Årsplan. for Munkebekken idrettsbarnehage PERIODE 4 PERIODE 1 PERIODE 3 PERIODE 2

Transkript

1 Årsplan for 2016 Munkebekken idrettsbarnehage PERIODE 4 PERIODE 3 PERIODE 1 PERIODE 2

2 Vi vil at barna skal bli trygge på seg selv gjennom fokus på bevegelsesglede, sunt kosthold og gode holdninger! Vi ønsker at en Idrettsbarnehage skal kjennetegnes gjennom følgende: «Vi skal skape en barnehage det stråler av» Hos oss skal alle oppleve et sunt, positivt, kreativt og utviklende miljø. Vi er stolte fagpersoner som krever mye av hverandre slik at barna skal få mest mulig igjen for tiden hos oss. Vi har som ambisjon å bli en ledende aktør innen barnehagedrift. De ansatte skal være modige - vi skal tørre å være modige, men ikke dumdristige. Vi skal by på oss selv og tørre å gjøre annerledes valg. Vi vil bygge opp i stedet for å rive ned. Vi skal være modige nok til å stå opp der andre tier. Vi skal tørre å gå nye veier. De ansatte skal være engasjert - Vi ser på oss selv som engasjerte, sporty og samfunnsbevisste. Engasjementet handler om at vi viser aktiv interesse vis-á-vis kolleger så vel som barn og foresatte. Vi viser at vi bryr oss! De ansatte skal være rause - Vi ønsker å skape en barnehage for både barn, ansatte og foresatte. Vi skal være positive, rause og lekne. Vi skal dele på kunnskap og gjøre hverandre gode Vi jobber mot at alle barn skal oppleve bevegelsesglede Vi jobber mot at alle barn skal oppleve matglede Barna skal få opplevelser innen ulike læringsarenaer i løpet av en uke inne, ute, hall og på tur Varm mat, frukt og grønnsaker hver dag Godt utviklingsmiljø for barna Tilrettelagt for fysisk, aktiv lek hver dag Barna skal få et sunt kosthold med 3 måltider hver dag, tilberedt av barnehagens egen kokk. Barna skal bli møtt av tilstedeværende og aktive voksne Barna skal bli møtt av voksne som er begeistringssmittere Barna skal ha en balanse mellom aktivitet og avspenning i hverdagen - 2 -

3 INNHoLDSFoRTEGNELSE KoNTAKT Om oss Fagområde kropp, bevegelse og glede... 6 Munkebekken Idrettsbarnehages mål og satsninger for Danning gjennom omsorg, lek og læring... 8 Inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn... 9 Barns medvirkning Kulturelt mangfold Sosial kompetanse Språklig kompetanse Progresjonsplan Fagområde kommunikasjon, språk og tekst Fagområde kropp, bevegelse og helse Fagområde kunst, kultur og kreativitet Fagområde natur, miljø og teknikk Fagområde etikk, religion og filosofi Fagområde nærmiljø og samfunn Fagområde antall, rom og form Planlegging, dokumentasjon og vurdering Overgang barnehage skole Foreldresamarbeid Nyttig å vite Kalender Daglig leder: Linda Pettersen Tlf: e-post: dl.mib@idrettsbarnehage.no Fagleder: Maiken Sønsterud Tlf: e-post: maiken.sonsterud@idrettsbarnehage.no Kokk: Dan Jøran Hågensen Tlf: e-post: kokk.mib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Risorius (Munnmuskel) Tlf: e-post: risorius.mib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Orbicularis (Øyemuskel) Tlf: e-post: orbicularis.mib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Temporalis (Overøremuskel) Tlf: e-post: temporalis.mib@idrettsbarnehage.no Avdeling: Platysma (Halsmuskel) Tlf: e-post: platysma.mib@idrettsbarnehage.no Frontalis (Pannemuskel) frontalis.mib@idrettsbarnehage.no Mentalis (Hakemuskel) mentalis.mib@idrettsbarnehage.no Buccinator (Leppemuskel) buccinator.mib@idrettsbarnehage.no Corrugator (Sinnamuskel) corrugator.mib@idrettsbarnehage.no - 3 -

4 om oss Idrettsbarnehage AS er en privat barnehagekjede som eier og driver barnehager i Norge. Vi har utviklet konseptet Idrettsbarnehage med utgangspunkt i en forretningsidé: «vi ønsker at barna skal bli trygge på seg selv gjennom fokus på bevegelsesglede, sunt kosthold og gode holdninger». Vårt konsept følger Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Idrettsbarnehagene har en felles virksomhetsplan for alle barnehagene, og beskriver konseptets pedagogiske plattform, samt våre faglige, pedagogiske og driftsmessige prinsipper. Virksomhetsplanen er vårt overordnede styringsdokument, og har til hensikt å sikre kvalitet og innhold i konseptet Idrettsbarnehage. Den enkelte barnehage utarbeider lokal årsplan med utgangspunkt i vår felles virksomhetsplan. Årsplanen gir informasjon om de overordnede målene i Rammeplanen og barnehagens tiltak for å nå disse. Årsplanen tar hensyn til den enkelte kommunes satsningsområde. Idrettsbarnehages målsetning Idrettsbarnehage skal bli best på fagområde kropp, bevegelse og helse, i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Barna i Idrettsbarnehage skal oppleve bevegelsesglede og matglede i hverdagen. Idrettsbarnehage skal bidra til forbedret folkehelse. Felles pedagogisk plattform I Idrettsbarnehage arbeider vi med et pedagogisk grunnsyn med fokus på anerkjennelse, likeverd, relasjonsbygging og tilstedeværelse. Leken er avgjørende i barns utvikling og læring, og har derav en viktig plass i vårt pedagogiske grunnsyn. Vi ser på kroppen som menneskets grunnleggende vilkår, fordi i alt barn foretar seg gjennom dagen er det bevegelse og sansing, og dette danner grunnlaget for barns utvikling og sansing. Vi er av den oppfatning at barns iboende behov for kroppslig aktivitet skal tas på alvor, og at barn utvikler seg gjennom varierte bevegelseserfaringer. Når barna beveger seg på ulike måter, utvikles også hjernen. I Idrettsbarnehage har vi fokus på hele mennesket, både på barnas fysiske, psykiske, kognitive og sosiale utvikling. Det er vårt utgangspunkt i hverdagspraksisen, både når det gjelder organiserte aktiviteter i det formelle rom, daglige rutiner og i barns lek i det uformelle rom. Fagområde kropp, bevegelse og helse i Idrettsbarnehage Idrettsbarnehage vil at barn skal bli trygge på seg selv gjennom fokus på bevegelsesglede, sunt kosthold og gode holdninger. Vi har fokus på fagområde kropp, bevegelse og helse, og målet er at barna skal oppleve bevegelsesglede og matglede i barnehagen. Et av våre verktøy for å arbeide mot bevegelsesglede er vår idrettspedagogiske sirkel. Denne inneholder motoriske ferdigheter, koordinative egenskaper og sanser fordelt i fire perioder gjennom året. Disse ferdighetene er helt grunnleggende i barns fysiske utvikling, da det er bevegelse og sansing i alt barnet foretar seg. Det sikrer også en variasjon og repetisjon av ulike bevegelsesmønstre gjennom året. PERIODE 4 oktober november desember PERIODE 3 august september Klatre Tilpasset kraft Øye-fot koordinasjon Muskel- og leddsans Synssans Åle/krabbe Kaste/ta i mot Balanse Berøringssans Fysisk Psykisk Kognitivt Sosialt Rulle/snurre Romorientering Øye-hånd koordinasjon Rytme Likevektssans Sparke Hoppe Reaksjon Hørselssans PERIODE 1 januar februar mars PERIODE 2 april, mai juni, juli Pedagogisk idrett som metode Pedagogisk idrett er vår gjennomgående metode i hverdagspraksisen, og er en bevisst pedagogfaglig og idrettsfaglig anvendelse av elementer fra idrett, lek og bevegelse. I pedagogisk idrett kommer pedagogikken før idretten, noe som innebærer at vi bruker idrett, lek og bevegelse for å arbeide mot våre pedagogiske mål

