Årsplan. for Lysaker idrettsbarnehage PERIODE 4 PERIODE 1 PERIODE 3 PERIODE 2

Transkript

1 Årsplan for 2016 Lysaker idrettsbarnehage PERIODE 4 PERIODE 3 PERIODE 1 PERIODE 2

2 Vi vil at barna skal bli trygge på seg selv gjennom fokus på bevegelsesglede, sunt kosthold og gode holdninger! Vi ønsker at en Idrettsbarnehage skal kjennetegnes gjennom følgende: «Vi skal skape en barnehage det stråler av» Hos oss skal alle oppleve et sunt, positivt, kreativt og utviklende miljø. Vi er stolte fagpersoner som krever mye av hverandre slik at barna skal få mest mulig igjen for tiden hos oss. Vi har som ambisjon å bli en ledende aktør innen barnehagedrift. De ansatte skal være modige - vi skal tørre å være modige, men ikke dumdristige. Vi skal by på oss selv og tørre å gjøre annerledes valg. Vi vil bygge opp i stedet for å rive ned. Vi skal være modige nok til å stå opp der andre tier. Vi skal tørre å gå nye veier. De ansatte skal være engasjert - Vi ser på oss selv som engasjerte, sporty og samfunnsbevisste. Engasjementet handler om at vi viser aktiv interesse vis-á-vis kolleger så vel som barn og foresatte. Vi viser at vi bryr oss! De ansatte skal være rause - Vi ønsker å skape en barnehage for både barn, ansatte og foresatte. Vi skal være positive, rause og lekne. Vi skal dele på kunnskap og gjøre hverandre gode Vi jobber mot at alle barn skal oppleve bevegelsesglede Vi jobber mot at alle barn skal oppleve matglede Barna skal få opplevelser innen ulike læringsarenaer i løpet av en uke inne, ute, hall og på tur Varm mat, frukt og grønnsaker hver dag Godt utviklingsmiljø for barna Tilrettelagt for fysisk, aktiv lek hver dag Barna skal få et sunt kosthold med 3 måltider hver dag, tilberedt av barnehagens egen kokk. Barna skal bli møtt av tilstedeværende og aktive voksne Barna skal bli møtt av voksne som er begeistringssmittere Barna skal ha en balanse mellom aktivitet og avspenning i hverdagen - 2 -

3 INNHoLDSFoRTEGNELSE KoNTAKT Om oss Fagområde kropp, bevegelse og glede... 6 Lysaker Idrettsbarnehages mål og satsninger for Danning gjennom omsorg, lek og læring... 8 Inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn... 9 Barns medvirkning Kulturelt mangfold Sosial kompetanse Språklig kompetanse Progresjonsplan Fagområde kommunikasjon, språk og tekst Fagområde kropp, bevegelse og helse Fagområde kunst, kultur og kreativitet Fagområde natur, miljø og teknikk Fagområde etikk, religion og filosofi Fagområde nærmiljø og samfunn Fagområde antall, rom og form Planlegging, dokumentasjon og vurdering Overgang barnehage skole Foreldresamarbeid Nyttig å vite Kalender Daglig leder: Kjersti Feilberg Jacobsen Tlf: e-post: dl.lib@idrettsbarnehage.no Kokk: Tore Andreas Jensen Tlf: e-post: kokk.lib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Copernicus (3-6 år «Mestring») Tlf: e-post: copernicus.lib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Gaudium (3-6 år «Glede») Tlf: e-post: gaudium.lib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Motus (3-6 år «Bevegelse») Tlf: e-post: motus.lib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Deforis (5-6 år «Outdoors») Tlf: e-post: deforis.lib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Sensus (1-3 år «Følelse») Tlf: e-post: sensus.lib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Fiducia (1-3 år «Tillit») Tlf: e-post: fiducia.lib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Cura (1-3 år «Omsorg») Tlf: e-post: cura.lib@idrettsbarnehage.no - 3 -

4 om oss Idrettsbarnehage AS er en privat barnehagekjede som eier og driver barnehager i Norge. Vi har utviklet konseptet Idrettsbarnehage med utgangspunkt i en forretningsidé: «vi ønsker at barna skal bli trygge på seg selv gjennom fokus på bevegelsesglede, sunt kosthold og gode holdninger». Vårt konsept følger Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Idrettsbarnehagene har en felles virksomhetsplan for alle barnehagene, og beskriver konseptets pedagogiske plattform, samt våre faglige, pedagogiske og driftsmessige prinsipper. Virksomhetsplanen er vårt overordnede styringsdokument, og har til hensikt å sikre kvalitet og innhold i konseptet Idrettsbarnehage. Den enkelte barnehage utarbeider lokal årsplan med utgangspunkt i vår felles virksomhetsplan. Årsplanen gir informasjon om de overordnede målene i Rammeplanen og barnehagens tiltak for å nå disse. Årsplanen tar hensyn til den enkelte kommunes satsningsområde. Idrettsbarnehages målsetning Idrettsbarnehage skal bli best på fagområde kropp, bevegelse og helse, i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Barna i Idrettsbarnehage skal oppleve bevegelsesglede og matglede i hverdagen. Idrettsbarnehage skal bidra til forbedret folkehelse. Felles pedagogisk plattform I Idrettsbarnehage arbeider vi med et pedagogisk grunnsyn med fokus på anerkjennelse, likeverd, relasjonsbygging og tilstedeværelse. Leken er avgjørende i barns utvikling og læring, og har derav en viktig plass i vårt pedagogiske grunnsyn. Vi ser på kroppen som menneskets grunnleggende vilkår, fordi i alt barn foretar seg gjennom dagen er det bevegelse og sansing, og dette danner grunnlaget for barns utvikling og sansing. Vi er av den oppfatning at barns iboende behov for kroppslig aktivitet skal tas på alvor, og at barn utvikler seg gjennom varierte bevegelseserfaringer. Når barna beveger seg på ulike måter, utvikles også hjernen. I Idrettsbarnehage har vi fokus på hele mennesket, både på barnas fysiske, psykiske, kognitive og sosiale utvikling. Det er vårt utgangspunkt i hverdagspraksisen, både når det gjelder organiserte aktiviteter i det formelle rom, daglige rutiner og i barns lek i det uformelle rom. Fagområde kropp, bevegelse og helse i Idrettsbarnehage Idrettsbarnehage vil at barn skal bli trygge på seg selv gjennom fokus på bevegelsesglede, sunt kosthold og gode holdninger. Vi har fokus på fagområde kropp, bevegelse og helse, og målet er at barna skal oppleve bevegelsesglede og matglede i barnehagen. Et av våre verktøy for å arbeide mot bevegelsesglede er vår idrettspedagogiske sirkel. Denne inneholder motoriske ferdigheter, koordinative egenskaper og sanser fordelt i fire perioder gjennom året. Disse ferdighetene er helt grunnleggende i barns fysiske utvikling, da det er bevegelse og sansing i alt barnet foretar seg. Det sikrer også en variasjon og repetisjon av ulike bevegelsesmønstre gjennom året. PERIODE 4 oktober november desember PERIODE 3 august september Klatre Tilpasset kraft Øye-fot koordinasjon Muskel- og leddsans Synssans Åle/krabbe Kaste/ta i mot Balanse Berøringssans Fysisk Psykisk Kognitivt Sosialt Rulle/snurre Romorientering Øye-hånd koordinasjon Rytme Likevektssans Sparke Hoppe Reaksjon Hørselssans PERIODE 1 januar februar mars PERIODE 2 april, mai juni, juli Pedagogisk idrett som metode Pedagogisk idrett er vår gjennomgående metode i hverdagspraksisen, og er en bevisst pedagogfaglig og idrettsfaglig anvendelse av elementer fra idrett, lek og bevegelse. I pedagogisk idrett kommer pedagogikken før idretten, noe som innebærer at vi bruker idrett, lek og bevegelse for å arbeide mot våre pedagogiske mål

