Årsplan. for Fornebu idrettsbarnehage PERIODE 4 PERIODE 1 PERIODE 3 PERIODE 2

Transkript

1 Årsplan for 2016 Fornebu idrettsbarnehage PERIODE 4 PERIODE 3 PERIODE 1 PERIODE 2

2 Vi vil at barna skal bli trygge på seg selv gjennom fokus på bevegelsesglede, sunt kosthold og gode holdninger! Vi ønsker at en Idrettsbarnehage skal kjennetegnes gjennom følgende: «Vi skal skape en barnehage det stråler av» Hos oss skal alle oppleve et sunt, positivt, kreativt og utviklende miljø. Vi er stolte fagpersoner som krever mye av hverandre slik at barna skal få mest mulig igjen for tiden hos oss. Vi har som ambisjon å bli en ledende aktør innen barnehagedrift. De ansatte skal være modige - vi skal tørre å være modige, men ikke dumdristige. Vi skal by på oss selv og tørre å gjøre annerledes valg. Vi vil bygge opp i stedet for å rive ned. Vi skal være modige nok til å stå opp der andre tier. Vi skal tørre å gå nye veier. De ansatte skal være engasjert - Vi ser på oss selv som engasjerte, sporty og samfunnsbevisste. Engasjementet handler om at vi viser aktiv interesse vis-á-vis kolleger så vel som barn og foresatte. Vi viser at vi bryr oss! De ansatte skal være rause - Vi ønsker å skape en barnehage for både barn, ansatte og foresatte. Vi skal være positive, rause og lekne. Vi skal dele på kunnskap og gjøre hverandre gode Vi jobber mot at alle barn skal oppleve bevegelsesglede Vi jobber mot at alle barn skal oppleve matglede Barna skal få opplevelser innen ulike læringsarenaer i løpet av en uke inne, ute, hall og på tur Varm mat, frukt og grønnsaker hver dag Godt utviklingsmiljø for barna Tilrettelagt for fysisk, aktiv lek hver dag Barna skal få et sunt kosthold med 3 måltider hver dag, tilberedt av barnehagens egen kokk. Barna skal bli møtt av tilstedeværende og aktive voksne Barna skal bli møtt av voksne som er begeistringssmittere Barna skal ha en balanse mellom aktivitet og avspenning i hverdagen - 2 -

3 INNHoLDSFoRTEGNELSE KoNTAKT Om oss Fagområde kropp, bevegelse og glede... 6 Fornebu Idrettsbarnehages mål og satsninger for Danning gjennom omsorg, lek og læring... 8 Inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn... 9 Barns medvirkning Kulturelt mangfold Sosial kompetanse Språklig kompetanse Progresjonsplan Fagområde kommunikasjon, språk og tekst Fagområde kropp, bevegelse og helse Fagområde kunst, kultur og kreativitet Fagområde natur, miljø og teknikk Fagområde etikk, religion og filosofi Fagområde nærmiljø og samfunn Fagområde antall, rom og form Planlegging, dokumentasjon og vurdering Overgang barnehage skole Foreldresamarbeid Nyttig å vite Kalender Daglig leder: Lena Hansen Tlf: e-post: dl.fib@idrettsbarnehage.no Fagleder: Cathrine Solhaug Tlf: e-post: cathrine.solhaug@idrettsbarnehage.no Kokk: Marianne Revhaug Tlf: e-post: kokk.fib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Ascensus (klatre) Tlf: e-post: ascensus.fib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Saltatus (danse) Tlf: e-post: saltatus.fib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Cursus (løpe) Tlf: e-post: cursus.fib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Plausus (klappe) Tlf: e-post: plausus.fib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Repimus (krabbe) Tlf: e-post: repimus.fib@idrettsbarnehage.no Rhythmus (rytme) rhythmus.fib@idrettsbarnehage.no Ludus (leke) ludus.fib@idrettsbarnehage.no Jactus (kaste) jactus.fib@idrettsbarnehage.no Saltus (hoppe) saltus.fib@idrettsbarnehage.no - 3 -

4 om oss Idrettsbarnehage AS er en privat barnehagekjede som eier og driver barnehager i Norge. Vi har utviklet konseptet Idrettsbarnehage med utgangspunkt i en forretningsidé: «vi ønsker at barna skal bli trygge på seg selv gjennom fokus på bevegelsesglede, sunt kosthold og gode holdninger». Vårt konsept følger Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Idrettsbarnehagene har en felles virksomhetsplan for alle barnehagene, og beskriver konseptets pedagogiske plattform, samt våre faglige, pedagogiske og driftsmessige prinsipper. Virksomhetsplanen er vårt overordnede styringsdokument, og har til hensikt å sikre kvalitet og innhold i konseptet Idrettsbarnehage. Den enkelte barnehage utarbeider lokal årsplan med utgangspunkt i vår felles virksomhetsplan. Årsplanen gir informasjon om de overordnede målene i Rammeplanen og barnehagens tiltak for å nå disse. Årsplanen tar hensyn til den enkelte kommunes satsningsområde. Idrettsbarnehages målsetning Idrettsbarnehage skal bli best på fagområde kropp, bevegelse og helse, i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Barna i Idrettsbarnehage skal oppleve bevegelsesglede og matglede i hverdagen. Idrettsbarnehage skal bidra til forbedret folkehelse. Felles pedagogisk plattform I Idrettsbarnehage arbeider vi med et pedagogisk grunnsyn med fokus på anerkjennelse, likeverd, relasjonsbygging og tilstedeværelse. Leken er avgjørende i barns utvikling og læring, og har derav en viktig plass i vårt pedagogiske grunnsyn. Vi ser på kroppen som menneskets grunnleggende vilkår, fordi i alt barn foretar seg gjennom dagen er det bevegelse og sansing, og dette danner grunnlaget for barns utvikling og sansing. Vi er av den oppfatning at barns iboende behov for kroppslig aktivitet skal tas på alvor, og at barn utvikler seg gjennom varierte bevegelseserfaringer. Når barna beveger seg på ulike måter, utvikles også hjernen. I Idrettsbarnehage har vi fokus på hele mennesket, både på barnas fysiske, psykiske, kognitive og sosiale utvikling. Det er vårt utgangspunkt i hverdagspraksisen, både når det gjelder organiserte aktiviteter i det formelle rom, daglige rutiner og i barns lek i det uformelle rom. Fagområde kropp, bevegelse og helse i Idrettsbarnehage Idrettsbarnehage vil at barn skal bli trygge på seg selv gjennom fokus på bevegelsesglede, sunt kosthold og gode holdninger. Vi har fokus på fagområde kropp, bevegelse og helse, og målet er at barna skal oppleve bevegelsesglede og matglede i barnehagen. Et av våre verktøy for å arbeide mot bevegelsesglede er vår idrettspedagogiske sirkel. Denne inneholder motoriske ferdigheter, koordinative egenskaper og sanser fordelt i fire perioder gjennom året. Disse ferdighetene er helt grunnleggende i barns fysiske utvikling, da det er bevegelse og sansing i alt barnet foretar seg. Det sikrer også en variasjon og repetisjon av ulike bevegelsesmønstre gjennom året. PERIODE 4 oktober november desember PERIODE 3 august september Klatre Tilpasset kraft Øye-fot koordinasjon Muskel- og leddsans Synssans Åle/krabbe Kaste/ta i mot Balanse Berøringssans Fysisk Psykisk Kognitivt Sosialt Rulle/snurre Romorientering Øye-hånd koordinasjon Rytme Likevektssans Sparke Hoppe Reaksjon Hørselssans PERIODE 1 januar februar mars PERIODE 2 april, mai juni, juli Pedagogisk idrett som metode Pedagogisk idrett er vår gjennomgående metode i hverdagspraksisen, og er en bevisst pedagogfaglig og idrettsfaglig anvendelse av elementer fra idrett, lek og bevegelse. I pedagogisk idrett kommer pedagogikken før idretten, noe som innebærer at vi bruker idrett, lek og bevegelse for å arbeide mot våre pedagogiske mål

