Årsplan. for LYSAKER idrettsbarnehage PERIODE 4 PERIODE 1 PERIODE 3 PERIODE 2

Transkript

1 Årsplan for 2015 LYSAKER idrettsbarnehage PERIODE 4 PERIODE 3 PERIODE 1 PERIODE 2

2 Vi vil at barna skal bli trygge på seg selv gjennom fokus på bevegelsesglede, sunt kosthold og gode holdninger! Vi ønsker at en Idrettsbarnehage skal kjennetegnes gjennom følgende: Varm mat og frukt hver dag Godt utviklingsmiljø for barna Fysisk aktivitet for livet Tilrettelegging for fysisk aktivitet hver dag Kompetente medarbeidere Barn skal bli glad i bevegelse for bevegelsens skyld Barna skal utvikle bevegelsesglede og god motorikk Barna skal få et naturlig forhold til å være mye i bevegelse ute, inne, i hall og på tur Barna skal bli glade i og trygge på kroppen sin Barna skal få oppleve mestring, sanselige erfaringer og få gode opplevelser Barna skal få møte varierte læringsopplevelser gjennom lek og aktivitet Barna skal få et sunt kosthold med 3 måltider hver dag, tilberedt av barnehagens egen kokk Barna skal få oppleve måltidet som et fokus- og læringsområde Barna skal få boltre seg i egen gymsal Barna skal få oppleve avspenning og hvile hver dag Vi ønsker at barna skal møte engasjerte, lekne, utforskende, omsorgsfulle voksne som tilrettelegger for barnegruppas trygghet, trivsel, utvikling og læring, samt for enkeltbarnets behov for tilpasset opplæring

3 INNHOLDSFORTEGNELSE KONTAKT Kontakt... 3 Om oss... 4 Pedagogisk plattform Våre tiltak for å jobbe med dette i år... 7 Pedagogisk idrett som metode i hverdagspraksisen... 8 Idrettsbarnehages fokusområde kropp, bevegelse og helse Våre tiltak for å jobbe med dette i år Mål og satsninger for Danning gjennom omsorg, lek og læring Inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn Barns medvirkning Kulturelt mangfold Sosial kompetanse Språklig kompetanse Progresjonsplan Fagområde 1 (kommunikasjon, språk og tekst) Fagområde 2 (kropp, bevegelse og helse) Fagområde 3 (kunst, kultur og kreativitet) Fagområde 4 (natur, miljø og teknikk) Fagområde 5 (etikk, religion og filosofi) Fagområde 6 (nærmiljø og samfunn) Fagområde 7 (antall, rom og form) Planlegging, dokumentasjon og vurdering Overgang barnehage skole Foreldresamarbeid Nyttig å vite Kalender Daglig leder: Kjersti Feilberg Jacobsen Tlf: e-post: dl.lib@idrettsbarnehage.no Kokk: Tore Andreas Jensen Tlf: e-post: kokk.lib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Copernicus (3-6 år «Mestring») Tlf: e-post: copernicus.lib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Gaudium (3-6 år «Glede») Tlf: e-post: gaudium.lib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Fiducia (1-3 år «Tillit») Tlf: e-post: fiducia.lib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Sensus ( 1-3 år «Følelse») Tlf: e-post: sensus.lib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Cura (1-3 år «Omsorg») Tlf: e-post: cura.lib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Motus ( 3-6 år «Bevegelse») Tlf: e-post: motus.lib@idrettsbarnehage.no - 3 -

4 Om oss: Lysaker Idrettsbarnehage er en konseptbarnehage med en tydelig profil, og er tilhørende konseptet Idrettsbarnehage AS Vi bruker pedagogisk idrett som gjennomgående metode i hverdagspraksisen og har fokus på fagområde 2; kropp, bevegelse og helse. Herunder temaene matglede og bevegelsesglede. Vårt konsept følger lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, og innlemmer de krav man har gjennom vår felles metode. Årsplanen gir informasjon om de overordnede målene i rammeplanen og barnehagens tiltak for å nå disse. Èn fast dag i uken har vi aldersinndeltegrupper på tvers av avdelingene: Maximus, Medimus og Minimus. Maximus har fokus på skoleforberedende aktiviteter og matpakkeprosjekt. Barnehagens ledergruppe består av seks pedagogiske ledere, to idrettspedagoger og daglig leder. Vi ønsker å skape synergi i nærmiljøet, og Arneberg Hage er nærmeste nabo til barnehagen vår. Lysaker Idrettsbarnehage ble etablert som følge av boligutbyggingen, og derfor har barn som bor i Arneberg Hage fortrinn i opptakskriteriene til Lysaker Idrettsbarnehage. Vi leier ut barnehagen til blant annet bursdager og eventuelt andre arrangementer for barnehagens brukere. Ansatte i barnehagen skal benytte årsplanen med progresjonsplanen som et arbeidsdokument. Barnehagen utarbeider detaljerte planer som beskriver hvordan barnehagen konkret arbeider med tiltakene som er fastsatt i årsplanen. Lysaker Idrettsbarnehage har i dag 101 barn i alderen 1-6 år. Barna er fordelt på seks avdelinger. Det er tre rene småbarnsavdelinger med 13 barn på hver avdeling, og tre storbarnsavdelinger med hendholsvis 19, 19 og 24 barn. Lokalene våre er lyse og trivelige, med store vinduer og mulighet for å åpne opp mellom avdelingene. To og to avdelinger er vennskapsavdelinger, og vi har et nært samarbeid på hele huset. Lysaker Idrettsbarnehage åpnet i Barnehagen har egen gymsal som brukes hver dag. Vi har et stort uteområde som er delt inn i tre soner; sykkelsonen, togsonen og barnehageskogen. Som et hjerte i barnehagen ligger kjøkkenet, der alle måltider blir tilbredt. Dessuten brukes kjøkkenet aktivt som en arena ved blant annet felles arrangementer og formingsaktiviteter. Ukerytmen i barnehagen innebærer aktiviterer inne, ute, i hallen og på tur. Barnehagen har et fokus på å flytte tradisjonelle inneaktiviteter ut, eksempelvis samlingsstund, måltider, forming og hvilestund. Vi mener dette lar seg gjøre med god planlegging og engasjerte voksne

