranøy i 2010 g 2011 var ver gjennmsnittet fr KG5. I 2012 var denne andelen tilnærmet likt gjennmsnittet fr kmmunegruppa. Tall fra grunnsklens infrmasjnssystem (GSI) viser at det i skleårene 2010 g 2011 var elever sm mttk undervisning finansiert av andre kmmuner. Dette frklarer hvrfr verdien var ver 100 prsent. Videre ser vi at andelen elever i grunnsklen sm får særskilt nrskpplæring i 2010 g 2011, var lavere enn gjennmsnittet fr KG5, g høyere enn KG5 i Andelen elever sm får skleskyss i Tranøy var i alle tre årene høyere enn gjennmsnittet fr KG5 g gjennmsnittet fr landet utenm Osl. Av diagram 4 på neste side, fremgår det at andel elever i grunnsklen sm får spesialundervisning i 2010 g 2011 var høyere i Tranøy enn gjennmsnittet fr KG5. I 2012 gikk andelen markant ned g var langt under gjennmsnittet fr kmmunegruppa g landsgjennmsnittet. Ser vi nærmere på andel timer spesialundervisning av antall lærertimer ttalt, så lå Tranøy kmmune høyere i 2010 g 2011 enn gjennmsnittet fr KG 5, mens andelen i 2012 sank til under gjennmsnittet fr kmmunegruppa. Side: 15

22 Andel timer Andel elever KmRev NORD IKS Diagram 4: Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer ttalt g andel elever sm får spesialundervisning 35 Spesialundervisning ,2 9,7 10,8 10, , , ,2 17,4 17,5 Tranøy 2010 Tranøy 2011 Tranøy 2012 KG KG KG Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer ttalt Andel elever i grunnsklen sm får spesialundervisning Diagram 5: Andel elever sm får spesialundervisning frdelt på årstrinn ,9 13,6 11,5 11,7 11,9 5 6,2 7,1 6,9 0 7,9 13,7 14,8 5,7 7,8 19,6 0 5,4 7, Tranøy, 1-4. trinn Tranøy, 5-7. trinn Tranøy, 8-10 trinn KG5, 1-4. trinn KG5, 5-7. trinn KG5, trinn Av diagram 5 fremgår andelen elever sm får spesialundervisning fr Tranøy g KG5 frdelt på årstrinn. Andelen gikk betydelig ned i periden på både småtrinnet (1.-4. trinn) g mellmtrinnet (5.-7.trinn). I 2012 var andelen elever sm får spesialundervisning på alle trinnene lavere i Tranøy kmmune enn gjennmsnittet fr KG5 g landet u/osl, g det året var det ingen elever på småtrinnet i Tranøy sm fikk spesialundervisning. Side: 16

23 5.1.3 Prduktivitet/enhetskstnader Sm tidligere redegjrt fr, skal prduktivitetsindikatrene i KOSTRA si ne m hva det kster å prdusere en enhet av tjenesten. Prduktiviteten kan sies å være høy dersm ressursbruken er lav i frhld til prduksjnen. (Statistisk Sentralbyrå, 2013). I diagram 6 er det en gjennmsnittlig enkeltelev sm er enheten prduksjnsutgiftene gjennm ulike indikatrer angis fr. Diagram 6: Prduktivitet grunnskle, utvalgte nøkkeltall fr Sammensetning driftsutgifter til grunnskle Tranøy 2010 Tranøy 2011 Tranøy 2012 KG KG KG Utgifter til skleskyss (223), per elev Utgifter til sklelkaler (222), per elev Utgifter til grunnskle (202,214), per elev Av diagram 6 fremgår det at Tranøy kmmunes brutt driftsutgifter til grunnskle, sklelkaler g skleskyss per elev, knsern fr årene 2010, 2011 g 2012 var høyere enn gjennmsnittet fr KG5. Tranøy kmmunes brutt driftsutgifter til sklelkaler per elev, var i 2010 på nivå med kmmunegruppa, mens i 2011 g 2012 var de høyere enn gjennmsnittet fr KG5. Økningen i driftsutgifter på sklelkaler fra året 2010 til 2011 var på kr per elev. Når det gjelder brutt driftsutgifter til skleskyss per elev, så var disse lavere i Tranøy kmmune enn kmmunegruppa. Samlet indikerer indikatrene i diagram 6 at grunnskledriften i Tranøy kmmune var under gjennmsnittlig prduktiv i de tre årene fremstillingen gjelder. Side: 17

24 5.1.4 Utdypende tjenesteindikatrer Tabell 5: Utdypende tjenesteindikatrer, utvalgte nøkkeltall fr Utdypende tjenesteindikatrer fr grunnsklen Tranøy kmmune KG5 Landet u/osl Gjennmsnittlig gruppestørrelse 1.-4 årstrinn. 13,4 9,7 13 Gjennmsnittlig gruppestørrelse årstrinn 11,5 10,2 13,6 Andel lærere med universitets- /høgskleutdanning g pedaggisk utdanning 77,1 85,6 86,9 Andel lærere med videregående utdanning eller lavere , Gjennmsnittlig gruppestørrelse 1.-4 årstrinn. 8,4 9,3 12,9 Gjennmsnittlig gruppestørrelse årstrinn 9, ,4 Andel lærere med universitets- /høgskleutdanning g pedaggisk utdanning 81,5 85,3 87 Andel lærere med videregående utdanning eller lavere 14,8 8,4 7, Gjennmsnittlig gruppestørrelse 1.-4 årstrinn. 9,6 9,7 13,1 Gjennmsnittlig gruppestørrelse årstrinn 9,9 10,2 13,5 Andel lærere med universitets- /høgskleutdanning g pedaggisk utdanning 82,1 85,6 87,4 Andel lærere med videregående utdanning eller lavere 14,3 7,8 6,9 Tabell 5 viser verdier på fire utvalgte utdypende tjenesteindikatrer fr grunnsklen i Tranøy kmmune, KG5 g landet utenm Osl. Indikatren gjennmsnittlig gruppestørrelse synliggjør lærertettheten i grunnsklen. På indikatren sm spesifikt tar fr seg 1. til 4. trinn 5, viser tabellen at lærertettheten på disse trinnene ved grunnsklen i Tranøy kmmune i 2010 var lavere enn i både KG5 g landet utenm Osl. I 2011 var lærertettheten betydelig økt g var da høyere enn begge sammenligningsenhetene. I 2012 var lærertettheten ved 1. til 4. trinn i Tranøy på nivå med KG5 g høyere enn landet utenm Osl. Ser vi nærmere på lærertettheten på 1. til 10. trinn, så var den i Tranøy kmmunes grunnskler lavere enn i KG5 g tilnærmet på nivå med landet utenm Osl i 2010, mens den i 2012 var på nivå med KG5 g høyere enn landet utenm Osl. Av Tranøy kmmunes rapprt Tilstanden i grunnsklen g vksenpplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2013, fremgår det at kmmunen har lkale mål fr lærertettheten. De lkale målene fr lærertetthet er ti elever pr. lærer fr 1. til 7. trinn g elleve elever pr. lærer fr 8. til Denne indikatren er dermed relevant med hensyn til pplæringslva 1-3 g kravet m særlig høy lærertetthet. Side: 18

25 trinn. Det ser dermed ut til at kmmunen har nådd sine målsettinger fr lærertetthet ved barne- g ungdmstrinnet. Videre i tabell 5 fremkmmer det at andelen lærere med universitets-/høyskleutdanning g pedaggisk utdanning i Tranøy kmmune i årene 2010 til 2012 var lavere enn KG5 g landet utenm Osl. Imidlertid steg andelen med fem prsentpeng fra 2010 til 2012, slik at frskjellen mellm Tranøy kmmune g de t sammenligningsenhetene har blitt mindre med hensyn til andel lærere med universitets-/høyskleutdanning g pedaggisk utdanning. Andel lærere med videregående utdanning eller lavere, sank i periden men var i 2012 nesten dbbel så str sm i KG Oppsummering Sammenlikning av verdiene på KOSTRA-indikatrer fr grunnskledriften i Tranøy kmmune g KG5 viser at: Sammenliknet med KG5 pririterte Tranøy kmmune grunnsklen ne lavere i periden Tranøy kmmune brukte mer ressurser på sklelkaler enn KG5 Tranøy kmmune hadde i 2010 g 2011 høyere andel elever sm mttk spesialundervisning enn gjennmsnittet fr KG5. I 2012 var andelen betydelig lavere enn KG 5. Andelen sank fra 12 % i 2010 til 4,4 % i 2012 Andel timer spesialundervisning har gått fra å være høyere i 2010 g 2011 enn KG5, til lavere i 2012 Grunnsklen i Tranøy kmmune sammenliknet med KG5 kjennetegnes av lav prduktivitet i årene 2010 til 2012 Lærertettheten økte i periden , g Tranøy kmmune ser ut til å ha nådd sine mål fr småtrinnet g ungdmstrinnet Grunnsklen i Tranøy kmmune har i periden økt andelen med fagutdannede lærere g redusert andelen ufaglærte, men andelen ufaglærte var i 2012 frtsatt høyere i Tranøy kmmune enn KG 5 Side: 19