5 om oss Fornebu Idrettsbarnehage åpnet 10. august 2015 i ett helt nytt moderne bygg med en stor, flott og grønn utelekeplass. Vi har pr. i dag 125 barn i alderen 1-6 år, fordelt på 8 avdelinger, 1. desember 2015 åpner avdeling nummer 9. Vi har samarbeidsavdelinger med skillevegger og disse fungerer som team, såkalte vennskapsavdelinger, men vi har også et nært og godt samarbeid på hele huset. Vi har egen hall med variert utstyr som innbyr til aktivitet, midt i hjertet av barnehagen ligger det store kjøkkenet vårt hvor alle måltider tilberedes. Kjøkkenet er også utstyrt med eget barnekjøkken som barna bruker ukentlig. Vi er til sammen 37 engasjerte, rause og modige voksne som stortrives på vår nye, fantastiske arbeidsplass. Vi har pedagoger på alle avdelinger, idrettspedagoger, fagleder, kokk, samt 9 menn som jobber hos oss. Barnehagens ledergruppe består av ni pedagogiske ledere, fagleder og daglig leder. Vår driftsform er lagt opp etter prinsippet inne, ute, i hall og på tur. Dette betyr at barna skal få opplevelser på ulike læringsarenaer i løpet av en uke, og vi er bevisste på hvilke muligheter disse arenaer gir. En fast dag i uken har vi aldersinndelte grupper på tvers av avdelingene: Maximus, Medimus, Minimus, Makromus og Nanomus hvor fagområde 2; kropp bevegelse og helse er i fokus. Maximus (de eldste) har fokus på ulike aktiviteter som fører til mestring av overgang fra barnehage til skole, samt at de har et eget matpakkeprosjekt. Vårt motto er «det skal være stort å bli Maximus i Idrettsbarnehage». Fornebu Idrettsbarnehage ble etablert som følge av stor boligutbygging på Fornebu. Vi ønsker å være en synlig aktør for god synergi i nærmiljøet. Vi ser på barnehagen vår som et sosialt bindeledd mellom barn, foresatte og ansatte i barnehage, skole og i lokale aktivitetstilbud. Vi leier ut barnehagen til blant annet bursdager og eventuelt andre arrangementer for barnehagens brukere

6 FAGoMRÅDE KRoPP, BEVEGELSE OG HELSE våre mål om bevegelsesglede og matglede Idrettsbarnehage vil at barn skal bli trygge på seg selv gjennom fokus på bevegelsesglede, sunt kosthold og gode holdninger. Vi har fokus på fagområde kropp, bevegelse og helse, og målet er at barna skal oppleve bevegelsesglede og matglede i barnehagen. Grunnlaget for gode vaner dannes tidlig i barndommen (Ommundsen, 2008) og ved at barn opplever glede og mestring ved å være i bevegelse, samt variert og sunt kosthold, vil sjansen være større for at barna tar med seg de gode vanene videre i livet Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver). Vi har ikke fokus på rene idretter, men arbeider ut fra metoden «pedagogisk idrett», hvor vi bruker idrett, lek og bevegelse for å nå våre pedagogiske mål. Mandag Rent kjøtt, grønnsaker, brun saus og kokte poteter. Appelsin Torsdag Fisk, grønnsaker, kokte poteter Melon Frokost Tirsdag Blandet fisk med råkost og kokte poteter. Eple Frokosten vil bestå av havregrøt, kornblanding, brød, knekkebrød med pålegg, frukt og grønnsaker. Fredag Onsdag Blandet kjøtt, friske grønnsaker. Pære Hjemmelaget suppe med gulrot, sellerirot, friske urter og foccacia. Druer Ettermiddagsmat Idrettsbarnehagens grove rundstykker med pålegg, melk, frukt og grønnsaker Eksempel på måltider I Fornebu Idrettsbarnehage jobber vi for at barna skal oppleve matglede gjennom: Forberedelse og trygghet, at barna vet at hva som skal skje, nå venter et godt måltid Ro rundt måltidet, det skal være en hyggelig atmosfære Fellesskap, de voksne spiser sammen med barna, vi er gode rollemodeller Samtaler med barna,vi snakker om hvor maten kommer fra, skaper forståelse for matens opprinnelse, vi ser på måltidet som en arena for språkstimulering At vi jobber målrettet med barnas selvtendighet, ved for eksempel at de smører maten sin,dekker på og rydder selv Stort fokus på mestring, vi oppmuntrer barna til å tørre og smake nye smaker og dermed utvider smaksreportoaret sitt I Fornebu Idrettsbarnehage jobber vi for at barna skal oppleve bevegelsesglede gjennom: At barna får bevege seg fritt i vårt store flotte bygg, som inspirerer til bevegelsesglede Å prioritere utetid der voksne er aktive og engasjerte rollemodeller for barna, uteområdet vårt er utformet slik at det motiverer barna til lek og mestring av egen kropp Aktiv bruk av hallen der vi ukentlig har ulike opplegg i forhold til pedagogisk idrett, blant annet gjennom egen øktplan Å integrere bevegelser i hverdagssituasjoner med fokus på selvstendighet, f.eks i påkledning, å smøre maten sin selv, rydde selv osv. Barnas egen medbestemmelse, vi følger opp deres intiativ, vi jobber bevisst med pedagogisk bakdør Gode opplevelser hvor mestring i forhold til egen kropp er i fokus Å utvikle evnen til å se verdien av avspenning og hvile - 6 -

