Årsplan. for Jar idrettsbarnehage PERIODE 4 PERIODE 1 PERIODE 3 PERIODE 2

Transkript

1 Årsplan for 2016 Jar idrettsbarnehage PERIODE 4 PERIODE 3 PERIODE 1 PERIODE 2

2 Vi vil at barna skal bli trygge på seg selv gjennom fokus på bevegelsesglede, sunt kosthold og gode holdninger! Vi ønsker at en Idrettsbarnehage skal kjennetegnes gjennom følgende: «Vi skal skape en barnehage det stråler av» Hos oss skal alle oppleve et sunt, positivt, kreativt og utviklende miljø. Vi er stolte fagpersoner som krever mye av hverandre slik at barna skal få mest mulig igjen for tiden hos oss. Vi har som ambisjon å bli en ledende aktør innen barnehagedrift. De ansatte skal være modige - vi skal tørre å være modige, men ikke dumdristige. Vi skal by på oss selv og tørre å gjøre annerledes valg. Vi vil bygge opp i stedet for å rive ned. Vi skal være modige nok til å stå opp der andre tier. Vi skal tørre å gå nye veier. De ansatte skal være engasjert - Vi ser på oss selv som engasjerte, sporty og samfunnsbevisste. Engasjementet handler om at vi viser aktiv interesse vis-á-vis kolleger så vel som barn og foresatte. Vi viser at vi bryr oss! De ansatte skal være rause - Vi ønsker å skape en barnehage for både barn, ansatte og foresatte. Vi skal være positive, rause og lekne. Vi skal dele på kunnskap og gjøre hverandre gode Vi jobber mot at alle barn skal oppleve bevegelsesglede Vi jobber mot at alle barn skal oppleve matglede Barna skal få opplevelser innen ulike læringsarenaer i løpet av en uke inne, ute, hall og på tur Varm mat, frukt og grønnsaker hver dag Godt utviklingsmiljø for barna Tilrettelagt for fysisk, aktiv lek hver dag Barna skal få et sunt kosthold med 3 måltider hver dag, tilberedt av barnehagens egen kokk. Barna skal bli møtt av tilstedeværende og aktive voksne Barna skal bli møtt av voksne som er begeistringssmittere Barna skal ha en balanse mellom aktivitet og avspenning i hverdagen - 2 -

3 INNHoLDSFoRTEGNELSE KoNTAKT Om oss Fagområde kropp, bevegelse og glede... 6 Jar Idrettsbarnehages mål og satsninger for Danning gjennom omsorg, lek og læring... 8 Inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn... 9 Barns medvirkning Kulturelt mangfold Sosial kompetanse Språklig kompetanse Progresjonsplan Fagområde kommunikasjon, språk og tekst Fagområde kropp, bevegelse og helse Fagområde kunst, kultur og kreativitet Fagområde natur, miljø og teknikk Fagområde etikk, religion og filosofi Fagområde nærmiljø og samfunn Fagområde antall, rom og form Planlegging, dokumentasjon og vurdering Overgang barnehage skole Foreldresamarbeid Nyttig å vite Kalender Daglig leder: Mette Halvorsen Tlf: e-post: dl.jib@idrettsbarnehage.no Kokk: Malin Persson Tlf: e-post: dl.jib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Tactus (følesansen) Tlf: e-post: tactus.jib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Gustus (smakssansen) Tlf: e-post: gustus.jib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Audius (hørselssansen) Tlf: e-post: audius.jib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Visus (synssansen) Tlf: e-post: visus.jib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Nasus (luktesansen) Tlf: e-post: nasus.jib@idrettsbarnehage.no - 3 -

4 om oss Idrettsbarnehage AS er en privat barnehagekjede som eier og driver barnehager i Norge. Vi har utviklet konseptet Idrettsbarnehage med utgangspunkt i en forretningsidé: «vi ønsker at barna skal bli trygge på seg selv gjennom fokus på bevegelsesglede, sunt kosthold og gode holdninger». Vårt konsept følger Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Idrettsbarnehagene har en felles virksomhetsplan for alle barnehagene, og beskriver konseptets pedagogiske plattform, samt våre faglige, pedagogiske og driftsmessige prinsipper. Virksomhetsplanen er vårt overordnede styringsdokument, og har til hensikt å sikre kvalitet og innhold i konseptet Idrettsbarnehage. Den enkelte barnehage utarbeider lokal årsplan med utgangspunkt i vår felles virksomhetsplan. Årsplanen gir informasjon om de overordnede målene i Rammeplanen og barnehagens tiltak for å nå disse. Årsplanen tar hensyn til den enkelte kommunes satsningsområde. Idrettsbarnehages målsetning Idrettsbarnehage skal bli best på fagområde kropp, bevegelse og helse, i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Barna i Idrettsbarnehage skal oppleve bevegelsesglede og matglede i hverdagen. Idrettsbarnehage skal bidra til forbedret folkehelse. Felles pedagogisk plattform I Idrettsbarnehage arbeider vi med et pedagogisk grunnsyn med fokus på anerkjennelse, likeverd, relasjonsbygging og tilstedeværelse. Leken er avgjørende i barns utvikling og læring, og har derav en viktig plass i vårt pedagogiske grunnsyn. Vi ser på kroppen som menneskets grunnleggende vilkår, fordi i alt barn foretar seg gjennom dagen er det bevegelse og sansing, og dette danner grunnlaget for barns utvikling og sansing. Vi er av den oppfatning at barns iboende behov for kroppslig aktivitet skal tas på alvor, og at barn utvikler seg gjennom varierte bevegelseserfaringer. Når barna beveger seg på ulike måter, utvikles også hjernen. I Idrettsbarnehage har vi fokus på hele mennesket, både på barnas fysiske, psykiske, kognitive og sosiale utvikling. Det er vårt utgangspunkt i hverdagspraksisen, både når det gjelder organiserte aktiviteter i det formelle rom, daglige rutiner og i barns lek i det uformelle rom. Fagområde kropp, bevegelse og helse i Idrettsbarnehage Idrettsbarnehage vil at barn skal bli trygge på seg selv gjennom fokus på bevegelsesglede, sunt kosthold og gode holdninger. Vi har fokus på fagområde kropp, bevegelse og helse, og målet er at barna skal oppleve bevegelsesglede og matglede i barnehagen. Et av våre verktøy for å arbeide mot bevegelsesglede er vår idrettspedagogiske sirkel. Denne inneholder motoriske ferdigheter, koordinative egenskaper og sanser fordelt i fire perioder gjennom året. Disse ferdighetene er helt grunnleggende i barns fysiske utvikling, da det er bevegelse og sansing i alt barnet foretar seg. Det sikrer også en variasjon og repetisjon av ulike bevegelsesmønstre gjennom året. PERIODE 4 oktober november desember PERIODE 3 august september Klatre Tilpasset kraft Øye-fot koordinasjon Muskel- og leddsans Synssans Åle/krabbe Kaste/ta i mot Balanse Berøringssans Fysisk Psykisk Kognitivt Sosialt Rulle/snurre Romorientering Øye-hånd koordinasjon Rytme Likevektssans Sparke Hoppe Reaksjon Hørselssans PERIODE 1 januar februar mars PERIODE 2 april, mai juni, juli Pedagogisk idrett som metode Pedagogisk idrett er vår gjennomgående metode i hverdagspraksisen, og er en bevisst pedagogfaglig og idrettsfaglig anvendelse av elementer fra idrett, lek og bevegelse. I pedagogisk idrett kommer pedagogikken før idretten, noe som innebærer at vi bruker idrett, lek og bevegelse for å arbeide mot våre pedagogiske mål

