Reguleringsplan for E6 Kåterud - Arnkvern Parsell: E6 Kåterud - Arnkvern Rv25 Åker Disen

Transkript

1 TEMARAPPORT NATURMLJØ TEMARAPPORT NATURMLJØ, VEGETASJON OG FLORA Rgulrigspla for E6 Kårud - Arkvr Parsll: E6 Kårud - Arkvr Rv25 Åkr Dis Hamar og Sag kommur Rgio øs Hamar koorsd

2 DOKUMENTNFORMASJON Oppdragsgivr: Sas vgvs Rgio øs Rapporil: Tma Naurmiljø, vgasjo og flora. E6 Kårud Arkvr rgulrigspla. Ugav/dao: 2 / Arkivrfras: -- Lagrigsav Tmarappor aurmiljø Oppdrag: E6 Kårud Arkvr. Rgulrigspla. Oppdragsbskrivls: Karlggig vgasjo og flora, Økologisk saus. Uvidlssområdr. Oppdragsldr: Olav Schou Kus Fag: Aalys og urdig Tma Naurmiljø, boaikk-vgasjo Lvras: Rappor Forsidbild: E6 gjom Flagsadlvas dla ord for Midsrada. Skrv av: Oddmud Wold, Mari Mjld (NVA) & Torbjør Høiom (Biofokus) Kvaliskoroll: Ri Midg, Mari Mjld. Aspla Viak AS

3 Tma Naurmiljø, vgasjo og flora. E6 Kårud Arkvr rgulrigspla. 3 hold 0 Sammdrag ldig Om maurdig Avgrsig av ma Nasjoal, rgioal og lokal mål og rigslijr Oppdragsgivrs kravspsifikasjo Områdbskrivls Grl Bliggh Klima, vgasjosso Gologi Hydrologi A kulurpåvirkig Tidligr udrsøklsr av vgasjo og flora Vgasjo og flora, hovdrkk Problmsilligr, kuskapsbhov Mod og daagrulag Vgasjoskarlggig (NNA) Karlggig av aurypr (NiN) Karlggig av mosflora Karlggig av vavgasjo Formål Dfiisjo Fludrsøklsr Karlggig av klarr Miljøoppfølgigspla, forvaligspla Usikkrh i mod Nauryp- og vgasjoskarlggig Karlggig av arr Rsular hlofyvgasjo, rrsrisk vgasjo og flora Vgasjos- og aurypkarlggig...32 Sas vgvs Rgio øs

4 5.1.1 Vgasjoskarlggig, radisjol sysm (NNA) Naurypkarlggig, Naurypr i Norg (NiN) Tru vgasjosypr Rødlisd aurypr Vurdrig av ilsadsvariablr (NiN) md rlvas il Åkrsvika NR Mosflora i Åkrsvika aurrsrva Bakgru Rsular Bskrivls av vikig miljør for mosr i områd Rødlisd arr Svarlisd arr Edrigr i hlofy- og fasmarksvgasjo Rsular vavgasjo Aall arr Rødlisarr Srk ru arr Sårbar arr Nær ru arr Valigs arr Ndr grs Økologisk ilsad i forhold il urofirig Grl Åkrsvika Økologisk ilsad i forhold il vasadsdrigr Tru vgasjosypr Vikig aurypr og vrdisig Naurypr i Åkrsvika Vrdisig Edrigr i forhold il idligr udrsøklsr Toal aall arr og rødlisarr Valig arr Økologisk ilsad Effkr på vavgasjo av mulig avbød/kompsrd ilak Vurdrig av uvidlssområdr Kildr...88

5 Tma Naurmiljø, vgasjo og flora. E6 Kårud Arkvr rgulrigspla. 5 9 Vdlgg ) Naurypkar Naurypr i Norg (NiN) 2) Vgasjoskar (NNA) 3) Laisk og orsk av på vaplar 4) Koordiar for rødlisd arr fra hlofy- og fasmarksvgasjo. 5) Koordiar for svarlisd arr fra hlofy- og fasmarksvgasjo. Sas vgvs Rgio øs

6 0 SAMMENDRAG forbidls md uvidls av E6 il firfls vi på srkig Kårud Arkvr r vgasjo og flora karlag i Åkrsvika aurrsrva. E dl av oppdrag har også vær å karlgg og vurdr uvalg av ilgrsd områdr md ak på v. uvidls av rsrva. Vavgasjo r karlag av Mari Mjld, NVA, og Ha Edvards, NVA, og r bskrv av Mari Mjld. Forkomsr av mosr r karlag og bskrv av Torbjør Høiom, Biofokus. Hlofy- og rrsrisk vgasjo sam karplar r karlag av Oddmud Wold, Aspla Viak. Md uak av kapil om mosr og vavgasjo r d øvrig kapilr i rappor skrv av Wold. Torsi Risadbakk og Kris Fjldsad, Aspla Viak, har bidra md ilrlggig og uarbidig av vgasjoskar og ubrdlsskar for karplar og mosr. Åkrsvika aurrsrva r våmarksområd hvor sørsdl av rsrva bsår av Svarlvas og Flagsadlvas dlaområdr. Områd bl i 1975 d førs orsk Ramsarområd, dvs. områd md irasjoal bydig, i ugagspuk for fuglliv, r kririr gi i Ramsar-kovsjo. Rsrva har også bydlig dokumr vrdir ky il vgasjo og flora. Vgasjo og flora i Åkrsvika r påvirk av rgulrig av Mjøsa, vd a vasad holds opp på rlaiv høy ivå på sommr og uovr høs, for så å bli sk gjom vir. På vår r vasad valigvis lav, slik a sor muddr- og sad- /silbakr blolggs før vasad igj sigr i mai - jui. Sørr dlr av områd har idligr vær bimark, m biig har opphør il forskjllig idspuk i ulik dlr av områd. Nå bis ku midr områd på ordsid av Svarlvas dla. sørsdl av områd r å vgasjo og flora å i frd md å ærm sg ilærm aurlig ilsad r opphør av bi og i forhold il vasadsrgim. Rød- og svarlisd arr r vklag vd florargisrrig, og r rgisrr md GPS. Vavgasjo og mosr r rgisrr gjom uvalg av lokalir som gjspilr variasjo i hhv. va- og rrsrisk vgasjo. Rsrva r karlag r sysm for vgasjoskarlggig uarbid av NNA (Frmsad 1997) og r yr sysm for aurypkarlggig, Naurypr i Norg (NiN, Halvors m.fl. 2009). Kar r produsr i målsokk 1:5000 sam som kar i midr målsokk som vdlgg il rappor. Toal aall rødlisd plaarr, ikludr krasalgr og adr vaplar rgisrr vd diss udrsøkls, r 27 arr. Av y rødlisarr som r rgisrr vd diss udrsøkls r 3 krasalgr og 3 karplar. Av idligr rgisrr rødlisarr aas ar å ha forsvu fra rsrva r 1992; kildgras (NT). Sju karlag aurypr (gruypivå) r rødlisd (Lidgaard og Hriks 2011), drav r sårbar (VU) og fir ær ru (NT). Nauryp T4 Kulurmarksg, T4-2 - svak lågurkulurmarksg - kulurmarksvåg T7 Flomskogsmark T7-2 - dr lirflomskog (madlpilkra) T23 Fasmarksskogsmark T høgsaudgraskog T lågurlygskog i- kalk T23 - biskog T25 Åp gruld aurmark i lavlad T gruld kalkmark Truhskagori Sårbar (VU) Sårbar (VU) Sårbar (VU) - Nær ru (NT) - Nær ru (NT) Nær ru (NT) Nær ru (NT) - Sårbar (VU)

7 Tma Naurmiljø, vgasjo og flora. E6 Kårud Arkvr rgulrigspla. 7 Fir karlag rrsrisk vgasjosypr i rsrva r av Frmsad og Mo (2001) vurdr som ru, hvorav o r vurdr som hsyskrvd (LR) og o r vurdr som o ru (VU). illgg r r vgasjosypr i vavgasjo vurdr som srk ru (EN). Svarlisd (H, SE) arr/arsgruppr som aa vil påvirk vgasjo og flora i rsrva yrligr, r karlag. Aall arr og lokalir for svarlisd arr har øk bydlig i løp av d sis 20 år, og spsil d sis iår. Mis 7 arr i kagori svær høy risiko (SE) har få bydlig ubrdls i rsrva. Sørs risiko i aurrsrva r likvl ky il ar i kagori høy risiko (H), kjmpsøgras. Kjmpsøgras må rgs som ar md svær høy risiko i diss auryp, da d lokal sys å ku domir oal i hlofy- og fukgvgasjo, og r i kspasjo. Ar forvs å bli bydlig problm mh. å ukokurrr sdg arr i rsrva i framida. Adr arr som ugjør bydlig risiko i rsrva r kjmpsprigfrø (SE), alaskakorll (SE) og kaadagullris (SE). Gjgroig i idligr rlaiv arsrik, åp, bibigd gsamfu r dokumr. Vidr r yrligr ilbakgag i hlofy og fukgvgasjo dokumr. Økologisk ilsad, basr på forkoms av vavgasjo, r vurdr for hhv. Flagsadlva dlaområd, Svarlvas dlaområd, sam saml for sral og yr Åkrsvika. illgg r økologisk ilsad for hl Åkrsvika vurdr. Økologisk ilsad: SG=svær god, G=god, M=modra, D=dårlig, SD=svær dårlig. områd Tc økologisk ilsad Flagsadlvas dlaområd 3,8 dårlig Svarlvas dlaområd 16,0 modra Sral Åkrsvika 33,3 god Yr Åkrsvika 40,0 god Hl Åkrsvika 18,8 modra Økologisk ilsad for vavgasjo i hl Åkrsvika har vær modra i all udrsøklssår, m Tc-idks visr jv svak rduksjo fra D skylds a d har vær svak økig av olra arr ms kl ssiiv arr ikk r gjfu. Kroksjør, flomdammr og madrrd lvpari r av flr kadidar il å bli uvalg auryp, og d r uarbid ukas il faggrulag for d auryp (Agll- Prs m.fl. 2012). Hr forslås d a kroksjør, flomdammr og madrrd lvpari som blir vurdr som B-lokalir (vikig) og A-lokalir (svær vikig) igår som uvalg auryp. Hvis d dfiisjo blir valg byr d a d udrsøk områd (lvslr og dlaområdr) som har få høy og middls vrdi vil igå som uvalg aurypr, s abll 16. Basr på kriri for vavgasjo får all dlr av Åkrsvika høy vrdi, dvs. blir uvalg auryp, drsom dfiisjo i Agll-Prs m.fl. (2012) følgs. Mulig avbød ilak i form av rsklr llr adr ilak som mdførr øk og sabilisr vasad i dlaområd i Åkrsvika, vurdrs grl s som gaiv for vavgasjo bl.a. pga. far for ilgroig md lagskuddsplar på bkosig av puslplar hvorav flr r rødlisd llr har bgrs ubrdls asjoal. D r også muligh for ablrig av vassps i rsrva vd sabilisrig av vasad. Diss rgisrrig, samm md d adr aurfaglig rgisrrig, ka igå som grulag for miljøoppfølgigspla for E6, og vil også vær dl av grulag for y forvaligspla. Sas vgvs Rgio øs

8 1 NNLEDNNG Arbid md kommudlpla for firfls E6 i Hamar som dl av srkig mllom Kolomo og Molv sar opp i 2005/06. Klima- og miljødparm vdok d 11. april 2013 kommudlpla for framførig av firfls E6 på srkig Kårud-Arkvr i Sag og Hamar kommur. D bl bsm a E6 skal uvids il firfls vg lags dags vgras. Omr 2,2 km av dags E6 liggr ifor Åkrsvika aurrsrva. Dparm fassa samidig kokr krav il avbød ilak og ilpasigr for å ivara vrvrdi i Åkrsvika aurrsrva og Ramsarområd, som forusigr for å vda alraiv md brdduvidls av dags E6-ras. Målsig r a d avbød ilak skal gjomførs slik a d sikrr a områds vrvrdi og økologisk fuksjor opprholds så lag som mulig. Klima- og miljødparm har i d sammhg bsm a E6-aral ikk lgr skal igå som dl av Åkrsvika aurrsrva og a d skal foras grsjusrig av aurrsrva. Fylksma har asvar for gjomførig av grsjusrig av Åkrsvika aurrsrva. Som grulag for grsjusrig av aurrsrva skal forsøk å fi rsaigsaralr for ksisrd E6 og for y aral som vgkosruksjo lggr bslag på. Så lag d r mulig skal ap auryp rsas md samm auryp. brv fra Klima- og miljødparm av 31. jauar 2014 r d prsisr a akul rsaigsaral r aralr som har aurlig vgasjo i dag, sam a d r li akul å vr ladbruksjord som rsaigsaral, og drr gjør om diss aral il våmark. 123 dkar av rsaigsaral skal fis i ilkyig il Åkrsvika, ms øvrig rsaigsaral skal vurdrs adr sdr lags Mjøsa llr i Øsladsområd. Som dl av d avbød ilak har Klima- og miljødparm bsm a prma dammr på øssid av E6 skal rsas md y, a d skal ablrs rsklr vd uløp av Flagsadlva og Svarlva, a rskl udr Sagbrua skal vurdrs, a d skal ablrs sysm for oppsamlig og rsig av ovrva og a d skal ablrs søyskjrmr på bgg sidr av E6 gjom aurrsrva. Fylksma har også få i oppdrag å uarbid oppdar forvaligspla for aurrsrva. E forslag il d skal forligg samidig md vdak om uvidls. løp av 2014 bl d gjomfør aur- og miljøfaglig rgisrrigr for å få oppdar saus år d gjldr d økologisk ilsad i aurrsrva. Udrsøkls vil igå i grulag for vurdrig av hvilk aralr som r hsiksmssig å ilmm i aurrsrva, avbød ilak, miljøoppfølgigsprogram og rgulrigspla md ilhørd yr miljøpla. Udrsøkls omfar ma aurypr/vgasjo/flora, fuglliv, fiskfaua, budyrfaua, plaplako, busdimr og vakjmi, sam kvali på ladbruksaralr (Kild: hp://prosjk.fylksma.o/e6-akrsvika/ Nyhssid/) D rappor omfar ma aurypr, vgasjo og flora. Flrgisrrig for vavgasjo r fora av Norsk isiu for vaforskig, NVA, vd Mari Mjld og

9 Tma Naurmiljø, vgasjo og flora. E6 Kårud Arkvr rgulrigspla. 9 Ha Edvards. Mari Mjld har barbid daa og skrv dlrappor om vavgasjo. Krasalgblgg r diskur md Adrs Lagag, ms kl jøaks-arr r diskur md Bjør Rørsl. Mosflora r udrsøk av Torbjør Høiom, Biofokus. Høiom har skrv kapil om mosr. Øvrig vgasjo og flora r rgisrr av Oddmud Wold, Aspla Viak AS. Wold har også fora karlggig av rsrva og mulig uvidlssområdr sam skrv hovddl av rappor. Torsi Risadbakk og Kris Fjldsad, bgg GS-kosulr i Aspla Viak AS, har bidra md ilrlggig og uarbidig av kar. Sas vgvs Rgio øs

10 2 OM TEMAUTREDNNGEN 2.1 Avgrsig av ma Tma aurmiljø dfirs i Sas vgvss Hådbok 140 som: aurypr og arsforkomsr som har bydig for dyrs og plars livsgrulag, sam gologisk lmr. Bgrp omfar all rrsrisk (ladjorda), limologisk (frskva) og mari forkomsr (brakkva og salva), og biologisk magfold ky il diss (Sas vgvs 2006). D rappor omfar rrsrisk aurypr som skog- og gvgasjo, flommarksvgasjo, som or- og pilkra, sumpvgasjo og a va- og våmarksvgasjo i rsrva. illgg vil d bli fokusr på rødlisd arr (Kålås m.fl. 2010) og frmmd skadlig arr, spsil i d høys kagori (H: høy risiko, SE: svær høy risiko, Gdraas m. fl. 2012). Fugl, fisk, budyr og plako vil bli bhadl i g marapporr. D samm gjldr forursig av gru og vaforursig, sam rsipigskapr, kjmisk og grll økologisk ilsad for vamass i rsrva og illøpslvr/bkkr i rsrva. 2.2 Nasjoal, rgioal og lokal mål og rigslijr forhold il asjoal miljømål r følgd rigslijr og krav spsil rlva: Rgjrigs vil gjom Nasjoal rasporpla bl.a. bidra il å rdusr ap av aurmagfold vd å: - Ta hsy il aurmagfold og da særlig vrområdr og ru aurmagfold gjom all plafasr, byggfas og vd drif og vdlikhold av raspor, i samsvar md Naurmagfoldlov. - Gjomfør og følg opp sysmaisk før- og rudrsøklsr som igrr dl av prosjk dr d r umulig å ugå sor gaiv koskvsr for aurmagfold. - Sørg for a drifskorak for vg uforms slik a d hidrr uødvdig forbruk av sal, for å ugå a ålgrs for ulik aurypr og arr ovrskrids, og ovrvåk vakvali i sårbar områdr, j vaforskri Sas vgvss (SVV) miljøvisjo r a raspor ikk skal gi alvorlig skad for mskr llr miljø. SVV har skorasvar for miljø iklusiv biologisk magfold vd plalggig, byggig og drif av vgr i Norg. Sorigsmldig r. 42 ( ) Biologisk magfold skorasvar og samordig (Miljøvrdparm 2001), gir sragisk mål og asjoal rsulamål og slår fas a ivaragls av biologisk magfold r skoril asvar. Sorigsmldig slår bl.a. fas a igrp skal ugås i rud aurypr, og a vikig økologisk fuksjor skal opprholds. Naurmagfoldlov: Naurmagfoldlov råd i kraf (Miljøvrdparm 2009). Naurmagfoldlov r omfad lovvrk. Lovkss formål r a aur md ds biologisk, ladskapsmssig og gologisk magfold og økologisk prosssr as var på vd bærkrafig bruk og vr, også slik a d gir grulag for msks virksomh, kulur, hls og rivsl, å og i frmid, også som grulag for samisk kulur. Naurmagfoldlovs formål ifor arsforvalig r drmd å hidr a arr og aurypr forsvir fra Norg gjom å sikr d ms rud ar og auryp vd juridisk vr. Naurmagfoldlov omfar all skorr som far

11 Tma Naurmiljø, vgasjo og flora. E6 Kårud Arkvr rgulrigspla. 11 bsluigr md koskvsr for aur. Lov rgulrr forvalig av arr (md spsill vk på rud arr), områdvr/vrområdr, frmmd arr sam priorir arr, priorir aurypr og uvalg aurypr (Dirkora for aurforvalig 2007). Lov iførr forvaligsmål for aurypr og arr, krav il kuskapsgrulag og rslig prisippr for aur, som før-var prisipp ( 9) og saml blasig ( 10). Miljøvrdparm (2011), Norsk miljømål (T1508): E ovrsik ovr Miljøvrdparms virkmidlr og rsulaområdr md kokr mål. D kl rsulaområd syliggjør rgjrigs miljøpoliisk sasig gjom d asjoal mål. D asjoal mål r fassa på bakgru av rgjrigs poliikk, i sorigsmldigr, proposisjor llr adr poliisk dokumr. D asjoal mål på aurmagfold rflkrr også y global mål som bl vda på parsmø for Kovsjo om biologisk magfold i Nagoya i D y global hovdmål r å sas ap av aurmagfold for å sikr a økosysm i 2020 r vlfugrd og lvrr ødvdig økosysmjsr. Vaforvalig: EUs varammdirkiv r i Norg implmr gjom forskrif om rammr for vaforvalig, som lggr opp il dbørflorir og økosysmbasr vaforvalig. Forskrif dfirr grll miljømål for ulik ypr vaforkomsr hvor d sral r a ilsad skal bskys mo forrigls, forbdrs og gjopprs md sik på god økologisk og kjmisk ilsad i samsvar md klassifisrig som r gi i vdlgg og forursigsforskri FNs kovsjo om biologisk magfold har som hovdmål for 2020: Effkiv og umiddlbar hadlig for å sas ap av biologisk magfold for å sikr a økosysm i 2020 r robus og lvrr livsvikig økosysmjsr il folk, og drvd bvarr klods livsvariasjo og bidrar il msklig uviklig og vlfrd og il bkjmpls av faigdom. Lvområdr for rud arr r spsil vikig i forvalig av orsk aur. Arr r ru hovdsaklig av r grur; 1) srk bsadsrduksjo; 2) svær li populasjo og 3) li ubrdlssområd og srk oppsykkig/fragmrig av lvområd. 2.3 Oppdragsgivrs kravspsifikasjo Sas vgvs (2013) har uarbid kravspsifikasjo for karlggig av økologisk saus for Åkrsvika-områd i forbidls md Rgulrigspla for E6 Kårud Arkvr, Parsll E6 Kårud Arkvr og Rv25 Åkr Dis. Som bakgru for d r bl.a. brv fra Miljøvrdparm: «Miljøvrdparm har i brv av 11. april 2013 forusa a d i forbidls md Rgulrigspla for E6 Kårud Arkvr, Parsll E6 Kårud Arkvr og Rv25 Åkr Dis, bla a skal gjørs saml vurdrig av d økologisk saus i hl Åkrsvika områd, gis faglig ovrsik ovr mulig rsaigsaralr og uarbids miljøoppfølgigsprogram for uvidls av E6». Fra vgvss kravspsifikasjo: «D økologisk ilsad i områd skal klassifisrs md ugagspuk i o sysmr. Slv vaforkoms skal klassifisrs md ugagspuk i Vildr 01:2009 fra Dirkorasgruppa for gjomførig av vadirkiv Klassifisrig av miljøilsad i va, ms ladbasr aurypr skal rgisrrs vd bruk av NiN-sysm md rlva ilsadsvariablr. Samm md o supplrd rgisrrigr skal d daamarial også bys vd uarbidls av miljøoppfølgigsprogram for E6 og av miljødirkora Sas vgvs Rgio øs

12 for å få faglig ovrsik ovr mulig rsaigsaralr. Daamarial skal også bys il å vurdr ffkr av byggig av o rsklr, j Miljøvrdparms brv. Som grulag for d r d for hl Åkrsvika aurrsrva md o ilgrsd aralr (posill rsaigsaralr) ødvdig md oppdar ovrsik ovr: aurypr, vgasjo og flora fuglfaua fiskfaua budyrfaua busdimr vakjmi plaplako For å ku vurdr drigr i uviklig sid karlggig på 1980-all og ha ugagspuk for å vurdr framidig drigr i vgasjo, skal d samidig gjomførs valig vgasjoskarlggig. D r målsig å bvar rødlisd plaarr, d må drfor foras øyakig sdfsig av vokssd for diss. D r ødvdig for å ku vurdr dls hvorvid d blir brør av ubyggig, dls for å fi lokalir hvor vull idividr som llrs vil gå ap ka flys il». Puk «aurypr, vgasjo og flora» r ma for d rappor. kravspsifikasjo oppsummrs d følgd: «For Åkrsvika aurrsrva og akull ilgrsd aralr skal d gjomførs - vgasjoskarlggig r radisjoll mod, j ks. Frmsad, E. & A. Mo Tru vgasjosypr i Norg, ugi av NTNU Viskapsmusé som rappor aurypkarlggig på gruypivå r NiN-mod bskrv i «Naurypr i Norg (NiN) vrsjo av Halvors, R al. ugi av Arsdaabak i Følgd ilsadsvariablr skal rgisrrs: EU, VR, DR, FK, SE, FA, B, BF, GG, TS, SJ, BA, TR og FY. Karlggig skal for øvrig følg d mod som bruks vd basiskarlggig av vrområdr. Nærmr opplysigr om d mod ka fås vd hvdls il DN. - karlggig og øyakig sdfsig av forkommd rødlisd karplar og mosr - karlggig av vaplar i hhold il Vildr 01:2009 fra Dirkorasgruppa for gjomførig av vadirkiv.»