7 Fornebu IDRETTSBARNEHAGES MÅL og SATSNINGER FOR 2016 Fornebu Idrettsbarnehage (heretter kalt FIB) skal gjennom første driftsår ha fokus på barnehagens pedagogiske grunnsyn med utgangspunkt i Idrettsbarnehages felles pedagogiske plattform. Videre skal vi i FIB utvikle en felles forståelse for pedagogisk idrett, samt ha stort fokus på de voksnes rolle som aktive, tilstedeværende, engasjerte, rollemodeller for barna. Språkmiljø: I FIB skal vi tilby alle barna et godt språkmiljø. Vårt mål er at barna skal utvikle et rikt og godt språk den tiden de går hos oss. For å få til dette må personalet utvikle bevissthet i forhold til rollen som gode språkmodeller, i alle hverdagssituasjoner, igjennom hele barnehagedagen. Vi skal jobbe med barna i små grupper slik at det gis rom for at barn og voksne kan gi uttrykk for ord, tanker og følelser som opptar dem. Bærum kommune løfter frem tre verdiord som vi også skal jobbe etter: Respekt - Åpenhet - Mot. Trygghet for det enkelte barn og trygghet i gruppe: Vi skal jobbe med relasjonen barn-barn og voksen-barn gjennom Trygghetssirkelen av Stig Torsteinson og Ida Brandtzeg. Vi skal utvikle bevissthet i forhold til godt samspill barn-barn og voksen-barn. I FIB skal alle barn møte omsorgsfulle, varme voksne som tar alle våre barn på alvor. Vi er en idrettsbarnehage som skal legge til rette for kroppslige aktiviteter som stimulerer språket. Vi mener at konseptet vårt med inne, ute, i hall og på tur er en viktig bidragsyter til god språkutvikling. Lek og vennskap: Barns lek skal ha en stor plass i vår barnehage. Vi har fokus på å tilrettelegge hverdagen slik at barna får tid, rom og mulighet til lek. Leken har egenverdi og er en viktig del av barns egen kultur. Det fysiske rommet er å anse som den tredje pedagog og skal innby til lek. Vi skal jobbe bevisst med pedagogisk bakdør som brukes for å gjøre leken mer inkluderende slik at alle kan være med. Barna kan dermed trekke seg ut eller bli med inn i leken uten at den ødelegges. Vi skal skape gode lekemiljøer ved å være aktive voksne som benytter både det uformelle og formelle rom (styrte aktiviteter)

8 DANNING GJENNoM omsorg, LEK og LÆRING «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.» Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Grunnleggende verdier vi jobber etter i FIB er respekt, likeverd, toleranse, fellesskap samt at hvert enkelt barn har en egen rett til å være forskjellig. «Danningsprosessen bygger på absolutt frivillighet å et ærlig og oppriktig ønske om å bli dannet i betydningen av å få ballast av viten, innsikt, selvstendighet og evne til etisk vurdering og handling. Samtidig er danning en forutsetning for meningsdannelse, kritikk og demokrati i et samfunn» (St.melding 25, 2005) Danning er en livslang prosess, hvor evnen til å reflektere over egne handlinger og væremåte er sentralt. Danning skjer i samspill med omgivelsene og andre, og er en forutsetning for demokrati. Digital danning betyr ferdigheter, kunnskap, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. Hva ønsker vi å oppnå: Hvert enkelt barn skal føle seg sett, hørt og anerkjent i vår barnehage. Alle barna skal føle seg betydningsfulle i vårt fellesskap. Våre tiltak: Ved å dele barna inn i mindre grupper gir vi hvert enkelt barn muligheten til å bli sett og hørt, samt støttet i sin lek og utvikling. Fredager er fast dag for aldersinndelte grupper, med alderstilpassede pedagogiske opplegg. Barna deles også inn i mindre grupper store deler av dagen, både inne, ute, i hall og på tur. Vi tar barnets perspektiv og bruker humor. Vi har fokus på vennskap og empati, vi skal bidra til at barna setter ord på følelsene sine. Vi gir rom for refleksjon rundt forskjellige situasjoner barna møter i hverdagen. Vi har fokus på den gode samtalen, viser interesse for barnas spørsmål, følger opp og filosoferer sammen med barna. Barna skal ha innflytelse å være delaktige i det som vedgår de. De voksnes rolle er helt sentral i danningsprosessen: Vi skal være gode rollemodeller, vi deltar i barns lek, vi er fysisk og mentalt tilstede, barna skal være trygge på at vi voksne griper inn når det er nødvendig. Omsorg skal prege alle situasjoner i løpet av en barnehagehverdag. Mobbing i barnehagen: Vi definerer begrepet som «krenkende atferd» (Utdanningsdirektoratet 2015).Vi har et bevisst forhold til at mobbing kan oppstå blant barnehagebarn. Vi jobber forebyggende, samtidig som vi har en egen handlingsplan og vi setter i gang tiltak om nødvendig

9 Inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn «Barnehagens innhold skal utformes slik at det kan oppleves meningsfylt for det enkelte barn og gruppen. Barnehagens omsorgs- og læringsmiljø skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd.» Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. I FIB har vi et likeverdig barnehagetilbud der innholdet er utformet slik at det kan oppleves meningsfullt for det enkelte barn og barnegruppen. Vi er opptatt av, og ønsker å møte alle barn likt, men likevel ulikt fordi vi alle er forskjellige. Ved at vi kjenner barna godt kan vi som voksne tilpasse oss og gi hvert enkelt barn det de trenger i ulike situasjoner. Vi tar hvert enkelt barn på alvor, og møter de der de er med anerkjennelse og respekt. Hvert individuelle behov skal bli ivaretatt gjennom at barnet blir sett, hørt og anerkjent for den de er. For å møte barn med tillit og respekt, er det viktig at vi er sensitive og tilstedeværende voksne som evner å tilrettelegge ut i fra det enkelte barns behov. Våre tiltak: Vi legger opp til varierte aktiviteter for barna, både avdelingsvis og på tvers av avdelingene, gjerne i små grupper, men også i samlingsstunder. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å delta på aktivteter, vi praktiserer likestilling. Barna skal selv få medvirke i sin egen hverdag, og vi skal lytte til det de sier. Alle aktiviteter skal ha en pedagogisk bakdør,som vil si at man tilrettelegger for hvert enkelt barns behov. Vi skal anerkjenne kulturelle likheter og ulikheter å skape en positiv nysgjerrighet rundt barnehagens mangfold. Et møte med noe som er forskjellig fra ens eget kan gi grunnlag for forståelse og innsikt. Personalgruppen vår skal også gjenspeile samfunnets mangfold. Hva ønsker vi å oppnå: Vi skal gi barna like muligheter uavhengig av funksjonsnivå, alder, kjønn og familiebakgrunn. Barna skal få utvikle sin identitet uavhengig av tradisjonelle kjønnsroller og samfunnets gitte normer

