Årsplan. for Lillehammer idrettsbarnehage PERIODE 4 PERIODE 1 PERIODE 3 PERIODE 2

Transkript

1 Årsplan for 2016 Lillehammer idrettsbarnehage PERIODE 4 PERIODE 3 PERIODE 1 PERIODE 2

2 Vi vil at barna skal bli trygge på seg selv gjennom fokus på bevegelsesglede, sunt kosthold og gode holdninger! Vi ønsker at en Idrettsbarnehage skal kjennetegnes gjennom følgende: «Vi skal skape en barnehage det stråler av» Hos oss skal alle oppleve et sunt, positivt, kreativt og utviklende miljø. Vi er stolte fagpersoner som krever mye av hverandre slik at barna skal få mest mulig igjen for tiden hos oss. Vi har som ambisjon å bli en ledende aktør innen barnehagedrift. De ansatte skal være modige - vi skal tørre å være modige, men ikke dumdristige. Vi skal by på oss selv og tørre å gjøre annerledes valg. Vi vil bygge opp i stedet for å rive ned. Vi skal være modige nok til å stå opp der andre tier. Vi skal tørre å gå nye veier. De ansatte skal være engasjert - Vi ser på oss selv som engasjerte, sporty og samfunnsbevisste. Engasjementet handler om at vi viser aktiv interesse vis-á-vis kolleger så vel som barn og foresatte. Vi viser at vi bryr oss! De ansatte skal være rause - Vi ønsker å skape en barnehage for både barn, ansatte og foresatte. Vi skal være positive, rause og lekne. Vi skal dele på kunnskap og gjøre hverandre gode Vi jobber mot at alle barn skal oppleve bevegelsesglede Vi jobber mot at alle barn skal oppleve matglede Barna skal få opplevelser innen ulike læringsarenaer i løpet av en uke inne, ute, hall og på tur Varm mat, frukt og grønnsaker hver dag Godt utviklingsmiljø for barna Tilrettelagt for fysisk, aktiv lek hver dag Barna skal få et sunt kosthold med 3 måltider hver dag, tilberedt av barnehagens egen kokk. Barna skal bli møtt av tilstedeværende og aktive voksne Barna skal bli møtt av voksne som er begeistringssmittere Barna skal ha en balanse mellom aktivitet og avspenning i hverdagen - 2 -

3 INNHoLDSFoRTEGNELSE KoNTAKT Om oss Fagområde kropp, bevegelse og glede... 6 Lillehammer Idrettsbarnehages mål og satsninger for Danning gjennom omsorg, lek og læring... 8 Inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn... 9 Barns medvirkning Kulturelt mangfold Sosial kompetanse Språklig kompetanse Progresjonsplan Fagområde kommunikasjon, språk og tekst Fagområde kropp, bevegelse og helse Fagområde kunst, kultur og kreativitet Fagområde natur, miljø og teknikk Fagområde etikk, religion og filosofi Fagområde nærmiljø og samfunn Fagområde antall, rom og form Planlegging, dokumentasjon og vurdering Overgang barnehage skole Foreldresamarbeid Nyttig å vite Kalender Daglig leder: Maria Geneva Jordskogen Tlf: e-post: dl.lhib@idrettsbarnehage.no Kokk: Reinhard Kuhs Tlf: e-post: kokk.lhib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Liberalis (Raus) Tlf: e-post: liberalis.lhib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Catus (Engasjert) Tlf: e-post: catus.lhib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Capa (Omsorg) Tlf: e-post: capa.lhib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Ferox (Modig) Tlf: e-post: ferox.lhib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Moveo (Bevegelse) Tlf: e-post: moveo.lhib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Laetus (Glede) Tlf: e-post: laetus.lhib@idrettsbarnehage.no - 3 -

4 om oss Idrettsbarnehage AS er en privat barnehagekjede som eier og driver barnehager i Norge. Vi har utviklet konseptet Idrettsbarnehage med utgangspunkt i en forretningsidé: «vi ønsker at barna skal bli trygge på seg selv gjennom fokus på bevegelsesglede, sunt kosthold og gode holdninger». Vårt konsept følger Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Idrettsbarnehagene har en felles virksomhetsplan for alle barnehagene, og beskriver konseptets pedagogiske plattform, samt våre faglige, pedagogiske og driftsmessige prinsipper. Virksomhetsplanen er vårt overordnede styringsdokument, og har til hensikt å sikre kvalitet og innhold i konseptet Idrettsbarnehage. Den enkelte barnehage utarbeider lokal årsplan med utgangspunkt i vår felles virksomhetsplan. Årsplanen gir informasjon om de overordnede målene i Rammeplanen og barnehagens tiltak for å nå disse. Årsplanen tar hensyn til den enkelte kommunes satsningsområde. Idrettsbarnehages målsetning Idrettsbarnehage skal bli best på fagområde kropp, bevegelse og helse, i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Barna i Idrettsbarnehage skal oppleve bevegelsesglede og matglede i hverdagen. Idrettsbarnehage skal bidra til forbedret folkehelse. Felles pedagogisk plattform I Idrettsbarnehage arbeider vi med et pedagogisk grunnsyn med fokus på anerkjennelse, likeverd, relasjonsbygging og tilstedeværelse. Leken er avgjørende i barns utvikling og læring, og har derav en viktig plass i vårt pedagogiske grunnsyn. Vi ser på kroppen som menneskets grunnleggende vilkår, fordi i alt barn foretar seg gjennom dagen er det bevegelse og sansing, og dette danner grunnlaget for barns utvikling og sansing. Vi er av den oppfatning at barns iboende behov for kroppslig aktivitet skal tas på alvor, og at barn utvikler seg gjennom varierte bevegelseserfaringer. Når barna beveger seg på ulike måter, utvikles også hjernen. I Idrettsbarnehage har vi fokus på hele mennesket, både på barnas fysiske, psykiske, kognitive og sosiale utvikling. Det er vårt utgangspunkt i hverdagspraksisen, både når det gjelder organiserte aktiviteter i det formelle rom, daglige rutiner og i barns lek i det uformelle rom. Fagområde kropp, bevegelse og helse i Idrettsbarnehage Idrettsbarnehage vil at barn skal bli trygge på seg selv gjennom fokus på bevegelsesglede, sunt kosthold og gode holdninger. Vi har fokus på fagområde kropp, bevegelse og helse, og målet er at barna skal oppleve bevegelsesglede og matglede i barnehagen. Et av våre verktøy for å arbeide mot bevegelsesglede er vår idrettspedagogiske sirkel. Denne inneholder motoriske ferdigheter, koordinative egenskaper og sanser fordelt i fire perioder gjennom året. Disse ferdighetene er helt grunnleggende i barns fysiske utvikling, da det er bevegelse og sansing i alt barnet foretar seg. Det sikrer også en variasjon og repetisjon av ulike bevegelsesmønstre gjennom året. PERIODE 4 oktober november desember PERIODE 3 august september Klatre Tilpasset kraft Øye-fot koordinasjon Muskel- og leddsans Synssans Åle/krabbe Kaste/ta i mot Balanse Berøringssans Fysisk Psykisk Kognitivt Sosialt Rulle/snurre Romorientering Øye-hånd koordinasjon Rytme Likevektssans Sparke Hoppe Reaksjon Hørselssans PERIODE 1 januar februar mars PERIODE 2 april, mai juni, juli Pedagogisk idrett som metode Pedagogisk idrett er vår gjennomgående metode i hverdagspraksisen, og er en bevisst pedagogfaglig og idrettsfaglig anvendelse av elementer fra idrett, lek og bevegelse. I pedagogisk idrett kommer pedagogikken før idretten, noe som innebærer at vi bruker idrett, lek og bevegelse for å arbeide mot våre pedagogiske mål

