BUDSJETT BYRÅDETS FORSLAG TIL ØKONOMIPLAN DEL 2. Trykket på miljøvennlig papir hos Bodini AS, Bergen.

Transkript

1 E LJØM RKET MI Trykksak 6 Trykket på miljøvennlig papir hos Bodini AS, Bergen. 9 Foto: Stillbilder fra webkamera ved hovedbrannstasjonen september BYRÅDETS FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 ØKONOMIPLAN DEL 2

2 Byrådets forslag til budsjett 2013 og økonomiplan Kapittel 1 - Diverse sentrale budsjettposter Tjenesteområde 23 - Sentrale budsjettposter... 3 Tjenesteområde 14 - Næring... 8 Tjenesteområde 17 - Sentrale forvaltningstjenester... 9 Tjenesteområde 19 - Overføringer til/fra bedrifter... 9 Tjenesteområde 21 - Sentrale budsjettposter...10 Diverse tjenesteområder...12 Tabell fordeling av budsjettforslag 2012 fordelt på byrådsavdelinger og tjenesteområder...15 Kapittel 2 - Kommunale tjenester Byrådsleders avdeling Tjenesteområde 16 - Administrasjon og fellesfunksjoner...20 Tjenesteområde 07 - Brannvesen...23 Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap...27 Tjenesteområde 16 - Administrasjon og fellesfunksjoner...30 Etat for utbygging og Etat for eiendom (tidligere Bergen kommunale bygg)...40 Tjenesteområde 17A - Fellestjenester...43 Tjenesteområde 11A - Lærlinger...45 Tjenesteområde 11B - Arbeidsmarkedstiltak...46 Byrådsavdeling for helse og omsorg Tjenesteområde 02 - Barneverntjeneste Tjenesteområde 03 - Eldre og særlig omsorgstrengende Tjenesteområde 03A - Aktivisering av eldre og funksjonshemmede...59 Tjenesteområde 03B - Institusjonsbaserte bo- og omsorgstjenester...60 Tjenesteområde 03C - Hjemmebaserte bo- og omsorgstjenester...63 Tjenesteområde 03D - Byggdrift - Tiltak for eldre og omsorgstrengende...66 Tjenesteområde 05 - Helsetjeneste...68 Tjenesteområde 05A - Forebyggende helsearbeid...70 Tjenesteområde 05B - Behandling og rehabilitering Innhold Byrådsavdeling for barnehage og skole...75 Tjenesteområde 01A - Barnehage...78 Tjenesteområde 01B - Skole...89 Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Tjenesteområde 08 - Samferdsel Tjenesteområde 10A - Offentlige planer og kulturminnevern, Tjenesteområde 10B - Private planer og byggesak Tjenesteområde 10D - Klima og miljø Tjenesteområde 18A - Vann og avløp Tjenesteområde 18B - Renovasjon og etterdrift av avfallsdeponier Tjenesteområde 20 - Interne tjenester - Byggvedlikehold Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing Tjenesteområde 03A - Aktivisering av eldre og funksjonshemmede Tjenesteområde 03B - Institusjonsbaserte bo- og omsorgstjenester Tjenesteområde 03C - Hjemmebaserte bo- og omsorgstjenester

3 Tjenesteområde 04A - Tjenester til rusavhengige og bostedsløse Tjenesteområde 04B - Sosialhjelp og andre sosiale tjenester Tjenesteområde 09 - Bolig Tjenesteområde 10C - Naturforvaltning og parkdrift Tjenesteområder områdesatsing og 18B Deponier Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke Tjenesteområde 06 - Overføring til trossamfunn Tjenesteområde 12 - Kultur - Allmennkultur og kunst Tjenesteområde 12D - Bergen offentlige bibliotek Tjenesteområde 12E - Museer Tjenesteområde 16 - Arkiv Tjenesteområde 13 - Idrett Tjenesteområde 14 - Næring Tjenesteområde Landbruk Tjenesteområde 16 - Administrasjon Innhold Bystyrets organer Bystyrets organer - Bystyret Bystyrets organer - Ungdommens bystyre Bystyrets organer - Valget Bystyrets organer - Byombudet Bystyrets organer Kontrollutvalg, sekretariat og revisjon Bystyrets organer - Bystyrets kontor Økonomiske oversikter Kapittel 3 - Kommunale foretak og eierinteresser i aksjeselskap Bergen Bolig og Byfornyelse KF Bergen Vann KF Bergen Hjemmetjenester KF Bergen og Omland Havnevesen Bergen kommunes eierinteresser i aksjeselskaper Kapittel 4 Diverse talloversikter Investeringsprogram detaljert prosjektliste Øvrige deler av investeringsbudsjettet Tilskuddsliste pr. byrådsavdeling Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap Byrådsavdeling for helse og omsorg Byrådsavdeling for barnehage og skole Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke Hovedtabell drift med kommentarer Detaljerte rammeendringstabeller Oversikter over netto budsjettbeløp fordelt på tjenester Lånefondsbudsjettet - med premisser Spesifikasjon avgiftsfinansierte tjenester Oversikt over avgifter og egenbetalinger Selvkostkalkyle SFO

4 Diverse sentrale budsjettposter FOTO: RAGNHILD ØVERLAND ARNESEN

5 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 1 DIVERSE SENTRALE BUDSJETTPOSTER DIVERSE SENTRALE BUDSJETTPOSTER Byråd: Liv Røssland (FrP) Kommunaldirektør: Rune Haugsdal Dette budsjettområdet gjelder budsjettposter som ikke er fordelt på byrådsavdelingene. De anslag som settes på disse budsjettpostene, representerer i sum det totalbeløp som hvert år kan fordeles til byrådsavdelingene. I vedlagte oversikt vises de beløp som på de sentrale budsjettposter er fordelt på de enkelte tjenesteområder. 4 Diverse sentrale budsjettposter Tallmessig oppsummering for budsjettområdet Beløp i mill. Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan DRIFT (netto utg.) 01A Barnehage 5,2-110,6-105,0-105,0-117,7-53,7-63,8-13,1 01B Skole -411,9-404,9-383,4-383,4-304,6-347,7-361,9-364,4 02 Barnevern 1,3-5,1-5,1-5,1-5,1-5,1-5,1-3,7 03A Aktivisering av eldre og funksjonshemmede -3,5-7,4-7,5-7,5-8,5-8,5-8,5-7,5 03B Institusjonsbaserte bo- og omsorgstjenester 40,1-1,2-1,3-1,3-1,1-1,1-1,1 4,6 03C Hjemmebaserte bo og omsorgstjenester 48,4-9,1-7,5-7,5-8,4-8,5-9,7-3,1 03D Byggdrift: Tiltak for eldre og omsorgstrengende -146,9-106,9-107,4-107,4-129,3-145,7-155,7-153,0 04A Tjenester til rusavhengige og bostedsløse -0,6-2,6-2,6-2,6-3,2-3,2-3,2-2,7 04B Sosialhjelp og andre sosiale tjenester 5,3-2,7-3,0-3,0-3,1-3,1-2,4 0,3 05A Forebyggende helsearbeid -0,6-5,0-5,1-5,1-5,4-5,3-5,3-4,8 05B Behandling og rehabilitering 2,4-8,5-7,6-7,6-32,3-3,9-3,8-1,9 06 Overføringer til trossamfunn -5,9-3,4-8,4-8,4-1,8 0,0 0,0 0,5 07 Brannvesen -15,4-21,1-19,7-19,7-22,8-23,1-24,1-23,4 08 Samferdsel 2,5-8,2-5,7-5,7-2,8-4,1-4,7-4,1 09 Boligtiltak 1,9 1,3 1,3 1,3 1,7 1,8 1,9 13,9 10A Offentlige planer, byplanlegging og kulturminnevern -1,5-5,0-2,9-2,9-6,1-7,1-8,1-8,0 10B Private planer og byggesak -5,0-9,4-8,6-8,6-9,5-9,8-9,8-9,6 10C Naturforvaltning og parkdrift -4,5-11,5-7,3-7,3-14,1-16,1-21,4-19,3 10D Klima og miljø -1,7-0,3-0,5-0,5-0,3-0,3-0,3-0,2 11A Lærlinger 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 11B Arbeidsmarkedstiltak 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 12A Kommunale kulturtilbud rettet mot voksne -0,1-0,5 0,0 0,0-0,2-0,2-0,2 0,9 12B Kommunale kulturtilbud rettet mot barn og unge 2,1 0,8 0,8 0,8 1,4 1,5 1,6 1,8 12C Kulturtilskudd (til prosjekter, institusjoner og lag) -0,6-1,5-1,2-1,2-1,7-1,9-2,0-1,8 12D Bergen offentlige bibliotek 1,2-0,5-0,3-0,3-0,4-0,4-0,4-0,2 12E Museer -0,1-0,3-0,2-0,2-0,3-0,3-0,3 0,0 12F Bergen kulturskole og Barnas kulturhus 1,0-3,6-3,6-3,6 0,0 0,0 0,0 0,2 12G Kulturbygg og anlegg -19,6-18,4-18,4-18,4-24,7-24,3-24,1-23,8 13A Idrett: Tilskudd til lag og organisasjoner 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 13B Kommunale idrettstilbud 2,2-3,1 0,0 0,0-2,9-2,9-2,9-2,8 13C Kommunale idrettsbygg og anlegg -82,4-97,5-90,4-90,4-83,6-116,4-120,6-117,4 14 Næring 6,9 6,1 11,0 11,0 10,2 10,2 10,3 10,3 15 Bystyrets organer 0,9-0,1-0,1-0,1-0,1-0,1-0,1 0,1 16 Administrasjon og fellesfunksjoner -28,5-60,1-49,2-49,2-64,9-55,7-51,7-30,2 17A Fellestjenester 0,2 21,9 21,9 21,9 21,9 21,9 22,0 22,0 17B Sivilforsvar og beredskap 2,3 2,4 2,4 2,4 0,0 0,0 0,0 0,0 18A Vann og avløp -0,1-0,1-0,1-0,1-0,1-0,1-0,1-0,1 18B Renovasjon 0,0-0,1-0,1-0,1-0,1-0,1-0,1-0,1 19 Overføring til/fra bedrifter -25,1-58,4-48,8-48,8-45,8-43,1-43,1-43,1 20 Interne tjenester / fordelte kostnader -2,6-2,4-2,4-2,4-2,5-2,8-2,8-2,8 21 Sentrale budsjettposter -407,4-184,4-189,3-189,3-344,1-353,2-378,8-303,3 23 "Under streken"-sentrale budsjettposter , , , , , , , ,2 Sum netto utgifter , , , , , , , ,3 Sumlinjen "Under streken - sentrale budsjettposter representerer de totale budsjettrammer for den samlede tjenesteproduksjonen, mens sumlinjen ("Sum netto utgifter") representerer de årlige totalbeløp som er til fordeling til byrådsavdelingenes rammer, som er omtalt i kapittel 2. Det gis en særlig omtale og rammeendringstabeller for følgende tjenesteområder: 2

6 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 1 DIVERSE SENTRALE BUDSJETTPOSTER Tjenesteområde 23 Sentrale budsjettposter som genererer rammer for tjenesteproduksjonen Skatt på formue og inntekt Rammetilskudd fra staten Eiendomsskatt Øvrige generelle statstilskudd Generelle tilskudd vedrørende flyktninger Tilskudd til enslige mindreårige flyktninger Utbytte fra selskaper Renter (utenom utbytte) og avdrag Sentral bruk/avsetning til fonds Driftsfinansiering av investeringer Tjenesteområde 14 Næring: Vernede bedrifter Kollektivtrafikk Havneformål Tjenesteområde 17A Fellestjenester: Gruppelivs- og yrkesskadeforsikring Tjenesteområde 19 Overføring til/fra bedrifter: Bergen Bolig og Byfornyelse KF (ekskl. bostøtte) Diverse næringsvirksomhet Tjenesteområde 21 Sentrale budsjettposter (som vedrører tjenesteproduksjonen) Tilfeldige utgifter/inntekter, AFP m.m. Reservert til diverse poster og lønnsavsetninger Premieavvik (pensjon) Diverse tjenesteområder Inntektsposten mva-refusjon fra investeringer, kalkulatoriske motposter til internhusleie m.m. og sentrale overføringsposter til/fra kommunale foretak posteres på mange tjenesteområder. Omtale av disse postene presenteres samlet i et eget avsnitt under. 5 Diverse sentrale budsjettposter Tjenesteområde 23 Sentrale budsjettposter som genererer rammer for tjenesteproduksjonen Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 23 - Sentrale budsjettposter: Beløp i mill. kr Regnskap budsjett Justert budsjett Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 860,6 843,3 831,5 949, , , ,1 Sum inntekter , , , , , , ,3 Netto utgift , , , , , , ,2 3