26 5.3 Mulige årsaker til frskjeller sm framkmmer i KOSTRA-sammenlikningene En viktig årsak til at Tranøy kmmune skårer lavere på pririteringsindikatren andel av ttale nett driftsutgifter, er at kmmunen har færre innbyggere i sklepliktig alder enn hva sm er gjennmsnittet fr KG5. Færre sklelever gir mindre behv fr å bruke ressurser på skle samt mindre behv fr undervisningsmateriell. Hvis derimt en kmmune har mange innbyggere i sklepliktig alder, vil de være nødt til å bruke en større andel av sine ressurser på grunnskle, altså priritere grunnsklen høyt. Tranøy kmmunes nett driftsutgifter per innbygger 6-15 år var ne høyere enn gjennmsnittet fr KG5, men frskjellene er blitt mindre de siste årene. At Tranøy kmmune har høyere nett driftsutgifter pr innbygger 6-15 år enn kmmunegruppa, skyldes først g fremst at kmmunen har lavere andel innbyggere i sklepliktig alder, altså færre sklepliktige innbyggere å dele utgiftene på. I Utdanningsspeilet redegjør Utdanningsdirektratet fr variasjnen i ressursbruk per elev: Kstnadene per elev minsker sm regel med økt elevtall på sklene. Det er blant annet frdi sklene har en rekke faste kstnader, g når disse kstnadene frdeles på antall elever, gir det høye kstnader per elev. ( ) Kmmuner med små skler bruker langt mer per elev enn kmmune med stre skler. Frskjellene i kstnader er særlig str mellm de minste sklene med under 150 elever g de øvrige sklene (Utdanningsdirektratet 2013: 31-32). Tranøy kmmune bruker mer ressurser per elev på sklelkaler enn KG5. Rådmannen pplyste i ppstartsmøte med revisjnen at kmmunen har t sklebygg sm er relativt rmslige. I tillegg har begge sklene svømmebasseng sm naturlig nk gir stre driftsutgifter spesielt på strøm g vedlikehld. I tillegg har sm nevnt Tranøy kmmune færre elever enn KG5 å frdele utgiftene på, g samlet sett gjør dette at Tranøy bruker mer ressurser til sklelkaler per elev enn kmmunegruppa. Når det gjelder den betydelige nedgangen i andel elever i Tranøy sm får spesialundervisning, så er dette nærmere mtalt i kapittel 10. I løpet av høsten 2011 ble det avsluttet en større revidering av Spesialpedaggisk håndbk fr reginen Ytre Midt-Trms, sm er et verktøy fr å kvalitetssikre det spesialpedaggiske arbeidet i barnehager g skler i kmmunene Berg, Lenvik, Trsken, Tranøy g Sørreisa Dette førte til større fkus på tilpasset pplæring jf. pplæringslva 1-3. PPT Midt Trms frklarer at dette bidr til en naturlig nedgang fr sklene i bruk av spesialundervisning, ne sm var merkbart umiddelbart da det gså gjaldt elever sm inntil endringen km, hadde hatt vedtak m spesialundervisning. Dette er fr øvrig grundigere mtalt i kapittel Utdanningsdirektratet presenterer tall g analyser av barnehager g grunnpplæringen i Nrge. Side: 20

27 6 ANTALL UNDERVISNINGSTIMER Oppfyller kmmunen Læreplanverkets krav m antall undervisningstimer på de ulike årstrinnene? Revisjnskriterier: Frskrift til pplæringslva 1-1. Opplæringa i grunnsklen I grunnsklen skal pplæringa vere i samsvar med Læreplanverket fr Kunnskapsløftet. Læreplanverket fr Kunnskapsløftet mfattar den generelle delen av læreplanen, prinsipp fr pplæringa, læreplanane fr faga g fag- g timefrdelinga. Rundskriv Udir Fag- g timefrdelingen fr skleåret 2012/2013 skal minimum følge slik det er gjengitt i vedlegg 1, Fag- g timefrdeling i grunnpplæringen, Ordinær fag- g timefrdeling i grunnsklen Fag årstrinn årstrinn Sum grunnskle Sum RLE Nrsk Matematikk Naturfag Engelsk Fremmedspråk / språklig frdypning Samfunnsfag Kunst g håndverk Musikk Mat g helse Krppsøving Valgfag Utdanningsvalg Fleksibel time Fysisk aktivitet Sum Revisrs funn Revisr har blitt frelagt kmmunens fag- g timefrdelingsplan. Barnetrinnets fag- g timefrdelingsplan ble vedtatt i kmite fr ppvekst, kultur g helse i sak 36/10. Ved innføring av valgfag fr 8. årstrinn i 2012 ble fag- g timefrdelingsplanen utvidet, g ny fag- g timefrdelingsplan fr ungdmstrinnet ble vedtatt i sak 49/2 i utvalg fr ppvekst, kultur g msrg. I tabellene 6 g 7 på neste side, fremstilles denne versikten fr Tranøy kmmune. Når det gjelder fag- g timefrdelingsplanen, pplyser ass. rådmann at kmmunen følger minimumskravet med hensyn til antallet undervisningstimer g at de sm skleeier frventer at Side: 21

28 sklene følger fag- g timefrdelingsplanen sm er lvpålagt. Kmmunen har ikke faste rutiner på at sklene skal dkumentere eller rapprtere antallet gitte timer pr fag til skleeier g kan derfr ikke dkumentere hvr mange timer sklene faktisk har gitt i det enkelte fag på de ulike årstrinnene. Tabell 6: Fag- g timefrdelingsplan på barnetrinnet i Tranøy kmmune Årstimer (60 min) Grunnsklepplæring - Trinn Trinn Trinn Trinn Trinn Trinn Trinn Trinn RLE Nrsk Matematikk Naturfag Engelsk Samfunnsfag Kunst g håndverk Musikk Mat g helse Krppsøving Fleksibel time Fysisk aktivitet Sum Tabell 7: Fag g timefrdelingsplan på ungdmstrinnet i Tranøy kmmune Årstrinn Innføres skleåret 2012/ / /15 RLE Nrsk Matematikk Naturfag Engelsk Fremmedspråk/språklig frdypning Samfunnsfag Kunst g håndverk Musikk Mat g helse Krppsøving Elevrådsarbeid Utdanningsvalg Valgfag Sum Side: 22

29 6.2 Revisrs vurdering På grunn av manglende dkumentasjn av hvr mange timer grunnsklen i Tranøy faktisk har gitt i det enkelte fag på de enkelte årstrinn, kan revisjnen ikke vurdere m kmmunen i skleåret 2012/2013 har gitt pplæring i samsvar med fag- g timefrdeling sm er bestemt i Læreplanverket fr Kunnskapsløftet, jf. vedlegg 1 Rundskriv Udir Revisrs knklusjn Revisrs funn g vurderinger gir ikke grunnlag fr å trekke nen knklusjn med hensyn til spørsmålet m Tranøy kmmunen ppfyller Læreplanverkets krav m antall undervisningstimer på de ulike årstrinnene. Side: 23

30 7 UNDERVISNINGSPERSONALETS KOMPETANSE Oppfyller kmmunen sentrale krav til persnalets kmpetanse g kmpetanseutvikling i grunnsklen, g i hvr str grad benyttes ufaglærte vikarer? 7.1 Kmpetansekrav Revisjnskriterier: Utledet av frskrift til pplæringslva 14-1 g 14-2 første ledd (se vedlegg 1 fr knkrete krav): Kmmunen skal ppfylle kmpetansekravene fr undervisningspersnale på 1. til 4. årstrinn Kmmunen skal ppfylle kmpetansekravene fr undervisningspersnale på 5. til 7. årstrinn Kmmunen skal ppfylle kmpetansekravene fr undervisningspersnale på 8. til 10. årstrinn Revisrs funn Revisjnen har innhentet tall fra GSI sm viser antall årsverk undervisning sm ble gjennmført av persner med g uten gdkjent utdanning 7 ved sklene i Tranøy. Tallene fremstilles i tabell 8, 9 g 10 g viser antall utførte årsverk undervisning ved grunnsklene i Tranøy kmmune i skleårene 11/12 g 12/13, på de ulike hvedtrinnene. Tabell 8: Grunnsklen i Tranøy, 1. til 4. årstrinn. Antall årsverk undervisning utført av persnale med g uten gdkjent utdanning. Skle Stnglandet skle Vikstranda skle Skleår 11/12 12/13 11/12 12/13 Ttalt antall årsverk 2,8 2,22 3,32 2,74 Antall årsverk utført av persner med gdkjent utdanning Antall årsverk utført av persner uten gdkjent utdanning 2,8 2,07 3,32 2,74 0 0, Det fremgår av tabell 8 at det ved Stnglandet skle i skleåret 11/12 ble brukt 2,8 årsverk på undervisning på 1. til 4. årstrinn (småtrinnet) g at samtlige årsverk var utført av persner med gdkjent utdanning. Fr skleåret 12/13 ble det ttalt brukt 2,22 årsverk hvrav 2,07 årsverk ble utført av persner med gdkjent utdanning g 0,15 årsverk av persner uten gdkjent utdanning. 7 I følge GSI inkluderer kategrien persner uten gdkjent undervisningskmpetanse fr de trinnene de underviser på gså assistenter sm utfører undervisningsppgaver. Side: 24

31 Ved Vikstranda skle ble det i skleåret 11/12 brukt 3,32 årsverk på småtrinnet g 2,74 årsverk i skleåret 12/13. Samtlige årsverk i skleårene 11/12 g 12/13 ved Vikstranda skle ble utført av persner med gdkjent utdanning. Tabell 9: Grunnsklen i Tranøy, 5. til 7. årstrinn. Antall årsverk undervisning utført av persnale med g uten gdkjent utdanning. Skle Stnglandet skle Vikstranda skle Skleår 11/12 12/13 11/12 12/13 Ttalt antall årsverk 1,7 2 3,15 4,06 Antall årsverk utført av persner med gdkjent utdanning Antall årsverk utført av persner uten gdkjent utdanning 0,80 1,62 3,15 4,06 0,90 0, Tabell 9 viser at det ved Stnglandet skle i skleåret 11/12 ble brukt 1,7 årsverk på undervisning på 5. til 7. årstrinn (mellmtrinnet). Her ble undervisningen utført av 0,8 årsverk med gdkjent utdanning g 0,9 årsverk uten gdkjent utdanning. I skleåret 12/13 ble undervisningen utført av ttalt 2 årsverk hvrav 1,62 årsverk med gdkjent utdanning g 0,38 årsverk uten gdkjent utdanning. Ved Vikstranda skle ble det i skleåret 11/12 brukt 3,15 årsverk på undervisningen på mellmtrinnet. Samtlige årsverk ble utført av persner med gdkjent utdanning. Det ble brukt 4,06 årsverk ttalt på undervisning i skleåret 12/13, g samtlige årsverk var utført av persner med gdkjent utdanning. Tabell 10: Grunnsklen i Tranøy, 8. til 10. årstrinn. Antall årsverk undervisning utført av persnale med g uten gdkjent utdanning. Skle Stnglandet skle Vikstranda skle Skleår 11/12 12/13 11/12 12/13 Ttalt antall årsverk 4,43 4,02 3,26 2,95 Antall årsverk utført av persner med gdkjent utdanning Antall årsverk utført av persner uten gdkjent utdanning 3,79 3,67 3,26 2,95 0,64 0, Når det gjelder 8. til 10. trinn (ungdmstrinnet) ble undervisningen i skleåret 11/12 ved Stnglandet skle utført av ttalt 4,43 årsverk. Av disse ble 3,79 årsverk utført av persner med gdkjent utdanning, mens 0,64 årsverk ble utført av persner uten gdkjent utdanning. I skleåret 12/13 ble ttalt 4,02 årsverk brukt på undervisning hvrav 3,67 årsverk var persner med gdkjent utdanning g 0,35 årsverk var persner uten gdkjent utdanning. Administrasjnen pplyser at de ppgitte årsverk ved Stnglandet skle sm er utført av persner uten gdkjent utdanning, er vikarer sm ikke ppfyller utdanningskravene. Side: 25