5 om oss Lillehammer Idrettsbarnehage er en konseptbarnehage med en tydelig profil, og er tilhørende konseptet Idrettsbarnehage AS Vi bruker pedagogisk idrett som gjennomgående metode i hverdagspraksisen og har fokus på fagområde kropp, bevegelse og helse. Herunder temaene matglede og bevegelsesglede. Vårt konsept følger lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, og innlemmer de krav man har gjennom vår felles metode. Årsplanen gir informasjon om de overordnede målene i Rammeplanen og barnehagens tiltak for å nå disse. Ansatte i barnehagen skal benytte årsplanen med progresjonsplanen som et arbeidsdokument. Barnehagen utarbeider detaljerte planer som beskriver hvordan barnehagen konkret arbeider med tiltakene som er fastsatt i årsplanen. på å stimulere nysgjerrighet og forskertrang. Daglig leder har det overordnede ansvaret i barnehagen. På hver avdeling er det en pedagogisk leder som har ansvaret for det daglige arbeidet. I tillegg jobber det pedagogiske medarbeidere på hver avdeling, en idrettspedagog og kokk på huset. Vi vektlegger samarbeid og ønsker å utnytte alle medarbeideres ressurser. Vi er registrert praksisbarnehage og har sporadisk studenter fra HIHM og elever fra Mesna Videregående skole. Vi ønsker å skape synergi med nærmiljøet ved f.eks. å samarbeide med videregående skoler i nærmiljøet. Lillehammer Idrettsbarnehage er regulert til 86 barn fra 1-6. Vi har 6 avdelinger; Laetus, Moveo, Ferox, Capa, Liberalis og Catus. Lillehammer Idrettsbarnehage åpnet i midlertidig lokaler i 2011, og våren 2013 flyttet vi inn i nye lokaler i Hans Aanruds veg. Barnehagen er sentrumsnær med fine muligheter til friluftsliv og uteaktiviteter. Uteområdet vårt har mye spennende å by på. Det innbyr til nysgjerrighet, fantasi, kreativitet og motorisk stimulering for barn i alle aldre. Vi har også en egen urtehage som Maximusene har ansvaret for. Rett nedenfor barnehagen er «skogen vår». Her har barn og voksne laget sin egen bålplass. Barna har selv vært med og båret steiner og hentet stubber til å sitte på som en ramme for måltid og fortellestunder. Naturen som lekeplass gir mange muligheter for lek og undring knyttet til de fire årstider. Turer utenfor barnehagens område gir også anledning til kontakt med nærmiljøet og nye opplevelse og erfaringer (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver). I barnehagens fysiske miljø er det vektlagt samarbeid mellom to og to avdelinger, med skyvedører mellom avdelingene. Som hjerte i barnehagen ligger kjøkkenet hvor alle måltider blir tilberedt. I tillegg til de tradisjonelle barnehagelokalene har vi en egen gymsal som blir flittig brukt under hele barnehagedagen. I gymsalen har vi felles leker, hinderløyper og fri bevegelseslek tilrettelagt etter barnas alder. Vi er opptatte av at alle barna skal få oppleve mestring. De minste barna sitter på små stoler, og alt er plassert i lav høyde slik at de selv kan klare å hente fram ting de ønsker. De større barnas rom er innredet med tanke - 5 -