13 Tma Naurmiljø, vgasjo og flora. E6 Kårud Arkvr rgulrigspla OMRÅDEBESKRVELSE 3.1 Grl Åkrsvika aurrsrva bl frd som aurrsrva vd kgl.rs. av 26. juli 1974 md drigr vd Kroprisrg.rs. av 10. fbruar 1984 r. 273 og kgl.rs. av 4. dsmbr 1992 udr bgls Åkrsvika aurrsrva. Formål md frdig r å bvar vikig våmarksområd md ilhørd plasamfu, fuglliv og a dyrliv som aurlig r ky il områd, særlig md hsy il områds bydig som ras- og hkkområd for våmarksfugl. Områd har sørs bydig for fugl som rasområd udr rkk. Åkrsvika bl i 1975 d førs orsk Ramsar-områd, områd md irasjoal bydig for fuglliv, r kririr gi i Ramsar-kovsjo (2014). 3.2 Bliggh Åkrsvika aurrsrva ugjør ca daa, hvorav ca daa r vaaral llr mr llr midr vgasjosfri muddrbakr, avhgig av vasad i Mjøsa. Sørsdl av Åkrsvika aurrsrva liggr i Hamar kommu, sør og øs for by. Åkrsvika får illøp av Flagsadlva fra ord, og Svarlva fra sørøs, og sor dlr av rsrva r dlaområdr bygd opp av illøpslv. Mo vs åpr vika sg u mo Mjøsa. Sør for Svarlva liggr rsrva i Sag kommu. Områd krysss av rv. 25 og jrba i rig øs-vs, ms E6 går gjom rsrva i rig ord sør. 3.3 Klima, vgasjosso Åkrsvika liggr i boromoral so i ovrgagssksjo mllom osaisk og koial klima. Boromoral so r karakrisr vd a dllauvskog domirr i solvd lir md god jordsmo, ms bjørk- gråor llr barskog domirr rs av skogladskap (Mo 1998). Gjomsilig årsmpraur (klimaormalr for ) liggr på 3,9 o C, md mådlig miimum på 8,0 C (fb) og mådlig maksimum på 15,5 C (juli). Vgasjospriod, dfir som aall døg md døgmiddlmpraur > 6 o C r på ca 165 dagr. Gjomsilig årsdbør r 575 mm (fig. 1, Klima 2014). Sas vgvs Rgio øs

14 Figur 1. Tmpraur- og dbørormalr for priod for målsasjo Hamar. (Klima 2014). 3.4 Gologi Figur 2. Brggrusgologi i områd: Grø fl r sadsi, lirskifr, aluskifr (kambrisk, udrordovicisk), ms blå områdr r orhocrkalk og kambro-ordovicisk skifr. (Kild NGU, hp://go.gu.o/).

15 Tma Naurmiljø, vgasjo og flora. E6 Kårud Arkvr rgulrigspla. 15 Brggrusgologi i områd r i hovdsak domir av kalkrik brgarr fra kambrium ordovicium, md o islag av aluskifr og lirskifr. Brggru r i sor dlr av områd dkk av løsmassr, m par sdr sikkr kalkbrg fram i dag, som på Tyvholm vs i rsrva og på holm vd rv. 222 vd Sagbrua. Løsmass r domir av lvavsigr i Flagsadlva og Svarlvas dlaområdr, ms omgivls llrs r il dls ykk mor. Midsrada, mllom Dis bru, rv. 25, jrba og E6 r i dag i hovdsak fyllmassr i d øvr lag, d samm gjldr områd omkrig d dlag Åkrsaga, sør for Åkr gård. Kråkholm sral i Svarlvas dla r sasyligvis dlvis mormarial. Figur 3. Løsmasskar for områd. (Kild NGU, hp://go.gu.o/). 3.5 Hydrologi. Rgulrig av Mjøsa r fora i flr ri, fra 1858 fram il gjomførig av sis rgulrigsri i bl d bygd dam vd Svafoss i Vorma. Rgulrigshøyd bl uvid i 1947 og i Rgulrigshøyd r å 3,61 m, fra 1,64 m (lavs rgulr vasad, LRV) il 5,25 m (høys rgulr vasad, HRV). Nullpuk (Hamar vavrk) liggr på 117,7 moh., d gir LRV på ko ca. 119,3 moh. og HRV på ca. 123, moh. Flomopp bli rdusr som følg av vassdragsrgulrigr i Låg md sidlvr. Sas vgvs Rgio øs

16 Gjom d ulik rgulrigsri har vasad i vgasjospriod, fra omkrig mid av april il sis halvdl av okobr, gradvis bli hv, slik a vasad vd islggig høs/vir r vslig høyr før rgulrig, kaskj så my som 1 m høyr. D vil si a bydlig aralr i våmark i rsrva dkks av is virsid. s vil i løp av vir gradvis lgg sg på bu i sradsoa r hvr som vasad apps d i løp av vir. Figur 4. Obsrvr vasad i Mjøsa saisikk (Kild: Glomm og Laags bruksirforig, hp:// 3.6 A kulurpåvirkig Sradgr har vær by il slår og bir gjom lag id (Larsso 1976, Sjörs & Nilsso 1976, Vallad 1978, Alxadrso, Eksam & Forshd 1986, Eksam, Aros & Forshd 1988, Frmsad & Elv 1999). D gjldr også Åkrsvika, hvor sørsdl bl by som bimark i idligr idr. illgg il bi, har områd også vær br rglmssig i forbidls md bi. Bibruk har opphør il forskjllig id i d ulik dl av rsrva, fra ca. 1940, 1956 og 1976 i ulik dlr av rsrva. Dlr av Flagsadlvas dla, på vssid av E6 bl bi og br fram il ca illgg bl områd sør for Midsrada avsg av jrba ca. 1862, og rprsrr drmd rlaiv sabil aral mh. gjgroig r bi. Bruk av Åkrsvika som bimark har ava, og i dag r d bar midr dlr av rsrva, på ordsid av Svarlva vd Vidarshov, som bys som bimark, bl.a. i skjøslsøymd. D r forsa flr ovrvasldigr som mur u i Åkrsvika, m forursig av ærigssalr og orgaisk soffr fra ilførslslv og dirk il vika r vslig rdusr d sr år. D r rsula av bla. "Mjøsaksjo" og dlggig av flr forursd bdrifr i områd. Lokali r også o påvirk av ugmallr, oljforbidlsr og klorr hydrokarbor (Kjllbrg 1992).

17 Tma Naurmiljø, vgasjo og flora. E6 Kårud Arkvr rgulrigspla. 17 Områd r llrs o påvirk av råkk og frdsl, spsil i fasmarksområdr ær bbyggls og i ilkyig il fuglår i rsrva. Områd krysss av rv. 25, jrba og E6 og d har også ærigsidommr og idrsara "Vikigskip" i umiddlbar ærh. E kusig alag grøso vd «Vikigskip» har kusig «våmarks-rau» ilpla md sdg sarr- og virarr, m har også få ilfør massr ufra og drmd også o frmmd arr, sam a o slik arr har sasyligvis ivadr d soa i sr id. 3.7 Tidligr udrsøklsr av vgasjo og flora Bakgru for frdig var primær a områd bl brak som vikig ras- og hkkområd for våmarksfugl, ms flora og vgasjo var midr kj. Ekl arsforkomsr har vær kj gjom lag id, for ksmpl forkoms av rødlisar busjøaks (NT) og grajøaks (EN) (Samulsso 1934). Joha Killad Lud (1965) ga kor bskrivls av områd i forbidls md irasjoal boaisk kskursjo på 60 all. priod bl rsrva md d daværd avgrsig av områd gjsad for boaisk udrsøkls md hovdvk på sradso (va-, sump- og fukgvgasjo) som Cad. ral-oppgav (Wold 1983). Samidig bl d gjor vgasjoskarlggig av hl rsrva. D udrsøkls bl sr fulg opp bl.a. md raalys av d fls prøvfl (raskr) i (Wold 1993) som dl av grulag for forvaligspla for rsrva (Fylksma i Hdmark 1997). D r også ufør vurdrigr av ffk av rsklr på bl.a. vgasjo og flora i Åkrsvika aurrsrva i 1994 og i 2004 (Kjllbrg m.fl. 1994, 2004) bl d gjomfør flbfarigr og vurdrigr av koskvsr for vgasjo og flora av ulik alraivr for uvidls/omlggig av E6 ovr Åkrsvika av Aspla Viak (Wold 2006). D sr år r d gjor mag florargisrrigr fra rsrva som r lag i i arskar (Arsdaabak 2014) (hp://arskar.arsdaabak.o). Tilsvard r d omfad rgisrrigsmarial av fugl fra områd som r udr barbidig (Bkk, J. 2014, i prp). D r også fora rgisrrigr av mulig hkkd fugl i radso i rsrva (Bkk 2014). for, llr på grsa il rsrva, r d bskrv 11 auryplokalir (ab.1) r DN-hådbok 13 (Dirkora for aurforvalig 2007, s også Johas 2002 og Hauga 2005), sam lokali som i si hlh liggr ufor åværd rsrvagrs. D lokali liggr ifor områd som vurdrs som illggsaral il rsrva. Lokalisbskrivls liggr i Naurbas (hp://gocorx.dira.o/silvrlighviwr/?viwr=naurbas), m har bskrivlsr av varird kvali. Oppdarig av diss auryplokali r ikk ifor ramm av d oppdrag. Sas vgvs Rgio øs

18 Tabll 1: Nauryplokalir. Kommu Naurbas D Lokalisav Nauryp Vrdi Hamar BN Flagsadlva sør for Hvbrg Gråor-hggskog Svær vikig A Hamar BN Åkrsvika Adr vikig forkomsr Svær vikig A Hamar BN Vsl-Mjøsa Fukgr Svær vikig A Hamar BN Tjuvholm sør Sørvd brg og rasmarkr Vikig B Hamar BN Vidarshov, vd Åkrsvika Fukgr Vikig B Sag BN Åkrsvika muddrbakr Sag BN Svarlvdla flomdam vd uløp Muddrbak, rik uformig Kroksjør, flomdammr og madrrd lvpari. Bydlig flompåvirkd kroksjør og dammr Svær vikig A Vikig B Sag BN Svarlva vd Kurud Gråor-hggskog Vikig B Sag BN Svarlvdla flomdam mid Nauryp Kroksjør, flomdammr og madrrd lvpari Uformig Bydlig flompåvirkd kroksjør og dammr Vikig B Sag BN Svarlvdla flomdam vs Sag BN Åkrsvika sradskog Hamar BN Uløp av Fisalbkk Nauryp Kroksjør, flomdammr og madrrd lvpari Uformig Bydlig flompåvirkd kroksjør og dammr Gråor-hggskog, flommarksskog Rik sumpskog (i vurdrigsområd 2, ufor NR) Vikig B Vikig B Svær vikig A 3.8 Vgasjo og flora, hovdrkk Våmarksvgasjo r i d yrs so domir av vaplar som piggkopp- og jøaksarr (Spargaium spp., Poamogo spp. Suckia pciaa). Sprd forkomsr av bl.a. vasshår- (Callirich spp.), vjblom- (Elai spp.) og usblad- (Myriophyllum spp.) arr forkommr i sørr dlr av rsrva. Sumpvgasjo r i d yr so domir av sarrarr, hvor sgras r valigs og ka domir i s r bsadr ovr sor områdr (fig. 5). Dr hvor sumpvgasjo r usa for sliasj, for ksmpl gjom bi llr bølg-/isrosjo, har vi forkomsr av kokurrassvak fukighskrvd småplar, «puslpla-samfu», hvorav flr karakrisisk arr r rødlisd. Ekl år, hvis vasad r rlaiv lav i mai jui, ka slik årig puslplar dkk bydlig aralr, spsil i idr dlr av Flagsadlvas og Svarlvas dlaområdr, hhv. ord for rv. 25 og øs for E6. Vd økd vasad sys d som om ar dlvis vasks løs fra udrlag på muddrbak og ka u ovr sommr fis som drifmarial på bskyd sdr i rsrva.

19 Tma Naurmiljø, vgasjo og flora. E6 Kårud Arkvr rgulrigspla. 19 Figur 5. Typisk sorig i vgasjo i Åkrsvika: Yrs so av vavgasjo md bl.a. jøaks- og piggkopparr, som avløss av sgrasdomir hlofyblr mo lad. Mllom hlofybl og kra- og skogvgasjo fir vi fukgr domir av sor grasarr. E so av virarr som gråslj, isrvir, svarvir og madlpil ugjør gjr ovrgag fra fukg il gråorskog llr adr fasmarksskogypr. Fra Svarlvas dla. På li høyr ivå ovrar fukgr, ofs domir av vass-/skogrørkvi (Calamagrosis cascs/phragmioids). Diss aral var idligr i sor grad bi, og hadd da vslig høyr arsdivrsi mh. karplar, m r hvr som bi og ilhørd brig av områd opphør, så har d idligr bi bli ivadr av d sor rørkvi-ar sam adr grasarr som sradrør (fig. 5). sral dlr av Flagsadlvas dla og i dlr av Svarlvas dla har diss aral også få bydlig oppslag av virarr, hvor gråslj r vikigs. Lokal igår også o bjørk og adr rslag. Nord i Flagsadlvas dla og lgs øs i rsrva, vd Svarlvas uløp i Åkrsvika, r d områdr md rlaiv arsrik gråor-hggskog (fig. 6). Gråor - hggskog ugjør også midr parir bl.a. på sydsid av vika, på Sag-sid av rsrva. Vd Flagsadlva r d også midr irsvigsbakr md bl.a. madlpil (VU), og midr parir md virdomir sumpskogr. Ellrs fis ulik rlaiv arsrik gsamfu domir av rivill arr som grvrump og gkvi. På Kråkholm domirr lågur-furuskog. Kaso mo dyrk mark r varird, og ugjør bladig av skog-, kra og gsamfu, lokal md bydlig islag av irogkrvd ugrasarr. o av kaso og skogaral, hvor d ikk har bli ufør hogs av bydig på ca. 40 år, har d rhvr bli sørr islag av rlaiv sor og ldr rær. Sør for Børsad gård r d li aral md varmkjær lauvrær. Sas vgvs Rgio øs

20 Figur 6. Gråor-hggskog md rødlisar huldrgras (NT), ord i Flagsadlvas dla. Figur 7. Åkrkar md islag av irofil arr opprr på ovrgag mllom dyrk mark og fukgr, Slik åkrkakra ugjør bydlig aral i Åkrsvika, og opprr gjr i mosaikk llr alrrd md gråor- og vir/pil-domir kra- og skogypr.

21 Tma Naurmiljø, vgasjo og flora. E6 Kårud Arkvr rgulrigspla. 21 D r rgisrr rkk rødlisd plaarr i rsrva, d fls ky il flommarksvgasjo. D sr år har frmmd skadlig arr («svarlisd arr») få bydlig sørr ubrdls i rsrva. følg digial markslagskar (Norsk isiu for skog og ladskap) r d følgd aralfordlig ifor rsrva: Tabll 2: Aralfordlig av aurypr i rsrva Nauryp Aral daa (%) Barskog 24 (0,6 %) Lauvskog 313 (7,4 %) Bladigsskog 138 (3,2 %) Skog på myr 11 (0,3 %) Myr 5 (0,1 %) Aa jorddk fasmark 229 (5,4 %) Va 3298 (77,8 %) Dyrka mark 107 (2,5 %) marksbi 71 (1,7 %) Opparbid aral 42 (1,0 %) 3.9 Problmsilligr, kuskapsbhov Fra 1970-all og framovr har rsrva som v vær gjsad for bydlig drigr mh. vgasjo og flora. Tidligr åp og arsrik fukgr har bli ivadr av fåall høy grasarr og vir, som følg av a bipåvirkig har opphør i sørsdl av rsrva. Ku midr dlr av områd har bli bi d sr år. Sasyligvis har sorfbi idligr også bidra il å opprhold åp vaspil i vjr og vikr som å r usa for gjgroig. D drig i vgasjo har sasyligvis også gi bydlig drigr i florisisk ihold i rsrva. No kokurrassvak arr, bl.a. o rødlisd «puslplar» som bl rgisrr på 80- og 90- all, ka il viss grad ha vær avhgig av d usabili som bi og vasadsrgulrig har mdfør. D ka også gjld flr rødlisd va- og sumpplar. E6 skal å uvids il firfls vg lags dags vgras. Omr 2,2 km av dags E6 liggr ifor Åkrsvika aurrsrva. Dparm har fassa kokr krav il avbød ilak og ilpasigr for å ivara vrvrdi i Åkrsvika aurrsrva og Ramsarområd bs mulig, som forusigr for å vda alraiv md brdduvidls av dags E6-ras. D r drfor bhov for y karlggig av flora, ikludr mosr i våmarksområd, sam araldkkd vgasjoskarlggig av rsrva og v. ilgrsd aralr/rsaigsaralr. Rødlisd arr, rgioal sjld arr og adr arr av for ksmpl plagografisk irss vil bli sdfs vha. GPS. D samm gjldr frmmd («svarlisd») arr. Karlggig av vaplar vil bli samord md NVAs rgisrrigr (j Vildr 01:2009, vadirkiv). På bakgru av bl.a. brv fra Miljøvrdparm har Sas vgvs (2013) uarbid kravspsifikasjo for karlggig av økologisk saus i hl rsrva. d idligr bid aral i Åkrsvika var d arsrik bibigd vgasjosypr md islag av rødlisd arr, og slik aralr md korvoks vgasjo var også arakiv områdr bl.a. for ærigssøk for våmarksfugl. Slik aralr r å udr gjgroig i sørr dlr av rsrva, og r i frd md å å mr sabil sadir. Gjgroig sys å gå i rig av rørkvi- (Calamagrosis spp.) llr sradrør-domir fukgr llr gråsljkra, som r aa å ugjør klimaks llr subklimaks-samfu i diss områd i forhold il fysisk-kjmisk forhold. E vurdrig av økologisk saus forusr a d r vurdr hvilk ilsad som r øsklig, og v. hva som r mulig å oppå gjom skjøsl i d ulik dl av rsrva. Sas vgvs Rgio øs

22 4 METODE OG DATAGRUNNLAG Md bakgru i kravspsifikasjo fra Sas vgvs r vgasjo og flora i Åkrsvika aurrsrva karlag r følgd modikk: 1. Vgasjoskarlggig r radisjoll mod, j Frmsad 1997, Frmsad, E. & A. Mo Naurypkarlggig på gruypivå r NiN-mod Halvors, R m.fl. 2009, md følgd ilsadsvariablr: EU, VR, DR, FK, SE, FA, B, BF, GG, TS, SJ, BA, TR og FY (s Naurypbas hp:// dr d r rlva. Karlggig har fulg skissr modikk for basiskarlggig av vrområdr (Miljødirkora 2013). Ovrsik ovr sysm r gi på Arsdaabaks sid: (hp:// 3. Karlggig av vaplar i hhold il Vildr 01:2009 fra Dirkorasgruppa for gjomførig av vadirkiv. 4. Karlggig md GPS av forkommd rødlisd karplar og mosr sam uvalg av frmmd skadlig arr (j Tilsadsvariabl FA, frmmd arr i NiNsysm). Vd vgasjoskarlggig (pk. 1 og 2 ovr), avgrss rlaiv sard aralr i fl og igs på flybildr. Slik aralr ka ofs førs il «gruypr» (NiN) llr «uformigr» (NNA). For vgasjosypr domir av llr få arr, ka vgasjosgrs sys rlaiv kl å olk, m vgasjosgrsr ka vær mr uklar, ovrgagssor ka ugjør flr mr i brdd, og ulik påvirkigr og gradvis ovrgagr mh. økologisk fakorr (økoklir) ka komplisr avgrsig. slik ilfllr blir d ødvdig å rkk grsr skjøsmssig i ovrgagsso. Flybildr vil of vær il hjlp for å ku idifisr mr llr midr sard aralr og vgasjosgrsr som ikk allid r lik l å obsrvr i fl. Vd d karlggig r polygo på kar vd karlggig r d o sysm idisk, m r karakrisr på ulik må i d o sysm. Sid h i d o sysm r basr på ulik kririr, hhv. florisisk (NNA), i hovdrkk ord r økologisk gradir, og r økologisk gradir, økoklir (NiN), dfir på gruypivå md mr vk på florisisk kririr, så vil på o mår sysm ku oppfas som komplmær. Vgasjo, aurypr og flora i rsrva, md uak av mosr og vavgasjo, r karlag i r radisjoll modr (NNA) (Frmsad 1997, Frmsad og Mo 2001), i illgg il NiN-hr (Halvors m.fl. 2009, s også Naurypbas hp:// Flarbid r gjomfør i okobr-ovmbr 2013 og i priod juli - spmbr Til samm 13 dagr r by vd flarbid, ikludr karlggig i mulig uvidlssområdr i ilkyig il aurrsrva. 4.1 Vgasjoskarlggig (NNA) Sas vgvs hvisr i ilbudsgrulag il Frmsad & Mo (2001) mh. mod for karlggig r radisjoll mod, m d r primær NNA Tmahf 12 «Vgasjosypr i Norg» (Frmsad 1997) som dfirr vgasjosypr g for

23 Tma Naurmiljø, vgasjo og flora. E6 Kårud Arkvr rgulrigspla. 23 daljr vgasjoskarlggig, og karlggig r radisjoll modr r basr på d. Vd udrsøkls av sradso i (Wold 1983) bl d by raskmodikk, hvor 1m 2 prøvflar md 1 m avsad i mllom bl lag på lij fra vgasjos yr grs i va oppovr il sor dr kra- llr skogvgasjo domirr. Prøvfla bl gruppr r likh vha. umrisk modr, og karlggigsh for va-, sump- og gvgasjo bl karlag u fra diss h. Sørsdl av vgasjo i rsrva bl da karlag r d gdfir sysm (Wold 1983) som har ms il flls md NNAs sysm (Frmsad 1997, s også Frmsad og Mo 2001). Vd vgasjosudrsøkls i (Wold 1993) bl også d gdfir sysm lag il gru, og d r drfor hsiksmssig å vurdr drig r ca primær r NNAs sysm (Frmsad 1997). 4.2 Karlggig av aurypr (NiN) Arsdaabak har uarbid ypsysm som kalls «Naurypr i Norg» (NiN), vrsjo (Halvors mfl. 2009). D sysm r uarbid for å ypidl og bskriv all variasjo i orsk aur, båd på faslad, i frskva og i havområdr. Sysm byggr på a aur ka dls i i ypr md basis i gradir i grulggd (mark)gskapr. D ka gjørs på flr hirarkisk ivår md rgio som høys ivå og livsmdium som lavs. illgg il ypidlig fis omfad sysm for å bskriv øvrig variasjo. NiN-karlggig på gruypivå r gjomfør md sø i «Naurypr i Norg» (Halvors m.fl. 2009), basisdokumasjo på, flr bakgrusdokumr (BD), spsil BD5 og BD9, sam Naurypbas (hp:// illgg har Miljødirkora (2013) uarbid oppdragsbskrivls (-spsifikasjo) som har vær il sø vd prakisk karlggig. Rlva ilsadsvariablr (ifor variabl EU, VR, DR, FK, SE, FA, B, BF, GG, TS, SJ, BA, TR og FY, s ab.3) har bli rgisrr for d kl auryp dr diss variabl har vær rlva. Tabll 3: Rlva ilsadsvariablr. Fork. EU VR DR FK SE FA B BF GG TS SJ BA TR FY Tilsadsvariabl Eurofirig Vassdragsrgulrig Drrig Frdsl md ug kjørøy Sliasj Frmmdar Bruksisi Bruksform Gjgroig Trsjikssukssjo Sjikig Skogsbsadsavgag Thsrduksjo i skogsbsad Forygls Dfiisjor og bskrivlsr av ulik ri llr gradr av påvirkig r gi i Naurypbas (hp:// Sas vgvs Rgio øs

24 4.3 Karlggig av mosflora D bl ufør sikkprøvmssig karlggig av mosflora i rsrva d 31. mars og 1. april D bl valg u sju sdr dr mål var å fag opp så sor dl av miljøvariasjo som mulig ifor rsrva. 4.4 Karlggig av vavgasjo Kapil r skrv av Mari Mjld. Urdig om vavgasjo r publisr i NVAs rapporsri, samm md øvrig udrsøklsr fora av NVA i forbidls md d oppdrag (Bækk m.fl. 2014) Formål illgg il å vurdr økologisk ilsad, skal daamarial for vavgasjo vær dl av grulag for å ku sdfs rødlisarr, uarbid miljøoppfølgigsprogram, gi ovrsik ovr rsaigsområdr og vurdr ffkr av rsklbyggig Dfiisjo Vaplar (makrovgasjo/makrofyr) r plar som har si ormal habia i va. D dls of i i hlofyr ( sivvgasjo ) og k vaplar. D r ku d «k» vapla som bruks i klassifisrig av økologisk ilsad i Norg. Vapla voksr hl ddykk llr har bladr flyd på vaovrflaa og ka dls i i 4 livsformgruppr: isoidr (korskuddsplar), lodidr (lagskuddsplar), ymphaidr (flybladsplar) og lmidr (friflyd plar), sam krasalg. Ovrsik ovr vaplar i Norg r gi i klassifikasjosvildr (Dirkorasgruppa 2013) Fludrsøklsr Udrsøkls av vavgasjo bl fora augus 2014 og omfa dlområd Flagsadlvas dla, Svarlvas dla, Sral Åkrsvika og Yr dl av Åkrsvika. Toal 32 lokalir bl udrsøk; hvorav 13 i Flagsadlvas dlaområd, 8 i Svarlvas dlaområd, 8 i sral Åkrsvika og 3 i yr Åkrsvika (s abll 4, og figur 8-10). Sasjo dkkr gradir i bl.a. rosjosforhold, subsra og dybdforhold, og r koordiafs slik a plassrig av bl.a. rødlisarr ka foras. Rgisrrig bl fora i hhold il sadard prosdyr; vd hjlp av vakikkr og riv/kasriv fra bå (Dirkorasgruppa 2013), i illgg il vadig i gruområdr. Udrsøkls dkk hl dybdsoa fra vaka og d il vgasjos dr grs. Kvaifisrig av vavgasjo r gjor r smi-kvaiaiv skala, hvor 1=sjld, 2=sprd, 3=valig, 4=lokal domird og 5=domird. illgg bl ubrdls og dybdgrsr for livsformgruppr/vikig arr or. All dybdagivlsr r gi i forhold il vasad vd rgisrrigsidspuk. Navsig for karpla følgr Lid og Lid (2005), ms krasalg r avgi r Lagag (2007). Vurdrig av økologisk ilsad for vavgasjo, ikl. krasalg, r basr på klassifikasjosvildr (Dirkorasgruppa 2013).