32 Ved Vikstranda skle ble det i skleåret 11/12 brukt 3,26 årsverk på undervisningen på ungdmstrinnet, g samtlige utført av persner med gdkjent utdanning. I skleåret 12/13 ble det brukt 2,95 årsverk på undervisning. Også i dette skleåret ble samtlige årsverk utført av persner med gdkjent utdanning. Ass. rådmann pplyser at kmmunen generelt ikke har stre prblemer med å skaffe faglærte i faste stillinger med tiltredelse i august (ved skleårets begynnelse), men får sjeldent tak i faglærte vikarer fr et skleår eller midt i et skleår. Kmmunen må i slike tilfeller vanligvis tilsette ufaglærte. Bruk av ufaglærte vikarer i undervisninger har ikke vært nødvendig ved Vikstranda skle Revisrs vurdering Tranøy kmmune ppfylte i skleåret 11/12 kmpetansekravene fr ansatte i undervisningsstillinger på 1. til 4. årstrinn jamfør pplæringslva 14-2 bkstav a første ledd, g i skleåret 12/13 ppfylte kmmunen kmpetansekravene i all hvedsak. I skleårene 11/12 g 12/13 ppfylte kmmunen i hvedsak kmpetansekravene til ansatte i undervisningsstilling på 5. til 7. årstrinn, jamfør frskrift til pplæringslva 14-2 bkstav a andre ledd. Avviket ved Stnglandet skle i skleåret 11/12 var imidlertid relativt strt, da ver halvparten av årsverkene ble utført av persner uten gdkjent utdanning. I skleårene 11/12 g 12/13 ppfylte Tranøy kmmune i hvedsak kmpetansekravene fr ansatte i undervisningsstilling på 8. til g med 10. årstrinn, jamfør frskrift til pplæringslva 14-2 bkstav b. Der kmmunen ikke ppfyller kmpetansekravene fullt ut, er ved Stnglandet skle hvr deler av årsverk er utført av ufaglærte vikarer. 7.2 Kmpetanseutvikling Revisjnskriterier: Utledet av pplæringslva 10-8: Kmmunen har ansvar fr å ha riktig g nødvendig kmpetanse i virksmheten Kmmunen skal ha et system sm gir de ansatte i skleverket anledning til nødvendig kmpetanseutvikling Revisrs funn Rektrene har tilsendt revisjnen dkumentasjn 8 sm viser lærernes kmpetanse. Revisr har gså blitt frelagt kmmunens plan fr kmpetanseutvikling av lærere g skleledere. Planen gjelder fr periden g er gdkjent av Utdanningsfrbundet i Tranøy. Planen vedrører videreutdanning g etterutdanning fr lærere g skleledere i Tranøy kmmune. Med 8 Kmpetansenøkkelen gir versikt ver den undervisningskmpetanse lærere har. Side: 26

33 videreutdanning menes all planlagt g systematisk kmpetanseutvikling sm gir 15 studiepeng eller mer. Med etterutdanning menes all planlagt g systematisk kmpetanseutvikling sm ikke gir studiepeng eller mindre enn 15 studiepeng. Kmmunen er med i Vi løfter i flkk 9 sm er tidlig g frebyggende språkstimulering g fagsatsing i barnehager g skler i Midt-Trms Ass. rådmann pplyser at kmmunen gdkjente flere studieplasser fr skleåret 2012/2013 enn de hadde budsjettert, med den følge at budsjett 2013 til dette frmålet var brukt pp i vårhalvåret. De største utgiftene gikk til å dekke vikar fr lærere på videreutdanning. Rådmannen ga deretter beskjed m at de ikke hadde budsjett til videreutdanning fr lærere i skleåret 2013/2014. Etterutdanning er gjennmført sm planlagt g styres i str grad av planer utarbeidet sammen med Pedaggisk Senter fr Midt-Trms. Disse planene er frelagt revisjnen g er Strategisk plan fr kmpetanseheving fr barnehageledere, skleledere g pedaggisk persnale samt tiltaksplaner fr høst 2013 g vår 2014 sm er aktivitetsplaner sm innehlder kurs g nettverkstilbud til ansatte i barnehage g skle Revisrs vurdering Kmpetansenøkkelen sm gir versikt ver lærernes kmpetanse samt revisrs funn g vurdering i kapittel 7.1, viser etter revisrs vurdering at Tranøy kmmune i hvedsak har den riktige g nødvendige kmpetansen sm kreves slik det følger av Opplæringslva 10-8 m at kmmunen har ansvar fr å ha riktig g nødvendig kmpetanse i virksmheten. Revisrs vurdering er at Tranøy kmmune ppfyller kravene til system fr kmpetanseutvikling sm følger av Opplæringslva Vurderingen bygger på at kmmunen har redegjrt fr, g dkumentert, at etterutdanning gjennmføres blant persnale i grunnsklen, at det freligger en plan fr arbeidet med kmpetanseutviklingen, g at kmmunen hlder versikt ver persnalets kmpetanse. 7.3 Revisrs knklusjn Med bakgrunn i revisrs funn g vurderinger, knkluderer vi med at Tranøy kmmune i hvedsak ppfyller sentrale krav til persnalets kmpetanse g kmpetanseutvikling i grunnsklen. Stnglandet skle brukte i nen utstrekning ufaglærte vikarer både i 11/12 g 12/13. 9 I regi av StatPed Side: 27

34 8 SYSTEMER FOR VURDERING OG OPPFØLGING Har kmmunen et frsvarlig system fr vurderinger av grunnskletilbudet? Revisjnskriterier: Utledet fra pplæringslva 13-10, annet ledd: Kmmunen skal ha et frsvarlig system fr vurdering av m kravene i pplæringslva g frskriftene til lva blir fulgt. Et frsvarlig system er et system sm er egnet til å avdekke g rette pp eventuelle frhld sm er i strid med lv g frskrift Kmmunen skal ha et frsvarlig system fr å følge pp resultatene fra slike vurderinger g fra nasjnale kvalitetsvurderinger Kmmunen skal utarbeide en årlig rapprt m tilstanden til grunnsklen sm skal behandles i kmmunestyret 8.1 Revisrs funn Revisr har blitt frelagt dkumentet System fr kvalitetsvurdering av virksmhet etter pplæringslven, revidert januar 2013 (Tranøy kmmune). I dkumentet inngår en innledende presentasjn av hjemmelen fr kravet til et system fr kvalitetsvurdering g en versikt ver aktuelle styringsdkument med tilhørende ansvarsfrdeling. Videre innehlder dkumentet kapitler m verktøy fr å vurdere m pplæringslva følges g verktøy fr å vurdere kvaliteten på pplæringen. Det følger en sjekkliste sm verktøy fr å vurdere m kmmunen følger pplæringslva. Sjekklista innehlder en versikt ver bestemmelser i lv g frskrift med tilhørende sjekkpunkt g beskrivelse av kmmunens praksis på mrådet, hvilke interne rutiner eller dkumenter sm ligger til grunn samt hvem sm er ansvarlig fr ppfølgingen. Kmmunens kvalitetsvurderingssystem innehlder gså en årsplan fr hvrdan kvalitetsvurderingen skal gjøres g hvem sm er ansvarlig. I kmmunens kvalitetsvurderingssystem er det redegjrt fr at sklebasert vurdering g resultater fra nasjnale prøver skal drøftes g rapprteres. Revisjnen har etterspurt dkumentasjn på dette. Ass. rådmann pplyser at de ikke har nen dkumentasjn på ppfølging av nasjnale prøver g sklebasert vurdering. Han frklarer følgende: Vi har ikke klart å følge pp pkt 4.2 Årsplan på en skikkelig måte. Nasjnale prøver g kartleggingsprøver er rapprtert g diskutert slik de skal, men sklebasert vurdering er ikke gjennmført i henhld til årsplanen Revisr har videre blitt frelagt dkumentet Tilstanden i grunnsklen g vksenpplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2013 (Tranøy kmmune). Tilstandsrapprten innehlder kartlegginger g vurderinger av årsverk, lærertetthet, spesialundervisning, ressursbruk, læringsmiljø g vergang til videregående pplæring. I tillegg innehlder tilstandsrapprten en redegjørelse av systemet fr kvalitetsvurdering g vksenpplæringstilbudet sm er gitt. Tilstandsrapprten fr grunnsklen ble behandlet i kmmunestyret Side: 28

35 8.2 Revisrs vurdering Revisrs vurdering er at Tranøy kmmune har et frsvarlig system fr vurdering av m kravene i pplæringslva g tilhørende frskrifter blir ppfylte jamfør pplæringslva Vurderingen bygger på at kmmunen har utarbeidet et kvalitetssystem sm er egnet til å avdekke g rette pp eventuelle avvik i frhld til lv g frskrift g at den sist ble revidert januar Basert på framlagt dkumentasjn er revisrs vurdering videre at Tranøy kmmune har et system fr ppfølging av nasjnale kvalitetsvurderinger. Da kmmunen ikke dkumenterer ppfølgingen skriftlig, vurderer vi at dette systemet ikke er fullt ut frsvarlig, jamfør pplæringslva Revisr vurderer, på bakgrunn av frelagt dkumentasjn, at Tranøy kmmune ppfyller kravet m en årlig rapprt til kmmunestyret m tilstanden i grunnsklepplæringa, jamfør pplæringslva Revisrs knklusjn Med henvisning til revisrs funn g vurderinger, knkluderer vi med at Tranøy kmmune har et frsvarlig system fr vurderinger av grunnskletilbudet. Side: 29