5 om oss Jar Idrettsbarnehage startet opp med en liten enhet i midlertidige lokaler høsten I august 2015 åpnet vi vår nye flotte barnehage. Her har vi flotte rom, matsal, storkjøkken og egen stor gymsal. I dag er det 94 barn fra 1-6 år i barnehagen, disse er fordelt på fem avdelinger. Vi har 6 pedagogiske ledere og to pedagoger. Av disse har 7 barnehagelærer/førskolelærer utdanning og en har utdanning som barnevernspedagog. I tillegg har vi hos oss to Idrettspedagoger som bidrar til ekstra fokus på bevegelsesglede. Vi har 12 pedagogiske medarbeidere, kokk og daglig leder. Daglig leder har det overordnede ansvaret i barnehagen, men pedagogisk leder har ansvaret for den daglige driften på avdelingen. Det er viktig for oss at pedagogisk leder har et nært samarbeid med de ansatte på sin avdeling slik at alle føler at de bidrar. Vi ønsker også et tett samarbeid mellom avdelingene slik at Jar Idrettsbarnehage oppleves som en enhet. Barnehagen vår ligger flott til med store grønne Jarmyra rett utenfor døra. Her er det alle muligheter, med både fotballbane, grusbane og fine turmuligheter. Kun minutters gange fra barnehagen finnes vår faste turplass «Larsplassen», her er det en liten skog og muligheter for å lage bål. Alle avdelinger hos oss har en fast turdag i uken hvor de er på tur. Noen avdelinger er også på tur flere ganger i uken. Det har blitt lagt vekt på at lokalene skal være lyse og trivelige, med store vinduer og mulighet for å åpne opp mellom avdelingene. Dette er med på å stimulere til samarbeid på tvers av avdelingene. Hjertet i barnehagelokalene er kjøkkenet hvor alle måltider blir tilberedt. Vi i Idrettsbarnehage er opptatt av å skape synergi i nærmiljøet. Øvrevoll Hosle Idrettslag (ØHIL) har avtale hos oss om bruk av garderober i underetasjen, samt at de kan disponere hallen utenfor vår åpningstid til f.eks. barneidrett

6 FAGoMRÅDE KRoPP, BEVEGELSE OG HELSE våre mål om bevegelsesglede og matglede Idrettsbarnehage vil at barn skal bli trygge på seg selv gjennom fokus på bevegelsesglede, sunt kosthold og gode holdninger. Vi har fokus på fagområde kropp, bevegelse og helse, og målet er at barna skal oppleve bevegelsesglede og matglede i barnehagen. Grunnlaget for gode vaner dannes tidlig i barndommen (Ommundsen, 2008) og ved at barn opplever glede og mestring ved å være i bevegelse, samt variert og sunt kosthold, vil sjansen være større for at barna tar med seg de gode vanene videre i livet Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver). Vi har ikke fokus på rene idretter, men arbeider ut fra metoden «pedagogisk idrett», hvor vi bruker idrett, lek og bevegelse for å nå våre pedagogiske mål. Mandag Rent kjøtt, grønnsaker, brun saus og kokte poteter. Appelsin Torsdag Fisk, grønnsaker, kokte poteter Melon Frokost Tirsdag Blandet fisk med råkost og kokte poteter. Eple Frokosten vil bestå av havregrøt, kornblanding, brød, knekkebrød med pålegg, frukt og grønnsaker. Fredag Onsdag Blandet kjøtt, friske grønnsaker. Pære Hjemmelaget suppe med gulrot, sellerirot, friske urter og foccacia. Druer Ettermiddagsmat Idrettsbarnehagens grove rundstykker med pålegg, melk, frukt og grønnsaker Eksempel på måltider I Jar Idrettsbarnehage jobber vi for at barna skal oppleve matglede gjennom: Måltidene skal være en arena der vi jobber mot et godt fungerende spisemiljø. Vårt mål er å skape nysgjerrighet og interesse for mat. De voksne skal være gode rollemodeller når det gjelder bordskikk og hvordan man bidrar til god stemning rundt bordet. Samtalen rundt bordet skal gi trening i sosial kompetanse og kommunikasjon. Derfor må vi voksne skifte mellom å være deltaker og tilskuer til barnas samspill. Barna skal være med å dekke bord, tilberede mat og rydde opp etter et måltid. De vil også være med på såing, høsting og konservering av mat. Dette vil sikre dem kunnskap om prosessen rundt et måltid, hvordan maten kan settes sammen og hvor maten kommer fra. Forskning viser at barns medvirkning i matlaging gjør at de oftere vil smake og spise maten. Vi følger helsedirektoratets anbefalinger for mat og måltider i barnehagen. Dette skal sikre barna et variert og sunt kosthold, med et fornuftig forhold mellom tradisjonell mat og nye smaker. Maten legges på tallerken slik at barna kan se, føle, lukte og smake de forskjellige ingrediensene måltidet er satt sammen av. Til måltidene serveres det vann eller melk. Etter hvert måltid får barna frukt. Vi har valgt å innføre årstidsbursdag. Fire ganger i året samler vi opp barna som har hatt bursdag og feirer dem med kake og is. I Jar Idrettsbarnehage jobber vi for at barna skal oppleve bevegelsesglede gjennom: I Jar idrettsbarnehage er vi ute etter å skape gode motoriske opplevelser, både inne, ute og i hallen. Med dette mener vi en subjektiv opplevelse av å beherske kroppen og bevegelser i enkeltsituasjoner hvor den kroppslige leken er framtredende. Vi som voksne skal være aktive, og presentere ulike måter å bruke kroppen vår. Vi skal være engasjerte og fremme bevegelsesglede i hverdagen. For å oppnå bevegelsesglede har vi øktplaner, som tar for seg fokusområdene som er bestemt i den idrettspedagogiske sirkelen. Øktplanene utarbeides hver måned av våre idrettspedagoger. Disse kan enkelt tilpasses for at hvert barn skal kunne oppleve mestring og glede i aktivitet. Aktivitetene tar gjerne utgangspunkt i kjente figurer, dyr og hendelser for å opprettholde barnas nysgjerrighet. Øktplanene skal også sikre variasjon slik at barna kan utvikle en allsidig base av bevegelsesferdigheter. Aktivitetsdag arrangeres etter hver periode i den idrettspedagogiske sirkelen. Disse dagene settes det ekstra fokus på deltakelse og barna kan premieres med diplom. Denne dagen er gjerne en oppsummering av aktivitetene vi har gått gjennom denne perioden