5 om oss Munkebekken Idrettsbarnehage (MIB) er en barnehage med 8 avdelinger og 138 barn, som åpnet for første gang i august Vi er en barnehage med en tydelig profil og er tilhørende konseptet Idrettsbarnehage AS. Årsplanen er et nyttig arbeidsdokument som vi bruker gjennom hele året. Vi utarbeider detaljerte planer hver uke som konkretiserer tiltakene vi har for å nå målene i årsplanen. Barnehagen ligger meget fint til i rolige og svært barnevennlige omgivelser med asfalterte internveier uten gjennomgangstrafikk. Vi er stolte av å ha utdannede barnehagelærere i alle våre stillinger som pedagogiske ledere. Alle avdelingene har hver sin pedagogisk leder og vi har et stort fagmiljø i barnehagen. I tillegg har vi dyktige og kompetente pedagogiske medarbeidere, fagarbeidere og en utdannet kokk. Administrasjonen i barnehagen består av en fagleder og en daglig leder. Begge med barnehagelærerutdanning og etterutdanning innen organisasjon og ledelse. Vi har umiddelbar tilgang til Østmarka som tilbyr gode turmuligheter sommer som vinter, med turstier, badevann og lysløyper med preparerte løyper. Markastua på Mariholtet er en fin tur på 4 km unna og Ellingsrud Gård ligger i nærheten med Ellingsrud ridesenter som tilbyr diverse aktiviteter. I nærmiljøet finnes også flerbrukshall og idrettsplass/ fotballbane som vi benytter oss av dette barnehageåret. Barna som går hos oss er i alderen 0-6 år, og de er fordelt på avdelingene Corrugator, Temporalis, Risorius, Buccinator, Frontalis, Mentalis, Platysma og Orbicularis. Alle våre avdelingsnavn er ansiktsmuskler. 2 og 2 avdelinger er satt sammen som team og samarbeider ekstra tett. Avdelingene er adskilt med skillevegg som kan åpnes. Vi drifter etter prinsippet inne, ute, hall og på tur, som betyr at barna skal få opplevelser på alle disse arenaene i løpet av en uke. MIB har 2 idrettspedagoger ansatt og disse har et ekstra ansvar for å utarbeide konkrete aktiviteter i tilknytning til de temaer som avdelingene/barnehagen har

6 FAGoMRÅDE KRoPP, BEVEGELSE OG HELSE våre mål om bevegelsesglede og matglede Idrettsbarnehage vil at barn skal bli trygge på seg selv gjennom fokus på bevegelsesglede, sunt kosthold og gode holdninger. Vi har fokus på fagområde kropp, bevegelse og helse, og målet er at barna skal oppleve bevegelsesglede og matglede i barnehagen. Grunnlaget for gode vaner dannes tidlig i barndommen (Ommundsen, 2008) og ved at barn opplever glede og mestring ved å være i bevegelse, samt variert og sunt kosthold, vil sjansen være større for at barna tar med seg de gode vanene videre i livet Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver). Vi har ikke fokus på rene idretter, men arbeider ut fra metoden «pedagogisk idrett», hvor vi bruker idrett, lek og bevegelse for å nå våre pedagogiske mål. Mandag Rent kjøtt, grønnsaker, brun saus og kokte poteter. Appelsin Torsdag Fisk, grønnsaker, kokte poteter Melon Frokost Tirsdag Blandet fisk med råkost og kokte poteter. Eple Frokosten vil bestå av havregrøt, kornblanding, brød, knekkebrød med pålegg, frukt og grønnsaker. Fredag Onsdag Blandet kjøtt, friske grønnsaker. Pære Hjemmelaget suppe med gulrot, sellerirot, friske urter og foccacia. Druer Ettermiddagsmat Idrettsbarnehagens grove rundstykker med pålegg, melk, frukt og grønnsaker Eksempel på måltider I Munkebekken Idrettsbarnehage jobber vi for at barna skal oppleve matglede gjennom: å invitere barna til å være aktive deltakere både i produksjon av maten, men også i måltidssituasjonene. I oppstarten av hvert barnehageår vil det være repitisjon av ukesmenyer og etter kort tid vil barnas smaksrepertoar utvides. Det er viktig for oss at barna skal få gode opplevelser gjennom måltid og matlaging, slik at vi stimulerer barnas nysgjerrighet og interesse. På denne måten legger vi tilrette for gode og sunne matvaner senere i livet. Små barn utforsker verden gjennom sansing, også i forhold til mat. Det som fra utsiden kan se ut som «gris» er for oss en god start på å oppnå matglede. Måltidet for oss er en viktig læringsarena og ikke bare en overgangssituasjon. De ansatte må være gode rollemodeller i forhold til å vise engasjement og glede rundt mat og matlaging. Hos oss skal også de ansatte smake på maten, sammen med barna. Som nevnt er det viktig for oss at barna er med på matlaging. Dette er med på å skape et eierskap og tilhørighet til maten vi serverer. Kokken vil kontinuerlig ha med seg barn som hjelpere på kjøkkenet og på denne måten gi barna ekstra innføring i «fra jord til bord». Alle disse tingene er med på å skape matglede! I Munkebekken Idrettsbarnehage jobber vi for at barna skal oppleve bevegelsesglede gjennom: å ha ansatte som er tilstede og er gode forbilder for barna. Dette for å ivareta barnas nysgjerrighet og glede ved å være i bevegelse. For oss er det en selvfølge at vi skal uttrykke bevegelsesglede og vi skal være ekte begeistringssmittere gjennom hverdagen. For at alle barn skal oppleve bevegelsesglede, tilrettelegger vi for gode mestringsopplevelser ved at aktivitetene og lekene tilpasses barnas interesser og forutsetninger. Aktiviteten skal tilpasses barna og ikke omvendt. Vi knytter historier opp mot aktiviteter med kjente figurer, dyr og hendelser (bruker konkreter) for å ivareta barnas nysgjerrighet. Videre er motoriske ferdigheter, koordinative egenskaper og sanser fordelt over fire perioder. Dette sikrer at barna opplever allsidighet og variasjon og dette synliggjøres i barnehagens idrettspedagogiske sirkel. Fire ganger i året har vi aktivitetsdager. Disse har til hensikt å oppsummere perioden som har vært, jfr. idrettspedagogisk sirkel. Aktivitetsdagen inneholder leker som har vært på øktplaner i perioden som har vært, for å skape gjenkjennelse og trygghet for barna