36 9 FORELDRESAMARBEID Har kmmunen etablert freldresamarbeid i tråd med regelverket? Revisjnskriterier: Utledet fra pplæringslva 13-3d samt frskrift til pplæringslva 20-1 g 20-3: Kmmunen skal sørge fr samarbeid med freldre Sklen skal hlde et freldremøte i starten av hvert pplæringsår samt hlde kntakt med freldrene gjennm pplæringsåret Freldre g elev har rett til samtale med kntaktlæreren minst t ganger i året 9.1 Revisrs funn I sjekklisten i Tranøy kmmunes kvalitetsvurderingssystem står blant annet samarbeid med hjem sm et tema. Her inngår det sm sjekkpunkt/kmmunens praksis at: sklen har rutiner sm sikrer gdt samarbeid mellm sklen g heimen. Dette skal skje gjennm freldresamtaler, freldremøter g gjennm FAU 10. I tillegg står samarbeidsutvalg (SU), sklemiljøutvalg g freldreråd sm tema. Rektrene pplyser at de ikke har et kmmunalt freldreutvalg, men at det på hver enkelt skle finnes aktive FAU, SU g sklemiljøutvalg. Hver klasse har t freldre sm klassekntakter, g kntaktlærer har nært samarbeid med disse. Hver høst i frbindelse med sklestart hldes det freldremøter. Ytterligere freldremøter gjennmføres etter behv, ved f.eks spesielle temaer sm nettvett g rus. Freldrene har på eget initiativ satt i verk aktiviteter fr elever, lærere g freldre både i g utenfr skletiden, f. eks. fjelltur, «ksekveld», jakt, isfiske g fluebinding. Videre pplyser rektrene at det gjennmføres t knferansetimer fr hver av elevene i året, der kntaktlærer snakker med freldre g elev. 9.2 Revisrs vurdering Revisrs vurdering er at Tranøy kmmune sørger fr g gjennmfører freldresamarbeid jamfør pplæringslva 13-3d samt frskrift til pplæringslva 20-1 g Vurderingen bygger på pplysninger fra rektrene m at det er etablert FAU, SU g sklemiljøutvalg ved grunnsklene, samt at det gjennmføres freldremøter g samtaler med freldre g elev. 9.3 Revisrs knklusjn Med henvisning til revisrs funn g vurdering knkluderer vi med at Tranøy kmmune har etablert freldresamarbeid sm er i tråd med regelverket. 10 Freldrenes arbeidsutvalg Side: 30

37 10 SPESIALUNDERVISNING Hvrdan ivaretas spesialundervisningen ved grunnsklene i Tranøy kmmune? 10.1 Revisrs funn Organisering g gjennmføring av spesialundervisning Diagram 7, 8 g 9 nedenfr, viser Tranøy kmmunes GSI-registreringer med hensyn til hvrdan spesialundervisningen i kmmunens grunnskler ble rganisert i skleårene 11/12, 12/13 g 13/14. Kategriene er ikke helt like i GSI fr disse skleårene. Fra 12/13 til 13/14 ble kategrien rganisert på annen måte erstattet med i klassen. Diagrammene viser at et strt flertall av elevene med enkeltvedtak fikk sin spesialundervisning i grupper på t til fem elever i skleåret 11/12 g 13/14. I skleåret 12/13 var det ingen i gruppe. Antall elever sm fikk sin spesialundervisning alene (utenfr klassen), ble redusert fra fire i skleåret 11/12 til én i skleåret 13/14. Vi ser gså den stre nedgangen i antallet elever sm fikk/får spesialundervisning, sm tidligere er mtalt i kapittel i KOSTRA-tall gjennmgangen Diagram 7 g 8: Organisering av spesialundervisning i Tranøy-sklene, skleårene 11/12, 12/ Alene I gruppe på 2 til Alene I gruppe på 2 til 5 Organisert på annen måte Organisert på annen måte Diagram 9: Organisering av spesialundervisning i Tranøy-sklene, skleåret 13/14 1 Alene 4 I gruppe på 2 til 5 I klassen Side: 31

38 De lærerne sm i revisjnens spørreundersøkelse pplyste at de gir spesialundervisning, fikk spørsmålet I hvr str grad blir elevenes utbytte av din spesialundervisning/den spesialundervisningen du er invlvert i kartlagt? Svarfrdelingen vises i diagram 10, der det framgår at 14,3 % av respndentene vet ikke, mens alle de andre sm svarte på dette spørsmålet, velger alternativene at elevenes utbytte av spesialundervisningen blir kartlagt i middels, str eller svært str grad. Diagram 10: I hvr str grad blir elevenes utbytte av din spesialundervisning / den spesialundervisningen du er invlvert i kartlagt? Dette spørsmålet gjelder utelukkende spesialundervisning (N=7) 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 14,3% 42,9% 14,3% 28,6% 0,0% 0,0% Vet ikke I svært str grad I str grad I middels grad I liten grad I svært liten grad Respndentene fikk videre spørsmålet Hvrdan brukes resultatene fra disse kartleggingene? Svarene på dette er at resultatene brukes sm grunnlag fr utarbeidelse av IOP, sm grunnlag fr det videre arbeidet g ppfølging g m det er fremgang i frhld til målene i IOP. Diagram 11: Hvrdan pplever du å skulle msette sakkyndig vurdering g rådene fra PPT til et knkret undervisningspplegg? (N=17) 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 0,0% Det er alltid uprblematisk 35,3% Jeg synes sm ftest det er uprblematisk 41,2% Det er middels vanskelig / det varierer 5,9% Ofte er det vanskelig 0,0% Jeg synes alltid det er veldig vanskelig 17,6% Vet ikke/dette spørsmålet er ikke relevant fr meg Side: 32

39 Diagram 11 på frrige side viser at ingen av respndentene pplever det sm alltid uprblematisk eller alltid vanskelig å msette sakkyndig vurdering g rådene fra PPT (Pedaggisk Psyklgisk Tjeneste) til et knkret undervisningspplegg. Videre viser diagrammet at ca. en tredel synes det sm ftest er uprblematisk, mens vel 40 % pplever det sm middels vanskelig/det varierer. Kun en andel på 5,9 % pplever at det fte er vanskelig. Respndentene ble bedt m å utdype sine svar, g følgende t kmmentarer ble gitt: De tar ikke hensyn til den tid man har til rådighet til fr g etterarbeidet. Og dessuten tas det ikke hensyn til vksen tettheten. De sakkyndige vurderingene er blitt mye tydeligere på hva en bør jbbe med. Dette medfører at det er lettere å lage knkrete undervisningspplegg. I tillegg km det en avsluttende kmmentar vedr spesialundervisning fra en av respndentene sm ønsker mer tid til å planlegge spesialundervisning Spesialpedaggisk håndbk g PPT Når det gjelder spesialpedaggiske tiltak fr førsklebarn g elever i grunnsklen, har kmmunene Berg, Lenvik, Trsken, Tranøy g Sørreisa ei felles spesialpedaggisk håndbk, utarbeidet av PPT fr Midt-Trms sammen med ledere g lærere i skle g barnehage. Håndbka er et verktøy fr å kvalitetssikre det spesialpedaggiske arbeidet i barnehage g skle, g består blant annet av retningslinjer fr tiltaksarbeidet g en egen del fr barnehage g skle. Sm svar på henvendelse fra revisjnen har PPT fr Midt-Trms redegjrt skriftlig m arbeidet med revidering av spesialpedaggisk håndbk g m nedgangen i spesialundervisning i Tranøy kmmune. PPT skriver at i løpet av høsten 2011 ble det avsluttet en større revidering av håndbken. Dette førte til større fkus på tilpasset pplæring jf. pplæringslva 1-3. PPT frklarer at dette bidr til en naturlig nedgang fr sklene i bruk av spesialundervisning, ne sm var merkbart umiddelbart da det gså gjaldt elever sm inntil endringen km, hadde hatt vedtak m spesialundervisning. Side: 33

40 Med revideringen av håndbka ble rutinene fr henvisning til PPT endret g det ble innført et handlingshjul 11, se figur 2 nedenfr. Handlingshjulet vedrører retningslinjer fr saksgangen til sklene ved etablering av spesialpedaggiske tiltak. Hensikten er å tydeliggjøre skillet mellm tilpasset pplæring g spesialundervisning samt synliggjøre sklenes g PPT sitt ansvar g arbeid. PPT pplyser at deres saksbehandler fr Tranøy kmmune gjennmgikk den reviderte håndbka med persnalet ved begge grunnsklene i skleåret 2011/2012. Figur 2: Handlingshjulet. Retningslinjer fr saksgang ved etablering av spesialpedaggiske tiltak i sklen. PPT pplyser videre at sklene nå i større grad skiller på hva sm er tilpasset pplæring g hva sm er spesialundervisning. Dette skyldes endringer i henvisningsrutiner g at det er blitt flere henvisningskategrier. Når det gjelder elever med fagvansker, følger sklene handlingshjulet fr de elever de er bekymret fr, g de er gså etter hvert blitt flinkere til å prøve ut tiltak innafr tilpasset pplæring, 10.2 Oppsummering Spesialundervisning i Tranøy kmmune har de siste tre årene variert med hensyn til rganisering. Litt i underkant av 60 % av respndentene (undervisningspersnalet sm deltk i revisjnens spørreundersøkelse) svarer at elevenes utbytte av spesialundervisningen i str/svært str grad blir kartlagt mens 14,3 % av respndentene svarer vet ikke. Om lag en tredel av respndentene synes det sm ftest er uprblematisk å msette sakkyndig vurdering til knkret 11 Det er ett handlingshjul fr barnehager g ett fr skler. Side: 34