7 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 1 DIVERSE SENTRALE BUDSJETTPOSTER Kommentar til driftsbudsjettet De budsjettposter som omfattes av tjenesteområde 23 gjelder de anslag som netto genererer det totalbeløp som kan fordeles til bykassens tjenesteproduksjon. Enkeltpostene her kan settes opp som følger: Budsjettposter: Beløp i mill kr budsjett 2012 Forslag 2013 Forslag 2014 Forslag 2015 Forslag 2016 Skatt på formue og inntekt , , , , ,4 Rammetilskudd fra staten , , , , ,2 Sum frie inntekter , , , , ,6 Vekst fra året før: 6,48 % 1,87 % 1,94 % 1,72 % 6 Diverse sentrale budsjettposter Eiendomsskatt -159,1-223,4-223,4-223,4-223,4 Øvrige generelle statstilskudd -70,8-65,6-67,1-65,5-63,8 Generelt statstilskudd vedrørende flyktninger -179,7-210,1-213,9-215,1-222,4 Tilskudd til enslige mindreårige flyktninger -11,0-11,3-11,3-11,3-11,3 Utbytte fra selskaper -322,0-325,0-325,0-325,0-325,0 Renter, netto - utenom utbytte 331,4 344,0 357,9 381,7 395,2 Avdrag på lån 305,2 303,2 372,9 416,3 444,4 Overføring fra Bergen Vann KF (konk.uts. Virksomhet) -1,0-1,0-1,0-1,0-1,0 Sentral bruk av fonds -9,7-23,1-12,9 0,0 0,0 Sentral avsetning til fonds 9,5 135,6 107,0 121,3 136,5 Driftsfinansiering av investeringer - ubundet 0,0 0,0 61,9 124,2 124,2 Driftsfinansiering av investeringer - bundet 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avsetning til inndekking tidl. års underskudd 0,0 3,9 0,0 0,0 0,0 Tjenesteområde 23 totalt , , , , ,2 I det følgende gjennomgås de største postene. Frie inntekter (Skatt på formue/inntekt og rammetilskudd fra staten) Anslagene på frie inntekter er - som i tidligere år - basert på de siste mottatte prognosemodeller fra Kommunenes Sentralforbund. Disse bygger på Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Kommuneproposisjonen for I Kommuneproposisjonen heter det følgende om realveksten det legges opp til fra 2011 til 2012: "Av veksten i samlede inntekter legges det opp til at mellom 4¾ og 5 mrd. kroner er frie inntekter. Regjeringens ambisjon er en vekst i frie inntekter opp mot 5 mrd. kroner... Regjeringen legger opp til at fylkeskommunene får 800 mill. kroner av den foreslåtte veksten i frie inntekter. Resterende del av inntektsveksten går til kommunene." I anslaget for frie inntekter har byrådet ut fra ovenstående forutsatt at det antydete maksimalbeløpet for realvekst (4,2 mrd.) blir tilført primærkommunene i Med basis i realisert skatteinngang etter juli måned 2012 forutsettes også at antatt skattevekst for 2012 økes fra 4,55% ( i Revidert Nasjonalbudsjett 2012) til hhv 6,0 % for Bergen og 5,0 % for landet som helhet. Videre i økonomiplanperioden forutsettes samme nominelle årlige realvekst for landet som helhet (4,2 mrd.). Eiendomsskatt For eiendomsskatten legges det inn et årlig proveny tilsvarende vedtatt budsjett 2012, en viss volumvekst og et påslag tilsvarende 2 promillepoeng, fra 3 promille til 5 promille av takstgrunnlaget (tilsammen et proveny på 223,4 mill. kr.). Det skrives ikke ut eiendomsskatt på boligeiendommer. 4

8 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 1 DIVERSE SENTRALE BUDSJETTPOSTER Øvrige generelle statstilskudd Disse tilskuddene omfatter kompensasjonstilskudd (rentekompensasjon) for lån opptatt til skoleformål, sykehjem, private omsorgsboliger og kirker. Detaljene for de enkelte tilskudd fremkommer av følgende oversikt: Beløp i mill. kr. budsjett Investeringsformål 2012 Forslag 2013 Forslag 2014 Forslag 2015 Forslag 2016 Kirker -0,9-0,9-0,9-0,8-0,8 Overført til BKF 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 Skoler -37,3-34,3-35,5-34,4-33,2 Psykiatri -0,3-0,3-0,3-0,3-0,3 Private omsorgsboliger -3,8-3,5-3,6-3,5-3,4 Kommunale sykehjem -28,8-26,9-27,2-26,8-26,3 Private sykehjem -0,6-0,6-0,6-0,5-0,5 Overført til private sykehjem 0,6 0,6 0,6 0,5 0,5 Sum -70,8-65,6-67,1-65,5-63,8 Renteelementet er basert på Husbankens gjennomsnittlige flytende rente i budsjettåret. Anslaget for den flytende renten i 2013 er på 2,4 % og marginalt høyere utover i perioden. Generelt statstilskudd vedrørende flyktninger/ Tilskudd til enslige mindreårige flyktninger De beløp som er ført opp i økonomiplanperioden er som følger: Beløp i mill kr budsjett Tilskudd 2012 Forslag 2013 Forslag 2014 Forslag 2015 Forslag 2016 Integreringstilskudd -179,7-210,1-213,9-215,1-222,4 Tilskudd enslige mindreårige flyktn. -11,0-11,3-11,3-11,3-11,3 Sum -190,7-221,4-225,2-226,4-233,7 Beløpene i perioden er basert på en forutsetning om at bosettingen øker fra et nivå på 225 personer i 2012 til 265 personer hvert år i hele økonomiplanperioden. Nytt vedtak for revidert bosetting i 2012 og bosetting i 2013 skal behandles i bystyret i oktober Bergen kommune er bedt om å bosette 275 personer i 2012 og 340 personer i Pr er det bosatt 190 personer etter bystyrevedtak.. 7 Diverse sentrale budsjettposter Renter, utbytte m.v. Renteutgifter som belastes driftsbudsjett og driftsregnskap, er beregnet ut fra dagens låneportefølje justert for planlagte låneopptak resten av året, bystyrevedtak med budsjettvirkning i år samt forslag til økonomiplan. I renteinntektene inngår avkastning fra rentebærende verdipapirer, renter av bankinnskudd, renter av ansvarlig lån til AS Bergen tomteselskap samt andre utlån av egne midler, byggelånsrenter, kalkulatoriske renteinntekter fra selvkostområder, renteinntekter fra Husbanklån til videre utlån og utbytte fra aksjeselskaper m.m. Disse postene inngår i følgende oversikter: 5

9 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 1 DIVERSE SENTRALE BUDSJETTPOSTER Beløp i mill kr budsjett 2012 Forslag 2013 Forslag 2014 Forslag 2015 Forslag 2016 Renter ekskl. utbytte: Renteutgifter 463,2 456,0 507,9 544,1 559,0 Andre utgifter 52,0 50,4 23,1 14,6 14,2 Sum renter m.v 515,1 506,3 530,9 558,8 573,2 Renteinntekter -149,1-130,9-141,6-149,6-150,5 Andre inntekter -34,6-31,4-31,4-27,5-27,5 Sum renteinntekter m.m. -183,7-162,3-173,1-177,0-178,0 Renter netto 331,4 344,0 357,9 381,7 395,2 Anslagene er basert på et rentescenario for de enkelte årene som følger: ,80 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % Renteanslaget er gjort på bakgrunn av markedsrenter primo juni Diverse sentrale budsjettposter Anslaget for kalkulatorisk rentesats for selvkostområdet settes til 3,0 % p.a. for 2013, som er prognose for 3 års statsobligasjonsrente pluss 1 % p.a. For de neste tre årene i økonomiplanperioden settes renten til hhv. 3,2 %, 3,5 % og 3,7 %. Når det gjelder utbytte fra selskaper, legger byrådet til grunn følgende fordeling mellom selskaper: Beløp i mill kr budsjett 2012 Forslag 2013 Forslag 2014 Forslag 2015 Forslag 2016 Utbytte fra selsk aper: BKK A/S -300,0-300,0-300,0-300,0-300,0 Bergen Tomteselskap A/S -10,0-10,0-10,0-10,0-10,0 Bergen Kino A/S -3,0-3,0-3,0-3,0-3,0 Fløibanen A/S -2,0-2,0-2,0-2,0-2,0 BIR A/S -5,0-5,0-5,0-5,0-5,0 Bro- og Tunnelselskapet A/S -1,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bergen Bydrift AS 0,0-3,0-3,0-3,0-3,0 Bergen Parkering AS -1,0-2,0-2,0-2,0-2,0 Sum utbytte -322,0-325,0-325,0-325,0-325,0 Det gis følgende kommentarer til disse postene: BKK AS: Et utbytte til Bergen kommune på 300 mill. pr. år baserer seg på styrets forslag om et jevnt og samlet utbytte fra selskapet på ca. 800 mill. i de kommende år. Av dette utbyttet forutsettes det en avsetning til disposisjonsfond på 107,0 mill. Bergen tomteselskap AS: Her er det lagt opp til et årlig utbytte på 10 mill. i planperioden, og det legges således til grunn at selskapet tilpasser sin virksomhet til dette nivået. For Bergen Kino AS og Fløibanen AS er det tilsvarende ført opp hhv 3 mill. og 2 mill. pr. år fra hvert av selskapene. Begge disse selskapene anses i dag å ha god økonomi med høy egenkapital, og vil slik sett kunne utbetale vesentlige deler av sine fremtidige overskudd i utbytte. I BIR AS forventes det 5 mill. fra Broog Tunnelselskapet AS er solgt i For Bergen Bydrift AS forutsettes at fritaksperiode mht utbytte utgår i 2011, dvs det forventes utbytte etter regnskapsåret For Bergen Parkering AS føres det opp et beløp på 2 mill. f.o.m

10 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 1 DIVERSE SENTRALE BUDSJETTPOSTER Avdrag, utlån m.v. Det er i økonomiplanperioden lagt til grunn at avdragene skal tilfredsstille til de lovfestede reglene for beregning av minimumsavdrag. Avdrag knyttet til innlån fra Husbanken følger avtalte avdragsplaner. Forløpet av avdragene i økonomiplanperioden ser ut som følger: Beløp i mill kr budsjett 2012 Forslag 2013 Forslag 2014 Forslag 2015 Forslag 2016 Avdrag 305,2 303,2 372,9 416,3 444,4 Interne finansieringsposter (generell og bundet driftsfinansiering av investeringer og bruk/avsetning til disposisjonsfond) Dette gjelder i hovedsak poster som gjelder bruk/avsetning til disposisjonsfond og generell og bundet driftsfinansiering av investeringer. Byrådet har det først året i økonomiplanperioden ikke funnet rom for generell driftsfinansiering av investeringer (dvs. driftsfinansiering utover den forskriftsmessige andel av mva-refusjonen fra investeringer). Fra 2014 er det imidlertid funnet dekning for å føre opp 62 mill., stigende til 124 mill. f.o.m til formålet. Dette bidrar til en bedring av netto driftsresultat disse årene. Den bundne driftsfinansieringen er knyttet til mva-refusjon av investeringer, og denne opphører f.o.m da all mva-refusjon knyttet til investeringer da skal føres i investeringsregnskap og -budsjett. Driftsfinansieringen fremgår av følgende tabell: Beløp i mill kr Formål: budsjett 2012 Forslag 2013 Forslag 2014 Forslag 2015 Forslag 2016 Driftsfinansiering - andeler av mva-refusjon 185,3 289,4 0,0 0,0 0,0 Øvrig generell driftsfinansiering 0,0 0,0 61,9 124,2 124,2 Sum driftsfinansiering 185,3 289,4 61,9 124,2 124,2 Den bundne driftsfinansieringen (andeler av mva-refusjonen) budsjetteres på tjenesteområdene Diverse sentrale budsjettposter Når det gjelder avsetning til og bruk av disposisjonsfond, foreslår byrådet at dette skjer etter følgende oppsett: Beløp i mill kr Formål: budsjett 2012 Forslag 2013 Forslag 2014 Forslag 2015 Forslag 2016 Avsetning utbytte fra BKK AS 107,0 107,0 107,0 107,0 Avsetning - endrede VA-avskrivninger 6,6 21,8 Avsetning til disposisjonsfond for øvrig 9,5 28,6 7,7 7,7 Sum avsetning til disposisjonsfond 9,5 135,6 107,0 121,3 136,5 Bruk disp.fond - saldering tilleggsinnstilling ,2 Bruk disp.fond - endrede VA-avskrivninger -19,6-5,9 Bruk disp.fond - taksering eiendomsskatt ,5 Tall Ships Race 2014 (BKKI) -1,0-3,5-4,0 Tall Ships Race 2014 (BBKM) 0,0 0,0-3,0 Sum bruk av disposisjonsfond -9,7-23,1-12,9 0,0 0,0 Netto -0,2 112,5 94,2 121,3 136,5 7