25 Tma Naurmiljø, vgasjo og flora. E6 Kårud Arkvr rgulrigspla. 25 Tabll 4. Lokalir for vavgasjo Brdd og lgd (EPSG 4326, rprsrr midpuk i lokali. Områdr Lok.r. brdd lgd Flagsadlva Fl-A 60, ,11002 Fl-B 60, ,11335 Fl-C 60, ,11082 Fl-D 60, ,11006 Fl-E 60, ,11095 Fl-F 60, ,11368 Fl-G 60, ,11523 Fl-H 60, ,10940 FL- 60, ,10759 Fl-J 60, ,10764 Fl-K 60, ,10714 Fl-L 60, ,11512 Fl-M 60, ,11687 Svarlva Sv-A 60, ,12304 Sv-B 60, ,12461 Sv-C 60, ,12553 Sv-D 60, ,13435 Sv-E 60, ,13610 Sv-F 60, ,13517 Sv-G 60, ,14177 Sv-H 60, ,12482 Sral Åkrsvika SÅ-A 60, ,09960 SÅ-B 60, ,10502 SÅ-C 60, ,11705 SÅ-D 60, ,11960 SÅ-E 60, ,12191 SÅ-F 60, ,11900 SÅ-G 60, ,11643 SÅ-H 60, ,10891 Yr Åkrsvika YÅ- 60, ,10204 YÅ-J 60, ,10036 YÅ-K 60, ,07578 Sas vgvs Rgio øs

26 D J C B A E L M H F K G Figur 8. Lokalir for vavgasjo: FLAGSTADELVA.

27 Tma Naurmiljø, vgasjo og flora. E6 Kårud Arkvr rgulrigspla. 27 H A B C F G D E Figur 9. Lokalir for vavgasjo: SVARTELVA. Sas vgvs Rgio øs

28 B C D E A G F H K J Figur 10. Lokalir for vavgasjo: SENTRALE og YTRE ÅKERSVKA.

29 Tma Naurmiljø, vgasjo og flora. E6 Kårud Arkvr rgulrigspla Karlggig av klarr hovdsak r uvalg av karplar og mosr karlag, i hh. kravspsifikasjo. o ilfllr r arr fra adr plagruppr (krasalgr og sopp) rgisrr/ikludr. Karlggig av rødlisd (Kålås m.fl. 2010) karplar, mosr og adr arr av irss r fora md GPS. Hr r d vklag rødlisd arr, m også adr arr av for ksmpl plagografisk irss r karlag. Arsforkomsr blir rapporr i arsobsrvasjor/ arskar (hp://arsobsrvasjor.o/, hp://arskar.arsdaabak.o/). illgg r skadlig frmmd arr (Gdraas m.fl. 2012) rgisrr på samm må. Rødliskagori r: RE Rgioal urydd (Rgioally Exic) CR Kriisk ru (Criically Edagrd) EN Srk ru (Edagrd) VU Sårbar (Vulrabl) NT Nær ru (Nar Thrad) DD Daamagl (Daa Dfici) For øvrig viss d il Kålås m.fl. (2010) for ærmr forklarig av idlig, modr og arsuvalg for rødlisa. Dr r d også korfa gjor rd for hvilk miljør ar lvr i og vikig russlsfakorr. Ny orsk svarlis for arr bl prsr i 2012 (Gdraas m.fl. 2012). D r gjor risikovurdrig av mr 1300 arr og ar bl fordl på fm kagorir, dr ar i d o førs kagori r «svarlisd»: SE Svær høy risiko H Høy risiko PH Posil høy risiko LO Lav risiko NK g kj risiko 2011 kom også orsk rødlis for aurypr (Lidgaard & Hriks 2011), basr hovdsaklig på gruypr i d y karlggigssysm NiN (Halvors m.fl. 2009). 4.6 Miljøoppfølgigspla, forvaligspla Diss rgisrrig, samm md d adr aurfaglig rgisrrig, ka igå som grulag for miljøoppfølgigspla for E6. D marial vil også vær dl av grulag for y forvaligspla, ikludr skjøslspla for rsrva, sam a mulig uvidlssaralr ka fis basr på diss rgisrrig. Rgisrrig vil også ku gi grulag for vurdrig av kompsrd ilak, bl.a. ffk av rsklr og d øvrig ilak (y E6). Sas vgvs Rgio øs

30 4.7 Usikkrh i mod Nauryp- og vgasjoskarlggig Vgasjos- og aurypr r rsula av kombiasjor av mag økologisk paramr som ka ha gradvis variasjo, økoklir. Naurypr i Norg vrsjo 1.0 Arikkl 1 (Halvors m.fl. 2009), hr d: «Valigvis r variasjo i arssammsig i aur koiurlig (gradvis) lags koiurlig miljøgradir (D1b puk 6). Økoklir, d vil si parallll, mr llr midr gradvis variasjo i arssammsig og miljøfakorr (komplksgradir), lggs drfor il gru for forsåls, bskrivls og idlig av variasjo i aur i NiN (D1c).» Vd hldkkd karlggig må d rkks grsr mllom vgasjosypr og aurypr hvor d of ikk r klar grsr mllom yp. Hr må grs rkks skjøsmssig i ovrgagsso. områdr hvor mag miljøfakorr virkr samm, ikludr idsaspk mh. gjgroig i flr sjik, ka ilhørigh il vgasjosypr/gruypr vær vasklig å avgjør, og blir gjsad for subjkiv valg i fl. praksis vil valg gjr så mllom ærsåd ypr llr a d r ovrgagsypr som ka ha likhr md flr gruypr llr uformigr. formasjo om gi karlag aral ka i slik ilfllr likvl bli rlaiv lik, slv om aral ka karlggs på flr mår. Vd prakisk karlggig i fl r NiN-sysm vil plassrig på ri ky il variasjo lags lokal basisøkoklir og ilsadsøkoklir of bli gjsad for subjkiv vurdrig (slv om d ulik ri lags økokli r objkiv dfir). Daljrigsgrad vil avhg av målsokk. D avd karlggigssysm r g for karlggig i målsokkr omkrig 1: : (Frmsad og Elv 1987, Halvors m.fl. 2009). Grl misaral (NiN) som ka karlggs r omkrig 100m 2, ms figurr for hovdypr av skogsmark skal ha misaral 500 m 2 og brdd hls sørr 10 m. for kulur- og kusmark skills imidlrid u skogfigurr md aral hl d il d grll misaral på 100 m 2. D vil vær akul ks. for fasmarksskogsmark (T23) i Åkrsvika. Hr vil d bli vurdrig i hvr kl ilfll om d skal skills u små rlaiv hlig aralr d mo 100m 2 llr om sørr aralr ka/bør karlggs som mosaikk, m md midr daljiformasjo om aral Karlggig av arr Rød- og svarlisd arr r vklag udr flarbid, og r karlag paralll md vgasjos- og aurypkarlggig. Lokalir agi på kar visr miimum av forkoms, dvs. d GPS-rgisrr lokali. Mag av rødlisar r små, og fis gjr i i a vgasjo, slik som myrsjrblom (EN), blikfiol (VU), og småslirk (NT), og r l å ovrs. D o sørr ar, slik som ks. usarr (NT) og vassvroika (NT) ka også vær vasklig å oppdag i i llrs høyvoks hlofy- llr fukgvgasjo. Aral som aas å bli dirk brør av ilak sam so ær rasé på m på bgg sidr r likvl spsil øy udrsøk mh. rødlisd arr. Rgisrrig av mosr og vaplar r basr på sikkprøvr fordl slik a ms mulig variasjo r rprsr, m klforkomsr av arr uom diss lokali blir ikk rgisrr md uak av ilfldig rgisrrigr av vaplar som bl fu vd karlggig av vgasjo/aurypr.

31 Tma Naurmiljø, vgasjo og flora. E6 Kårud Arkvr rgulrigspla. 31 Svarlisd arr som forkommr i hlofy- og rrsrisk vgasjo r ofs sor, kokurrassrk arr som r l sylig, m ks. alaskakorll (SE) ka forkomm i i a kravgasjo, og ka drfor ovrss. Sas vgvs Rgio øs

32 5 RESULTATER HELOFYTTVEGETASJON, TERRESTRSK VEGETASJON OG FLORA 5.1 Vgasjos- og aurypkarlggig D r ikk a i daljr bskrivls av d kl vgasjos- og aurypr hr, sid rsrva idligr r bskrv daljr mh. vgasjo og flora (Wold 1983, 1993) og d ildigsvis r gi grll bskrivls hvor o hovdrkk også fra d sis udrsøkls r a i. Kapil om drigr i vgasjo, karlggig av rødlisarr, frmmd arr, vavgasjo og mos-rgisrrigr gir også ufylld iformasjo om vgasjo og aurypr. Uvidlssområd r gi o mr daljr bskrivls (s kap. 5 7) Vgasjoskarlggig, radisjol sysm (NNA) Rgisrr vgasjosypr og uformigr karlag r NNAs sysm (Frmsad 1997) r vis i abll 5. Vgasjosudrsøkls i 1992 (Wold 1993) bl ufør md sø i forløpr for NNA-sysm, «Ehr for vgasjoskarlggig i Norg» (Frmsad og Elv 1987). For daljr bskrivlsr av d ulik vgasjosyp hviss il Wold (1993) som bl.a. iholdr arslis md fordlig av arr på vgasjosypr. Digial vgasjoskar i forbidls md rappor r lvr Miljødirkora. Tabll 5: Vgasjosypr og uformigr i NNA-sysm (Frmsad 1997) og d idligr Økoforsk-sysm (Frmsad og Elv 1987) Vgasjosypr og uformigr: Symbol Typ, uformig i NNA-sysm (Frmsad 1997) A2a Bærlygskog, ybær-u A5a Småbrgskog, lavlad-u Lågurskog, lavlad-u C2a Høgsaudskog, bjørk-u C2b Høgsaudskog, gra-u C3a Gråor-hggskog, høgsaud-srusvig-u C3d Gråor-hggskog, sølvbuk-u D4a Alm-lidskog, øslig u E2b Lavlad-virsump, gråslj-høgsarr-u E3 Gråor-bjørk-virsumpskog og kra. E3a Gråor-bjørk-virsumpskog og kra, gråor-isrvir-u G4a Frisk faigg, valig u G12c Vå/fukig midd. ærigsrik g, mjødur-u 2 Skromark 2 Skromark, buro-u 3a Tråkkvgasjo, lavlad-u 4c Ugrasvgasjo, åkrkar, ovrgagr mo g, vg, O1a skog, O1a Korskudd-srad, faig u O1b Korskudd-srad, rik u O3a Elvsll-sarr-sump, lvsll-u Elvsll-sarr-sump, sgras-u Elvsll-sarr-sump, gras-u O5c Takrør-sivaks-sump, dukjvl-u O5d Takrør-sivaks-sump, sjøsivaks-u Q3c Elvørkra, gråor-bjørk-vir-u Q3f Elvørkra, madlpil-u Symbol r Frmsad og Elv 1987 (By i Wold 1993) A2a A5a B1 (ikk dl i u) (kk akull h i 1993, i uv. områd) C2c C3a C3b (kk karlag ) E1a C3 p.p. (Wold 1993) C3 p.p. domir av svarvir (Wold 1993) G5 G3 (kk karlag ) (kk karlag ) (kk karlag ) (Åkrkakra, kap. 5.5 i Wold 1993) O1(ikk skil i uformigr) O1 (ikk skil i uformigr) O3a O3x (Wold 1993) E1a p.p. (Wold 1993) (S kap. 5.4 A va- sump- og gvgasjo i Wold 1993) « C3p.p. Q4

33 Tma Naurmiljø, vgasjo og flora. E6 Kårud Arkvr rgulrigspla Naurypkarlggig, Naurypr i Norg (NiN). Rgisrr vgasjosypr og uformigr karlag r sysm Naurypr i Norg, i hovdsak prsr via Naurypbas på ( NiN, Halvors m.fl. 2009). Avd aurypr vd d karlggig r vis i ab. 6. Bskrivls av karlag aral forliggr som gskapsdsaabas (Excl) ky opp mo d digial aurypkar som r lvr Miljødirkora i forbidls md d rappor. Tabll 6: Naurypr r NiN-sysm i rsrva Naurypr (hovdypr og gruypr): F7 Eufoisk frskvasbløbu F7-1 løs frskvasbu F7-2 mllomfas sdimasjosbu hlofysump T2 Kosrur fasmark T2-2 idusriubyggigsområd T2-3 srvicubyggigsområd T2-10 vgka T2-26 idrsalgg T2-30 skromark T3 Åkr og kusmarksg T3-2 ovrfladyrk kusmarksg T3-3 fulldyrk åkr og kusmarksg T3-4 kusmarksg-ka T4 Kulurmarksg T4-2 svak lågurkulurmarksg kulurmarksvåg T7 Flomskogsmark T7-1 øvr lirflomskog T7-2 dr lirflomskog T7-4 dr sadflomskog T7-5 øvr siflomskog T23 Fasmarksskogsmark T23-2 småbrgskog T23-3 svak lågurskog lågurskog T23-7 småbrgfukskog T23-9 høgsaudskog T23-11 lygskog T23-12 lågurlygskog T25 Åp gruld aurmark i lavlad T25-5 gruld kalkmark Sas vgvs Rgio øs

34 5.1.3 Tru vgasjosypr Følgd vgasjosypr dfir r NNA-sysm (Frmsad 1997) i hlofy- og rrsrisk vgasjo i Åkrsvika r vurdr som ru ifølg Frmsad og Mo (2001). D må prsisrs a d ovrsik ikk r rødlis for aurypr, m vurdrig av ruh for vgasjosyp. Tabll 7: Tru vgasjosypr i rsrva r NNA-sysm Vgasjosyp C2b D4a E2b O1b Q3f Høgsaudskog, gra-u Alm-lidskog, øslig u Lavlad-virsump, gråslj-høgsarr-u Korskudd-srad, rik u Elvørkra, madlpil-u Truhskaori Hsyskrvd (LR) Hsyskrvd (LR) No ru (VU) No ru (VU) No ru (VU) Uformig av høgsaudgraskog (C2b) og alm-lidskog (D4a) som fis i Åkrsvika ugjør i dag rlaiv små og ug bsadr, og r dlvis gaiv prg av kulurpåvirkig. Diss vgasjosyp r vurdr som hsyskrvd (LR) av Frmsad og Elv (2001). Vrdi r å o rdusr, m på sik vil sasyligvis diss aral få øk vrdi forusa fri uviklig, v. modra bi. Høgsaudgraskog igår i mosaikk md adr ypr i bipåvirk områd. Forsa bi vil aaglig ku gi diss rlaiv små aral lik sor vrdi mh. biologisk magfold som fri uviklig u bi, da d vil igå i sørr aral av biskog. Rik korskuddsrad (O1b, VU) igår md o midr aralr i samm so som sgras-domir hlofyvgasjo, dr hvor hlofyvgasjo r rdusr pga. sliasj, bi, isskurig llr adr fakorr. Typ har sørr forkomsr udr ormal sommrvasad, og r uførlig diskur i kapil om vavgasjo (s kap. 6). Lavlad-virsump, gråslj-høgsarr-uformig (E2b, VU) og lvørkra, madlpiluformig (Q3f, VU) fis som kra av forskjllig aldr, og vurdrs i Åkrsvika il å ilsvar yp som r vurdr som o ru (VU) av Frmsad og Mo (2001) Rødlisd aurypr. Følgd aurypr (Halvors m.fl. 2009) i hlofy- og fasmarksvgasjo i Åkrsvika r rødlis ifølg Lidgaard og Hriks (2011, s også Naurypr i Norg, Halvors m.fl. 2009): Tabll 8: Rødlisd aurypr i rsrva (karlag r NiN-sysm). Nauryp T4 Kulurmarksg, T4-2 - svak lågurkulurmarksg - kulurmarksvåg T7 Flomskogsmark T7-2 - dr lirflomskog (madlpilkra) T23 Fasmarksskogsmark T høgsaudgraskog T lågurlygskog i- kalk T23 - biskog T25 Åp gruld aurmark i lavlad T gruld kalkmark Truhskaori Sårbar (VU) Sårbar (VU) Sårbar (VU) - Nær ru (NT) - Nær ru (NT) Nær ru (NT) Nær ru (NT) - Sårbar (VU)

35 Tma Naurmiljø, vgasjo og flora. E6 Kårud Arkvr rgulrigspla. 35 Åkrsvika fir vi midr aralr md rlaiv korvoks gvgasjo som har vær bi i sr id, spsil ifor vurdrigsområd, og som ihar arsrik gvgasjo md rlaiv valig arr. Slik aralr r karlag som T4-2 kulurmarksg, svak lågurkulurmarksg, og vurdrs som sårbar (VU). D sørr aral md grasdomir fukg har si opprils i lagvarig bruk av områd som bimark, og r karlag som kulurmarksvåg, og vurdrs som sårbar (VU). Flomskogsmark, - dr lirflomskog T7-2 (madlpilkra) r vurdr som ær ru (NT). Madlpil r for øvrig sårbar (VU) på Norsk rødlis for arr (Kålås m.fl. 2010). Høgsaudgraskog (NT), T23-9 i NiN, igår i mosaikk md adr ypr i bipåvirk områd. Forsa bi vil aaglig ku gi diss rlaiv små aral lik sor vrdi mh. biologisk magfold som fri uviklig u bi, da d vil igå i sørr aral av biskog. Vrdi r å o rdusr, m på sik vil sasyligvis diss aral få øk vrdi forusa fri uviklig, v. modra bi. Lågurlygfuruskog (NT), T23-12, DO-A1-1 i NiN r furuskogsyp md lågur-arr i flsjik som idikrr o kalkihold. Åkrsvika r fåall lokalir karlag som lågurlygskog (T23-12), og ku bsad, på Åkrholm vs for Sælid, har furudomias i rsjik, og ka drmd sis å hør il d auryp. Biskog (NT) r fasmarksskogsmark, T23, uas gruyp, og md ydlig spor r svær kssiv bi (H-2; HF-Y2), m hvor «ffk på grulggd aurgskapr r så små a aurmarkas økoklis ka og bør bruks il vidr idlig» (Halvors m.fl. 2009). Fasmarksskogsmark på Vidarshovsrada, ikl. vurdrigsområd 3 bruks å il kssiv hsbi. Områd har også idligr vær by il bi, sasyligvis ms sorf, ovr lag id og har rsr av bibig flora, i illgg il a d r dl mr llr midr åp skog hr som ka førs il d auryp. Diss skogaral r karlag r NiN-sysm på gruyp-ivå, m opprr hr samm md aralr av T4-2 kulurmarksg, svak lågurkulurmarksg (VU), og ka karakrisrs som biskog (NT). Høgsaudgraskog (NT), T23-9 v ovfor ku også ha vær før hi. E li aral av åp gruld aurmark i lavlad, gruld kalkmark (VU), T25-5, fallr ifor rsrvagrsa vd Tjuvholm, m sørsdl av lokali liggr ufor. Lokali r o uarm i forhold il ilsvard lokalir på kalkmark lgr syd i Oslofl, og r også o prg av råkksliasj Vurdrig av ilsadsvariablr (NiN) md rlvas il Åkrsvika NR Vurdrig av ilsadsvariablr for d kl karlag aral r basr på kommarr og kririr gi i Naurypbas (hp:// Arsdaa-bak.o/) udr fa «variasjo». o ilfllr r lokal llr adr forhold d som r v i Naurypbas by som sø for vurdrig av ilsad og plassrig i forhold il økokli. D r kommr udr d ulik ilsadsvariabl. D har ikk bli fora saisisk aalysr llr måligr i fl for riplassrig av aral i forhold il ilsadsøkokli. Plassrig av d ulik karlag aral (polygo) på ri lags d ulik ilsadsøkokli r vurdr md ugagspuk i bskrivls av ilsadsvariabl i NiNdaabas på. Eurofirigsilsad (EU) NiN vrsjo 1 blir urofirigsilsad (EU) bar by i bskrivlsssysm for d o livsmdium-hovdyp for fri vamassr (fri vamassr i mari sysmr og fri vamassr i frskva), m sår som dl av bskrivlsssysm for bl.a. ufoisk Sas vgvs Rgio øs

36 frskvasbløbu F7 og flomskogsmark T7 i Naurypbas. Eurofirigsilsad blir dfir u fra mgd av arr som idikrr urofirig, m i praksis vd d oppdrag r urofirigsilsad vurdr u fra kj ærigskrav for arr som igår i auryp, basr på bl.a. karakrisikkr av Haslam, Sikr & Wolsly (1975). (D blir parallll il vurdrigr i NiN bl.a. mh. kalkihold.). Eurofirigsilsad r ikk vurdr som ilsadsvariabl av bydig for flomskogsmark, og urofirigsilsad bar vurdr for frskvassysmr (F) i råd md vildig fra Miljødirkora (2013). Vassdragsrgulrig (VR) Vassdragsrgulrig (VR) r bla d vikigs ilsadsøkokli i frskvas-forkomsr (d vil si på ladskapsdl-ivå, md rlvas for hovdyp lvløp og isjø). Effk av vassdragsrgulrig (VR) varirr så my mllom ulik aursysmr (buypr) ifor é og samm vaforkoms a ilsadsøkokli vassdragsrgulrig (VR) også r ikludr i bskrivlsssysmr for hovdypr av frskvassysmr, d vil si på aursysm-aurypivå (j Arikkl 1: D6d). Vassdragsrgulrig av Mjøsa har ulik ffk på ulik ivår, sid høys vasad r li dr gjom rgulrig, m gjom a vasad holds rlaiv kosa på høyr ivå før rgulrig har vi få forskyvig mo høyr ivår av vgasjosso, md sørs ffk for vgasjosypr på d lavs ivå (Wold 1983,1993). Kosa høy vasad har gi bgrs ffk også på d lavs uformig i flomskogsmark (T7). Drrig (DR) Drrig (DR) ka vær rlva for aurypivå ladskapsdl og aursysm. D r fåall grøfr i rsrva, alag for å drr ilgrsd dyrk mark, m d sys ikk som om d har o bydig for øvrig aurypr i rsrva. Evull ffk ovrskyggs sasyligvis av vasadsrgulrig og flompriodr i illøpslv. D r ikk rgisrr ffkr av drrig (DR) på aurypr i områd. Frdsl md ug kjørøy (FK) Frdsl md ug kjørøy (FK) r rlva på aurypivå aursysm (båd våmarkssysmr og fasmarkssysmr) og livsmdium. Tilsadsøkokli r også yig for å karakrisr områdr dfir på grulag av adr kririr auryp, for ksmpl miliær øvigsflr md usrkig som svarr il ladskapsdl-ivå i NiN. D r ikk rgisrr ffkr av frdsl md ug kjørøy (FK) på aurypr i områd, m svak kjørspor i fukgr sør for Midsrada ka ss på flybildr fra april Diss ka vasklig obsrvrs i rrg. Sliasj og sliasjbig rosjo (SE) Sliasj og sliasjbig rosjo (SE) r rlva på aursysm-ivå og på livsmdiumivå i ladsysmr (ladsrad-dl av fjærsosysmr, fasmarkssysmr og våmarkssysmr). Midr aralr ær bbyggls, båplassr, usiksår osv. har vgasjo big av sliasj, m d r ofs små, ikk karlggbar aralr. Ekl sir går gjom dlr av rsrva og gir bgrs sliasj. Sliasj r ikk vurdr på aralr som llrs r srk påvirk, slik som skromark, kusmark osv. Sør for jrba, vd Vidarshov, r d bimark som i priodr bys av hsr. Hr blir d o råkksliasj på gru av biig, m d sliasj r vasklig å skill fra biffkr og a råkk. No av auryp hr r rgisrr som sliasjpåvirk, m i li grad.