5 Lysaker IDRETTSBarnehageS pedagogiske plattform Vi er modige, engasjert, og rause voksne Det viktigste er at alle barn opplever glede, mestring og bevegelsesglede i barnehagens sosiale fellesskap Dette gjenspeiles i barnehagens hverdagsliv gjennom omsorg, lek og læring Vi skal skape en barnehage det stråler av! Vi skal være tilstede for BARNA, foresatte og kollegaer Vi jobber mot gode relasjoner både mellom barn barn, barn voksen, voksen voksen. I Lysaker Idrettsbarnehage jobber vi mot et pedagogisk grunnsyn som bygger på en anerkjennende holdning, der en gir alle rett til sin opplevelse. Alle har krav på å bli hørt og respektert, men det behøver ikke å bety at en alltid får det slik en ønsker. Vi behandler alle med likeverd. Alle har like stor verdi og er like verdifulle. Barnets spontane livsytringer, meninger, behov og ønsker skal tillegges samme verdi som for voksne. Å skape like muligheter for å utvikle seg, innebærer at man i noen tilfeller må behandle barn ulikt for å oppnå samme mulighet. Derfor kan det være ulike veier for å nå samme mål. Barna skal oppleve å bli tatt på alvor, og relasjonene voksen - barn, barn barn skal være i fokus. Vi behandler alle med likeverd - 5 -

6 Lysaker IDRETTSBarnehageS pedagogiske plattform Tilstedeværelse handler om noe mer enn å være fysisk tilstede. Barnet skal bli møtt der barnet er. De voksne må være; Emosjonelt tilstedeværende Sansende tilstedeværende Mentalt tilstedeværende Intuitivt tilstedeværende I pedagogisk idrett sier man; Alt hva jeg vet om verden, vet jeg i kraft av de erfaringene som mine sanser gir meg! (Thøgersen, 2004) I Idrettsbarnehage mener vi at kroppen kan sees på som læringssituasjonens utgangspunkt. Vi ønsker at barna skal bli glade i, og trygge på, sin egen kropp. Derfor bruker vi elementer fra idretten for å oppnå pedagogiske mål. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling! (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver) Lek er barns læring og har en stor egenverdi. Leken gir mestring. I Idrettsbarnehage jobber vi mot at alle barn skal oppleve bevegelsesglede. Vi har stort fokus på voksenrollen gjennom og tilrettelegge for aktiviteter som er lystbetont og der barna opplever mestring. For oss er mestring; Når barnet våger å prøve, vil det si at det mestrer uavhengig av ferdighet. Det er selve mestringsprosessen som er viktig for bevegelsesgleden. Det er like viktig å være anerkjennende og positiv overfor barnet i denne prosessen som når det har tilegnet seg en ferdighet. Rause Idrettsbarnehages kjerneverdier er modig, engasjert og raus. De voksne som jobber hos oss skal være modige voksne, som utfordrer seg selv og bygger hverandre opp gjennom ærlig tilbakemeldingskultur. Vi skal være engasjerte voksne, som viser en aktiv tilstedeværelse for barn, foresatte og kollegaer. Anerkjennelse preger holdninger og væremåte hos personalet og utsagnet Det hørtes gøy ut, det har jeg lyst til å være med på, skal gjenkjenne oss. Her byr vi på oss selv og er rause. Modige Engasjerte - 6 -

7 VÅRE TILTAK FOR Å JOBBE MED DETTE I ÅR Vi ønsker at alle voksne skal tilegne seg kompetanse på området «tilstedeværelse.» For at barna i Lysaker Idrettsbarnehage skal oppleve mestring, krever det tilstedeværelse hos alle våre ansatte.vi søker en konstant refleksjon rundt «er jeg tilstedet nå?» Vi jobber med «fokustid» som er vårt verktøy for å jobbe med tilstedeværelse. Fokustid er fri for forstyrrende elementer som f.eks.bruk av mobil, møter, voksensamtaler o.l. Leken og barna skal være i fokus, og den voksnes oppmerksomhet og tilstedeværelse skal være rettet mot barna. Gjennom praksisfortellinger fra egen hverdag, utfordres personalet på begrepene emosjonell, sansende, mentalt og intuitiv tilstedeværelse. En praksisfortelling handler om å kunne løfte frem episoder og situasjoner som har oppstått med barna i løpet av en dag. Disse fortellingene er et godt verktøy i forhold til refleksjon på avdelingsmøter, personalmøter og planleggingsdager. Gutt 5 år til ansatt på avdelingen: Elsker du meg? Den ansatte: Jeg elsker deg ikke, men jeg er veldig glad i deg. Gutten: Da er jeg glad i deg også! Dette sier oss noe om relasjon barn- voksen som tydelig indikerer at den voksne er tilstede i barnets hverdag. Aktivitetene vi setter i gang er tilpasset alle barnas behov og nivå. Aktivitetene tilpasses barna og ikke omvendt. Vi bruker pedagogisk bakdør som metode slik at alle barn opplever en grad av mestring. Med pedagogisk bakdør, menes f.eks. at dersom et barn synes en utfordring er for stor, finner vi alternative måter å løse oppgaven på. Vi er opptatt av prosessen barna går gjennom for å nå et gitt mål

8 Pedagogisk idrett som metode i hverdagspraksisen Pedagogisk idrett er vår gjennomgående metode i hverdagspraksisen. Pedagogisk idrett defineres som: idrett, lek og bevegelse i en pedagogisk sammenheng. I pedagogisk idrett kommer pedagogikken før idretten, noe som innebærer at idretten sammen med lek og bevegelse, både er et middel, en metode og et omdreiningspunkt i vår pedagogiske praksis. Gjennom pedagogisk idrett styrkes barnas fysiske, psykiske, kognitive og sosiale utvikling Når vi tilrettelegger for aktivitet hos oss, er leken alltid i fokus og vi bruker elementer fra idretten for å nå våre pedagogiske mål. Intensjonen er å ivareta bevegelsesgleden hos hvert enkelt barn, i håp om at de tar med seg de gode vanene senere i livet. Grunnbegrepene innen pedagogisk idrett er: De fire fokuspunkter: Under det fysiske ligger blant annet motoriske ferdigheter, koordinative egenskaper, fysikk og sanser. Det psykiske handler eksempelvis om selvoppfattelse, følelser og tillit. Det sosiale innebærer kommunikasjon, samarbeid, empati og medansvar, og med det kognitive forstås bruken av hjernen til blant annet forståelse, tenkning og å huske. Fokuspunktene brukes både som pedagogiske mål, til å styrke enkeltbarns utvikling og i arbeid med små og store barnegrupper. Formell og uformell rom: Vi har stort fokus på bevisst veksling mellom de ulike læringsrom. Læringsrommene omhandler lek og relasjoner i hhv det formelle og det uformelle rom. Det formelle rom omfatter voksenstyrt (planlagt) lek og aktivitet, mens i det uformelle rom foregår leken på barnas initiativ. Vi tilrettelegger for lek og opplevelser innenfor de ulike læringsrommene og er bevisst arbeidet med relasjoner og tilstedeværelse innenfor disse. Pedagogisk bakdør: Pedagogisk bakdør handler om å finne ulike innfallsvinkler og skape nyanseforskjeller i deltakelsen slik at ulike behov kan dekkes i samme aktivitet, og alle kan delta på sine premisser og ut i fra egne forutsetninger. PERIODE 4 oktober november desember PERIODE 3 august september Klatre Tilpasset kraft Øye-fot koordinasjon Muskel- og leddsans Synssans Åle/krabbe Kaste/ta i mot Balanse Berøringssans Fysisk Psykisk Kognitivt Sosialt Rulle/snurre Romorientering Øye-hånd koordinasjon Rytme Likevektssans Sparke Hoppe Reaksjon Hørselssans PERIODE 1 januar februar mars PERIODE 2 april, mai juni, juli Vi er opptatt av at barna skal få gode opplevelser i friluftsliv gjennom alle årstidene ved å bli kjent med og være ute i all slags vær og sanse og undre over naturen og dens forandringer. Vi skal gi barna nye og varierte impulser i form av aktiviteter tilpasset årstidene, som ski, aking, skøyter, sykling og klatring. Samtidig vil tradisjonsleker og månedens lek og månedens turtips være tilbud i utetiden. Dette er elementer barna kan ta med seg inn i sin egen kreative lek