6 FAGoMRÅDE KRoPP, BEVEGELSE OG HELSE våre mål om bevegelsesglede og matglede Idrettsbarnehage vil at barn skal bli trygge på seg selv gjennom fokus på bevegelsesglede, sunt kosthold og gode holdninger. Vi har fokus på fagområde kropp, bevegelse og helse, og målet er at barna skal oppleve bevegelsesglede og matglede i barnehagen. Grunnlaget for gode vaner dannes tidlig i barndommen (Ommundsen, 2008) og ved at barn opplever glede og mestring ved å være i bevegelse, samt variert og sunt kosthold, vil sjansen være større for at barna tar med seg de gode vanene videre i livet Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver). Vi har ikke fokus på rene idretter, men arbeider ut fra metoden «pedagogisk idrett», hvor vi bruker idrett, lek og bevegelse for å nå våre pedagogiske mål. Mandag Rent kjøtt, grønnsaker, brun saus og kokte poteter. Appelsin Torsdag Fisk, grønnsaker, kokte poteter Melon Frokost Tirsdag Blandet fisk med råkost og kokte poteter. Eple Frokosten vil bestå av havregrøt, kornblanding, brød, knekkebrød med pålegg, frukt og grønnsaker. Fredag Onsdag Blandet kjøtt, friske grønnsaker. Pære Hjemmelaget suppe med gulrot, sellerirot, friske urter og foccacia. Druer Ettermiddagsmat Idrettsbarnehagens grove rundstykker med pålegg, melk, frukt og grønnsaker Eksempel på måltider I Lillehammer Idrettsbarnehage jobber vi for at barna skal oppleve matglede gjennom: Vi tilbyr alle måltider i barnehagen, med mål å gi barna et variert og sunt kosthold. Barna blir tilbudt et allsidig kosthold med fokus på gjentakelse av de ulike rettene for å bli trygg på ny mat. Idrettsbarnehages satsning på kosthold har også gjort at vi feirer bursdager uten kake eller is på selve dagen, men vi tilbyr dette når vi har årstidsbursdag fire ganger i året. Vi er sukkerbevisste, ikke sukkerfrie. Matglede handler også om å involvere barna. I tillegg til å være med på kjøkkenet for å lage mat, har vi fokus på at barna får forståelsen av hvor maten kommer fra og hvordan vi kan bruke den i matlaging. Noen av de grunnleggende faktorene vi har fokus på for at barn skal oppleve matglede handler om å skape nysgjerrighet og interesse for mat, trene opp smaksrepertoaret, selvstendighet i måltidssituasjonen, mestring, samt å skape en god læringsarena for sosial kompetanse og språklig utvikling. Voksenrollen er også viktig for å skape matglede. Den voksne skal sitte ved bordet og spise sammen med barna og danne grunnlag for den gode samtalen og trivsel rundt måltidet. I Lillehammer Idrettsbarnehage jobber vi for at barna skal oppleve bevegelsesglede gjennom: Vi i Idrettsbarnehage er av den oppfatning at barn er født med bevegelsesglede, og det er denne gleden vi ønsker å ta vare på. Man kan ikke planlegge at barn skal oppleve bevegelsesglede, men vi kan legge til rette for dette hver dag. For å ivareta barns bevegelsesglede, har alle barn behov for aktive voksne som er tilstede og som er gode forbilder. For oss i Lillehammer Idrettsbarnehage er det en selvfølge at vi skal signalisere bevegelsesglede og være ekte begeistringssmittere gjennom hverdagen. For at alle barn skal oppleve bevegelsesglede, tilrettelegger vi for gode mestringsopplevelser ved at aktivitetene og lekene tilpasses barnas interesser og forutsetninger. Motoriske ferdigheter, koordinative egenskaper og sanser er fordelt over fire perioder. Dette sikrer at barna opplever allsidighet og variasjon. Dette synliggjøres i barnehagens idrettspedagogiske sirkel. Fire ganger i året har vi aktivitetsdager. Disse har til hensikt å oppsummere perioden som har vært, i henhold til idrettspedagogisk sirkel. Grunnleggende faktorer vi har fokus på for at barna skal oppleve bevegelsesglede handler om mestring, motivasjon, variasjon, gjentakelse, voksenrollen og at det skal være gøy

7 Lillehammer IDRETTSBARNEHAGES MÅL og SATSNINGER FOR 2016 Gjennom vår egen Idrettsbarnehageskole (IBAS-skolen) har vi fokus på at ansatte skal utvikle og skape bevissthet rundt Idrettsbarnehages felles pedagogisk plattform, samt jobbe videre med pedagogisk idrett som metode. Pedagogisk idrett handler om mye mer enn bare ordet idrett. Det handler om lek, målsetninger og metoder for det arbeidet vi som voksne gjør med barna, samt å ta utgangspunkt i hele barnets utvikling. Gjennom pedagogisk idrett arbeider vi med hele mennesket, med fokus på barnas fysiske, psykiske, kognitivt og sosiale utvikling. Vi vil gjennom hele året ha fokus på matglede og bevegelsesglede i tråd med vårt konsept som Idrettsbarnehage. Vi er av den oppfatning at barn er født med bevegelsesglede, og det er denne gleden vi ønsker å ta vare på. Grunnleggende faktorer vi har fokus på for at barn skal oppleve bevegelsesglede er; mestring, tilstedeværende voksne, motivasjon, gjentagelse, variasjon og at det skal være gøy. Idrettsbarnehages målsetning Barna i Idrettsbarnehagen skal oppleve bevegelsesglede og matglede i hverdagen Idrettsbarnehage skal bidra til forbedret folkehelse Idrettsbarnehage skal bli best på fagområdet kropp, bevegelse, helse. Å bli best på Fagområde kropp, bevegelse og helse i Rammeplanen; innebærer for oss at vi i barnehagehverdagen skal ha et grunnleggende fokus innen temaene kropp, bevegelse og helse. Vi skal gi personalet den kunnskapen de trenger for å utøve konseptet på best mulig måte, samt søke ny forskning rundt de aktuelle temaene som igjen kan utvikle personalet. På samme måte som vi har fokus på at barna skal oppleve bevegelsesglede, har vi fokus på at de skal oppleve matglede. Grunnleggende faktorer som vi har fokus på for at barna skal oppleve matglede er; Ulike smaksopplevelser La barna delta i forberedelser, og gi barna kunnskap om matens opprinnelse. Selvstendighet i måltidsituasjonen med fokus på mestring Tilstedeværende voksne som spiser den samme maten Rammene rundt måltidet er avgjørende for å skape en god læringsarena for blant annet sosial kompetanse og språklig utvikling. I Lillehammer Idrettsbarnehage ønsker vi å ha aktive og tilstedeværende voksne. Ved å være mentalt tilstedeværende etablerer vi øyekontakt med barnet og følger barnets initiativ. Da er det lettere å være sensitive voksne som tar barnet på alvor. En sensitiv voksen er en voksen som ser barnas ulike behov og legger til rette for det enkelte barn. Den aktive voksen må tilpasse seg de ulike arenaene som for eksempel under måltidet, der en aktiv og tilstedeværende voksen bidrar til den gode samtalen rundt måltidet

8 DANNING GJENNoM omsorg, LEK og LÆRING «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.» Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Danning skjer i samspill med omgivelsene og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Dette er en livslang prosess. Vi ønsker at barnehagen skal være et stimulerende sted for barn, der de blir møtt av sensitive voksne som ser barnets iboende muligheter, behov og utvikling, samt evner å sette ord på det som skjer i relasjonen. Hverdagen skal bære preg av anerkjennelse og gi rom for barnas utøvelse av empati og omsorg. Vi ønsker å ta barnas utforskertrang på alvor, der leken står i fokus som et hjelpemiddel for god læring. Barn lærer gjennom å utfordre seg selv i leken, og den åpner for initiativ, fantasi og sosialisering. I barnehagen vår tilrettelegger voksne slik at barns medvirkning skaper engasjement og mestringsfølelse. Barnehagens innhold bygger på et helhetlig læringssyn der omsorg, lek og læring sees i sammenheng. Barn lærer når de har engasjerte, aktive og deltakende voksne rundt seg, som gir uttrykk for at de ønsker å være medforskere. Kropp imiterer kropp, med det mener vi det vi gjør med kroppen gjør barna gjerne etter. Beviste rollemodeler er viktig kilde for å inspirere barna til å finne sin bevegelsesglede. Vi har stort fokus på bevisst veksling mellom de ulike læringsrom. Læringsrom omhandler lek og relasjoner i henhold det formelle og det uformelle rom. Det formelle rom omfatter voksenstyre planlagte leker og aktiviteter. Det uformelle rom foregår i leken på barns initativ. Praksisfortelling: Det er suppe til lunsj, og det ene barnet holder opp hendene sine og sier; «klissete». Vi blir enige om at vi kan vaske hendene når vi er ferdige. Samtidig reiser et annet barn seg og går bort til vasken. Barnet kommer tilbake med vått papir og gir det til det andre barnet. Barnet vasker seg på hendene, smiler og sier; «helt ren!» - 8 -