37 Tma Naurmiljø, vgasjo og flora. E6 Kårud Arkvr rgulrigspla. 37 Frmmdarsislag (FA) Frmmdarsislag (FA) r rlva for aursysm-ivå, ifor aurmark, kulurmark og i o grad også kusmark. D r gjor vurdrig av hvilk arr som r aa å ha påvirkig av bydig i d aurypr vi fir i rsrva. No frmmd arr som opprr sprd i områd, slik som virkars (SE), kvisikløvr (SE) rødhyll (H) og ugrasmjølk (Epilobium ciliaum ssp. gladulosum) (SE), sys ikk å ha o vslig bydig i d akull vgasjosyp. Ugrasmjølk fis rikigok i fukig sig og i a ærigsrik vgasjo, m sys ikk å ha o sor kokurrasv i diss auryp. D samm gjldr d o adr v ar som sys å oppr primær på forsyrr mark, og har li kokurrasv. Diss ar r ikk rgisrr spsil i forbidls md d udrsøkls. Frmmd arr som r vurdr il å ha bydig vd karakrisrig av aurypr r bhadl i kap Akull bruksisi (B) Tilsadsøkokli akull bruksisi (B) r, som d parallll lokal basisøkokli grulggd hvdisi (H), rlva for idlig på aursysm-ivå. D skillr akull bruksrgimr som rsulrr i opprholdls av kusmark fra radisjoll bruk, som opprholdr kulurmark. Mrk a bgrp radisjoll bruks om modr som assosirs md idspok før idsskill som of blir kal for d adr sor hamskif i orsk jordbruk d vil si fram il omkrig 1950 u å bli illag o bsm vrdi. Akull bruksisi (B) bruks også om aursysm-hovdypr på aurmark for å skill mllom ri 2 svær kssiv akull bruk, d vil si aralr som r i bruk, og ri 1 (aralr som) ikk (r) i bruk. Åkrsvika har idligr vær vikig bimark, og dlr har vær skjø gjom brig, slå osv. il u på 1970-all. Sørsdl av diss aral r å udr gjgroig (GG), og vil bli karakrisr gjom bl.a. økokli gjgroigsilsad (GG), s dfor. Md hsy il bruksisi (B) blir ku dags bruk vurdr. D gjldr dyrk mark og bimark i bruk. Akull bruksisi (B) r vurdr paralll md ilsadsøkokli akull bruksform (BF), og vil hr gjld d samm aral. Akull bruksform (BF) Tilsadsøkokli akull bruksform (BF) r rlva for karakrisrig av aralhr på aursysm-ivå. Akull bruksform (BF) r førs og frms vikig i kulurmark og kusmark, m r også rlva for aurmark (s Arikkl 1: D3d). Åkrsvika vil d ilsadsøkokli gjld fulldyrkd aralr og bimark i bruk. Gjgroigsilsad (GG) Gjgroigsilsad (GG) r rlva for aursysm-aurypivå, for all aralhr (av aurmark, kulurmark llr kusmark) som r form av idligr hvd og som å r a u av bruk, sam for kulurmark og kusmark som r gjsad for svær kssiv bruk og som drmd ovr id vil uvikl sg i rig av aurmark. Gjgroigsilsad (GG) r også rlva for a kusmark som vd opphør av skjøsl gjomgår sukssjo i rig aurmark. D aas a så god som hl Åkrsvika aurrsrva på llr a idspuk har vær gjsad for bruk som har påvirk og form aur- og vgasjosyp. Som v udr ilsadsøkokli «akull bruksisi (B)» har bi og brig vær vikig. Ny og gaml spor r dyrkig fis mag sdr i radso. Md uak av aralr som r fulldyrk jord, o midr plaralr som r slås rglmssig, sam dlr av Vidars- Sas vgvs Rgio øs

38 hovsrada som bis, så r li av d vrd områd i bruk i dag. Bydlig aralr av idligr bimark r i dag ær aurlig ilsad, på ri 4 si gjvkssukssjosfas llr ri 5 rsukssjosfas, ms o aralr øs i Svarlvas dla har vær bi i yr id, og r i idligr fasr, ri 2 llr 3. Trsjikssukssjosilsad (TS) Trsjikssukssjosilsad (TS) r rlva for ilsadsbskrivls på aursysmaurypivå i skogsmarkssysmr. Tilsadsøkokli rsjikssukssjosilsad (TS) bskrivr fir ri i uviklig fra åp fas (rlaiv ylig avvirk skog) il gammlskog, som parallll il idlig i fm hogsklassr som bruks i skogbruksplalggig. Tilsadsøkokli r alså dfir u fra a d i hovdsak skal avds på skog som drivs r dags modr i skogbruk. Åkrsvika r mag av skogområd svær hrog. D har vær hogd små aralr for å rydd bimark, for vdhogs osv, og d kl rlaiv homog skogbsad ka vær svær små. D har drfor i mag ilfllr ikk vær akul å bruk rsjiks ilsad som kririum for avgrsig av karlag aralr, m slik områdr r gjr slå samm i sørr flar, mr u fra flsjiks sammsig. For slik hrog skogaralr vil rsjiks-sukssjosilsad bli vurdr som «gjomsisvrdi» for aral. E fåall sørr, rlaiv homog skogaralr r subjkiv vurdr u fra hogsklass-vurdrig, j ab. 3 udr d økokli i aurypbas (hp:// Trsjiks-sukssjosilsad/53). Flomskogsmark (T7) r ikk vurdr (j Miljødirkora 2013). Sjikig (SJ) Sjikig (SJ) r rlva for ilsadsbskrivls på aursysm-aurypivå, i all hovdypr av aurmark, kulurmark og kusmark i ladsysmr som posil ka bær rær llr buskr, d vil si båd skogsmarkssysmr og sysmr på åp mark. Skogsmarka i rsrva har som v ovr ofs hrog prg u klar skil rsjik. Valigvis små bsad llr smal sor av skog gir rlaiv god lysilgag, og skogbsad har ofs busksjik. Eklsåd llr små gruppr av sørr rær som ugjør sjik ovr ygr skog ka forkomm, m har da gjr dkig < 10%. Fasmarksskog (T23) i rsrva blir drmd ofs å karakrisr som Y5, sjik skog md busksjik, ms flomskogsmark ofs blir blir Y5 (gråor-dom.) llr Y3, vksbgrs skog (vir-/pildom.) Skogsbsadsavgag (BA) Skogbsadsavgag (BA) r rlva for ilsadsbskrivls på aursysmaurypivå i skogsmarkssysmr. Økokli r rlva ku for bsad i av d forslå uvidlssområd hvor d r fora slags skjrmsilligshogs. Thsrduksjo i skogbsad (TR) Thsrduksjo i skogbsad (TR) r rlva for ilsadsbskrivls på aursysmaurypivå i skogsmarkssysmr. D vil i rsrva gjld ku bsad, dr bvr har fl ca. 10% av rsjik. Forygls (FY) Forygls (FY) r rlva for ilsadsbskrivls på aursysm-aurypivå i skogsmarkssysmr. D r ikk rgisrr aralr i rsrva hvor ri Fy-1 Fy-3, markbrdig, ilplaig llr såig r rgisrr, m o aurlig forygls av barrær ka rgisrrs i o aurypr i fasmarksskogsmark.

39 Tma Naurmiljø, vgasjo og flora. E6 Kårud Arkvr rgulrigspla Mosflora i Åkrsvika aurrsrva Kapil r skrv av Torbjør Høiom, Biofokus, og r publisr i Biofokus si oasri (Høiom 2014) Bakgru D har idligr bli gjomfør o rudr md vgasjosaalysr lags rkk raskr i rsrva (Wold 1983, Wold 1993). Diss aalys grr dl daa om mosflora på mark lags diss rask. illgg liggr d i o gaml fu av mosr fra Hamar by, m diss r dårlig sdfs og d r li rolig a d sammr fra rsrva (Arskar 2013) Rsular D r uarbid arslis (abll 9) som r å brak som ovrsik ovr hvilk mosarr som å r kj ifor rsrva. D lisa omfar 106 aksa som r bsm il ar. illgg r d påvis flr arr hovdsaklig i slk blomsrmosr Schisidium og vragmosr Bryum som ikk r bsm il ar. D fls av ar på lisa bl påvis båd i 1993 og 2014 llr bar i No bl imidlrid ikk s i 2014, m fis rolig forsa. D r vasklig å si o om hvor sor adl av mosar i rsrva som å r kj, m ma ka aa a mis 75 % å r kj. All fu fra 2014 vil bli publisr i Arskar. D r a blgg av irssa arr som vil bli sd il hrbari vd Viskapsmus i Trodhim. Tabll 9: Ovrsik ovr mosarr som r kj fra Åkrsvika aurrsrva. kommarfl r følgd forkorls by: DV = død vd, E = pify, M = voksr på mark/ på si V = voksr i/vd va. Viskaplig av Norsk av RLkagori Sis fuår Abiilla abiia Gramos 2014 M Kommar Amblysgium radical Sjrkrypmos EN 2014 Svær sparsom på é lokali, ikk saml Amblysgium srps Trådkrypmos 2014 DV/M Aomodo auaus Piskraggmos 2014 M Arichum udulaum Soraggmos 2014 M Barbula covolua Slirskrumos 2014 M Blasia pusilla Flkkmos 2014 M/V Brachyhciasrum vluium Fløylsludmos 2014 DV/M Brachyhcium albicas Blikludmos 2014 M Brachyhcium glarosum Gull-ludmos 2014 DV/E Brachyhcium rivular Sumpludmos 2014 DV/M Brachyhcium ruabulum Sorludmos 2014 DV Bryoryhrophyllum rcurvirosris Rødfomos 1980 M Bryum argum Sølvvragmos 2014 M Callirgo cordifolium Pjuskjømos 2014 M/V Callirgo sramium Grasmos 2014 M/V Callirgolla cuspidaa Sumpbroddmos 2014 M/V Sas vgvs Rgio øs

40 Viskaplig av Norsk av RLkagori Sis fuår Callirgolla lidbrgii Egbroddmos 2014 M Campyliadlphus chrysophyllus Sigdsjrmos 2014 M Campylophyllum sommrflii Subbhakmos 2014 DV Cphalozia bicuspidaa Broddglfsmos 2014 M Craodo purpurus Ugrasvgmos 2014 M c Wissia brachycarpa c Hikrusmos 2014 M Chiloscyphus polyahos Bkkblod 2014 V Cirriphyllum pilifrum Ludvikmos 2014 M Climacium ddroids Palmmos 2014 M Coocphalum coicum Sumpkrokodillmos 2014 M/V Craouro filicium Kalkmos 2014 M Dicralla hromalla Smaragdgrøfmos 2014 M Dicraum fuscscs Brgsigd 2014 M Dicraum moaum Subbsigd 2014 DV Kommar Dicraum scoparium Ribbsigd 2014 DV/E/M Didymodo fallax Vgkurlmos 2014 M Dirichum flxicaul Sorbus 2014 M Drpaocladus polygamus Sradklo 2014 M/V (Ecalypa sphaulaa) (Hårklokkmos) EN? M Uklar aksoomi, mulig sammbladig md E. pilifra. Uas ikk gjfu 2014 Eurhyciasrum pulchllum Krypmoldmos 1980 M Fissids bryoids Dvrglommmos 2014 M Fissids osmudoids Sivlommmos 2014 M Foialis aipyrica Kjøllvmos 2014 V Foialis hypoids Flolvmos 2014 V (M) Fuaria hygromrica Psbråmos 2014 M Hygroamblysgium fluviail Sriglkrypmos NT 2014 V - Sdvis riklig lags Flagsadlva Hygroamblysgium varium Flokkrypmos EN 2014 M/V - Sparsom vd Tjuvholm Hylocomium splds Easjmos 2014 M Hypum cuprssiform Mafl 2014 DV/E/M Kidbrgia praloga Sprikmoldmos 1980 M Lpobryum pyriform Pærmos 2014 M Lpodicyum riparium Sarrmos 2014 DV/M/V Lska polycarpa Sljmos 2014 DV/E Lophocola bidaa Toablod 2014 M/DV Lophocola hrophylla Subbblod 2014 DV Marchaia polymorpha Tvarmos sp M Mzgria furcaa Gulbad 2014 E Mium spiosum Srøormos 2014 M Orhorichum affi Klokkbush 2014 E Orhorichum aomalum Fakklbush 2014 M Orhorichum obusifolium Bubush 2014 E Orhorichum pumilum Taggbush 2014 E

41 Tma Naurmiljø, vgasjo og flora. E6 Kårud Arkvr rgulrigspla. 41 Viskaplig av Norsk av RLkagori Sis fuår Orhorichum spciosum Duskbush 2014 E Orhorichum sramium Blikbush 2014 E Oxyrrhychium hias Ormoldmos 2014 M Paralucobryum logifolium Sigdrvmos 2014 DV/M Pllia piphylla Flikvårmos 2014 M/V Phascum cuspidaum Svøpløkmos 2014 M Plagiochila asploids Prakhimos 1980 M Plagiomium cuspidaum Broddfagrmos 2014 DV/M Plagiomium llipicum Sumpfagrmos 2014 M Plagiomium mdium Krafagrmos 2014 M Plagiomium rosraum Nbbfagrmos 2014 M Plagiohchium diculaum Flakjammos 2014 M Plagiohcium curvifolium Klojammos 1980 M? Plurozium schrbri Furumos 2014 M Pohlia cruda Opalikk 2014 M Pohlia uas Viikk 2014 M Polyrichasrum logisum Brmbimos 1980 M Polyrichum commu Sorbjørmos 1980 M Polyrichum juiprium Eirbjørmos 2014 M Psudolsklla caulaa Sumpråklmos 2014 M Psudolsklla rvosa Broddråklmos 2014 DV/E Pilidium pulchrrimum Barkfrys 2014 DV/E Pilium crisa-casrsis Fjærmos 2014 M Pylaisia polyaha Ospmos 2014 E Radula complaaa Krisflamos 2014 E Rhizomium pucaum Bkkrudmos 2014 M Rhodobryum rosum Rosmos 2014 M Rhyidiadlphus squarrosus Egkrasmos 2014 M Rhyidiadlphus subpiaus Fjørkrasmos 2014 M Rhyidiadlphus riqurus Sorkrasmos 1980 M Kommar Riccia fluias Vassgafflmos VU 2014 V (M) - Riklig i grøf vd jrba på Midsrada Riccia sorocarpa Rosgafflmos 2014 M Saioia uciaa Kloblikmos 2014 DV/E/M Schisidium rivular Bkkblomsrmos 2014 V Schisidium submuicum submuicum Rkkblomsrmos 2014 M Sciuro-hypum populum Ospludmos 2014 DV/E Sciuro-hypum rflxum Sprikludmos 2014 M Sciuro-hypum sarki Srøludmos 2014 DV/M Sphagum girgsohii Graorvmos 1980 M Sphagum squarosum Sprikorvmos 1980 M Syrichia ruralis Puhårsjr 2014 M Thuidium assimil Bakkujamos 1980 M Thuidium rcogium Kalkujamos 1980 M Sas vgvs Rgio øs

42 Viskaplig av Norsk av RLkagori Sis fuår Torlla oruosa Puvrimos 2014 M Torula rucaa Åkrusmos 2014 M Trichodo cylidricus Rubus 2014 M Kommar Trichosomum crispulum Kalksvamos DD 2014 M - Rlaiv riklig på kalkbrg på Tjuvholm Warsorfia fluias Vassøkkmos 2014 M Bskrivls av vikig miljør for mosr i områd Kalkbrg/kalkmark Vd Tjuvholm fis li aral md små kalkkausr og åp kalkmark. Hr bl d fu dl arr som rolig bar fis hr i rsrva. Hr bl d fu flr sjld og/llr ru arr. Flokkrypmos Hygroamblysgium varium (EN) bl fu i sradka. D r ar md svær få fu i Norg. Kalksvamos Trichosomum crispulum (DD) r li og gask aoym ar som bl fu i brgsprkkr, båd r ifor og ufor rsrvagrsa. illgg bl d sjld rkkblomsrmos Schisidium submuicum var. submuicum gjfu på lokali. Tidligr r også hårklokkmos Ecalypa sphaulaa (EN) påvis på lokali, m d bl ikk gjfu i Kalkbrg vd Tjuvholm r gask srk påvirk av råkk og sliasj, o som rolig virkr gaiv på mossamfu. Åp sarr- og grasdomir gr D miljø dar il dls gask sor aralr i rsrva. På gru av rgulrig av Mjøsa r diss miljø kusig ørr sor dlr av år. D har før il a uvalg av mosr ikk r så spd som ma ku forv. Sor dlr av diss aral r domir av palmmos Climacium ddroids og gbroddmos Callirgolla lidbrgii, o valig arr som of r å fi i forsyrr og smiaurlig miljø. E kipp adr valig ørkolra sumpgarr igår også. E svær sparsom forkoms md sjrkrypmos Amblysgium radical (EN) bl påvis vd Midsrada.

43 Tma Naurmiljø, vgasjo og flora. E6 Kårud Arkvr rgulrigspla. 43 Figur 11. Kalksvamos Trichosomum crispulum (DD) fra Tjuvholm i Hamar kommu. Virskog og kra og adr løvskogr diss miljø fis rlaiv god uvalg md plurokarp arr i famili Amblysgiaca, Campyliaca og Brachyhciaca. D bl ikk påvis o særlig sjld llr ru arr, m diss områd har rlaiv rik magfold md posial for kl rødlisarr. Vikig vokssdr i diss miljø vd basis av grov rær, på sir og på dødvd. li fukig miljør fis også dl pifyr, m posial for sjld og arr i d grupp r li i Åkrsvika. Elvr og lvkar D r spsill mossamfu som r ky il sir, rør og a vd i llr lags vassdrag. D lm r il sd oppovr lags Flagsadlva. Hr forkommr bla a sriglkrypmos Hygroamblysgium fluviail (NT) i rlaiv riklig mgdr. Elvkar r også vikig miljør for korlivd arr ky åp lir og a fi subsra, slv om d ikk bl påvis o særlig sjld arr i d lm lags Flagsadlva. D r imidlrid på høs a diss ar r ls å påvis. Adr områdr Åkrsvika NR r omrig av ubygd aralr, o som førr il a o aral md kusmark fis også ifor rsrva. D ka vær grøfr, fylligr, brufudamr.l. Slik miljør ka av og il vær gask rik på mosr, særlig drsom subsra r kalkrik. Sas vgvs Rgio øs

44 5.3 Rødlisd arr E rkk rødlisd karplar og mosr r rgisrr i rsrva ikl. uvidlssområd (ab 10). Koordiar for rødlisd arr r gi i vdlgg 4. No lokalir for vaplar r rgisrr i forbidls md vgasjoskarlggig, m diss ar/lokali r kommr i kap. 6. vavgasjo. D gjldr rfl vjblom, Elai riadra (VU), krasusblad, Myriophyllum vricillaum (NT), busjøaks, Suckia pciaa(nt) og korsadma, Lma risulca (NT). Hr vil primær arr fra sump- og rrsrisk vgasjo kommrs. Edrigr i forkomsr sid udrsøkls i 1992 (Wold 1993) vklggs. Tabll 10: Rødlisd karplar og mosr rgisrr i hlofy- og fasmarksvgasjo i rsrva i Ar Doggpil Kvipil Madlpil Alm Småslirk Myrsjrblom Blikfiol Vassvroika Lgvdlro Nikkbrøsl Huldrgras Skogsøgras Tusarr Vassgafflmos Sriglkrypmos Flokkrypmos Sjrkrypmos Rødlissaus VU VU VU NT NT EN VU NT NT VU NT VU NT VU NT EN EN Figur 12. Rgisrr forkomsr av rødlisd arr i Åkrsvika. (Kar ikludrr o vaplar som opprr i hlofybl.) Doggpil (VU) har o få ærliggd kllokalir vd Flagsadlva, markr som lokali. Doggpil har omr samm forkoms som idligr (fig.13 A). Kvipil (VU) r rgisrr på par lokalir, vd Vikigskip og i Osad, i sradka mllom Sagbrua (rv. 222) og jrba (fig.13 A). Ar r forvill, m dlvis auralisr, og r å oppfør på Norsk rødlis (Kålås m.fl. 2010) som sårbar (VU). Rødlisvurdrig gjldr primær smi-aurlig forkomsr vd Nordr Øyr, m lokalir vd Hamar/Åkrsvika r også oppfør som sårbar i Arskar (hp://arskar. arsdaabak.o/). Madlpil (VU) har flr lokalir lags Flagsadlva, hvor d lokal r da midr, rlaiv r madlpilkra (fig.13 A). Tidligr karlag madlpilkra vd Flagsadlva

45 Tma Naurmiljø, vgasjo og flora. E6 Kårud Arkvr rgulrigspla. 45 sys å dlvis å vær ovrgrodd av adr virarr og gråor. Ekl gaml idividr fis på diss lokali. Forkoms av madlpil i Åkrsvika sys å vær omr på samm ivå som idligr, m ar opprr gjr på sdr usa for sdimrig, og ka på sik bli ivadr av ks. vir- og pilarr sam gråor. Gaml kra ka drmd forsvi, m y kra ka ablrs adr sdr. D sys å vær ilfll vd madr i Flagsadlva i ordlig dl av rsrva. Madlpil opprr llrs som klidividr flr sdr i mr l. midr aurlig vgasjo, sam som ipla i d kosrur vgasjossoa ufor vikigskip. Flr forkomsr r karlag som g karlggigshr på vgasjoskar (NNA: Q3f Elvørkra, madlpiluformig. NiN: T7-2, DO A4-4 Flomskogsmark, dr lirflomskog md domias av madlpil.) Alm (NT) opprr sprd, ofs som buskr og ygr rær. E par sdr r sørr rær rgisrr (fig. 13 A). hovdsak r ygr buskr på 1 3 m rgisrr. Småslirk (NT) r rgisrr på fåall y lokalir, md 1 5 idividr, sam ifølg Arskar (2014) på ldr lokali vd Dis (fig.13 B). D sis bl ikk gjfu. Ar ka ha flr lokalir i rsrva, da d r l å ovrs, og ka også forvksls md d ærsåd ar vasspppr som r valig i rsrva. Myrsjrblom (EN) r fu på fåall lokalir, drav par y (fig.13 B). Forkoms r små og sårbar mh. gjgroig, og o ilbakgag fra 1980 il 1992 bl rgisrr (Wold 1993). Aa ig vslig ilbakgag r Blikfiol (VU) r å fu ku på lokali, m md 30-alls idividr, mag sril (fig.13 B). Ar bl ikk fu på d adr, idligr kj lokali. Vassvroika (NT) r fu på o y lokalir, sam på d fls av d gaml lokali (fig.13 B). i grøf på jord dfor Sælid har ar oppråd mr llr midr riklig sid 1980-all. E li økig i aall lokalir for d ar r rgisrr. Lgvdlro (NT) har li forkoms på holm i Sagbrua, omr som idligr (fig.13 B). Nikkbrøsl (VU) har li forkoms i ilkyig il urof sig vd Vidarshovsrada (fig.13 B). Huldrgras (NT) har flr lokalir i gråor-hggskog vd Flagsadlva ord i rsrva (fig.13 B). Flr forkomsr påvis d sr år, og o få lokalir i illgg il karlag lokalir fis aaglig ord i rsrva. Skogsøgras (VU) har lokali vd Flagsadlva (fig.13 B). Ar r idligr rgisrr md o fu fra hhv og 1869 vd Flagsadlva. (Aaglig agi på fil sd i arskar, rolig r fu fra srkig lags Flagsadlva ord for rsrva). Ar har vær rsøk gja gagr fra slu av 1970-all fram il 2014, hvor d å bl gjor fu av blomsrd idivid i rsrva. Tusarr (NT) har sørr forkoms på øssid av E6, lik ord for Midsrada (fig.13 B). Ar opprr sasyligvis flr sdr i rsrva, md uak av ærliggd lokali, bl ikk ar rgisrr flr sdr i Ar ka l forvksls md solpsarr, som r valig i hl områd og r aaglig ovrs. Vassgafflmos (VU) r fu i riklig mgdr i grøf på sørsid av jrba vd Midsrada (fig. 13 C). Opprr på samm må som omkrig (Wold 1983, 1993), Sriglkrypmos (NT) bl fu i rlaiv riklig mgdr på lvka vd Flagsadlva (fig.13 B). Sas vgvs Rgio øs

46 Flokkrypmos (EN) bl fu i sradka på kalksisforkoms vd Tjuvholm (fig.13 B). Sjrkrypmos (EN) bl påvis i fukg vd Midsrada (fig.13 B). Sumpaiskjuk (Trams suavols, EN) r fu på sor vir i sumpskog llr gråorhggskog i vurdrigsområd 2 Åkr (Arskar 2014). Toal aall rødlisd plaarr, ikludr krasalgr og adr vaplar (kap. 6), rgisrr vd diss udrsøkls r 27 arr. Av y rødlisarr som r rgisrr vd diss udrsøkls r 3 krasalgr og 3 karplar. Av idligr rgisrr rødlisarr sys ar å ha forsvu fra rsrva r 1992; kildgras (NT) voks idligr i grøf dfor Børsad, i Flagsadlvas dla. Grøfa r rsk r 1992, og d har dssu grodd il md lauvkra på lokali. Ar bl rsøk, m ikk gjfu på d llr ligd lokalir i områd. Grajøaks, Poamogo pusillus, (EN) bl idligr (ca. 1980) fu i d urof jr ærms fuglår på sørsid av Svarlva (Sag), og på samm lokali i 1992, m bl ikk fu vd diss udrsøkls. D ka likvl ikk påviss a ar r ugå fra områd. D r li jøaks-ar som vil vær vasklig å fi hvis populasjo har få idividr. Skogsøgras (VU) bl fu som y for områd i 2014, m md ku blomsrd idivid, og vil vær sårbar mh. framidig ksiss i aurrsrva. Blikfiol (VU) og myrsjrblom (EN) har omr samm forkomsr som vd udrsøkls i hovdsak sys d fls rødlisar å ha sabil llr o økd forkomsr i rsrva. E rødlis sopp, sumpaiskjuk, r idligr rgisrr i vurdrigsområd 2 Åkr, og fis sasyligvis forsa, slv om ar ikk bl rgisrr vd diss udrsøkls.