9 Idrettsbarnehages fokusområde fagområde 2: kropp, bevegelse og helse «Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder (...) Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av stor betydning for å utvikle en sunn kropp» (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver) Vi ser på kroppen som menneskets grunnleggende vilkår. Dette betyr at i alt vi foretar oss igjennom dagen er det bevegelse og sansing, som igjen danner grunnlaget for barns utvikling og læring. Vi er derfor opptatt av at barna skal få gode erfaringer og opplevelser innenfor et bredt spekter av utfordringer, både inne, ute, hall og på tur. Barna blir tilbudt et sunt og variert kosthold, og får muligheten til å bli vant til å smake på og bli kjent med ulike typer matretter. Vi er også bevisste balansen mellom aktivitet og hvile, og avspenning er en fin måte å skape rolige avbrekk på i en aktiv hverdag. Gjennom vårt grunnleggende fokus på kropp, bevegelse og helse, er vårt mål at alle barn i barnehagen skal oppleve bevegelsesglede og matglede. Mandag Rent kjøtt, grønnsaker, brun saus og kokte poteter. Appelsin Torsdag Fisk, grønnsaker, kokte poteter Melon Frokost Tirsdag Blandet fisk med råkost og kokte poteter. Eple Frokosten vil bestå av havregrøt, kornblanding, brød, knekkebrød med pålegg, frukt og grønnsaker. Fredag Onsdag Blandet kjøtt, friske grønnsaker. Pære Hjemmelaget suppe med gulrot, sellerirot, friske urter og Foccachia. Druer Ettermiddagsmat Idrettsbarnehagens grove rundstykker med pålegg, melk, frukt og grønnsaker Eksempel på måltider Bevegelsesglede For å ivareta barns nysgjerrighet og glede ved å være i bevegelse, har alle barn behov for voksne som er tilstede og som er gode forbilder. For oss i Lysaker Idrettsbarnehage er det en selvfølge at vi skal signalisere bevegelsesglede, og være ekte begeistringssmittere igjennom hverdagen. For at alle barn skal oppleve bevegelsesglede, tilrettelegger vi for gode mestringsopplevelser ved at aktivitetene og lekene tilpasses barnas interesser og forutsetninger. Ofte er det knyttet historier opp mot aktivitetene med kjente figurer, dyr og hendelser for å ivareta barnas nysgjerrighet. Videre er motoriske ferdigheter, koordinative egenskaper og sanser fordelt over fire perioder. Dette sikrer at barna opplever allsidighet og variasjon. Dette synliggjøres i barnehagens idrettspedagogiske sirkel. Fire ganger i året har vi aktivitetsdager. Aktivitetsdager har til hensikt å oppsummere perioden som har vært, jfr. idrettspedagogisk sirkel. Aktivitetsdagen kan med fordel inneholde leker som har vært på øktplaner i perioden som har vært, for å skape gjenkjennelse og trygghet hos barna. Matglede Vi tilbyr alle måltider i barnehagen, med det siktemål å gi barna et variert og sunt kosthold. Barnehagen er en viktig arena for å fremme sunne kostvaner blant barn. Idrettsbarnehages satsning på kosthold, har også gjort at vi feirer bursdager uten kake, is og lignende på selve dagen, men vi tilbyr dette når vi har årstidsbursdag fire ganger i året. Vi er sukkerbevisste, men ikke sukkerfrie. Vi har fokus på at barna skal oppleve matglede. Barna blir tilbudt et allsidig kosthold, samtidig som vi har fokus på gjentakelse av de ulike rettene for å bli trygg på ny mat. Et viktig fokus i vårt arbeid med kosthold og matglede, er at barna i tillegg til å få servert sunn, god og variert mat, også involveres selv. I tillegg til å være med på kjøkkenet og lage mat, har vi fokus på at barn får forståelsen av hvor maten kommer fra og hvordan vi kan bruke den i matlaging. Barna involveres i de prosessene som følger årstidene, slik som såing, høsting, konservering, ulike mattradisjoner ved jul o.l. Forskning viser at barn som er involvert i prosessen med matlaging oftere vil smake og spise maten. Vi har fokus på å skape nysgjerrighet og interesse for mat, med vårt fokus på kroppen og herunder sanser

10 VÅRE TILTAK FOR Å JOBBE MED DETTE I ÅR Bevegelsesglede For å skape bevegelsesglede i Lysaker Idrettsbarnehage, er vi kledd for aktiviteten vi skal utføre, vi er spontane og blir med i barnas lek på barnas premisser. I pedagogisk idrett bruker vi uttrykkene «kropp imiterer kropp» og «begeistringssmitter». De voksne er viktige rollemodeller, og derfor er det viktig at de voksne er godt forberedt på aktivitetene vi skal gjennmføre med barnegruppen. Bevisst tilstedeværelse og deltakelse hos de voksne skaper engasjement og bevegelsesglede hos barna. Vi har øktplaner, månedes lek og turtips som verktøy og inspirasjon til aktiviteter. I tillegg har vi to idrettspedagoger på huset som er tilgjengelige for tips og veiledning. Matglede For å skape matglede i Lysaker idrettsbarnehage er måltidet planlagt og tilrettelagt. Vi spiser sammen, både barn og voksne. Vi hjelper hverandre med å dekke på bordet eller lage en koselig leirplass på tur. De voksnes deltakelse og tilstedeværelse i måltidet er avgjørende for hvordan måltidet blir. Kokken spiller en viktig rolle for å spre matglede i barnehagen, og vi tar med barna på kjøkkenet for å hjelpe med å kutte opp grønnsaker eller se hva kokken holder på med. Måltidet er en unik læringsituasjon for både begrepsinnlæring og dannelse. Vi snakker om hvor maten vi spiser kommer fra, hva den heter, farger og smak. Vi deler ulike erfaringer fra hjemmet