10 Barns medvirkning «Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Medvirkning handler også om og utforske tilværelsen sammen.» Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver «Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det og barnets meninger skal tillegges vekt» (FNs Barnekonvensjon). Barns mulighet for medvirkning har betydning for barnets relasjon til seg selv og til omgivelsene. Gjennom arbeid med medvirkning forberedes også barna til aktiv deltagelse i et demokratisk samfunn. For oss i FIB handler medvirkning om selvbestemmelse og medbestemmelse. Dette betyr at alle barn skal bli sett, hørt og tatt på alvor. De skal gis muligheten til å ha innflytelse i egen hverdag og å være den de selv ønsker. Våre tiltak: Barnehagehverdagen skal være fleksibel, der vi kan velge å gå bort fra planer hvis barna viser interesse eller engasjement for noe annet. Vi ser på rommet som den tredje pedagog, og dette gjenspeiler at vårt fysiske miljø er tilrettelagt i barnas høyde (barnekjøkken, barnemøbler, tegninger etc. i barnas høyde). Leker og materialer skal være lett tilgjengelig, oversiktlig og lett for barna å velge. Lekegrupper der barna selv får velge aktiviteter. Vi er lydhøre for barnas interesser, og vi setter i gang aktiviteter eller prosjekter på bakgrunn av observasjoner. Vi har samlingsstunder der barna selv får uttrykke seg og bearbeide inntrykk fra hverdagen, og vi gir tid og rom for barns egen lek. Barna skal ha rett til medvirkning tilpasset deres alder og forutsetninger, og de har en rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. De minste barna i barnehagen kommuniserer mest med lyder og kroppsspråk, derfor er det av stor betydning at de blir sett, hørt og forstått av stabile,sensitive voksne. Hva ønsker vi å oppnå: Selvstendige barn som tør å si sin mening og blir tatt på alvor. Vi skal bidra til å styrke hvert enkelt barns selvfølelse

11 Kulturelt mangfold «Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.» Barnehageloven 2 Barn skaper sin kultur gjennom lek og samspill med hverandre på tvers av kulturer. Leken og samspillet gir barna muligheten til å uttrykke seg gjennom sin kroppslige, verbale og musikalske fremtoning i møtet med det kulturelle fellesskapet. Hos oss er det viktig at alle kulturelle forskjeller blir tatt hensyn til i enhver barnegruppe. Barnehagen skal være åpen for impulser fra nærmiljø og samfunn samtidig som vi skal være tydelige rollemodeller, bevisste på vår egen kultur og verdimessige ståsted. Barnehagen må derfor ta hensyn til det enkelte barns forutsetninger og deres kulturelle, religiøse eller verdimessige tilknytning. Mangfold og variasjon skal prege barnekulturen, noe som innebærer at vi kontinuerlig må arbeide for et vidt normalitetsbegrep. Det betyr for oss at ulikheter er verdifulle og ønsket. Vi skal være åpne for impulser fra den lokale, nasjonale og globale verden. Respekt for menneskeverd og solidaritet er sentrale verdier som er forankret i menneskerettighetene. Våre tiltak: Vi markerer ulike høytider og merkedager. Vi markerer verdens aktivtetsdag og inviterer barn i nærmiljø. Vi arrangerer internasjonal uke på høsten med fokus på FNs barnekonvensjon og solidaritetskafé for barn og foreldre. Vi er bevisst på at barna skal få oppleve mat fra ulike kulturer i hverdagen. Vi er bevisst på holdning, kunnskap og ferdighet knyttet til andre kulturer enn vår egen. Vi introduserer barna for internasjonal musikk, litteratur,dans og lek. Dette arbeidet dokumenteres med bilder etc. Vi gir barna rom og tid til tenkning og undring rundt de kulturelle impulser som vi møter i hverdagen og nærmiljøet. Temaarbeid i forkant av internasjonal uke med fokus på prososiale handllinger, som betyr å vise omsorg, ta hensyn til andre, dele og hjelpe. Hva ønsker vi å oppnå: At barna i FIB skal få erfare at alle mennesker uansett alder og forutsetninger inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap. Gi barna begynnende kunnskap om menneskerettighetene

12 SoSIAL KoMPETANSE «Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillsferdigheter og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner.» Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Sosial kompetanse handler om å lære og samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Barn er født sosiale, og barnehagen har blitt en viktig arena for sosial utvikling og læring. Sosial kompetanse handler om å utvikle sosiale ferdigheter som å leve seg inn i en annens situasjon, vise medfølelse og omsorg, ta initiativ og løse konflikter. Forskning viser at barns evne til å etablere vennskap i stor grad henger sammen med den sosiale kompetansen de innehar. Våre tiltak: Tilvenningsgrupper ved oppstart, samt å skape trygghet for det enkelt barn. Vennskapsuker, legge til rette for felles opplevelser til eks. temaarbeid. Lekegrupper/aldersinndelte grupper. Voksne som bevisste rollemodeller. Voksne som aktive, tilstedeværende deltagere i barns lek. Aktiviteter i hallen som fremmer sosial kompetanse, for eksempel; vente på tur, øve på å vinne/tape, inneha selvkontroll, respekt for andre og å vise empati. Lek er et hovedfokus i vår barnehage. Vi skal ta lek på alvor, ivareta god lek, samt videreutvikle leken. Lek gir mestring. Et godt lekemiljø er det beste grunnlaget for læring, lek stimulerer alle sider ved barns utvikling. Dette gjelder både språklig, sosial, emosjonell, mental og motorisk utvikling. Det er helt nødvendig å ha leke- kompetanse for å selv kunne ta initiativ til å komme med i lek, for å kunne opprettholde leken, for å kunne forhandle om roller og rammer for leken (Olofsson, 2001). Barn må derfor kunne inneha noen grunnleggende ferdigheter for å kunne delta i lek: Ha evne til å lese en situasjon, skille lek fra ikke-lek (når det er på liksom, når det er på ordentlig), evne til å utvikle et leketema, lære at man ikke alene kan bestemme, vente på tur (turtaking), selvhevdelse og respekt for andre. Hva ønsker vi å oppnå: Alle barn i vår barnehage skal oppleve at de har en venn. Alle barn skal oppleve glede og mestring ved å leke sammen med andre