9 Inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn «Barnehagens innhold skal utformes slik at det kan oppleves meningsfylt for det enkelte barn og gruppen. Barnehagens omsorgs- og læringsmiljø skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd.» Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Å anerkjenne barndommens egenverdi bygger på de voksnes barnesyn. Berit Bae definerer to ulike syn på barn; et barnesyn som ser på barn som fullverdige medmennesker i kraft av seg selv og den kompetansen de har, i motsetning til å se på barn som ufullstendige, som må formes og oppdras i vårt bilde til fullverdige medmennesker. I Lillehammer idrettsbarnehage ser vi på barn som fullverdige og kompetente medmennesker. Praksisfortelling Det er tid for ettermiddagsmat, og de voksne begynner å gjøre alt klart. Nå er det rundstykker og melk sier en voksen. Finn dere en stol å sitte på sier den voksne. Etter en liten stund sitter alle barna rundt bordet bortsett fra Kari. Kari sitter i dukkekroken og er opptatt av en dukke. En voksen går bort til Kari og sier. Kom nå er det rundstykke og melk Kari! Kari titter opp, og sier Nei, dukke. Den voksne sier igjen Nå er det mat Kari, kom skal vi spise sammen! Nei, dukke! sier Kari. Den voksne kikker på dukken som ligger naken uten bleie og klær. Skal vi kle på dukken? spør den voksen. Ja, sier Kari. Sammen kler de på dukken. Nå er dukken klar, sier den voksne. Kom så spiser vi! Nei, dukke! I pedagogisk idrett er barnesynet våres sentral i pedagogikken vi utøver gjennom hele hverdagen. For å møte barna med tillit og respekt, er det viktig at vi er sensitive og tilstedeværende voksne som evner å tilrettelegge ut fra det enkelte barns behov. Et viktig faglig begrep innenfor arbeidet med dette er pedagogisk bakdør. Dette handler om å inkludere alle barn, og tilrettelegge på en slik måte at alle barn får de samme mulighetene. Pedagogisk bakdør handler om å finne ulike innfallsvinkler og skape nyanseforskjeller i deltakelsen slik at ulike behov kan dekkes i samme aktivitet og alle kan delta på sine premisser og ut i fra egne forutsetninger

10 Barns medvirkning «Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Medvirkning handler også om og utforske tilværelsen sammen.» Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver I verktøyene vi bruker i pedagogisk idrett er vi opptatt av de 4 fokuspunktene og at minst en av de 4 punktene er tatt med i planlegging i de ulike aktivitene. Ordet «med» kan defineres som at barna er sammen med noen andre eller i et fellesskap. Å «virke» handler om at vi gjør noe sammen som fører til noe; at man er med på å påvirke at noe skjer. Hvert barn har rett til å erfare at deres stemme blir tatt på alvor og har virkning i fellesskapet. Vi ønsker at barna skal ha mulighet til å påvirke sin egen hverdag. Dette innebærer at barna skal få valgmuligheter i de situasjonene der det er mulig. Alle barn har rett til sin opplevelse og skal respekteres ut i fra det. Dette betyr ikke at de alltid får gjøre det de vil, men de skal få en begrunnelse på hvorfor ting er som det er. De voksne har fokus på det barna er opptatt av

11 Kulturelt mangfold «Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.» Barnehageloven 2 Barn dannes inn i et samfunn preget av etnisk og kulturell variasjon. De skal utvikle evne til å forholde seg til og bidra til dette mangfoldet på en konstruktiv og inkluderende måte. Barnehagen er en viktig kulturarena hvor barn og voksne i fellesskap og ut fra sine ulike forutsetninger kan utforske begreper som danner grunnlag for hvordan vi forstår verden. Å forstå sin egen identitet og kultur i møtet med det flerkulturelle samfunnet er en forutsetning for inkludering og toleranse. I pedagogisk idrett er vi opptatt av at mestring er å våge å prøve, og at alle har forskjellige utgangspunkt ut fra de 4 fokuspunktene. Gjennom å delta i kultur, skaper også barna sin egen kultur. Vi ønsker å møte hvert enkelt barn og familie, med respekt for deres kulturelle bakgrunn og tilhørighet. Vi ser på kulturelt mangfold som en ressurs og noe som er med å former kulturen i nye retninger. Personalet i barnehagen erkjenner sin rolle som kulturformidler, og formidler tradisjoner som gir tilhørighet gjennom bøker, eventyr, sang og musikk

12 SoSIAL KoMPETANSE «Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillsferdigheter og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner.» Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Sosialt er et av de 4 fokuspunktene i pedagogisk idrett. Barnehagen er en sosial arena hvor alle skal føle en tilhørighet til. Alt vi gjør sammen med andre mennesker er med å styre vår sosiale kompetanse. Det handler om å lære å samhandle positivt med andre i ulike situasjoner og utvikle ferdigheter gjennom handling og opplevelser. Vi ønsker å fremme barnas sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn. Sosial kompetanse innebærer at barnet både kan forestille seg hva andre mener, tenker og ønsker, og at barnet kan gjøre noe i forhold til hva det mener den andre trenger. For eksempel hvis den andre er lei seg, trøster barnet. Vi ønsker å utvikle et anerkjennende miljø i barnehagen og «bygge» gode relasjoner. Dette innebærer at vi har sensitive voksne som har fokus på og hjelper barna og sette ord på det som skjer i relasjonen. De voksne må ta ansvar for atmosfæren og relasjonens kvalitet, det kan ikke overlates til barna». Praksisfortelling: Lars: Jeg vil at togene skal kjøre sånn! (viser på togbana) Ole: Men jeg vil at de skal kjøre der, og ikke der! Voksen: Kanskje vi kan bygge en lenger togbane, så det blir plass til begge togene? Lars: Nei, jeg vil ikke det, for nå er jeg uvenner med Ole! Voksen: Det hender at èn vil noe, mens den andre vil noe annet. Da er vi ikke uvenner, vi er uenige. En stund senere, i ny lek: Lars: Nei, ikke ta den traktoren, den er Simen sin! Ida: Nei, den er min! Lars: Jammen, da er vi uenige om det da! Diskusjon slutt