7 Jar IDRETTSBARNEHAGES MÅL og SATSNINGER FOR 2016 Trygghet og vennskap Trygghet ser ut til å være kjernen i barns utvikling, og barnehagen skal gi barna troen på seg selv og andre. Trygge barn viser seg å være barn som vokser og utvikler seg sammen med andre og som opplever mestring, nærhet og livsglede i hverdagen. Det essensielle for god lek, læring og utvikling, er det å være trygg på seg selv og omgivelsene rundt. Gjennom å være tilstedeværende, anerkjennende, lyttende, støttende og veiledende voksne for barna, skal vi i Jar idrettsbarnehage skape trygghet for barna. Dette kan være så mangt! Det kan være noe så «lite» som å ha et tilgjengelig fang for trøst, eller anerkjennelse på det å bli sett og tatt vare på. For å kunne fremme trygghet hos barna, er voksenrollen ekstremt viktig. Dette betyr at vi voksne skal by på oss selv, og være gode rollemodeller for barna. Vi speiler hverandre, både liten og stor. I Jar idrettsbarnehage har vi valgt å ha fokus på vennskap, da vi ser viktigheten i å kunne skape gode relasjoner. Det betyr at vi i barnehagen skal sørge for at alle barna har en eller flere gode venner. Da er det viktig med tilstedeværende voksne, slik at vennskapsrelasjonene skal kunne oppstå. Det er for oss i Jar idrettsbarnehage viktig med god dialog, én til én kontakt, enten det er barn - barn relasjon, eller barn - voksen relasjon. Vi er alle viktige aktører i et godt og trygt fellesskap, her i Jar Idrettsbarnehage! Å skape en god opplevelse av et felles vi er en viktig egenskap i oppbyggingen av vennskapsrelasjoner i barnehagen. Det er viktig at vi legger til rette for aktiviteter og situasjoner, der slike opplevelser får oppstå. Opplevelser der vi deler barnegruppen opp i mindre grupper avdelingsvis, eller på tvers av avdelinger kan også være introduksjonen til nye fellesskap og vennskap. Dette gjør vi i Jar idrettsbarnehage. Vi deler inn barnegruppen i aldersinndelte grupper, grupper på tvers av alder og kjønn, både internt på avdelingene og på tvers av avdelingene. En sentral og viktig oppgave for de ansatte er å hjelpe barna med å bygge gode vennskapsrelasjoner til hverandre. Dette gjør vi gjennom sosial kompetanse. Vi lærer barna hvordan gå inn i lek, samt løse konflikter som eventuelt måtte oppstå underveis i leken. Vi trener på å dele leker, vente på tur, samarbeide, vise empati og be om unnskyldning. Dette er også med på å forebygge mobbing blant barn

8 DANNING GJENNoM omsorg, LEK og LÆRING «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.» Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Barnehageloven og rammeplanen sier at omsorg, lek, læring og danning er de fire sentrale prosessene som skal kjennetegne virksomheten og prege innholdet i barnehagen. «Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.» (Barnehageloven 1. Formål, 1. ledd) Vi utvikles gjennom møte med omverden, det som er fremmed og annerledes. Vi søker og oppdager nye ting ved oss selv i det ukjente. Gjennom å reflektere over erfaringene, gjør vi det vi har vært med på om til personlig kunnskap, kompetanseutvikling. I barnehagen vår foregår dette gjennom undring/tenkning, dialog, individualitet, demokrati, medvirkning. Barna skal få opplevelsen av å være deltager i et fellesskap/samfunn. Sammen med barna skal vi undre og utforske over de tingene vi opplever, som kanskje kan være fremmed for oss. Gjennom god dialog skal vi sammen komme fram til gode refleksjoner over opplevelsene våre. Vi skal anerkjenne hvert enkeltindivid, alle er vi forskjellige og har vår egen opplevelse av ting. Barna skal ha muligheten til medbestemmelsesrett, demokrati og barns medvirkning, barnas prinsipper spiller en sentral rolle i det å være enkelt individ i et fellesskap sammen med andre. Sammen skal vi søke og oppdage noe nytt ved oss selv i det ukjente, gjennom omsorg, lek og læring, i barnehagen, ute, på tur og i hallen. Vi skal utvikle vår egen kompetanse og våre individuelle ferdigheter som kan knyttes opp til vår dømme- og handlekraft. -8-