7 Munkebekken IDRETTSBARNEHAGES MÅL og SATSNINGER FOR 2016 Munkebekken idrettsbarnehages satsningsområder vil også i år være sosial kompetanse og språk. Dette fordi vi ønsker å fordype oss enda mer på dette område og bli virkelig gode. Vi har kommet litt lenger i arbeidet siden i fjor og derfor vil vår vinkling i år være; * Bruk av pedagogisk idrett inn mot sosial kompetanse * Bruk av pedagogisk idrett inn mot språkmiljøet i barnehagen. «Steg for Steg» vil fortsatt være et viktig verktøy for oss i arbeidet med sosial kompetanse. Dette verktøyet er med på å utvikle barnas ferdigheter i empati, sinnemestring og konflikthåndtering. Innholdet i «Steg for Steg» samlingene tar vi så med oss inn i lek, aktiviteter og samvær i barnehagen. Vi bruker også kroppene våre til å vise hvordan vi ser ut når vi er sinte, glade etc. Dette dokumenterer vi ved bilder som vi henger opp, til stor glede for barna. Sammen med oss voksne får barna også leke ut ulike scenarier og vi kan sammen reflektere, og sette ord på, de faktiske følelsene som oppstår i øyeblikket. Et av hovedfokusene våre vil være hverdagssamtalen med barna. Vi skal: Stille åpne spørsmål Følge barnets interesse Vente på barnets svar Fortolke og utvide det som barnet sier Hjelpe barnet med å sette ord på ting Utnytte barnets språklige kompetanse Forklare ord som barnet ikke kjenner på forhånd Ikke rette barnets feil direkte Relatere til noe som barnet kjenner Leke med språket Et eksempel på en aktivitet kan være hinderløype med ulike stasjoner. En stasjon skal barna smile og le, en annen skal de være lei seg etc. Storebarnsavdelingene drar så dette videre med f.eks. å tegne/fargelegge følelsen de har inni seg. Vårt mål i denne tidsperioden er at vi ved hjelp av engasjerte voksne og refleksjon i steg for steg samlingene, skal kunne hjelpe barna til å oppleve et positivt og lærerikt samspill med andre barn og voksne. De skal kunne lære å sette ord på sine følelser, samt at de skal kunne evne å sette seg inn i hvordan andre har det og handle deretter. Språk er et satsningsområde som Oslo Kommune har og er et område vi anser som særdeles viktig. Vi vil i år ha et stort fokus på å tilrettelegge for et godt språkmiljø i barnehagen. Lek og aktiviteter er viktige arenaer for å jobbe med språket. Vi vil jobbe utifra «Oslo Standard for et godt språkmiljø i barnehagen» og bruke denne til å kartlegge hvor vi er i dag og for å kunne sette inn konkrete tiltak på områder vi ser vi må utvikle oss på (

8 DANNING GJENNoM omsorg, LEK og LÆRING «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.» Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Danning er en livslang prosess som skjer i samspill med omgivelser og med andre. Derfor skal vi i Munkebekken Idrettsbarnehage ha gode rammer og rutiner som gir barna trygghet, oversikt og forutsigbarhet i hverdagen. Vår barnehage skal være et trygt sted for alle barn der de blir møtt av tilstedeværende voksne som ser hvert enkelt barn, deres behov og utvikling. Gjennom god danning settes barnet i stand til å håndtere livet og til å være nysgjerrig til omverdenen. (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver) De voksne hos oss skal være gode rollemodeller og hjelpe barna til å tilegne seg gode sosiale ferdigheter. Vi skal være en barnehage der barna blir sett på som kompetente, ansvarlige og blir tatt på alvor. Barnas positive handlinger og framskritt skal være vårt fokus. Vi ønsker at barna skal få muligheter til å ta selvstendige valg og få tilbud om et variert opplegg. For å oppnå dette vil vi samarbeide med foresatte for å styrke positiv utvikling for hvert enkelt barn. Vi i Munkebekken er opptatt av at lek og læring skal gå hånd i hånd. Leken har en sentral rolle i barnehagen og er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. Våre erfaringer sier oss at lekeevnen finnes hos alle barn og trenger voksnes støtte for sin videreutvikling. Derfor jobber vi bevisst i barnehagen med voksnes holdninger til barns frilek og for å skape bevegelsesglede hos både barn og ansatte. De ansatte i barnehagen må støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres frilek til fordel for barnas allsidige utvikling. Gjennom aktiv deltakelse i barnas lek, der valg av materiell og organisering av det ytre fysiske miljø er ivaretatt, skal de voksne påvirke lekens forløp slik at den ikke bare blir spennende og morsom i seg selv, men en naturlig utviklingsarena. Med utgangspunkt i pedagogisk idrett som metode ønsker vi å legge til rette for hvert enkelt barn ved bruk at «pedagogisk bakdør». En pedagogisk bakdør brukes for å gjøre leken/aktiviteten mer inkluderende, slik at alle kan være med. Eksempler: Gi alternativer til barna for å gjøre aktiviteter mer eller mindre utfordrende

