Årsplan. for Haslum idrettsbarnehage PERIODE 4 PERIODE 1 PERIODE 3 PERIODE 2

Transkript

1 Årsplan for 2016 Haslum idrettsbarnehage PERIODE 4 PERIODE 3 PERIODE 1 PERIODE 2

2 Vi vil at barna skal bli trygge på seg selv gjennom fokus på bevegelsesglede, sunt kosthold og gode holdninger! Vi ønsker at en Idrettsbarnehage skal kjennetegnes gjennom følgende: «Vi skal skape en barnehage det stråler av» Hos oss skal alle oppleve et sunt, positivt, kreativt og utviklende miljø. Vi er stolte fagpersoner som krever mye av hverandre slik at barna skal få mest mulig igjen for tiden hos oss. Vi har som ambisjon å bli en ledende aktør innen barnehagedrift. De ansatte skal være modige - vi skal tørre å være modige, men ikke dumdristige. Vi skal by på oss selv og tørre å gjøre annerledes valg. Vi vil bygge opp i stedet for å rive ned. Vi skal være modige nok til å stå opp der andre tier. Vi skal tørre å gå nye veier. De ansatte skal være engasjert - Vi ser på oss selv som engasjerte, sporty og samfunnsbevisste. Engasjementet handler om at vi viser aktiv interesse vis-á-vis kolleger så vel som barn og foresatte. Vi viser at vi bryr oss! De ansatte skal være rause - Vi ønsker å skape en barnehage for både barn, ansatte og foresatte. Vi skal være positive, rause og lekne. Vi skal dele på kunnskap og gjøre hverandre gode Vi jobber mot at alle barn skal oppleve bevegelsesglede Vi jobber mot at alle barn skal oppleve matglede Barna skal få opplevelser innen ulike læringsarenaer i løpet av en uke inne, ute, hall og på tur Varm mat, frukt og grønnsaker hver dag Godt utviklingsmiljø for barna Tilrettelagt for fysisk, aktiv lek hver dag Barna skal få et sunt kosthold med 3 måltider hver dag, tilberedt av barnehagens egen kokk. Barna skal bli møtt av tilstedeværende og aktive voksne Barna skal bli møtt av voksne som er begeistringssmittere Barna skal ha en balanse mellom aktivitet og avspenning i hverdagen - 2 -

3 INNHoLDSFoRTEGNELSE KoNTAKT Om oss Fagområde kropp, bevegelse og glede... 6 Haslum Idrettsbarnehages mål og satsninger for Danning gjennom omsorg, lek og læring... 8 Inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn... 9 Barns medvirkning Kulturelt mangfold Sosial kompetanse Språklig kompetanse Progresjonsplan Fagområde kommunikasjon, språk og tekst Fagområde kropp, bevegelse og helse Fagområde kunst, kultur og kreativitet Fagområde natur, miljø og teknikk Fagområde etikk, religion og filosofi Fagområde nærmiljø og samfunn Fagområde antall, rom og form Planlegging, dokumentasjon og vurdering Overgang barnehage skole Foreldresamarbeid Nyttig å vite Kalender Daglig leder: Kristine Haugaard Tlf: e-post: dl.hib@idrettsbarnehage.no Kokk: Inger Lise Grøndal Tlf: e-post: kokk.hib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Soleus (1-3 år) «Leggbeinet» Tlf: e-post: soleus.hib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Sartorius (1-3 år) «Skreddermuskelen» Tlf: e-post: sartorius.hib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Quadratus (1-3 år) «Ryggmuskel» Tlf: e-post: quadratus.hib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Iliacus (3-6 år) «Tarmbenmuskelen Tlf: e-post: iliacus.hib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Serratus (3-6 år) «Boksemuskelen» Tlf: e-post: serratus.hib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Gluteus (3-6 år) «Setemuskelen» Tlf: e-post: gluteus.hib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Trapezius (3-6 år) «Kappemuskelen» Tlf: e-post: trapezius.hib@idrettsbarnehage.no - 3 -

4 om oss Idrettsbarnehage AS er en privat barnehagekjede som eier og driver barnehager i Norge. Vi har utviklet konseptet Idrettsbarnehage med utgangspunkt i en forretningsidé: «vi ønsker at barna skal bli trygge på seg selv gjennom fokus på bevegelsesglede, sunt kosthold og gode holdninger». Vårt konsept følger Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Idrettsbarnehagene har en felles virksomhetsplan for alle barnehagene, og beskriver konseptets pedagogiske plattform, samt våre faglige, pedagogiske og driftsmessige prinsipper. Virksomhetsplanen er vårt overordnede styringsdokument, og har til hensikt å sikre kvalitet og innhold i konseptet Idrettsbarnehage. Den enkelte barnehage utarbeider lokal årsplan med utgangspunkt i vår felles virksomhetsplan. Årsplanen gir informasjon om de overordnede målene i Rammeplanen og barnehagens tiltak for å nå disse. Årsplanen tar hensyn til den enkelte kommunes satsningsområde. Idrettsbarnehages målsetning Idrettsbarnehage skal bli best på fagområde kropp, bevegelse og helse, i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Barna i Idrettsbarnehage skal oppleve bevegelsesglede og matglede i hverdagen. Idrettsbarnehage skal bidra til forbedret folkehelse. Felles pedagogisk plattform I Idrettsbarnehage arbeider vi med et pedagogisk grunnsyn med fokus på anerkjennelse, likeverd, relasjonsbygging og tilstedeværelse. Leken er avgjørende i barns utvikling og læring, og har derav en viktig plass i vårt pedagogiske grunnsyn. Vi ser på kroppen som menneskets grunnleggende vilkår, fordi i alt barn foretar seg gjennom dagen er det bevegelse og sansing, og dette danner grunnlaget for barns utvikling og sansing. Vi er av den oppfatning at barns iboende behov for kroppslig aktivitet skal tas på alvor, og at barn utvikler seg gjennom varierte bevegelseserfaringer. Når barna beveger seg på ulike måter, utvikles også hjernen. I Idrettsbarnehage har vi fokus på hele mennesket, både på barnas fysiske, psykiske, kognitive og sosiale utvikling. Det er vårt utgangspunkt i hverdagspraksisen, både når det gjelder organiserte aktiviteter i det formelle rom, daglige rutiner og i barns lek i det uformelle rom. Fagområde kropp, bevegelse og helse i Idrettsbarnehage Idrettsbarnehage vil at barn skal bli trygge på seg selv gjennom fokus på bevegelsesglede, sunt kosthold og gode holdninger. Vi har fokus på fagområde kropp, bevegelse og helse, og målet er at barna skal oppleve bevegelsesglede og matglede i barnehagen. Et av våre verktøy for å arbeide mot bevegelsesglede er vår idrettspedagogiske sirkel. Denne inneholder motoriske ferdigheter, koordinative egenskaper og sanser fordelt i fire perioder gjennom året. Disse ferdighetene er helt grunnleggende i barns fysiske utvikling, da det er bevegelse og sansing i alt barnet foretar seg. Det sikrer også en variasjon og repetisjon av ulike bevegelsesmønstre gjennom året. PERIODE 4 oktober november desember PERIODE 3 august september Klatre Tilpasset kraft Øye-fot koordinasjon Muskel- og leddsans Synssans Åle/krabbe Kaste/ta i mot Balanse Berøringssans Fysisk Psykisk Kognitivt Sosialt Rulle/snurre Romorientering Øye-hånd koordinasjon Rytme Likevektssans Sparke Hoppe Reaksjon Hørselssans PERIODE 1 januar februar mars PERIODE 2 april, mai juni, juli Pedagogisk idrett som metode Pedagogisk idrett er vår gjennomgående metode i hverdagspraksisen, og er en bevisst pedagogfaglig og idrettsfaglig anvendelse av elementer fra idrett, lek og bevegelse. I pedagogisk idrett kommer pedagogikken før idretten, noe som innebærer at vi bruker idrett, lek og bevegelse for å arbeide mot våre pedagogiske mål