13 SPRÅKLIG KoMPETANSE «Barnehagen skal sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser.» Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver Det er stort fokus på å fremme barns språk i barnehager, og i Idrettsbarnehage er vi opptatt av å skape et godt språkmiljø Pedagogisk idrett handler om mye mer enn bare ordet idrett. Det hanler om lek, målsetninger og metoder for det arbeidet vi som voksne gjør med barna, samt å ta utgangspunkt i hele barnet utvikling. Gjennom lek bruker vi språket både verbalt og non-verbalt. Gjennom kroppslige uttrykk, bevegelse og ord utvikler barn sitt talespråk. I denne prosessen er det viktig at barna møter sensitive voksne som prøver å tolke barnas signaler og setter ord på det barnet er opptatt av. Det er også viktig at de voksne er bevisst på hvordan de gir tilbakemeldinger og samhandler med barna. Vi i Lillehammer Idrettsbarnehage er opptatt av at de voksne skal benytte språket riktig. Mange barn lærer å prate om seg selv i tredje person eller erstatter hund og bil med vovvov og tut tut. Vi mener små barn er kompetente, og med positive rollemodeller tar de fort til seg læring. Når barna får konkrete tilbakemeldinger, får de en større forståelse for hva den voksne ønsker, og ut ifra dette er positive til samarbeid. Den voksne har alltid ansvaret i kommunikasjon med barna. Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring, og et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen. Dette er også viktig når det kommer til skriftspråk og leseforståelse. Mange barn har et annet morsmål og lærer norsk som andrespråk i barnehagen. I Rammeplanen (R11) heter det at barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse

14 PRoGRESJoNSPLAN Progresjon betyr fremskritt. Det du ikke får til i dag, får du til i morgen eller til neste år. Vi presenterer forslag til løsninger, introduserer muligheter og ulike teknikker fra barna begynner i barnehagen til det begynner på skolen. Alle barn er aktive deltakere, medspillere og utforskere i egne liv. De påvirkes av omgivelsene sine, og påvirker selv. Utvikling og progresjon i småbarnsalder er en sammenheng mellom å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter. Det er viktig å påpeke at progresjon er en prosess. Resultater måles ikke. Det er store individuelle forskjeller på når barn når milepæler og når de er klare til ny læring. For oss i Idrettsbarnehage er det viktig å motivere, lære og inspirere barna til å få nye erfaringer og ny kunnskap, til å få mestringsfølelse, oppleve bevegelsesglede og troen på at de kan! Arbeidet vårt vil, så langt det lar seg gjøre, tilpasses til det enkelte barn. Progresjonen skal følge barnet. Progresjonsplanen beskriver hvordan barnehagen arbeider med de syv fagområdene som er beskrevet i Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Fagområdene vil sjelden opptre isolert, og flere områder vil ofte være representert samtidig. I idrettsbarnehage bruker vi felles metode, pedagogisk idrett for å nå kravene i Rammeplanen. Vi ser på kroppen som menneskets grunnleggende vilkår for utvikling og læring. Våre aktiviteter har alltid et pedagogisk mål, og leken står i sentrum

15 Gjennom arbeid med fagområde kommunikasjon, språk og tekst ØNSKER vi at barna skal: 1-2 år Bli kjent med musikk, rytme, sanger og det musiske i språket. Videreutvikle sin begrepsforståelse ved bruk av både det verbale og det kroppslige språket. Bruke bildebøker, pekebøker og eventyr aktivt i hverdagen. Møte voksne som er bevisste på å bekrefte, gjenta og utfylle det barna sier og gjør. 3-4 år Bruke sitt verbale språk i samhandling med andre, i konfliktløsning og annen aktivitet/lek. Få kjennskap til bokstavene og kjenne til rytmen og ordbildet av eget navn. Lytte til bøker/lydbøker/fortellinger uten visuell stimuli. Fremme tillit mellom barn og barn-voksen, slik at barnet føler trygghet og glede ved å kommunisere. 5-6 år Bidra til å skape egne fortellinger/tekster/aktiviteter og samtale rundt disse. Kunne fortelle sammenhengende om opplevelser, erfaringer og sette ord på følelser og meninger

16 Gjennom arbeid med fagområde kropp, bevegelse og helse ønsker vi at barna skal: 1-2 år Få tilgang på å bruke, og bli kjent med, ulikt motorisk lekemateriell som stimulerer til varierte bevegelser både inne, ute, i hall og på tur. Bli kjent med musikk, rytme og sang med tanke på å stimulere til bevegelsesglede. Gå/delta på kortere turer som stimulerer til gode opplevelser innenfor friluftsliv. Oppfordres til selvstendighet i hverdagsaktiviteter som å lære å gå, kle på seg, spise med bestikk, drikke av kopp, krabbe/gå opp trapper, klatre opp på stolen/stellebordet selv, håndvask etc. Utforske og bli kjent med primærsansene våre(likevektssansen, berøringssansen og muskel- og leddsans) og utforske, bli kjent med og øve på benevning av sekundærsansene våre (se, høre, smake, lukte). Bli vant til å smake og lukte på mat som serveres i barnehagen, og bli vant til ulike konsistenser og smaker. 3-4 år Få mulighet og oppfordres til, å utfordre seg selv fysisk, psykisk, sosialt og kognitivt, ved å prøve nye leker og aktiviteter. Utvikle forståelse for ulike tradisjonsleker og organisert lek, samt øktplaner og avspenningsaktiviteter. Få begynnende kunnskap om kroppens funksjoner, og knytte begreper opp mot kroppen og ulike bevegelser. Få en forståelse for kroppslige ulikheter og respekt for egen og andres kropp. Delta i ulike former for friluftsliv gjennom alle årstidene (eks. bål, lavvo, klatring, korte gå-/sykkel-/skiturer). Oppfordres til selvstendighet i måltidet ved å utvikle bevissthet rundt det å være sulten og tørst. Få forståelse for de ulike smakene som surt, søtt, salt, bittert og umami (proteinsmak). 5-6 år Introduseres for, og få muligheten til, å utfordre seg selv med mer avanserte aktiviteter og utstyr som for eksempel samarbeidsaktiviteter, bruk av racketer, hockey-/bandykøller (forlenget arm), slengtau og lignende. Få øve på å sette i gang og organisere aktiviteter selv. Involveres aktivt i friluftsliv, og gå/sykle/gå på ski på litt lengre turer i variert terreng. Kunne velge riktig bekledning ut fra værforhold. Få en forståelse for hvilken mat og drikke kroppen trenger, samt hvorfor. Øve på å lage matpakker på ulike måter, og få en forståelse for hva en matpakke kan og bør inneholde. Introduseres for enkel førstehjelp og øve seg på nødnumrene