5 om oss Lysaker Idrettsbarnehage (LIB) er en konseptbarnehage med en tydelig profil, og er tilhørende konseptet Idrettsbarnehage AS. LIB åpnet i Vi har et stort uteområde som er delt inn i tre soner; sykkelsonen, togsonen og barnehageskogen. Som et hjerte i barnehagen ligger kjøkkenet, der alle måltider blir tilberedt. Dessuten brukes kjøkkenet aktivt som en arena ved blant annet felles arrangementer og formingsaktiviteter. I Lysaker Idrettsbarnehage har vi totalt 9 pedagoger, 2 Idrettspedagoger, 14 pedagogiske medarbeidere, en kokk og daglig leder. Vi har i dag totalt 108 barn i alderen 1-6 år. Barna er fordelt på seks avdelinger. Det er tre småbarnsavdelinger med tilsammen 40 barn og tre storbarnsavdelinger med tilsammen 68 barn. Avdelingene planlegger ofte aktiviteter sammen, og vi har et tett samarbeid på hele huset. Vintercamp og Sommerleker. Vi har tro på at arrangementene bidrar til samarbeid og fellesskapsfølelse innad i barnehagen. Det er viktig for oss å skape synergi i nærmiljøet. Eksempelvis inviterer vi førskolebarn fra andre barnehager til å delta sammen med oss på verdens aktivitetsdag. 17. mai feirer vi i samarbeid med andre barnehager og lokalt korps. Vi leier også ut barnehagelokalene til nåværende og tidligere brukere. I februar arrangeres åpen dag, slik at vi kan presentere barnehagen vår for nye søkere. Borettslaget Arnstein Arneberg Hage er nærmeste nabo til barnehagen vår. Barn som bor i Arneberg Hage har fortrinn ved opptak. Vi arbeider ut fra metoden pedagogisk idrett, hvor vi ser på kroppen som menneskets grunnleggende vilkår for utvikling og læring. Våre aktiviteter har et pedagogisk mål, og leken står alltid i sentrum. Hos oss skal alle oppleve et sunt, positivt, kreativt og utviklende miljø. Vi er stolte fagpersoner som krever mye av hverandre, slik at barna skal få mest mulig igjen fra tiden hos oss. Vårt mål er at barn skal oppleve bevegelsesglede og matglede i hverdagen, da dette er viktige faktorer for barns læring og utvikling og har påvirkning på både helse og trivsel. Vi har fokus på barnas opplevelser, og her er voksenrollen helt avgjørende. Det er viktig for oss at barna skal bli trygge på seg selv og sin egen kropp, da dette er av stor betydning for barns selvbilde. Vi er bevisste på å legge til rette for en god balanse mellom aktivitet og hvile, og fokuserer på avspenning på ulike måter. Dette er viktig for å gi barna det overskuddet de trenger i en aktiv hverdag. Vår driftsform er lagt opp etter prinsippet; inne, ute, i hall og på tur. Dette betyr at barna skal få opplevelser på alle disse arenaene i løpet av en uke i barnehagen. Både hallen og kjøkkenet er flerbruksrom som brukes til aktiviteter i barnas hverdag. Én fast dag i uken har vi aldersinndelte grupper på tvers av avdelingene: Maximus (5-6år), Medimus (4-5 år), Minimus (3-4 år), Mikromus (2-3 år) og Nanomus (1-2 år). Vi har ulike arrangement gjennom året som er felles for vårt konsept: Aktivitetsdager arrangeres i slutten av en periode. De har til hensikt å oppsummere perioden, samt leker fra øktplanene som har vært, jfr. idrettspedagogisk sirkel. Årtidsbursdag feires fire ganger i året, og man feirer de barna som har hatt bursdag i inneværende periode. En uke om vinteren og en uke om sommeren setter vi ekstra fokus på uteaktiviteter; - 5 -