9 Inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn «Barnehagens innhold skal utformes slik at det kan oppleves meningsfylt for det enkelte barn og gruppen. Barnehagens omsorgs- og læringsmiljø skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd.» Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Jar Idrettsbarnehage ønsker at alle barn skal oppleve å føle seg inkludert, og at de har en plass her hos oss. For oss betyr dette at vi skal være et sted alle blir sett for den de er, vi skal jobbe for likestilling, likeverd og sosial rettferdighet. Vi i Jar Idrettsbarnehage skal hjelpe barna med å sette ord på følelser og opplevelser og handle ut ifra hva barnet trenger. Det er barnet som eier følelsene og opplevelsene sine. Vi skal støtte dem og sette leken i fokus. Vi skal oppmuntre og tilrettelegge så barna kan delta i alle typer aktiviteter. Dette er de vi kaller for pedagogisk bakdør. Videre skal vi lære barna om ulike kulturer og nasjonaliteter som er representert i barnehagen. Barna skal være trygge og stolte over sin egen identitet. Vi skal fremme et godt foreldresamarbeid, og jobbe for at dialogen mellom hjem og barnehage skal være åpen og ærlig. Vi skal jobbe med dette i barnehagen, på tur, i hallen, rundt matbordet, i stell og i leken. I alle forum vi møter hver eneste dag, skal dette være noe vi jobber for å fremme, og som vi ønsker å formidle til de enkelte barn. Hos oss er det plass/rom for alle barn. «Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.» (Barnehageloven 1 Formål, 3. ledd)» - 9 -

10 Barns medvirkning «Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Medvirkning handler også om og utforske tilværelsen sammen.» Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Barns medvirkning er viktig i barnehagen, både med tanke på barna og personalet. Ifølge barnehageloven 3 har barn rett til å uttrykke seg og sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Når det kommer til tanken bak barns medvirkning handler ikke dette om å gi barn frie tøyler og la de gjøre som de vil, men det handler mer om det pedagogiske, en barnehagehverdag der alle vil bli hørt og får si sin mening. Hva er meningsfullt og interessant for barna å undre over, snakke om og engasjere seg i? Barns medvirkning vil hjelpe til når det kommer til likeverd og respekt for andre mennesker. Barna skal også få være aktiv i deltakelse når det kommer til planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Her skal barnets synspunkt tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet (Rammeplan, 2006). Det er viktig at barna får komme med sine tanker, for barnas tanker spiller en rolle i hverdagen. Barns medvirkning trenger tid, og det er viktig at vi tar oss tid og rom for å lytte og har gode samtaler med barn. For medvirkning handler om å lytte og bli spurt. Ut i fra dette kan barna bli motivert og få følelsen av det å mestre som da fører videre til at de vil påvirke sin egen hverdag i barnehagen. Vi skal være anerkjennende i vår væremåte ovenfor hvert barn. Hos de yngste handler medvirkning om at de voksne ser etter de kroppslige uttrykkene, tolker dem og viser ekte interesse for det barnet signaliserer. De voksne hjelper og støtter barnet slik at det får rom og tid til å utføre sine ønsker. Hos de store er det naturlig å tolke både det kroppslige og det verbale språket. Vi legger til rette for at barnet får den tiden det trenger til å leke og blir gjerne med inn i leken. Ved å ta oss tid til å samtale og lytte kan vi få innsikt i barnets tanker, opplevelser og behov

11 Kulturelt mangfold «Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.» Barnehageloven 2 Våre tiltak: Feire tradisjonelle høytider/ merkedager Mat fra forskjellige verdensdeler Gjøre barna kjent med at det finnes forskjellige kulturer I Jar idrettsbarnehage skal vi ha et kulturelt mangfold. Kulturelt mangfold handler om bevisstheten av å se andre kulturer og tradisjoner. Gjennom aktiv bevisstgjøring bidrar personalet til at barna opplever ulike tradisjoner fra forskjellige kulturer. Barnehagen spiller en viktig rolle i barnas utvikling av kulturell identitet. «Barns møte med ulike kulturer og tradisjoner legger grunnlaget for respektfull samhandling mellom ulike etniske grupper. Bevissthet om egen kulturarv og delaktighet i andres kultur skal bidra til at barn kan sette seg inn i andres ståsted.»- Temaheftet for språklig og kulturelt mangfold. Norge er en nasjon som består av mange ulike tradisjoner, språk og kulturer. Vi i Jar idrettsbarnehage vil bidra til at barna skal bli kjent med forskjellige kulturer som igjen kommer til å berike barnehagekulturen. Vi i Jar idrettsbarnehage skal være en barnehage med flerkulturell pedagogisk teori og praksis. Personalet i Jar idrettsbarnehage skal: Se på det språklige, kulturelle og religiøse mangfoldet blant barn, foreldre og personale som en normaltilstand, og bidra til at mangfold er en naturlig del av hverdagen i barnehagen Ivareta barnas rett til å være annerledes i fellesskapet Være bevisst i sin rolle om kulturelt mangfold Bidra til likeverd Være åpen for alle kulturer og religioner

12 SoSIAL KoMPETANSE «Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillsferdigheter og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner.» Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Vi i Jar Idrettsbarnehage skal være rollemodeller og gå foran som gode eksempler når det kommer til sosial kompetanse. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med oss voksne i Jar Idrettsbarnehage. Sosial kompetanse handler om individets evne til å samspille med andre i ulike situasjoner. Begrepet beskriver hvordan mennesker forholder seg til omgivelsenes forventninger, og hvordan de dekker sine sosiale behov og framstår som en ressurs for å mestre stress og problemer. Sosial kompetanse er også en viktig faktor i forhold til å utvikle problematferd som kriminalitet, vold, diskriminering og mobbing. Våre tiltak her vil være å arbeide kontinuerlig med å støtte og fremme enkeltbarns og barnegruppens sosiale ferdigheter. Vi skal jobbe for at barnet utvikler positiv selvoppfatning og føler seg trygg nok i møte med andre barn og voksne. Hos oss skal vi gå aktivt inn når det er rom for det, og skape gode venner og jobbe for at alle barna i barnehagen hos oss har minst én venn. I rammeplanen står det at barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering

13 SPRÅKLIG KoMPETANSE «Barnehagen skal sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser.» Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver Det er stort fokus på å fremme barns språk i barnehager, og i Idrettsbarnehage er vi opptatt av å skape et godt språkmiljø Hva ønsker vi å oppnå? Ut i fra barnehagens rammeplan har barnehageårene stor betydning for utviklingen av språket. I Jar idrettsbarnehage ønsker vi at alle barn skal kunne få uttrykke seg og bli forstått av andre på positiv måte. Ha språklig bevisste voksne som utnytter alle situasjoner for å oppnå læring, f. eks. samlingsstunder, påkledning, turer, måltider, fysiske aktiviteter og lek. De voksne skal mestre de ulike rollene de har i barnas samtaler. De voksne skal være relasjonsbyggere, språkmodeller, konfliktløsere og oppmuntre barna i dialogen. Vi vil ta tak i språklige utfordringer tidlig. Vi vil i tråd med rammeplanen lære barna å bruke språket: «for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær.» Pedlex Norsk Skoleinformasjon For å legge til rette for en positiv språkutvikling hos barna vil vi i Jar idrettsbarnehage: Ha voksne som oppfatter og bekrefter barns språklige uttrykk, uansett hvor i språkutviklingen barnet befinner seg

14 PRoGRESJoNSPLAN Progresjon betyr fremskritt. Det du ikke får til i dag, får du til i morgen eller til neste år. Vi presenterer forslag til løsninger, introduserer muligheter og ulike teknikker fra barna begynner i barnehagen til det begynner på skolen. Alle barn er aktive deltakere, medspillere og utforskere i egne liv. De påvirkes av omgivelsene sine, og påvirker selv. Utvikling og progresjon i småbarnsalder er en sammenheng mellom å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter. Det er viktig å påpeke at progresjon er en prosess. Resultater måles ikke. Det er store individuelle forskjeller på når barn når milepæler og når de er klare til ny læring. For oss i Idrettsbarnehage er det viktig å motivere, lære og inspirere barna til å få nye erfaringer og ny kunnskap, til å få mestringsfølelse, oppleve bevegelsesglede og troen på at de kan! Arbeidet vårt vil, så langt det lar seg gjøre, tilpasses til det enkelte barn. Progresjonen skal følge barnet. Progresjonsplanen beskriver hvordan barnehagen arbeider med de syv fagområdene som er beskrevet i Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Fagområdene vil sjelden opptre isolert, og flere områder vil ofte være representert samtidig. I idrettsbarnehage bruker vi felles metode, pedagogisk idrett for å nå kravene i Rammeplanen. Vi ser på kroppen som menneskets grunnleggende vilkår for utvikling og læring. Våre aktiviteter har alltid et pedagogisk mål, og leken står i sentrum

15 Gjennom arbeid med fagområde kommunikasjon, språk og tekst ØNSKER vi at barna skal: 1-2 år Bli kjent med musikk, rytme, sanger og det musiske i språket. Videreutvikle sin begrepsforståelse ved bruk av både det verbale og det kroppslige språket. Lytte til lyder og rytme i språket og bli fortrolig med symboler som tallsiffer og bokstaver. Bli kjent med bøker, sanger, m.m. 3-4 år Bruke sitt verbale språk i samhandling med andre, i konfliktløsning og annen aktivitet/lek. Få kjennskap til bokstavene og kjenne til rytmen og ordbildet av eget navn. Skape et miljø der barn og voksne daglig opplever spenning og glede gjennom høytlesning, sang, spill og teater. 5-6 år Bidra til å skape egne fortellinger/tekster/aktiviteter og samtale rundt disse. Kunne fortelle sammenhengende om opplevelser, erfaringer og sette ord på følelser og meninger. Møte symboler som bokstaver og siffer i daglige sammenhenger, og støtte barns initiativ når det gjelder å telle, sortere, lese, lekeskrive eller til å diktere tekst. Kunne gjøre eventyr om til rollespill, der barna er aktører i egen oppsetning/forestilling

16 Gjennom arbeid med fagområde kropp, bevegelse og helse ønsker vi at barna skal: 1-2 år Få tilgang på å bruke, og bli kjent med, ulikt motorisk lekemateriell som stimulerer til varierte bevegelser både inne, ute, i hall og på tur. Bli kjent med musikk, rytme og sang med tanke på å stimulere til bevegelsesglede. Gå/delta på kortere turer som stimulerer til gode opplevelser innenfor friluftsliv. Oppfordres til selvstendighet i hverdagsaktiviteter som å lære å gå, kle på seg, spise med bestikk, drikke av kopp, krabbe/gå opp trapper, klatre opp på stolen/stellebordet selv, håndvask etc. Utforske og bli kjent med primærsansene våre(likevektssansen, berøringssansen og muskel- og leddsans) og utforske, bli kjent med og øve på benevning av sekundærsansene våre (se, høre, smake, lukte). Bli vant til å smake og lukte på mat som serveres i barnehagen, og bli vant til ulike konsistenser og smaker. 3-4 år Få mulighet og oppfordres til, å utfordre seg selv fysisk, psykisk, sosialt og kognitivt, ved å prøve nye leker og aktiviteter. Utvikle forståelse for ulike tradisjonsleker og organisert lek, samt øktplaner og avspenningsaktiviteter. Få begynnende kunnskap om kroppens funksjoner, og knytte begreper opp mot kroppen og ulike bevegelser. Få en forståelse for kroppslige ulikheter og respekt for egen og andres kropp. Delta i ulike former for friluftsliv gjennom alle årstidene (eks. bål, lavvo, klatring, korte gå-/sykkel-/skiturer). Oppfordres til selvstendighet i måltidet ved å utvikle bevissthet rundt det å være sulten og tørst. Få forståelse for de ulike smakene som surt, søtt, salt, bittert og umami (proteinsmak). 5-6 år Introduseres for, og få muligheten til, å utfordre seg selv med mer avanserte aktiviteter og utstyr som for eksempel samarbeidsaktiviteter, bruk av racketer, hockey-/bandykøller (forlenget arm), slengtau og lignende. Få øve på å sette i gang og organisere aktiviteter selv. Involveres aktivt i friluftsliv, og gå/sykle/gå på ski på litt lengre turer i variert terreng. Kunne velge riktig bekledning ut fra værforhold. Få en forståelse for hvilken mat og drikke kroppen trenger, samt hvorfor. Øve på å lage matpakker på ulike måter, og få en forståelse for hva en matpakke kan og bør inneholde. Introduseres for enkel førstehjelp og øve seg på nødnumrene