5 om oss Haslum Idrettsbarnehage åpnet oktober 2008, og ligger i tilknytning til Haslum Idrettsanlegg på Gjønnesjordet. Anlegget gir oss tilgang på blant annet idrettshall, fotballbane og skøytebane om vinteren. Vi har vår egen «Trollskog» innenfor gjerdet, og sykkelsone som er skisone om vinteren. Vi har også klatrebolter i fjellet rett ved barnehagen. Nærområdet tilbyr varierte muligheter for korte og lengre turer. I tillegg er det kort vei til biblioteket på Bekkestua og til T-banestasjonene Haslum og Gjønnes. Haslum idrettsbarnehage har i dag 111 barn. Barna er fordelt på syv avdelinger. Det er tre rene småbarnsavdelinger (1-3 år); to av avdelingene har 13 barn og fire voksne, den tredje avdelingen har 10 barn og tre voksne. Vi har også fire storebarnsavdelinger med 19 barn (3-6 år) og tre voksne. Lokalene er lyse og trivelige, med store vinduer og mulighet for å åpne opp mellom avdelingene. Dette er med på å stimulere til samarbeid på tvers av avdelingene. Samarbeid er viktig for oss. Avdelingene har vennskapsavdelinger, noe som innebærer at disse avdelingene har tettere samarbeid i hverdagen og at barna kjenner de voksne på disse avdelingene ekstra godt. Vennskapsavdelingene er Quadratus, Sartorius og Soleus, Iliacus og Serratus og Gluteus og Trapezius. I tillegg er vår driftsform lagt opp etter prinsippet; inne, ute, i hall og på tur. Dette betyr at barna skal få opplevelser på alle disse læringsarenaene i løpet av en uke i barnehagen. I hjertet av bygget ligger kjøkkenet hvor alle måltider blir laget av vår egen kokk. Vi ønsker å skape god synergi med nærmiljøet. Vi samarbeider med Haslum IL og har tilgang på Haslumhallen og Haslum klubbhus fem dager i uken. I tillegg samarbeider vi tett med idrettslinjen ved Nadderud VGS hvor vi har en intensjonsavtale om treningslærerpraksis i vår barnehage. Vi samarbeider også med Sandvika VGS og Rosenvilde VGS, som har elever i praksis hos oss. HIB er også praksisbarnehage for HIOA. I Haslum Idrettsbarnehage møter man ansatte som er emosjonelt, sansende, mentalt og intuitivt til stede. Tilstedeværende og aktive voksne vil si at vi skal opptre som rollemodeller i barnas liv, gjennom å være engasjerte og deltagende i alle barnehagens arenaer; Kropp imiterer kropp. Dette medfører blant annet at vi deltar i barnas aktiviteter, at vi er aktivt tilstede i barnas sosiale samspill og at vi er imøtekommende ovenfor barnas foresatte. I barnehagen har vi et felles verdisyn som handler om at vi ønsker å skape samspill gjennom anerkjennelse, empati, trygghet, likeverd og respekt. For å oppnå dette må de voksne hos oss i Haslum Idrettsbarnehage være tilstedeværende på alle plan, løsningsfokuserte og positive. Vi skal være modige, engasjerte og rause. Vi skal i vår opptreden etterstrebe å være lyttende, tålmodige og konsekvente. Daglig leder har det overordnede ansvaret i barnehagen. På hver avdeling er det ansatt en pedagogisk leder som har ansvaret for den daglige driften på avdelingen. I tillegg til åtte-ni pedagogiske ledere har vi en kokk, to idrettspedagoger, to fagarbeidere og 12 pedagogiske medarbeidere

6 FAGoMRÅDE KRoPP, BEVEGELSE OG HELSE våre mål om bevegelsesglede og matglede Idrettsbarnehage vil at barn skal bli trygge på seg selv gjennom fokus på bevegelsesglede, sunt kosthold og gode holdninger. Vi har fokus på fagområde kropp, bevegelse og helse, og målet er at barna skal oppleve bevegelsesglede og matglede i barnehagen. Grunnlaget for gode vaner dannes tidlig i barndommen (Ommundsen, 2008) og ved at barn opplever glede og mestring ved å være i bevegelse, samt variert og sunt kosthold, vil sjansen være større for at barna tar med seg de gode vanene videre i livet Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver). Vi har ikke fokus på rene idretter, men arbeider ut fra metoden «pedagogisk idrett», hvor vi bruker idrett, lek og bevegelse for å nå våre pedagogiske mål. Mandag Rent kjøtt, grønnsaker, brun saus og kokte poteter. Appelsin Torsdag Fisk, grønnsaker, kokte poteter Melon Frokost Tirsdag Blandet fisk med råkost og kokte poteter. Eple Frokosten vil bestå av havregrøt, kornblanding, brød, knekkebrød med pålegg, frukt og grønnsaker. Fredag Onsdag Blandet kjøtt, friske grønnsaker. Pære Hjemmelaget suppe med gulrot, sellerirot, friske urter og foccacia. Druer Ettermiddagsmat Idrettsbarnehagens grove rundstykker med pålegg, melk, frukt og grønnsaker Eksempel på måltider I Haslum Idrettsbarnehage jobber vi for at barna skal oppleve matglede gjennom: Vi tilbyr alle måltider i barnehagen med det siktemål å gi barna et variert og sunt kosthold. Vi legger til rette for at barna får delta i forbindelse med måltidene. Vi snakker med barna om maten vi spiser, og tar dem med på forberedelser i forkant av måltider. Da er det større sannsynlighet for at barna ønsker å smake på det som blir servert. De vil få mer kjennskap til ulike smaker og en begynnende forståelse for hvor maten kommer fra. Vi har ulike prosjekter rundt temaet «fra jord til bord» (grønnsakshage). Vi forsetter med prosjektet i barnehagen hvor alle avdelingene skal lage mat ute på tur èn gang i måneden. Barna blir tatt med i forberedelsene av dette ved for eksempel være med å kutte grønnsaker, pakke nødvendig utstyr og delta i selve matlagingen. Barna får også muligheten til å bli med på kjøkkenet hvor de kan se hvordan kokken forbereder til måltid og få kjennskap til ulike råvarer. Barna skal også selv få være med å rulle ut rundstykker og kutte frukt til avdelingen før måltidet. Også i år skal vi ha friluftslivuke hvor det blir blant annet utefrokost og mat på bål. I Haslum Idrettsbarnehage jobber vi for at barna skal oppleve bevegelsesglede gjennom: Idrettspedagogene utformer nye øktplaner hver måned som tilpasses gruppens forutsetninger. Øktplanene tar utgangspunkt i den idrettspedagogiske sirkelen som fordeles over fire perioder, der målet er å sikre allsidighet og varierte aktiviteter. Vi jobber i tillegg med at barna skal oppleve bevegelsesglede i det uformelle rom var friluftslivets år og dette vil vi bygge videre på i Friluftsliv er virkelighetsnær læring. Vi ønsker at barna skal lære gjennom erfaring, og ved å bruke mange sanser samtidig. Uteområdet i barnehagen gir muligheter til et mangfold av aktiviteter. Vi har skog, ulendt terreng og store flater, som innbyr til allsidig bruk og aktiviteter. Månedens turtips og lek tar utgangspunkt i årstider, bevegelse, de fire fokuspunktene, nærmiljø og gir inspirasjon til opplevelse på tur. Hver avdeling har én bevegelsespilot som samarbeider med idrettspedagogene. Deres oppgave er å aktivisere og engasjere på avdeling. Vi bruker pedagogisk bakdør for å inkluderer alle i lek. Kroppskultur står sentralt i hverdagen, ettersom kropp imiterer kropp. Det vi utstråler gjennom kropp og engasjement smitter over på barna og de andre voksne