9 Inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn «Barnehagens innhold skal utformes slik at det kan oppleves meningsfylt for det enkelte barn og gruppen. Barnehagens omsorgs- og læringsmiljø skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd.» Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Vi har et variert språklig og kulturelt mangfold i vår barnehage, samt barn med særskilte behov. Vi skal skape et inkluderende felleskap for små og store og ønsker å gi et godt tilbud til alle barna uavhengig av alder, kjønn, bakgrunn og forutsetninger. Vårt fokus er å skape trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd til det enkelte barn gjennom å belyse ulikhetene og det som er felles hos alle. Vi setter fokus på at barn skal få lov til å være barn, at vi ivaretar barnas egne forutsetninger og behov og støtter dem i å skape sin egen identitet. Gjennom blant annet verktøyet «Steg for Steg» lærer vi barna å reflektere rundt vanskelige og viktige tema som utstøtning og mobbing. Hos barn uten verbalspråk fokuserer vi på kroppsspråk, visuelle virkemidler og generell væremåte. Målet vårt er at barna selv er med å skape et inkluderende felleskap i barnehagen. De voksne må da være gode rollemodeller i sin væremåte mot andre voksne og barn. Dette innebærer at de voksne må: være sammen med barna slik at mobbing oppdages være nær nok til å se og høre være aktive, varme og engasjerte bry seg Vi skal, sammen med foresatte, jobbe systematisk med å tilrettelegge for vennskap og fremme respekt og toleranse mellom barna. Vårt mål er at alle barna i Munkebekken Idrettsbarnehage skal oppleve å ha minst en venn. Det er viktig at vi får beskjed fra foresatte med en gang dersom man mistenker mobbing. Like viktig er det at vi involverer foresatte på et tidlig tidspunkt slik at vi sammen kan forhindre at barna blir mobbet. Vi har et stort fokus på forebygging mot mobbing. I barnehagealder kan mobbing forløpe seg som: slåing, dytting og lugging erting, bli ledd av, kalt sårende ting eiendeler blir ødelagt og gjemt bort utestenging - 9 -

10 Barns medvirkning «Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Medvirkning handler også om og utforske tilværelsen sammen.» Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver «Alle barn skal dermed gis mulighet til å påvirke og få komme med innspill og ønsker i sin hverdag. Graden av medvirkningen vil selvfølgelig være avhengig av deres alder og modenhet for å skape trygge rammer.» (Barnehageloven 3) Barns medvirkning handler også om å høre på hva barna ønsker og har lyst til. Vi skal ha tema og prosjekter ut i fra barnas interesser og barna skal være med å delta i daglige gjøremål sammen med voksne og andre barn, f.eks. hente/rydde lunsj, dekke bordet, smøre rundstykker etc. Vi voksne må klare å skape rom for barnas ønsker og behov her og nå. Barn er impulsive og lever i nuet. Alle barn har rett til medvirkning, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå og bakgrunn. Som voksne er det vi som er ansvarlig for å imøtekomme dette kravet og sørger for at det integreres i hverdagen på en naturlig måte. Forutsetningene for å innfri prinsippet om medvirkning innebærer at vi som voksne må være i stand til å fange opp barnas uttrykk, opplevelser og interesser. Vi må opptre aktivt lyttende og prioritere tid til samtaler for å kunne fange barnas signaler. I Munkebekken Idrettsbarnehage betyr dette i praksis at vi voksne må gi rom for medvirkning i hverdagsrutiner og planer. Det betyr at vi må være gode på å lytte og tyde signaler som barna gir. Dette kan for eksempel være et konkret verbalt uttrykk om å ønske noe, et kroppslig uttrykk for at barna ikke er klar for å avslutte en lek, eller at man har behov for å få utfolde seg litt ekstra kroppslig. Det er viktig at vi som voksne kjenner verdien av barns lek, og klarer å være fleksible på faste rutiner slik at man ikke avbryter god og viktig lek

11 Kulturelt mangfold «Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.» Barnehageloven 2 Rammeplanen definerer barnekultur som kultur av, med og for barn. Vi ønsker derfor å gi barna rom til samspill med hverandre, og på den måten skal de få skape, utforske, gjenskape og fornye sin kultur. Barn lager sine egne regler og sosiale koder i lek med andre barn. Vi ser at både verbalt og non-verbalt språk er gjeldende i deres samspill med hverandre og ønsker å ivareta denne form for kommunikasjon. Leken er en viktig del av barnas barnehagehverdag og er nødvendig for barnas motoriske, kognitive og språklige utvikling. også deltar i. Her skal hver barnehage ha på seg noe med utdelt farge (vår farge er oransje) og målet for festen er å vise at ulikheter skal aksepteres. Vi var med for første gang i fjor og gleder oss til å gjenta dette i år. Verdens aktivitetsdag er 10. mai hvert år og vi markerer denne hos oss. Da inviterer vi 100 førskolebarn fra andre barnehager til å komme å tilbringe dagen med oss. Her legger vi opp til ulike aktiviteter og barna som skal begynne på skole sammen får en «bli kjent dag» på tvers av barnehagene. I barnehagehverdagen blir en del aktiviteter tilrettelagt for barna, både individuelt og med hele eller deler av barnegruppen. Hos oss tilrettelegger vi for blant annet bevegelsesglede i hall, inne, ute og på tur eller språkstimulering i form av forskjellige aktiviteter og samtaler med barna. I barnehagen vår skal det være kultur for at barn skal få være med på å medvirke i sin egen barnehagehverdag i samspill med engasjerte voksne. Vi ønsker å bruke det kulturelle og varierte mangfoldet i nærmiljøet som en ressurs for å skape et berikende og pedagogisk miljø i barnehagen. Rammeplanen legger vekt på at barnehagen bør ta del i kulturen i nærmiljøet gjennom møte med institusjoner, organisasjoner og enkeltpersoner. Vi bruker nærmiljøet til å se etter muligheter for å bevare det pedagogiske miljøet for barna, blant annet ved å leie Ellingsrudhallen som arena for bevegelsesglede, og Ellingsrud ridesenter med sitt pedagogiske opplegg. Hvert år markerer vi «Samefolkets dag» hvor vi vektlegger samisk kultur og tradisjoner. Vi er også med på 17. mai toget som er felles for alle barnehagene på Ellingsrud (storebarnsavdelingene). De minste markerer 17. mai ved å gå i tog i nabolaget. 24. oktober er det FN dag og dette markerer vi ved å ha en foreldrekafè, med tilhørende basar. Her samler vi hvert år inn penger til et godt formål. Ellingsrudbarnehagene har også noe de kaller «fargefest» hvert år og dette er noe vi