6 FAGoMRÅDE KRoPP, BEVEGELSE OG HELSE våre mål om bevegelsesglede og matglede Idrettsbarnehage vil at barn skal bli trygge på seg selv gjennom fokus på bevegelsesglede, sunt kosthold og gode holdninger. Vi har fokus på fagområde kropp, bevegelse og helse, og målet er at barna skal oppleve bevegelsesglede og matglede i barnehagen. Grunnlaget for gode vaner dannes tidlig i barndommen (Ommundsen, 2008) og ved at barn opplever glede og mestring ved å være i bevegelse, samt variert og sunt kosthold, vil sjansen være større for at barna tar med seg de gode vanene videre i livet Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver). Vi har ikke fokus på rene idretter, men arbeider ut fra metoden «pedagogisk idrett», hvor vi bruker idrett, lek og bevegelse for å nå våre pedagogiske mål. Mandag Rent kjøtt, grønnsaker, brun saus og kokte poteter. Appelsin Torsdag Fisk, grønnsaker, kokte poteter Melon Frokost Tirsdag Blandet fisk med råkost og kokte poteter. Eple Frokosten vil bestå av havregrøt, kornblanding, brød, knekkebrød med pålegg, frukt og grønnsaker. Fredag Onsdag Blandet kjøtt, friske grønnsaker. Pære Hjemmelaget suppe med gulrot, sellerirot, friske urter og foccacia. Druer Ettermiddagsmat Idrettsbarnehagens grove rundstykker med pålegg, melk, frukt og grønnsaker Eksempel på måltider I Lysaker Idrettsbarnehage jobber vi for at barna skal oppleve matglede gjennom: - at alle får tilbud om tre måltider i barnehagen, med det siktemål å gi barna et variert og sunt kosthold. Barnehagen er en viktig arena for å fremme sunne kostvaner blant barn. Idrettsbarnehagens satsning på kosthold har også gjort at vi feirer bursdager uten kake, is eller lignende på selve dagen, men vi tilbyr dette når vi har årtidsbursdag. Vi er sukkerbevisste, men ikke sukkerfrie. Det er barnehagens egen kokk som har hovedansvaret for den daglige matlagingen. Vi har fokus på at barna skal oppleve matglede. Barna blir tilbudt et allsidig kosthold. Vi har fokus på de ulike matrettene slik at barna blir trygg på ny mat. Et viktig fokus i vårt arbeid med kosthold og matglede, er at barna, i tillegg til å få servert sunn, god og variert mat, også involveres i forberedlese og tillagining av mat. I tillegg til å være med på kjøkkenet og lage mat, har vi fokus på at barna får forståelse av hvor maten kommer fra og hvordan vi kan bruke den i matlaging. Barna involveres i de prosessene som følger årstidene, slik som såing, høsting, konservering, ulike mattradisjoner ved høytider som jul, påske, nasjonaldager osv. Forskning viser at barn som er involvert i prosessen med matlaging oftere vil smake på og spise maten. Med vårt fokus på kroppen, og herunder sanser, er det viktig for oss å skape nysgjerrighet og interesse for mat. I Lysaker Idrettsbarnehage jobber vi for at barna skal oppleve bevegelsesglede gjennom: - å ivareta barns nysgjerrighet og glede ved å være i bevegelse. Alle barn har behov for voksne som er tilstede og som er gode forbilder. For oss i Lysaker Idrettsbarnehage er det en selvfølge at vi skal signalisere bevegelsesglede og være ekte begeistringssmittere i hverdagen. Dette vises gjennom hvordan vi er kledd for aktiviter og engasjement på barnas premisser. Vi trives på gulvet der barna er! For at alle barn skal oppleve bevegelsesglede, tilrettelegger vi for gode mestringsopplevelser ved at aktivitetene og lekene tilpasses barnas interesser og forutsetninger. Ofte er det knyttet historier opp mot aktivitetene, med kjente figurer, dyr og hendelser for å ivareta barnas nysgjerrighet. Gjennom vår idrettspedagogiske sirkel er motoriske ferdigheter, koordinative egenskaper og sanser fordelt over fire perioder. Dette sikrer at barna opplever allsidighet og variasjon. Fire ganger i året har vi aktivitetsdager. Aktivitetsdagene har til hensikt å oppsummere perioden som har vært, jfr. idr.ped.sirkelen. For å skape gjenkjennelse og trygghet hos barna, kan aktivitetsdagen bl.a. inneholde leker fra øktplaner tilhørende aktuell periode

7 Lysaker IDRETTSBARNEHAGES MÅL og SATSNINGER FOR 2016 I lys av arbeidet overgang barnehage - skole, ønsker LIB dette året å gjøre vennskap og barns språkutvikling til et satsningsområde. I Lysaker Idrettsbarnehage har vi et mål om at alle barn skal få utvikle språket optimalt i forhold til egne forutsetninger. De voksne skal ha en bevisst holdning til hvordan de bruker språket i hverdagen. Personalet skal bruke verktøy som høytlesning, rim og regler, samtaler, språkgrupper, benevning og konkreter. Leken skal ha en sentral plass i arbeidet med språk og språkutvikling. I tråd med Bærum Kommunes satsningsområde mot mobbing, har Lysaker Idrettsbarnehage som mål at barna skal utvikle sosial kompetanse og ha et fokus på vennskap. Språket er et redskap til å skape gode relasjoner og knytte vennskap, til å gi uttrykk for egne tanker, behov og følelser. De voksne skal ha fokus på det enkelte barns evne til å skape gode relasjoner med andre barn og på barnehagens psykososiale miljø. Samfunnet blir i stadig større grad flerkulturelt. Dette gjenspeiles i barnas språk og språkutvikling. Barnehagene blir en spennende smeltedigel av barn fra ulike kulturer, og ikke minst derfor ser vi betydningen av at språk får en sentral plass i barnas hverdag. Fra flere hold, ikke minst politisk, er det et sterkt fokus på at skal beherske norsk ved skolestart. forstyrrelser ute. I smågrupper sikrer man at alle barn blir sett, hørt og forstått. Det skaper også ro og konsentrasjon i forhold til lek og aktivitet. Språkgrupper skjer i det formelle rommet - de voksne har en hensikt og en plan med aktiviteten. Et annet nyttig verktøy i arbeidet med språk er benevning. Hos oss setter de voksne ord på det som skjer rundt barnet, det de gjør og det de ser. Dette er viktig i overgangssituasjoner, under påkledning: «kan du ta den blå votten på hånden din?» Under måltidet benevner vi blant annet hvilken mat vi spiser, hvilken farge maten har, hvor den kommer fra, konsistens og smak. Vi arbeider dessuten med sosial kompetanse og språkutvikling gjennom: Eventyr og fortellinger Rim, regler og tradisjonsleker Sang, musikk og drama. En naturlig innfallsvinkel til å jobbe med disse satsningsområdene er leken. Barna har iboende i seg en unik kompetanse til lek. Leken er en læringsarena i det uformelle rom. Uavhengig av kulturell opprinnelse, er dette en kompetanse alle barn har. Nettopp denne arenaen gir den voksne en unik mulighet til å jobbe med vennskap og gode relasjoner mellom barna og med barnas språk og språkutvikling. Eks.: Barna skal bygge en varde. Alle skal finne to steiner hver. De skal være runde. Alle skal ta tur for å legge steinene på varden. Barna stimuleres fysisk (finne steiner, bygge), kognitivt (forstå oppgaven), sosialt (samarbeid) og psykisk (mestringsfølelse) = pedagogisk idrett som metode i praksis. Under hele prosessen kan det snakkes om det som skjer, noe som også bidrar til relasjoner og samarbeid mellom barna. I hverdagspraksisen blir fokustid, smågrupper og språkgrupper viktige arenaer for både språkutviklingen og sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Målet i fokustiden er å skape full oppmerksomhet rundt den aktiviteten som foregår og stenge ytre - 7 -