41 undervisningspplegg, mens vel 40 % pplever det sm middels vanskelig/det varierer. Kun en andel på 5,9 % pplever at det fte er vanskelig. Revidering av Spesialpedaggisk håndbk fr Ytre Midt-Trms sm blant annet innehlder retningslinjer fr tiltaksarbeidet i barnehage g skle, har vært en medvirkende årsak til lavere andel elever sm får spesialundervisning i grunnsklen i Tranøy kmmune. PPT pplyser at sklene i større grad enn tidligere skiller mellm hva sm er tilpasset pplæring g spesialundervisning g er blitt flinkere til å prøve ut tiltak innafr tilpasset pplæring. Side: 35

42 11 TILPASSET OPPLÆRING Hvrdan ivaretas tilpasset pplæring ved grunnsklene i Tranøy kmmune? Revisrs funn består her av resultater fra spørreundersøkelsen revisjnen gjennmførte med bruk av QuestBack blant undervisningspersnalet (lærere g assistenter) ved de t grunnsklene i Tranøy kmmune. De sm svarte på spørreundersøkelsen frdeler seg slik: Vikstranda skle; 10 av 18 mulige respndenter svarte (55 %) Stnglandet skle; 7 av 11 mulige respndenter (63 %) Alle ppgir å være lærer/pedagg/spesialpedagg 88,2 % av respndentene underviser på 1. til 7. klassetrinn 64,7 % av respndentene underviser på 8. til 10. klassetrinn 88,2 % av respndentene har undervist i ver fem år, 11,8 % har undervist i ett til fem år 58,8 % gir ikke eller er ikke invlvert i spesialundervisning sm gis 11.1 Revisrs funn Tilpasning av undervisningen til den enkelte elevs frutsetninger g behv Diagram 12 nedenfr viser at ver halvparten av respndentene pplever det sm middels vanskelig å tilpasse undervisningen til den enkelte elevs frutsetninger g behv. Omlag 40 % pplever at det strt sett går greit. Gjennmsnittsscren på 2,65 ligger mellm strt sett greit g middels, men ne nærmere middels sm de fleste av respndentene har svart. Diagram 12: Hvrdan pplever du det å skulle tilpasse undervisningen til den enkelte elevs frutsetninger g behv? Når du besvarer spørsmålet, se brt fra eventuell spesialundervisning du gir. (N=17) Gj.snitt 2,65 60% 50% 40% 30% 20% 41,2% 52,9% 10% 5,9% 0% 0,0% Svaralternativer: 1: Jeg pplever at det alltid går greit 2: Jeg pplever at det strt sett går greit 3: Jeg pplever det sm middels vanskelig 4: Ofte synes jeg det er vanskelig 5: Jeg pplever at det alltid er vanskelig 0,0% Side: 36

43 I utfyllende kmmentarer skriver flere av respndentene at tilpasning av undervisningen er utfrdrende på grunn av mangel på tid til planlegging g frberedelser. Flere respndenter pplever det utfrdrende å tilpasse undervisningen til fremmedspråklige elever. Nen trekker gså frem at ulike behv hs elevene gjør det vanskelig å tilpasse til alle. Hensynet til både enkeltelevens g gruppens evner g frutsetninger i undervisningen Av diagram 13 fremgår det at ver halvparten av respndentene synes de i middels grad greier å ta hensyn til både enkeltelevens g gruppens evner g frutsetninger når de underviser. De øvrige 47,1 % av respndentene synes de greier det i str eller i svært str grad. Gjennmsnittsscren på 3,53 ligger ca. midt imellm svaralternativene 3 i middels grad g 4 i str grad Diagram 13: I hvr str grad greier du å ta hensyn til både enkeltelevens g gruppens evner g frutsetninger når du underviser? Når du besvarer spørsmålet, se brt fra eventuell spesialundervisning du gir. (N=17) Gj.snitt 3,53 60% 50% 40% 30% 20% 52,9% 41,2% 10% 0% 0,0% 0,0% ,9% Svaralternativer: 1: I svært liten grad 2: I liten grad 3: I middels grad 4: I str grad 5: I svært str grad Flere av respndentene kmmenterer at de varierer selve undervisningen fr å ta hensyn til enkeltelevens g gruppens behv. Også her trekker flere respndenter frem behvet fr tid til planlegging g frberedelser. En respndent skriver: Utfrdrende å ha nk tid til faglig frdypning fr de flinke elevene i sammenslåtte klasser. En annen respndent kmmenterer at det avhenger av fag g tema m en lykkes å ta hensyn til alle i klassen. Side: 37

44 Realistiske utfrdringer til elevene Diagram 14: I hvr str grad pplever du at du klarer å gi elevene realistiske utfrdringer sm de kan mestre... (N=17) 80,0% 70,0% 60,0% sammen med andre elever? Gj.snitt 3,71 50,0% 40,0% 30,0% 20,0% 10,0% enkeltvis på sklen? Gj.snitt 3,94 enkeltvis hjemme? Gj.snitt 3,65 0,0% Svaralternativer: 1: I svært liten grad 2: I liten grad 3: I middels grad 4: I str grad 5: I svært str grad Diagram 14 viser at alle respndentene pplever at de i svært str, str eller middels grad klarer å gi elevene realistiske utfrdringer sm de kan mestre sammen med andre elever, enkeltvis på sklen g enkeltvis hjemme. Svarene i spørreundersøkelsen indikerer fr øvrig at respndentene i større grad pplever at de klarer å gi elevene realistiske utfrdringer sm de kan mestre enkeltvis på sklen enn sammen med andre g enkeltvis hjemme. Samtlige av de tre gjennmsnittsscrene vist i diagrammets høyre side, kan tlkes sm å uttrykke en pplevelse av at man i str grad klarer å gi elevene slike realistiske utfrdringer. Én av respndentene kmmenterer at det er vanskelig å vurdere hvr mye hjelp elevene får hjemme g an annen sier at alle elever får tilpasset undervisning g tilpasset lekser. Én frklarer at vedkmmende bruker individuelle arbeidsplaner der tilpasning blir gjrt med hensyn til både på nivå g mengde. Side: 38

45 Ressurser til undervisning sm er tilpasset enkelteleven Diagram 15: I hvr str grad pplever du at din skle innenfr følgende mråder har ressurser sm muliggjør undervisning sm er tilpasset enkelteleven? (N=17) 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Svaralternativer: 1: I svært liten grad 2: I liten grad 3: I middels grad 4: I str grad 5: I svært str grad Undervisningsmateriell. Gj.snitt 3,29 Bemanning (tetthet av undervisningspersnell). Gj.snitt 2,82 Kmpetanse i kllegiet. Gj.snitt 3,88 Sklelkaler g utemråder. Gj.snitt 3,18 Diagram 15 viser at litt ver 40 % av respndentene pplever at de i str eller i svært str grad har undervisningsmateriell sm muliggjør tilpasset pplæring til den enkelte elev. Like str andel synes at de i middels grad har undervisningsmateriell fr å tilpasse undervisninga. Når det gjelder ressurser i frm av bemanning sm muliggjør tilpasning av undervisningen, viser resultatene at mlag en tredjedel av respndentene i liten eller i svært liten grad pplever at sklen deres har denne bemanningen. Det er videre t tredjedeler sm i middels, str eller i svært str grad pplever at sklen har bemanning sm muliggjør undervisning tilpasset enkelteleven. Til sammen drøyt 80 % av respndentene synes at deres skle i str eller svært str grad har kmpetanse i kllegiet sm muliggjør undervisning tilpasset den enkelte elev. Et lite mindretall svarer at de i svært liten eller liten grad pplever at sklens lkaler g utemråder muliggjør undervisning sm er tilpasset enkelteleven. Nesten 95 % av respndentene pplever at de i str eller i svært str grad har sklelkaler g utemråder sm muliggjør tilpasset undervisning til den enkelte. Blant de utdypende kmmentarene til dette spørsmålet varierer det m respndentene synes de har tilfredsstillende bemanningstetthet eller ikke. Andre kmmentarer gjelder mangel på materiell, men gså at de har tilgjengelig materiell sm f.eks. smartbard g pc til elevene. Gjennmsnittsscren er vist i diagrammets høyre side. Respndentenes svar ga samlet den høyeste gjennmsnittlige scren med hensyn til ressursvariabelen kmpetanse i kllegiet (3,88 i str grad ). Lavest gjennmsnittsscre fikk bemanning (2,82 i middels grad ). Vi ser gså at undervisningsmateriell g sklelkaler g utemråde fikk gjennmsnittsscrer på henhldsvis 3,29 g 3,18, sm begge kan tlkes sm å uttrykke pplevelser av i middels grad å ha nk ressurser av disse typene til å muliggjøre undervisning sm er tilpasset enkelteleven. Side: 39

46 Kartlegging av elevens utbytte av undervisningen Diagram 16: I hvr str grad blir elevenes utbytte av din undervisning / den undervisningen du er invlvert i kartlagt? (N=17) Gj.snitt 3,63 60% 50% 40% 52,9% 30% 29,4% 20% 10% 5,9% 5,9% 5,9% 0% 0,0% Vet ikke Svaralternativer: 1: I svært liten grad 2: I liten grad 3: I middels grad 4: I str grad 5: I svært str grad Diagram 16 viser at til sammen m lag 88 % av respndentene svarer at i middels, str eller svært str grad blir elevenes utbytte av undervisningen kartlagt. Ingen mener at dette skjer i svært liten grad, mens et lite mindretall svarer vet ikke på spørsmålet m kartlegging av elevens utbytte av undervisningen. Den ttale gjennmsnittsscren viser sm flertallet har svart, at elevenes utbytte av undervisningen i str grad blir kartlagt. På spørsmål m hvrdan denne kartleggingen brukes, svarer et flertall av respndentene at kartleggingen brukes til å synliggjøre hva sm trengs å øves mere på, behvet fr utfrdringer g fr å tilpasse undervisningen. En trekker frem at kartleggingen bl.a. er grunnlag fr freldresamtaler. Drøfting av undervisningstilbudets kvalitet Av diagram 17 på neste side fremgår det at drøyt halvparten av respndentene i middels grad pplever at undervisningstilbudets kvalitet blir drøftet ved sin skle. Til sammen 11,8 % svarer de i str eller i svært str grad pplever at undervisningstilbudets kvalitet blir drøftet ved sin skle, mens 29,4 % av respndentene i liten eller i svært liten grad pplever det samme. Gjennmsnittscren var tilnærmet i middels grad. Side: 40