17 Gjennom arbeid med fagområde kunst, kultur og kreativitet ønsker vi at barna skal: 1-2 år Få delta i og oppleve bevegelse, sang og musikk med hele kroppen, der barn og voksne deltar sammen. Bli kjent med ulike materialer gjennom sansene, hvor vi ser, berører, lukter og skaper noe (tegne, male, lime, modellere, bake, klippe). 3-4 år Få tilgang på instrumenter og formingsmateriell slik at de kan uttrykke seg gjennom å skape musikk, dans, drama, samt formingsaktiviteter. Være sammen i kulturelle opplevelser i nærmiljøet, og oppleve musikk/ språk/ litteratur/ design. 5-6 år Få rom for både planlagte og spontane formingsaktiviteter inne, ute, i hall og på tur. Få kjennskap til fortellinger fra nærmiljøet og lage egne forestillinger og dramatiseringer der både fantasi og virkelighet er representert. Gjennom arbeid med fagområde natur, miljø og teknikk ønsker vi at barna skal: 1-2 år Bli kjent med å være ute i ulikt vær og sanse naturen og de ulike værtypene (sand, jord, is, regn, sol, vind, snø). Gå/delta på kortere turer hvor vi blir kjent med og utforsker naturen (maurtue, fugler, dyrespor, bær, blader, kongler, etc). 3-4 år Få en forståelse for at miljøet forandrer seg med årstidene (ski, aking, skøyter om vinteren. Sykling, løping, ballek om sommeren på samme område). Delta i såing og planting, og lære om prosessen fra frø til råvare. 5-6 år Delta i innhøsting og konservering av ulike matvarer, samt utvikle forståelse for hvor maten vi spiser kommer fra. Få en begynnende kjennskap til kroppens vekst og utvikling, samt livets gang fra fødsel til død

18 Gjennom arbeid med fagområde etikk, religion og filosofi ønsker vi at barna skal: 1-2 år Få kjennskap til empati, det å være god mot andre og begrepene lei seg, glad og sint. Bli trygg på seg selv og andre ved bruk av kroppen som utgangspunkt. 3-4 år Utvikle evnen til å stille spørsmål, resonnere og undre seg (filosofere) i hverdagen. Bli kjent med hvorfor vi markerer/feirer kristne høytider og eventuelt andre representerte religioner. 5-6 år Ha kjennskap til at alle mennesker er forskjellige og har forskjellige forutsetninger. Få innblikk i FNs barnekonvensjon. Gjennom arbeid med fagområde nærmiljø og samfunn ønsker vi at barna skal: 1-2 år Bli kjent med og trygge på barnehagen sin, inne, ute, i hall og på tur. Gå/delta på turer hvor vi utforsker og oppdager nærmiljøet. 3-4 år Få gå lengre turer og se mer av nærmiljøet. Lære hvordan man ferdes i trafikken. 5-6 år Bli kjent med ulike mattradisjoner i samfunnet vårt (norske og internasjonale). Få innblikk i det historiske rundt sitt nærmiljø

19 Gjennom arbeid med fagområde antall, rom og form ønsker vi at barna skal: 1-2 år Oppleve bruk av telling i lek og hverdagsaktiviteter. Bli kjent med ulike former, farger, mønster, og størrelser gjennom kroppslig lek. 3-4 år Få muligheten til å eksperimentere med tall, former, farger og størrelser. Møte tall, former, symboler og bilder i aktiviteter og lek, både inne, ute, i hall og på tur. 5-6 år Få leke aktivt med tall og mengde i sangleker, spill, øktplaner og matlaging. Få kjenneskap til hvordan ulike former ser ut på papiret i forhold til omgivelsene rundt barnet. Få kjennskap til ulike begreper innen antall, rom og form (tall, benevning, volum, mål, vekt, kart, avstand, tid)

20 PLANLEGGING, DoKUMENTASJON OG VURDERING Planlegging, dokumentasjon og vurdering er viktig for å utvikle kvalitet i en bevisst og uttalt retning. Hensikten med dokumentasjon og vurdering er å gi grunnlag for refleksjon og læring. Vi skal synliggjøre det pedagogiske arbeidet i barnehagen, og vurdere innholdet i vårt arbeid. Systematisk dokumentasjon er et viktig ledd i pedagogisk profilering for konseptet Idrettsbarnehage, og det må være tydelig at vi som Idrettsbarnehage profilerer oss og har en dokumentert Idrettspedagogisk og barnefaglig forankring. Vi har valgt å jobbe ut fra verktøy fra plan til praksis, der vi har fokus på å sette oss tydelige mål, reflektere over egen praksis, evaluere og vurdere det vi jobber med. Verktøy i dette arbeidet er prosessorienterte planer og praksisfortellinger. Planlegging Årsplanen er sammen med Virksomhetsplanen og Rammeplanen, vårt arbeidsverktøy. Disse danner grunnlaget for utarbeidelsen av periodeplaner som igjen danner grunnlaget for ukeplaner. Vi deler året i fire perioder og utarbeider egne periodeplaner for hver av disse periodene. Hele personalet bidrar i arbeidet med periodeplanen ved at vi har periodeplanmøter i forkant av hver nye periode. Ukeplanene ligger klare i ebarnehage fredag ettermiddag uken før. Dokumentasjon Hver uke lager avdelingene ukesbrev som legges ut på ebarnehage. Her dokumenterer vi hvordan vi jobber med planene våre og viser hvordan vi jobber med fagområdene i Rammeplanen og hvordan vi bruker areanene Inne, Ute, Hall, På tur. Vi bruker bilder aktivt som dokumentasjon, det vil være bilder på ukesbrev, ukeplan og periodeplaner. Vurdering/evaluering Etter hver periode vil vi evaluere det vi har gjort, valg av aktiviteter og grad av måloppåelse. Vi vil evaluere om barnas opplevelser står i forhold til hva vi tenkte det skulle og vurdere hva som må være videre fokus. Evalueringen skjer i forkant av periodeplan for neste periode slik at vi kan ta med oss erfaringer i det videre arbeidet