11 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 1 DIVERSE SENTRALE BUDSJETTPOSTER Den foreslåtte fondsavsetningen i årene omfatter bl.a. en avsetning av 107 mill. av antatt utbytte fra BKK AS (på i alt 300 mill.). Utover dette foreslås det ytterligere avsetninger til disposisjonsfond på vel 28 mill. i 2013, som har sammenheng med tilbakeføring av budsjettert bruk av disposisjonsfond fra Formålet med bruken av disposisjonsfondet fremgår av oversikten over I salderingssammenheng er det gjort oppføringer i bruk av disposisjonsfond til formål som fremgår av tabellen. Balansering over disposisjonsfond spesielle forhold Endringer i selvkostavskrivninger innen VAR-området Som følge av lavere investeringsaktivitet enn forutsatt i vedtatt økonomiplan, vil selvkostavskrivningene bli 19,6 mill. lavere enn budsjettert for 2013 i vedtatt økonomiplan. Slik reduksjon i selvkostavskrivningene fører til tilsvarende reduksjon i den sentrale motposten på sentrale budsjettposter (redusert inntekt). Tilsvarende avvik for 2014 er på 5,85 mill., mens det for årene 2015 og 2016 blir høyere avskrivningskostnader (og høyere inntekt på sentrale poster) enn forutsatt i vedtatt økonomiplan (hhv. 6,6 mill. og 21,8 mill.). Det foreslås at de nødvendige rammeendringer mot BBKM reguleres mot enten bruk av eller avsetning til disposisjonsfond. Over økonomiplanperioden tilføres disposisjonsfondet netto 2,9 mill. som følge av dette. 10 Diverse sentrale budsjettposter Bergen Vann KF I justeringssaken etter tertialrapport vedtok bystyret å overføre 2 mill i avkastning fra foretakets konkurranseutsatte virksomhet. Byrådet foreslår at et årlig overføringsbeløp på 1 mill. legges til grunn for avkastning fra foretaket i økonomiplanperioden. Tjenesteområde 14 Næring På dette tjenesteområdet utgiftsføres kommunens VTA-tilskudd til arbeidsmarkedsbedrifter som har tiltaksdeltakere som bor i Bergen kommune. Målgruppen for disse bedriftene er yrkeshemmede. Det administrative kontaktpunkt for arbeidsmarkedsbedriftene som kommunen har eierskap i, er Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap. Tjenesteområdet omfatter i tillegg følgende: Havneformål (en mindre overføringspost på kr til Bergen og Omland Havnevesen) Alle øvrige tjenester innenfor tjenesteområdet Næring er underlagt Byrådsavdeling kultur, næring, idrett og kirke. Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 14 - Næring Beløp i mill. kr Regnskap budsjett Justert budsjett Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 9,8 6,1 11,0 10,2 10,2 10,3 10,3 Sum inntekter -2,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Netto utgift 6,9 6,1 11,0 10,2 10,2 10,3 10,3 8

12 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 1 DIVERSE SENTRALE BUDSJETTPOSTER Kommentar til driftsbudsjettet Det foreslås i økonomiplanperioden et årlig nivå på overføringer til arbeidsmarkedstiltaksbedrifter på i alt 10,2 mill.: Mill. kr. Midtun Verksted AS 1,027 Nordnes Verksteder AS 1,712 Spekter Pluss AS 2,671 Signo Dokken AS 0,685 Bjørkhaug Arbeidsfellesskap AS 0,788 Grønneviken AS 3,355 Sum 10,237 For øvrig ligger det inne mindre beløp knyttet til kalkulatoriske poster (internhusleieinntekter og motposter til kalkulatoriske kostnader). Tjenesteområde 17 Sentrale forvaltningstjenester På dette tjenesteområdet utgiftsføres kommunens utgifter til gruppeliv, - yrkesskade og ulykkesforsikring for alle ansatte i kommunen og andre som har rett til slike ytelser. Forsikringsutgiftene fordeles regnskapsmessig på de tjenester/tjenesteområder/bedrifter der avlønningen skjer. Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 17A - Fellestjenester: Beløp i mill. kr Regnskap budsjett Justert budsjett Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 0,4 21,9 21,9 21,9 21,9 22,0 22,0 Sum inntekter -0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Netto utgift 0,2 21,9 21,9 21,9 21,9 22,0 22,0 Kommentar til driftsbudsjettet Beløpet på dette tjenesteområdet omfatter i hovedsak utgifter til gruppelivs- og yrkesskadeforsikringer. For gruppelivs- og yrkesskadeforsikringen forutsettes det også at eksisterende forsikringsavtaler videreføres. Det foreslås en videreføring av nivået på budsjetterte premier på 22 mill. De ordinære utgiftene består av avsetninger og utbetalinger til kjente skader, administrasjonskostnader og premie for den risiko som er dekket gjennom forsikringsselskapet. I tillegg ligger det på dette tjenesteområdet også mindre beløp knyttet til mva-refusjon på investeringer og kalkulatoriske poster. I forbindelse med den årlige regnskapsavslutningen blir størstedelen av forsikringsutgiftene omkontert til andre tjenesteområder, derfor er tallet i regnskapskolonnen så lavt. I utgangspunktet blir imidlertid forsikringspremier budsjettert på dette tjenesteområdet. 11 Diverse sentrale budsjettposter Tjenesteområde 19 Overføring til/fra bedrifter Dette tjenesteområdet omfatter i hovedsak overføringer til/fra det kommunale foretaket Bergen Bolig og Byfornyelse KF (inkl. mva-refusjon) 9

13 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 1 DIVERSE SENTRALE BUDSJETTPOSTER Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 19 - Overføring til/fra bedrifter: Beløp i mill. kr Regnskap budsjett Justert budsjett Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 7,5 25,3 10,9 2,4 2,4 2,4 2,4 Sum inntekter -32,6-83,7-59,7-48,2-45,5-45,5-45,5 Netto utgift -25,1-58,4-48,8-45,8-43,1-43,1-43,1 Kommentar til driftsbudsjettet 12 Det foreslås en årlig overføring på 2,4 mill. til BBB KF for å dekke utgifter til vedlikehold av flyktningeboliger og presteboliger. Det foreslås å opprettholde et årlig avkastningskrav fra BBB KF på 38,15 mill. i hele økonomiplanperioden. Det gjøres oppmerksom på at tallene fram til og med 2011 også har omfattet overføringer fra Bergen Parkering KF og Bydrift Bergen KF. Disse kommunale foretakene er nå omdannet til aksjeselskaper. For øvrig budsjetteres det her med momsrefusjonsinntekter (for både drift og investering) for BBB KF. For investeringer i BBB KF avsettes det midler til bundet driftsfinansiering av investeringer i tråd med gjeldende forskrifter. Diverse sentrale budsjettposter Tjenesteområde 21 Sentrale budsjettposter forøvrig som vedrører tjenesteproduksjonen Dette tjenesteområdet omfatter tilfeldige utgifter/inntekter samt avsetning til diverse poster og sentrale lønnsavsetninger og premieavvik/avdrag på premieavvik vedrørende pensjonspremier. Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 21 - Sentrale budsjettposter Beløp i mill. kr Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter -178,4 86,6 81,7 81,7 16,5 27,4 24,4 106,1 Sum inntekter -229,0-271,0-271,0-271,0-360,6-380,5-403,2-409,5 Netto utgift -407,4-184,4-189,3-189,3-344,1-353,2-378,8-303,3 Kommentar til driftsbudsjettet Avsetning til tilleggsbevilgninger m.m. - tilfeldige utgifter/inntekter: Det føres opp utgifter til avtalefestet pensjon (AFP) for aldersgruppen år på til sammen ca 53 mill. (inkl. arbeidsgiveravgift) for neste år. Anslaget er basert på regnskapsførte beløp 2012, og nivået er økt med 13 mill. fra tidligere års budsjetter. I tillegg er det ført opp et beløp på kr. til dekning av festeavgift til Bergen Tomteselskap A/S og tilfeldige inntekter er ført opp med 1,0 mill. Det er satt av en sentral avsetning til neste års lønnsoppgjør på 110,7 mill., basert på en antatt årslønnsvekst fra 2012 til 2013 på 3,9 % og et overheng fra 2012 til 2013 på 2,8 %. I byrådsavdelingenes budsjettrammer innarbeides helårsvirkningen av lønnsoppgjørene for inneværende år (2012). Til G-regulering av private helseinstitusjoner er det ført opp et beløp på 7,2 mill. 10

14 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 1 DIVERSE SENTRALE BUDSJETTPOSTER Andre avsetninger Det foreslås en årlig avsetning til strukturtiltak på 2,8 mill. i økonomiplanperioden. Inntil videre ligger bl.a. også avsetninger til dekning av kalkulatoriske kostnader vedrørende Torget (3,9 mill) og til huskostnader for flyktningetjenesten (2,0 mill.) Etter budsjettfullmaktene har byrådet fullmakt til å viderefordele ovennevnte avsetninger. Innenfor de enkelte tjenesteområdene i byrådsavdelingene pågår det arbeid med å avklare problemstillinger som kan medføre ekstrakostnader som foreløpig ikke er innarbeidet i byrådsavdelingenes driftsrammer. Dette dreier seg bl.a. om følgende forhold: Utgifter til skoleskyss Pensjonskostnader private barnehager Bostøtte Barnevernstjenestene Booppfølging Merutgifter økt bosetting innvandrere I tillegg vil fremlegget av statsbudsjettet for 2013 kunne gi behov for reduksjon av anslag på frie inntekter. Byrådet foreslår en avsetning på ca. 50 mill. til dekning av disse forholdene for budsjettåret 2013, og byrådet vil komme tilbake til en nærmere vurdering og fordeling av disse midlene i tilleggsinnstillingen. Premieavvik pensjon Budsjettering av premieavvik (og tilhørende amortisering) skjer med basis i 13 i forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner- og fylkeskommuner. Forskriften innebærer at årlig pensjonskostnad beregnes som verdien av årets pensjonsopptjening og rentekostnad på pensjonsforpliktelser fratrukket avkastning på pensjonsmidler. Disse beregningene utføres av pensjonskassenes aktuarer. I løpet av året føres innbetalt premie fortløpende som utgift. Først på slutten av året beregnes årets pensjonskostnad. Differansen mellom innbetalt premie og beregnet pensjonskostnad utgjør årets premieavvik. Positivt premieavvik (premien større enn netto pensjonskostnad) føres som en inntekt i driftsregnskapet og utgiftsføres (amortiseres) deretter over de neste 10 år. Motpost er omløpsmidler (kap.2.19) i balanseregnskapet. Årets regnskapsmessige belastning vil derfor være pensjonskostnaden og ikke den betalte premien. I tillegg kommer den årlige amortiseringen (kostnadsføringen) av tidligere års premieavvik. Anslaget for premieavvik i 2013 er på 411 mill. og bygger på vedtatt økonomiplan Beløpet inkluderer arbeidsgiveravgift. En har i skrivende stund ikke tilstrekkelig grunnlag for å kunne foreta endringer i forhold til sist vedtatte økonomiplan. I 2013 er det forutsatt en amortisering (kostnadsføring) av tidligere års inntektsførte pensjonspremieavvik på ca. 225 mill. Amortiseringsbeløpene vil i løpet av økonomiplanperioden gradvis øke opp til 310 mill. 13 Diverse sentrale budsjettposter Videre i perioden er det forutsatt at premieavviket vil ligge på rundt 430 mill. I budsjettopplegget er det lagt opp til en avsetning til bufferfond pensjon for å kunne ta høyde for fremtidige økte pensjonskostnader i tråd med bystyrets vedtak i sak 283/07. Byrådet vil i sin tilleggsinnstilling oppdatere disse postene i tråd med nye aktuarberegninger. 11