47 Diagram 17: I hvr str grad pplever du at undervisningstilbudets kvalitet blir drøftet ved din skle? (N=17) Gj.snitt 2,81 60% 50% 40% 52,9% 30% 23,5% 20% 10% 5,9% 5,9% 5,9% 5,9% 0% Vet ikke Svaralternativer: 1: I svært liten grad 2: I liten grad 3: I middels grad 4: I str grad 5: I svært str grad Skleledelsens initiativ til diskusjn av kvaliteten i undervisningstilbudet Diagram 18: I hvr str grad pplever du at ledelsen ved din skle tar initiativ til diskusjn av kvaliteten i undervisningstilbudet? Gj.snitt 2,5 40% 35% 30% 25% 29,4% 35,3% 20% 17,6% 15% 10% 5% 0% 5,9% 5,9% 5,9% Vet ikke Svaralternativer: 1: I svært liten grad 2: I liten grad 3: I middels grad 4: I str grad 5: I svært str grad Side: 41

48 Resultatene fremstilt i diagram 18 på frrige side kan sies å indikere relativt liten pplevelse blant respndentene, med hensyn til hvrvidt ledelsen ved sklen de er ansatt ved tar initiativ til diskusjn av kvaliteten i undervisningstilbudet. Om lag en tredjedel av respndentene pplever at ledelsen ved deres skle i middels grad tar slike initiativ. Til sammen 47 % av respndentene har svart at ledelsen ved deres skle i liten eller svært liten grad tar initiativ til diskusjn av kvaliteten i undervisningstilbudet. Et fåtall pplever at ledelsen tar slike initiativ i str eller svært str grad. Gjennmsnittscren på 2,5 sm er midt mellm i liten grad g i middels grad, indikerer et frbedringsptensial på dette mrådet. Respndenter sm valgte å utdype sine svar, nevner det at de gjennmgår g diskuterer resultatene fra nasjnale prøver. Øvrige svar går på at dette i større grad må planlegges g styres fra ledelsen. Opplevelse av mestring i jbben Diagram 19: Angi hvrvidt du er enig eller uenig i følgende påstand m din pplevelse av egen arbeidsutførelse: "Ttalt sett føler jeg meg trygg på at jbben jeg gjør tilfredsstiller kravene sm stilles til den." (N=17) Gj.snitt 4,06 70% 64,7% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 11,8% 0% 0,0% 0,0% Vet ikke Svaralternativer: 1: Svært uenig 2: Nkså uenig 3: Verken uenig eller enig 4: Nkså enig 5: Svært enig I diagram 19 presenteres frdelingen av respndentenes svar på hvr enig/uenig de er i påstanden Ttalt sett føler jeg meg trygg på at jbben jeg gjør tilfredsstiller kravene sm stilles til den. Majriteten av respndentenes er nkså g svært enige i påstanden, mens en liten minritet svarte verken enig eller uenig. Det ttale gjennmsnittet ligger på 4,06, sm kan tlkes at respndentene er nkså enig i påstanden m at de ttalt sett føler seg trygg på at jbben de gjør tilfredsstiller kravene sm stilles til den. 17,6% 5,9% Side: 42

49 11.2 Oppsummering Resultatene fra vår spørreundersøkelse blant undervisningspersnalet i Tranøy kmmunes grunnskle m tilpasset pplæring viser at: Litt ver halvparten av respndentene pplever det sm middels vanskelig å skulle tilpasse undervisningen til den enkelte elevs frutsetninger g behv, g m lag 40 % pplever at dette strt sett går greit. Over halvparten av respndentene synes de i middels grad greier å ta hensyn til både enkeltelevens g gruppens evner g frutsetninger når de underviser. De øvrige synes at de i str eller svært str grad greier det. Respndentene pplever at de i svært str, str eller middels grad klarer å gi elevene realistiske utfrdringer sm de kan mestre sammen med andre elever, enkeltvis på sklen g enkeltvis hjemme. Respndentene pplever i str grad at deres skle har ressurser i frm av kmpetanse, sm muliggjør undervisning sm er tilpasset enkelteleven. Respndentene pplever i middels grad at sin skle har ressurser i frm av undervisningsmateriell, bemanning g sklelkaler g utemråder. Flertallet av respndentene pplever i str eller svært str grad at elevenes utbytte av undervisningen blir kartlagt. Halvparten av respndentene pplever i middels grad at undervisningstilbudets kvalitet blir drøftet ved sin skle. Nesten 30 % pplever det samme i liten eller svært liten grad. Knapt 12 % av respndentene pplever i str eller svært str grad at ledelsen ved sin skle tar initiativ til diskusjn av kvaliteten i undervisningstilbudet. Majriteten av respndentene er nkså eller svært enig i påstanden Ttalt sett føler jeg meg trygg på at jbben jeg gjør tilfredsstiller kravene sm stilles til den. Side: 43

50 12 OPPSUMMERING OG SAMLET KONKLUSJON Våre analyser av KOSTRA-tall viser at Tranøy kmmune pririterte grunnsklen ne lavere i periden 2010 til 2012, enn gjennmsnittlig i kmmunegruppe 5. Andel elever sm mttk spesialundervisning gikk i samme peride betydelig ned g var i 2012 på 4,4 %. Videre kjennetegnes grunnsklen i Tranøy kmmune av lav prduktivitet sammenliknet med kmmunegruppe 5, blant annet på grunn av høyere utgifter til sklelkaler pr. elev. Våre analyser g drøftinger av Tranøy kmmunes grunnskle, viser at kmmunen i hvedsak kan dkumentere at den sørger fr at pplæringstilbudet er i henhld til regelverket. På grunn av mangelfull dkumentasjn fra kmmunen på faktisk gitte undervisningstimer pr fag, har revisjnen ikke tilstrekkelig grunnlag fr å knkludere på spørsmålet m Tranøy kmmune i skleåret 2012/2013 samlet sett ppfylte Læreplanverkets krav m antall undervisningstimer fr elevene på de ulike årstrinnene. Kmmunen ppfyller i hvedsak kravene til persnalets kmpetanse, system fr kmpetanseutvikling, lvlighetsvurderinger, tilstandsrapprtering g resultatppfølging i grunnsklen. Det fremkmmer videre at kmmunen i ne grad benytter ufaglærte vikarer. Tranøy kmmune har etablert freldresamarbeid sm er i tråd med regelverket. I revisjnens spørreundersøkelse blant undervisningspersnalet svarer litt i underkant av 60 % av respndentene at elevenes utbytte av spesialundervisningen i str / svært str grad blir kartlagt, mens drøyt 14 % av respndentene svarer vet ikke. Om lag en tredel av respndentene synes det sm ftest er uprblematisk å msette sakkyndig vurdering til knkret undervisningspplegg, g vel 40 % pplever det sm middels vanskelig/det varierer. En andel på knapt 6 % pplever at dette fte er vanskelig. Revidering av spesialpedaggisk håndbk sm blant annet innehlder retningslinjer fr tiltaksarbeidet i barnehage g skle, har vært en medvirkende årsak til nedgangen i andel elever sm får spesialundervisning i grunnsklen i Tranøy kmmune. PPT fr Midt Trms pplyser at sklene skiller i større grad mellm hva sm er tilpasset pplæring g spesialundervisning g er blitt flinkere til å prøve ut tiltak innafr tilpasset pplæring. Resultatene fra vår spørreundersøkelse blant undervisningspersnalet i Tranøy kmmunes grunnskle m tilpasset pplæring viser at: Litt ver halvparten av respndentene pplever det sm middels vanskelig å skulle tilpasse undervisningen til den enkelte elevs frutsetninger g behv, g m lag 40 % pplever at dette strt sett går greit. Over halvparten av respndentene synes de i middels grad greier å ta hensyn til både enkeltelevens g gruppens evner g frutsetninger når de underviser. De øvrige synes at de i str eller svært str grad greier det. Respndentene pplever at de i svært str, str eller middels grad klarer å gi elevene realistiske utfrdringer sm de kan mestre sammen med andre elever, enkeltvis på sklen g enkeltvis hjemme. Respndentene pplever i str grad at deres skle har ressurser i frm av kmpetanse, sm muliggjør undervisning sm er tilpasset enkelteleven. Respndentene pplever i middels grad at sin skle har ressurser i frm av undervisningsmateriell, bemanning g sklelkaler g utemråder. Flertallet av respndentene pplever i str eller svært str grad at elevenes utbytte av undervisningen blir kartlagt. Side: 44

51 Halvparten av respndentene pplever i middels grad at undervisningstilbudets kvalitet blir drøftet ved sin skle. Nesten 30 % pplever det samme i liten eller svært liten grad. Knapt 12 % av respndentene pplever i str eller svært str grad at ledelsen ved sin skle tar initiativ til diskusjn av kvaliteten i undervisningstilbudet. Majriteten av respndentene er nkså eller svært enig i påstanden Ttalt sett føler jeg meg trygg på at jbben jeg gjør tilfredsstiller kravene sm stilles til den. 13 ANBEFALINGER På bakgrunn av våre knklusjner anbefaler vi at kmmunen fr ettertiden dkumenterer hvr mange timer sm faktisk er gitt pr. fag på de ulike hvedtrinnene. Side: 45

52 14 HØRING Revisjnen sendte rapprten på høring til Tranøy kmmune, ved rådmannen den Høringsuttalelsen fra kmmunen, ved ass.rådmann km pr. epst den , g er gjengitt i sin helhet nedenfr. Det vises til brev av , hvr KmRev Nrd ber m uttalelse fra rådmannen i frhld til kntrllutvalgets utkast til rapprt. Rådmannen har ingen kmmentar til pplysningene sm framkmmer g de funn sm er påvist i høringsutkastet. Med hilsen Tranøy kmmune Eigil Andreassen ass rådmann Side: 46