7 Haslum IDRETTSBARNEHAGES MÅL og SATSNINGER FOR 2016 Vi skal skape en barnehage det stråler av! Gjennom vår egen Idrettsbarnehageskole (IBAS-skolen) har vi fokus på at ansatte skal utvikle og skape bevissthet rundt barnehagens pedagogiske grunnsyn med utgangspunkt i Idrettsbarnehagens felles pedagogisk plattform. Vi skal også jobbe videre med nøkkelbegreper i pedagogisk idrett som de fire fokuspunkter, kropp imiterer kropp, det formelle og uformelle rom, pedagogisk idrett og idrettspedagogisk sirkel. Felles bevissthet rundt disse områdene vil skape trygge rammer for barna i hverdagen og legge grunnlag for at alle barn opplever glede, mestring og bevegelsesglede i barnehagens sosiale felleskap. Med realfag menes «antall, rom og form» og «natur, miljø og teknikk». Vi vet at barn lærer om virkeligheten ved å være i virkeligheten og gjennom å bruke kroppen. Gjennom arbeidet med antall, rom og form, og natur, miljø og teknikk skal barna få varierte opplevelser og erfaringer i form av virkelighetsnær læring. Vi skal undre oss sammen med barna. For barn er dette en naturlig del av deres lek og hverdag. Personalet skal være bevisste på å trekke inn eksempelvis tall, former, antall og mengde i hverdagssituasjoner og aktiviteter. Vi skal legge til rette for at barna får utforske og bli kjent med naturen, og bruke ulike materialer og redskaper i sin lek. Vi vil videreføre målene om mat- og bevegelsesglede fra i fjor, i tråd med Idrettsbarnehages konsept. I tillegg kommer vi i 2016 til å rette fokus mot, tilegne oss kunnskap om og jobbe systematisk med (anti) mobbing og realfag i Haslum. Studier viser at mobbing også skjer i barnehagealder. I HIB ønsker vi å jobbe målrettet forebyggende mot mobbing og skape et inkluderende, godt psykososialt miljø, som forebygger mistrivsel, utrygghet, diskriminering og krenkelser. Vi voksne (ansatte og foreldre) må samarbeide og opptre som gode rollemodeller for å få til dette. Barna lærer gjennom å speile seg i oss. Tidlige relasjoner og vennskap er viktig for barn. Det er viktig for den helhetlige utviklingen at vennskap dannes og tas vare på. Vi skal forebygge mobbing i leken og i samspillet barna har med hverandre. Vi skal forebygge gjennom bevegelsesglede og ved bruk av pedagogisk idrett. I Haslum idrettsbarnehage er tillit, respekt og likeverd verdier som skal danne grunnmuren for et inkluderende fellesskap. Dette vil gjenspeile seg i alt samarbeid, aktiviteter i barnehagen og kulturen på huset

8 DANNING GJENNoM omsorg, LEK og LÆRING «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.» Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Hvilke tanker har vi om omsorg og danning? Omsorg og danning er to essensielle begreper i barnehagehverdagen. I barnehagen skal barna erfare hvordan valg og handlinger påvirker omgivelsene rundt seg. «Gjennom oppdragelse og danning videreføres, endres og forhandles det om verdier, normer, tanker og uttrykks- og handlingsmåter. Personalet skal veilede barn i deres veksling mellom samfunnets normer, sosiale krav og egen væremåte. Barn må få hjelp til å oppfatte hvilke rammer som er akseptable i samvær med andre». (Rammeplanen for barnehagens innhold). Hvilke verdier skal danne grunnlaget for arbeidet vårt? Gjensidig respekt skal være et fundament for å skape en følelse av tilhørighet og utvikle barnehagen som arena for livslang læring. De voksne skal være aktive og tilstedeværende. Barna skal møte omsorg og respekt, slik at hvert enkelt barn føler seg trygge og ivaretatt. Våre tiltak for å oppnå dette: Bevisst bruk av pedagogisk bakdør. Denne brukes for å gjøre leken/aktiviteten mer inkluderende slik at alle kan være med. Barna kan trekke seg ut av/bli med inn i leken/ aktiviteten uten at den ødelegges. Bevisst bruk av formelle og uformelle rom er grunnleggende for å skape gode lekemiljøer i barnehagen. Tilrettelegging for overgang fra småbarn til storebarn skjer en dag i uka i juni. Da er de sammen med hele den nye barnegruppen og deres voksne, de blir kjent med rutiner og får tildelt en egen plass i garderoben. Fokustid er et verktøy vi bruker på alle avdelinger. I fokustiden er det leken som skal være i fokus og lekens egenverdi som verktøy i barnas utvikling av sosial kompetanse skal komme fram. For å skape gode relasjoner mellom voksne og barn må de voksne vise oppriktig interesse og oppmerksomhet om barnas liv og tanker. Hva ønsker vi å oppnå? Barna skal føle seg sett og ivaretatt ved at vi er tilstedeværende voksne som anerkjenner barna og deres følelser. Hvert enkelt barn skal bli sett ut i fra sine egne forutsetninger og interesser. Vi skal være gode rollemodeller for barna og oppmuntre til positiv adferd. Danning er en vesentlig del av barns oppvekst og er med på å forme hvordan man responderer på omgivelsene rundt seg. Dette kan være i forhold til lek, samt andre arenaer hvor barn må ta i bruk det fysiske, det psykiske, det sosiale og det kognitive. Barna skal føle anerkjennelse fra oss voksne ved at vi hver dag tilrettelegger aktiviteter som barna kan mestre. Tiltak for å oppnå målene: - Aktive, engasjerte, modige og rause voksne skal gjennom barnehagehverdagen være rollemodeller og initiativtakere til mestring og bevegelsesglede for hvert enkelt barn kropp imiterer kropp