13 SPRÅKLIG KoMPETANSE «Barnehagen skal sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser.» Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver Det er stort fokus på å fremme barns språk i barnehager, og i Idrettsbarnehage er vi opptatt av å skape et godt språkmiljø Hva ønsker vi å oppnå: I FIB skal alle barn oppleve glede og mestring når de kommuniserer med andre. Det betyr at alle voksne må være bevisst på å bruke språket aktivt i alle hverdagssituasjoner, samt invitere barna til å bruke språket sitt aktivt, noe som skjer blant annet under måltid, påkledning og i lek. Personalet skal være gode språkmodeller for barna, som betyr at personalet skal bruke språket aktivt i samspill med barna hele dagen. Våre tiltak: Bruk av dagtavle (bilder som gir visuell støtte til språket). Temaarbeid, for eksempel; eventyr og fortellinger. Øktplaner i hallen med fokus på bevegelsesleker, sangleker, fantasileker, rim og regler, tall og bokstaver. Språkgrupper/lekegrupper med fokus på språkleker. Daglige sang- og lesestunder med bruk av konkreter. Samlingsstunder og fellessamlinger på tvers av avdelinger. Turer. Bakegrupper med fokus på matglede. Samarbeid med språksentret i Bærum kommune. For de minste barna jobber vi med at barna skal bruke språket sitt aktivt og si i fra i stedet for en fysisk tilnærming. For Maximusene jobbes det med mer skoleforberedende aktiviteter. Videre vil vi i henhold til vårt konsept være bevisste på hvordan vi kan bruke kroppen som utgangspunkt i språkutviklende arbeid. Vi vil med dette legge til rette for varierte kroppslige aktiviteter som stimulerer barnets språklige utvikling, både inne, ute, i hall og på tur

14 PRoGRESJoNSPLAN Progresjon betyr fremskritt. Det du ikke får til i dag, får du til i morgen eller til neste år. Vi presenterer forslag til løsninger, introduserer muligheter og ulike teknikker fra barna begynner i barnehagen til det begynner på skolen. Alle barn er aktive deltakere, medspillere og utforskere i egne liv. De påvirkes av omgivelsene sine, og påvirker selv. Utvikling og progresjon i småbarnsalder er en sammenheng mellom å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter. Det er viktig å påpeke at progresjon er en prosess. Resultater måles ikke. Det er store individuelle forskjeller på når barn når milepæler og når de er klare til ny læring. For oss i Idrettsbarnehage er det viktig å motivere, lære og inspirere barna til å få nye erfaringer og ny kunnskap, til å få mestringsfølelse, oppleve bevegelsesglede og troen på at de kan! Arbeidet vårt vil, så langt det lar seg gjøre, tilpasses til det enkelte barn. Progresjonen skal følge barnet. Progresjonsplanen beskriver hvordan barnehagen arbeider med de syv fagområdene som er beskrevet i Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Fagområdene vil sjelden opptre isolert, og flere områder vil ofte være representert samtidig. I idrettsbarnehage bruker vi felles metode, pedagogisk idrett for å nå kravene i Rammeplanen. Vi ser på kroppen som menneskets grunnleggende vilkår for utvikling og læring. Våre aktiviteter har alltid et pedagogisk mål, og leken står i sentrum

15 Gjennom arbeid med fagområde kommunikasjon, språk og tekst ØNSKER vi at barna skal: 1-2 år Bli kjent med musikk, rytme, sanger og det musiske i språket. Videreutvikle sin begrepsforståelse ved bruk av både det verbale og det kroppslige språket. Tilrettelegge for å utforske språket gjennom lyder, bildebøker og bildekort. 3-4 år Bruke sitt verbale språk i samhandling med andre, i konfliktløsning og annen aktivitet/lek. Få kjennskap til bokstavene og kjenne til rytmen og ordbildet av eget navn. Få kjennskap til bildebøker barna kan se i,og tilrettelegge for høytlesning i barnehagehverdagen. 5-6 år Bidra til å skape egne fortellinger/tekster/aktiviteter og samtale rundt disse. Kunne fortelle sammenhengende om opplevelser, erfaringer og sette ord på følelser og meninger. Ordbilder skal være lett synlig på avdelingen og i garderoben. Bli kjent med tall og bokstaver gjennom mat og bevegelsesglede,lek og samlingsstunder

16 Gjennom arbeid med fagområde kropp, bevegelse og helse ønsker vi at barna skal: 1-2 år Få tilgang på å bruke, og bli kjent med, ulikt motorisk lekemateriell som stimulerer til varierte bevegelser både inne, ute, i hall og på tur. Bli kjent med musikk, rytme og sang med tanke på å stimulere til bevegelsesglede. Gå/delta på kortere turer som stimulerer til gode opplevelser innenfor friluftsliv. Oppfordres til selvstendighet i hverdagsaktiviteter som å lære å gå, kle på seg, spise med bestikk, drikke av kopp, krabbe/gå opp trapper, klatre opp på stolen/stellebordet selv, håndvask etc. Utforske og bli kjent med primærsansene våre(likevektssansen, berøringssansen og muskel- og leddsans) og utforske, bli kjent med og øve på benevning av sekundærsansene våre (se, høre, smake, lukte). Bli vant til å smake og lukte på mat som serveres i barnehagen, og bli vant til ulike konsistenser og smaker. 3-4 år Få mulighet og oppfordres til, å utfordre seg selv fysisk, psykisk, sosialt og kognitivt, ved å prøve nye leker og aktiviteter. Utvikle forståelse for ulike tradisjonsleker og organisert lek, samt øktplaner og avspenningsaktiviteter. Få begynnende kunnskap om kroppens funksjoner, og knytte begreper opp mot kroppen og ulike bevegelser. Få en forståelse for kroppslige ulikheter og respekt for egen og andres kropp. Delta i ulike former for friluftsliv gjennom alle årstidene (eks. bål, lavvo, klatring, korte gå-/sykkel-/skiturer). Oppfordres til selvstendighet i måltidet ved å utvikle bevissthet rundt det å være sulten og tørst. Få forståelse for de ulike smakene som surt, søtt, salt, bittert og umami (proteinsmak). 5-6 år Introduseres for, og få muligheten til, å utfordre seg selv med mer avanserte aktiviteter og utstyr som for eksempel samarbeidsaktiviteter, bruk av racketer, hockey-/bandykøller (forlenget arm), slengtau og lignende. Få øve på å sette i gang og organisere aktiviteter selv. Involveres aktivt i friluftsliv, og gå/sykle/gå på ski på litt lengre turer i variert terreng. Kunne velge riktig bekledning ut fra værforhold. Få en forståelse for hvilken mat og drikke kroppen trenger, samt hvorfor. Øve på å lage matpakker på ulike måter, og få en forståelse for hva en matpakke kan og bør inneholde. Introduseres for enkel førstehjelp og øve seg på nødnumrene