12 SoSIAL KoMPETANSE «Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillsferdigheter og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner.» Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Barn kan lære seg en bestemt sosial atferd, men de er ikke sosialt kompetente før de har evne til å forstå andres tanker og følelser, og viser vilje til å handle på en positiv måte. Vi bruker bl.a. pedagogisk idrett som metode for å fremme barnas sosiale ferdigheter. Det betyr at vi voksne må være bevisste og velge aktiviteter som fremmer barnas fysiske, psykiske, sosiale og kognitive utvikling. Her er det bare fantasien som setter grenser for hva vi kan gjøre. Sosial kompetanse deles opp i fem ulike områder. Disse er; empati og rolletaking, selvhevdelse, selvkontroll, lek, glede og humor og prososial atferd. Når barn samles i grupper, utvikles deres sosiale kompetanse. I pedagogisk idrett hvor man danner ulike grupper for gjennomføring av aktivitet dannes grobunn for felleskap. Barna er med i et felleskap både formelt og uformelt. Dermed øver de seg på å uttrykke følelser når de for eksempel opplever glede, fordi noen lykkes sammen med dem. De lærer i idrettsleken at noen er gode til en ting, og andre er gode i noe annet. Dermed styrkes deres sosiale kompetanse til å se og forstå andres behov ved å kjenne på egen kropp at noe er vanskelig og andre ting er lett. Det gir et bedre grunnlag til å forstå seg selv og andre. Eksempel på aktivitet vi bruker for å stimulere sosial kompetanse: - Hold feltet fritt: En voksen deler rommet i to ved bruk av en benk eller en teip. Leker (myke) spres rundt på de to «banehalvdelene». Barna deles i to lag. På signal skal barna kaste så mange leker de klarer over på de andres banehalvdel. De barna som har færrest leker på sitt felt har vunnet

13 SPRÅKLIG KoMPETANSE «Barnehagen skal sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser.» Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver Det er stort fokus på å fremme barns språk i barnehager, og i Idrettsbarnehage er vi opptatt av å skape et godt språkmiljø Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk og språksituasjoner. Språket til barna blir utviklet gjennom kroppslig uttrykk, bevegelser og ord, dette innebærer både verbalt og non-verbalt språk. Det gjør at tidlig, god og kontinuerlig språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. I Munkebekken Idrettsbarnehage tenker vi at barn lærer gjennom kroppslig aktivitet, også når det gjelder språk. Det gjør at vi gjennom bevegelsesglede kan stimulere språket ved å bruke tradisjonsleker, rim med bevegelse, sangleker, begeistringskort, lage egne leker sammen (medvirkning), osv. Av språklige hjelpemiddel bruker vi pc, ipad og kamera i hverdagen. Vi bruker f. eks. bilder og lyder der barn har vanskelig for å sette ord på ting selv, eller hvis vi trenger støtte til å utvide ordforråd. I arbeidet med språkutvikling bruker vi også noe som heter «Snakkepakken». Dette er et pedagogisk verktøy som er basert på å «leke inn språket». Pakken inneholder ulike eventyr med tilhørende konkreter, spill, rim, lydlotto etc. Materiellet er grundig utprøvet og gjennomtenkt og er samlet i seks områder som er aktuelle i barnehagen; Kropp, mat, klær, hus, farger og dyr. Vi bruker Snakkepakken i samlingstunder både hele avdelinger og i mindre grupper. Dette er bl. a. med på å skape kvalitet i ventesituasjoner og sprer lekeglede i smågrupper. Hjernen trenger riktig føde for å utvikle seg. Gjennom matglede skaper vi gode språksituasjoner hvor vi lager mat, snakker om mat, undrer oss om mat, smaker på mat og samarbeider. I tillegg har vi samtaler om hvordan barna vil at en måltidssituasjon skal være i deres hverdag. Vi er opptatt av å se gruppen som en helhet, men også det å se enkeltbarnet. Derfor har vi ulike pedagogiske verktøy som for eksempel dagtavle, konkreter eller tegn til tale. Språkteamet i bydel Alna har utviklet en basispakke med ord (behovsord hei, do, sulten) slik at vi kan kommunisere på minsteplan med de barna som holder på med innlæring i norsk

14 PRoGRESJoNSPLAN Progresjon betyr fremskritt. Det du ikke får til i dag, får du til i morgen eller til neste år. Vi presenterer forslag til løsninger, introduserer muligheter og ulike teknikker fra barna begynner i barnehagen til det begynner på skolen. Alle barn er aktive deltakere, medspillere og utforskere i egne liv. De påvirkes av omgivelsene sine, og påvirker selv. Utvikling og progresjon i småbarnsalder er en sammenheng mellom å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter. Det er viktig å påpeke at progresjon er en prosess. Resultater måles ikke. Det er store individuelle forskjeller på når barn når milepæler og når de er klare til ny læring. For oss i Idrettsbarnehage er det viktig å motivere, lære og inspirere barna til å få nye erfaringer og ny kunnskap, til å få mestringsfølelse, oppleve bevegelsesglede og troen på at de kan! Arbeidet vårt vil, så langt det lar seg gjøre, tilpasses til det enkelte barn. Progresjonen skal følge barnet. Progresjonsplanen beskriver hvordan barnehagen arbeider med de syv fagområdene som er beskrevet i Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Fagområdene vil sjelden opptre isolert, og flere områder vil ofte være representert samtidig. I idrettsbarnehage bruker vi felles metode, pedagogisk idrett for å nå kravene i Rammeplanen. Vi ser på kroppen som menneskets grunnleggende vilkår for utvikling og læring. Våre aktiviteter har alltid et pedagogisk mål, og leken står i sentrum

15 Gjennom arbeid med fagområde kommunikasjon, språk og tekst ØNSKER vi at barna skal: 1-2 år Bli kjent med musikk, rytme, sanger og det musiske i språket. Videreutvikle sin begrepsforståelse ved bruk av både det verbale og det kroppslige språket. Møte voksne som er bevisste på å bekrefte, gjenta og utfylle det barna sier og gjør. Bruke konkreter, i samspill med hverandre og voksne, for å støtte opp det verbale språket. 3-4 år Bruke sitt verbale språk i samhandling med andre, i konfliktløsning og annen aktivitet/lek. Få kjennskap til bokstavene og kjenne til rytmen og ordbildet av eget navn. Få ha et språkstimulerende miljø ved å ha ordbilder på avdelingen. Ha gode samtaler seg imellom, og med oss voksne, som er med på å skape refleksjoner og erfaringer. 5-6 år Bidra til å skape egne fortellinger/tekster/aktiviteter og samtale rundt disse. Kunne fortelle sammenhengende om opplevelser, erfaringer og sette ord på følelser og meninger. Få kjennskap til tekstskaping. Ta imot og følge kollektive beskjeder. Bli kjent med bokstaver og skrive sitt eget navn