47 Tma Naurmiljø, vgasjo og flora. E6 Kårud Arkvr rgulrigspla. 47 A B C Figur 13. Ubrdls av rødlisd arr i hlofy- og fasmarksvgasjo i rsrva og vurdrigsområdr sam o vaplar som r rgisrr i hlofybl (s også kap. 6). Sas vgvs Rgio øs

48 5.4 Svarlisd arr Flr frmmd skadlig arr r rgisrr i rsrva, ikl. uvidlss-områd (ab. 11). SE og H r «svarlisd» arr. Koordiar for svarlisd arr r gi i vdlgg 6. slag av frmmd/svarlisd arr i rsrva har ha marka økig d sis år. Vd karlggig r d priorir arr som r aa å ha bydig for uviklig i auryp d forkommr i, dvs. a d r i frd md å ivadr områd llr har klar posial for å ku påvirk arsmagfold gaiv gjom å forrg sdg arr llr gjom gisk forursig vd ks. hybridisrig md sdg arr. Virkars, ugrasmjølk, rødhyll og hvisikløvr forkommr i områd, m r ikk priorir i d sammhg. Hvisikløvr r rlaiv kokurrassvak, fis i hovdsak sprd på vgkar i områd, og fis sjld i slu vgasjo. Sid visysm as u av rsrva, har d hllr ikk vær priorir å karlgg d ar. Virkars og rødhyll har ksisr i områd i lag id, m spillr ig vikig roll i slu aurlig vgasjo. Ar aas å ha sabilisr forkomsr. Tabll 11: Svarlisd karplar rgisrr md GPS i Ar Grøpil (Salix x fragilis) Poppl (Populus spp.) Spira (Spiraa spp.) Blåhgg Haglupi Sibirrbusk Kjmpsprigfrø Alaskakorll Krypfrdløs Kaadagullris Lgpsro Kjmpsøgras Risikokagori SE SE H SE SE H SE SE H SE H H Figur 14. Ovrsikskar, forkomsr av karlag svarlisd arr i rsrva.

49 Tma Naurmiljø, vgasjo og flora. E6 Kårud Arkvr rgulrigspla. 49 Virkars r sasyligvis ifør før 1800 (Lid & Lid 2005) og har si hovdubrdls i Norg på kosrur mark, åkr, brg og lags kys (Gdraas m.fl. 2010). Ar r rgisrr o få gagr i rsrva, på forsyrr mark, m ass ikk å ha o bydig i flommarksvgasjo llr øvrig slu vgasjo i rsrva. Rødhyll r ifør på 1700-all (Lid & Lid 2005) og r auralisr i disrik. Ar har mag lokalir i rsrva, m fis ofs i åkrkar, på skromark og i ovrgagssor mllom dyrk mark og fukgr. Rødhyll opprr også i slu skog, og sys ikk å oppå særlig høy aldr llr o bydlig aall. Ar r ikk vurdr il å vær o risiko for aurmagfold i rsrva, og r drfor ikk priorir vd karlggig. Ugrasmjølk har o få lokalir i områd, og sr u il å vær ky il o forsyrr mark. D aas å vær kokurrassvak i forhold il øvrig vgasjo i rsrva. Alaskakorll (SE) (fig.15 og 20 A) har r ca få bydlig flr lokalir, og r i frd md å gi bydlig gaiv ffkr i rsrva. Ar har idligr bli forvksl md sibirkorll, m d ar har ikk samm v il auralisrig. Alaskakorll ka sprs md fugl, da d dar bær md spirdykig frø, og dukkr gjr opp i ulik skogypr. Åkrsvika r d rlaiv valig i gråor-hggskog, hvor d okkuprr samm habiar som hgg llrs gjør. Alaskakorll ka også sprs/formrs vgaiv, sid gri roslår. Ar ka drfor da sor, rlaiv kra md få adr arr. Alaskakorll r klar av d ms problmaisk ar i skog i Åkrsvika. Ar har øk si forkoms vslig i Åkrsvika (og i adr flomskogsmarkr) sid 1980-all. Figur 15. Alaskakorll (SE). Kjmpsøgras (H) forkommr sprd i sor dlr av Svarlvas dla, sam md o klforkomsr i Flagsadlvas dla og yr dlr av rsrva (fig.16 og 20 B). Ar dar ofs vgaiv klor u llr md svær få adr arr. Ar opprr også fril mag sdr. Klo ka dkk oppil m 2. Sas vgvs Rgio øs

50 Figur 16. Kjmpsøgras på ordsid av Svarlva. Bild øvrs visr kjmpsøgras som grø flr i sgras-domir hlofysump. Bild øvrs r a som vis md hvi pil på drs flyfoo. Klor av kjmpsøgras viss som lys flr i d mørkr hlofysump (Ndrs: fra hp://kar.fi.o/).

51 Tma Naurmiljø, vgasjo og flora. E6 Kårud Arkvr rgulrigspla. 51 bskrivls il auryplokali BN «Svarlva vd Kurud» kommrr Hauga (2005) forkoms av kjmpsøgras på d lokali: «Kjmpsøgras r mg sjld ar i Hdmark (s Of m fl 1998)». Kjmpsøgras bl ikk rgisrr i Åkrsvika i 1992 (Wold 1993). Sasyligvis har ar sprd sg i Åkrsvika r ca. 2005, og aas å spr sg rask. Ar ka ha svær gaiv ivirkig på biodivrsi i rsrva hvis d uviklig forsr. Kjmpsprigfrø (SE) har komm i i rsrva r ca. 2006, og r rgisrr lags Svarlva lgs øs i rsrva, m ar har flr og sørr forkomsr lags Flagsadlva fra sør for Sælidvg/brua i ordd av vurdrigsområd 1 og dovr mo E6 (fig. 17 og 20 C). D srkig bl bfar i 2006 i forbidls md rasévalg for E6 u a d l kjlig ar bl obsrvr. Ar sr u il i hovdsak å vær ky il mark påvirk gjom ks. hogs llr gravig, m har også o forkomsr i mr slu vgasjo, og ka på sik ivadr ks. flommarksskog og fukgr, v. også hlofyvgasjo. Figur 17. Kjmpsprigfrø vd Flagsadlva, vurdrigsområd 1. Kaadagullris (SE) opprr forrisvis på skromark, i åkrkakra og på adr mr llr midr påvirkd aralr md rlaiv god lysilgag (fig. 20 D). Ar har ikk i særlig grad bli rgisrr i mr slu vgasjo, m vil sasyligvis ha posial for å ivadr ks. gsamfu på ørrr mark. Blåhgg (SE) r idligr rgisrr allrd på 1980-all (Wold 1983, 1993). D bl da aa a d drir sg om valig blåhgg, o som samsvarr md flr rgisrrigr i Arskar i disrik, m sjkk av bl.a. bladkarakrr for dl av idivid som r rgisrr som blåhgg sys å yd på a o av d marial ilhørr arskomplks kaadisk blåhgg (Amlacir lamarkii). Forkoms r rgisrr som «blåhgg» (fig. 20 E). Ar/arskomplks sys å ha øk forkoms d sr år, og ugjør lokal risiko mh. kokurras md sdg arr i busksjik. Sas vgvs Rgio øs

52 Grøpil (Salix x fragilis) (SE) r hybrid mllom hvipil (S. alba) og skjørpil (S. uxia) som r dlvis auralisr (fig. 18 og 20 F). Ar forkommr bl.a. som sor rær lags Fisalbkk i vurdrigsområd 2 (kap. 7). Ar r idligr rgisrr vd Tyvholm. Poppl-arr (Populus spp.) (SE) forkommr i radso i rsrva (fig. 20 F). Flr klsåd sørr rær og små hol r rgisrr. Md uak av osp, r som ofs ikk Populus-rgisrrig bsm il ar/hybrid. Balsampoppl (P. balsamifra) og brlirpoppl (P. x brolisis) r rgisrr i rsrva ikl. vurdrigsområdr. Flr lokalir fis i d udrsøk vurdrigsområd, m forkoms i rsrva sys ikk å vær dr i sr id. Balsampoppl ka da roskudd, og har drmd ffkiv vgaiv formrig (hp://daabak.arsdaabak.o/frmmdar2012/n62594). Spira (Spiraa spp.) (H) har o få klforkomsr ifor rsrva (fig. 20 F), og har ikk sor bydig i dag, m spira-arr/hybridr/kulivarr ka da kra i fukig områdr og ka bli problm på sik. Figur 18. Hybrid grøpil (Salix alba x fragilis) opprr lags Fisalbkk på samm må som gråor. Hr fis hol md sor rær av d hybrid og md flsjik av srusvig. Haglupi (SE) r rgisrr par sdr i uka av rsrva (fig. 20 F). Ar har så lag li bydig i rsrva, m ka ha posial for å ivadr ks. gvgasjo. Sibirrbusk (H) har forkoms i åkrkakra i vurdrigsområd 1 Flagsadlva ord (fig. 20 F).

53 Tma Naurmiljø, vgasjo og flora. E6 Kårud Arkvr rgulrigspla. 53 Figur 19. Krypfrdløs i gråor-hggskog. Ar domirr i fla sral i bild. Krypfrdløs (H) har flr lokalir i skyggfull flommarkskog i Åkrsvika (fig. 20 F). Ar r rgisrr på flr lokalir d sr år og sys å vær auralisr hr. Ar ka da mar i skyggfull skog (fig. 19), m r ikk aa å ha vslig gaiv ffk mh. biologisk magfold i rsrva. Lgpsro (H) dkkr sammhgd områd fra kryss Kvvg Sasjosvg på Åkr, dovr il jrba, ifor vurdrigsområd 2 Åkr (kap. 7). illgg har lgpsro flr forkomsr i skromark i samm vurdrigsområd, og ka vær udr sprdig (fig. 20 F). Sas vgvs Rgio øs

54 A B C D Figur 20 A D. Frmmd arr i rsrva og vurdrigsområdr.

55 Tma Naurmiljø, vgasjo og flora. E6 Kårud Arkvr rgulrigspla. 55 E F Fig. 20 (fors.) E F. Frmmd arr i rsrva og vurdrigsområdr. 5.5 Edrigr i hlofy- og fasmarksvgasjo. Vurdrig r basr på sammligig md udrsøkls ufør i 1992 (Wold 1993) sam dlvis på karlggig fra ca (Wold 1983). Bglsr på plasamfu følgr drfor Frmsad (1997) llr bglsr bruk av Wold (1993) hvis ikk dkkd bglsr fis hos Frmsad (1997). D aas a r variablr r ovrord mh. drigsprosssr i rsrva: Vasadsrgulrig Edrig av vakvali, urofigrad Opphør av hvd, i hovdsak bi, md rfølgd gjgroig Vgasjosdrigr pga. drig av vakvali og urofigrad r bl.a. diskur for vaplar i kap. 6 (S også adr marapporr.) Adr variablr r kommr i kap , og r karakrisr for karlag aralr gjom NiN-karlggig. Edrigr i forkomsr av klarr r kommr udr hhv. rødlisarr og svarlisarr, kap. 5.3 og 5.4 og for vaplar i kap 6. Effkr av vasadsrgulrig i Mjøsa på hlofyvgasjo, fukgr og flommarksskog. D r idligr påvis bydlig drigr i ubrdls av hlofy- og fukgvgasjo (O3x) r sis rgulrigsri (1962) for Mjøsa (Wold 1983, 1993). Ndr/yr grs for hlofyvgasjo r hv braklig i løp av d priod, og aral for diss Sas vgvs Rgio øs

56 vgasjos- og auryp r rdusr ilsvard. Tilbakgag skjdd rlaiv rask d førs par iår r sis rgulrigsri 1962, og blola sørr områdr md bakr som da hadd bydlig orgaisk ihold som ærigsgrulag for virvlløs dyr og drmd rasd våmarksfugl. Flybildr fra og 1990-all yd på viss sabilisrig av d prosss i d priod, m yr flybildr (Norg i bildr 2014) visr a ilbakgag har forsa også r 1990, m i lavr mpo. Likvk i forhold il vasad i vgasjospriod vil r hvr bli oppådd, m viss usabili pga. forskjllr i vasad fra år il år vil sasyligvis forkomm. Opphør av hvd, i hovdsak bi, md rfølgd gjgroig Som d frmgår av fig , sam opplysigr fra gruir osv. (Wold 1983, 1993) har sor dlr av rsrva idligr vær by il bimark. Lud og Collis kar r. 26 A6 og 26 A10 fra 1820 ovr «Aggrsvig» visr sor aralr som bimark. bskrivls il kar hr d: «Aggrsvig ovrsrømms i Flomid Høs og Foraar, og lvr i Sommrid Havgag som Kar uvisr». Figur 21. Vgasjos ubrdls i Åkrsvika i 1962 (vsr bild) og i 2012 (grulagsbild fra Norg i bildr 2014). Opphør av hvd, sor s bi, har skjdd i hovdsak i priod ca il mid av 1970-all. E midr områd sør for midsrada bl avsg av jrba allrd i priod r opphør av hvd, har aral grodd il md lauvskog og -kra, al ovrvid md sdg arr. Hvor rask d prosss går avhgr av biisi, ærigsilgag, fukigh osv. sam adr påvirkigr som hogs, råkksliasj og adr formr for igrp og påvirkigr. Bjørk, rog, osp, gråor og hgg r valig arr på høyr ivår li påvirk av flom. Spsil d midr flomusa aral har på d må få hrog prg md små skoghol av ulik aldr, dlvis i vkslig md rsr av bimark og forkomsr av dl ldr rær som sår igj r a bi opphør. Slik aralr har vær ufordrig mh. vgasjos- og aurypkarlggig.

57 Tma Naurmiljø, vgasjo og flora. E6 Kårud Arkvr rgulrigspla. 57 Figur 22. Svarlvdla i 1962 (øvrs), 1991 og 2010 (drs, fra «Norg i bildr» hp:// ). Ubrdls av sumpvgasjo og fukgr har gå srk ilbak sid 1962, ms bimark ks. på Vidarshovsrada og vd Åkrshaga, Osad har grodd il md lauvskog og kra. Sas vgvs Rgio øs

58 Flommark har å få bydlig islag av gråslj i fukg på lavr ivå u i dlaområd, og dlr av d idligr fukg ( Elvsll-sarr-sump, gras-u) ka å karakrisrs som gråsljkra (E2b). Madlpil (VU) har da y kra (Q3f) i mr srømpåvirkd parir vd Flagsadlva. Figur 23. Flagsadlvas dla fra 1962 (øvrs il vsr), i 1991 og i 2010 (drs, fra Norg i bildr 2014). Rduksjo i sumpvgasjo og fukgr r ikk så ydlig som i Svarlvdla, m ilgroig md lauvskog og kra i d idligr bimark r l sylig. No av bimarka dfor (vs for) Sælid r dyrk opp i priod.

59 Tma Naurmiljø, vgasjo og flora. E6 Kårud Arkvr rgulrigspla. 59 Rlaiv arsrik, bibigd fukgr domir av solpsarr og myrrapp (O3d Elvsll-sarr-sump, solpsarr-u) som før ca dkk bydlig aralr i flomsoa r å hl ovrgrodd av arr som vassrørkvi, skogrørkvi og sradrør, og dlvis også gråsljkra (E2b), og ilsvard plasamfu mh. arsivar fis å bar som smal so mllom hlofy- og fukgvgasjo. for hlofy- og fukgvgasjo sr d u il a lvsll har bli valigr i aralr hvor sgras idligr har vær rådd. d gras-domir fukg () på li høyr ivår har sradrør bli valigr ar r ca Sas vgvs Rgio øs

60 6 RESULTATER VANNVEGETASJON Kapil (s også kap. 4.4) r skrv av Mari Mjld, og r publisr i NVA si rapporsri samm md d øvrig udrsøkls ufør av NVA i forbidls md d oppdrag (Bækk m.fl. 2014). 6.1 Aall arr Toal bl d rgisrr 32 arr i vavgasjo i Åkrsvika, hvorav 15 lodidr (lagskuddsplar), 6 isoidr (korskuddsplar), 5 ymphaidr (flybladsplar), 2 lmidr (flyr) og 4 krasalgr (characr) (s abll 19-21) Flagsadlva aall arr L A F B K E C H E G J D od M sasjor Svarlva aall arr F A H C B D E G sasjor Sral og Yr Åkrsvika 12 aall arr B Cø D E F H Cv G A J K sasjor Figur 24. Toal aall arr og rødlisarr pr områd og lokali. Øvrs: Flagsadlva, mid: Svarlva, og drs: Sral og Yr Åkrsvika.

61 Tma Naurmiljø, vgasjo og flora. E6 Kårud Arkvr rgulrigspla. 61 Flagsadlvas dlaområd bl d rgisrr 26 arr, hvorav 8 rødlisarr, ms d i Svardalslvas dlaområd bl rgisrr 25 arr og 7 rødlisarr. sral og yr Åkrsvika bl d rgisr 21 arr hvorav 6 rødlisarr. Aall arr varir my fra lokali il lokali, fra 2 il 15 arr (figur 24). D bl rgisrr høy arsaall på flr lokalir i all dlr av Åkrsvika. D ms arsrik lokali var lok B i Sral Åkrsvika (15 arr), fulg av lok C (øs) i Sral Åkrsvika, md 13 arr. Toal 11 lokalir hadd 10 llr flr arr. 6.2 Rødlisarr D bl rgisrr oal 10 rødlisarr (Kålås m.fl. 2010) i vavgasjo i Åkrsvika i 2014; Chara brauii og Zaichllia palusris (EN, srk ru), Chara coraria, Nilla mucroaa og Crassula aquaica (VU, sårbar), Elai riadra, Lma risulca, Myriophyllum vricillaum, Poamogo ruilus og Suckia pciaa (NT, ær ru). (No få lokalir for rødlisd vaplar bl rgisrr i hlofyvgasjo vd vgasjoskarlggig, s vdlgg 4 og 5) Srk ru arr Chara brauii (figur 25, 26) r krasalg. D r srk ru i Norg (Kålås m.fl. 2010) og uom Åkrsvika r d bar fu i Øyr (Akrshus og Øsfold), sam irs i Drammsfjord. Tidligr rgisrrigr i Rogalad og på Rigrik r ikk gjfu (Lagag 2007). Ar r li og l å ovrs. Åkrsvika r y lokali for ar. Figur 25. Forkoms av barkløs småkras Chara brauii i Åkrsvika Figur 26. Ubrdls av Chara brauii i Norg (arsdaabak.o). Zaichllia palusris (figur 27, 28) r lagskuddspla. D r srk ru i Norg (Kålås m.fl. 2010), og r valigs i brakkva, m forkommr også i kalkrik frskva. D fis sprd fra Øsfold il Fimark, md hovdubrdls rud Oslofjord. Ar r of li og blir sasyligvis l ovrs (Lagag og Mjld 2010). Åkrsvika r y lokali for ar. Sas vgvs Rgio øs

62 Figur 27. Forkoms av vasskras (Zaichllia palusris) i Åkrsvika Åp sjr: drivksmplar. Figur 28. Ubrdls av Zaichllia palusris i Norg (arsdaabak.o) Sårbar arr Chara coraria (figur 29, 30) r krasalg og vurdr som sårbar i Norg (Kålås m.fl. 2010). D r fu på d fls kalkområd i Norg, m md fls fu i Nord-Norg. Aall fu har øk braklig d sr år (Lagag og Mjld 2010). Ar bl rgisrr i Åkrsvika i 2006 (Ols og Solvag, Biofokus, s arsdaabak.o). Figur 29. Forkoms av gråkras (Chara coraria) i Åkrsvika Figur 30. Ubrdls av Chara coraria i Norg (Lagag og Mjld 2010). Nilla mucroaa (figur 31, 32) r krasalg og rg som sårbar i Norg (Kålås m.fl. 2010). D r ifølg Lagag (2007) fu i ærigsfaig og svak dysrof va md viss ihold av kalk. Ar r rgisrr på o få lokalir i Øsfold, Akrshus og Hdmark. Åkrsvika r y lokali for ar.

63 Tma Naurmiljø, vgasjo og flora. E6 Kårud Arkvr rgulrigspla. 63 Figur 31. Forkoms av broddglakras (Nilla mucroaa) i Åkrsvika Figur 32. Ubrdls av Nilla mucroaa i Norg (arsdaabak.o). Lokalir i ØS og HE maglr (s Lagag 2007). Crassula aquaica (figur 33, 34) r korskuddpla (puslpla) og r rg som sårbar i Norg (Kålås m.fl. 2010). D fis sprd lags kys il Hlglad, m md klar hovdubrdls på Øslad. Ar ka ha sor flukuasjor, m d sr u il å ha vær viss dgag i aall lokalir r Ar r svær li og l å ovrs (arsdaabak.o). D bl fu i Åkrsvika også i og i 1992 (Wold 1982, 1993). Figur 33. Forkoms av firlig (Crassula aquaica) (VU) i Åkrsvika Figur 34. Ubrdls av Crassula aquaica i Norg (arsdaabak.o) Nær ru arr Elai riadra r korskuddpla (puslpla) som bar r rgisrr i lavlad på Øslad. D r rg som ær ru i Norg på gru av ilbakgag og ilkyig il sårbar aurypr. D har ha ilbakgag i d fls fylkr dr d r fu idligr (Kålås m.fl. 2010). D bl fu i Åkrsvika også i og i 1992 (Wold 1982, 1993). Sas vgvs Rgio øs

64 Figur 35. Forkoms av rfl vjblom (Elai riadra) (VU) i Åkrsvika Åp sjr: drivksmplar. Figur 36. Ubrdls av Elai riadra i Norg (arsdaabak.o). Myriophyllum vricillaum r lagskuddspla som har si hovdubrdls på Øslad. D rgs som ær ru fordi d r i pågåd ilbakgag (Kålås m.fl. 2010). D r pla som sasyligvis likr sg bs i vjr og dammr (g obs.). D bl fu i Åkrsvika også i og i 1992 (Wold 1982, 1993). Figur 37. Forkoms av krasusblad (Myriophyllum vricillaum) (NT) i Åkrsvika Figur 38. Ubrdls av Myriophyllum vricillaum i Norg (arsdaabak.o). Poamogo ruilus r lagskuddspla som r ky il kalkrik og ærigsrik isjør. D rgisrr på få lokalir i Norg, m fis båd på Øslad, Jær og i Nord-Norg. Ar r vurdr som ær ru (NT) på gru av få lokalir og ilkyig il sårbar auryp (Kålås m.fl. 2010). Åkrsvika r y lokali for ar.

65 Tma Naurmiljø, vgasjo og flora. E6 Kårud Arkvr rgulrigspla. 65 Figur 39. Forkoms av sivjøaks (Poamogo ruilus) (NT) i Åkrsvika Figur 40. Ubrdls av Poamogo ruilus i Norg (arsdaabak.o). Suckia pciaa r lagskuddspla som r valigs i brakkva, m også i kalkrik frskva. D fis sprd i brakkva lags hl kys, og i frskva på Øslad, Jær, Mid-Norg og Nordlad-Troms. D r vurdr som ær ru på gru av srk ilbakgag (Kålås m.fl. 2010). Ar r vasklig å skill fra hybrid Suckia x sucica (S. filiformis x pciaa), som muligs r valigr forldrar S. pciaa, og filbsmmlsr r sasyligvis ikk uvalig. D bl fu i Åkrsvika også i og i 1992 (Wold 1982, 1993). Figur 41. Forkoms av busjøaks (Suckia pciaa) (NT) i Åkrsvika Figur 42. Ubrdls av Suckia pciaa i Norg (arsdaabak.o). 6.3 Valigs arr For å vurdr hvilk arr som r valigs i d ulik områd har vi s på hvilk som forkommr på fls lokalir (frkvs) og hvilk som oal s har sørs mgd (midlr skalavrdi, basr på smi-kvaiaiv skala) (figur 43). Bar arr som forkommr på > 50 % av lokali i hvr områd r ikludr. Sas vgvs Rgio øs

66 frkvs % frkvs mgd FLAG 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 mgd (midlr skalavrdi) frkvs % frkvs mgd SVART 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 mgd (midlr skalavrdi) frkvs % frkvs mgd SENTR 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 mgd (midlr skalavrdi) frkvs % frkvs mgd YTRE 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 mgd (midlr skalavrdi) Figur 43. D valigs ar i Åkrsvika: Flag=Flagsadlva, Svar=Svardalslva, Sr=Sral Åkrsvika og Yr=Yr Åkrsvika. Ar r sorr r frkvs i hvr områd. Arsforkorlsr: Callirich hamulaa (CALL HAM), Elai hydropipr (ELAT HYD), Elai riadra (ELAT TR), Elocharis acicularis (ELEO AC), Myriophyllum vricillaum (MYR VER), Nuphar lua (NUPH LUT), Prsicaria amphibia (PERS AMP), Poamogo gramius (POTA GRA), Poamogo prfoliaus (POTA PER), Rauculus rpas (RANU RPT), Spargaium agusifolium (SPAR ANG), Spargaium mrsum (SPAR EME), Suckia pciaa (STUC PEC). Lagskuddsplar og flybladsplar r d valigs ar i Flagsadlva. D gjldr også for Svarlva, m hr r også flr korskuddsarr valig, ks. Elai spp, slv om d dar midr bsadr d øvrig ar. sral Åkrsvika og særlig i yr Åkrsvika r korskuddsar da valigr, ms flybladspla r midr valig i diss områd. Forskjll mllom områd gjspilr sasyligvis førs og frms d ulik habia. Flagsadlva har ks. færr områdr som gr sg for puslpla (korskuddsar), ms sral og yr dlr av Åkrsvika r midr g for arr som rivs i vj og srømløp lgr i, ks. Myriophyllum vricillaum og Suckia pciaa. Poamogo prfoliaus r ar md vid prfrasr og forkommr i mag ypr lokalir. D r valig i all dlr av Åkrsvika.