9 Inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn «Barnehagens innhold skal utformes slik at det kan oppleves meningsfylt for det enkelte barn og gruppen. Barnehagens omsorgs- og læringsmiljø skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd.» Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Hvilke tanker har vi om inkluderende fellesskap? Barnehagen skal arbeide med likestilling mellom gutter og jenter, og sørge for at begge kjønn får varierte utfordringer og like mye oppmerksomhet. Vi vil bidra til at barna utvikler trygghet på og stolthet over egen tilhørighet og respekt for andres kulturelle verdier og ytringer. I barnehagen skal hvert barn møte en sosial arena som tar vare på de ulike holdningene og interessene barna har. Hvilke verdier skal danne grunnlaget for arbeidet vårt? Hos oss behandler vi alle med likeverd. Alle har like stor verdi og er like verdifulle. I noen tilfeller må man behandle barna ulikt for å oppnå de samme mulighetene. Barna skal oppleve å bli tatt på alvor og relasjonen voksen-barn, barn-barn skal være i fokus. Våre tiltak for å oppnå dette. I hverdagen hos oss er vi opptatt av at barna skal få gode erfaringer og opplevelser innenfor et bredt spekter av utfordringer «inne, ute, hall, på tur». Det skal utarbeides en handlingsplan mot mobbing i Idrettsbarnehage. Lekegrupper gir oversikt, struktur og trygghet. Hver avdeling deler ukentlig barna i mindre lekegrupper hvor det er fokus på sosial kompetanse. De voksne er da tett på barna for å støtte dem i samspillet. De voksne skal være gode forbilder og vi skal løfte «de gode handlingene». Ved å ta i bruk pedagogisk bakdør kan ulike behov dekkes i samme aktivitet, og alle kan delta på sine premisser og ut i fra egne forutsetninger. Vi jobber med verktøyet Steg for Steg som tar for seg tre hovedområder: empati, problemløsning og mestring av sinne. Målsettingen er å øke barnas sosiale kompetanse gjennom positiv sosial ferdighetstrening. Steg for Steg styrker barns selvbilde og gjør dem i stand til å omgås andre på en fredelig måte. Hva ønsker vi å oppnå? Barnehagen skal sørge for at barna utvider sin forståelse om kulturelle likheter og forskjeller, og arbeide for et inkluderende fellesskap som motvirker mobbing og rasisme. Vi skal gi det enkelte barnet støtte og utfordringer ut fra egne forutsetninger, og bidra til et meningsfullt liv i felleskap med andre barn og voksne. Barna skal få trening i å bidra til positive former for medvirkning. Opplevelse av egenverd og mestring, lek med jevnaldrende og tilhørighet i et positivt fellesskap skal prege barnehagehverdagen (Rammeplanen for barnehagens innhold). Det er viktig for oss at alle som jobber her får være med på sette sitt preg på hverdagen og at vi gjennom felles verdisyn og rammer går i samme retning

10 Barns medvirkning «Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Medvirkning handler også om og utforske tilværelsen sammen.» Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver «Barns rett til medvirkning krever tid og rom for å lytte og samtale. Den virksomheten må organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns medvirkning. Slik kan barn bli motiverte til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen. Barn må erfare tydelige og ansvarsfulle voksne som tar hensyn til hele gruppen.» (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.) Hvilke tanker har vi om barns medvirkning? Barna skal til enhver tid bli sett og hørt, og deres ord bli tatt på alvor. Vi skal strekke oss langt for å etterkomme barnas ønsker og gi barna gode begrunnelser for hvorfor vi velger som vi gjør. Vi ser på barn som likeverdige og behandler dem deretter. Våre tiltak Gi barna tid og rom for å lytte og samtale. Barna er med på å planlegge aktiviteter i hverdagen gjennom ønsker og observasjon fra voksne. Lekemiljø: Småbarn- leker er satt i riktig høyde i forhold til barna slik at de selv kan velge det de ønsker. Storebarn- alle avdelinger har noen leker tilgjengelig. Resten har vi valgt å ha på et felles rom slik at barna kan være med å hente og velge leker sammen med en voksen. Dette gjør det mer spennende og variasjonen blir større. Aldersdelte grupper: da er det enklere for den voksne å se barna og deres behov, og tilrettelegge for aktiviteter som fenger barna og passer deres nivå. «Stort med bok». En gang i uken får et barn ta med seg en bok hjemmefra. Dette bidrar til at variasjon blir større og barna blir kjent med ulike sjangere og tema fra litteraturen. Hva ønsker vi å oppnå? Vi vil at barna skal kunne ta selvstendige valg. Ved å møte barnas egne følelser, tanker og meninger med respekt og anerkjennelse skaper vi trygge og selvstendige individ. Barna skal få mulighet til å påvirke sin egen hverdag, undre seg og stille spørsmål. Vi vil ta vare på barnas initiativ og interesser, og bruke de i hverdagsaktiviteter

11 Kulturelt mangfold «Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.» Barnehageloven 2 I en barnegruppe vil det i mange tilfeller være kulturelle forskjeller og hos oss er det viktig at dette blir tatt hensyn til. Vi skal være åpne for impulser fra den lokale, regionale, nasjonale og globale verden. Barn må få mulighet til å uttrykke seg gjennom ulike virkemiddel. Vi skal være tydelige modeller og være oss bevisste på vår egen kultur og verdimessige ståsted. «Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.» (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) Våre tiltak: Markere ulike høytider/merkedager Lokalmat og mat fra forskjellige verdensdeler Rim/regler/sang og musikk fra verden over Samlingsstunder med fokus på aktuelle tema, for eksempel verden og ulikhetene/ likhetene Bevisstgjøring av voksenrollen Verdens aktivitetsdag Vi markerer FN-dagen og samenes dag. I forkant har vi samlinger om samenes kultur og FNs barnekonvensjon Hva ønsker vi å oppnå? Når barna starter hos oss er det mye de opplever for første gang og vi skal da være der for dem, gi dem svar på spørsmål og undre oss sammen med dem. Barna skal føle seg respektert, bli sett og hørt uansett forutsetninger og kulturell bakgrunn. Barna skal utvikle en positiv holdning til seg selv og kulturbakgrunnen sin. Vi ønsker å bygge videre på barnas forståelse av likeverd og anerkjennelse