17 Gjennom arbeid med fagområde kunst, kultur og kreativitet ønsker vi at barna skal: 1-2 år Få delta i og oppleve bevegelse, sang og musikk med hele kroppen, der barn og voksne deltar sammen. Bli kjent med ulike materialer gjennom sansene, hvor vi ser, berører, lukter og skaper noe (tegne, male, lime, modellere, bake, klippe). Tilrettelegge for sanseopplevelser for å bli kjent med sin egen kropp. Introdusere primærfargene. 3-4 år Få tilgang på instrumenter og formingsmateriell slik at de kan uttrykke seg gjennom å skape musikk, dans, drama, samt formingsaktiviteter. Være sammen i kulturelle opplevelser i nærmiljøet, og oppleve musikk/ språk/ litteratur/ design. Få kjennskap til kulturelle opplevelser i nærmiljø. 5-6 år Få rom for både planlagte og spontane formingsaktiviteter inne, ute, i hall og på tur. Få kjennskap til fortellinger fra nærmiljøet og lage egne forestillinger og dramatiseringer der både fantasi og virkelighet er representert. La barna være kreative gjennom bruk av gjenbruksmaterialer fra nærmiljøet. Legge til rette for kulturelle opplevelser. Gjennom arbeid med fagområde natur, miljø og teknikk ønsker vi at barna skal: 1-2 år 3-4 år 5-6 år Bli kjent med å være ute i ulikt vær og sanse naturen og de ulike værtypene (sand, jord, is, regn, sol, vind, snø). Gå/delta på kortere turer hvor vi blir kjent med og utforsker naturen (maurtue, fugler, dyrespor, bær, blader, kongler, etc). Bli kjent med egen kropp gjennom muligheten til å bruke den i komplekse miljøer. Bli kjent med ulike dyr og dyrelyder. Få en forståelse for at miljøet forandrer seg med årstidene (ski, aking, skøyter om vinteren. Sykling, løping, ballek om sommeren på samme område). Delta i såing og planting, og lære om prosessen fra frø til råvare. Få kunnskap om hvordan vi skal ta vare på naturen og miljøet rundt oss. Få kunnskap om påkledning. Delta i innhøsting og konservering av ulike matvarer, samt utvikle forståelse for hvor maten vi spiser kommer fra. Få en begynnende kjennskap til kroppens vekst og utvikling, samt livets gang fra fødsel til død. Være bevisste på hvilke klær man har på seg til ulike værtyper. Inkludere gjenbruksmaterialer i den hverdagslige leken

18 Gjennom arbeid med fagområde etikk, religion og filosofi ønsker vi at barna skal: 1-2 år Få kjennskap til empati, det å være god mot andre og begrepene lei seg, glad og sint. Bli trygg på seg selv og andre ved bruk av kroppen som utgangspunkt. Gi rom for undring. 3-4 år 5-6 år Utvikle evnen til å stille spørsmål, resonnere og undre seg (filosofere) i hverdagen. Bli kjent med hvorfor vi markerer/feirer kristne høytider og eventuelt andre representerte religioner. Ha en begynnende forståelse for likeverd, lære forskjell på rett og galt. Utvikle evne til empati og omsorg, evnen til å sette seg inn i andres situasjon. Ha kjennskap til at alle mennesker er forskjellige og har forskjellige forutsetninger. Få innblikk i FNs barnekonvensjon. Tilegne evnen til empati og medfølelse gjennom samtale og refleksjon. Sette ord på ulike følelser, respektere hverandres ulikheter. Gjennom arbeid med fagområde nærmiljø og samfunn ønsker vi at barna skal: 1-2 år 3-4 år 5-6 år Bli kjent med og trygge på barnehagen sin, inne, ute, i hall og på tur. Gå/delta på turer hvor vi utforsker og oppdager nærmiljøet. Faste tursteder barna kan bli kjent med. Få gå lengre turer og se mer av nærmiljøet. Lære hvordan man ferdes i trafikken. Gruppetilhørighet gjennom måltider og aktiviteter. Utvikle forståelse for ulike kulturer, tradisjoner og levesett. Bli kjent med ulike mattradisjoner i samfunnet vårt (norske og internasjonale). Få innblikk i det historiske rundt sitt nærmiljø. Reflektere rundt samfunnets sosiale normer, f.eks. det å være en god venn. Få tilhørighet til områdene rundt barnehagen

19 Gjennom arbeid med fagområde antall, rom og form ønsker vi at barna skal: 1-2 år Oppleve bruk av telling i lek og hverdagsaktiviteter. Bli kjent med ulike former, farger, mønster, og størrelser gjennom kroppslig lek. Oppleve glede over å utforske og leke med tall og former. Utvikle romorientering i samsvar med motorikken. 3-4 år Få muligheten til å eksperimentere med tall, former, farger og størrelser. Møte tall, former, symboler og bilder i aktiviteter og lek, både inne, ute, i hall og på tur. Bruke hverdagssituasjoner som borddekking og påkledning til å leke med tall og førmatematiske begreper som rekkefølge,størrelser og mengde. 5-6 år Få leke aktivt med tall og mengde i sangleker, spill, øktplaner og matlaging. Få kjenneskap til hvordan ulike former ser ut på papiret i forhold til omgivelsene rundt barnet. Få kjennskap til ulike begreper innen antall, rom og form (tall, benevning, volum, mål, vekt, kart, avstand, tid). Sette ord på matematiske begreper i samspill med barna, både inne, ute, i hall og på tur. Legge til rette for at barna kan skape sine egne «rom» i lek (eks. hytter, butikk, huler)