16 Gjennom arbeid med fagområde kropp, bevegelse og helse ønsker vi at barna skal: 1-2 år Få tilgang på å bruke, og bli kjent med, ulikt motorisk lekemateriell som stimulerer til varierte bevegelser både inne, ute, i hall og på tur. Bli kjent med musikk, rytme og sang med tanke på å stimulere til bevegelsesglede. Gå/delta på kortere turer som stimulerer til gode opplevelser innenfor friluftsliv. Oppfordres til selvstendighet i hverdagsaktiviteter som å lære å gå, kle på seg, spise med bestikk, drikke av kopp, krabbe/gå opp trapper, klatre opp på stolen/stellebordet selv, håndvask etc. Utforske og bli kjent med primærsansene våre(likevektssansen, berøringssansen og muskel- og leddsans) og utforske, bli kjent med og øve på benevning av sekundærsansene våre (se, høre, smake, lukte). Bli vant til å smake og lukte på mat som serveres i barnehagen, og bli vant til ulike konsistenser og smaker. 3-4 år Få mulighet og oppfordres til, å utfordre seg selv fysisk, psykisk, sosialt og kognitivt, ved å prøve nye leker og aktiviteter. Utvikle forståelse for ulike tradisjonsleker og organisert lek, samt øktplaner og avspenningsaktiviteter. Få begynnende kunnskap om kroppens funksjoner, og knytte begreper opp mot kroppen og ulike bevegelser. Få en forståelse for kroppslige ulikheter og respekt for egen og andres kropp. Delta i ulike former for friluftsliv gjennom alle årstidene (eks. bål, lavvo, klatring, korte gå-/sykkel-/skiturer). Oppfordres til selvstendighet i måltidet ved å utvikle bevissthet rundt det å være sulten og tørst. Få forståelse for de ulike smakene som surt, søtt, salt, bittert og umami (proteinsmak). 5-6 år Introduseres for, og få muligheten til, å utfordre seg selv med mer avanserte aktiviteter og utstyr som for eksempel samarbeidsaktiviteter, bruk av racketer, hockey-/bandykøller (forlenget arm), slengtau og lignende. Få øve på å sette i gang og organisere aktiviteter selv. Involveres aktivt i friluftsliv, og gå/sykle/gå på ski på litt lengre turer i variert terreng. Kunne velge riktig bekledning ut fra værforhold. Få en forståelse for hvilken mat og drikke kroppen trenger, samt hvorfor. Øve på å lage matpakker på ulike måter, og få en forståelse for hva en matpakke kan og bør inneholde. Introduseres for enkel førstehjelp og øve seg på nødnumrene

17 Gjennom arbeid med fagområde kunst, kultur og kreativitet ønsker vi at barna skal: 1-2 år 3-4 år 5-6 år Få delta i og oppleve bevegelse, sang og musikk med hele kroppen, der barn og voksne deltar sammen. Bli kjent med ulike materialer gjennom sansene, hvor vi ser, berører, lukter og skaper noe (tegne, male, lime, modellere, bake, klippe). Bli kjent med og bruke kreativiteten gjennom sin egen lek. Finne glede gjennom sang og musikk med bevegelser, både med hverandre og oss voksne. Få tilgang på instrumenter og formingsmateriell slik at de kan uttrykke seg gjennom å skape musikk, dans, drama, samt formingsaktiviteter. Være sammen i kulturelle opplevelser i nærmiljøet, og oppleve musikk/ språk/ litteratur/ design. Få utvikle sin kreativitet gjennom aktiviteter, samtaler og refleksjoner. Ha en hverdag der det er tilrettelagt for rolleleken og der de voksne tar den på alvor. Få rom for både planlagte og spontane formingsaktiviteter inne, ute, i hall og på tur. Få kjennskap til fortellinger fra nærmiljøet og lage egne forestillinger og dramatiseringer der både fantasi og virkelighet er representert. Bli kjent med kulturminner i lokalsamfunnet/nærmiljøet. Motiveres til å uttrykke seg og få mulighet til å finne sin egen uttrykksform. Gjennom arbeid med fagområde natur, miljø og teknikk ønsker vi at barna skal: 1-2 år 3-4 år 5-6 år Bli kjent med å være ute i ulikt vær og sanse naturen og de ulike værtypene (sand, jord, is, regn, sol, vind, snø). Gå/delta på kortere turer hvor vi blir kjent med og utforsker naturen (maurtue, fugler, dyrespor, bær, blader, kongler, etc.). Bli kjent med dyr i nærområdet, gjennom bruk av konkreter. Bli kjent med de forskjellige årstidene, og hva som kjennetegner dem. Få en forståelse for at miljøet forandrer seg med årstidene (ski, aking, skøyter om vinteren. Sykling, løping, ballek om sommeren på samme område). Delta i såing og planting, og lære om prosessen fra frø til råvare. Få kjennskap til og erfaringer med hvor maten og drikken kommer fra. Få kjennskap til hvilke klær man har på seg til ulike værtyper. Delta i innhøsting og konservering av ulike matvarer, samt utvikle forståelse for hvor maten vi spiser kommer fra. Få en begynnende kjennskap til kroppens vekst og utvikling, samt livets gang fra fødsel til død. Få en begynnende kjennskap og forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. Få lagt til rette aktiviteter som omhandler eksperimenter

18 Gjennom arbeid med fagområde etikk, religion og filosofi ønsker vi at barna skal: 1-2 år 3-4 år 5-6 år Få kjennskap til empati, det å være god mot andre og begrepene lei seg, glad og sint. Bli trygg på seg selv og andre ved bruk av kroppen som utgangspunkt. Møtes med alvor og respekt i forhold til deres tro, spørsmål og undring. Få opplevelser og erfaringer ut ifra barnehagens verdigrunnlag (respekt, toleranse og likeverd). Utvikle evnen til å stille spørsmål, resonnere og undre seg (filosofere) i hverdagen. Bli kjent med hvorfor vi markerer/feirer kristne høytider og eventuelt andre representerte religioner. Få mulighet til opplevelser, undring, ettertanke og gode samtaler. Få kjennskap til de øvrige tradisjonene som er representert i barnegruppen. Ha kjennskap til at alle mennesker er forskjellige og har forskjellige forutsetninger. Få innblikk i FNs barnekonvensjon. Få kjennskap og erfaringer med ulike etiske dilemmaer. Ha en hverdag der det er tid og rom for gode samtaler med hverandre og voksne, hvor det blir lagt. Gjennom arbeid med fagområde nærmiljø og samfunn ønsker vi at barna skal: 1-2 år 3-4 år 5-6 år Bli kjent med og trygge på barnehagen sin, inne, ute, i hall og på tur. Gå/delta på turer hvor vi utforsker og oppdager nærmiljøet. Erfare at de er verdifulle og viktige for fellesskapet. Bruke nærmiljøets ressurser til gode opplevelser og læringsmuligheter tilpasset barnas. Få gå lengre turer og se mer av nærmiljøet. Lære hvordan man ferdes i trafikken. Gjennom samtaler og refleksjoner få erfare at deres valg og handlinger kan påvirke situasjonen både for dem selv og andre. Bli kjent med ulike mattradisjoner i samfunnet vårt (norske og internasjonale). Få innblikk i det historiske rundt sitt nærmiljø. Bli kjent med og besøke ulike virksomheter og institusjoner i nærområdet. Få bearbeidet og utdypet sine opplevelser og erfaringer rundt både nærmiljøet og avdelingen