8 DANNING GJENNoM omsorg, LEK og LÆRING «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.» Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver «I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser med barn og voksne i lek og læring og hensynet til hverandre forutsetninger for barnets danning. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati» (Rammeplanen 2011:15). Vi løfter barns positive handlinger ved å se og bekrefte dem. Samtalen med barna og samhandlingsmåter har en sentral plass både i samlingsstunder og situasjoner som oppstår. Vi ønsker at barna skal tilegne seg prososial atferd. Dette omfatter at barna har til hensikt å gjøre noe bra for andre. For eksempel, hjelpe, dele, trøste, vise omsorg for å glede seg sammen med andre. Tradisjonsleker som Bjørnen sover, gjemsel, fisken i det røde hav og stiv heks har en sentral og betydningsfull plass i samspillet mellom barn og voksen. Alle som deltar i leken får muligheten til å oppleve leken sammen og å introdusere den. Lek skaper minner, samt utvikler fantasi, hvilket er grunnleggende for at barn lærer seg lekregler som igjen gir gode verktøy for det sosiale samspillet og for å knytte vennskap. Leken skaper muligheter for at barna blir konfrontert med andres reaksjoner. Konflikter og hindere som barnet møter i leken er derfor av betydning for å kunne håndtere hverdagslige situasjoner. Leken gir oss også mulighet til å spille ut føleser og veilede barnet i hvordan man kan uttrykke seg på best mulig måte. Det er grunnleggande for oss i Lysaker Idrettsbarnehage å jobbe utifra barnas interesser og skape et lekemiljø som stimulerer både det enkelte barn og barnegruppen som helhet. For å styrke barnas motivasjon til å bli med i lek eller prosjekter, henter vi inspirasjon fra hva barna selv er oppatt av. Det er lettere og morsommere å bli med på tur når Kaptein Sabeltann ber oss om å bli med på skattejakt! «Leken har en fremtredende plass i barns liv barnehagen». «Leken har egenverdi og har en viktig side i barnekulturen.» «Leken er et allmennmenneskelig fenomen, der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom.» (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver) Hverdagen i Lysaker Idrettsbarnehage preges av god balanse mellom frilek (uformelt rom) og voksenstyrte aktiviteter (formelt rom). Vi har aktive voksne som deltar i leken på barns premisser. Som gode rollemodeller gir vi som voksne nye impulser og bidrar til progresjon i leken. Vi bruker pedagogisk idrett som metode, der begreper «kropp imiterer kropp» og «pedagogisk bakdør» er sentrale virkemidler. En voksen som er aktivt med i leken, en voksen som spontant står på hendene, vil bidra til at barna også vil prøve, (kropp imiterer kropp).en voksen som tilbyr en hånd å holde i gjennom en balanseløype åpner den pedagogiske bakdøren og møter barnet der det er og hjelper det til å ville strekke seg etter nye utfordringer (pedagogisk bakdør)

9 Inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn «Barnehagens innhold skal utformes slik at det kan oppleves meningsfylt for det enkelte barn og gruppen. Barnehagens omsorgs- og læringsmiljø skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd.» Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Barnehagen skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for felleskap og vennskap (Barnehageloven). I barnehagen er vi opptatt av at barna skal samhandle positivt med hverandre. Vi ønsker å skape et varmt og inkluderende miljø der positive sosiale relasjoner og vennskap oppstår. Det er viktig for oss at alle barn, uansett funksjonsnivå, alder, kjønn og familiebakgrunn, føler seg verdsatt og betydningsfulle. Derfor er det viktig at vi legger til rette for at alle barn får mulighet til å delta aktivt i et inkluderende fellesskap. I arbeidet med inkluderende fellesskap inngår også arbeidet mot mobbing. Mobbing kan defineres som «krenkende atferd»(utdanningsdirektoratet 2015). De voksne har et bevisst forhold til mobbing og jobber aktivt med vennskap og relasjonsbygging. Dette arbeides det med i lekegrupper og vennskapsgrupper der den voksne både kan ha et aktivt engasjement eller være observatør og den som kan bidra til å styrke samspill mellom barna. Barnehagen jobber forebyggende i forhold til mobbing og gjennom felles aktiviteter og opplevelser knyttes bånd og vennskap mellom barna på tvers av ulik kultur og bakgrunn Opplevelser på tur, i hallen, inne og ute i barnehagen der barna utfordres både fysisk, psykisk, kognitivt og sosialt, vil bidra til å styrke dette samspillet. Den voksne lytter og støtter hvert enkelt barn og tilrettelegger for å skape gode relasjoner voksen - barn og barn - barn. Vi arbeider med dette gjennom daglige rutiner på avdeling, turer, aktiviteter i hallen, samlingsstund og felles arrangementer,som årstidsbursdag og aktivitetsdager. Gjennom slike aktiviteter bidrar vi til å fremme barns trivsel, mestringsglede og følelse av egenverd. Gjennom arbeid med likeverd, er vi opptatt av at hvert enkelt barn skal oppnå de samme mulighetene. Barn med ulike forutsetninger og ulik bakgrunn skal kunne ta del i fellesskapet på ulike måter og ut fra egne interesser, kompetanse og utviklingsnivå. I metoden vår, pedagogisk idrett, står «pedagogisk bakdør» sentralt. Pedagogisk bakdør handler om å finne nye innfallsvinkler og skape nyanseforskjeller i deltakelsen, slik at ulike behov kan dekkes i samme aktivitet og alle kan delta på egne premisser og forutsetninger. Eksempelvis kan dette gjelde en hinderløype der barna får balansere over en benk. Som et alternativ til benken, kan barna få mulighet til å balansere på et hoppetau ved siden av, eller de kan få en hånd å holde i