11 LYSAKER IDRETTSBARNEHAGES MÅL OG SATSNINGER FOR 2015 Gjennom vår egen Idrettsbarnehageskole (IBAS-skolen) har vi fokus på at ansatte skal utvikle og skape bevissthet rundt Idrettsbarnehages felles pedagogisk plattform, samt jobbe videre med pedagogisk idrett som metode. Vi vil gjennom hele året ha fokus på matglede og bevegelsesglede i tråd med vårt konsept som Idrettsbarnehage er friluftslivets år. Dette er noe Lysaker Idrettsbarnehage ønsker å markere. Barn får en større forståelse ved å lære om «virkeligheten i virkeligheten», lære om naturen i naturen, om samfunnet i samfunnet og om nærmiljøet i nærmiljøet. Den beste læring skjer når barn selv får erfare og bruke mange sanser samtidig. Ved å være ute, vil barn lære seg å bli kjent med naturen. Vi har som mål at barna skal få erfaring med å kle seg, takle vær og vind, ta vare på seg selv og andre. Dette er viktig lærdom for å bli glad i å være ute og en forutsetning for å bli glad i den naturen som omgir oss, og å glede seg over det klimaet vi lever med. Uteaktivitet gjennom hele året, i all slags vær, er også avgjørende for å fastholde glede over naturen og det været vi faktisk har ( Friluftsrådenes Landsforbund). Videre har vi som mål at alle avdelingene i enda større grad, skal flytte sin virksomhet utendørs og fremme barns interesse og kunnskap for aktivitet og bevegelsesglede på barnehagens uteområde og i nærmiløet. Barna skal oppleve matglede ved å tilberede måltider ute og kunne spise mat laget på bål og stormkjøkken. Betydningen av den voksnes tilstedeværelse, som uttrykt i pedagogisk plattform, er et klart satsningsområde for barnehageåret Vi skal være engasjerte voksne, som viser en aktiv tilstedeværelse for barn, foresatte og kollegaer. Dette arbeidet skal tydeliggjøres gjennom profilering og planarbeid. Pedagogisk idrett er Idrettsbarnehagenes metode for nå de pedagogiske målene vi setter oss. Ut fra denne metoden arbeider vi med fagområdene i rammeplanen. Vi har som mål at pedagogisk idrett skal prege barnehagehverdagen og planarbeidet vårt

12 DANNING GJENNOM OMSORG, LEK OG LÆRING «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.» (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver) Vi løfter barnas positive handliger ved å se og bekrefte dem. Samtalen med barna om gode samhandlingsmåter har en sentral plass både i samlingstund og i situasjoner som oppstår. Vi ønsker at barna skal tilegne seg prososial atferd. Dette omfatter at barna har til hensikt å gjøre noe bra for andre. For eksempel hjelpe, dele, trøste, vise omsorg for, og glede seg sammen med andre. «Leken har en fremtredene plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og har en viktig side i barnekulturen.» «Leken er et allmentmenneskelig fenomen, der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom» (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver) Hverdagen i Lysaker Idrettsbarnehage preges av god balanse mellom frilek (uformelt rom) og voksenstyrte aktiviteter (formelt rom). Vi har aktive voksne som deltar i leken på barnas premisser. Som gode rollemodeller gir vi som voksne nye impulser og bidrar til progresjon i leken. Vi bruker pedagogisk idrett som metode, der begrepene «kropp imiterer kropp» og «pedagogisk bakdør» er sentrale virkemidler. En voksen som er aktivit med i leken, en voksen som spontant står på hendene, vil bidra til at barna også vil prøve (kropp imiterer kropp). En voksen som tilbyr en hånd å holde i gjennom en balanseløype, åpner den pedagogiske bakdøren og møter barnet der det er

13 Inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn «Barnehagens innhold skal utformes slik at det kan oppleves meningsfylt for det enkelte barn og gruppen. Barnehagens omsorgs- og læringsmiljø skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd.» (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver) Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Barnehagen skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for felleskap og vennskap (Barnehageloven 1) Det er viktig for oss at alle barn, uansett funksjonsnivå, alder, kjønn og familiebakgrunn, føler seg verdsatt og betydningsfull for felleskapet. Den voksne lytter og støtter hvert enkelt barn og tilrettelegger for å skape gode relasjoner barn i mellom. Vi arbeider med dette gjennom daglige rutiner på avdelinger, samlingstund og felles arrangement, som årstidsbursdag og aktivitetsdager. Dette bidrar til å fremme barns trivsel, mestringsglede og følelse av egenverd. I barnehagen er vi opptatt av at barna skal samhandle positivt med hverandre. Vi ønsker å skape et varmt og inkluderende miljø, der sosiale relasjoner og vennskap oppstår

14 Barns medvirkning «Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Medvirkning handler også om og utforske tilværelsen sammen.» (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver) Vi møter barna med respekt og anerkjennelse og lytter til deres behov og interesser. I hverdagen åpner vi for spontanitet, der barnas ønsker blir hørt. De voksne tilpasser barnas deltakelse ut ifra barnets alder og modenhet. På denne måten får barns medvirkning en sentral plass i barnehagens hverdag. De voksne gir barna rom for å øve, prøve og mestre. Når vi drar på tur på med barna, tilpasser vi gjerne turmålet etter deres ønsker. Vi bruker nærområdet mye, og vi drar til steder som vi ser barna har utbytte av, f.eks en turvei med småbekker og gravemaskiner som er spennende å se på og snakke om. Både ute og inne i barnehagen er barna med på å bestemme hvilke aktiviteter vi har. Dette kan eksempelvis dreie seg om dans, forming, lage hinderløype eller tradisjonsleker som slå på ring og hauk og due. Barn er ofte lite selektive og kritiske i det de ønsker seg. Der vi voksne ikke kan i møtekomme barnas ønsker, er det viktig at barnet får en forklaring. Dette handler om å ta barna på alvor