17 Gjennom arbeid med fagområde kunst, kultur og kreativitet ønsker vi at barna skal: 1-2 år Få delta i og oppleve bevegelse, sang og musikk med hele kroppen, der barn og voksne deltar sammen. Bli kjent med ulike materialer gjennom sansene, hvor vi ser, berører, lukter og skaper noe (tegne, male, lime, modellere, bake, klippe). 3-4 år Få tilgang på instrumenter og formingsmateriell slik at de kan uttrykke seg gjennom å skape musikk, dans, drama, samt formingsaktiviteter. Være sammen i kulturelle opplevelser i nærmiljøet, og oppleve musikk/ språk/ litteratur/ design. Ha tilgang til bøker, utkledningsutstyr og andre verktøy. 5-6 år Få rom for både planlagte og spontane formingsaktiviteter inne, ute, i hall og på tur. Få kjennskap til fortellinger fra nærmiljøet og lage egne forestillinger og dramatiseringer der både fantasi og virkelighet er representert. Øve på å ta ordet i en større gruppe. Skape en språklig bevissthet gjennom å leke med ord og ordlyger. Gjennom arbeid med fagområde natur, miljø og teknikk ønsker vi at barna skal: 1-2 år 3-4 år 5-6 år Bli kjent med å være ute i ulikt vær og sanse naturen og de ulike værtypene (sand, jord, is, regn, sol, vind, snø). Gå/delta på kortere turer hvor vi blir kjent med og utforsker naturen (maurtue, fugler, dyrespor, bær, blader, kongler, etc). Gjenkjenne enkelte dyr og hvilke lyder de lager. Lage ting med materialer fra naturen. Få en forståelse for at miljøet forandrer seg med årstidene (ski, aking, skøyter om vinteren. Sykling, løping, ballek om sommeren på samme område). Delta i såing og planting, og lære om prosessen fra frø til råvare. Få kunnskap om gjenvinning og hvordan ta vare på naturen og miljøet rundt oss. Oppleve naturen og undring over naturens mangfoldighet. Delta i innhøsting og konservering av ulike matvarer, samt utvikle forståelse for hvor maten vi spiser kommer fra. Få en begynnende kjennskap til kroppens vekst og utvikling, samt livets gang fra fødsel til død. Være bevisst på hvilke klær man har på seg til ulike værtyper. Undersøke hva som lever og gror i nærmiljøet

18 Gjennom arbeid med fagområde etikk, religion og filosofi ønsker vi at barna skal: 1-2 år Få kjennskap til empati, det å være god mot andre og begrepene lei seg, glad og sint. Bli trygg på seg selv og andre ved bruk av kroppen som utgangspunkt. Gis rom for undring og filosofering. 3-4 år 5-6 år Utvikle evnen til å stille spørsmål, resonnere og undre seg (filosofere) i hverdagen. Bli kjent med hvorfor vi markerer/feirer kristne høytider og eventuelt andre representerte religioner. Videreutvikle evnen til empati og omsorg, samt evnen til å sette seg inn i andres situasjon. Utvikle respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell, religiøs eller livssynsmessig tilhørighet. Ha kjennskap til at alle mennesker er forskjellig og har forskjellige forutsetninger. Få innblikk i FNs barnekonvensjon. Respektere hverandres ulikeheter. Kunne sette ord på ulike følelser. Gjennom arbeid med fagområde nærmiljø og samfunn ønsker vi at barna skal: 1-2 år Bli kjent med og trygge på barnehagen sin, inne, ute, i hall og på tur. Gå/delta på turer hvor vi utforsker og oppdager nærmiljøet. Oppleve gruppetilhørighet gjennom måltider og aktiviteter. 3-4 år 5-6 år Få gå lengre turer og se mer av nærmiljøet. Lære hvordan man ferdes i trafikken. Utvikle tillit til egen deltakelse i, og mulighet til å påvirke fellesskapet. Bli kjent med ulike mattradisjoner i samfunnet vårt (norske og internasjonale). Få innblikk i det historiske rundt sitt nærmiljø. Bli med på skolebesøk for å sikre en god overgang mellom barnehage og skole. Få tilhørighet til området rundt barnehagen

19 Gjennom arbeid med fagområde antall, rom og form ønsker vi at barna skal: 1-2 år Oppleve bruk av telling i lek og hverdagsaktiviteter. Bli kjent med ulike former, farger, mønster, og størrelser gjennom kroppslig lek. Bruke tallbegreper bevisst i hverdagen gjennom bl.a. regler, sanger og eventyr. 3-4 år Få muligheten til å eksperimentere med tall, former, farger og størrelser. Møte tall, former, symboler og bilder i aktiviteter og lek, både inne, ute, i hall og på tur. 5-6 år Få leke aktivt med tall og mengde i sangleker, spill, øktplaner og matlaging. Få kjenneskap til hvordan ulike former ser ut på papiret i forhold til omgivelsene rundt barnet. Få kjennskap til ulike begreper innen antall, rom og form (tall, benevning, volum, mål, vekt, kart, avstand, tid)