15 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 1 DIVERSE SENTRALE BUDSJETTPOSTER Beløp i mill kr Budsjettposter: budsjett 2012 Forslag 2013 Forslag 2014 Forslag 2015 Forslag 2016 Pensjonspremieavvik (inkl. arb.avgift) -398,8-411,4-423,8-437,2-437,2 Amortisering av tidl.års premieavvik 182,8 224,7 246,0 266,3 310,0 Netto -216,0-186,6-177,7-170,9-127,1 Bruk (-)/avsetning (+) bufferfond pensjon 7,6 31,1 55,8 48,9 78,9 Netto etter bruk/avsetning fond -208,4-155,5-122,0-122,0-48,2 Diverse tjenesteområder Drift av trolleybusser (tjenesteområde 8 Samferdsel) I økonomiplanen føres det opp en årlig overføring til Tide A/S for drift av trolleybusser på 5,5 mill. Kontingenter KS-medlemskap (tjenesteområde 16 Administrasjon) Det føres opp et årlig beløp på 15,1 mill til slike kontingenter. 14 Diverse sentrale budsjettposter Etat for eiendom (EFE): Samlet oversikt over driftsbudsjettposter tilknyttet husleiesystemet Bergen Kommunale Bygg har vært organisert som etat under Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap (BFEE), og er nylig omorganisert og inndelt i to etater- Etat for eiendom (EFE) og Etat for Utbygging (EFU). Alle budsjettposter som ikke er kalkulatoriske (eksempelvis lønn, administrasjonsutgifter, vedlikehold, festeavgiftsinntekter etc), føres under byrådsavdelingen. Imidlertid er alle kalkulatoriske budsjettposter og som er knyttet til internhusleiesystemet - lagt under sentrale budsjettposter. Dette dreier seg om internhusleieinntekter, kalkulatoriske renter og avskrivninger (og tilhørende motposter). I følgende tabell gis det en summarisk oversikt over de kalkulatoriske budsjettpostene som er knyttet til BKB/Etat for eiendom (EFE): Budsjettansvar budsjett 2012 Forslag 2013 Forslag 2014 Forslag 2015 Beløp i mill kr Forslag 2016 Budsjettposter: Internhusleieinntekter EFE -973, , , , ,2 Kalkulatoriske renteutgifter EFE 638,9 665,8 690,0 703,7 709,6 Avskrivninger EFE 270,0 355,7 379,5 396,1 402,4 Motkonto avskrivninger Sentralt -270,0-355,7-379,5-396,1-402,4 Motkonto kalkulatoriske renter Sentralt -638,9-665,8-690,0-703,7-709,6 Internhusleieutgifter Byr.avd. 973, , , , ,2 Totalt 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Mva-refusjon fra investeringer/gradvis økende driftsfinansiering Mva-refusjonen fra investeringene (en inntekt) skal ifølge dagens budsjett- og regnskapsforskrifter føres i driftsbudsjettet. Totalbeløpet for 2013 på 268 mill. er skjønnsmessig er fordelt på tjenesteområdene. Det er fra statlige myndigheter lagt opp til en endring mht føringen av slike inntekter, slik at disse fra 2014 i sin helhet skal føres i investeringsbudsjett og regnskap. For 2013 følger det av forskriftene at kommunene skal overføre til investeringsbudsjettet 80 % av mvarefusjonen fra investeringene. For 2013 er det dermed ført opp en bundet overføring fra drifts- til 12

16 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 1 DIVERSE SENTRALE BUDSJETTPOSTER investeringsbudsjettet på 213 mill. I 2014 skal all mva-refusjon føres direkte i investeringsbudsjettet. Mva-refusjonsbeløpet er direkte avhengig av den reelle investeringsaktiviteten de enkelte år, og i budsjettsammenheng har en valgt å fastsette beløpet de enkelte år som en fast prosentsats (basert på t idligere års regnskaper) av den aktuelle delen av det årlige investeringsbudsjettet. Følgende tabell gir oversikt over de totalt budsjetterte beløpene i denne sammenheng: Beløp i mill kr budsjett 2012 Forslag 2013 Forslag 2014 Forslag 2015 Forslag 2016 MVA-refusjon fra investeringer totalt Inv.budsjett Inv.budsjett Inv.budsjett Andel fra BKF 3 2 MVA-refusjon ekskl. BKF Driftsfinansiering Andel driftsfinansiering 60 % 80 % Andelen driftsfinansiering er regnet av den andelen som ikke vedrører Bergen kirkelige fellesråd (BKF), siden BKF selv driftsfinansierer sin andel i sine budsjetter og regnskaper. Det er ikke lagt opp til annen (generell) driftsfinansiering av investeringer før f.o.m Sentrale overføringsposter til/fra øvrige kommunale foretak Bergen hjemmetjeneste KF I lys av foretakets vanskelige økonomiske situasjon foreslår byrådet å frita foretaket for avkastningskrav i kommende økonomiplanperiode. Det er for øvrig i tråd med budsjettforskriftene - satt av 3,9 mill. sentralt for inndekking av foretakets regnskapsmessige underskudd for Motkonto til kalkulatoriske kapitalkostnader ført i byrådsavdelingene (internhusleie og for investeringer utenom bygg) De kalkulatoriske kapitalkostnadene reflekterer kommunens rente og avdragskostnader som følge av investeringer og belastes den aktuelle byrådsavdeling. For bygginvesteringer er kapitalkostnadselementet en del av internhusleien. På de sentrale budsjettpostene ligger motpost til kalkulatoriske kapitalkostnader knyttet til internhusleien, ikke- bygg samt avgiftsfinansierte renter. Følgende tabell angir totalbeløp fordelt på de respektive tjenesteområdene i perioden: 15 Diverse sentrale budsjettposter Beløp i mill kr budsjett 2012 Forslag 2013 Forslag 2014 Forslag 2015 Forslag 2016 Motkonto renter i internhusleie (EFE) -638,9-665,8-690,0-703,7-709,6 Motkonto kalkulatoriske renter ikke-bygg -129,8-149,4-167,4-180,9-175,8 Motkonto avgiftsfinansierte renter -74,0-61,3-84,8-110,5-125,1 Sentrale avsetninger til økt husleie Satsingen på rehabilitering av skolebygg ("prosjekt 415") har fått driftskonsekvenser i form av økt internhusleie i årene fremover. Midler til dette har siden 2009 blitt avsatt årlig sentralt på tjenesteområde 1b Skole og blir i løpet av budsjettåret fordelt til Byrådsavdeling for barnehage og skole på grunnlag av gjennomførte tiltak og faktisk belastet husleie. I tillegg er det avsatt midler til dekning av driftsmessige konsekvenser av øvrige byggtekniske tiltak (Brannvern, universell utforming, ENØK-tiltak, administrasjonsbygg, vannmålere etc.). Det er også ført opp 13

17 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 1 DIVERSE SENTRALE BUDSJETTPOSTER driftskonsekvenser (kapitalkostnader) av investeringer i akutt-tiltak på skolene (investeringer på i alt 485 mill. i økonomiplanperioden), utover de beløp som allerede er budsjettert på skoleområdet. Driftskonsekvenser av tidligere års investeringer (2009 t.o.m. 2011) er budsjettert på sentrale budsjettposter og fremgår av nedenstående tabell: budsjett Forslag Forslag til årsbudsjett økonomiplan Beløp i mill kr Beløp i mill. kr Brannverntiltak (EFE) 0,1 0,2 0,2 0,2 0,2 Ekstraord. Vedl.hold skolebygg - etterslep 13,8 13,7 13,8 13,8 13,8 Akutt-tiltak skole 8,2 16,3 24,5 29,9 Forskrift for badeanlegg i skolebygg 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 Forskrift for badeanlegg m.v i idrettsbygg Rehabilitering adminstrasjonslokaler 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 Universell utforming kommunale bygg SUM 14,7 22,9 31,2 39,3 44,7 16 Diverse sentrale budsjettposter Driftskonsekvenser av foreslåtte investeringer forøvrig i økonomiplanperioden er budsjettert sentralt i Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap (BFEE). Det vises til nærmere omtale og tabellarisk oppstilling der av investeringer og driftskonsekvenser (BFEE - Bergen kommunale bygg). For eløpig for deling av midler fr a r ealvekst fr ie inntekter fr a 2015 til 2016 På sentrale budsjettposter er det gjort en foreløpig fordeling på tjenesteområdene av i alt 150 mill. Dette er et foreløpig beløp som er generert i hovedsak ut fra antatt realvekst i frie inntekter fra 2015 til Både beløpet størrelse og fordeling mellom tjenesteområder vil bli gjenstand for oppdateringer ved kommende rulleringer av budsjetter/økonomiplaner. 14

18 Budsjettforslag 2013 fordelt på tjenesteområder og byrådsavdelinger Netto driftsutgifter i hele tusen 90 - Fellesposter Totalsum Tjenesteområde 1 - BLED 01A Barnehage B Skole Barnevern A Aktivisering av eldre og funksjonshemmede B Institusjonsbaserte bo- og omsorgstjenester C Hjemmebaserte bo og omsorgstjenester D Byggdrift: Tiltak for eldre og omsorgstrengende A Tjenester til rusavhengige og bostedsløse B Sosialhjelp og andre sosiale tjenester A Forebyggende helsearbeid B Behandling og rehabilitering Overføringer til trossamfunn Brannvesen Samferdsel Boligtiltak A Offentlige planer, byplanlegging og kulturminnevern B Private planer og byggesak C Naturforvaltning og parkdrift D Klima og miljø A Lærlinger B Arbeidsmarkedstiltak A Kommunale kulturtilbud rettet mot voksne B Kommunale kulturtilbud rettet mot barn og unge C Kulturtilskudd (til prosjekter, institusjoner og lag) D Bergen offentlige bibliotek E Museer F Bergen kulturskole og Barnas kulturhus G Kulturbygg og anlegg A Idrett: Tilskudd til lag og organisasjoner B Kommunale idrettstilbud C Kommunale idrettsbygg og anlegg Næring Bystyrets organer Administrasjon og fellesfunksjoner A Fellestjenester B Sivilforsvar og beredskap A Vann og avløp B Renovasjon Overføring til/fra bedrifter Interne tjenester / fordelte kostnader Sentrale budsjettposter "Under streken"-sentrale budsjettposter Totalsum BFEE (BKBs andel) 3 - BHO 4 - BBS 5 - BBKM 6 - BSBO 7 - BKNI 8 - BORG 2 - BFEE (ekskl. BKB) 17 Diverse sentrale budsjettposter

19 18 Diverse sentrale budsjettposter

20 Foto: ANN-KRISTIN LOODTZ Byrådsleders avdeling

21 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSLEDERS AVDELING BYRÅDSLEDERS AVDELING Byrådsleder: Monica Mæland (H) Kommunaldirektør: Robert Rastad 20 byrådsleders avdeling Byrådsleders avdeling skal arbeide for å sikre god koordinering mellom det politiske og administrative nivået i kommunen, arbeide for gode relasjoner mellom Bergen kommune og andre offentlige myndigheter og private aktører både i regionen og nasjonalt, og koordinere tverrsektorielle satsinger. Byrådsavdelingen har også et overordnet ansvar for å håndtere beredskaps- og krisesituasjoner i kommunen. Byrådsleders avdeling har to seksjoner; seksjon informasjon og seksjon for samfunnssikkerhet og beredskap og tre underliggende etater; Bergen brannvesen, Kommuneadvokaten og Kontor for skjenkesaker. Stab Staben ved Byrådsleders avdeling er sekretariat for byrådsleder og byrådet. Staben skal ivareta kontakt mellom byrådssiden og bystyret, og være et koordinerende ledd mellom politisk og administrativt nivå i Bergen kommune. Staben har også ansvar for byrådsleders representasjonsoppgaver og samhandling med andre offentlige myndigheter og aktører både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Informasjon Seksjon informasjon er Bergen kommunes informasjonsstrategiske enhet og skal arbeide for gode informasjonsholdninger og -rutiner i hele kommunen. Åpenhet, innsyn og tilgjengelighet står sentralt i kommunens virksomhet, og våre brukere skal ha rask tilgang til informasjon om kommunens