15 Kulturelt mangfold «Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.» (Barnehageloven 2) Personalet har ansvar for at alle barn, uavhengig av etnisitet, kulturell og religiøs bakgrunn får oppleve at de er betydningsfulle personer i fellesskapet. Barnehagen er et miljø der ulike individer og ulike kulturelle ytringer møtes i respekt for det som er forskjellig. Barn uttrykker seg gjennom egen kultur, og i samspill med andre gjennskapes og fornyes kulturen. Vi i Lysaker Idrettsbarnehage ser betydningen av å ta vare på kultur og tradisjoner. Barnehagen skal legge til rette for likeverdig dialog og samhandling mellom ulike grupper. Barns møte med ulike kulturer og tradisjoner legger grunnlaget for respektfull samhandling mellom ulike etniske grupper. Personalet er viktige rollemodeller for barna og er bevisste på egne holdninger og handlinger, samtidig som de lytter, støtter og utfordrer barna. Dette er noe vi formidler gjennom bøker, litteratur, sang, musikk og kreativ virksomhet. I tillegg er merkedager som FN-dagen, samefolketsdag, religiøse høytider og nasjonale helligdager en arena hvor dette kommer til uttrykk

16 SOSIAL KOMPETANSE «Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspills ferdigheter og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner.» (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver) «Barnehagen skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap» (Barnehageloven 1) Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver sier at tidlig erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillsferdigheter, og dette gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Sosial kompetanse er ikke medfødt, men den utvikles gjennom hele livet, gjennom lek og samhandling med andre mennesker. Denne kompetansen består av flere elementer, og i barnehagen snakker man om blant annet empati, turtaking, dele med andre, se, høre og ta hensyn til hverandre, hjelpe hverandre, inkludering og konfliktløsning. Sosial kompetanse er et gjennomgående tema hele året, og aktualiseres i de fleste situasjoner i løpet av dagen. De voksne møter barnet der det er for å kunne bygge videre på deres sosial kompetanse og styrke dem i samspillet med andre. Vi øver på å vente på tur ved håndvask, under måltidet og i lek. De lærer å lytte til hverandre i samlinger, dele leker, finne løsninger der uenighe og konflikter oppstår, etc. Vi snakker om egne og andres følelser og kunne se ting fra en annens synsvinkel. I tillegg jobber vi i smågrupper og har egne samlingsstunder, der vi benytter oss av ulike verktøy, som f. eks. spill, bøker, sanger og lek

17 SPRÅKLIG KOMPETANSE ««Barnehagen skal sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser.» (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver) Det er stort fokus på å fremme barns språk i barnehager, og i Idrettsbarnehage er vi opptatt av å skape et godt språkmiljø Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Felles opplevelser og aktiviteter gir unik mulighet for kommunikasjon mellom barn-barn og barn-voksne. Lysaker Idrettsbarnehage har fokus på språk og kommunikasjon gjennom bruk av kropp, bevegelse og ord. Vi jobber for at alle barn skal få et rikt og variert språklig miljø i barnehagen, tilpasset eget nivå. Leken er en god og viktig arena for utvikling av språklig kompetanse. Vi i personalet er bevisste på vår rolle som språklige forbilder, og bruker språket aktivt i hverdagen gjennom samtaler, høytlesning, mindre grupper og varierte aktiviteter inne og ute. I pedagogisk idrett er språket essensielt i forhold til å forstå, samhandle og uttrykke seg. Barnas ordforråd styrkes gjennom å tilegne seg nye begreper gjennom lek, musikk, drama og dans. Det kan være begrep som handler om kroppen, farge, form, antall, rom, uttrykksformer som sint, glad og lei seg

18 PROGRESJONSPLAN Progresjon betyr fremskritt. Det du ikke får til i dag, får du til i morgen eller til neste år. Vi presenterer forslag til løsninger, introduserer muligheter og ulike teknikker fra barna begynner i barnehagen til det begynner på skolen. Alle barn er aktive deltakere, medspillere og utforskere i egne liv. De påvirkes av omgivelsene sine, og påvirker selv. Utvikling og progresjon i småbarnsalder er en sammenheng mellom å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter. Det er viktig å påpeke at progresjon er en prosess. Resultater måles ikke. Det er store individuelle forskjeller på når barn når milepæler og når de er klare til ny læring. For oss i Lysaker Idrettsbarnehage er det viktig å motivere, lære og inspirere barna til å få nye erfaringer og ny kunnskap, til å få mestringsfølelse og det å være i flow, oppleve bevegelsesglede og troen på at de kan! Arbeidet vårt vil, så langt det lar seg gjøre, tilpasses til det enkelte barn. Progresjonen skal følge barnet. Progresjonsplanen beskriver hvordan barnehagen arbeider med de syv fagområdene som er beskrevet i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig. Vi er opptatt av at barna skal få opplevelser både inne på avdeling, ute, på tur og i hallen, og bruker derfor bevisst fagområdene på alle disse arenaene

19 Gjennom arbeid med fagområde 1 (kommunikasjon, språk og tekst) ØNSKER vi at barna skal: 1-2 år Bli kjent med musikk, rytme, sanger og det musiske i språket. Videreutvikle sin begrepsforståelse ved bruk av både det verbale og det kroppslige språket. Bruke bøker aktivt i hverdagen. Bruk av konkreter og visualisering år Bruke sitt verbale språk i samhandling med andre, i konfliktløsning og annen aktivitet/lek. Få kjennskap til bokstavene og kjenne til rytmen og ordbildet av eget navn. Lytte til bøker/lydbøker/fortellinger uten visuelt stimuli. Kunne øke sitt ordforråd gjennom rim, regler, rollelek, spill og bøker. 5-6 år Bidra til å skape egne fortellinger/tekster/aktiviteter og samtale rundt disse. Kunne fortelle sammenhengende om opplevelser, erfaringer og sette ord på følelser og meninger. Vise interesse for bokstaver og tall og gjenkjenne sitt eget navn. Leke med ord gjennom rim og regler, barnelitteratur før og nå