12 SoSIAL KoMPETANSE «Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillsferdigheter og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner.» Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Hos oss skal barna føle trygghet, tillit, respekt og omsorg. Dette skal bidra til å utvikle empati, godt selvbilde, god selvfølelse og bli glad i kroppen sin. Barnehagen skal være et trygt sted for å finne venner og være en del av fellesskapet. Våre tiltak: Gjennom pedagogisk idrett tilrettelegger vi for leker og aktiviteter som fremmer sosial utvikling. Barna lærer å ta hensyn, respektere ulikheter og å samarbeide mot felles mål. De voksne i barnehagen skal være aktive, inkluderende og anerkjennende voksne som er tydelige rollemodeller for barna. Som rollemodeller møter vi barna der de er og veileder slik at de lærer om seg selv, om andre og om hva som forventes av dem i ulike situasjoner. For å kunne veilede barna må de være trygge på oss og omgivelsene. Trygghet oppnår vi ved å skape stabile rammer rundt barnets hverdag, i tillegg til at vi ser og anerkjenner det barnet gjør og sier i hverdagen. Hva ønsker vi å oppnå? Å utvikle sosial kompetanse vil i praksis si å lære sosiale ferdigheter gjennom konkrete hendelser i hverdagslivet. Vi voksne skal som rollemodeller iverksette bestemte tiltak for å lære barna disse ferdighetene. Dette kan vi jobbe med ved å ta i bruk verktøy som Steg for Steg og Fokustid. Men det viktigste er den læringen som finner sted i de naturlige samspillsituasjonene, som for eksempel i lek, påkledning og ved måltidet. Barna skal få den støtten og hjelpen de har behov for i samspill og relasjon med andre. Barna skal føle seg inkludert i et fellesskap og det er vår jobb som voksne å se til at dette skjer. I vår barnehage har vi en tanke om at barna må bli trygge på de voksne for å kunne skape gode relasjoner mellom voksne og barn. Gode relasjoner er en forutsetning for at vi skal kunne veilede barna. For å skape gode relasjoner mellom voksen og barn er det viktig å vie omsorg og kjærlighet til barna, vi må fylle opp «Kjærlighetsbegeret»

13 SPRÅKLIG KoMPETANSE «Barnehagen skal sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser.» Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver Det er stort fokus på å fremme barns språk i barnehager, og i Idrettsbarnehage er vi opptatt av å skape et godt språkmiljø Barnas språkutvikling og kompetanse stimuleres også gjennom pedagogisk idrett. Vi vet at barn lærer gjennom å bevege seg grovmotorisk og igjennom krysskoordinasjonaktiviteter (der begge hjernehalvdelene blir tvunget til å jobbe samtidig). I HIB legger vi godt tilrette for ulike aktiviteter, både inne, ute, i hallen og på tur. Gjennom å jobbe på denne måten legger vi tilrette for at vi kan dele barna mindre grupper, det er mindre støy inne, vi sikrer motorisk utfordringer og barna får et mer helhetlig og variert tilbud hver uke. Vi bruker språket gjennom alt vi gjør, enten det er den verbale formen eller den nonverbale formen; kroppsspråket vårt. Alle skal få mulighet til å uttrykke seg og oppleve at de blir forstått. Å kunne kommunisere med andre er sentralt for å delta aktivt i et fellesskap. Alle barna skal få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen og vi skal være bevisst hvordan vi legger forholdene til rette for et godt språkmiljø. Store deler av barnehagedagen er preget av hverdagssamtaler og den voksne skal invitere barnet til samtaler og undre seg sammen med dem. Vi har aktivteter der vi leker med språket gjennom rim og regler, eller bare tuller med ord. Vi voksne har ulike roller i hverdagssamtalen; stillasbygger, språkmodell, oppmuntre, sette ord på ting i hverdagen og tilpasse sitt språk til barnas språk. Vi skal være barnas «Arne Scheie» og kommentere det som skjer rundt barnet og det de gjør slik at de hele tiden er omgitt av språk. Vi skal bruke samlingsstund bevisst som arena for språkutvikling. I tillegg vil vi bruke forskjellige pedagogiske verktøy for å få i gang de gode samtalene, undring og lek med språket

14 PRoGRESJoNSPLAN Progresjon betyr fremskritt. Det du ikke får til i dag, får du til i morgen eller til neste år. Vi presenterer forslag til løsninger, introduserer muligheter og ulike teknikker fra barna begynner i barnehagen til det begynner på skolen. Alle barn er aktive deltakere, medspillere og utforskere i egne liv. De påvirkes av omgivelsene sine, og påvirker selv. Utvikling og progresjon i småbarnsalder er en sammenheng mellom å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter. Det er viktig å påpeke at progresjon er en prosess. Resultater måles ikke. Det er store individuelle forskjeller på når barn når milepæler og når de er klare til ny læring. For oss i Idrettsbarnehage er det viktig å motivere, lære og inspirere barna til å få nye erfaringer og ny kunnskap, til å få mestringsfølelse, oppleve bevegelsesglede og troen på at de kan! Arbeidet vårt vil, så langt det lar seg gjøre, tilpasses til det enkelte barn. Progresjonen skal følge barnet. Progresjonsplanen beskriver hvordan barnehagen arbeider med de syv fagområdene som er beskrevet i Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Fagområdene vil sjelden opptre isolert, og flere områder vil ofte være representert samtidig. I idrettsbarnehage bruker vi felles metode, pedagogisk idrett for å nå kravene i Rammeplanen. Vi ser på kroppen som menneskets grunnleggende vilkår for utvikling og læring. Våre aktiviteter har alltid et pedagogisk mål, og leken står i sentrum

15 Gjennom arbeid med fagområde kommunikasjon, språk og tekst ØNSKER vi at barna skal: 1-2 år Bli kjent med musikk, rytme, sanger og det musiske i språket. Videreutvikle sin begrepsforståelse ved bruk av både det verbale og det kroppslige språket. Bli kjent med enkle ord gjennom billedbøker/bildekort. Fysisk bevegelse og språk henger sammen, vi setter ord på ulike kroppsdeler og bevegelser. 3-4 år Bruke sitt verbale språk i samhandling med andre, i konfliktløsning og annen aktivitet/lek. Få kjennskap til bokstavene og kjenne til rytmen og ordbildet av eget navn. Øve på turtaking og utvikle setningsoppbygging gjennom regellek og dramatisering. Få kjennskap til eventyrsjangeren gjennom bøker og i gjennom lek med språket gjennom rim, regler og sang. 5-6 år Bidra til å skape egne fortellinger/tekster/aktiviteter og samtale rundt disse. Kunne fortelle sammenhengende om opplevelser, erfaringer og sette ord på følelser og meninger. Bli kjent med bøker Skoleforberedende: Bli kjent med bokstavlyden i eget navn, fokus på blyantgrepet og øve på å ta ordet i en større gruppe