22 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSLEDERS AVDELING tjenester.. Seksjonen arbeider med å videreutvikle de kanalene kommunen kommuniserer gjennom og vil i tiden fremover være mer aktiv innen utvalgte sosiale medier. Seksjon informasjon har ansvar for å koordinere og styre informasjon ved ekstremhendelser. Seksjon informasjon har også ansvar for kommunens sentralbord, informasjonssenteret, interndistribusjon og forvaltningsoppgavene knyttet til Bergen Rådhus. Samfunnssikkerhet og beredskap Seksjonen har sin kjernevirksomhet innen krise - og skadeforebyggende arbeid, beredskap og krisehåndtering. En viktig oppgave er å medvirke til beredskapsplanlegging og øvelser i kommunen. Seksjonen er faglig ansvarlig for at nødvendige samarbeidsavtaler mot andre offentlige og private virksomheter er tilgjengelige. Det legges stor vekt på at viktige kommunale tjenester skal ytes selv i kritiske situasjoner. Seksjon for Samfunnssikkerhet og beredskap er rådgiver innen ROS-analyser (risiko og sårbarhetsanalyser). Seksjonen leder arbeidet med å etablere et regionalt senter for samfunnssikkerhet og beredskap. Kommuneadvokaten Juridisk kompetanse innad i egen organisasjon er av vesentlig betydning i Bergen kommune. Kommuneadvokaten utfører et stort antall rådgivningsoppdrag som omfatter de fleste rettsområder. Kommuneadvokaten utreder og avgir betenkninger om rettslige problemstillinger knyttet til kommunens myndighetsutøvelse, tjenesteproduksjon, eierstyring og om organisatoriske spørsmål. Forebygging av problemer og konflikter vektlegges i betydelig grad i arbeidet med slike oppdrag. Likeledes ytes bistand i forbindelse med kontraktsforhandlinger, kontraktsutforming og kontraktsinngåelse samt juridisk rådgivning i tilknytning til kommunens engasjement i aksjeselskap, interkommunale samarbeid og stiftelser. 21 byrådsleders avdeling Kommuneadvokaten er prosessfullmektig for kommunen i alle saker som bringes inn for domstolene. Saker om tvangsinngrep etter barnevernlov og sosialtjenestelov utgjør en betydelig del av disse oppdragene. Foruten de formelle henvendelsene, mottar kontoret svært mange muntlige henvendelser. Antallet slike henvendelser har øket jevnt de senere årene og utgjør en betydelig del av kontorets tjenesteproduksjon.. Kontor for skjenkesaker Kontor for skjenkesaker har ansvar for den administrative forvaltningen av kommunens arbeid etter serveringsloven og alkoholloven. Arbeidet innbefatter saksbehandling av søknader om serveringsog/eller skjenkebevillinger. Kontoret har også ansvaret for gjennomføringen av kunnskapsprøven og etablererprøven. I tillegg har kontoret ansvar for kontroll av serverings-, salgs- og skjenkesteder og saksforberedelse av inndragningssaker.

23 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSLEDERS AVDELING Kontoret behandler søknader om ambulerende bevillinger, bevillinger til en enkelt bestemt anledning, samt søknader om utvidelse av skjenkearealet for en enkelt anledning, søknader om endring av styrer og stedfortreder, søknader om utvidelse av skjenketiden for en enkelt anledning og for behandling av søknader om dispensasjoner fra åpningstidsbestemmelsene ved nattklubber. Kontoret utfakturerer bevillingsgebyr, holder og fakturer kurs i Ansvarlig Alkoholhåndtering og forbereder klagesaker til Fylkesmannen. 22 byrådsleders avdeling Tallmessig oppsummering for politikkområdet: Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Rammeendringer etter Tertialrapport 1-12 (Bergen bystyre, sak , vedtakspunkt 2, sakspremissenes punkt 2.2) er tatt inn i tillegg til generell lønns- og prisstigning og inntektskrav. Nedenfor kommenteres kort de tjenesteområdene som ikke får særskilt omtale senere i kapitlet. Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan DRIFT (netto utg.) 02 Barnevern 4,5 3,6 4,2 4,2 4,5 4,5 4,5 4,5 07 Brannvesen 185,2 193,9 193,9 193,9 205,8 205,7 207,2 207,2 11B Arbeidsmarkedstiltak 0,0 0,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 12E Museer 5,1 5,1 5,1 5,1 5,1 5,1 5,1 5,1 16 Administrasjon og fellesfunksjoner 47,9 47,6 51,2 51,1 53,0 53,0 53,0 53,0 17A Fellestjenester 1,2 0,2 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 17B Sivilforsvar og beredskap 0,9 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 20 Interne tjenester / fordelte kostnader 0,0 0,7 0,7 0,7 0,8 0,8 0,8 0,8 21 Sentrale budsjettposter -6,2-3,8-5,7-5,7-4,8-4,8-4,8-4,8 Sum netto utgifter 238,6 249,3 251,4 251,3 266,3 266,2 267,7 267,7 INVESTERING (brutto utg.) budsjett 2012 (fra øk.pl.) Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Brannvesen 4,2 16,1 16,8 4,6 4,2 Sum brutto utgifter 4,2 16,1 16,8 4,6 4,2 Tjenesteområde 02 Barnevern Her budsjetteres deler av Kommuneadvokatens virksomhet. Tjenesteområde 12E Museer Her budsjetteres kommunens tilskudd til VilVite. Tjenesteområde 21 Sentrale budsjettposter Her budsjetteres tilleggsbevilgningskontoen og motpost avskrivninger hos Bergen brannvesen. Tjenesteområde 16 Administrasjon Omfatter drift av Byrådsleders avdeling stab, Seksjon informasjon, Seksjon for samfunnssikkerhet og beredskap, Kommuneadvokaten og Kontor for skjenkesaker. 20

24 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSLEDERS AVDELING Utfyllende informasjon finnes i følgende plangrunnlag og andre styringsdokumenter: Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 260/11 Byrådets fullmakter Oversikt over hvilke fullmakter bystyret har delegert til byrådet Utløser ikke merkostnader Bystyresak Prinsipper for deltakelse i og oppnevning av kommunens representanter i styrer, råd og utvalg - bystyreperioden Bystyresak Beredskapsmelding 2009 Gir en oversikt over hvilke styrer, råd og utvalg byrådet skal oppnevne representanter til og hvordan. Føringer for beredskapsarbeidet i kommunen Utløser ikke merkostnader Bystyresak Studenten mot 2020 Studentmeldingen Viser hvordan studentbyen Bergen kan videreutvikles Bystyresak 140/12 Retningslinjer for tildeling av salgs- og skjenkebevillinger i Bergen kommune for bevillingsperioden fra samt forskrift om salgs-, skjenke- og åpningstider i Bergen kommune Det skal i hver fireårsperiode fastsettes retningslinjer for kommunens salgs- og skjenkebevillinger. Utfordringer i tjenestene Informasjon Seksjon informasjon arbeider med å gjennomgå og forbedre den informasjonen som er tilgjengelig i kommuneportalen. Byrådet ønsker å prioritere informasjon, både til byens befolkning og egne ansatte, og vil i året som kommer arbeide for at kommunen får et mer aktivt forhold til sosiale medier og bruken av disse i kommunikasjonsøyemed. 23 byrådsleders avdeling Seksjon informasjon arbeider kontinuerlig for å videreutvikle kommunens evne til å håndtere informasjon ved kriser eller spesielle hendelser. Arbeidet med å gi råd til alle deler av kommunen fortsetter, der det viktigste er å bidra til åpenhet og dialog med innbyggerne, legge til rette for at ansatte skal kunne informere på en aktiv og mindre tilfeldig måte, og at bergenserne skal kunne få tilgang til mest mulig kunnskap om kommunen. Samfunnssikkerhet og beredskap Samfunnssikkerhet og beredskap har i de senere år stadig fått en større oppmerksomhet i befolkningen. Lov nr. 09 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret ble sist endret ved lov 19. juni 2009 nr. 83. Kommunen fikk da et betydelig utvidet ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap, herunder Risiko og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) for hele byen og gjennomføring av risikoreduserende og skadebegrensende tiltak, samt beredskapsplanlegging og plikt til å øve. Dette vil sette store krav til de respektive kommunale oppgavene. 21

25 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSLEDERS AVDELING Kontor for skjenkesaker Det er knyttet utfordringer til store saksmengder og kontrollvirksomhet for kontoret. Det arbeides også langsiktig for å bedre samarbeidet med en rekke andre offentlige instanser, som totalt sett gir en langt bedre kontroll med saksområdet. Dette omfatter Kemneren, Samferdselsetaten, skattemyndigheter, politi, brannvesen, NAV med flere. Dette koordineringsarbeidet krever mye ressurser, men gir gode resultater. Det er ønskelig å implementere digitale løsninger for kontoret, noe som vil bli prioritert i kommende periode. Mål for 2013 Verbal beskrivelse av mål Målemetode/ indikator Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2016) Seksjon informasjon 24 byrådsleders avdeling Vi skal bidra til at bergenserne skal vite alt om kommunen sin Vi skal bidra til økt åpenhet Spørreundersøkelse. 1. PR-barometeret Samfunn (måler journalisters tilfredshet med kommunen) og 2. enkeltundersøkelser knyttet til konkrete hendelser og generelt til våre mål Medarbeiderundersøkelse om åpenhet Seksjon for samfunnssikkerhet og beredskap Sikre god krisehåndtering i kommunen Tilgjengelig beredskapsplaner i virksomhetsområdene PR- Barometeret Samfunn i perioden med en score på 6-7 på en skala til 10 Undersøkelsen gjennomføres første gang i 2012 Innfridd. Kriser håndtert tilfredsstillende Score 7 eller høyere på PR-barometeret Samfunn og over 60 % positiv som resultat på ytterliggere spørreundersøkelser Alle kriser skal håndteres iht. beredskapsplan Score 7 eller høyere på PR- barometeret Samfunn og over 60 % positiv som resultat på ytterliggere spørreundersøkelser Alle kriser skal håndteres iht. beredskapsplan Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 16 Administrasjon og fellesfunksjoner: Beløp i mill. kr Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 58,6 53,5 56,8 56,7 58,9 58,9 58,9 58,9 Sum inntekter -10,7-5,9-5,6-5,6-6,0-6,0-6,0-6,0 Netto utgift 47,9 47,6 51,2 51,1 53,0 53,0 53,0 53, Årlig endring Sum budsjett inneværende år 47,6 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 2,5 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. 2,9 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 5,4 0,0 0,0 0,0 Sum nettoramme 53,0 53,0 53,0 53,0 22

26 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSLEDERS AVDELING Kommentar til driftsbudsjettet Det vises til kommentarer under tallmessig oppsummering for budsjettområdet. Tjenesteområde 07 Bergen brannvesen Innledning plangrunnlag: Bergen brannvesen er kommunens brann- og redningskorps som yter tjenester knyttet til forebygging av og beredskap mot branner og ulykker. I tillegg driver Bergen brannvesen 110-alarmsentralen for 28 kommuner i Hordaland og 2 kommuner i Sogn og Fjordane. Bergen brannvesen er eneste kasernerte brannvesen i Hordaland. Plangrunnlaget finnes i: Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak Branndokumentasjon for Bergen Dokumentasjon av gjeldende brannordning for Bergen Utløser ikke merkostnader 25 OVERORDNET MÅLSETTING: Bidra til at Bergen fortsatt skal være en trygg og sikker by gjennom godt brannforebyggende arbeid og god brann- og ulykkesberedskap. Utfordringer i tjenestene Videreutvikle brannvesenet som et brann- og redningskorps lokalt, regionalt og nasjonalt. for å kunne takle konsekvenser av klimaendringer og endret risikobilde i samfunnet for å møte krav i lov om kommunal beredskapsplikt (sivilbeskyttelsesloven) Mål for 2013 byrådsleders avdeling Verbal beskrivelse av mål Målemetode/ indikator Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2016) Utføre brann- og ulykkesforebyggende arbeid prioritert etter risikovurderinger. Antall utarbeidete / reviderte ROS analyser. Antall utførte tilsyn iht. brannordningen, nasjonale føringer, samt gjeldende ROS analyser. Nytt mål Gjennomføre nødvendige Ros analyser for revisjon av brannordningen Revidert brannordning for Bergen kommune 23