20 Gjennom arbeid med fagområde 2 (kropp, bevegelse og helse) ønsker vi at barna skal: 1-2 år 2 Få tilgang på å bruke, og bli kjent med, ulikt motorisk lekemateriell som stimulerer til varierte bevegelser både inne, ute, i hall og på tur Bli kjent med musikk, rytme og sang med tanke på å stimulere til bevegelsesglede Gå/delta på kortere turer som stimulerer til gode opplevelser innenfor friluftsliv Oppfordres til selvstendighet i hverdagsaktiviteter som å lære å gå, kle på seg, spise med bestikk, drikke av kopp, krabbe/gå opp trapper, klatre opp på stolen/stellebordet selv, håndvask etc Utforske og bli kjent med primærsansene våre(likevektssansen, berøringssansen og muskel- og leddsans) og utforske, bli kjent med og øve på benevning av sekundærsansene våre (se, høre, smake, lukte) Bli vant til å smake og lukte på mat som serveres i barnehagen, og bli vant til ulike konsistenser og smaker 3-4 år Få mulighet og oppfordres til, å utfordre seg selv fysisk, psykisk, sosialt og kognitivt, ved å prøve nye leker og aktiviteter Utvikle forståelse for ulike tradisjonsleker og organisert lek, samt øktplaner og avspenningsaktiviteter Få begynnende kunnskap om kroppens funksjoner, og knytte begreper opp mot kroppen og ulike bevegelser Få en forståelse for kroppslige ulikheter og respekt for egen og andres kropp Delta i ulike former for friluftsliv gjennom alle årstidene (eks. bål, lavvo, klatring, korte gå-/sykkel-/skiturer) Oppfordres til selvstendighet i måltidet ved å utvikle bevissthet rundt det å være sulten og tørst Få forståelse for de ulike smakene som surt, søtt, salt, bittert og umami (proteinsmak) 5-6 år Introduseres for, og få muligheten til, å utfordre seg selv med mer avanserte aktiviteter og utstyr som for eksempel samarbeidsaktiviteter, bruk av racketer, hockey-/bandykøller(forlenget arm), slengtau og lignende Få øve på å sette i gang og organisere aktiviteter selv Involveres aktivt i friluftsliv, og gå/sykle/gå på ski på litt lengre turer i variert terreng Kunne velge riktig klær ut fra værforhold Få en forståelse for hvilken mat og drikke kroppen trenger, samt hvorfor Øve på å lage matpakker på ulike måter, og få en forståelse for hva en matpakke kan og bør inneholde Introduseres for enkel førstehjelp og øve seg på nødnumrene

21 Gjennom arbeid med fagområde 3 (kunst, kultur og kreativitet) ønsker vi at barna skal: 1-2 år Få delta i og oppleve bevegelse, sang og musikk med hele kroppen, der barn og voksne deltar sammen. Bli kjent med ulike materialer gjennom sansene, hvor vi ser, berører, lukter og skaper noe(tegne, male, lime, modellere, bake, klippe) år Få tilgang på instrumenter og formingsmateriell slik at de kan uttrykke seg gjennom å skape musikk, dans, drama, samt formingsaktiviteter. Være sammen om kulturelle opplevelser i nærmiljøet, og oppleve musikk/ språk/ litteratur/ design. Kunne uttrykke seg estetisk gjennom maling/tegning og andre formingsaktiviteter. 5-6 år Få rom for både planlagte og spontane formingsaktiviteter inne, ute, i hall og på tur. Få kjennskap til fortellinger fra nærmiljøet og lage egne forestillinger og dramatiseringer der både fantasi og virkelighet er representert. Gi barna varierte kulturelle opplevelser i form av museum, teater og bibliotek Gjennom arbeid med fagområde 4 (natur, miljø og teknikk) ønsker vi at barna skal: 1-2 år Bli kjent med å være ute i ulikt vær og sanse naturen og de ulike værtypene(sand, jord, is, regn, sol, vind, snø) Gå/delta på kortere turer hvor vi blir kjent med og utforsker naturen(maurtue, fugler, dyrespor, bær, blader, kongler, etc) Bli kjent i nærmiljøet til barnehagen Resirkulering år 5-6 år Få en forståelse for at miljøet forandrer seg med årstidene (Ski, aking, skøyter om vinteren. Sykling, løping, ballek om sommeren på samme område) Delta i såing og planting, og lære om prosessen fra frø til råvare Bli kjent med begrepet «sporløs ferdsel» ( Vi tar vare på turområdene våre, ved å forlate stedet slik vi fant det) Resirkulering Delta i innhøsting og konservering av ulike matvarer, samt utvikle forståelse for hvor maten vi spiser kommer fra Få en begynnende kjennskap til kroppens vekst og utvikling, samt livets gang fra fødsel til død. Miljøvern Lære å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verden (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver)

22 Gjennom arbeid med fagområde 5 (etikk, religion og filosofi) ønsker vi at barna skal: 1-2 år Få kjennskap til empati, det å være god mot andre og begrepene lei seg, glad og sint. Bli trygg på seg selv og andre ved bruk av kroppen som utgangspunkt. Markere kristne høytider og tradisjoner, samt øvrige høytider som er representert i barnegruppen år 5-6 år Utvikle evnen til å stille spørsmål, resonnere og undre seg (filosofere) i hverdagen. Bli kjent med hvorfor vi markerer/feirer kristne høytider og eventuelt andre representerte religioner. Utvikle evne til empati og omsorg, og evne til å sette seg inn i andres situasjon. Ha kjennskap til at alle mennesker er forksjellige og har forskjellige forutsetninger. Få innblikk i FNs barnekonvensjon. Evne til å vise solidaritet og empati overfor andre ( innsamlingsaksjoner, barnehagehverdagen). Få kunnskap om samfunnets normer og verdier ( rett og galt, nestekjærlighet). Gjennom arbeid med fagområde 6 (nærmiljø og samfunn) ønsker vi at barna skal: 1-2 år Bli kjent med og trygge på barnehagen sin, inne, ute, i hall og på tur Gå/delta på turer hvor vi utforsker og oppdager nærmiljøet Oppleve gruppetilhørighet gjennom måltidet og aktiviteter år 5-6 år Bli kjent med samene som Norges urbefolkning Oppleve gruppetilhørighet igjennom måltidet og aktiviteter Bli kjent med andre lands tradisjoner, musikk og folkedans Bli kjent med ulike mattradisjoner i samfunnet vårt (norske og internasjonale) Få innblikk i det historiske rundt sitt nærmiljø Bli kjent med skolen som instutisjon Bli kjent med Norge som demokratisk nasjon ( kongehus, storting, regjering og stemmerett)

23 Gjennom arbeid med fagområde 7 (antall, rom og form) ønsker vi at barna skal: 1-2 år Oppleve bruk av telling i lek og hverdagsaktiviteter. Bli kjent med ulike former, farger, mønster, og størrelser gjennom kroppslig lek år Få muligheten til å eksperimentere med tall, former, farger og størrelser. Møte tall, former, symboler og bilder i aktiviteter og lek, både inne, ute, i hall og på tur. 5-6 år Få leke aktivt med tall og mengde i sangleker, spill, øktplaner og matlaging. Få kjenneskap til hvordan ulike former ser ut på papiret i forhold til omgivelsene rundt barnet. Få kjennskap til ulike begreper innen antall, rom og form (Tall, benevning, volum, mål, vekt, kart, avstand, tid.)