16 Gjennom arbeid med fagområde kropp, bevegelse og helse ønsker vi at barna skal: 1-2 år Få tilgang på å bruke, og bli kjent med, ulikt motorisk lekemateriell som stimulerer til varierte bevegelser både inne, ute, i hall og på tur. Bli kjent med musikk, rytme og sang med tanke på å stimulere til bevegelsesglede. Gå/delta på kortere turer som stimulerer til gode opplevelser innenfor friluftsliv. Oppfordres til selvstendighet i hverdagsaktiviteter som å lære å gå, kle på seg, spise med bestikk, drikke av kopp, krabbe/gå opp trapper, klatre opp på stolen/stellebordet selv, håndvask etc. Utforske og bli kjent med primærsansene våre (likevektssansen, berøringssansen og muskel- og leddsans) og utforske, bli kjent med og øve på benevning av sekundærsansene våre (se, høre, smake, lukte). Bli vant til å smake og lukte på mat som serveres i barnehagen, og bli vant til ulike konsistenser og smaker. 3-4 år Få mulighet og oppfordres til, å utfordre seg selv fysisk, psykisk, sosialt og kognitivt, ved å prøve nye leker og aktiviteter. Utvikle forståelse for ulike tradisjonsleker og organisert lek, samt øktplaner og avspenningsaktiviteter. Få begynnende kunnskap om kroppens funksjoner, og knytte begreper opp mot kroppen og ulike bevegelser. Få en forståelse for kroppslige ulikheter og respekt for egen og andres kropp. Delta i ulike former for friluftsliv gjennom alle årstidene (eks. bål, lavvo, klatring, korte gå-/sykkel-/skiturer). Oppfordres til selvstendighet i måltidet ved å utvikle bevissthet rundt det å være sulten og tørst. Få forståelse for de ulike smakene som surt, søtt, salt, bittert og umami (proteinsmak). 5-6 år Introduseres for, og få muligheten til, å utfordre seg selv med mer avanserte aktiviteter og utstyr som for eksempel samarbeidsaktiviteter, bruk av racketer, hockey-/bandykøller (forlenget arm), slengtau og lignende. Få øve på å sette i gang og organisere aktiviteter selv. Involveres aktivt i friluftsliv, og gå/sykle/gå på ski på litt lengre turer i variert terreng. Kunne velge riktig bekledning ut fra værforhold. Få en forståelse for hvilken mat og drikke kroppen trenger, samt hvorfor. Øve på å lage matpakker på ulike måter, og få en forståelse for hva en matpakke kan og bør inneholde. Introduseres for enkel førstehjelp og øve seg på nødnumrene

17 Gjennom arbeid med fagområde kunst, kultur og kreativitet ønsker vi at barna skal: 1-2 år 3-4 år 5-6 år Få delta i og oppleve bevegelse, sang og musikk med hele kroppen, der barn og voksne deltar sammen. Bli kjent med ulike materialer gjennom sansene, hvor vi ser, berører, lukter og skaper noe (tegne, male, lime, modellere, bake, klippe). Sette navn på farger. Bli kjent med norsk kultur gjennom sanger og eventyr som tilknyttes konkreter. Få tilgang på instrumenter og formingsmateriell slik at de kan uttrykke seg gjennom å skape musikk, dans, drama, samt formingsaktiviteter. Være sammen i kulturelle opplevelser i nærmiljøet, og oppleve musikk/ språk/ litteratur/ design. Dikte historier/eventyr i samspill med voksne og lære ulike tradisjons- og sangleker. Tilrettelegge for rollelek Få rom for både planlagte og spontane formingsaktiviteter inne, ute, i hall og på tur. Få kjennskap til fortellinger fra nærmiljøet og lage egne forestillinger og dramatiseringer der både fantasi og virkelighet er representert. Få bruke fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. Bli kjent med barn i verden og andre kulturer. Gjennom arbeid med fagområde natur, miljø og teknikk ønsker vi at barna skal: 1-2 år 3-4 år 5-6 år Bli kjent med å være ute i ulikt vær og sanse naturen og de ulike værtypene(sand, jord, is, regn, sol, vind, snø) Gå/delta på kortere turer hvor vi blir kjent med og utforsker naturen (maurtue, fugler, dyrespor, bær, blader, kongler, etc.). Lage ting med materialer i fra naturen. Få en forståelse for at miljøet forandrer seg med årstidene (ski, aking, skøyter om vinteren. Sykling, løping, ballek om sommeren på samme område). Delta i såing og planting, og lære om prosessen fra frø til råvare. Øve på riktig bekledning etter vær. Studere, prate om og se på bilder av småkryp, insekter og ulike dyrearter i barnehagen og på tur. Delta i innhøsting og konservering av ulike matvarer, samt utvikle forståelse for hvor maten vi spiser kommer fra. Få en begynnende kjennskap til kroppens vekst og utvikling, samt livets gang fra fødsel til død. Bli kjent med næringskjeden. Undersøke hva som lever og gror i nærmiljøet

18 Gjennom arbeid med fagområde etikk, religion og filosofi ønsker vi at barna skal: 1-2 år 3-4 år 5-6 år Få kjennskap til empati, det å være god mot andre og begrepene lei seg, glad og sint. Bli trygg på seg selv og andre ved bruk av kroppen som utgangspunkt. Lære seg at vi hilser på hverandre når vi møtes og sier ha det når vi skilles. Rom for undring. Utvikle evnen til å stille spørsmål, resonnere og undre seg (filosofere) i hverdagen. Bli kjent med hvorfor vi markerer/feirer kristne høytider og eventuelt andre representerte religioner. Få kjennskap til ulike tradisjoner. Ha en begynnende forståelse for likeverd og lære å skille på rett og galt. Ha kjennskap til at alle mennesker er forskjellige og har forskjellige forutsetninger. Få innblikk i FNs barnekonvensjon. Få kjennskap til toleranse, likeverd og respekt. Lære barna å inkludere hverandre. Få kjennskap til ulike religioner. Gjennom arbeid med fagområde nærmiljø og samfunn ønsker vi at barna skal: 1-2 år Bli kjent med og trygge på barnehagen sin, inne, ute, i hall og på tur. Gå/delta på turer hvor vi utforsker og oppdager nærmiljøet. 3-4 år 5-6 år Få gå lengre turer og se mer av nærmiljøet. Lære hvordan man ferdes i trafikken. Bli kjent med samene som Norges urbefolkning. Oppleve gruppetilhørighet gjennom måltidet og aktiviteter. Bli kjent med ulike mattradisjoner i samfunnet vårt (norske og internasjonale). Få innblikk i det historiske rundt sitt nærmiljø. Bli kjent med ulike trafikkskilt og trafikkregler. Besøke skoler i nærmiljøet