10 Barns medvirkning «Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Medvirkning handler også om og utforske tilværelsen sammen.» Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver I Lysaker Idrettsbarnehage møter vi barna med respekt og annerkjennelse og lytter til deres behov og interesser. I hverdagen åpner vi for spontanitet, der barnas ønsker blir hørt. Barna skal vite at de blir tatt på alvor. De voksne tilpasser barnas deltakelse ut ifra barnets alder og forutsetninger. Barna skal gis rom for å øve, prøve og mestre. De skal få undre seg og stille spørsmål. Barnas initiativ og interesser skal være med på å danne grunnlag i valg av hverdagsaktivitetene. På denne måten får barns medvirkning en sentral plass i barnas hverdag, og de vil etter hvert bli i stand til å ta egne valg. Vi tilpasser mange av hverdagens aktiviteter inne, ute i hall og på tur etter barnas ønsker. Vi bruker nærområdet mye og drar til steder som barna har utbytte av, f. eks. turvei med småbekker og gravemaskiner som er spennende å snakke om eller som innbyr til lek og fysiske aktiviteter. Her kan den voksne spille på barnets initiativ å innby til aktiviteter som stimulerer barnet både fysisk, psykisk, kognitivt og sosialt. Tradisjonsleker, dans, klatring, skattejakt eller hinderløyper, gir alle rom for allsidig utfoldelse. Barn er ofte lite selektive og kritiske i det de ønsker seg. Der vi voksne ikke kan imøtekomme barnas ønsker, er det viktig at barnet får en forklaring. Dette handler om å ta barna på alvor. Å møte barna med anerkjennelse og respekt skaper trygge og selvstendige barn

11 Kulturelt mangfold «Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.» Barnehageloven 2 Personalet har ansvar for at alle barn, uavhengig av etnisitet, kulturell eller religiøs bakgrunn, får oppleve at de er betydningsfulle personer i fellesskapet. Barnehagen er et miljø der ulike individer og ulike kulturelle ytringer møtes i respekt for det som er forskjellig. Barn uttrykker seg gjennom egen kultur, og i samspill med andre gjenskapes og fornyes kulturen. Vi i Lysaker Idrettsbarnehage ser betydningen av å ta vare på kultur og tradisjoner. Barnehagen skal legge til rette for likeverdig dialog og samhandling mellom ulike grupper. Det er viktig at de ansatte er åpne for ulike impulser både fra vår egen kultur og fra verden forøvrig. Vi ønsker at barna skal føle seg velkomne og hjemme uavhengig av kultur, religion, hudfarge og etnisitet. Barns møte med ulike kulturer og tradisjoner, legger grunnlaget for respektfull samhandling mellom ulike etniske grupper. Lek og fysisk utfoldelse kan være et sterkt bindeledd mellom barn fra ulike kulturer. Lek der barna samles om et felles mål skaper trygghet og gode relasjoner. Leker som Haien kommer, Fisken i det røde hav, Alle mine duer inviterer til fellesskap og samhandling. Personalet er viktige rollemodeller for barna og er bevisste på egne holdninger og handlinger, samtidig som de lytter, støtter og utfordrer barna. Dette er noe vi formidler gjennom bøker, litteratur, sang, musikk og kreativ virksomhet. I tillegg er merkedager som FN-dagen, samefolkets dag, religiøse høytider og nasjonale helligdager en arena hvor dette kommer til uttrykk. Ved markering av FN-dagen, snakker personalet om hvor både ansatte og barn kommer fra, vi ser på globusen og printer ut flagg og bilder knyttet opp mot ulike nasjonaliter. Vi snakker om tradisjoner innenfor f.eks. lek, mat,eventyr,sanger og klesdrakt. Det samme gjør vi når vi feirer samefolkets dag. 17. mai markeres med tog, tradisjonsleker og mat som er typisk for denne dagen. Også andre nasjonale høytider og merkedager der barn i gruppen er representert, blir markert. Ved disse anledningene involverer vi også kokken i forhold til mattradisjoner

12 SoSIAL KoMPETANSE «Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillsferdigheter og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner.» Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehageloven 1 Formål, 3. ledd) Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillsferdigheter og gjør barnehagen til en viktig arena for for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Sosial kompetanse uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Sosial kompetanse er ikke medfødt, men må læres. Gjennom lek og samhandling med andre mennesker utvikles denne kompetansen hele livet igjennom og består av flere elementer. I barnehagen snakker vi blant annet om empati, turtaking, dele med andre, se, høre og ta hensyn til hverandre, hjelpe hverandre, inkludering og konfliktløsning. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser og aktualiseres i de fleste situasjoner i løpet av dagen. De voksne møter barnet der det er og styrker dem i samspillet med andre. Vi øver på å vente på tur ved håndvask, under måltid og i lek. De lærer å lytte til hverandre i samlinger, dele leker, finne løsninger der det er uenighet og konflikter oppstår. Vi snakker om egne og andres følelser og det å kunne se ting fra andre synsvinkler. I tillegg jobber vi i smågrupper og har egne samlingsstunder, der vi benytter oss av ulike verktøy, som f.eks. spill, bøker, evnetyr, fortellinger, sanger og lek. Dette skjer både i det formelle (voksenstyrt) og uformelle( aktiviteter initiert av barna) rom. Rollespill der både voksne og barn er aktivt med, kan være med på å illustrere uenighet, konfliktløsning, vennskap, empati, sinne og tristhet. Den voksnes rolle i utvikling av sosial kompetanse er av stor betydning

13 SPRÅKLIG KoMPETANSE «Barnehagen skal sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser.» Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver Det er stort fokus på å fremme barns språk i barnehager, og i Idrettsbarnehage er vi opptatt av å skape et godt språkmiljø Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelsene. Felles opplevelser og aktiviteter gir unik mulighet for kommunikasjon mellom barn-barn og barn-voksen. Lysaker Idrettsbarnehage har fokus på språk gjennom kropp, bevegelse og ord. Vi jobber for at alle barn skal få et rikt og variert språklig miljø i barnehagen, tilpasset eget nivå. Leken og hverdagssituasjoner er en god og viktig arena for utvikling av språklig kompetanse. Vi i personalet er bevisste på vår rolle som språklige forbilder, og bruker språket aktivt i hverdagen gjennom samtaler, høytlesning, mindre grupper og varierte aktiviteter inne og ute. I pedagogisk idrett er språket essensielt i forhold til å forstå, samhandle og uttrykke seg. Barnas ordforråd styrkes gjennom å tilegne seg nye begreper gjennom lek, musikk, drama og dans. Det kan være begrep som handler om kroppen, farge, form, antall, rom, uttrykksformer som sint, glad og lei seg. Med vårt fokus på matglede blir måltidssituasjonen også en viktig arena for språkutvikling der vi snakker om det i spiser, farger, smaker, lukter osv. Det å til enhver tid sette ord på det vi ser og gjør er av avgjørende betydning for en god språkutvikling