19 Gjennom arbeid med fagområde antall, rom og form ønsker vi at barna skal: 1-2 år Oppleve bruk av telling i lek og hverdagsaktiviteter. Bli kjent med ulike former, farger, mønster, og størrelser gjennom kroppslig lek. Få erfaringer med ulike preposisjoner. Få en begynnende forståelse for sortering gjennom rydding og organisering. 3-4 år Få muligheten til å eksperimentere med tall, former, farger og størrelser. Møte tall, former, symboler og bilder i aktiviteter og lek, både inne, ute, i hall og på tur. Bruke preposisjonsuttrykk aktivt og automatisk i leken. Oppleve glede over å utforske og leke med tall, former og farger. 5-6 år Få leke aktivt med tall og mengde i sangleker, spill, øktplaner og matlaging. Få kjenneskap til hvordan ulike former ser ut på papiret i forhold til omgivelsene rundt barnet. Få kjennskap til ulike begreper innen antall, rom og form (tall, benevning, volum, mål, vekt, kart, avstand, tid). Ha tilgang til ulike spill i henhold til deres mestringsnivå. Få kjennskap og erfaring på ulike mål gjennom aktiviteter som f.eks. matlaging (desiliter, centimeter, sirkel, kvadrat osv.)

20 PLANLEGGING, DoKUMENTASJON OG VURDERING Planlegging, dokumentasjon og vurdering er viktig for å utvikle kvalitet i en bevisst og uttalt retning. Hensikten med dokumentasjon og vurdering er å gi grunnlag for refleksjon og læring. Vi skal synliggjøre det pedagogiske arbeidet i barnehagen, og vurdere innholdet i vårt arbeid. Systematisk dokumentasjon er et viktig ledd i pedagogisk profilering for konseptet Idrettsbarnehage, og det må være tydelig at vi som Idrettsbarnehage profilerer oss og har en dokumentert Idrettspedagogisk og barnefaglig forankring. Vi har valgt å jobbe ut fra verktøy fra plan til praksis, der vi har fokus på å sette oss tydelige mål, reflektere over egen praksis, evaluere og vurdere det vi jobber med. Verktøy i dette arbeidet er prosessorienterte planer og praksisfortellinger. Planlegging Virksomhetsplan (felles for alle idrettsbarnehagene) Årsplan (både overordnet og lokaltilpasset innhold) Periodeplan (for hver avdeling) Ukeplan (for hver avdeling) Årsplanen danner grunnlaget for utarbeidelse av fire periodeplaner i året. Periodeplanene danner igjen grunnlaget for ukeplaner som legges i e-barnehage. Vi bruker fra plan til praksis i vårt planleggingsarbeid, for å sette oss tydelige mål. Dokumentasjon Ukebrev Bilder Dagstavle Gjennom ukesbrevene som legges i e-barnehage dokumenterer vi hvordan vi jobber med årsplanen, periodeplanen og ukeplanene. Praksisfortellinger brukes til dokumentasjon og er en historie fra hverdagen som skal benyttes for å reflektere over. Vurdering / evaluering Periodeevalueringer Brukerundersøkelser Praksisfortellinger Etter hver periode evaluerer vi hvordan valgte aktiviteter og metoder har fungert, hvordan barnas opplevelser har vært og om perioden har vært i tråd med våre satsinger og målsettinger. Periodeevalueringen skjer direkte i forkant av at vi lager periodeplan for neste periode, slik at vi kan ta med oss erfaringer videre

21 overgang barnehage skole Både i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og i prinsipper for opplæringen slås det fast at barnehage og skole skal samarbeide til barnets beste. I kapittel 5.1 i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver heter det: Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Planer for barns overgang fra barnehage til skole må være nedfelt i barnehagens årsplan (Kunnskapsdepartementet 2006: 53). Vi skal skape kontinuitet og sammenheng i barnas læringsløp og hvert enkelt barn skal sikres en god overgang fra barnehage til skolen. Dette krever tett samarbeid med barna og de foresatte, og mellom ansatte i barnehagen og skolene. Barns medvirkning og deltakelse i dette arbeidet er særlig viktig. For å mestre overgangen fra barnehage til skole jobber vi i Idrettsbarnehage aktivt med hele barnets utvikling, både fysisk, psykisk, sosialt og kognitivt. Som nevnt tidligere, har Idrettsbarnehage egne navn på sine aldersinndelte grupper. Førskolebarna har fått navnet «Maximus», som betyr «De eldste/største». Et hovedmål er å gi barna opplevelser som knytter gruppa sammen, samtidig som vi arbeider for at barna skal bli trygge og selvstendige. Det skal være stort å være Maximus i Idrettsbarnehage, og de skal få unike opplevelser. De skal bli godt rustet til å møte forventningene som stilles til dem på skolen: Bli trygge på seg selv Tørre og mestre å ta initiativ til lek Mestre hverdagssituasjoner som påkledning, toalettbesøk og hygiene Ta imot og gjennomføre beskjeder som blir gitt Barna vil også bli kjent med tall og bokstaver gjennom aktiviteter, lek og samlingsstunder. Matpakkemåltidet for Maximusbarna Maximusbarna har fokus på eget matpakkemåltid. Målet er at barna skal få kjennskap til matkultur og -tradisjoner, samt bidra til å tilberede ulike matpakker og turmat basert på sesongens råvarer. Vi ønsker å la barna få høste ting i naturen som kan konserveres og tas i bruk igjen på matpakken til vinteren. Dette vil være et tverrfaglig prosjekt hvor alle fagområder kan trekkes inn. Nytt av året er at vi har begynt med «arbeidsbok» til Maximusbarna våre. Dette er et tverrfaglig, skoleforberedende opplegg. Å begynne på skolen innebærer en stor overgang, både for barn og foreldre. Kanskje forbindes det å begynne på skolen først og fremst med å lære å lese og skrive, men det er ofte de små, enkle tingene som kan bli utfordrende for mange barn: Å ta imot beskjeder, vente på tur, gå på do alene, sitte stille over lengre tid, pakke sekken, hoppe tau og sparke ball i friminuttene, ta av og på klær og sko uten hjelp osv. Boken legger vekt på lek,og aktivitetene er laget for å utfordre hele barnet. Det skal være noen spesielle ting man får være med på når man er Maximus og det helt store hos oss er overnatting i barnehagen og MaximusCamp. Overnattingen er i slutten av november hvert år og det er da Maximusene gjør barnehagen klar til adventstid og jul. I tillegg er dette en god forberedelse til MaximusCampen som er 2 overnattinger på Grønlihytta i Østmarka. Barna er selv aktivt deltakende i planleggingen av Campen og er bl.a. med på å bestemme aktiviteter, mat og lage pakkeliste til hva de skal ha med seg på turen. MaximusCamp er en flott arena for selvstendighetstrening og gir samtidig en fin ramme rundt det at barnehagelivet er over for 6 åringene «våre». Vi ønsker at det skal være stort å være Maximus i Munkebekken Idrettsbarnehage og at de skal få med seg mange gode minner i sekken de skal ha med seg videre i livet. I løpet av året skal barna få delta på ski-, sykkel- og fotturer, samt overnatting med barnehagen. Det blir et år fullt av opplevelser!