19 Gjennom arbeid med fagområde antall, rom og form ønsker vi at barna skal: 1-2 år Oppleve bruk av telling i lek og hverdagsaktiviteter. Bli kjent med ulike former, farger, mønster, og størrelser gjennom kroppslig lek. Gjennom øktplanen få kjennskap til og leke med antall, rom og form. 3-4 år Få muligheten til å eksperimentere med tall, former, farger og størrelser. Møte tall, former, symboler og bilder i aktiviteter og lek, både inne, ute, i hall og på tur. Utvikle romorientering i samsvar med motorikken. 5-6 år Få leke aktivt med tall og mengde i sangleker, spill, øktplaner og matlaging. Få kjenneskap til hvordan ulike former ser ut på papiret i forhold til omgivelsene rundt barnet. Få kjennskap til ulike begreper innen antall, rom og form (tall, benevning, volum, mål, vekt, kart, avstand, tid). Få kjennskap til hvordan ulike former ser ut på papiret i forhold til omgivelsene rundt barnet

20 PLANLEGGING, DoKUMENTASJON OG VURDERING Planlegging, dokumentasjon og vurdering er viktig for å utvikle kvalitet i en bevisst og uttalt retning. Hensikten med dokumentasjon og vurdering er å gi grunnlag for refleksjon og læring. Vi skal synliggjøre det pedagogiske arbeidet i barnehagen, og vurdere innholdet i vårt arbeid. Systematisk dokumentasjon er et viktig ledd i pedagogisk profilering for konseptet Idrettsbarnehage, og det må være tydelig at vi som Idrettsbarnehage profilerer oss og har en dokumentert Idrettspedagogisk og barnefaglig forankring. Vi har valgt å jobbe ut fra verktøy fra plan til praksis, der vi har fokus på å sette oss tydelige mål, reflektere over egen praksis, evaluere og vurdere det vi jobber med. Verktøy i dette arbeidet er prosessorienterte planer og praksisfortellinger. Planlegging Årsplanen danner grunnlaget for utarbeidelse av fire periodeplaner i året. Disse utarbeides på P-møter (periodeplanmøte) med hele personalet i forkant av hver nye periode. Periodeplanene danner igjen grunnlaget for ukeplaner som sendes ut til foresatte uken før. I ukeplanene vil arenaene inne, ute, hall, på tur være gjentakende. Vi bruker prosessorientert plan i vårt planleggingsarbeid. Alle våre ansatte er med i planarbeidet og vi bruker blant annet planleggingsdager og personalmøter til dette. Dokumentasjon I ukesbrevene som sendes fredag ettermiddag dokumenteres det med tekst og bilder hvordan vi jobber med årsplanen og periodeplanene. Vi viser aktivt til fagområdene for å dokumentere hvordan vi har fokus på de ulike områdene i Rammeplanen, både fagområder og faglige begreper. Vi bruker bilder aktivt som dokumentasjon. Avdelingene har en bildevegg som viser «inne, ute, hall, på tur» i praksis.. Vi har også en egen facebookside der vi dokumenterer fra hverdagen til barna. Vurdering/evaluering Avdelingene har et eget skjema som de bruker på avdelingsmøter. Et av punktene her går på evaluering av egen praksis og sikrer at vi har fortløpende evaluering. Vi evaluerer her valg av aktiviteter, hverdagen i praksis, temaer og annet. Etter hver periode evaluerer vi hvordan valgte aktiviteter og metoder har fungert, hvordan barnas opplevelser har vært og om perioden har vært i tråd med våre satsinger og målsettinger. Periodeevalueringen skjer direkte i forkant av at vi lager periodeplan for neste periode, slik at vi kan ta med oss erfaringer videre

21 overgang barnehage skole Både i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og i prinsipper for opplæringen slås det fast at barnehage og skole skal samarbeide til barnets beste. I kapittel 5.1 i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver heter det: Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Planer for barns overgang fra barnehage til skole må være nedfelt i barnehagens årsplan (Kunnskapsdepartementet 2006: 53). Vi skal skape kontinuitet og sammenheng i barnas læringsløp og hvert enkelt barn skal sikres en god overgang fra barnehage til skolen. Dette krever tett samarbeid med barna og de foresatte, og mellom ansatte i barnehagen og skolene. Barns medvirkning og deltakelse i dette arbeidet er særlig viktig. For å mestre overgangen fra barnehage til skole jobber vi i Idrettsbarnehage aktivt med hele barnets utvikling, både fysisk, psykisk, sosialt og kognitivt. Som nevnt tidligere, har Idrettsbarnehage egne navn på sine aldersinndelte grupper. Førskolebarna har fått navnet «Maximus», som betyr «De eldste/største». Et hovedmål er å gi barna opplevelser som knytter gruppen sammen, samtidig som vi arbeider for at barna skal bli trygge og selvstendige. Det skal være stort å være Maximus i Idrettsbarnehage, og de skal få unike opplevelser. De skal bli godt rustet til å møte forventningene som stilles til dem på skolen: Bli trygge på seg selv Tørre og mestre å ta initiativ til lek Mestre hverdagssituasjoner som påkledning, toalettbesøk og hygiene Ta imot og gjennomføre beskjeder som blir gitt Barna vil også bli kjent med tall og bokstaver gjennom aktiviteter, lek og samlingsstunder. I løpet av året skal barna få delta på ski-, sykkel- og fotturer, samt overnatting med barnehagen. Det blir et år fullt av opplevelser! Matpakkemåltidet for Maximusbarna Maximusbarna har fokus på eget matpakkemåltid. Målet er at barna skal få kjennskap til matkultur og -tradisjoner, samt bidra til å tilberede ulike matpakker og turmat basert på sesongens råvarer. Vi ønsker å la barna få høste ting i naturen som kan konserveres og tas i bruk igjen på matpakken til vinteren. Dette vil være et tverrfaglig prosjekt hvor alle fagområder kan trekkes inn. Hvilke tanker har vi om overgang barnehage-skole? Forberede barna på skole gjennom en førskolegruppe (Maximus), som vi har en gang i uken og ha fokus på selvstendighetstrening. Sosial kompetanse er viktig for å kunne mestre overgangen fra barnehage til skole. Sosial kompetanse kan defineres på forskjellige måter, for eksempel slik: sosial kompetanse er kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner. Vi ønsker at barna skal oppnå: Å lære seg å bli mer selvstendige. Dette gjelder blant annet dotrening, påkledning, åpne og lukke en sekk, holde orden på plassen sin, få flere ansvarsoppgaver, samt kunne ta imot og utføre en beskjed/oppgave. Videre vil vi legge til rette for at barna får mulighet til å lære å kjenne igjen og skrive navnet sitt, utvikle konsentrasjonsevnen, kjennskap til bokstaver og tall, øve på blyantgrep, vente på tur, ta ordet i en gruppe, bli kjent med matpakkemåltidet, samarbeid: dele, hjelpe og følge felles regler, utvikle evnen for empati; leve seg inn i og visse omtanke for andres følelser. Våre tiltak for å oppnå målene: Samarbeid med ansatte og foreldre, la barna få prøve og erfare, følge planer, samlinger med fokus på sosial kompetanse hvor vi bruker steg for steg som verktøy, tegne, førskolegruppe (Maximus en gang i uken), overnatting i barnehagen i november og leirskole på Sæteren gård i juni måned. Steg for steg er et program som omhandler sosial kompetanse. Det tar for seg tre hovedområder: empati, problemløsning og mestring av sinne. Dette kan være med på å styrke barns selvbilde og lærer de å omgåes med hverandre på en fredelig måte. Vi bruker verktøyet «Fra barnehage til skole - aktivitet, mestring og glede et tverrfaglig, skoleforberedende opplegg til bruk siste året i barnehagen»