14 PRoGRESJoNSPLAN Progresjon betyr fremskritt. Det du ikke får til i dag, får du til i morgen eller til neste år. Vi presenterer forslag til løsninger, introduserer muligheter og ulike teknikker fra barna begynner i barnehagen til det begynner på skolen. Alle barn er aktive deltakere, medspillere og utforskere i egne liv. De påvirkes av omgivelsene sine, og påvirker selv. Utvikling og progresjon i småbarnsalder er en sammenheng mellom å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter. Det er viktig å påpeke at progresjon er en prosess. Resultater måles ikke. Det er store individuelle forskjeller på når barn når milepæler og når de er klare til ny læring. For oss i Idrettsbarnehage er det viktig å motivere, lære og inspirere barna til å få nye erfaringer og ny kunnskap, til å få mestringsfølelse, oppleve bevegelsesglede og troen på at de kan! Arbeidet vårt vil, så langt det lar seg gjøre, tilpasses til det enkelte barn. Progresjonen skal følge barnet. Progresjonsplanen beskriver hvordan barnehagen arbeider med de syv fagområdene som er beskrevet i Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Fagområdene vil sjelden opptre isolert, og flere områder vil ofte være representert samtidig. I idrettsbarnehage bruker vi felles metode, pedagogisk idrett for å nå kravene i Rammeplanen. Vi ser på kroppen som menneskets grunnleggende vilkår for utvikling og læring. Våre aktiviteter har alltid et pedagogisk mål, og leken står i sentrum

15 Gjennom arbeid med fagområde kommunikasjon, språk og tekst ØNSKER vi at barna skal: 1-2 år Bli kjent med musikk, rytme, sanger og det musiske i språket. Videreutvikle sin begrepsforståelse ved bruk av både det verbale og det kroppslige språket. Bruke bøker aktivt i hverdagen. Få utvikle språket gjennom bruk av konkreter og visualisering. 3-4 år Bruke sitt verbale språk i samhandling med andre, i konfliktløsning og annen aktivitet/lek. Få kjennskap til bokstavene og kjenne til rytmen og ordbildet av eget navn. Få lytte til bøker/lydbøker/musikk/fortellinger med og uten visuell stimuli. Få muligheten til å øke sitt ordforråd gjennom rim, regler, rollelek, spill og bøker. 5-6 år Bidra til å skape egne fortellinger/tekster/aktiviteter og samtale rundt disse. Kunne fortelle sammenhengende om opplevelser, erfaringer og sette ord på følelser og meninger. Oppmuntres til å videreutvikle interessen for bokstaver og tall og gjenkjenne sitt eget navn. Oppmuntres til å øke sitt ordforråd og språklig kompetanse gjennom rim, regler, sang, drama og barnelitteratur

16 Gjennom arbeid med fagområde kropp, bevegelse og helse ønsker vi at barna skal: 1-2 år Få tilgang på å bruke, og bli kjent med, ulikt motorisk lekemateriell som stimulerer til varierte bevegelser både inne, ute, i hall og på tur. Bli kjent med musikk, rytme og sang med tanke på å stimulere til bevegelsesglede. Gå/delta på kortere turer som stimulerer til gode opplevelser innenfor friluftsliv. Oppfordres til selvstendighet i hverdagsaktiviteter som å lære å gå, kle på seg, spise med bestikk, drikke av kopp, krabbe/gå opp trapper, klatre opp på stolen/stellebordet selv, håndvask etc. Utforske og bli kjent med primærsansene våre (likevektssansen, berøringssansen og muskel- og leddsans) og utforske, bli kjent med og øve på benevning av sekundærsansene våre (se, høre, smake, lukte). Bli vant til å smake og lukte på mat som serveres i barnehagen, og bli vant til ulike konsistenser og smaker. 3-4 år Få mulighet og oppfordres til, å utfordre seg selv fysisk, psykisk, sosialt og kognitivt, ved å prøve nye leker og aktiviteter. Utvikle forståelse for ulike tradisjonsleker og organisert lek, samt øktplaner og avspenningsaktiviteter. Få begynnende kunnskap om kroppens funksjoner, og knytte begreper opp mot kroppen og ulike bevegelser. Få en forståelse for kroppslige ulikheter og respekt for egen og andres kropp. Delta i ulike former for friluftsliv gjennom alle årstidene (eks. bål, lavvo, klatring, korte gå-/sykkel-/skiturer). Oppfordres til selvstendighet i måltidet ved å utvikle bevissthet rundt det å være sulten og tørst. Få forståelse for de ulike smakene som surt, søtt, salt, bittert og umami (proteinsmak). 5-6 år Introduseres for, og få muligheten til, å utfordre seg selv med mer avanserte aktiviteter og utstyr som for eksempel samarbeidsaktiviteter, bruk av racketer, hockey-/bandykøller (forlenget arm), slengtau og lignende. Få øve på å sette i gang og organisere aktiviteter selv. Involveres aktivt i friluftsliv, og gå/sykle/gå på ski på litt lengre turer i variert terreng. Kunne velge riktig bekledning ut fra værforhold. Få en forståelse for hvilken mat og drikke kroppen trenger, samt hvorfor. Øve på å lage matpakker på ulike måter, og få en forståelse for hva en matpakke kan og bør inneholde. Introduseres for enkel førstehjelp og øve seg på nødnumrene

17 Gjennom arbeid med fagområde kunst, kultur og kreativitet ønsker vi at barna skal: 1-2 år 3-4 år 5-6 år Få delta i og oppleve bevegelse, sang og musikk med hele kroppen, der barn og voksne deltar sammen. Bli kjent med ulike materialer gjennom sansene, hvor vi ser, berører, lukter og skaper noe (tegne, male, lime, modellere, bake, klippe). Skape og uttrykke egen kultur (barnekultur). Få stimulert og videreutviklet egen fantasi. Få tilgang på instrumenter og formingsmateriell slik at de kan uttrykke seg gjennom å skape musikk, dans, drama, samt formingsaktiviteter. Være sammen i kulturelle opplevelser i nærmiljøet, og oppleve musikk/ språk/ litteratur/ design. Kunne uttrykke seg estetisk gjennom maling/tegning og andre formingsaktiviteter. Utvikle og utforske sin kulturelle identitet. Få rom for både planlagte og spontane formingsaktiviteter inne, ute, i hall og på tur. Få kjennskap til fortellinger fra nærmiljøet og lage egne forestillinger og dramatiseringer der både fantasi og virkelighet er representert. Få kulturelle opplevelser i form av museum, teater og bibliotek. Få mulighet til å utvikle og oppleve skaperglede, kreativ tenkning og fantasi. Gjennom arbeid med fagområde natur, miljø og teknikk ønsker vi at barna skal: 1-2 år 3-4 år 5-6 år Bli kjent med å være ute i ulikt vær og sanse naturen og de ulike værtypene (sand, jord, is, regn, sol, vind, snø). Gå/delta på kortere turer hvor vi blir kjent med og utforsker naturen (maurtue, fugler, dyrespor, bær, blader, kongler, etc.). Få bruke ulike hjelpemidler for å stimulere nysgjerrighet og interesse (nettbrett, tlf og projektor). Få øve på å kunne skille mellom det som hører naturen til og ikke (Ruskenaksjon). Få en forståelse for at miljøet forandrer seg med årstidene (ski, aking, skøyter om vinteren. Sykling, løping, ballek om sommeren på samme område). Delta i såing og planting, og lære om prosessen fra frø til råvare. Få kjennskap til forskjellige dyre-, plante- og fiskearter og hvordan man behandler dem. Bli kjent med begrepet «sporløs ferdsel». Delta i innhøsting og konservering av ulike matvarer, samt utvikle forståelse for hvor maten vi spiser kommer fra. Få en begynnende kjennskap til kroppens vekst og utvikling, samt livets gang fra fødsel til død. Lære å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verden (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver)