24 PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING Planlegging, dokumentasjon og vurdering er viktig for å utvikle kvalitet i en bevisst og uttalt retning. Hensikten med dokumentasjon og vurdering er å gi grunnlag for refleksjon og læring. Vi skal synliggjøre det pedagogiske arbeidet i barnehagen og vurdere innholdet i vårt arbeid. Systematisk dokumentasjon er et viktig ledd i pedagogisk profilering for konseptet Idrettsbarnehage. Man skal gi brukere og samfunnet en indikasjon på hva man vektlegger i sin pedagogiske virksomhet. Vi har valgt å jobbe ut fra verktøy fra plan til praksis, der vi har fokus på å sette oss tydelige mål, reflektere over egen praksis, evaluere og vurdere det vi jobber med. Planlegging Årsplanen danner grunnlaget for utarbeidelse av fire periodeplaner i året. Periodeplanene danner igjen grunnlaget for ukeplaner som sendes ut til foresatte fredagen uken før. Vi bruker fra plan til praksis i vårt planleggingsarbeid for å sette oss tydelige mål. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Årsplan Periodeplan- periodeevaluering Nyhetsbrev ( ukeplan, ukebrev og meny) Øktplaner: Med utgangspunkt i den idrettspedagogiske sirkelen utarbeider idrettspedagogene øktplaner som gjennomføres i hallen. Dokumentasjon Vi dokumenterer barnehagens virksomhet gjennom ukerytmen inne, ute, i hall og på tur. Gjennom ukebrev, billeddokumentasjon på avdelingene, slideshow og den daglige kommunikasjonen med foreldrene, dokumenterer vi hverdagen i barnehagen. Vi bruker praksisfortellinger som pedagogisk dokumentasjon i ukebrev og i møte med foreldrene. Gjennom barnas egne uttrykk ( gullkorn fra barnemunn, matglede og bevegelsesglede) Vurdering / evaluering Etter endt periode evalueres planer, arrangement og hverdagssituasjoner avdelingsvis og i personalgruppen som helhet. Vurdering og evaluering av barnehagens virksomhet gjøres gjennom en årlig foreldreundersøkelse

25 Overgang barnehage skole Vi skal skape kontinuitet og sammenheng i barnas læringsløp, og hvert enkelt barn skal sikres en god overgang fra barnehage til skolen. Dette krever tett samarbeid med barna og de foresatte, og mellom ansatte i barnehagen og skolene. Barns medvirkning og deltakelse i dette arbeidet er særlig viktig. Mer informasjon finner dere på Som nevnt tidligere, har Idrettsbarnehage egne navn på sine aldersinndelte grupper. Førskolebarna har fått navnet «Maximus, som betyr De eldste/største. Maximus Et hovedmål er å gi barna opplevelser som knytter gruppa sammen. Det skal være stort å være Maximus i Idrettsbarnehage, og de skal få unike opplevelser. Det skal være stort å være Maximus i barnehagen. Vi har som hovedmål å gi barna opplevelser som knytter gruppen sammen. I løpet av året skal vi på ski-, sykkel- og fotturer, matpakkeprosjekt og ikke minst overnatting i barnehagen! Maximus får også i oppgave å planlegge og gjennomføre et arrangement i forbindelse med FN-dagen, Nissefest, St. Lucia, samt et innslag på sommerfesten. Vi arbeider for at barna skal bli trygge og selvstendige, slik at de er forberedt på forventningene de møter i skolehverdagen. Maximus har ikke som mål at barna skal lære å lese, regne eller skrive. Dette er skolens oppgave. Vårt mål er at barna gjennom kroppen og bevegelsesglede blir kjent med tall, bokstaver, antall, rom og form. Vi arbeider for at barna skal bli trygge og selvstendige. De skal bli godt rustet til å møte forventningene som stilles til dem på skolen. Barna vil også bli kjent med tall og bokstaver gjennom aktiviteter, lek og samlingsstunder. I løpet av året skal vi på ski-, sykkel- og fotturer og overnatting i barnehagen. Det blir et år fullt av opplevelser! Matpakkemåltidet for Maximusbarna Maximus barna har fokus på eget matpakkemåltid. Målet er at barna skal få kjennskap til matkultur og -tradisjoner, samt bidra til å tilberede ulike matpakker og turmat basert på sesongens råvarer. Vi ønsker å la barna få høste ting i naturen som kan konserveres og tas i bruk igjen på matpakken til vinteren. Dette vil være et tverrfaglig prosjekt hvor alle fagområder kan trekkes inn. Periode 1 og 2 vil være Matpakke-periode, der barna selv vil få være med og lage sine egne matpakker

26 FORELDRESAMARBEID Vi ønsker at alle foresatte skal føle eierskap og tilhørighet til barnehagen, samtidig som de skal oppleve at de har mulighet for å være med å påvirke barnas hverdag. Et nært samarbeid mellom barnehage og hjem gir de beste forutsetninger for gode år i barnehagen for barna. Det er foresatte som kjenner sine egne barn best, og vi er så heldige at vi får låne dem noen timer om dagen. Det er også ulike arenaer der vi har et formelt samarbeid med foresatte: Foreldrerådet består av alle foreldrene. I mange barnehager velges represetanter til et arbeidsutvalg for foreldrerådet (FAU). Samarbeidsutvalget (SU) består av foreldre og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Foreldremøter. Sammen med foreldrene skal barnehagen finne fram til innhold og møteformer som gjør at foreldrene opplever møtene som givende. Foreldresamtaler. Barnehagen inviterer foreldre til individuelle foreldresamtaler minst én gang i året. Foreldresamtalen er en fortrolig samtale mellom foreldrene og barnehagepersonalet om det enkelte barns trivsel, utvikling og aktiviteter i barnehagen. Vi inviterer foresatte til noen faste arrangementer i løpet av barnehageåret hvor målet er at vi skal bli bedre kjent, foresatte skal få et innblikk i vår hverdag, og vi skal sikre godt samarbeid rundt det enkelte barn: Foreldremøte i september. Informasjon om bla. oppstart og satsingsområder for høsten. Informasjon om Maximusgruppen. Solidaritetskafe i oktober. Vi samles avdelingsvis og samler inn penger til et veldedig formål. Foreldresamtaler i november/desember for alle barna. Lucia i desember arrangement i samarbeid med FAU Foreldremøte i mars. Påskefrokost uken i forkant av påske. Denne foregår utendørs rundt bålet dersom vi har været med oss. Foreldresamtaler mars/april for de som ønsker det, samt alle Maximus. 17.mai-fering. Vi går i tog på morgenen og inviterer foresatte til å komme å se på. Sommerfest i juni. FAU er arrangør. Dugnad FAU består av 2 foresatte fra hver avdeling, en hovedrepresentant og en vararepresentant. SU består av to foresatte, to ansatte, samt daglig leder som representant for eier