22 FoRELDRESAMARBEID Vi ønsker at alle foresatte skal føle eierskap og tilhørighet til barnehagen, samtidig som de skal oppleve at de har mulighet for å være med å påvirke barnas hverdag. Et nært samarbeid mellom barnehage og hjem gir de beste forutsetninger for gode år i barnehagen for barna. Det er foresatte som kjenner sine egne barn best og vi er så heldige at vi får låne dem noen timer om dagen. Det er også ulike arenaer der vi har et formelt samarbeid med foresatte; Foreldrerådet består av alle foreldrene. I mange barnehager velges representanter til et arbeidsutvalg for foreldrerådet (FAU). Samarbeidsutvalget (SU) består av foreldre og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Foreldremøter. Sammen med foreldrene skal barnehagen finne fram til innhold og møteformer som gjør at foreldrene opplever møtene som givende. Foreldresamtaler. Barnehagen inviterer foreldre til individuelle foreldresamtaler minst én gang i året. Foreldresamtalen er en fortrolig samtale mellom foreldrene og barnehagepersonalet om det enkelte barns trivsel, utvikling og aktiviteter i barnehagen. FAU består av 2 foresatte fra hver avdeling, en hovedrepresentant og en vararepresentant. SU består av to foresatte, to ansatte, samt daglig leder som representant for eier. Vi inviterer foresatte til noen faste arrangementer i løpet av barnehageåret hvor målet er at vi skal bli bedre kjent, foresatte skal få et innblikk i vår hverdag og vi skal sikre godt samarbeid rundt det enkelte barn: Foreldremøte i september. Informasjon om blant annet oppstart og satsingsområder for høsten. Informasjon om Maximusgruppen. Foreldresamtaler i november/desember for alle barna. Lucia i desember arrangement i samarbeid med FAU Julemarked. Barnehagen arrangerer julemarked med salgsboder. Inntektene skal gå til et veldedig formål. Foreldremøte i januar. Blant annet presentasjon av ny årsplan. Påskefrokost uken i forkant av påske. Denne foregår utendørs rundt bålet dersom vi har været med oss. Foreldresamtaler mars/april for de som ønsker det, samt alle Maximus. 17. mai-fering. Vi går i tog på morgenen og inviterer foresatte til å komme å se på. Sommerfest i juni. FAU er arrangør. Årlig arrangeres det dugnad. Barnehagen har også sin egen Facebookside: Der bruker vi bilder til å dokumentere og synliggjøre vår hverdag. Vi har et bevisst forhold til hvilke bilder vi bruker og på nettside/facebook bruker vi utelukkende bilder hvor man ikke ser ansiktene til barna, men viser bilder av situasjoner/lek/aktiviteter

23 ÅPNINGSTID: Barnehagen har åpent Nyttig LEVERING OG HENTING: Skal barnet hentes av andre enn foreldre/foresatte, må barnehagen ha beskjed om dette. Vi gir aldri fra oss barn til ukjente dersom vi ikke har fått beskjed på forhånd. Personer dere har skrevet ned på kontaktskjemaet, anser vi også som godkjent av dere til å hente. Når kontakt er oppnådd mellom barn og foresatte tar vi det som at barnet er hentet. Barnehagens regler gjelder, men foreldrene har ansvaret. Dette gjelder også på arrangementer som avholdes i barnehagen. FRAVÆR: Gi beskjed innen dersom barnet ikke kommer i barnehagen. MÅLTIDER: Vi serverer frokost fra Barn som skal spise må leveres innen Vi spiser lunsj kl og ettermiddagsmat kl å vite SYKE BARN: Vi kontakter foreldre umiddelbart dersom barnet blir sykt i barnehagen. Syke barn skal holdes hjemme. Barn som har hatt feber skal ha en feberfri dag før de kan komme tilbake. Om barnet er i for dårlig form til å være ute, må barnet også holdes hjemme. Dersom barnet har smittsomme barnesykdommer vil vi at dere informerer oss. Diaré og oppkast er veldig smittsomt og barn som har dette SKAL holdes hjemme i 48 timer etter symptomfrihet. MEDISINERING AV BARN: Som hovedregel medisinerer ikke barnehagen barna. Etter anvisning fra lege og ved kronisk sykdom gjør vi unntak. Medisineringsskjema må fylles ut før vi gjør det. KLÆR: Husk merking av alle klær. Vi har ingen mulighet til å ha oversikt dersom klærne ikke er merket. Se heftet «Velkommen som foresatt» for flere tips. Spør etter dette dersom det ikke har blitt utlevert. BLEIER: Foreldrene har ansvar for å kjøpe inn bleier, og sammen med personalet passe på at det til enhver tid er nok. BETALING: Fakturaer får dere direkte tilsendt hver måned. Vi oppfordrer dere til å benytte Avtalegiro. Juli er betalingsfri måned. OPPSIGELSE: Skal barnet slutte i barnehagen er det 2 måneders oppsigelsestid. Oppsigelsestiden blir regnet fra den 1. i påfølgende måned. FLYTTING OG NY ADRESSE: Dette melder dere fra om skriftlig til daglig leder. OPPMØTE PÅ TUR: Dersom det er bestemt at avdelingen eller hele barnehagen skal på tur, må dere møte opp til avtalt tidspunkt. PARKERING: Det er fri parkering mellom og På grunn av barnas sikkerhet ønsker vi at dere rygger bilen inn i parkeringslommen. Vær så snill å respekter dette! Det er dessverre ikke lov til å la bilen stå på parkeringsplassen hele dagen! VEDTEKTER: Alle barnehager har egne vedtekter der det står mye viktig og nyttig informasjon. Disse skal leses og signert skjema på at det er lest skal leveres daglig leder. ADRESSE: Gjønnesjordet 36, 1357 Bekkestua