22 FoRELDRESAMARBEID Vi ønsker at alle foresatte skal føle eierskap og tilhørighet til barnehagen, samtidig som de skal oppleve at de har mulighet for å være med å påvirke barnas hverdag. Et nært samarbeid mellom barnehage og hjem gir de beste forutsetninger for gode år i barnehagen for barna. Det er foresatte som kjenner sine egne barn best og vi er så heldige at vi får låne dem noen timer om dagen. Det er også ulike arenaer der vi har et formelt samarbeid med foresatte; Foreldrerådet består av alle foreldrene. I mange barnehager velges representanter til et arbeidsutvalg for foreldrerådet (FAU). Samarbeidsutvalget (SU) består av foreldre og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Foreldremøter. Sammen med foreldrene skal barnehagen finne fram til innhold og møteformer som gjør at foreldrene opplever møtene som givende. Foreldresamtaler. Barnehagen inviterer foreldre til individuelle foreldresamtaler minst én gang i året. Foreldresamtalen er en fortrolig samtale mellom foreldrene og barnehagepersonalet om det enkelte barns trivsel, utvikling og aktiviteter i barnehagen. Foreldre er de viktigste personene i barns liv og en betydningsfull samarbeidspartner for oss i barnehagen. Vi ønsker foresatte som er engasjerte i, og er en naturlig del av vår hverdag. Når foreldrene og personalet har en åpen, tillitsfull og varm kommunikasjon fører det til at barnet trives bedre i barnehagen. Husk at positive foreldre = positive barn. Hils på og prat med barn, foreldre og ansatte. Tenk på hvordan dere omtaler andre familier og barnehagen hjemme. Foreldre trenger ikke å vite alt, men engasjement påvirker barnets trivsel og utvikling positivt. Vær interessert og nysgjerrig på hvordan barnet har hatt det i barnehagen. La barnet få tid til å fortelle på sin egen måte og snakk om barnehagen hjemme. Foreldrene kjenner barnet best og må ha tro på egen rolle og mulighet til å påvirke. Foreldre må lese hvordan barnet har det og ta hensyn til at barnet blir sliten i barnehagen. En god dialog skaper tillit mellom foreldre og personalet. Saker tas opp når de oppstår på en åpen og ærlig måte. Kritikk er et lite egnet verktøy for samarbeid. Bruk barnehagens foreldreråd og samarbeidsutvalg aktivt. Barnehagen skal informere foreldrene og legge til rette for samarbeid. Foreldrene må engasjere seg i barnehagespørsmål og diskutere seg imellom. Årlig arrangeres det dugnad

23 ÅPNINGSTID: Barnehagen har åpent LEVERING OG HENTING: Skal barnet hentes av andre enn foreldre/foresatte, må barnehagen ha beskjed om dette. Vi gir aldri fra oss barn til ukjente dersom vi ikke har fått beskjed på forhånd. Personer dere har skrevet ned på kontaktskjemaet, anser vi også som godkjent av dere til å hente. Når kontakt er oppnådd mellom barn og foresatte tar vi det som at barnet er hentet. Barnehagens regler gjelder, men foreldrene har ansvaret. Dette gjelder også på arrangementer som avholdes i barnehagen. FRAVÆR: Gi beskjed innen dersom barnet ikke kommer i barnehagen. MÅLTIDER: Vi serverer frokost ( ), varm lunsj og ettermiddagsmat (ferske rundstykker). SYKE BARN: Vi kontakter foreldre umiddelbart dersom barnet blir sykt i barnehagen. Syke barn skal holdes hjemme. Barn som har hatt feber skal ha en feberfri dag før de kan komme tilbake. Om barnet er i for dårlig form til å være ute, må barnet også holdes hjemme. Dersom barnet har smittsomme barnesykdommer vil vi at dere informerer oss. Diaré og oppkast er veldig smittsomt og barn som har dette SKAL holdes hjemme i 48 timer etter symptomfrihet. MEDISINERING AV BARN: Som hovedregel medisinerer ikke barnehagen barna. Etter anvisning fra lege og ved kronisk sykdom gjør vi unntak. Medisineringsskjema må fylles ut før vi gjør det. KLÆR: Husk merking av alle klær. Vi har ingen mulighet til å ha oversikt dersom klærne ikke er merket. Se heftet «Velkommen som foresatt» for flere tips. Spør etter dette dersom det ikke har blitt utlevert. Nyttig å vite BLEIER: Foreldrene har ansvar for å kjøpe inn bleier, og sammen med personalet passe på at det til enhver tid er nok. BETALING: Fakturaer får dere direkte tilsendt hver måned. Vi oppfordrer dere til å benytte Avtalegiro. Juli er betalingsfri måned. OPPSIGELSE: Skal barnet slutte i barnehagen er det 2 måneders oppsigelsestid. Oppsigelsestiden blir regnet fra den 1. i påfølgende måned. Oppsigelse leveres på: FLYTTING OG NY ADRESSE: Dette melder dere fra om skriftlig til daglig leder. OPPMØTE PÅ TUR: Dersom det er bestemt at avdelingen eller hele barnehagen skal på tur, må dere møte opp til avtalt tidspunkt. PARKERING: Når dere parkerer MÅ dere rygge bilen inn i parkeringslommen. Vær så snill å respekter dette! Parkering skjer kun innenfor oppmerkede plasser. VEDTEKTER: Alle barnehager har egne vedtekter der det står mye viktig og nyttig informasjon. Disse skal leses og signert skjema på at det er lest skal leveres daglig leder. ADRESSE: Munkebekken 292, 1061 Oslo