20 PLANLEGGING, DoKUMENTASJON OG VURDERING Planlegging, dokumentasjon og vurdering er viktig for å utvikle kvalitet i en bevisst og uttalt retning. Hensikten med dokumentasjon og vurdering er å gi grunnlag for refleksjon og læring. Vi skal synliggjøre det pedagogiske arbeidet i barnehagen, og vurdere innholdet i vårt arbeid. Systematisk dokumentasjon er et viktig ledd i pedagogisk profilering for konseptet Idrettsbarnehage, og det må være tydelig at vi som Idrettsbarnehage profilerer oss og har en dokumentert Idrettspedagogisk og barnefaglig forankring. Vi har valgt å jobbe ut fra verktøy fra plan til praksis, der vi har fokus på å sette oss tydelige mål, reflektere over egen praksis, evaluere og vurdere det vi jobber med. Verktøy i dette arbeidet er prosessorienterte planer og praksisfortellinger. Planlegging Årsplanen danner grunnlag for utarbeidelse av fire periodeplaner gjennom året. Periodeplanene danner igjen grunnlag for ukeplaner som sendes ut til foresatte fredag uken før. For å sette oss tydelige mål, bruker vi fra plan til praksis i vårt planleggingsarbeid. Planleggingsdager Personalmøter Avdelingsmøter Dokumentasjon Ukebrevene dokumenterer hvordan vi jobber med årsplanen, periodeplanen og ukeplanene. Praksisfortellinger brukes til dokumentasjon, og er en historie fra hverdagen som skal benyttes til å reflektere over egen praksis. En øktplan består av to eller flere leker som har til hensikt å stimulere de gitte ferdighetene i den aktuelle perioden. Den avsluttes med en avspenningsaktivitet. Aktivitetene i øktplanen er lekpreget, og gjerne knyttet til periodens tema. Vurdering / evaluering Etter hver periode evaluerer vi hvordan valgte aktiviteter og metoder har fungert, hvordan barnas opplevelser har vært, voksenrollen og om perioden har vært i tråd med våre satsinger og målsettinger. Brukerundersøkelse Periodeevaluering Bruker undersøkelse blant foreldre Personalet vurderer de pedagogiske planene hver periode Praksisfortellinger

21 overgang barnehage skole Både i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og i prinsipper for opplæringen slås det fast at barnehage og skole skal samarbeide til barnets beste. I kapittel 5.1 i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver heter det: Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Planer for barns overgang fra barnehage til skole må være nedfelt i barnehagens årsplan (Kunnskapsdepartementet 2006: 53). Vi skal skape kontinuitet og sammenheng i barnas læringsløp og hvert enkelt barn skal sikres en god overgang fra barnehage til skolen. Dette krever tett samarbeid med barna og de foresatte, og mellom ansatte i barnehagen og skolene. Barns medvirkning og deltakelse i dette arbeidet er særlig viktig. For å mestre overgangen fra barnehage til skole jobber vi i Idrettsbarnehage aktivt med hele barnets utvikling, både fysisk, psykisk, sosialt og kognitivt. Som nevnt tidligere, har Idrettsbarnehage egne navn på sine aldersinndelte grupper. Førskolebarna har fått navnet «Maximus», som betyr «De eldste/største». Et hovedmål er å gi barna opplevelser som knytter gruppa sammen, samtidig som vi arbeider for at barna skal bli trygge og selvstendige. Det skal være stort å være Maximus i Idrettsbarnehage, og de skal få unike opplevelser. Matpakkemåltidet for Maximusbarna Maximusbarna har fokus på eget matpakkemåltid. Målet er at barna skal få kjennskap til matkultur og -tradisjoner, samt bidra til å tilberede ulike matpakker og turmat basert på sesongens råvarer. Vi ønsker å la barna få høste ting i naturen som kan konserveres og tas i bruk igjen på matpakken til vinteren. Dette vil være et tverrfaglig prosjekt hvor alle fagområder kan trekkes inn. Vi følger Lillehammer kommunes retningslinjer for overgang barnehage - skole: De skal bli godt rustet til å møte forventningene som stilles til dem på skolen: Bli trygge på seg selv Tørre og mestre å ta initiativ til lek Mestre hverdagssituasjoner som påkledning, toalettbesøk og hygiene Ta imot og gjennomføre beskjeder som blir gitt Barna vil også bli kjent med tall og bokstaver gjennom aktiviteter, lek og samlingsstunder. I løpet av året skal barna få delta på ski-, sykkel- og fotturer, samt overnatting med barnehagen. Det blir et år fullt av opplevelser!

22 FoRELDRESAMARBEID Vi ønsker at alle foresatte skal føle eierskap og tilhørighet til barnehagen, samtidig som de skal oppleve at de har mulighet for å være med å påvirke barnas hverdag. Et nært samarbeid mellom barnehage og hjem gir de beste forutsetninger for gode år i barnehagen for barna. Det er foresatte som kjenner sine egne barn best og vi er så heldige at vi får låne dem noen timer om dagen. Det er også ulike arenaer der vi har et formelt samarbeid med foresatte; Foreldrerådet består av alle foreldrene. I mange barnehager velges representanter til et arbeidsutvalg for foreldrerådet (FAU). Samarbeidsutvalget (SU) består av foreldre og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Foreldremøter. Sammen med foreldrene skal barnehagen finne fram til innhold og møteformer som gjør at foreldrene opplever møtene som givende. Foreldresamtaler. Barnehagen inviterer foreldre til individuelle foreldresamtaler minst én gang i året. Foreldresamtalen er en fortrolig samtale mellom foreldrene og barnehagepersonalet om det enkelte barns trivsel, utvikling og aktiviteter i barnehagen. Julemarked hvor vi inviterer foreldre, søsken og besteforeldre til en stemningsfull kveld ute med salgsboder. Her blir det salg av ulike ting som barna har laget gjennom høsten,og julestemningen kommer snikende. Inntekten går til noen som vi kan glede litt ekstra i lokalmiljøet, som for eks barneavdelingen på Lillehammer sykehus (2014). Påskefrokost avdelingsvis hvor foreldre og søsken blir invitert. Sommerfest arrangert av FAU. Dugnad