21 overgang barnehage skole Både i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og i prinsipper for opplæringen slås det fast at barnehage og skole skal samarbeide til barnets beste. I kapittel 5.1 i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver heter det: Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Planer for barns overgang fra barnehage til skole må være nedfelt i barnehagens årsplan (Kunnskapsdepartementet 2006: 53). Vi skal skape kontinuitet og sammenheng i barnas læringsløp og hvert enkelt barn skal sikres en god overgang fra barnehage til skolen. Dette krever tett samarbeid med barna og de foresatte, og mellom ansatte i barnehagen og skolene. Barns medvirkning og deltakelse i dette arbeidet er særlig viktig. For å mestre overgangen fra barnehage til skole jobber vi i Idrettsbarnehage aktivt med hele barnets utvikling, både fysisk, psykisk, sosialt og kognitivt. Som nevnt tidligere, har Idrettsbarnehage egne navn på sine aldersinndelte grupper. Førskolebarna har fått navnet «Maximus», som betyr «De eldste/største». Et hovedmål er å gi barna opplevelser som knytter gruppa sammen, samtidig som vi arbeider for at barna skal bli trygge og selvstendige. Det skal være stort å være Maximus i Idrettsbarnehage, og de skal få unike opplevelser. De skal bli godt rustet til å møte forventningene som stilles til dem på skolen: Bli trygge på seg selv Tørre og mestre å ta initiativ til lek Mestre hverdagssituasjoner som påkledning, toalettbesøk og hygiene Ta imot og gjennomføre beskjeder som blir gitt Barna vil også bli kjent med tall og bokstaver gjennom aktiviteter, lek og samlingsstunder Matpakkemåltidet for Maximusbarna Maximusbarna har fokus på eget matpakkemåltid. Målet er at barna skal få kjennskap til matkultur og -tradisjoner, samt bidra til å tilberede ulike matpakker og turmat basert på sesongens råvarer. Vi ønsker å la barna få høste ting i naturen som kan konserveres og tas i bruk igjen på matpakken til vinteren. Dette vil være et tverrfaglig prosjekt hvor alle fagområder kan trekkes inn. For å nå målene som er forventa i overgang fra barnhage til skole skal Maximus hver uke være sammen, og ha opplegg som stimulerer de til å bli klare for dette store steget videre. Vi skal jobbe med: Identitet Samarbeid Selvkontroll Kommunikasjon Kjønnsroller Selvbilde Empati Lytte Vennskap Holde orden Henge opp tøyet sitt selv Stå frem i grupper, snakke i samlinger. I løpet av året skal barna få delta på ski-, sykkel- og fotturer, samt overnatting med barnehagen. Det blir et år fullt av opplevelser!

22 FoRELDRESAMARBEID Vi ønsker at alle foresatte skal føle eierskap og tilhørighet til barnehagen, samtidig som de skal oppleve at de har mulighet for å være med å påvirke barnas hverdag. Et nært samarbeid mellom barnehage og hjem gir de beste forutsetninger for gode år i barnehagen for barna. Det er foresatte som kjenner sine egne barn best og vi er så heldige at vi får låne dem noen timer om dagen. Det er også ulike arenaer der vi har et formelt samarbeid med foresatte; Foreldrerådet består av alle foreldrene. I mange barnehager velges representanter til et arbeidsutvalg for foreldrerådet (FAU). Samarbeidsutvalget (SU) består av foreldre og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Foreldremøter. Sammen med foreldrene skal barnehagen finne fram til innhold og møteformer som gjør at foreldrene opplever møtene som givende. Foreldresamtaler. Barnehagen inviterer foreldre til individuelle foreldresamtaler minst én gang i året. Foreldresamtalen er en fortrolig samtale mellom foreldrene og barnehagepersonalet om det enkelte barns trivsel, utvikling og aktiviteter i barnehagen. I Jar Idrettsbarnehage har vi et FAU med to representanter fra hver avdeling. Disse velger igjen to representanter (en fra storebarn og en fra småbarn) som representerer foresatte i SU. I SU sitter forøvrig to ansatte og daglig leder som representant for eier. I løpet av året inviterer vi til ulike arrangementer i barnehagen. Målet med dette er at vi skal bli bedre kjent og at foresatte skal få et innblikk i barnehagehverdagen. Av arrangementer hvor foresatte deltar er: Foreldremøte for nye foreldre med konseptpresentasjon i juni. Foreldremøte avdelingsvis i september. Solidaritetscafé i oktober Luciafeiring i desember Påskefrokost Dugnad For å sikre et godt samarbeid rundt enkeltbarn vil foresatte bli invitert til foreldresamtale i barnehagen minimum en gang pr år. I tillegg vil det være mulighet for flere ved behov for dette. Foresatte til Maximus barna blir også innkalt til samtale på våren for å sikre god informasjonsoverføring og en smidig overgang til skolen for det enkelte barn

23 ÅPNINGSTID: Barnehagen har åpent Nyttig LEVERING OG HENTING: Skal barnet hentes av andre enn foreldre/foresatte, må barnehagen ha beskjed om dette. Vi gir aldri fra oss barn til ukjente dersom vi ikke har fått beskjed på forhånd. Personer dere har skrevet ned på kontaktskjemaet, anser vi også som godkjent av dere til å hente. Når kontakt er oppnådd mellom barn og foresatte tar vi det som at barnet er hentet. Barnehagens regler gjelder, men foreldrene har ansvaret. Dette gjelder også på arrangementer som avholdes i barnehagen. FRAVÆR: Gi beskjed innen dersom barnet ikke kommer i barnehagen. MÅLTIDER: frokost (havregrøt eller brød) kl 7.30, varm lunsj kl og hjemmebakte rundstykker kl SYKE BARN: Vi kontakter foreldre umiddelbart dersom barnet blir sykt i barnehagen. Syke barn skal holdes hjemme. Barn som har hatt feber skal ha en feberfri dag før de kan komme tilbake. Om barnet er i for dårlig form til å være ute, må barnet også holdes hjemme. Dersom barnet har smittsomme barnesykdommer vil vi at dere informerer oss. Diaré og oppkast er veldig smittsomt og barn som har dette SKAL holdes hjemme i 48 timer etter symptomfrihet. å vite MEDISINERING AV BARN: Som hovedregel medisinerer ikke barnehagen barna. Etter anvisning fra lege og ved kronisk sykdom gjør vi unntak. Medisineringsskjema må fylles ut før vi gjør det. KLÆR: Husk merking av alle klær. Vi har ingen mulighet til å ha oversikt dersom klærne ikke er merket. Se heftet «Velkommen som foresatt» for flere tips. Spør etter dette dersom det ikke har blitt utlevert. BLEIER: Foreldrene har ansvar for å kjøpe inn bleier, og sammen med personalet passe på at det til enhver tid er nok. BETALING: Fakturaer får dere direkte tilsendt hver måned. Vi oppfordrer dere til å benytte Avtalegiro. Juli er betalingsfri måned. OPPSIGELSE: Skal barnet slutte i barnehagen er det 2 måneders oppsigelsestid. Oppsigelsestiden blir regnet fra den 1. i påfølgende måned. FLYTTING OG NY ADRESSE: Dette melder dere fra om skriftlig til daglig leder. OPPMØTE PÅ TUR: Dersom det er bestemt at avdelingen eller hele barnehagen skal på tur, må dere møte opp til avtalt tidspunkt. PARKERING: Barnehagen har godt med oppmerkede parkeringsplasser for henting og levering. Parkeringsplassen kan dessverre, av kapasitetshensyn, ikke brukes som innfartsparkering for de som skal videre med kollektivtransport. VEDTEKTER: Alle barnehager har egne vedtekter der det står mye viktig og nyttig informasjon. Disse skal leses og signert skjema på at det er lest skal leveres daglig leder. ADRESSE: Bærumsveien 126, 1358 Jar