18 Gjennom arbeid med fagområde etikk, religion og filosofi ønsker vi at barna skal: 1-2 år Få kjennskap til empati, det å være god mot andre og begrepene lei seg, glad og sint. Bli trygg på seg selv og andre ved bruk av kroppen som utgangspunkt. Oppmuntres til å undre seg over egne opplevelser og tanker. Få kjennskap til kristne høytider og tradisjoner. 3-4 år Utvikle evnen til å stille spørsmål, resonnere og undre seg (filosofere) i hverdagen. Bli kjent med hvorfor vi markerer/feirer kristne høytider og eventuelt andre representerte religioner. Videreutvikle evnen til empati og omsorg, og evnen til å sette seg inn i andres situasjon. 5-6 år Ha kjennskap til at alle mennesker er forskjellige og har forskjellige forutsetninger. Få innblikk i FNs barnekonvensjon. Videreutvikle kunnskap om samfunnets normer og verdier (rett og galt, nestekjærlighet). Gjennom arbeid med fagområde nærmiljø og samfunn ønsker vi at barna skal: 1-2 år 3-4 år 5-6 år Bli kjent med og trygge på barnehagen sin, inne, ute, i hall og på tur. Gå/delta på turer hvor vi utforsker og oppdager nærmiljøet. Få mulighet for deltakelse i og påvirkning av fellesskapet. Bli kjent med og delta i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet. Få gå lengre turer og se mer av nærmiljøet. Lære hvordan man ferdes i trafikken. Oppleve gruppetilhørighet, påvirkning og deltagelse gjennom lek og aktiviteter. Erfare likestilling og likeverd uavhengig av kjønn, forutsetning og alder. Bli kjent med ulike mattradisjoner i samfunnet vårt (norske og internasjonale). Få innblikk i det historiske rundt sitt nærmiljø. Bli kjent med Norge som demokratisk nasjon (kongehus, storting, regjering og stemmerett) og Norges urbefolkning (ved å markere samefolkets dag)

19 Gjennom arbeid med fagområde antall, rom og form ønsker vi at barna skal: 1-2 år Oppleve bruk av telling i lek og hverdagsaktiviteter. Bli kjent med ulike former, farger, mønster, og størrelser gjennom kroppslig lek. Få utforske ulike rom og størrelser i forhold til egen kropp. 3-4 år Få muligheten til å eksperimentere med tall, former, farger og størrelser. Møte tall, former, symboler og bilder i aktiviteter og lek, både inne, ute, i hall og på tur. Erfare plassering og orientering og utvikle evnen til lokalisering. Oppleve glede og nysgjerrighet gjennom bruk av antall, rom og form. 5-6 år Få leke aktivt med tall og mengde i sangleker, spill, øktplaner og matlaging. Få kjenneskap til hvordan ulike former ser ut på papiret i forhold til omgivelsene rundt barnet. Få kjennskap til ulike begreper innen antall, rom og form (tall, benevning, volum, mål, vekt, kart, avstand, tid). Få erfaring om begrepet tid (klokke, ukedager, måned, år) gjennom lek og aktiviteter

20 PLANLEGGING, DoKUMENTASJON OG VURDERING Planlegging, dokumentasjon og vurdering er viktig for å utvikle kvalitet i en bevisst og uttalt retning. Hensikten med dokumentasjon og vurdering er å gi grunnlag for refleksjon og læring. Vi skal synliggjøre det pedagogiske arbeidet i barnehagen, og vurdere innholdet i vårt arbeid. Systematisk dokumentasjon er et viktig ledd i pedagogisk profilering for konseptet Idrettsbarnehage, og det må være tydelig at vi som Idrettsbarnehage profilerer oss og har en dokumentert Idrettspedagogisk og barnefaglig forankring. Vi har valgt å jobbe ut fra verktøy fra plan til praksis, der vi har fokus på å sette oss tydelige mål, reflektere over egen praksis, evaluere og vurdere det vi jobber med. Verktøy i dette arbeidet er prosessorienterte planer og praksisfortellinger. Planlegging Årsplanen danner grunnlaget for utarbeidelse av fire periodeplaner i året. Disse utarbeides på ped.ledermøter i forkant av hver periode. Pedagogisk leder tar dette med seg til de ansatte på sine avdelinger. Periodeplanene danner grunnlaget for ukeplaner som sendes ut til foresatte hver fredag. Fast innslag på ukeplanen er ukerytmen vår; inne, ute, i hall og på tur. Viktige dokumenter i planleggingen er: Rammeplanen, årsplan, periodeplan og -evaluering, ukeplan, ukebrev og meny, samt øktplaner. Dokumentasjon I ukebrevene blir barnehagehverdagen tydeliggjort både i ord og i bilder. Det vises til fagområdene og pedagogisk idrett som metode. I tillegg dokumenterer vi hverdagen gjennom bilder på avdeling, slideshow og den daglige kommunikasjonen med foreldrene. Praksisfortellinger blir brukt som pedagogisk dokumentasjon i ukebrev og i møte med foreldrene. På barnehagens felles dokumentasjonsvegg synliggjøres virksomheten med bilder fra aktiviteter inne, ute, i hall og på tur. Vurdering / evaluering Etter endt periode evalueres planer, arrangement og hverdagssituasjoner avdelingsvis og i personalgruppen som helhet. Som idrettsbarnehage har idrettspedagogene en viktig rolle i evalueringen av virksomheten. På samlinger med idrettspedagoger fra andre barnehager, samt fagansvarlige, evalueres innhold, aktiviteter og metoder, for å sikre en god utvikling videre. Vurdering og evaluering av barnehagens virksomhet gjøres gjennom en årlig foreldreundersøkelse