27 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSLEDERS AVDELING Verbal beskrivelse av mål Målemetode/ indikator Den offisielle statistikken fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) over det totale antallet personer som omkommer i brann i Bergen Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2016) Unngå omkomne som følge av brann. 3 omkomne som følge av brann i 2011 Ingen omkomne som følge av brann. Ingen omkomne som følge av brann. Unngå tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier som følge av brann. Offisiell statistikk fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Ingen branner med tap av fredete bygninger i 2011 Ingen tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier i brann Ingen tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier i brann 26 byrådsleders avdeling Virkemidler for å nå disse målene: Organisatoriske tiltak Gjennomføre tilsyn i særskilte brannobjekter, herunder uanmeldte natt kontroller Gjennomføre tilsyn i boliger med fyringsanlegg Gjennomføre behovsprøvd feiing i henhold til gjeldende forskrift Sikre lokalsamfunnet relevant informasjon til rett tid slik at man kan forebygge og beskytte seg selv mot branner og ulykker Opprettholde og videreutvikle brann- og redningsberedskapen i henhold til gjeldende forskriftskrav og risiko Økt fokus på tiltak for sikring av uerstattelige nasjonale kulturverdier Gjennomføre utalarmeringer og koordinering av brann- og redningsaksjoner fra 110-sentralen i Bergen brannvesen i henhold til forskriftskrav og avtaler Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 07 Bergen brannvesen: Beløp i mill. kr Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 249,5 252,6 251,9 251,9 264,7 264,6 266,1 266,1 Sum inntekter -64,3-58,7-58,1-58,1-58,9-58,9-58,9-58,9 Netto utgift 185,2 193,9 193,9 193,9 205,8 205,7 207,2 207, Årlig endring Sum budsjett inneværende år 193,9 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 9,52 Andre kostnadsendringer 2,16 Tilpasning til aktivitetsnivået 1,19-1,30 0,03-0,03 Diverse -1,85 0,62-0,53-0,28 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 11,02-0,68-0,50-0,32 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer 0,86 0,74 1,85 0,39 Effektivisering 0,02 0,01 Nødvendige tiltak i økonomiplanperioden -0,14 0,14-0,08 Sum Rammeendringer forøvrig 0,9 0,6 2,0 0,3 Sum nettoramme 205,8 205,7 207,2 207,2 24

28 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSLEDERS AVDELING Kommentar til driftsbudsjettet Lønnsutgiftene øker med 2,2 mill. i 2013 grunnet sentralt gitte lønnstillegg etter hovedtariffavtalen. Driftsbudsjettrammen er økt med 1,5 mill. fra og med 2015 for å dekke kalkulatoriske finanskostnader (renter og avdrag) knyttet til kjøp av ny brannbåt i Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområde 07 Bergen brannvesen: Beløp i mill. kr budsjett 2012 (fra øk.plan) Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Bilpark brann- og feiervesen 4,2 13,9 4,2 4,2 4,2 Båter brannvesenet 0,0 0,0 12,0 0,0 0,0 Prosjekter under IKT-Handlingsplanen 0,0 2,2 0,7 0,5 0,0 Sum brutto utgifter 4,2 16,1 16,8 4,6 4,2 Kommentar til investeringsbudsjettet Av 13,9 mill. til bilpark brann- og feiervesen i 2013 er 9,7 mill. overføring av ubrukte investeringsmidler fra tidligere år. For øvrig består investeringsbudsjettet for bilpark hvert av årene av brannbiler og utstyr 3,8 mill. og feierbil 0,35 mill. Det er budsjettert med kjøp av ny brannbåt til 12,0 mill. i Brannvesenets investeringsbehov på lengre sikt er til vurdering. 27 byrådsleders avdeling 25

29 28 byrådsleders avdeling

30 Foto: ETAT FOR UTBYGGING Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap

31 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP Byråd: Liv Røssland (Frp) Kommunaldirektør: Rune Haugsdal 30 Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap har overordnet ansvar for kommunens økonomistyring, arbeidsgiverpolitikk, innkjøp, IKT og digitale tjenester til innbyggere og næringsliv. Avdelingen omfatter også Lønns- og regnskapssenteret, IKT Drift, Kemneren, Vikarservice, Bergen overformynderi, Etat for eiendom og Etat for utbygging. Byrådsavdelingen bistår de ulike fagbyrådene i deres oppfølging av de kommunale foretak og kommunens eierinteresser i aksjeselskapene. Gjennom rådgivning, styring og støtte til alle byrådsavdelingene bidrar avdelingen til at kommunen når sine mål. Bergen kommunale bygg ble omorganisert i 2012 og delt i to nye etater; Etat for eiendom og Etat for utbygging. Eiendom har ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold mens Utbygging har ansvaret for nybygg og andre større arbeid til en verdi over tre mill. kroner. 28

32 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP Tallmessig oppsummering for politikkområdet: Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan DRIFT (netto utg.) 03C Hjemmebaserte bo og omsorgstjenester 0,1-1,0-1,0-1,0-1,2-1,4-1,7-1,7 11A Lærlinger* 23,4 22,9 22,9 22,9 24,8 24,8 24,8 24,8 11B Arbeidsmarkedstiltak** 4,0 5,3 5,3 5,3 5,7 5,7 5,7 5,7 16 Administrasjon og fellesfunksjoner 315,4 334,4 337,4 328,8 356,3 357,0 357,2 357,2 17A Fellestjenester 9,4 6,7 6,7 10,3 4,9 1,5 1,4 1,4 21 Sentrale budsjettposter*** -39,6-22,3-22,3-22,3-22,3-22,3-22,3-22,3 Etat for eiendom og etat for utbygging - alle tjenesteområder (tidligere BKB)**** 84,7 89,0 99,0 99,0 142,2 150,3 158,5 158,5 Sum netto utgifter 398,2 435,1 448,1 443,1 510,4 515,5 523,7 523,7 * Utgifter og inntekter til lærlinger blir regnskapsført på de tjenesteområdene de arbeider, men budsjettert på tjenesteområde 11A. I denne fremstillingen er de samlet under 11A for å gjøre tabellen mer oversiktlig. ** Utgifter og inntekter til arbeidsmarkedstiltak blir budsjettert og regnskapsført på det enkelte tjenesteområdet. I denne fremstillingen er de samlet under 11B for å gjøre tabellen mer oversiktlig. *** Avskrivinger for biler og maskiner er i tabellen samlet på tjenesteområde 21. **** Utgifter og inntekter som gjelder Etat for eiendom og Etat for utbygging (tidligere BKB) blir budsjettert og regnskapsført på det enkelte tjenesteområdet. I denne fremstillingen er de samlet på en linje for å gjøre tabellen mer oversiktlig. INVESTERING (brutto utg.) budsjett 2012 (fra øk.pl.) Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan C Hjemmebaserte bo og omsorgstjenester 1,5 1,5 1,5 1,5 0,0 16 Administrasjon og fellesfunksjoner 35,9 21,3 24,5 18,6 0,0 Sum brutto utgifter 37,4 22,8 26,0 20,1 0,0 Investeringene på tjenesteområde 03C gjelder utskifting av minibusser som Byrådsavdeling for helse og omsorg bruker i transport av brukere til og fra dagtilbud. Investeringsutgiftene under administrasjon og fellesfunksjoner er vurdert i revidert IKT-handlingsplan (IKT-HP). IKT-HP består av prosjekter innenfor kategorien fagsystemer hvor fokuset er utvikling, videreutvikling og implementering av ulike systemer for Bergen kommune. IKT Drift har ansvaret for en rekke prosjekter i kategorien felles infrastruktur. Dette er prosjekter som danner grunnmuren for de øvrige prosjektkategoriene og gjelder teknisk utstyr som sikrer en stabil og tilfredsstillende driftssituasjon for de ulike fagsystemene og fellessystemene. I kategorien fellestjenester ligger prosjekter som gjelder felles løsninger for hele kommunen. Planen har også prosjekter i kategorien integrerte tjenester som bl.a. omhandler løsninger som kan forenkle måten vi kommuniserer internt i kommunen og med innbyggerne, næringslivet og ulike organisasjoner. Det er også etablert en ny prosjektkategori for anskaffelser. For alle prioriterte IKT-prosjekter skal det foreligge en grundig analyse av gevinstpotensialet. Analysen skal beskrive hvilke gevinster som prosjektene antas å realisere, kostnader ved å realisere disse og hvordan gevinstrealisering skal måles og følges opp. Noen av IKT-prosjektene viser direkte budsjettmessige gevinster. Disse gevinstene er identifisert gjennom rimeligere driftsavtaler, reduserte utgifter til telefoni, datalinjer, kopi, utskrift, papir i tillegg til besparelser fordi arbeidsprosessene er blitt mer effektive. Prosjektene i IKT-HP beregnes å gi budsjettmessig gevinst på om lag 26,6 mill i Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap 29

33 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP Det er forutsatt følgende gevinster i henhold til IKT-HP: Beløp i mill. kr Fagsystemer 3,5 6,1 7,1 7,1 7,1 Fellestjenester 9,8 17,5 15,0 15,0 15,0 Integrerte elektroniske tjenester 3,6 3,0 3,0 3,0 3,0 Tjenesteområde 16 Administrasjon og fellesfunksjoner FELLES KONSERNMÅL: Balansert målstyring Styringskort skal brukes aktivt i rapportering av styringsdata til politisk nivå Nærvær Opprettholde høyt fokus på økt arbeidsnærvær i hele kommunen 32 Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap Bystyresak Plansystem for Bergen kommune. Planstrategi og planinstruks Bystyresak Melding om eierskap i kommunens selskaper og foretak, våren 2011 Bystyresak 134/07 Innkjøpsstrategi for Bergen kommune Bystyresak Rullering av HR-strategi for Bergen kommune Bystyresak Likestillingsmelding for Bergen Kommune, Instruks for all overordnet planlegging i Bergen kommune Betraktninger omkring forvaltningen av det kommunale eierskapet, samt definering av prinsipper og formål for eierskapet. Inneholder en rekke planer og aktiviteter som sikrer at kommunen etterlever Lov om offentlig anskaffelser. Ny strategi vil bli lagt fram i løpet av høsten Beskrive rammer, retningslinjer og resultatmål for kommunens HR-politikk Mål og strategier for å oppnå likestilling mellom kjønn. Det er under utarbeidelse felles handlingsplan mot diskriminering av ulike utsatte grupper i 2012 Dekkes innenfor ordinært driftsbudsjett Ikke kostnader utover vedtatt budsjett 2012 Ikke kostnader utover vedtatt budsjett 2012 Dekkes innenfor ordinært driftsbudsjett Bystyresak Bergen kommunes IKT-strategi og strategi for informasjonssikkerhet Retningslinjer og mål for bruk av IKT og informasjonssikkerhet Dekkes innenfor ordinært driftsbudsjett 30