24 januar Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 1. Nyttårsdag PERIODE Vinteraktivitetsperiode Periode 1 er vinteraktivitetsperioden i vår barnehage. Vi finner frem ski, akebrett og skøyter. En uke hver vinter arrangerer vi vinterleker med fokus på morsomme vinteraktiviteter for alle

25 Februar Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 1. Vinterleker 2. Vinterleker 3. Vinterleker 4. Vinterleker 5. Vinterleker Karneval Periode 1 PERIODE Årstidsbursdag 19. Planleggingsdag

26 Mars 2016 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Periode 1 PERIODE Aktivitetsdag 21. Barnehagen stengt Påskedag 22. Barnehagen stengt 23. Barnehagen stengt Påskefrokost 24. Skjærtorsdag Palmesøndag 25. Langfredag Påskedag Påskeforberedelser I påskeforberedelsene ønsker vi at barna skal få kjennskap til hvorfor vi feirer påske og tradisjoner knyttet til påsken. Det er også naturlig å knytte påsken opp mot våren, og det at naturen våkner til nytt liv

27 april 2016 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag PERIODE Vår Om våren har vi fokus på at barna skal få delta i såing og planting

28 mai Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 1. Arbeidernes dag PERIODE Kristi Himmelfartsdag 6. Planleggingsdag mai-feiring Verdens aktivitetsdag mai feiring Pinsedag Vi feirer med sang, går i tog og har 17. mai-leker i barnehagen i forkant av dagen Pinsedag 17. Grunnlovsdag Årstidsbursdag Verdens aktivitetsdag Verdens aktivitetsdag blir markert 10. mai. Da inviteres førskolebarna fra andre barnehager til en dag fylt med morsomme og utfordrende uteaktiviteter i Idrettsbarnehagen. De yngre barna i barnehagen vår har egne aktiviteter tilpasset sin aldersgruppe

29 juni Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Planleggingsdag 3. Planleggingsdag PERIODE Sommerfest Sommerleker 14. Sommerleker 15. Sommerleker 16. Sommerleker og aktivitetsdag 17. Sommerleker Overgang til ny avdeling Vi begynner en god tilvenningsprosess for barna som skal starte på storbarnsavdeling til høsten. De får besøke sin nye avdeling for å bli kjent med de voksne og barna som går der

30 juli 2016 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag PERIODE Sommerstengt 18. Sommerstengt 25. Sommerstengt 12. Sommerstengt 19. Sommerstengt 26. Sommerstengt 13. Sommerstengt 20. Sommerstengt 27. Sommerstengt 14. Sommerstengt 21. Sommerstengt 28. Sommerstengt 15. Sommerstengt 22. Sommerstengt 29. Sommerstengt Vi ønsker små og store en god sommer :)

31 August Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 1. Planleggingsdag Periode 3 PERIODE Årstidsbursdag Fokus på vennskap og tilvenning Barnehagen skal være en arena for tillit, trygghet og vennskap. Tilvenning er ofte noe foreldre er spente på, og vi ønsker å legge forholdene til rette for at både store og små opplever en god overgang når de starter i Idrettsbarnehagen. Derfor blir periode 3 en viktig periode hvor vi jobber med å gjøre barna trygge, er tilstedeværende, og har fokus på å skape gode relasjoner mellom barn voksne og barn barn på avdelingene

32 September 2016 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag PERIODE Foreldremøte Aktivitetsdag

33 oktober 2016 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag PERIODE Høst Om høsten har vi fokus på at barna skal få delta i høsting av råvarer fra naturen Solidaritétskafé

34 November 2016 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag PERIODE Årstidsbursdag Årstidsbursdag Idrettsbarnehage arrangerer årstidsbursdag 4 ganger i året hvor man har en felles feiring for de barna som har hatt bursdag i perioden. Vi lager en stor fest for barna med mange spennende aktiviteter for alle, samt at det blir litt ekstra god mat. På selve fødselsdagen flagger vi, og barnet får krone og bursdagssang

35 Desember Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 1. Nisseaktivitetsdag PERIODE Luciafeiring Barnas julebord Julaften Juledag 27. Barnehagen stengt 28. Barnehagen stengt 29. Barnehagen stengt 30. Barnehagen stengt 31. Nyttårsaften Juledag Juleforberedelser I adventstiden vil vi formidle og videreføre juletradisjonen gjennom baking, forming, sanger og fortellinger. Fellesskap og sosialt samvær er viktig. Jul i barnehagen skal være en fredfull tid uten stress og mas. Forventningen og gleden over at julen nærmer seg skal ivaretas. Vi har en del faste arrangementer i vår barnehage. Blant annet barnas julebord, nisseaktivitetsfest og Luciafeiring. Kanskje kommer nissen også?

36 Vi sees i 2017! Hilsen oss i Jar idrettsbarnehage Jar Idrettsbarnehage AS Adresse: Bærumsveien 126, 1358 Jarx e-post: dl.jib@idrettsbarnehage.noxx