21 overgang barnehage skole Både i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og i prinsipper for opplæringen slås det fast at barnehage og skole skal samarbeide til barnets beste. I kapittel 5.1 i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver heter det: Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Planer for barns overgang fra barnehage til skole må være nedfelt i barnehagens årsplan (Kunnskapsdepartementet 2006: 53). Vi skal skape kontinuitet og sammenheng i barnas læringsløp og hvert enkelt barn skal sikres en god overgang fra barnehage til skolen. Dette krever tett samarbeid med barna og de foresatte, og mellom ansatte i barnehagen og skolene. Barns medvirkning og deltakelse i dette arbeidet er særlig viktig. For å mestre overgangen fra barnehage til skole jobber vi i Idrettsbarnehage aktivt med hele barnets utvikling, både fysisk, psykisk, sosialt og kognitivt. Som nevnt tidligere, har Idrettsbarnehage egne navn på sine aldersinndelte grupper. Førskolebarna har fått navnet «Maximus», som betyr «De eldste/største». Et hovedmål er å gi barna opplevelser som knytter gruppa sammen, samtidig som vi arbeider for at barna skal bli trygge og selvstendige. Det skal være stort å være Maximus i Idrettsbarnehage, og de skal få unike opplevelser. De skal bli godt rustet til å møte forventningene som stilles til dem på skolen: Bli trygge på seg selv Tørre og mestre å ta initiativ til lek Mestre hverdagssituasjoner som påkledning, toalettbesøk og hygiene Ta imot og gjennomføre beskjeder som blir gitt Barna vil også bli kjent med tall og bokstaver gjennom aktiviteter, lek og samlingsstunder. Matpakkemåltidet for Maximusbarna Maximusbarna har fokus på eget matpakkemåltid. Målet er at barna skal få kjennskap til matkultur og -tradisjoner, samt bidra til å tilberede ulike matpakker og turmat basert på sesongens råvarer. Vi ønsker å la barna få høste ting i naturen som kan konserveres og tas i bruk igjen på matpakken til vinteren. Dette vil være et tverrfaglig prosjekt hvor alle fagområder kan trekkes inn. Det skal være stort å være Maximus i Barnehagen. Alle Maximusbarn er en del av utegruppen vår; Deforis. De er delt i to grupper der de veksler mellom å være en del av egen avdeling den ene uken og er sammen med andre Maximusbarn ute, enten på barnehagens eget område eller i nærmiljøet, den andre uken. Vi har et ønske og et mål om at Maximusbarna skal bli selvstendige, lære å ta imot beskjeder, holde orden, pakke sekken sin, kle på seg, gå på do osv. De skal også lære å skrive sitt eget navn, få kjennskap til tall og bokstaver, øke konsentrasjonsevnen og vente på tur. Matpakkeprosjektet favner både språk og begrepsinnlæring, mengdetrening, estetikk og kreativitet og ikke minst samarbeid. For å nå de målene vi har for Maximusgruppen, er samarbeid med foreldrene viktig. Ved å informere foreldrene om hva vårt mål med arbeidet i Maximusgruppen innebærer, vil de i sin tur kunne bidra til å videreføre den kunnskap og de vaner barna tilegner seg det siste året i barnehagen. I løpet av året skal barna få delta på ski-, sykkel- og fotturer, samt overnatting med barnehagen. Det blir et år fullt av opplevelser!

22 FoRELDRESAMARBEID Vi ønsker at alle foresatte skal føle eierskap og tilhørighet til barnehagen, samtidig som de skal oppleve at de har mulighet for å være med å påvirke barnas hverdag. Et nært samarbeid mellom barnehage og hjem gir de beste forutsetninger for gode år i barnehagen for barna. Det er foresatte som kjenner sine egne barn best og vi er så heldige at vi får låne dem noen timer om dagen. Det er også ulike arenaer der vi har et formelt samarbeid med foresatte; Foreldrerådet består av alle foreldrene. I mange barnehager velges representanter til et arbeidsutvalg for foreldrerådet (FAU). Samarbeidsutvalget (SU) består av foreldre og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Foreldremøter. Sammen med foreldrene skal barnehagen finne fram til innhold og møteformer som gjør at foreldrene opplever møtene som givende. Foreldresamtaler. Barnehagen inviterer foreldre til individuelle foreldresamtaler minst én gang i året. Foreldresamtalen er en fortrolig samtale mellom foreldrene og barnehagepersonalet om det enkelte barns trivsel, utvikling og aktiviteter i barnehagen. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd). Begrepet samarbeid innebærer gjensidighet. Foreldresamarbeid er noe både personalet og foreldrene må bidra til i regelmessig kontakt der informasjon utveksles. Helt konkret innebærer dette ting som har å gjøre med barnets hverdag i barnehagen, som soving,måltider, klær, allergier, episoder som har skjedd i løpet av dagen, hva barnet er opptatt av m.m. Foreldrene skal kunne være trygge på at barnet deres blir sett og respektert, og vite at det er åpenhet i forhold til det som skjer med barnet. Vi inviterer foresatte til noen faste arrangementer i løpet av barnehageåret hvor målet er at foresatte skal få et innblikk i hverdagen vår, bli bedre kjent og sikre et godt samarbeid rundt det enkelte barn. Felles arrangementer i Lysaker Idrettsbarnehage er foreldremøter, dugnader, Solidaritetskafé i oktober, Lucia feiring, påskefrokost, 17. mai feiring og Sommerfest i Juni. Alle ansatte deltar også på disse sammenkomstene. Foreldresamtalen er et mer formelt møtepunkt mellom hjem og barnehage. Det er pedagogisk leder eller førskolelærer II og foreldrene som deltar i foreldresamtaler. Barnehagelæreren har et profesjonelt ansvar og er kvalifisert til å drøfte ulike sider ved barnet med faglig kompetanse. Vi ønsker å ha en åpen dialog med foresatte i LIB. Dersom man har behov for å drøfte hvordan barnet har det i barnehagen, omstendigheter i miljøet rundt barnet eller spørsmål til hverandres praksis/holdninger i forhold til ulike tema, stiller barnehagen seg til disposisjon for ekstra samtaler