67 Tma Naurmiljø, vgasjo og flora. E6 Kårud Arkvr rgulrigspla Ndr grs Ndr dybdgrsr for d vikigs livsformgrupp rprsrr middlvrdir for flr lokalir i hvr områd. All dybdgrsr r gi i forhold il vasad på obsrvasjosidspuk. Korskuddsar, hr bsåd av puslplar domir av Elai spp., voksr i hovdsak på 0,3-0,4 m dyp, md dr grs på 0,5 m i idr dlr og o dypr lgr u. Lagskuddsar r domir av Poamogo pciaus, Myriophyllum vricillaum og Poamogo prfoliaus, og voksr u il 0,7-0,8(0,9) m dyp. Flybladspla r domir av Spargaium spp. og hadd midlr dr grs på 1-1,1m. Nuphar lua, som var midr valig og bar bl rgisrr i Svarlvas dla, gikk u il 1,3 m dyp. Tabll 12. Ndr dybdgrsr (m) for d vikigs livsformgrupp. Tall rprsrr middlvrdir for hvr områd. For Yr Åkrsvika r d bar klvrdir. livsformgrupp Flagsadlva Svarlva Sral Åkrsvika Yr Åkrsvika Korskuddarr (isoidr) 0,5 0,5 0,7 (1,0) Lagskuddsarr (lodidr) 0,8 0,8 0,7 (0,9) Flybladsplar (ymphaidr) 1,0 1,1 6.5 Økologisk ilsad i forhold il urofirig Grl Vurdrig av økologisk ilsad for vavgasjo, ikl. krasalg, r basr rofiidks T c, s klassifikasjosvildr (Dirkorasgruppa 2013). dks r uvikl for isjør og r basr på forhold mllom aall ssiiv og aall olra arr i hvr isjø. dks har vær li by for vaforkomsr i dlaområdr, og d r hllr ikk vurdr om grslij r ilsvard d som bys for isjør. Rsula må drfor bar vurdrs som vildd. D r også vikig å vær klar ovr a d r viss koflik mllom vadirkivs vurdrig av økologisk ilsad og rødlisarr. Eck al. (2010) vis a rødlisarr bl rgisrr i mag isjør som ih. hadd modra llr dårligr ilsad. Ssiiv arr r arr som forrkkr, og har sørs dkig, i mr llr midr upåvirkd isjør, ms d får rdusr forkoms og dkig (rhvr borfall) vd urofirig. Tolra arr r arr md øk forkoms og dkig vd økd ærigsihold, og r of sjld llr har lav dkig i upåvirkd isjør. Ovrsik ovr ssiiv og olra arr r gi i klassifikasjosvildr (Dirkorasgruppa 2013). Trofiidks brgr é vrdi for hvr isjø. Vrdi ka varir mllom +100, drsom all ilsdværd arr r ssiiv, og -100, hvor all r olra. Tc-idks llr all ar lik uas hvilk dkig d har. For d akull vayp i Åkrsvika (modra kalkrik og kalkrik) gjldr følgd grslijr: god/modra=30, modra/dårlig=5 og dårlig/svær dårlig=-35. Grslij for svær god/god varirr; og r hhv. 66, 67, 63 og 63 for yp 201, 202, 301 og 302. Vd vurdrig av økologisk ilsad i forhold il urofirig bør ma i illgg il idks vurdr forkoms av frmmd arr, for ksmpl vassps (Eloda caadsis). Drsom slik arr dar massbsadr, bør ikk ilsad for vavgasjo vurdrs som god. D r også vikig å vær klar ovr a vavgasjo gjspilr forhold i sradær områdr. Saus for vgasjo vil drfor ku, særlig i sor isjør, avvik fra forhold i sral vamassr. Sas vgvs Rgio øs

68 6.5.2 Åkrsvika 2014 Økologisk ilsad r vurdr for hhv. Flagsadlva dlaområd, Svarlvas dlaområd, sam saml for sral og yr Åkrsvika. illgg r økologisk ilsad for hl Åkrsvika vurdr. Basr på rofi-idks Tc ka økologisk ilsad for vavgasjo karakrisrs som modra for hl Åkrsvika saml. Også Svarlvas dla har modra ilsad. Vavgasjo i Flagsadlvas dla r i dårlig ilsad, ms båd Sral og Yr Åkrsvika har god ilsad. Drsom vi vurdrr lokali Fl-L som g vaforkoms (sr u il å vær avsg pga. vifyllig) drs Tc for Flagsadlva il 9,1, dvs. modra ilsad. Tilsad i slv lokali Fl-L blir -25, dvs. dårlig. Tabll 13. Økologisk ilsad for vavgasjo i Åkrsvika Økologisk ilsad: SG=svær god, G=god, M=modra, D=dårlig, SD=svær dårlig. områd Tc økologisk ilsad Flagsadlvas dlaområd 3,8 dårlig Svarlvas dlaområd 16,0 modra Sral Åkrsvika 33,3 god Yr Åkrsvika 40,0 god Hl Åkrsvika 18,8 modra 6.6 Økologisk ilsad i forhold il vasadsdrigr Vasadsidks (Wc) r uvikl for rgulrigsmagasi md virdappig (Mjld al. 2012), slik som Mjøsa. dks r basr på forhold mllom arr som r ssiiv ovrfor vasadsrgulrig og arr som r olra ovrfor slik rgulrig. Uarbidls av idks r sor s basr på daamarial av svær kalkfaig og kalkfaig isjør i fjll og øvr skogsområdr, md o a arssammsig i isjør i mr kalkrik lavladsområdr. D forslå klassgrs gjldr drfor bar for diss vayp. dks har ikk vær by for vaforkomsr i dlaområdr, og d r hllr ikk vurdr om grslij r ilsvard d som bys for isjør. Vi rgr md a byls av d idks i Åkrsvika vil ku gi villdd rsular. D vil ikk bli by hr. 6.7 Tru vgasjosypr d udrsøk lokali i Åkrsvika bl d rgisrr 3 ru vgasjosypr (Frmsad & Mo 2001), s abll 14 dfor. Arr som r rgisrr i llr flr vaforkomsr i d udrsøkls r uhv. D fls av d udrsøk lokali hadd llr flr ru vgasjosypr. Lokalir hvor d ikk bl obsrvr ru vgasjosypr var: Fl-M, SÅ-A, SÅ-G, YÅ-K.

69 Tma Naurmiljø, vgasjo og flora. E6 Kårud Arkvr rgulrigspla. 69 Tabll 14. Tru vgasjosypr rgisrr i Åkrsvika For bgls og grudigr bskrivls av vgasjosyp, s Frmsad (1997) og Frmsad & Mo (2001). Nr Vgasjosyp - bskrivls Lokalir md vgasjosyp O1b P1b P5b Korskuddsrad, rik uformig; md følgd vikig arr: Crassula aquaica, Elai spp., Limoslla aquaica, Lyhrum porula og (Poamogo pusillus) Lagskuddsvgasjo, kalkrik jøaks-uformig, karakrisr av: Barachium radicaum, Callirich hrmaphrodiica, Craophyllum dmrsum, Eloda caadsis, Myriophyllum sibiricum, M. spicaum, M. vricillaum, Poamogo comprssus, P. crispus, P, frisii, P. lucs, P. obusifolius, P. pralogus, P. pusillus, P. ruilus, Suckia filiformis, S. pciaa, S. vagiaa, Spargaium mrsum, Zaichllia palusris coll. Buskras-piggkras-uformig, karakrisr av flr arr fo Chara aspra, C. aculolaa, m også Chara coraria igår hr. Flagsadlva: (F-A), Fl-F, Fl-H, Fl-K, Svarlva: Sv-A, (Sv-F), Sv-H, Sral Åkrsvika: SÅ-B, SÅ-C, SÅ-D, (SÅ-E), (SÅ-F), (SÅ-H), Yr Åkrsvika: YÅ-, YÅ-J Flagsadlva: Fl-A, Fl-B, Fl-C, (Fl-D), Fl-E, Fl-F, Fl-G, (Fl-H), FL-, Fl-J, Fl-K, Fl-L, Svarlva: Sv-A, Sv-B, Sv-C, Sv-D, Sv-E, Sv-F, Sv-G, Sv-H Sral Åkrsvika: SÅ-B, SÅ-C, SÅ-D, SÅ-E, SÅ-H Yr Åkrsvika: - Flagsadlva: F-L 6.8 Vikig aurypr og vrdisig Naurypr i Åkrsvika Elvdla lvslr og kroksjør, flomdammr og madrrd lvløp r d vikigs frskvas-auryp i Åkrsvika. Kroksjør, madr og flomløp r vurdr som srk ru (EN) i rødlis for aurypr, ms akiv frskvasdla r vurdr som ær ru (NT) (Mjld 2011). forbidls md rvisjo av DNs hådbok 13 (Naurypkarlggig) r d uarbid forløpig fakaark for auryp «Elvdla og lvslr» (Eriksad 2014) og «Kroksjør, flomdammr og madrrd lvløp» (Kjærsad og Eriks 2014) Vrdisig D r summ av d ulik kroksjø og flomdamm, dvs. variasjo i habiar, som gjør vaforkoms på dla og lvsl il særlig irssa områdr. illgg vil d iak dyamikk mllom kroksjør, flomdamm og lva vær vikig. D r drfor forslå vrdisig (Kjærsad og Eriks 2014) basr på habiahrogi, ubrørh i forhold il rgulrig/forbygig og sjldh av uvalg biologisk gruppr. Nauryp vil, samm md mag adr aurypr, også igå som dl av vrdivurdrig i d ovrordd auryp lvsl og akiv dla (frskva og mari). For habiahrogi r d forslå idlig r aall kroksjør og flomdammr og variasjo i diss basr på lvkoak og gjgroigsilsad. Ubrørh bys særlig i forhold il vassdragsrgulrigr og lvforbygigr. Dlr av vaforkoms ka vær iak slv om rgulrigr r omfad. Habiashrogi idls i ubrørh, o brør og omfad brør. D o sis kagori basrs forløpig på subjkiv vurdrig. Lokalir md ubrørh lav vrdi og ig oppfyllls av adr kririr Sas vgvs Rgio øs

70 oppfas ikk som vrdifull. For vavgasjo r d forslå kombiasjo av aall rødlisarr (ih. Kålås m.fl. 2010), og forkoms og mgd/uformig av ru vgasjosypr (ih. Frmsad og Mo 2001). For å vurdr om bsad r sor llr små, llr om d bar r sprd forkomsr av vgasjosyp, vurdrs hvr ar r smi-kvaiaiv skala, 1-5, hvor 1=sjld og 5=domirr hl lokali, s for øvrig klassifikasjosvildr. Sor bsadr av ru vgasjosyp bruks år llr flr arr i yp har skalavrdi 4 llr 5. Små bsadr bruks år llr flr arr har skalavrdi 3 og ig har 4 llr 5. Sprd forkomsr bruks år ig arr har skalavrdi mr 1 llr 2. All kagorir av rødlisarr, NT, VU, EN llr CR ih. Kålås m.fl. (2010), r ikludr. For budyr/amfibir bys forkoms av rødlisarr som vrdikririum. Tabll 15. Forslå vrdisigskririr for kroksjør, flomdammr og madrrd lvløp (jfr. Kjærsad og Eriks 2014). Kririr Lav vrdi Middls vrdi Høy vrdi Ubrørh Elvsl/dla i lvr md omfad rgulrigr llr sor grad av ufyllig og forbygig Elvsl/dla i lvr md bgrs rgulrigr llr o grad av ufyllig og forbygig Elvsl/dla i lvr upåvirk av vassdragsrgulrigr llr ufyllig og forbygig Hrogi og aall lokalir Vaplar: Tru vgasjosypr og Rødlisarr 1-2 kroksjør flomdammr, llr madrrd lvpari sprd forkomsr av llr flr ru vgasjosypr ELLER 1-2 NT-arr 3-4 vaforkomsr (kroksjør, flomdammr, hvorav mis o av kroksjø llr flomdamm r i ulik sukssjossadir, md llr u madrrd lvpari) små bsadr av llr flr ru vgasjosypr ELLER 1-2 VU-arr llr mr 2 NT-arr Sørr, mosaikkprg områdr, bsåd av il samm mr fir kroksjør og flomdammr i forskjllig aldr, og md ulik lvkoak og ilgroigsilsad, md llr u madrrd lvpari. sor bsadr av llr flr ru vgasjosypr ELLER >VU llr mr 2 VU-arr Budyr 1-2 NT-arr 1) 1-2 VU-arr ELLER 2) >2 NT-arr 1) arr >VU-kagori ELLER 2) >2 VU-arr Amfibir NT-arr >NT-kagori Vi har fora saml vrdisig for all vaforkoms i hvr områd; Flagsadlvas dlaområd, Svarlvas dlaområd, ms Sral og Yr Åkrsvika r vurdr saml (abll 15). D saml vrdisig gjldr alså auryp i frskva. D øvrig auryp på dlaområd (ky il våmark og skog) r ikk ikludr hr. Åkrsvika r dl av Mjøsa, som r rgulr md oal 4,3 m. Rgulrig r såpass sor a d ka ha gaiv ivirkig på vavgasjo (Mjld al 2012). På gru av rgulrig og vi- og jrbafyllig får Åkrsvika lav vrdi i forhold il ubrørh. Habiahrogi slik d r bskrv i fakaark passr ikk hl for Åkrsvika. D r drfor ikk bruk hr. Vd oal vrdisig av vaplar i all vaforkoms i dla har vi bruk d høys vrdi som hvr kl vaforkoms oppår. Dvs. drsom vavgasjo i av vaforkoms i dla får høy vrdi gis hl dla høy vrdi for vavgasjo. D samm gjldr for oal vrdi; d høys vrdi bruks. Kroksjør, flomdammr og madrrd lvpari r dssu av flr kadidar il å bli uvalg auryp, og d r uarbid ukas il faggrulag for d auryp (Agll- Prs m.fl. 2012). Hr forslås d a kroksjør, flomdammr og madrrd lvpari som blir vurdr som B-lokalir (vikig) og A-lokalir (svær vikig) igår som uvalg auryp. Hvis d dfiisjo blir valg byr d a d udrsøk områd (lvslr og dlaområdr) som har få høy og middls vrdi vil igå som uvalg aurypr, s abll 16. Basr på kriri for vavgasjo får all dlr av Åkrsvika høy vrdi, dvs. blir uvalg auryp, drsom dfiisjo i Agll-Prs m.fl. (2012) følgs.

71 Tma Naurmiljø, vgasjo og flora. E6 Kårud Arkvr rgulrigspla. 71 Tabll 16. Vrdisig av d ulik lokali i Flagsadlva, Svarlva, Sral og Yr Åkrsvika Basr på vavgasjo. Tru vg.ypr Aall rødlisarr Uvalg Rødlis Uformig aur- aur- Områd Lok. vg. yp NT VU EN Vrdi yp ypr Flagsadlva Fl-A P1b lav NT Fl-B P1b middls UN EN Fl-C P1b lav EN Fl-D EN Fl-oD EN Fl-E P1b middls UN NT Fl-E P1b høy UN NT Fl-F O1b, P1b høy UN NT Fl-G P1b høy UN NT Fl-H O1b lav NT FL- P1b lav EN Fl-J P1b høy UN EN Fl-K O1b, P1b lav EN Fl-L P1b høy UN EN Fl-M lav EN Toal for Flagsadlva høy NT Svarlva Sv-A O1b, P1b høy høy UN NT Sv-B (O1b), P1b 2 1(2) 0 0 middls UN NT Sv-C (O1b), P1b middls UN NT Sv-D P1b høy UN EN Sv-E P1b høy UN EN Sv-F O1b, P1b middls UN NT Sv-G P1b høy UN EN Sv-H O1b, P1b høy UN NT Toal for Svarlva høy NT Sral SÅ-A NT Åkrsvika SÅ-B O1b, P1b høy UN NT SÅ-Cv O1b lav NT SÅ-Cø O1b, P1b høy UN EN SÅ-D O1b, P1b høy UN NT SÅ-E O1b, P1b høy UN NT SÅ-F O1b lav NT SÅ-G NT SÅ-H O1b, P1b lav NT Yr YÅ- O1b middls UN NT Åkrsvika YÅ-J O1b, P1b høy UN NT YÅ-K NT Toal Sral og Yr Å. høy NT Forklarig il abll: Tru vgasjosypr: ru vgasjosypr ih il Frmsad & Mo (2001). Bar ru vgasjosypr akull i Åkrsvika vs hr, dvs. O1b (korskuddsrad, rik uformig) (EN), P1b (lagskuddsvgasjo, kalkrik jøaksuformig) (EN) (forkoms av Spargaium mrsum u lagskuddsplar r ikk ikludr i yp), P5b (Buskraspiggkras-uformig) (EN). Uformig: 3 = sor bsadr av llr flr ru vgasjosypr (bruk smi-kvaiaiv skala, 4 llr 5 for llr flr arr i yp), 2 = små bsadr (smi-kvaiaiv skala 3 for llr flr arr), 1 = sprd forkomsr (smikvaiaiv skala 1 llr 2). Aall rødlisd arr ifor hvr kagori, NT=ær ru, VU=sårbar, EN= srk ru (ih. Kålås m.fl. 2010). Uvalg auryp (UN): ikludrr A- og B-lokalir, dvs. all lokalir md høy og middls vrdi som forslå i ukas il faggrulag (jfr. Agll-Prs m.fl. 2012). Rødlis aurypr: kroksjør, madr og flomløp r vurdr som srk ru (EN), ms akiv dla r vurdr som ær ru (NT) (jfr. Lidgaard & Hriks 2011). Sas vgvs Rgio øs

72 6.9 Edrigr i forhold il idligr udrsøklsr Sump- og vavgasjo i Åkrsvika bl grudig udrsøk i (Wold 1983). Rgisrrig bl fora i løp av 3 sommrssogr og omfa 15 raskr, sam bfarig i hl rsrva, d il ca. 0,5 m dyp. Udrsøkls i 1992 (Wold 1993) var supplrigsudrsøkls hvor færr lokalir bl udrsøk. Diss idligr udrsøkls har ha hovdvk på sumpvgasjo og flmodikk r drfor ikk hl sammlikbar md års udrsøkls av vavgasjo. Krasalg bl ikk ikludr i og Toal aall arr og rødlisarr Vi har hr bar sammlik udrsøkls i og Aall lokalir som blir udrsøk har bydig arsaall, og aall lokalir i 1992 (Wold 1993) var såpass få i forhold il d øvrig a d vil få bydig for arsaall bl d oal rgisrr 29 arr i vavgasjo, mo 32 i Åkrsvika r svær hrog sysm og d ar som bar bl rgisrr i og ikk sr, hadd svær sparsom forkoms og ka drfor vær ovrs i d o midr omfad rgisrrig i Vi aar drfor a forskjll i arsaall mllom d ulik år i hovdsak skylds aall bsøk lokalir og o forskjllig modikk (førs og frms a krasalg ikk bl ikludr) iso lod ymp lm kras aall arr Figur 44. Aall arr i vavgasjo, fordl på livsformgruppr, i (Wold 1983) og i 2014 (forliggd udrsøkls). Vd all r udrsøkls har d vær rgisrr mag rødlisarr i Åkrsvika. D sor økig i aall rødlisarr i 2014 i forhold il d øvrig år skylds i hovdsak a ma hr har fokusr mr på vavgasjo idligr, og a krasalg r ikludr.

73 Tma Naurmiljø, vgasjo og flora. E6 Kårud Arkvr rgulrigspla. 73 Tabll 17. Edrigr i rødlisarr x=forkoms. RL-kagori Ar EN Srk ru EN Chara brauii x EN Poamogo pusillus X EN Zaichllia palusris x VU - sårbar VU Chara coraria x VU Nilla mucroaa x VU Crassula aquaica X x NT ær ru NT Elai riadra X x NT Lma risulca x NT Myriophyllum vricillaum X x NT Poamogo ruilus x NT Suckia pciaa X x Toal aall Valig arr D r by forskjllig fl- og barbidigsmodikk i og 1992, i forhold il D r drfor o vasklig å vurdr drigr i valig arr. D ka imidlrid s u il a Poamogo prfoliaus har øk båd i frkvs og mgd sid 1992, og særlig i forhold il (s Wold 1992). For øvrig sr d u il a Myriophyllum vricillaum og Suckia pciaa, r på omr samm ivå som idligr. midlrid hadd Spargaium mrsum (samm md lvmos Foialis hypoids) bydlig sørr forkoms i Svarlvdla idligr (Wold, prs.mdd.) Økologisk ilsad Økologisk ilsad for vavgasjo i hl Åkrsvika har vær modra i all udrsøklssår, m Tc-idks visr jv svak rduksjo fra D skylds a d har vær svak økig av olra arr ms kl ssiiv arr ikk r gjfu. Tabll 18. Edrigr i økologisk ilsad for vavgasjo i hl Åkrsvika, fra il områd År Tc økologisk ilsad Åkrsvika (> 40 lok) ,1 modra Åkrsvika (32 lok) ,8 modra Sas vgvs Rgio øs

74 6.10 Effkr på vavgasjo av mulig avbød/kompsrd ilak Vavgasjo i Åkrsvika bsår av arr som r ilpass liv md forholdsvis sor variasjor i vasad. Vavgasjo på gru va bsår av puslplar, korvoks lagskuddsplar og kl krasalgr, ks. d rødlisd ar Crassula aqauaica, Elai riadra, Zaichllia palusris og Chara brauii. Gruvasvgasjo r avhgig av områdr som ørrlggs i priodr. Øk og sabilisr vasad vil ku før il bdr forhold for flr lagskuddsplar, som ka ukokurrr gruvasar. D rødlisd lagskuddspla Myriophyllum vricillaum og Suckia pciaa sr u il å ha god lvforhold i dla. E sabilisrig av vasad vil muligs før il øk ubrdls av diss på bkosig av ar v ovfor. Dssu vil sabilisr vasad ku før il ablrig og uøsk vks av Eloda caadsis (vassps). Ar r ablr i Mjøsa, m ålr ikk ørrlggig og har på gru av rgulrig svær margial forkoms. Grl s asr vi drfor rsklr og adr ilak som mdførr øk og sabilisr vasad i dlaområd som gaiv for vavgasjo. Lokali L i Flagsadlva (s figur 8), dvs. vaforkoms på øssida av E6, r mr llr midr avsg fra rs av dla. D r kalkrik (kalsium > 20 mg Ca/l) og gru vaforkoms (maks. 1,5 m dyp). Hvis vi ikk brakr vaforkoms som dl av dlaområd vil d oppfyll kriri for kalksjør (jfr. DN 2011). Dssu har d forkoms av o rødlisarr som r ilky kalksjør (Chara coraria og Zaichllia palusris), hvilk byr a d blir karakrisr som uvalg auryp ih. Naurmagfoldlov (MD 2009). Drsom d lokali ødlggs i forbidls md viubyggig må d ablrs ilsvard rsaigslokali. Lokali Fl-M, øs for lokali Fl-L, r a vayp md hl a arssammsig og gr sg ikk som rsaigslokali. Flomdamm på sørsida av Svarlvas dla (lokali Sv-D), som forløpig ikk r dl av vrområd, har ikk samm arssammsig og maglr rødlisar v ovfor hr.