20 PLANLEGGING, DoKUMENTASJON OG VURDERING Planlegging, dokumentasjon og vurdering er viktig for å utvikle kvalitet i en bevisst og uttalt retning. Hensikten med dokumentasjon og vurdering er å gi grunnlag for refleksjon og læring. Vi skal synliggjøre det pedagogiske arbeidet i barnehagen, og vurdere innholdet i vårt arbeid. Systematisk dokumentasjon er et viktig ledd i pedagogisk profilering for konseptet Idrettsbarnehage, og det må være tydelig at vi som Idrettsbarnehage profilerer oss og har en dokumentert Idrettspedagogisk og barnefaglig forankring. Vi har valgt å jobbe ut fra verktøy fra plan til praksis, der vi har fokus på å sette oss tydelige mål, reflektere over egen praksis, evaluere og vurdere det vi jobber med. Verktøy i dette arbeidet er prosessorienterte planer og praksisfortellinger. Planlegging Årsplanen er et arbeidsdokument som danner grunnlag for fire periodeplaner i løpet av et år. Planene utarbeides i hele personalet i forkant av hver periode. Periodeplanene danner igjen grunnlaget for ukeplaner som legges ut i e-barnehage fredag uken før. I ukeplanene vil arenaene inne, ute, i hall og på tur synliggjøres. Vi vektlegger at alle ansatte er med i planleggingsarbeidet, vi bruker personalmøter og planleggingsdager til dette arbeidet. Vi bruker Rammeplan, Mål for Idrettsbarnehage, de ansattes kompetanse og barnas interesser når vi planlegger og tilrettelegger hverdagen. Dokumentasjon Gjennom ukesbrev/nyhetsbrev som sendes ut fredag ettermiddag, dokumenterer vi hvordan vi jobber med årsplanen og periodeplanene. Vi viser til fagområdene for å dokumentere hvordan vi har fokus på de ulike områdene innenfor Rammeplan, både fagområder og faglige begreper. Vi bruker også bilder og praksisfortellinger aktivt som dokumentasjon. Vurdering / evaluering Hver avdeling har eget skjema som brukes på avdelingsmøter. Skjemaet inneholder ulike punkter. Et av punktene går på evaluering av egen praksis og sikrer at vi har fortløpende evalueringer. Her evalueres valg av aktiviteter, hverdagen i praksis, temaer og annet. Etter hver periode evaluerer vi hvordan valgte aktiviteter og metoder har fungert, hvordan barnas opplevelse har vært og om perioden har vært i tråd med våre satsinger og målsettinger. Periodeevalueringen skjer direkte i forkant av at vi lager periodeplanen for neste periode, slik at vi kan ta med oss erfaringer videre

21 overgang barnehage skole Både i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og i prinsipper for opplæringen slås det fast at barnehage og skole skal samarbeide til barnets beste. I kapittel 5.1 i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver heter det: Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Planer for barns overgang fra barnehage til skole må være nedfelt i barnehagens årsplan (Kunnskapsdepartementet 2006: 53). Vi skal skape kontinuitet og sammenheng i barnas læringsløp og hvert enkelt barn skal sikres en god overgang fra barnehage til skolen. Dette krever tett samarbeid med barna og de foresatte, og mellom ansatte i barnehagen og skolene. Barns medvirkning og deltakelse i dette arbeidet er særlig viktig. For å mestre overgangen fra barnehage til skole jobber vi i Idrettsbarnehage aktivt med hele barnets utvikling, både fysisk, psykisk, sosialt og kognitivt. Som nevnt tidligere, har Idrettsbarnehage egne navn på sine aldersinndelte grupper. Førskolebarna har fått navnet «Maximus», som betyr «De eldste/største». Et hovedmål er å gi barna opplevelser som knytter gruppa sammen, samtidig som vi arbeider for at barna skal bli trygge og selvstendige. Det skal være stort å være Maximus i Idrettsbarnehage, og de skal få unike opplevelser. De skal bli godt rustet til å møte forventningene som stilles til dem på skolen: Bli trygge på seg selv Tørre og mestre å ta initiativ til lek Mestre hverdagssituasjoner som påkledning, toalettbesøk og hygiene Ta imot og gjennomføre beskjeder som blir gitt Barna vil også bli kjent med tall og bokstaver gjennom aktiviteter, lek og samlingsstunder. I løpet av året skal barna få delta på ski-, sykkel- og fotturer, samt overnatting med barnehagen. Det blir et år fullt av opplevelser! Matpakkemåltidet for Maximusbarna Maximusbarna har fokus på eget matpakkemåltid. Målet er at barna skal få kjennskap til matkultur og -tradisjoner, samt bidra til å tilberede ulike matpakker og turmat basert på sesongens råvarer. Vi ønsker å la barna få høste ting i naturen som kan konserveres og tas i bruk igjen på matpakken til vinteren. Dette vil være et tverrfaglig prosjekt hvor alle fagområder kan trekkes inn. Det skal være stort å være Maximus i idrettsbarnehage, og vi er opptatte av at læring skal skje gjennom lek. Vi arbeider kontinuerlig for at barna skal bli trygge og selvstendige, slik at de er forberedt på forventningene de møter i skolehverdagen. For oss innebærer det at barna gjennom bevegelsesglede og matglede blant annet utvikler god motorikk, koordinasjon, kroppsbevissthet, god selvhevdelse, god språkforståelse og evnen til å utfordre seg selv. Vi arbeider etter Bærum kommunes plan for overgang barnehage-skole. Vi i FIB har ikke som mål for Maximus-barna at de skal lære å lese, regne eller skrive. Dette er noe de skal lære på skolen, og er derfor skolens oppgave. Våre verdier i FIB skal bidra til at Maximus-barna lærer seg å være kreative, fantasifulle, utvikler evnen til å vise empati og respekt for andre. Våre tiltak: Vi har Maximusgruppe (førskolegruppe) hver uke. Vi har eget matpakke prosjekt. Vi tilbyr turer tilrettelagt for Maximus, for eksempel tur til Brannstasjonen. Tilpasset opplegg i forhold til pedagogisk idrett og bruk av hall. Fokus på mestring av hverdagsaktiviteter, for eksempel å kle på seg selv. Overnatting i barnehagen som avslutning. Foreldresamtale med tema overgang barnehage-skole. Vi deltar aktivt på møter som gjelder samarbeid mellom barnehage og skole

22 FoRELDRESAMARBEID Vi ønsker at alle foresatte skal føle eierskap og tilhørighet til barnehagen, samtidig som de skal oppleve at de har mulighet for å være med å påvirke barnas hverdag. Et nært samarbeid mellom barnehage og hjem gir de beste forutsetninger for gode år i barnehagen for barna. Det er foresatte som kjenner sine egne barn best og vi er så heldige at vi får låne dem noen timer om dagen. Det er også ulike arenaer der vi har et formelt samarbeid med foresatte; Foreldrerådet består av alle foreldrene. I mange barnehager velges representanter til et arbeidsutvalg for foreldrerådet (FAU). Samarbeidsutvalget (SU) består av foreldre og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Foreldremøter. Sammen med foreldrene skal barnehagen finne fram til innhold og møteformer som gjør at foreldrene opplever møtene som givende. Foreldresamtaler. Barnehagen inviterer foreldre til individuelle foreldresamtaler minst én gang i året. Foreldresamtalen er en fortrolig samtale mellom foreldrene og barnehagepersonalet om det enkelte barns trivsel, utvikling og aktiviteter i barnehagen. Våre tiltak Vi inviterer foresatte til noen faste arrangementer i løpet av barnehageåret hvor målet er at vi skal bli bedre kjent, foresatte skal få et innblikk i vår hverdag og vi skal sikre godt samarbeid rundt det enkelte barn: To foreldremøter i året, ett på høsten og ett på våren. Foreldresamtaler i november/desember, og i mars/april for de som ønsker det, samt alle Maximusbarna. Luciafeiring i desember for barn og foreldre. Påskefrokost før påskeferien starter. Dugnad for ansatte og foreldre. 17. mai feiring (virkedagen før), går vi i tog på morgenen og inviterer foreldre til å komme og se på. Sommerfest for alle i juni. I tillegg velger foreldre representanter til foreldreutvalg/samarbeidsutvalg (FAU og SU) hver høst på foreldremøte. Barnehagen samarbeider også med andre instanser som PPT, barnevern, språksenteret, helsestasjonen m.fl