53 15 REFERANSER Frskrift 23. juni 2006 nr.724 til pplæringslva Grunnsklens Infrmasjnssystem (GSI). URL: KOSTRA (Kmmune-Stat-Rapprtering). URL: Langørgen, A., T.A. Gallway g R. Aaberge (2006): Gruppering av kmmuner etter flkemengde g øknmiske rammebetingelser Rapprter 2006/8, Statistisk sentralbyrå. Lv 1. april 2005 nr. 15 m universiteter g høyskler (universitets- g høysklelven) Lv 17. juli 1998 nr. 61 m grunnsklen g den vidaregåande pplæringa (pplæringslva) Ot.prp. nr. 55 ( ) m lv m endringar i pplæringslva g frisklelva Ot.prp. nr. 57 ( ) m lv m endringar i pplæringslva g frisklelva PPT Midt-Trms, brev til revisjnen datert Rundskriv Udir , Kunnskapsløftet fag- g timefrdeling g tilbudsstruktur Spesialpedaggisk håndbk fr reginen ytre Midt-Trms, PPT Midt-Trms, revidert Tranøy kmmune: Regnskapstall fr grunnsklen Tilstanden i grunnsklen g vksenpplæringen i Tranøy, Kvalitetsmelding 2013 System fr kvalitetsvurdering av virksmhet etter pplæringslven, revidert 2013 Kmpetanseversikt ver lærerne i grunnsklene Plan fr kmpetanseutvikling av lærere g skleledere i Tranøy kmmune Utdanningsdirektratet: Utdanningsspeilet 2013, Tall g analyser av barnehager g grunnpplæringen i Nrge QuestBack: Elektrnisk spørreundersøkelse blant undervisningspersnellet Side: 47

54 16 VEDLEGG Vedlegg 1: FOR nr. 724: Frskrift til pplæringslva Kapittel 14. Krav til kmpetanse ved tilsetjing i undervisningsstilling Krav til pedaggisk kmpetanse Alle sm skal tilsetjast i undervisningsstilling, må ha pedaggisk bakgrunn i samsvar med krava i rammeplanane fr lærarutdanningane med frskrifter, jf. lv 1. april 2005 nr. 15 m universiteter g høyskler 3-2 andre ledd, eller ha tilsvarande pedaggisk kmpetanse. Til pplæring av vaksne etter pplæringslva kapittel 4A kan det gså tilsetjast persnar utan frmell pedaggisk kmpetanse etter første ledd. Føresetnaden er at vedkmmande har vesentleg erfaring med pplæring av vaksne g er eigna til undervisning av vaksne Krav fr tilsetjing i grunnsklen a) Tilsetjing i undervisningsstilling på barnetrinnet i grunnsklen 1) Den sm skal tilsetjast i undervisningsstilling på årstrinn, må fylle eitt av desse krava: - Førsklelærarutdanning, jf. nasjnal rammeplan, g minst 60 studiepeng vidareutdanning innretta på undervisning på barnetrinnet - Førsklelærarutdanning, jf. nasjnal rammeplan, med spesialpedaggisk utdanning tilsvarande minst 60 studiepeng, dersm hvudppgåva er spesialundervisning eller behva til elevane gjer slik utdanning ønskeleg - Allmennlærarutdanning, jf. nasjnal rammeplan - Faglærarutdanning i praktiske g/eller estetiske fag, jf. nasjnale rammeplanar, eller tilsvarande kmpetanse i desse faga. Tilsetjing kan skje fr undervisning i fag/på fagmråde der vedkmmande har minst 30 studiepeng relevant utdanning - 3-årig faglærarutdanning fr tspråklege, jf. gdkjent plan. Tilsetjing kan skje fr undervisning i fag/på fagmråde der vedkmmande har minst 30 studiepeng relevant utdanning. 2) Den sm skal tilsetjast i undervisningsstilling på årstrinn, må fylle eitt av desse krava: - Allmennlærarutdanning, jf. nasjnal rammeplan - Faglærarutdanning, jf. nasjnale rammeplanar, fr undervisning i fag/på fagmråde der vedkmmande har minst 30 studiepeng relevant utdanning - Yrkesfaglærarutdanning, jf. nasjnale rammeplanar, fr undervisning i fag/på fagmråde der vedkmmande har minst 30 studiepeng relevant utdanning - Universitets- g/eller høgskleutdanning sm samla utgjer minst 240 studiepeng, inklusive pedaggisk utdanning etter 14-1, fr undervisning i fag/på fagmråde der vedkmmande har minst 30 studiepeng relevant utdanning Side: 48

55 - Førsklelærarutdanning, jf. nasjnal rammeplan, med spesialpedaggisk utdanning tilsvarende minst 60 studiepeng, dersm hvudppgåva er spesialundervisning eller behva til elevane gjer slik utdanning ønskeleg. - 3-årig faglærarutdanning fr tspråklege, jf. gdkjent plan. Tilsetjing kan skje fr undervisning i fag/på fagmråde der vedkmmande har minst 30 studiepeng relevant utdanning. b) Tilsetjing i undervisningsstilling på ungdmstrinnet i grunnsklen Den sm skal tilsetjast i undervisningsstilling på årstrinn, må fylle eitt av desse krava: - Allmennlærarutdanning, jf. nasjnal rammeplan. Ved tilsetjing fr undervisning i faga nrsk, matematikk eller engelsk må vedkmmande ha minst 60 studiepeng relevant utdanning fr tilsetjingsfaget - Faglærarutdanning, jf. nasjnale rammeplanar, fr undervisning i fag/på fagmråde der vedkmmande har minst 30 studiepeng relevant utdanning - Yrkesfaglærarutdanning, jf. nasjnale rammeplanar, fr undervisning i fag/på fagmråde der vedkmmande har minst 30 studiepeng relevant utdanning - Universitets- g/eller høgskleutdanning sm samla utgjer minst 240 studiepeng, inklusive pedaggisk utdanning etter 14-1, fr undervisning i fag/på fagmråde der vedkmmande har minst 30 studiepeng relevant utdanning. Ved tilsetjing fr undervisning i faga nrsk, matematikk eller engelsk må vedkmmande likevel ha minst 60 studiepeng relevant utdanning fr faget - Førsklelærarutdanning, jf. nasjnal rammeplan, med spesialpedaggisk utdanning tilsvarande minst 60 studiepeng, dersm hvudppgåva er spesialundervisning eller behva til elevane gjer slik utdanning ønskeleg - 3-årig faglærarutdanning fr tspråklege, jf. gdkjent plan. Tilsetjing kan skje fr undervisning i fag/på fagmråde der vedkmmande har minst 30 studiepeng relevant utdanning. Endra ved frskrift 12 sep 2008 nr (i kraft 3 kt 2008, tidlegare 14-9). Side: 49

56 Vedlegg 2: Spørreundersøkelse m tilpasset pplæring i grunnsklen i Tranøy kmmune KmRev NORD IKS har fått i ppdrag av kntrllutvalget i Tranøy kmmune å gjennmføre en frvaltningsrevisjn av kmmunens grunnskle. I den frbindelse sendes denne spørreundersøkelsen ut til alle sm underviser/er invlvert i undervisning ved grunnsklen i Tranøy kmmune. Undersøkelsen gjelder i hvedsak tilpasset pplæring gitt innenfr rdinær undervisning, men berører gså enkelte tema innen spesialundervisning. Dine svar blir behandlet knfidensielt av ss, g i publiseringen av resultatene blir du avidentifisert. Dette vil si at funnene blir rapprtert på en slik måte at du sm respndent ikke blir identifiserbar. Vi håper du tar deg tid til å besvare spørsmålene nedenfr innen 22. januar Vi beregner at det tar mtrent 15 minutter å svare på hele spørreskjemaet. Dersm du har spørsmål m undersøkelsen, ta kntakt. Med vennlig hilsen Truls Siri Frvaltningsrevisr i KmRev NORD IKS E-pst:tsi@kmrevnrd.n Tlf: Din identitet vil hldes skjult. Les m retningslinjer fr persnvern. (Åpnes i nytt vindu) 1) * Hvilken type stilling har du? Jeg er lærer/pedagg/spesialpedagg Jeg er assistent/jeg har annen stilling sm gjør at jeg er invlvert i undervisningen Hvis du har ansettelsesfrhld ved flere skler: Kryss av fr den sklen der ditt ansettelsesfrhld er størst eller fr den sklen du føler du kjenner best. 2) * Ved hvilken skle er du ansatt? Vikstranda skle Stnglandet skle 3) * Hvr lenge har du undervist/vært invlvert i undervisning i grunnsklen (medregnet eventuell undervisning i andre kmmuners grunnskler)? Under 1 år 1 til 5 år Side: 50

57 Over 5 år Her kan du krysse av fr flere alternativer 4) * På hvilket/hvilke klassetrinn underviser du/er du invlvert i undervisning? 1. til 7. klassetrinn 8. til 10. klassetrinn På dette spørsmålet ønsker vi gså at assistenter - g ikke bare lærere - sm gir/er invlvert i spesialundervisning svarer med ett av de t ja-alternativene nedenfr. 5) * Gir du/er du invlvert i spesialundervisning? Ja, ne Ja, utelukkende Nei Denne infrmasjnen vises kun i frhåndsvisningen Følgende kriterier må være ppfylt fr at spørsmålet skal vises fr respndenten: Hvis Hvilken type stilling har du? er lik Jeg er lærer/pedagg/spesialpedagg g Hvis Gir du/er du invlvert i spesialundervisning? er lik Nei eller Hvis Gir du/er du invlvert i spesialundervisning? er lik Ja, ne Når du besvarer spørsmålet, se brt fra eventuell spesialundervisning du gir 6) * Hvrdan pplever du det å skulle tilpasse undervisningen til den enkelte elevs frutsetninger g behv? Jeg pplever at det alltid går greit Jeg pplever at det strt sett går greit Jeg pplever det sm middels vanskelig Ofte synes jeg det er vanskelig Jeg pplever at det alltid er vanskelig Vet ikke Denne infrmasjnen vises kun i frhåndsvisningen Følgende kriterier må være ppfylt fr at spørsmålet skal vises fr respndenten: Hvis Hvilken type stilling har du? er lik Jeg er lærer/pedagg/spesialpedagg g Hvis Gir du/er du invlvert i spesialundervisning? er lik Nei eller Hvis Gir du/er du invlvert i spesialundervisning? er lik Ja, ne 7) Her kan du krtfattet utdype svaret ditt fra frrige spørsmål: Side: 51