75 Tma Naurmiljø, vgasjo og flora. E6 Kårud Arkvr rgulrigspla. 75 Tabll 19. Vavgasjo i Flagsadlvas dlaområd Forkoms: 1=sjld, 2=sprd, 3=valig, 4=lokal domird og 5=domirr lokali, +: drivksmplar. Rødlisarr: EN=srk ru, VU=sårbar, NT=ær ru. Plassrig av lokali: s abll 4 og figur 8. od=oppsrøms lok D, E=dsrøms lok E. Lokalir arr A B C D od E E F G H J K L M SOETDER Elai hydropipr Elai riadra NT Elocharis acicularis 2 Rauculus rpas Crassula aquaica VU 1 1 ELODEDER Callirich copocharpa 3 Callirich hamulaa Callirich palusris Myriophyllum vricillaum NT Poamogo alpius 2 1 Poamogo brcholdii 3 Poamogo gramius Poamogo prfoliaus Poamogo ruilus NT 3 Suckia pciaa NT Uricularia ochroluca 2 Uricularia vulgaris Zaichllia palusris EN 2-3 NYMPHAEDER Prsicharia amphibia Poamogo aas Spargaium agusifolium Spargaium mrsum LEMNDER Lma mior Lma risulca NT KRANSALGER Chara coraria VU 4 Nilla opaca oal aall arr pr lokali aall RL-arr pr lokali Sas vgvs Rgio øs

76 Tabll 20. Vavgasjo i Svarlvas dlaområd Forkoms: 1=sjld, 2=sprd, 3=valig, 4=lokal domird og 5=domirr lokali, +: drivksmplar. Rødlisarr: EN=srk ru, VU=sårbar, NT=ær ru. Plassrig av lokali: s abll 4 og figur 9. lokalir arr A B C D E F G H SOETDER Elai hydropipr Elai riadra NT Elocharis acicularis Limoslla aquaica 1 Rauculus rpas 2 Crassula aquaica VU 2 1 ELODEDER Barachium radicaum 1 Callirich hamulaa 2 2 Callirich palusris 2 Myriophyllum vricillaum NT Poamogo brcholdii 3 Poamogo gramius Poamogo prfoliaus Suckia pciaa NT Uricularia ochroluca 3 Uricularia vulgaris 2 Zaichllia palusris EN + NYMPHAEDER Nuphar lua Prsicharia amphibia 3 Poamogo aas Spargaium agusifolium Spargaium mrsum LEMNDER Lma mior 1 5 Lma risulca NT 3 KRANSALGER Nilla mucroaa VU 2 oal aall arr pr lokali aall RL-arr pr lokali

77 Tma Naurmiljø, vgasjo og flora. E6 Kårud Arkvr rgulrigspla. 77 Tabll 21. Vavgasjo i sral Åkrsvika (lok A-H) og yr Åkrsvika (lok -K) Forkoms: 1=sjld, 2=sprd, 3=valig, 4=lokal domird og 5=domirr lokali, +: drivksmplar. Rødlisarr: EN=srk ru, VU=sårbar, NT=ær ru.. Cv=vs for ag, Cø=øs for ag. Plassrig av lokali: s abll 4 og figur 10. lokalir arr A B Cv Cø D E F G H J K SOETDER Elai hydropipr Elai riadra NT Elocharis acicularis Rauculus rpas ELODEDER Barachium radicaum Callirich hamulaa Callirich palusris 1 Myriophyllum vricillaum NT 2 Poamogo brcholdii Poamogo gramius Poamogo prfoliaus Suckia filiformis 3 Suckia pciaa NT Uricularia vulgaris 2 Zaichllia palusris EN NYMPHAEDER Poamogo aas 2 Spargaium agusifolium Spargaium mrsum 3 KRANSALGER Chara brauii EN 1 2 Nilla mucroaa VU 1 Nilla opaca oal aall arr pr lokali RL-arr pr lokali Sas vgvs Rgio øs

78 7 VURDERNG AV UTVDELSESOMRÅDER Vurdrigsområdr md hsy il uvidls av Åkrsvika aurrsrva r vis i fig. 45. Områd r hr vurdr u fra karlag vgasjo og flora i 2014, og d r ikk a i i diss vurdrig om områd ks. gjom ulik ilak ka få a fuksjo og drvd få sørr vrdi mh. ikludrig i vrområd. Vgasjosypr i bskrivls r r NNA-sysm (Frmsad 1997). Figur 45. Vurdrigsområdr for uvidls av Åkrsvika aurrsrva. S ks for bskrivlsr.

79 Tma Naurmiljø, vgasjo og flora. E6 Kårud Arkvr rgulrigspla. 79 Vurdrigsområd 1 Flagsadlva ord. Områd bsår av ksisrd lvløp, ikludr kavgasjo, på srkig, aral md orskog ky il gamml løp, sam områd md lågurskog md rsjik av rlaiv ug aldr og o ldr rær. Vgasjo lags åværd løp r dlvis smal ordomir lauvskogsbordr, oppbru av mr påvirk irofil ugrasvgasjo og md islag av svarlisd arr. Lags d gaml løp fir vi ygr gråor-hggskog som ka karakrisrs som middls arsrik. U fra aurgi forhold ka d dl uvikl sg ovr id il rikr gråor-skog. Lågurskog som bl.a. dkkr gravhaug i områd har o mr krvd lågurarr sam ug og rlaiv rsjik domir av rog, m md ldr rsjik av bl.a hgbjørk ovr d sjik. E rødlis karpla, vassvroika (NT) r rgisrr i vj vd Flagsadlvas løp. Lags Flagsadlvas løp r d rgisrr dl forkomsr bl.a. av svarlisar kjmpsprigfrø (SE), alaskakorll (SE) og kaadagullris (SE). Vurdrigsområd hgr aurlig samm md gråor-hggskog i ordd av d ksisrd rsrva. Områd vurdrs som god g som uvidlssområd, m lauvskogsbord lags Flagsadlvas løp bør få muligh il å uvikl brdr og mr sammhgd rsjik. Figur 46. Vurdrigsområd 1. Vgasjosypr r Frmsad (1997). Sas vgvs Rgio øs

80 Vurdrigsområd 2 Åkr. Områd omfar bl.a. dr dlr av Fisalbkk md ilhørd flommarksskog, sumpvgasjo og dam/vj. illgg r sørr dlr av d vurdrigsområd dyrk mark og skromark (4c, s fig 46). Skromarka har sor islag av svarlisd arr som lgpsro (H), kaadagullris (SE) og bladfaks (H) i illgg il o idividr av balsampoppl (SE) og irofil ugras som sorsl og åkrisl. D dl ka ikk sis å ha o spsill vrdi mh. aurmiljø. D samm ka sis om d dyrka marka mo Kvvg i ord. D rsrd aral ka sis å ha bydlig vrdir, og r karlag som gråor-hggskog (C3a) og hlofysumpr domir av rørkvi/sradrør og brd dukjvl (, O5c). Vavgasjo i dam/vj r ikk udrsøk. Skogaral r arsrik og har god uvikl r- og busksjik. D dl av vurdrigs-områd r idligr bskrv som auryplokali i Naurbas (BN Uløp av Fisalbkk) md vrdi Svær vikig (A). Dlr av rsjik lags bkk bsår av pil-hybrid grøpil (Salix x fragilis, SE) som r svarlis ar. (D hybrid r i idligr bskrivlsr sasyligvis forvksl md isrvir). Grøpil fis hr som sor rformd idividr og r aaglig vrsr for d rødlisd kjuka sumpaiskjuk (EN) som bl fu hr av K.M Ols og T. Blidhim, Biofokus (s Arsdaabak, arskar). Vd g udrsøklsr bl rødlisar vassvroika (NT) fu hr i D forslås a områd omr md samm usrkig som d avgrsd auryplokali lggs il rsrva. Forslå aral r avgrs omrlig i fig. 47. Figur 47.Vurdrigsområd 2. Åkr. Vd Fisalbkks uløp i Åkrsvika. Forslag il avgrsig av illggsaral. Vgasjosypr r Frmsad (1997).

81 Tma Naurmiljø, vgasjo og flora. E6 Kårud Arkvr rgulrigspla. 81 Vurdrigsområd 3. Vidarshovsrada dfor jrba. Områd r varir, md islag av gypr, lågurskog, o høgsaudskog sam dlr av fukig sig md hlofyvgasjo. g rødlisd arr r rgisrr ifor d vurdrigsaral, m par arr r rgisrr lik ufor, og ka ha forkomsr i d ærigsrik sig som går gjom områd. D aral blir bi i priodr, og bi bidrar il a dl bibig arr favorisrs hr. Områd ka karakrisrs som biskog, vurdr som ær ru (NT, Lidgaard og Hriks 2011). Bi bidrar også il mr åp prg, lokal parkakig. Åp parir r karlag som T4-2 kulurmarksg, svak lågurkulurmarksg, og yp vurdrs som sårbar (VU, Lidgaard og Hriks 2011). Av adr kvalir ka vs a vi fir o sor, gaml rær av bjørk og gra. Områd vil vær vikig supplm il rsrva gjom a bi gir bydlig islag av arr som idligr sasyligvis hadd sørr forkomsr i rsrva og i omkrigliggd kulurladskap. D r vikig a bi opprholds, gjr md li sørr birykk. No hogs ka aksprs for å øk aral av åp parir, m sor gaml rær bør spars. D bid aral på Vidarshovsrada ka md fordl øks. (Bi har også ha posiiv ffkr for flr vgasjos- og aurypr ufor d vurdrigsområd). Figur 48.Vurdrigsområd 3. Vidarshovsrada dfor jrba. Vgasjosypr r Frmsad (1997). Sas vgvs Rgio øs

82 Figur 49. Bi skog vd Vidarshov. Vurdrigsområd 4. Hjllum Områd har bydlig islag av fukgr og sarrsumpr som vi fir i øvrig dlr av rsrva. Ellrs fis flomskogsmark som gråor- og virdomir skogr, o furudomir småbrgskog og o idligr bimark som å frmsår som irofil gvgasjo md mjødur, sradrør osv. To ugravd dammr ifor områd har dl vavgasjo md bl.a. gul økkros, småadma og sor mgdr md rødlisar korsadma (NT). Øvrig udrvasvgasjo i diss damm r ikk udrsøk ærmr. Eklforkomsr av haglupi (SE), spira-ar (SE) sam alaskakorll (SE) r rgisrr ifor områd. Figur 50. Vurdrigsområd 4. (Kar il høyr visr også vurdrigsområd 6 Kjorudvg ). Vgasjosypr r Frmsad (1997).

83 Tma Naurmiljø, vgasjo og flora. E6 Kårud Arkvr rgulrigspla. 83 Vurdrigsområd 4 omfar i hovdsak aurypr som r god rprsr i adr dlr av rsrva, m har i illgg aral md idligr bimark i idlig gjgroigsfas som ka rsaurrs og bis, o dammr md rødlis vapla sam aralr av småbrgskog, som llrs ikk r valig i rsrva. Områd vil il viss grad ku rsa aurypr som rdusrs gjom aralbslag vd uvidls av E6, og r drmd god g som uvidlssaral. Vurdrigsområd 5 Ridabu Områd omfar srk påvirk lågurskog domir av osp og bjørk (), irofil gvgasjo md mjødur, åkrisl, sradrør, sorsl osv. (4c), o fukg (), dlag foballba og kusig alag jr. Aral r drmd forholdsvis hrog. Figur 51. Vurdrigsområd 5. Ridabu. Vgasjosypr r Frmsad (1997). D dlag foballba og d irofil g har ig spsill aurvrdir, og har bydlig islag av svarlisar kaadagullris (SE). Tjr har forkomsr av rødlisar korsadma (NT). For øvrig r vavgasjo arsfaig og klar midr irssa øvrig udrsøk lokalir i Flagsadlva (s kap. 6 og abll 19). D grasdomir fukg () r av samm yp som fis llrs i rsrva. Sas vgvs Rgio øs

84 Hvis foballba og d ilgrsd aral skal lggs il rsrva, bør d vurdrs om d ufyl mass hr bør fjrs og ks. ys som fyllmassr udr adr «r» massr i vialgg, og d bør vurdrs om aral v. ka rsaurrs som ks. gråordomir skog llr gravs u som uvidls av d lill damm i vurdrigsområd. (Damm vs for foballba som r avgrs av E6 på vssid, og som allrd r dl av rsrva, har hl a karakr mh. vakjmi og arsforkomsr. D damm bør ikk drs llr slås samm md adr dammr vd v. ablrig av y dammr i vurdrigsområd.) Vurdrigsområd 6 Kjorudvg Områd r i hovdsak dyrk mark. g spsill aurvrdir r ky il områd. Vurdrigsområd 7 Kjorudvg Områd bsår av o påvirk gråor-hggskog (C3d) og bærlygskog (A2a) påvirk av o hogs på 1980-all. Gråor-hggskog r middls arsrik, m r o prg av gravig i dlr av bsad. Aral ka rsaurrs mh. grøfa, og ovrlas il fri uviklig. Sasyligvis vil d områd uvikls i rig av sørr arsrikdom ovr id, og r områd som md fordl ka lggs il rsrva. Figur 52. Vurdrigsområd 6. Kjorudvi. Vgasjosypr r Frmsad (1997). Vurdrigsområd 8 Vd Mjøsbog Områd bsår av jr vd Mjøsbog, dlvis gjgrodd md sumpplar (a), o middls rik sumpskog (E3a) og li grasdomir fukg (). Mo dyrk mark på vssid av jr r d so md ug bjørkskog av låguryp (). Mo Svarlva r d fyllig md sikkr. Tjr r drmd dlvis avsør fra lva. Rødlisar busjøaks (NT) og krasusblad (NT) domirr vavgasjo i jr (s kap. 6 og abll 20). Områd ka md fordl lggs il rsrva.

85 Tma Naurmiljø, vgasjo og flora. E6 Kårud Arkvr rgulrigspla. 85 Figur 53. Vurdrigsområd 8. Vd Mjøsbog. Vgasjosypr r Frmsad (1997). Vurdrigsområd 9 Uvadrrmus. Vurdrigsområd omfar i hovdsak bjørkdomir lågurskog (), aral md ugrasvgasjo (4c) sam li aral md pl ærms kirkbygg (uvadrrkirk). Aral md ugrasvgasjo har forkomsr av svarlisar kaadagullris (SE) og bladfaks (H). For øvrig har d områd (4c på figur) ms prg av fyllig og skromark, og har li vrdi mh. aurmiljø. Lågurskog r drimo mr arsrik og har mr aurlig prg. Aral avgrs md grø lij i fig.54 ka md fordl illggs rsrva. Figur 54. Vurdrigsområd 9. Uvadrrmus. Vurdrigsområds yr grs vd uvadrrkirk r agi md blå lij, ms forslag il avgrsig av illggsaral r skissr md grø lij. Vgasjosypr r Frmsad (1997). Sas vgvs Rgio øs

86 Vurdrigsområd 10 Åkrshaga Områd bsår i hovdsak av ospdomir lågurskog () sam li fukg (), små bsad av virdomir flommarksskog (E2b) sam sørr lkaral i ilkyig il barhag. E li islag av svarlisd arr bl rgisrr, kaadagullris (SE), blåhgg (SE) og alaskakorll (SE). Ospskog og våmarksvgasjo har o vrdir mh. aurmiljø, m lkaral/plalgg r u vrdi i d sammhg. Md uak av plalgg/lkaral i ilkyig il barhag ka områd md fordl lggs il rsrva. Figur 55 Vurdrigsområd 10 Åkrshaga. Vurdrigsområds grs r agi i figur il høyr. Vgasjosypr r Frmsad (1997). Vurdrigsområd 11 Sadvika Områd r dl av jrba i øslig og vslig dl. D vslig dl r idligr forslå lag il rsrva (Wold 1993). D vslig dl var idligr domir av rørkvi-domir fukg () og gråsljdomir virsump (E2a), m r å prg av igrp som algg av midr plaralr, fjrig av lauvkra osv. og lokali som i ugagspuk var rlaiv li, har å få yrligr rdusr vrdi. Ca 3 daa ær jrba r o forsump skog md lågurprg (), sam 2 3 daa fukg () ka sis å ha o vrdi mh. aurmiljø D øslig dl bsår i hovdsak av fyllig md skromarksprg (2), og d forkommr flr svarlisd arr hr; alaskakorll (SE) og poppl (Populus sp.) (SE). Midr idividr av ask (NT) og alm (NT) bl også rgisrr hr, m på srk påvirk

87 Tma Naurmiljø, vgasjo og flora. E6 Kårud Arkvr rgulrigspla. 87 fasmark. No aurprg vgasjo, ca. 2 daa, fis i ilkyig il vika mo Sadvikavg, bl.a li sumpvgasjo domir av lvsll og virarr. No få dkar i diss områd har aurfaglig vrdir, m vil gi uaurlig avgrsig hvis områd lggs il rsrva isolr. Områd r vurdr u fra ksisrd vgasjo/flora, og diss områd r å såpass påvirk og prg av div. igrp og akivir a d r o vil om d r g for ilmmig i rsrva. Figur 56 Vurdrigsområd 11 Sadvika. Vgasjosypr r Frmsad (1997). Vurdrigsområd 12 Dis bro D vurdrigsområd ugjør svær li aral, ca. 2 daa, på øssid av Flagsadlva, mllom Vagsvg (rv 25) og jrba. Sørsdl av lokali r vsvd skr d mo lva, sam o flar parir drs. skr r d parir md lågurskog () domir av furu og osp, ærms jrba også par midr bsad domir av popplar (Populus spp. SE). Vi fir llrs smal so md rørkvi-domir fukg () og li gråsljdomir virsump (E2a). D r llrs også bydlig islag av svarlisd arr hr; kjmpsøgras (H) alaskakorll (SE) og krypfrdløs (H). Områd har bgrs vrdi mh. aurmiljø, m ka ha fuksjo som buffr mo lva. Figur 57. Vurdrigsområd 12 Dis bro. Vgasjosypr r Frmsad (1997). Sas vgvs Rgio øs

88 8 KLDER Alxadrso, H., Eksam, U. & Forshd, N Srädr vid fåglsjöar. Om fukägar, madr och vassar i odligsladskap. Naurvårdsvrk. 112 s. Agll-Prs, S Faggrulag for auryp: Kroksjør, flomdammr og madrrd lvpari. Swco, Norg (upubl.) Arsdaabak 2014a. Arskar. hp://arskar.arsdaabak.o Arsdaabak 2014b. Naurypbas. hp:// Arskar Arsdaabak og GBF Norg. hp:// Arsobsrvasjor hp:// Bkk, J Fuglr i fir flommarksskogr og øvrig aral i og vd Åkrsvika aurrsrva. Rappor il AsplaViak, xx sidr (i prp.). Bækk, T. Eriks, T. E., Hosyva, V. Mjld, M. Løvik, J. E., Rogrud, S. og Skjlbrd, B Kjmisk og biologisk ilsad i Åkrsvika aurrsrva i Norsk isiu for vaforskig, NVA-rappor lr (i prp.). Dirkora for aurforvalig Karlggig av aurypr Vrdisig av biologisk magfold. DN-hådbok ugav 2006 (oppdar 2007). Dirkora for aurforvalig, Vilkarlggig. DN-hådbok (rvidr 2000). DN Hadligspla for kalksjør. Dirkora for aurforvalig, rappor Dirkorasgruppa for gjomførig av vadirkiv Vildr 01:2009. Klassifisrig av miljøilsad i va. Økologisk og kjmisk klassifisrigssysm for kysva, isjør og lvr i hhold il vaforskri 184 s. Dirkorasgruppa Klassifisrig av miljøilsad i va. Økologisk og kjmisk klassifisrigssysm for kysva, gruva, isjør og lvr. Vildr 02:2013. Eck, F., Hlls, S., Mjld, M., Kuoppala, M., Schlack, S Poial coflics bw viromal lgislaio ad cosrvaio xmplifid by aquaic macrophys. Hydrobiologia 656: Klima Morologisk isius klimadaabas. hp://sharki.oslo.dmi.o/poral/pag?_ pagid=73,39035,73_39049&_dad=poral&_schma=portal Eksam, U., Arosso, M. & Forshd, N Ägar. Om aurliga slårmarkr i odligsladskap. Naurvårdsvärk. 209 s. Eriksad, L Fakaark: Elvdla og lvsl. Rvidr vildr for karlggig, vrdisig og forvalig av aurypr på lad og i frskva. Ukas pr Frmsad, E. & Elv, R. (rd.) Ehr for vgasjoskarlggig i Norg. Økoforsk Urd. 1987, 1. Frmsad, E Vgasjosypr i Norg. NNA Tmah 12: Frmsad, E. & Elv, R Flommark. S : Nordrhaug, A., Ausad,., Haug, L & Kvamm, M. (rd) Skjøslsboka for kulurladskap og gaml orsk kulurmarkr. Ladbruksforlag. 252 s.

89 Tma Naurmiljø, vgasjo og flora. E6 Kårud Arkvr rgulrigspla. 89 Frmsad, E. & Mo, A. (rd.) Tru vgasjosypr i Norg. NTNU Viskapsmus Rapp. bo. Sr : Fylksma i Hdmark Åkrsvika aurrsrva - forslag il forvaligspla. 52 s. + vdlgg. Fylksma i Hdmark Forvaligspla for Åkrsvika aurrsrva. Gdraas, L., Mo, T.L., Skjlsh, S. & Lars, L.-K. (rd.) Frmmd arr i Norg md orsk svarlis Arsdaabak, Trodhim.214s. Halvors, R., Adrs, T., Blom, H.H., Elvbakk, A., Elv, R., Eriksad, L., Gaardr, G., Mo, A., Mors, P.B., Nordrhaug, A., Nygaard, K., Thorss, T. & Ødgaard, F Naurypr i Norg (NiN) Torisk grulag, prisippr for idlig og dfiisjor. Naurypr i Norg vrsjo 1.0 Arikkl 1: Halvors, R., Adrs, T., Blom, H.H., Elvbakk, A., Elv, R., Eriksad, L., Gaardr, G., Mo, A., Mors, P.B., Nordrhaug, A., Nygaard, K., Thorss, T. & Ødgaard, F Naurypr i Norg (NiN) vrsjo ( ) Halvors, R Ovrsls fra Dirkora for aurforvalig si aurypkarlggigshådbøkr 13 og 19 il Naurypr i Norg vrsjo 1.0. Naurypr i Norg ovrslssøkkl 1: Halvors, R., Adrs, T., Blom, H.H., Elvbakk, A., Mors, P.B., Nordrhaug, A., Nygaard, K.; Thorss, T., Ødgaard, F., 2008a. Naurypr i Norg y rdskap for å bskriv variasjo i aur. Naurypr i Norg Bakgrusdokum 1:1-17. Halvors, R., Adrs, T., Blom, H.H., Elvbakk, Elv, R., Eriksad, L., Gaardr, G., Mjld, M., Mo, A., Mors, P.B., Nordrhaug, A., Nordrhaug, K. J., Nygaard, K., Thorss, T., Ødgaard, F., 2008b. dlig av økosysm-hovypr i gruypr (buog markypr). Naurypr i Norg Bakgrusdokum 5:1-80. Halvors, R., Adrs, T., Blom, H.H., Elvbakk, Elv, R., Eriksad, L., Gaardr, G., Mo, A., Mors, P.B., Nordrhaug, A., Nygaard, K., Thorss, T., Ødgaard, F., u.å. Tilsadsvariasjo (ilsadsøkoklir og objkihold) Naurypr i Norg. Bakgrusdokum 9:1-97. Hauga, R Naurypkarlggig i sral dlr av Hamar. Rappor il Hamar kommu. Upublisr, 80 s. Høiom, T Mosrgisrrigr i Åkrsvika NR i Hamar og Sag kommur. BioFokus-oa s. Johas, M. F Karlggig av aurypr. Vrdsig av biologisk magfold i Hamar kommu. 98 s. Kjllbrg, G., Solhim, R. & Wold, O Forslag il kompsasjosilak i Åkrsvika, koskvsurdig. NVA-rappor s. Kjllbrg, G., Solhim, R., Wold, O. og Løvik, J.E Åkrsvika aurrsrva vurdrig av koskvsr vd ablrig av miimumsvasad. NVA-rappor s. Kålås, J.A., Vik, A., Hriks, S. og Skjlsh, S. (rd.) Norsk rødlis for arr 2010 Norwgia Rd Lis. Arsdaabak, Norg. Sas vgvs Rgio øs

90 Kjærsad, G., Eriks, T. E Fakaark: Kroksjø, flomdam og madrrd lvpari. Rvidr vildr for karlggig, vrdisig og forvalig av aurypr på lad og i frskva. Ukas pr Lagag, A Krasalgr og drs forkoms i Norg. Saculum Forlag, Oslo. Lagag, A., Mjld, M Hadligspla for kalksjør. Fakaark for vikig arr av krasalgr og jøaks. Fylksma i Opplad, Miljøvravdlig. Rappor r. 3/10. Lid, J. & Lid, D.T Norsk flora. D Norsk Samlag. 6. ug. vd Ridar Elv. Larsso, D sydsvska fukäg. Vgaio, dyamik och skösl. Mdd. Avd. Bo. Luds Uiv. 31: Lidgaard, A. og Hriks, S. (rd.) Norsk rødlis for aurypr Arsdaabak, Trodhim. Miljødirkora Oppdragsbskrivls udrag fra miikokurras om karlggig av aurypr i uvalg vrområdr s. Miljødirkora Lov om forvalig av aurs magfold (aurmagfoldlov). LOV r 100. Mjld, M Frskva. : Lidgaard, A. og Hriks, S. (rd.) Norsk rødlis for aurypr Arsdaabak, Trodhim. Mjld, M., Hlls, S., Eck, F War lvl drawdow idx for aquaic macrophys i Nordic laks Hydrobiologia vol 704 (1): Norg i bildr hp:// Naurbas hp://gocorx.dira.o/silvrlighviwr/?viwr=naurbas Ramsarkovsjo 2014 hp:// ramsar/1_4000_0 Samulsso, G Di vrbriug dr höhr Wassrpflaz i Norduropa. Aca Phyogogr. Suc 6: Sjörs, H. & Nilsso, C Vaubyggads ffcr på lvad aur. E fakardovisig övrvägad frå Umälv. Växkol. Sud s. Vallad, N Nordr Øyr aurrsrva. Dokumasjo av aurvrdir, vrvrdir og bruksformr md forslag il pla for disposisjo og skjøsl. Rappor. Norgs Ladbrukshøgskol. 320 s. Wold, O Vgasjo i Åkrsvika aurrsrva vd Mjøsa, Hamar, Vag og sag kommur i Hdmark. Dl og Hovdfagsoppgav (Cad. ral.) Uiv. i Oslo 209 s. Wold, O Åkrsvika aurrsrva. Vgasjo og flora. Vgasjosøkologisk grulag for skjøslspla. Fylksma i Hdmark, Miljøvravdlig. Rappor 11/93. 46s. Wold, O Uvidls/omlggig av E6 ovr Åkrsvika. Koskvsr for vgasjo og flora. Vurdrig av ulik alraivr. r oa il Aspla Viak.