23 ÅPNINGSTID: Barnehagen har åpent 07:00 til 16:30 LEVERING OG HENTING: Skal barnet hentes av andre enn foreldre/foresatte, må barnehagen ha beskjed om dette. Vi gir aldri fra oss barn til ukjente dersom vi ikke har fått beskjed på forhånd. Personer dere har skrevet ned på kontaktskjemaet, anser vi også som godkjent av dere til å hente. Når kontakt er oppnådd mellom barn og foresatte tar vi det som at barnet er hentet. Barnehagens regler gjelder, men foreldrene har ansvaret. Dette gjelder også på arrangementer som avholdes i barnehagen. FRAVÆR: Gi beskjed innen 09:00 dersom barnet ikke kommer i barnehagen. MÅLTIDER: Vi serverer frokost, lunsj og ettermiddagsmat. SYKE BARN: Vi kontakter foreldre umiddelbart dersom barnet blir sykt i barnehagen. Syke barn skal holdes hjemme. Barn som har hatt feber skal ha en feberfri dag før de kan komme tilbake. Om barnet er i for dårlig form til å være ute, må barnet også holdes hjemme. Dersom barnet har smittsomme barnesykdommer vil vi at dere informerer oss. Diaré og oppkast er veldig smittsomt og barn som har dette SKAL holdes hjemme i 48 timer etter symptomfrihet. MEDISINERING AV BARN: Som hovedregel medisinerer ikke barnehagen barna. Etter anvisning fra lege og ved kronisk sykdom gjør vi unntak. Medisineringsskjema må fylles ut før vi gjør det. KLÆR: Husk merking av alle klær. Vi har ingen mulighet til å ha oversikt dersom klærne ikke er merket. Se heftet «Velkommen som foresatt» for flere tips. Spør etter dette dersom det ikke har blitt utlevert. Nyttig å vite BLEIER: Foreldrene har ansvar for å kjøpe inn bleier, og sammen med personalet passe på at det til enhver tid er nok. BETALING: Fakturaer får dere direkte tilsendt hver måned. Vi oppfordrer dere til å benytte Avtalegiro. Juli er betalingsfri måned. OPPSIGELSE: Skal barnet slutte i barnehagen er det 2 måneders oppsigelsestid. Oppsigelsestiden blir regnet fra den 1. i påfølgende måned. FLYTTING OG NY ADRESSE: Dette melder dere fra om skriftlig til daglig leder. OPPMØTE PÅ TUR: Dersom det er bestemt at avdelingen eller hele barnehagen skal på tur, må dere møte opp til avtalt tidspunkt. PARKERING: Kun lov å parkere oppe på vår parkeringsplass med innkjørsel fra Gamle Kringsåveg. Når dere parkerer må dere rygge bilen inn i parkeringslommen. Dette for barnas sikkerhet. Det er ikke tillatt å la bilen stå på parkeringsplassen hele dagen. Parkeringsplassen blir låst med bom etter kl 16:30 VEDTEKTER: Alle barnehager har egne vedtekter der det står mye viktig og nyttig informasjon. Disse skal leses og signert skjema på at det er lest skal leveres daglig leder. ADRESSE: Hans Aanruds veg 17, 2618 Lillehammer

24 januar Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 1. Nyttårsdag PERIODE Vinteraktivitetsperiode Periode 1 er vinteraktivitetsperioden i vår barnehage. Vi finner frem ski, akebrett og skøyter. En uke hver vinter arrangerer vi vinterleker med fokus på morsomme vinteraktiviteter for alle

25 Februar Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 1. Vinterleker 2. Vinterleker 3. Vinterleker 4. Vinterleker 5. Vinterleker Periode 1 PERIODE Årstidsbursdag

26 Mars 2016 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Periode 1 PERIODE Aktivitetsdag 21. Påskestengt Påskedag 22. Påskestengt 23. Påskestengt Skjærtorsdag Palmesøndag 25. Langfredag Påskedag Påskeforberedelser I påskeforberedelsene ønsker vi at barna skal få kjennskap til hvorfor vi feirer påske og tradisjoner knyttet til påsken. Det er også naturlig å knytte påsken opp mot våren, og det at naturen våkner til nytt liv

27 april 2016 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag PERIODE Vår Om våren har vi fokus på at barna skal få delta i såing og planting

28 mai Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 1. Arbeidernes dag PERIODE Kristi Himmelfartsdag 6. Planleggingsdag mai-feiring Verdens aktivitetsdag 11. Dugnad mai-feiring Pinsedag Vi feirer med sang, går i tog og har 17. mai-leker i barnehagen i forkant av dagen Pinsedag 17. Grunnlovsdag Årstidsbursdag Verdens aktivitetsdag Verdens aktivitetsdag blir markert 10. mai. Da inviteres førskolebarna fra andre barnehager til en dag fylt med morsomme og utfordrende uteaktiviteter i Idrettsbarnehagen. De yngre barna i barnehagen vår har egne aktiviteter tilpasset sin aldersgruppe

29 juni Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Planleggingsdag 3. Planleggingsdag PERIODE Sommerfest Sommerleker 14. Sommerleker 15. Sommerleker 16. Sommerleker 17. Sommerleker Overgang til ny avdeling Vi begynner en god tilvenningsprosess for barna som skal starte på storbarnsavdeling til høsten. De får besøke sin nye avdeling for å bli kjent med de voksne og barna som går der

30 juli 2016 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag PERIODE Sommerstengt 25. Sommerstengt 19. Sommerstengt 26. Sommerstengt 20. Sommerstengt 27. Sommerstengt 21. Sommerstengt 28. Sommerstengt 22. Sommerstengt 29. Sommerstengt Vi ønsker små og store en god sommer :)

31 August Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 1. Sommerstengt 2. Sommerstengt 3. Sommerstengt 4. Sommerstengt 5. Sommerstengt Periode 3 PERIODE Planleggingsdag Årstidsbursdag Fokus på vennskap og tilvenning Barnehagen skal være en arena for tillit, trygghet og vennskap. Tilvenning er ofte noe foreldre er spente på, og vi ønsker å legge forholdene til rette for at både store og små opplever en god overgang når de starter i Idrettsbarnehagen. Derfor blir periode 3 en viktig periode hvor vi jobber med å gjøre barna trygge, er tilstedeværende, og har fokus på å skape gode relasjoner mellom barn voksne og barn barn på avdelingene

32 September 2016 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag PERIODE Foreldremøte Aktivitetsdag

33 oktober 2016 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag PERIODE Høst Om høsten har vi fokus på at barna skal få delta i høsting av råvarer fra naturen

34 November 2016 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag PERIODE Årstidsbursdag 30. Årstidsbursdag Idrettsbarnehage arrangerer årstidsbursdag 4 ganger i året hvor man har en felles feiring for de barna som har hatt bursdag i perioden. Vi lager en stor fest for barna med mange spennende aktiviteter for alle, samt at det blir litt ekstra god mat. På selve fødselsdagen flagger vi, og barnet får krone og bursdagssang

35 Desember 2016 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag PERIODE Barnas julebord Lucia Barnas julemarked Juledag 27. Julestengt Nisseaktivitetsdag 28. Julestengt Julaften 29. Julestengt 30. Julestengt 31. Nyttårsaften Juledag Juleforberedelser I adventstiden vil vi formidle og videreføre juletradisjonen gjennom baking, forming, sanger og fortellinger. Fellesskap og sosialt samvær er viktig. Jul i barnehagen skal være en fredfull tid uten stress og mas. Forventningen og gleden over at julen nærmer seg skal ivaretas. Vi har en del faste arrangementer i vår barnehage. Blant annet barnas julebord, nisseaktivitetsfest og Luciafeiring. Kanskje kommer nissen også?