23 ÅPNINGSTID: Barnehagen har åpent fra til Nyttig LEVERING OG HENTING: Skal barnet hentes av andre enn foreldre/foresatte, må barnehagen ha beskjed om dette. Vi gir aldri fra oss barn til ukjente dersom vi ikke har fått beskjed på forhånd. Personer dere har skrevet ned på kontaktskjemaet, anser vi også som godkjent av dere til å hente. Når kontakt er oppnådd mellom barn og foresatte tar vi det som at barnet er hentet. Barnehagens regler gjelder, men foreldrene har ansvaret. Dette gjelder også på arrangementer som avholdes i barnehagen. FRAVÆR: Gi beskjed innen dersom barnet ikke kommer i barnehagen. MÅLTIDER: Vi serverer alle måltider inklusive varm lunsj hver dag. Frokost serveres fra kl Lunsj kl og ettermiddagsmat fra kl å vite SYKE BARN: Vi kontakter foreldre umiddelbart dersom barnet blir sykt i barnehagen. Syke barn skal holdes hjemme. Barn som har hatt feber skal ha en feberfri dag før de kan komme tilbake. Om barnet er i for dårlig form til å være ute, må barnet også holdes hjemme. Dersom barnet har smittsomme barnesykdommer vil vi at dere informerer oss. Diaré og oppkast er veldig smittsomt og barn som har dette SKAL holdes hjemme i 48 timer etter symptomfrihet. MEDISINERING AV BARN: Som hovedregel medisinerer ikke barnehagen barna. Etter anvisning fra lege og ved kronisk sykdom gjør vi unntak. Medisineringsskjema må fylles ut før vi gjør det. KLÆR: Husk merking av alle klær. Vi har ingen mulighet til å ha oversikt dersom klærne ikke er merket. Se heftet «Velkommen som foresatt» for flere tips. Spør etter dette dersom det ikke har blitt utlevert. BLEIER: Foreldrene har ansvar for å kjøpe inn bleier, og sammen med personalet passe på at det til enhver tid er nok. BETALING: Fakturaer får dere direkte tilsendt hver måned. Vi oppfordrer dere til å benytte Avtalegiro. Juli er betalingsfri måned. OPPSIGELSE: Skal barnet slutte i barnehagen er det 2 måneders oppsigelsestid. Oppsigelsestiden blir regnet fra den 1. i påfølgende måned. FLYTTING OG NY ADRESSE: Dette melder dere fra om skriftlig til daglig leder. OPPMØTE PÅ TUR: Dersom det er bestemt at avdelingen eller hele barnehagen skal på tur, må dere møte opp til avtalt tidspunkt. PARKERING: Unngå tomgangskjøring og mobil bruk. Vi har en stor fin parkeringsplass, vær oppmerksom og følg pilene. Det er heller ikke tillatt å la bilen stå på parkeringsplassen hele dagen. Hunder må plasseres i god avstand fra barnehagen. VEDTEKTER: Alle barnehager har egne vedtekter der det står mye viktig og nyttig informasjon. Disse skal leses og signert skjema på at det er lest skal leveres daglig leder. ADRESSE: Bjørnenga 1, 1364 Fornebu

24 januar Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 1. Nyttårsdag PERIODE Barnehagen åpner igjen etter juleferie Isprosjekt hele uken 18. Skilek uke Vinteraktivitetsperiode Periode 1 er vinteraktivitetsperioden i vår barnehage. Vi finner frem ski, akebrett og skøyter. En uke hver vinter arrangerer vi vinterleker med fokus på morsomme vinteraktiviteter for alle

25 Februar Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 1. Vinterleker hele uken Markering av samefolkets dag Periode 1 PERIODE Besøksdag for nye søkere etter stengetid Årstidsbursdag med Karneval Skolens vinterferie

26 Mars 2016 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Periode 1 PERIODE Påskeverksted 10. Påskeverksted Påskefrokost for barn og foreldre 21. Barnehagen er påskestengt Påskedag 22. Barnehagen er påskestengt 29. Barnehagen åpner etter påskestengt 23. Barnehagen er påskestengt 17. Påskefrokost for barn og foreldre 24. Skjærtorsdag Aktivitetsdag Palmesøndag 25. Langfredag Påskedag Påskeforberedelser I påskeforberedelsene ønsker vi at barna skal få kjennskap til hvorfor vi feirer påske og tradisjoner knyttet til påsken. Det er også naturlig å knytte påsken opp mot våren, og det at naturen våkner til nytt liv

27 april 2016 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag PERIODE Plante uke for Medimus Vår Om våren har vi fokus på at barna skal få delta i såing og planting Friluftsuke

28 mai Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 1. Arbeidernes dag PERIODE Rusken aksjon 3. Dugnad for foreldre og ansatte Kristi Himmelfartsdag 6. Planleggingsdag mai-feiring Verdens aktivitetsdag mai feiring Pinsedag Vi feirer med sang, går i tog og har 17. mai-leker i barnehagen i forkant av dagen Pinsedag 17. Grunnlovsdag Årstidsbursdag Overnatting for Maximusene i barnehagen Verdens aktivitetsdag Verdens aktivitetsdag blir markert 10. mai. Da inviteres førskolebarna fra andre barnehager til en dag fylt med morsomme og utfordrende uteaktiviteter i Idrettsbarnehagen. De yngre barna i barnehagen vår har egne aktiviteter tilpasset sin aldersgruppe

29 juni Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Planleggingsdag barnehagen er stengt 3. Planleggingsdag barnehagen er stengt PERIODE Sommerfest barn og foreldre Sommerleker hele uken 14. Foreldremøte nye foreldre Aktivitetsdag Overgang til ny avdeling Vi begynner en god tilvenningsprosess for barna som skal starte på storbarnsavdeling til høsten. De får besøke sin nye avdeling for å bli kjent med de voksne og barna som går der