34 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP Utfordringer i tjenesten IKT-området Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi er et virkemiddel for å skape bedre, enklere og mer effektive tjenester i Bergen kommune. Gjennom flere effektive og kvalitetssikrede arbeidsprosesser, vil en kunne skape positiv dynamikk og grunnlag for betydelige effektiviseringsgevinster. Kommunen har store utgifter knyttet til arbeidskraft. Potensialet for forbedringer, gjennom riktig bruk av teknologi, er derfor stort. IKT Konsern har vært en rådgiver i flere nasjonale høringssaker om Digitalt førstevalg. Seksjonen sitter i arbeidsutvalget for K10-samarbeidet. Det er en sammenslutning av de 10 største kommunene på IKT-området, og bidrar til felles besparelser på utfordringer knyttet til samarbeidet mellom stat og kommune og bruk av felles nasjonale komponenter. I samarbeid med byrådsavdelingene gjøres en vurdering av status og forslag til nye aktiviteter og tiltak knyttet til implementering av Digitalt førstevalg i Bergen kommune. Arbeidet med elektronisk distribusjon og utsendelse av post vil få høy prioritet. Dette gir besparelser internt og en bedre tjeneste til innbyggere og næringsliv. Det er utarbeidet en Prosjekthåndbok som vil bidra til å sikre både standardisering og profesjonalisering av prosjektstyring i Bergen kommune. IKT Drift er Bergen kommune sin driftsleverandør innenfor IKT-området. Rammebetingelsene har vært utfordrende de senere år, med en relativt ustabil tidshorisont knyttet til fullmakter og konkurransesituasjon. Den økonomiske modellen for prising og investeringer blir gjennomgått for å øke markedstilpasningen av etaten. Det er et mål at prisene for tjenestene fra IKT Drift i størst mulig grad skal inneholde alle kostnadsfaktorer, samtidig som mekanismene for regulering skal tilsvare markedet så langt og hensiktsmessig som mulig. IKT Drift skal levere konkurransedyktig forretningsteknologi som dekker brukernes behov for stabilitet, tilgjengelighet og tilfredsstillende kapasitet. Sikkerheten må vektlegges høyt fordi mange brukere i kommunen arbeider med personsensitivt materiale Mål for 2013 Verbal beskrivelse av mål Tjenestenivå (SLA) Helpdesk skal leveres innenfor målkrav i alle årets måneder. Målkrav er 95 % telefoner besvart totalt hvorav 70 % innen 30 sek. Oppnådd mål 100 % Målemetode/ indikator Faktisk måling av resultat gjennom telefonkø i Consorte Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) 100 % 100 % 100 % Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2016) 33 Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap Realisere gevinster av IKTprosjekter Nytt mål 2012 Realiserte gevinster (budsj. gevinst 26,6 mill.) 31

35 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP Virkemidler for å nå målene: For å realisere gevinster av IKT-prosjekter må virkemidler som gevinstplaner og gevinstavtaler tas i bruk. Innkjøpsområdet Ny anskaffelsesstrategi for vil bli behandlet parallelt med behandlingen av budsjett Saken vil inneholde status og prioriteringer for innkjøpsområdet i økonomiplanperioden. I samsvar med målene i gjeldende innkjøpsstrategi ( ) blir en økende del av kommunens anskaffelser konkurranseeksponert og gjennomført i samsvar med Lov om offentlig anskaffelser (LOA). Det er også et visst omfang av direkteanskaffelser og anskaffelser i gråsonen av regelverket. Dette skjer særlig på områder hvor anskaffelsene skulle vært samordnet i forhold til kommunens samlete behov. Innkjøpsseksjonen skal fortsatt ha en ledende rolle i større enkeltanskaffelser, men vil i tillegg prioritere videreutvikling, profesjonalisering og kvalitetssikring av alle anskaffelser i Bergen kommune gjennom å: 34 Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap Bidra til økt lederforankring og bedre samordning av kommunens samlede innkjøpsressurser Tilby kompetansetiltak for de ulike rollene innen anskaffelsesområdet Etterspørre og samordne byrådsavdelingenes årlige innkjøpsplaner gjennom faste kontaktpunkt mellom hver byrådsavdeling og innkjøp Ha fokus på effektivisering av kommunens innkjøp gjennom tilbud om bruk av tilpassete elektroniske verktøy og veiledere/maler Kartlegge behov og etablere rammeavtaler på nye områder Tilstrekkelig kapasitet til å inngå rammeavtaler for områder, som i dag ikke er dekket, vil kunne gi både innsparing i form av lavere priser og gjøre det enklere for resultatenhetene å foreta nødvendige innkjøp. I ny anskaffelsesstrategi vil det, basert på analyser, bli pekt på det totale innsparingspotensialet som kan realiseres gjennom å gi anskaffelsesområdet bedre ressurser. Mål for 2013 Verbal beskrivelse av mål Økt bruk av ehandel Målemetode/ indikator Statistikk fra Agresso på andel ehandel hos leverandør med katalog på den off. Markedsplassen Forrige resultat Ca. 50 % Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) 100% av alle bestillinger til leverandør med elektronisk katalog på Markedsplassen skal skje gjennom Agresso ehandel Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2016) 100 % Økt bruk av elektronisk konkurransegjennomf øringsverktøy(kgv) (nytt mål 2013) Antall konkurranser gjennomført i Mercell KGV 42 (2011)

36 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP Virkemidler for å nå målene: 100 % ehandelsbestillinger oppnås ved å etablere elektronisk handel som eneste mulige bestillingskanal for alle avtaler som er gjort tilgjengelig for dette. Gjennomføring av konkurranser i KGV (konkurransegjennomføringsverktøy) betyr redusert ressursbruk både for leverandørene og Bergen kommune. Økt bruk oppnås ved å forbedre løsningen og etablere denne som hovedverktøy for konkurransegjennomføring HR-området HR handler om å skape gode tjenester og gode arbeidsplasser med utgangspunkt i kommunens menneskelige og organisatoriske ressurser. HR-seksjonen har ansvar for at kommunen har en overordnet HR-politikk som gir mål og satsningsområder og en HR-strategi som synliggjør prioriterte tiltak. Gjennom HR-nett tilgjengelig gjøres reglement, verktøy og veiledere slik at den enkelte leder får bistand til å utøve sin lederrolle. Rådgiving og prosessbistand innenfor ovennevnte inngår som viktige oppgaver. Seksjonen utvikler og gjennomfører kompetanseutviklingstiltak for ledere og medarbeidere. HR-seksjonens viktigste bidrag er å være en strategisk samarbeidspartner innen ledelse. HR-strategien ble rullert per Det er utformet nye satsinger og tiltak innenfor fokusområdene: Rekruttere og beholde, ledelse og omdømme. Aktuelle nye satsinger er å etablere et konsernsystem for medarbeiderutvikling, å utarbeide planer for oppgradering av kompetanse for HR-medarbeiderne i byrådsavdelingene samt å profilere Bergen kommune som arbeidsplass. Det er videre et satsingsområde å innarbeide verdiene kompetent, åpen, pålitelig og samfunnsengasjert i den kommunale organisasjon. Forhandlingsavdelingen har ansvar for et velfungerende system for informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøter med arbeidstakerorganisasjonene. Den gir råd og opplæring om hvordan samarbeid med og medvirkning fra tillitsvalgte kan tilrettelegges i byrådsavdelingene og foretakene. Samarbeid og medvirkning fra tillitsvalgte er vesentlig for å opprettholde og utvikle en effektiv virksomhet. Nærvær Etter at Nærværsprosjektet ble avsluttet ligger målsettingen om å få et nærvær på 92,1 % fast. IAavtalen, som er inngått i et trepartsamarbeid mellom Bergen kommune, hovedsammenslutningene og NAV angir krav til resultater når det gjelder å øke arbeidsnærværet, sysselsette flere personer med redusert funksjonsevne (praksisplasser) og forlenge yrkesaktiviteten etter fylte 50 år. IA-avtalen legger også føringer og rammer for hvordan et godt og inkluderende arbeidsmiljø i sin helhet blir ført videre i linjen. Det vil jobbes videre med nærværsarbeid bl.a. ved å lage gode strukturer og systemer, samt være pådriver og rådgiver for byrådsavdelinger og resultatenheter. Nye personaladministrative systemer Alle modulene i nytt HR-system skal etter planen være innført i De nye datasystemene innebærer både mer effektive og helhetlige arbeidsprosesser. Systemene muliggjør overordnet styring og utvikling av HR-funksjonen. Implementeringsfasen i 2011 og 2012 har vist seg å være meget krevende. Det kommer til å bli satset på å høste gevinstene når HR-systemet er innført. 35 Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap Vikarservice Vikarservice skal levere vikarer med riktig kompetanse til ledere som av ulike grunner har behov for vikarer i sine avdelinger. Vikarservice skal levere vikarer med svært korte bestillingsfrister til korte og lengre oppdrag. Avdelingen bistår HR og andre avdelinger i ulike store og mindre 33

37 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP rekrutteringsoppgaver. I 2013 vil vikarsystemet være i full drift. Vi forventer å kunne levere flere vikarer til helsetjenestene. Til nå har vikarene i Vikarservice vært ansatt på timebasis. For å kunne tiltrekke oss ansatte som har behov for en større forutsigbarhet, og som blir lengre, ønskes det å ansette en gruppe med vikarer fast. Dette skal også være med på å møte problemet med ufrivillig deltid. Rekrutteringsutfordringen er størst i å skaffe nok fagpersonell til kritiske vakter innen helse. Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten har med hjemmel i Arbeidsmiljøloven som formål å skape sunne og trygge arbeidsforhold for ansatte i Bergen kommune. Bedriftshelsetjenesten ble i august 2010 godkjent som bedriftshelsetjeneste av Arbeidstilsynet. I henhold til godkjenningen skal Bedriftshelsetjenesten bistå arbeidsgiver innenfor kompetanseområdene arbeidsmedisin/arbeidshelse, yrkeshygiene, ergonomi, psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø. Dette skal skje gjennom et systematisk HMS-arbeid. 36 Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap Fra 2010 ble forskrift om hvilke bransjer som er pålagt å være tilknyttet en bedriftshelsetjeneste utvidet. For Bergen kommune gjelder utvidelsen: helsetjenester, pleie- og omsorgstjenester i institusjoner, sosiale omsorgstjenester uten botilbud, barnehagene og undervisning. Bistanden har vært basert på henvendelser fra ledere innenfor alle kompetanseområdene som avdelingen dekker. I forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste er det i tillegg utdypet at arbeidsgiver skal sørge for at bedriftshelsetjenesten bistår ved henvendelser fra arbeidstaker, verneombud og arbeidsmiljøutvalg. Det å være med på å bidra til at pålegg fra Arbeidstilsynet blir lukket, er en prioritert oppgave for Bedriftshelsetjenesten. Deltakelse i dialogmøter er også en lovpålagt oppgave. Mål for 2013 Verbal beskrivelse av mål Øke sysselsettingen av personer med redusert funksjonsevne Målemetode/ indikator Data fra BMS-system Forrige resultat Første resultat 2. kvartal 2012 Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) Øke arbeidsnærvær Data fra HR-system 90,6 % (2011) 92,1 % 92,1 % Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2016) Virkemidler for å nå målene: Følge opp aktivitetsmål og resultatmål innenfor IA-avtalen, iht. planer vedtatt i Hovedarbeidsmiljøutvalget og arbeidsmiljøutvalgene Gjennomføre opplæringstiltak for arbeidsmiljøgruppene, verneombudene og ledere i praktisk nærværsarbeid Bistå byrådsavdelinger og resultatenheter med tiltak for å utvikle arbeidsmiljøet. Iverksette seniorpolitikken jf. b-sak

38 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP Økonomiområdet Økonomiseksjonen har det overordnete faglige ansvar for budsjettering, økonomioppfølging, regnskap, finansforvaltning og økonomisk internkontroll i Bergen kommune. Økonomiseksjonens økonomirådgivere bistår enhetslederne i de fleste av kommunens byrådsavdelinger med den løpende økonomistyringen. Avdelingen har, sammen med Lønns- og regnskapssenteret, også ansvar for kommunens kurs- og kompetansetiltak på økonomiområdet. Seksjonen påser også at samtlige økonomiprosesser er effektive og av god kvalitet. Lønns og regnskapssenteret Lønns- og regnskapssenteret (LRS) har ansvar for effektive og kvalitetssikrede transaksjonstjenester innenfor lønn og regnskap samt koordinering av forvaltningsprosessene tilknyttet økonomistyringssystemet. Prosjekter for sending og mottak av elektroniske faktura og innføring av nytt HR-system inneholder klare ambisjoner om å effektivisere og omplassere ressurser i 2013 og fremover. Mål for 2013 Verbal beskrivelse av mål Øke antall kundefaktura som distribueres elektronisk Øke antall leverandørfaktura som mottas elektronisk Konsernmål: Forbedre kommunens økonomistyring Målemetode/ indikator Måle antall elektroniske kundefaktura i forhold til totalt antall distribuerte kundefaktura Måle antall elektroniske leverandørfaktura i forhold til totalt antall mottatte leverandørfaktura Kombinasjon av budsjettavvik og prognosekvalitet Forrige resultat Nytt mål Nytt mål Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) Samtlige faktura til offentlige kunder skal distribueres elektronisk før utgangen av 2013 Andel mottatte elektroniske leverandørfaktura skal øke til minst 25% av total fakturavolum ved utgangen av Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2016) 4 poeng (av 6 mulige) 4,3 poeng 4,5 poeng Virkemidler for å nå målene: Alle ledere med økonomiansvar skal delta på kurs i økonomirapportering og økonomiforvaltning Alle ledere med definert økonomiansvar skal motta tilstrekkelig god faglig bistand i sitt økonomistyringsarbeid. Alle planer/saker fra byrådsavdelingene som har økonomiske konsekvenser skal kvalitetssikres av Økonomiseksjonen. Gjennomføre en kampanje rettet mot Bergen kommunes kunder for å øke nettbankbruken 37 Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap 35