91 Tma Naurmiljø, vgasjo og flora. E6 Kårud Arkvr rgulrigspla VEDLEGG 1) Naurypkar Naurypr i Norg (NiN). 2) Vgasjoskar (NNA). 3) Laisk og orsk av på vaplar. 4) Koordiar for rødlisd arr fra hlofy- og fasmarksvgasjo. 5) Koordiar for svarlisd arr fra hlofy- og fasmarksvgasjo. Sas vgvs Rgio øs

92 1) Naurypkar Naurypr i Norg (NiN)

93 b b r Tgforklarig K l uk vg rk v g Pa g a Eksisrd grs aurrsrva B v g k ls s s v g k b V 2 2 R2 a kk Klu k vg Vurdrigsområd for uvidls av Fu r d b a kkv g 4 v g E g g Tommlsad Dyrka mark Lågurkulurmarksg og r g lu d v s a ds a Kj ø s g Elis v g d s ga B ak db a Børsad ugdomsskol ør s ad all B v g s ki ol ds ga r old g v lv fm lu pa g u ga 3 o ld s lv M ga s ham ga sv Va g g D r. W l aa ga rs Dr.W aa l rs a g Va Va gsv g sv S ko g Bru g v ga ga Midsrada ÅKERSVKA Sk og v g Mi d g d a s ra g g Ha lrs s v i k v s i s aa ga i ls rn d ha P m Pih ls ga Abra Dr.W a ll s s g a Di g ra s Pihls Ab y lb.m hr ga s ga b r g ga C vg Sa g v s g a gs s Dis org ch s B ro Va S ø r a Ju s Sko gvg S Ad rs Jo h Å k r Lars Hol los g a r. D is Ch a ll Olu fm rd s h ha r m v g og G H ga Sk ols gv g s Sk o a a g H g s l ga a Ho g d S s g v O s ar ld a rs.h Fr kio v s r u c h s W v g rsu u v rs S k E ri rd M La a ll E dva Jo rd p sad Bør C as ø rs g a v sd ari a ll sp g s L a r s o J r d s v v g S olv Ca vg aris W r g a gv ls v g g Sa Brasasjo Hamar Olypiahall Vikigskip Hamar Olypiahall Vikigskip Åk rsvi kv g ÅKERSVKA B ru g a a HAMAR 2 s ad s i Åkrshaga Kårud dr Kårud dr N R G E EN KJ O NE UD R VE G i N Vrsjo: 1b V EG E N PAR K VEG E Daakildr: Karvrk, Hamar kommu, Aspla Viak Eurf89-32 N EG EN GE N S O LV E GEN EG EN L N JE GE N Karvrk, Govks og kommur - Godaa AS F7 Eufoisk frskvasbløbu F7-1 løs frskvasbu F7-2 mllomfas sdimasjosbu hlofysump T2 Kosrur fasmark T2-2 idusriubyggigsområd T2-3 srvicubyggigsområd T2-10 vgka T2-26 idrsalgg T2-30 skromark T3 Åkr og kusmarksg T3-2 ovrfladyrk kusmarksg T3-3 fulldyrk åkr og kusmarksg T3-4 kusmarksg-ka T4 Kulurmarksg T4-2 svak lågurkulurmarksg kulurmarksvåg T7 Flomskogsmark T7-1 øvr lirflomskog T7-2 dr lirflomskog T7-4 dr sadflomskog T7-5 øvr siflomskog T23 Fasmarksskogsmark T23-2 småbrgskog T23-3 svak lågurskog lågurskog T23-7 småbrgfukskog T23-9 høgsaudskog T23-11 lygskog T23-12 lågurlygskog T25 Åp gruld aurmark i lavlad T25-5 gruld kalkmark U R O SE V Naurypr E G ds s a GEN SE VE N VEGE RO SE ØVR E V SO L V E RO EG EN Ø V R E VE G E N GE N R O S EV N L E VE U O KJ VE O KJO N E RU DV EG E N Kjorud Kjorud M D T V E R E ND N E VE GEN E NY BO V E AR T N ER GN GE JO EN VEG K G VE D N T U N VE G EN ER VE GE N VE KA VE EN S J Ø R G EN JENS V GE G O D T LA N DV E VE D BO V NY Lill Kjorud TA G Lill Kjorud Lill Kjorud GAR TN LØ S T UN VE G E N GE N G A RT N E RVE G E N ds i s a O drsplass drsplass O 1 Åk rs vi ka E Åk rs vi ka Fasmarksskog Jø Flomskog Børsad gård E r ik g k F sv ur Kulurmarksvåg Eg s H a vg a ds åp gruld kalkmark g Fu r s gs v g E s l l a Ni c. H Åkrkar og kakra, ugrasvgasjo osv Kluk Fu Sa Ha Jac.m s ga a rs Sumpvgasjo Vikar, skromark osv Karvrk, Govks og kommur Godaa AS g a Hovdrkk i vgasjo i d de Åkrsvika aurrsrva g a i Ei v v g s g g E iv g v s Ovrsikkar og usi Tjuvholm sv M g liv G r s Hau g lv li s v ho rg a rp Sk f sb d s ga P d B rar K a us g d ls a li m To m Vis a V g a s j o s k a r NiN r gv g l iv Øs g g a g s lla Nic. H v Kl u k v g ik rs ga s Vi FV 11 6 v g Lo liv g d rs P dv g dag Go a h M M E6 Kårud-Arkvr a gl u ga S a r r lv g s Vis a sg Læ ad Sa Solliv hs rs g K ro k T25-5 v g v g kv ak gs g Øs g v sv g g li ga Fla v v g yv k F u r b s v g Hau v s Ev O la o as gv T ry d b E6 m K a u v g Fr ib S m Sm S g ms T2 T FV Pa rk v S rø Vag foballba s u Kj ld g vg B ad To p p v Sm by y v g g Vi k Ba Sm b u sv g v g v g v g by g g v K a Pa r k Sm H l l v g li ov m Ny Vi vg g g v Bu vg Bu G ra v g Lo v dv a g gv s brg rl rg v alg S a vh lli g Fu r ga Øv l Ø s i fs Sa S a v l i a g Øs l v Hl Lo v g lg b G S lj v g Ga rg v g Galg a Målsokk (A3): 1: m

94 T2-30 Hamar Olypiahall Vikigskip E6 Kårud-Arkvr ÅKERSVKA rsvik vg T3-4 Hamar Olypiahall Vikigskip T7-5 Åk V g a s j o s k a r NiN HAMAR T2 Tgforklarig Eksisrd grs aurrsrva Vurdrigsområd for uvidls av Åkrsvika aurrsrva Hovdrkk i vgasjo Sumpvgasjo T2-10 T2-10 Usi 1 av 4 Vikar, skromark osv Åkrkar og kakra, ugrassvgasjo osv Dyrka mark Lågurkulurmarksg og åp gruld kalkmark Kulurmarksvåg T7-5 T7-4 T3-4 T4-2 drsplass drsplass ad si Naurypr O s s T2-30 T3-2 a ds i Åkrshaga O T2-10 / T7-1 T7-2 T3-4 T2-30 E T2-10 T7-2 Åkrsvika T2 T7-2 T2 G VE GE VE D VE GE N EN N ER U ON KJ V UD ER EG EN K JO EN V EG E Vrsjo: 1b Daakildr: Karvrk, Hamar kommu, Aspla Viak Eurf89-32 N V PARK E G EN E GE N NOLV EGE N ES L VE G SO G EVE LN JE E GE N ROS EGEN R O SE V GEN SEV EGERNO RO S EV Ø V R EV EG EN L EVE N G ND D EN TU NVEGEN Kjorud Kjorud Ø VR E V EN VE ER U D G VE GEN N ERVE T3-4 O KJ T2-30 T7-1 BO N NY BOV E G EN T3-2 GE M DT V E AV E G EN GO D TL A F7 Eufoisk frskvasbløbu F7-1 løs frskvasbu F7-2 mllomfas sdimasjosbu hlofysump T2 Kosrur fasmark T2-2 idusriubyggigsområd T2-3 srvicubyggigsområd T2-10 vgka T2-26 idrsalgg T2-30 skromark T3 Åkr og kusmarksg T3-2 ovrfladyrk kusmarksg T3-3 fulldyrk åkr og kusmarksg T3-4 kusmarksg-ka T4 Kulurmarksg T4-2 svak lågurkulurmarksg kulurmarksvåg T7 Flomskogsmark iøvr lirflomskog T7-1 s d dr lirflomskog sat7-2 T7-4 dr sadflomskog O T7-5 øvr siflomskog T23 Fasmarksskogsmark T23-2 småbrgskog T23-3 svak lågurskog lågurskog T23-7 småbrgfukskog T23-9 høgsaudskog T23-11 lygskog T23-12 lågurlygskog T25 Åp gruld aurmark i lavlad T25-5 gruld kalkmark KJONE RUDVEG EN NSENS VEG V K JØ RGEN JE T2 NY T3-4 T3-2 Lill Kjorud A ST A RT EN G RV E G T3-4 T3-4 LØ V E GARTN T2-30 T7-2 T7-2 T2 Lill Kjorud Lill Kjorud TUNVEGE N N G ARTN ERVEGEN T4-2 T3-4 Flomskog Fasmarksskog Åkrsvika T7-5 T7-1 T2 T7-1 Karvrk, Govks og kommur - Godaa AS Målsokk (A3): 1: m

95 T2-2 T2-30 V g a s j o s k a r NiN /T23-9 Usi 2 av 4 Tgforklarig Eksisrd grs aurrsrva Vurdrigsområd for uvidls av Åkrsvika aurrsrva T7-1 T2-30 Hovdrkk i vgasjo Sumpvgasjo T4-2 T4-2 /T23-9 F7-1 T4-2 T7-1 T3-4 T2-30 / T7-1 T2-30 T7-2 Kårud dr Kårud dr KJ ON ER T7-2 T7-2 O i s d sa T7-1 T23-11 T2 T7-1 T23-3 T4-2 T3-4 T7-1 T3-4 T3-4 T3-3 T23-2 T7-1 T23-7 F7 Eufoisk frskvasbløbu F7-1 løs frskvasbu F7-2 mllomfas sdimasjosbu hlofysump T2 Kosrur fasmark T2-2 idusriubyggigsområd T2-3 srvicubyggigsområd T2-10 vgka T2-26 idrsalgg T2-30 skromark T3 Åkr og kusmarksg T3-2 ovrfladyrk kusmarksg T3-3 fulldyrk åkr og kusmarksg T3-4 kusmarksg-ka T4 Kulurmarksg T4-2 svak lågurkulurmarksg kulurmarksvåg T7 Flomskogsmark T7-1 øvr lirflomskog T7-2 dr lirflomskog T7-4 dr sadflomskog T7-5 øvr siflomskog T23 Fasmarksskogsmark T23-2 småbrgskog T23-3 svak lågurskog lågurskog T23-7 småbrgfukskog T23-9 høgsaudskog T23-11 lygskog T23-12 lågurlygskog T25 Åp gruld aurmark i lavlad T25-5 gruld kalkmark T7-1 T7-1 T3-4 T EN T7-2 T7-1 EG T7-2 EN T3-4 T7-1 T2-30 T23-12 EG T7-2 T7-1 T7-2 V UD Naurypr F7-1 DV T23-9 T7-1 T7-1 T LA N T7-2 T2-10 T2-10 a ds i Flomskog Fasmarksskog T4-2 Karvrk, Govks og kommur - Godaa AS Vrsjo: 1b Vikar, skromark osv Åkrkar og kakra, ugrassvgasjo osv Dyrka mark Lågurkulurmarksg og åp gruld kalkmark Kulurmarksvåg T E6 Kårud-Arkvr E6 s T3-4 T Daakildr: Karvrk, Hamar kommu, Aspla Viak Eurf Målsokk (A3): 1: m

96 /T E6 Kårud-Arkvr T7-2/ T7-2/ T7-2 T7-2 T7-2 T3-4 Jus och s ga Wa g Va sv T2-10 g Flomskog Fasmarksskog T2-3 T7-1 T2-10 T3-4 T7-2 T7-2 Naurypr T7-1 T3-4 T2-10 T2-10 T7-1 T7-1 Mi d Vagsvg s r ad a T7-1 T3-4 T7-2 T2-30 Midsrada T3-3 T v g T7-1 T3-4 Å k rsv ik T7-2 T2-30 T7-2 ÅKERSVKA T23-12 T7-2/T7-1 T3-3 T3-4 T3-4 T3-3 /T23-9 F7-2 T7-2 T2-10 T2-10 T2-30 T2-2 T3-4 T7-5 T3-4 Brasasjo T2-30 T7-1 F7 Eufoisk frskvasbløbu F7-1 løs frskvasbu F7-2 mllomfas sdimasjosbu hlofysump T2 Kosrur fasmark T2-2 idusriubyggigsområd T2-3 srvicubyggigsområd T2-10 vgka T2-26 idrsalgg T2-30 skromark T3 Åkr og kusmarksg T3-2 ovrfladyrk kusmarksg T3-3 fulldyrk åkr og kusmarksg T3-4 kusmarksg-ka T4 Kulurmarksg T4-2 svak lågurkulurmarksg kulurmarksvåg T7 Flomskogsmark T7-1 øvr lirflomskog T7-2 dr lirflomskog T7-4 dr sadflomskog T7-5 øvr siflomskog T23 Fasmarksskogsmark T23-2 småbrgskog T23-3 svak lågurskog lågurskog T23-7 småbrgfukskog T23-9 høgsaudskog T23-11 lygskog T23-12 lågurlygskog T25 Åp gruld aurmark i lavlad T25-5 gruld kalkmark T2-30 Olypiahall kip ÅKERSVKA T3-4 T2-10T2-10 HAMAR Vikar, skromark osv Åkrkar og kakra, ugrassvgasjo osv Dyrka mark Lågurkulurmarksg og åp gruld kalkmark Kulurmarksvåg Br Dr. g T4-2 rs al Hovdrkk i vgasjo Sumpvgasjo T3-4 T7-2 a T7-2 T7-2 T7-2 T3-4 T2-26 T2-10 Eksisrd grs aurrsrva Vurdrigsområd for uvidls av Åkrsvika aurrsrva Tgforklarig T T Usi 3 av 4 /T2-30 V g a s j o s k a r NiN T3-3 T T7-2 Karvrk, Govks og kommur - Godaa AS Vrsjo: 1b Daakildr: Karvrk, Hamar kommu, Aspla Viak Eurf Målsokk (A3): 1: m

97 E6 Kårud-Arkvr V g a s j o s k a r NiN E6 Vi Usi 4 av 4 T7-1/T3-4 Tgforklarig vg Eksisrd grs aurrsrva Vurdrigsområd for uvidls av Åkrsvika aurrsrva T7-1/T3-4 Hovdrkk i vgasjo Sumpvgasjo Vikar, skromark osv Åkrkar og kakra, ugrassvgasjo osv Dyrka mark Lågurkulurmarksg og åp gruld kalkmark Kulurmarksvåg v g FV 11 6 Vi Kluk Flomskog Fasmarksskog vg l uk T3-4 T7-1 T T7-1 T7-1 T7-4 T3-4 T7-1 T3-3 T7-1/ Kluk T7-1 T7-1 T23-12 T2-10 T3-4 T3-4 T7-1 T7-2 T7-2 T7-4 T2-10 T7-1 T T7-2 T7-2 T7-2/ /T3-4 Børsad gård T7-2 T7-2 T3-3 T7-2 T3-4 T K T7-1/T3-4 T7-1 K l uk v g lsad Naurypr F7 Eufoisk frskvasbløbu F7-1 løs frskvasbu F7-2 mllomfas sdimasjosbu hlofysump T2 Kosrur fasmark T2-2 idusriubyggigsområd T2-3 srvicubyggigsområd T2-10 vgka T2-26 idrsalgg T2-30 skromark T3 Åkr og kusmarksg T3-2 ovrfladyrk kusmarksg T3-3 fulldyrk åkr og kusmarksg T3-4 kusmarksg-ka T4 Kulurmarksg T4-2 svak lågurkulurmarksg kulurmarksvåg T7 Flomskogsmark T7-1 øvr lirflomskog T7-2 dr lirflomskog T7-4 dr sadflomskog T7-5 øvr siflomskog T23 Fasmarksskogsmark T23-2 småbrgskog T23-3 svak lågurskog lågurskog T23-7 småbrgfukskog T23-9 høgsaudskog T23-11 lygskog T23-12 lågurlygskog T25 Åp gruld aurmark i lavlad T25-5 gruld kalkmark T7-2/ T7-2 T7-2/ T2-10 /T Vrsjo: 1b T2-10 T3-4 T3-3 Daakildr: Karvrk, Hamar kommu, Aspla Viak Eurf89-32 T3-4 T7-2/ Karvrk, Govks og kommur - Godaa AS Målsokk (A3): 1: m

98 2) Vgasjoskar (NNA)

99 br gv g G alg Fur sv g FV 11 6 Kluk v g V ur dr igsom r åd foru vid ls av 4 s v g v g s Tom m ls ad Fu r s v g v g Bør s ad går d B ør s ad g v pa r a g s ga s g g v Sko all Ab r aham Pihls ga Br ug a a a sg l r aa.w Dr g Va v g Sag g sv V a g a sg r l aa.w Dr g V a gsv g sv Mid s r ad a Å KER SV KA o Sk g v g da a r s Mid Ha g g sv aa l r sg a s i Di s all Dr.W rn d P Pih ls ga a sg ils r svikv g g Sko gv s sg a Ab r ah am sg ga s a b y l.m hr C sg a oc h Br Jus Dis or g gsg a br S Ad r ssø r a s Åk shollosg a Lar Di s Ch r.j oh g Va 3 Ol uf M lvo ld h u M m H v g og Sk rd ha r G a a r ski old s v g Erik W Sko gv g a ga ols H O lu fm l vo ld s ga r s l Ho g g uv g rs uv ss r W ga s g v s ld S io sk r ik Er rd Ha. Fr Jo v La s g g Solv a gv ll ad a s Bør r s v g a is d ar all sp Ca g isv p ar Cas c h s d Mu r Ed va B ø v g g Sa Br as asjo mgs arki Oply iahall VHia ki p Ham arolyp iahall V ikigskip HAMAR Br ug a a Åk r svikv g Å KER SV KA O s ad s i dr sp la s ds r sp lass Å k rsh ag a GEN EV E ROS N E G U R E Vr sjo:1b EGEN N V EGE PARK EGEN Ø V REV A2aBæ r lygskog, y b ær u A5aSm åb r g skog,lavlad u Lågur skog,lavlad u C2a Høgs aud skog,b jør ku C2b Høgs aud skog,gr au C3aGr åor h gg skog, høgs aud s r u s vigu C3d Gr åor h gg skog,sølvb uk u D4aAlm lid skog,øs lig u E2b Lavlad vi r sum p,gr ås lj høgs ar r u E3Gr åor b jør kvi r sum p skog og kr a. E3Gr åor b jør kvi r sum p skog og kr a, gr åor is r vi r u G4aFr isk fa ig g,valig u G12c V å / fuk ig m id d.æ r igsr ik g,mjød ur u F3B r gkausog b r gfla 2 Skr o m ar k 2 Skr o m ar k,b ur o u 3aTr åkkv g asjo,lavlad u 4c Ugr asv g asjo,åk r ka r,ov r gag r m o g,v g,skog, O1aKor skud d s r ad,fa ig u O1b Kor skud d s r ad,r ik u O3aElv s ll s ar r sum p, lv s ll u Elv s ll s ar r sum p,s gr asu Elv s ll s ar r sum p,gr asu O5c Takr ør sivakssum p,d ukj vl u O5d Takr ør sivakssum p,sjøsivaksu Q3c Elv ør kr a,gr åor b jør kvi r u Q3fElv ør kr a,m ad lp ilu EGEN ROSEV Da akild r :Kar v r k,ham arkom m u,asp la V iak Eur f8932 Kar v r k,g ov ksog kom m u r-g od a aas N a ur yp r i s ad s O N JEV L EGEN N OSEV R EGE ROSEV N N OLV EGE GES SOLV E Flom skog Fas m ar kskog G Ø V REV EGEN GEN LEV E N N O KJ V UD R N E O KJ N E EG KJON ERUDV EGEN KjoKj r ud r o ud N DTV EGE M JO K EN G VE D U R E N YBOV E TUN V EGEN V KA VE GE N GE N GODTLA N D VE G EN N E DV E Lill Kjo r ud N SEN SV EG JØ RGEN JE V V E BO N Y GEN N ERV E GNART GE ERV E GARTN LØ Lill Kjo r ud Lill Kjo r ud TA S TUN V EGEN D VE GE N GARTN ERV EGEN Lågur kul ur m ar ks g og åp gr ul d kalkm ar k Kul ur m ar ksvå g Kå r ud d r Kå r ud d r O s ad si Å k rsvik a E Å k rsvik a Hov d r kk iv g asjo Sum p v g asjo V ika r,skr o m ar k,p l rosv B r gkausog og b r gfla A Bør s ad ugd om sskol all db a ls Jø rd s g s Lar Jo rd sv v g sv lu d g ak k r Fu Sa g Åk r svikaa ur r s r va Åk r ka rog ka kr a,ugr assv g asjo osv Dyr kam ar k Kluk g E K aus v g Eksis r d gr s a ur r s r va g k v Klu Fu r sv g M a Galg br P ar kv B r gv g g Øs liv Øs liv g g ls ad m Vi sli To m g Lo v g g a a Kjø sg Elis T gfor klar ig Kluk v g P d Br a r a akk k b V 2 2 R2 Ovrsikkar og usi Tjuvholm Vi v g v g Kj ld g sv Fur g sv g sv ad s Eg s Hav g ad s s Eg s Ha E6 g To p p v sv g Kau i d Eiv sg a s m ar Jac. ga ds lla N ic.h hs a M Kar v r k,g ov ksog kom m u rg od a aas ga llad s a sg g lv V is li sg a s r g d E vi Ei g g liv Hau s Gr o ph ar Sk g gv r N ic.h sb af S yv g ga s s r ga rs d P hs b V g a s j o s k a r NNA 84 FV usv g K a d ag Go ga s r r M ik k ls g liv Sol E6 Kårud-Arkvr lva d v g glu Sa v Læ ok Kr F3a a sg V i g v kk Ba v g g li Hau g kv ak d b Sm Ev so va yg Tr av Ol Fla gs ad d b akkv g Sm ib Fr ( p l ) Bad s uv g S m k v g Par v g øm s r S V ag fo b allb a ( p l ) V i v g yv g Sm b yv g Sm b g gv g v s Fur g ov m Ny kv g Par g v H ll v g by Sm g liv a Gr g v Lo Ga lg b r g v g v g Lo g Bu v Bu v g d v la r Øv l Ø si g gv br afs S S avh lli g a S lj v g ga av S g l v H l lia Øs Mål s okk ( A3) :1: m