27 ÅPNINGSTID: Barnehagen har åpent LEVERING OG HENTING: Skal barnet hentes av andre enn foreldre/foresatte, må barnehagen ha beskjed om dette. Vi gir aldri fra oss barn til ukjente personer vi ikke har fått beskjed om på forhånd. Personer dere har skrevet ned på kontaktskjemaet, anser vi også som godkjent av dere til å hente barnet. FRAVÆR: Meldes innen kl Dette er viktig da kokken skal beregne mat og vi ønsker å ha oversikt over dagen. MÅLTIDER: Vi serverer frokost, lunsj og ettermiddagsmat. SYKE BARN: Barnehagens smittevernsrutiner skal følges for å unngå smittespredning.syke barn skal holdes hjemme. Barn skal ha en feberfri dag før de kommer tilbake i barnehagen. Om barnet er i for dårlig form til å være ute, må de holdes hjemme. Diarè og oppkast er veldig smittsomt, og barn som har dette SKAL holdes hjemme og være symptomfrie i 48 timer før de kommer tilbake i barnehagen. Vi ber om at dette respekteres. MEDISINERING AV BARN: Barnehagen har ikke plikt til å medisinere barn. Dersom det ikke gjelder faste medisiner, skal foresatte, så langt det er mulig, gi barnet legemidler utenom den tiden barnet tilbringer i barnehagen. Før barn kan bli medisinert i barnehagen, skal alle skjema i Prosedyre for legemiddelhåndtering i barnehagen fylles ut av foresatte og ansatte. KLÆR: Husk merking av alle klær. Vi har ingen mulighet til å ha oversikt derom klærne ikke er merket.vi har utarbeidet et eget hefte som heter påkledning.spør etter dette dersom dette ikke har blitt utlevert. Foreldre har ansvar for å ta inn/ut vognpose, sjekke tørkeskap og sørge for at barnet har nok skiftetøy. Nyttig å vite BLEIER: Foreldrene har ansvar for å kjøpe bleier, og sammen med personalet passe på at det til en hver tid er nok. Vi ønsker ikke Up&Go BETALING: Fakturaer får dere direkte tilsendt fra vårt regnskapskontor hver måned. Vi oppfordrer dere til å benyte Avtalegiro. Juli er betalingsfri måned. OPPSIGELSE: Skal barn slutte i barnehagen, er det 2 måneders oppsigelsestid fra 1. i påfølgende måned. Oppsigelsen skal skje skriftlig. FLYTTING OG NY ADRESSE: Dette melder dere fra om skriftlig til daglig leder. OPPMØTE PÅ TUR: Dersom det er bestemt at avdelingen eller hele barnehagen skal på tur, må dere møte opp før 0930 dersom annen beskjed ikke er gitt. Hvis man kommer for sent, må barnet leveres der vi er på tur eller lage en annen avtale med pedagogisk leder. PARKERING: Parkeringsplassen er ikke stor, så utnytt plassene maksimalt. Vis varsomhet! Plassen ved søppelskuret er ment for varelevering og utrykningskjøretøy og må IKKE brukes til parkering. Dette har også med sikkerhet og brannforskrifter å gjøre. Det er ikke tillatt å stå på parkeringsplassen hele dagen. VEDTEKTER: Alle barnehager har egne vedtekter der det står mye og viktig og nyttig informasjon. Disse skal leses, og signert lapp på at de er lest skal leveres daglig leder. ADRESSE: Lysaker Idrettsbarnehage, Fornebuveien 39, 1366 Lysaker

28 januar Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 1. Nyttårsdag 2. Planleggingsdag PERIODE Oppstart Årstidsbursdag Vinterleker 27. Vinterleker 28. Vinterleker 29. Vinterleker 30. Vinterleker 31. Vinteraktivitetsperiode Periode 1 er vinteraktivitetsperioden i vår barnehage. Vi finner frem ski, akebrett og skøyter. En uke hver vinter arrangerer vi vinterleker med fokus på morsomme vinteraktiviteter for alle

29 Februar 2015 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 1. Periode 1 PERIODE Samefolkets dag Aktivitetsdag Karnevalsfeiring Maximus overnatting

30 Mars 2015 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 1. Periode 1 PERIODE Felles foreldremøte 20. Årstidsbursdag Påskefrokost Påskeforberedelser I påskeforberedelsene ønsker vi at barna skal få kjennskap til hvorfor vi feirer påske og tradisjoner knyttet til påsken. Det er også naturlig å knytte påsken opp mot våren, og det at naturen våkner til nytt liv Påskestengt 31. Påskestengt

31 april 2015 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Påskestengt 2. Skjærtorsdag 3. Langfredag 4. Påskeaften Påskedag PERIODE Påskedag 7. Oppstart etter påske Dugnad Vår Om våren har vi fokus på at barna skal få delta i såing og planting

32 mai Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 1. Arbeidernes dag 3. PERIODE Rusken Aksjon Verdens aktivitetsdag mai-feiring Markering av 17. mai 14. Kristi Himmelfartsdag 15. Planleggingsdag Grunnlovsdag Vi feirer med sang, går i tog og har 17. mai-leker i barnehagen i forkant av dagen Pinsedag Pinsedag Verdens aktivitetsdag Verdens aktivitetsdag blir markert 8.mai. Da inviteres førskolebarna fra andre barnehager til en dag fylt med morsomme og utfordrende uteaktiviteter i Idrettsbarnehagen. De yngre barna i barnehagen vår har egne aktiviteter tilpasset sin aldersgruppe

33 juni Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Årstidsbursdag PERIODE Sommerleker 9. Sommerleker 10. Sommerleker Sommerfest 11. Sommerleker 12. Sommerleker Overgang til ny avdeling Vi begynner en god tilvenningsprosess for barna som skal starte på storbarnsavdeling til høsten. De får besøke sin nye avdeling for å bli kjent med de voksne og barna som går der