58 Denne infrmasjnen vises kun i frhåndsvisningen Følgende kriterier må være ppfylt fr at spørsmålet skal vises fr respndenten: Hvis Hvilken type stilling har du? er lik Jeg er lærer/pedagg/spesialpedagg Vi ber deg se brt fra eventuell spesialundervisning du gir, når du besvarer dette spørsmålet. 8) * I hvr str grad greier du å ta hensyn til både enkeltelevens g gruppens evner g frutsetninger når du underviser? I svært liten grad I liten grad I middels grad I str grad I svært str grad Vet ikke Denne infrmasjnen vises kun i frhåndsvisningen Følgende kriterier må være ppfylt fr at spørsmålet skal vises fr respndenten: Hvis Hvilken type stilling har du? er lik Jeg er lærer/pedagg/spesialpedagg 9) * Vi vil gjerne at du utdyper svaret ditt fra frrige spørsmål her: Denne infrmasjnen vises kun i frhåndsvisningen Følgende kriterier må være ppfylt fr at spørsmålet skal vises fr respndenten Hvis Hvilken type stilling har du? er lik Jeg er lærer/pedagg/spesialpedagg g Hvis Gir du/er du invlvert i spesialundervisning? er lik Nei eller Hvis Gir du/er du invlvert i spesialundervisning? er lik Ja, ne Når du besvarer spørsmålet, se brt fra eventuell spesialundervisning sm du gir 10) * I hvr str grad pplever du at du klarer å gi elevene realistiske utfrdringer sm de kan mestre... sammen med andre elever? enkeltvis på sklen? I svært liten grad I liten grad I middels grad I str grad I svært str grad Vet ikke Side: 52

59 enkeltvis hjemme? Denne infrmasjnen vises kun i frhåndsvisningen Følgende kriterier må være ppfylt fr at spørsmålet skal vises fr respndenten: Hvis Hvilken type stilling har du? er lik Jeg er lærer/pedagg/spesialpedagg g Hvis Gir du/er du invlvert i spesialundervisning? er lik Nei eller Hvis Gir du/er du invlvert i spesialundervisning? er lik Ja, ne 11) Her kan du krtfattet utdype svaret ditt fra frrige spørsmål: Denne infrmasjnen vises kun i frhåndsvisningen Følgende kriterier må være ppfylt fr at spørsmålet skal vises fr respndenten: Hvis Gir du/er du invlvert i spesialundervisning? er lik Nei eller Hvis Gir du/er du invlvert i spesialundervisning? er lik Ja, ne Når du besvarer spørsmålet, se brt fra eventuell spesialundervisning sm du gir 12) * I hvr str grad pplever du at din skle innenfr følgende mråder har ressurser sm muliggjør undervisning sm er tilpasset enkelteleven? I svært liten grad I liten grad I middels grad I str grad I svært str grad Vet ikke Undervisningsmateriell Bemanning (tetthet av undervisningspersnell) Kmpetanse i kllegiet Sklelkaler g utemråder Denne infrmasjnen vises kun i frhåndsvisningen Følgende kriterier må være ppfylt fr at spørsmålet skal vises fr respndenten: Hvis Gir du/er du invlvert i spesialundervisning? er lik Nei eller Hvis Gir du/er du invlvert i spesialundervisning? er lik Ja, ne 13) Her kan du utdype svaret ditt fra frrige spørsmål: Side: 53

60 Denne infrmasjnen vises kun i frhåndsvisningen Følgende kriterier må være ppfylt fr at spørsmålet skal vises fr respndenten: Hvis Gir du/er du invlvert i spesialundervisning? er lik Nei eller Hvis Gir du/er du invlvert i spesialundervisning? er lik Ja, ne Når du besvarer spørsmålet, se brt fra eventuell spesialundervisning sm du gir 14) * I hvr str grad blir elevenes utbytte av din undervisning / den undervisningen du er invlvert i kartlagt? I svært liten grad I liten grad I middels grad I str grad I svært str grad Vet ikke Denne infrmasjnen vises kun i frhåndsvisningen Følgende kriterier må være ppfylt fr at spørsmålet skal vises fr respndenten: Hvis Gir du/er du invlvert i spesialundervisning? er lik Nei eller Hvis Gir du/er du invlvert i spesialundervisning? er lik Ja, ne 15) Hvrdan brukes resultatene fra disse kartleggingene? Denne infrmasjnen vises kun i frhåndsvisningen Følgende kriterier må være ppfylt fr at spørsmålet skal vises fr respndenten: Hvis Gir du/er du invlvert i spesialundervisning? er lik Ja, utelukkende eller Hvis Gir du/er du invlvert i spesialundervisning? er lik Ja, ne Dette spørsmålet gjelder utelukkende spesialundervisning 16) * I hvr str grad blir elevenes utbytte av din spesialundervisning / den spesialundervisningen du er invlvert i kartlagt? I svært liten grad Side: 54

61 I liten grad I middels grad I str grad I svært str grad Vet ikke Denne infrmasjnen vises kun i frhåndsvisningen Følgende kriterier må være ppfylt fr at spørsmålet skal vises fr respndenten: Hvis Gir du/er du invlvert i spesialundervisning? er lik Ja, utelukkende eller Hvis Gir du/er du invlvert i spesialundervisning? er lik Ja, ne 17) Hvrdan brukes resultatene fra disse kartleggingene? Denne infrmasjnen vises kun i frhåndsvisningen Følgende kriterier må være ppfylt fr at spørsmålet skal vises fr respndenten Hvis Gir du/er du invlvert i spesialundervisning? er lik Nei eller Hvis Gir du/er du invlvert i spesialundervisning? er lik Ja, ne Når du besvarer spørsmålet, se brt fra eventuell spesialundervisning sm du gir 18) * I hvr str grad pplever du at undervisningstilbudets kvalitet blir drøftet ved din skle? I svært liten grad I liten grad I middels grad I str grad I svært str grad Vet ikke Denne infrmasjnen vises kun i frhåndsvisningen Følgende kriterier må være ppfylt fr at spørsmålet skal vises fr respndenten: Hvis Gir du/er du invlvert i spesialundervisning? er lik Nei eller Side: 55

62 Hvis Gir du/er du invlvert i spesialundervisning? er lik Ja, ne Når du besvarer spørsmålet, se brt fra eventuell spesialundervisning sm du gir 19) * I hvr str grad pplever du at ledelsen ved din skle tar initiativ til diskusjn av kvaliteten i undervisningstilbudet? I svært liten grad I liten grad I middels grad I str grad I svært str grad Vet ikke Denne infrmasjnen vises kun i frhåndsvisningen Følgende kriterier må være ppfylt fr at spørsmålet skal vises fr respndenten: Hvis Gir du/er du invlvert i spesialundervisning? er lik Nei eller Hvis Gir du/er du invlvert i spesialundervisning? er lik Ja, ne 20) Vil du utdype svarene dine fra de t frrige spørsmålene, kan du gjøre det her: 21) * Hvrdan pplever du å skulle msette sakkyndig vurdering g rådene fra PPT til et knkret undervisningspplegg? Det er alltid uprblematisk Jeg synes sm ftest det er uprblematisk Det er middels vanskelig / det varierer Ofte er det vanskelig Jeg synes alltid det er veldig vanskelig Vet ikke/dette spørsmålet er ikke relevant fr meg 22) Vil du utdype svaret ditt fra frrige spørsmål, kan du gjøre det her: Side: 56

63 23) * Angi hvrvidt du er enig eller uenig i følgende påstand m din pplevelse av egen arbeidsutførelse: "Ttalt sett føler jeg meg trygg på at jbben jeg gjør tilfredsstiller kravene sm stilles til den." Svært uenig Nkså uenig Verken uenig eller enig Nkså enig Svært enig Vet ikke 24) Her kan du krtfattet utdype svaret ditt fra frrige spørsmål: 25) Har du mer du ønsker å frmidle til ss, tilknyttet tilpasset pplæring g spesialundervisning? I så fall kan du gjøre det her: Side: 57

64 Side: 58

65 Om selskapet g vår frvaltningsrevisjnskmpetanse KmRev NORD IKS utfører helhetlig revisjn av kmmuner, kmmunale fretak, interkmmunale selskaper, ffentlige stiftelser, kirkeregnskap g legater. Selskapets eiere g ppdragsgivere er Trms fylkeskmmune, 17 kmmuner i Trms g åtte kmmuner i Nrdland. Vårt hvedkntr ligger i Harstad, g vi har avdelingskntrer i Trmsø, Narvik, Srtland, Finnsnes g Strslett. Vi har 30 medarbeidere sm samlet innehar lang erfaring fra g gd kunnskap m ffentlig sektr g revisjn. Selskapet er uavhengig i frhld til kmmuner, stat, privat næringsliv g andre institusjner i samfunnet. KmRev NORD har tidligere gjennmført følgende frvaltningsrevisjnsprsjekter i Tranøy kmmune: Offentlige anskaffelser 2004 Øknmistyring 2006 Oppfølging plitiske vedtak 2007 Selvkst VAR - mrådet 2008 Barnevernet 2009 Selvkst - Senja avfall 2010 Sykefravær g arbeidsmiljø i pleie g msrg 2011 Kvalitet g ressursbruk i psykiatritjenesten 2012 Vårt frvaltningsrevisjnsteam består av åtte medarbeidere med høyere utdanning innen ulike fag: Administrasjns- g rganisasjnsvitenskap Juss Pedaggikk Samfunnsplanlegging Ssilgi Statsvitenskap Øknmi Side: 59