39 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP Konkurranse og eierskap Byrådet ønsker konkurranse som et virkemiddel med to formål: Bedre tjenester og flere tjenester for de ressursene som er til rådighet, jf. bl.a. bystyresak 140/10 «Prinsipper for bruk av konkurranse i Bergen kommune». Med virkning fra 1. juli 2012 har Eierskapsseksjonen fått et overordnet og koordinerende ansvar innenfor konkurranseområdet. Derfor har seksjonen fått navnet Seksjon for konkurranse og eierskap. Seksjonen har nå fått ansvaret med å påse at byrådets vedtak innenfor konkurranseområdet blir etterlevd og fulgt opp av den kommunale organisasjonen for øvrig. Seksjonen vil videre kunne yte bistand til byrådet i utarbeidelse av rammebetingelser, rutiner og styrende dokumenter innenfor konkurransefeltet, f.eks. fremtidig plan for konkurranseutsetting av kommunale virksomhetsområder. Seksjonens ansvarsområde kan oppsummeres som følger: 38 Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap Koordinere arbeidet innenfor konkurranseområdet på konsernovergripende nivå, herunder påse at de ulike kommunale fagorgan innenfor konkurranseområdet involveres i riktig fase i byrådsavdelingenes pågående prosesser. Etter behov gi bistand til byrådsavdelingenes arbeid med konkurranseutsetting. Etter behov være pådriver for økt bruk av konkurranse. Konsernovergripende rapporterings- og oppfølgingsansvar av mål nedfelt i fremtidige planer for konkurranseutsetting basert på innrapportering fra byrådsavdelingene. Eierskap har ansvar for å følge opp Bergen kommunes eierskap i ulike selskap, kommunale foretak og arbeidsmarkedsbedrifter. Den er kommunens kompetanseenhet innenfor de forvaltnings- og forretningsmessige eierinteresser knyttet til aksjelovens bestemmelser om eiers ansvar og oppgaver, også oppgaver av finansiell og selskapsrettslig karakter. De virksomhetsfaglige interesser knyttet til spesifikke forhold i selskapenes virksomhet behandles av de respektive byrådsavdelinger, mens eierskap bl.a. håndterer saker omkring vedtekts- og kapitalendringer, samt ulike prosesser eksempelvis i forbindelse med emisjoner, avvikling og salg av aksjeselskaper. Mål for 2013 Verbal beskrivelse av mål Oppfølging av avkastningskrav med mer for Bergen kommunes eierinteresser i de største porteføljebedriftene. Oppløsning av dagens BOH og etablering av ny selskapsstruktur for det fremtidige havnesamarbeidet mellom dagens samarbeidskommuner. Målemetode/ indikator Evalueringsrapport fremlegges for bystyret innen 3. kvartal 2013 Forrige resultat Rapport 2012 Rapport fremlegges for bystyret innen 3. kvartal Nytt mål Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) Budsjettert avkastningskrav (aksjeutbytte + overføringer) kr. 325 mill. Vedtak innen Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2016) 36

40 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP Kemneren Kemneren i Bergen har nå vært «samboer» med Skatt Vest i fem år. Samlivet vil vi bruke til nye samarbeidsformer og bedre service til husets kunder. Et eksempel på dette er etablering av et senter for utenlandske arbeidstakere. Årsmålene til Kemneren er knyttet opp mot innfordringsarbeid og krav gitt av Skattedirektoratet. Hovedmålene er å opprettholde nivået for innfordring av skatter og avgifter med 99,9 % av forskuddstrekk 2011, 99,8 % av arbeidsgiveravgift 2011 og 99,5 % av etterskuddsskatt. Ettersynsfrekvensen skal være på 5 % av arbeidsgivermassen. Endringssaker på personlige skattytere, selskap og utbetaling av skatteoppgjør skal være à jour i henhold til datoer gitt av Skattedirektoratet. Avdeling for kommunale krav har tatt i bruk nytt innfordringssystem som gir raskere behandling og øker innkrevingen av utestående krav. Mål for 2013 Verbal beskrivelse av mål 93 % av samlet restskatt for inntekståret 2011 skal være innbetalt pr. 30.juni % av arbeidsgivere i Bergen skal ha hatt ettersyn fra Kemneren i ,5 millioner (hovedstol) skal være krevd inn i utestående kommunale krav i løpet av 2013 Målemetode/ indikator Rapporter fra Sofie/skatteregnskap Rapporter fra Sofie/skatteregnskap Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) 89 % i % 5 % i % Rapporter fra Procasso 70,5 mill. 70,5 Virkemidler for å nå målene: Bruk av ringerobot for bedre og mer effektiv kommunikasjon med kundene Videreføring av kontinuerlig forbedringsteknikk (Lean) Videreutvikling av debitortilpasset innkreving i samarbeid med Skattedirektoratet Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2016) 39 Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap 37

41 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 16 Administrasjon og fellesfunksjoner Beløp i mill. kr Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 505,8 503,6 508,5 499,9 536,8 538,8 539,0 539,0 Sum inntekter -190,4-169,1-171,1-171,1-180,5-181,8-181,8-181,8 Netto utgift 315,4 334,4 337,4 328,8 356,3 357,0 357,2 357, Årlig endring Sum budsjett inneværende år 334,4 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 15,4 Andre kostnadsendringer 1,8 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. 2,3 Tilpasning til aktivitetsnivået -5,0 Diverse -2,6 5,7 11,1-0,5 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 11,9 5,7 11,1-0,5 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer 12,0-4,9-7,0 0,5 Nye tiltak forøvrig 3,2 Engangstiltak -0,9-1,6-3,9 Effektivisering -4,4 1,5 Sum Rammeendringer forøvrig 9,9-5,0-10,9 0,5 Sum nettoramme 356,3 357,0 357,2 357,2 Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap Kommentar til driftsbudsjettet Diverse justeringer gjelder i all hovedsak justeringer på kalkulatoriske utgifter. Nye tiltak; driftskonsekvenser av investeringer, gjelder i all hovedsak økte kalkulatoriske kapitalkostnader. Nye tiltak dreier seg om to introduksjonstillinger for høyt utdannede personer med nedsatt funksjonsevne (jfr. Ny handlingsplan for likestilling, inkludering og mangfold ), en traineestilling innenfor økonomi, en 50 % stillingsøking hos regnskapssjefen og en ny stilling innen system- og tjenesteforvaltning. Disse nye tiltakene vil bli finansiert ved omfordeling av midler i byrådsavdelingen bl.a. ved å bruke ubenyttede lønnsmidler fra vakante stillinger. Overformynderiet overføres fra kommunal til statlig forvaltning fra , men rammetildelingen for 2013 er lavere enn forventet forbruk grunnet reduserte- og lavere gebyrinntekter. Se mer om Overformynderiet under tjenesteområdet 17. Merutgiftene søkes dekket ved effektivisering i byrådsavdelingen. Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområde 16- Administrasjon og fellesfunksjoner: Beløp i mill. kr budsjett 2012 (fra øk.plan) Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan IKT-HP - Fagsystemer 1,9 7,9 13,5 5,0 IKT-HP - Fellestjenester 20,3 1,8 IKT-HP - Felles infrastruktur 5,0 6,0 6,0 10,0 IKT-HP - Integrerte el.tjenester 8,8 5,7 5,0 3,6 Sum brutto utgifter 35,9 21,3 24,5 18,6 0,0 38

42 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP Oppsummering prosjektene i IKT-handlingsplan Handlingsplanen består av prosjekter innenfor kategoriene fagsystemer, felles infrastruktur, Fellestjeneste, integrerte elektroniske tjenester og rammeavtaler. Det rapporteres i hovedsak om leveranser i tråd med avtalt tidsplan. Det er noe investeringsetterslep fra i fjor, men det forventes hentet inn i løpet av året. Investeringsbehovet i forbindelse med nytt saksog arkivsystem forskyves som følge av at prosjektet ikke starter opp før i høst. Det var meldt et investeringsbehov i forbindelse med portalforbedringer og disse prosjektene avslutter sine leveranser i løpet av året. IKT Konsern foreslår å starte et nytt prosjekt som kalles Styring og forvaltning Digitalt førstevalg. Prosjektet skal utarbeide og etablere et forslag til en helhetlig styrings- og forvaltningsmodell for digital forvaltning (realisering av digitalt førstevalg) i Bergen kommune. Dette prosjektet har som mål å erstatte eksisterende prosjekter på handlingsplanen som omhandler digital forvaltning og komme med et forslag på en langsiktig og helhetlig modell for forvaltning og videreutvikling. Kostnadsnivået vil ikke endre seg, men prosjektet må utarbeide et forslag til fordeling mellom driftskostnader, investeringskostnader og eventuelt medfinansiering fra byrådsavdelingene. Som følge av at avtalen med Xerox om utskrifts- og kopitjenester utløper i 2013 må det etableres et prosjekt som sikrer at disse tjenestene blir videreført. Det er meldt om endringer både knyttet til investeringsbehov og gevinstrealisering for nytt HR-system. Som følge av forsinkelser hos leverandør er det behov for oppbudsjettering av prosjektet både i 2012 på 8,45 mill. og 3,2 mill. i Forutsetninger for realisering av gevinster er endret som følge av forsinkelsene og det forventes 1 mill. mindre i gevinstrealisering enn opprinnelig planlagt. Prosjekter i kategorien felles infrastruktur er prosjekter som gjennomføres av IKT Drift. Prosjektene er knyttet til utskifting av basis infrastruktur, som servere, nettverkskomponenter, datahall og lignende. Dette blir igjen brukt av øvrige prosjekter. Sammenhengen gjennomgås i forbindelse med gjennomgang av IKT Drift sin «økonomiske modell», som nevnt i overordnet målsetning under IKT Drift. Det er ingen nye IKT-prosjekter utover det som er meldt via IKT-handlingsplanprosessen. 41 Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap 39

43 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP Bergen kommunale bygg leverandør til flere tjenesteområder Budsjettet er ikke fordelt på to etater ennå, derfor omtales BKB istedenfor Etat for utbygging og Etat for eiendom. Utfyllende informasjon om utvikling av tjenestene finnes i følgende plangrunnlag: Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak Internhusleie i Bergen kommune Prinsippavklaring vedrørende internhusleiesystemet Ingen økonomiske konsekvenser Bystyresak Kommunens byggforvaltning - status for arbeidet med å utvikle en effektiv forvaltning av kommunens bygningsmasse. -Status for arbeidet med å utvikle en effektiv forvaltning av kommunens bygningsmasse. -Presisering av byrådets fullmakter vedr forvaltning av kommunens eiendomsmasse Ingen økonomiske konsekvenser 42 Bystyresak Tilgjengelighetsmeldingen for Bergen kommune - Universell utforming -Gjennomgang av krav og forventninger knyttet til nye regler. -Vurdering av utfordringer for kommunen Økonomiske konsekvenser når tiltak skal gjennomføres. Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap Byrådssak Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune 2009 Planen viser hvordan Bergen kommune, kommunens innbyggere og næringsliv kan minske energiforbruket, hvordan klimagasser fra mobile kilder kan reduseres og hvordan man kan fremme bruk av miljøvennlige energiløsninger i nye og eksisterende bygg. Økonomiske konsekvenser når tiltak skal gjennomføres. OVERORDNET MÅLSETTING: Bergen kommunale bygg (BKB) sin primære oppgave er å dekke Bergen kommunes behov for lokaler, gjennom å bygge, forvalte og leie. BKB skal gjennomføre investeringsprosjekter i forhold til vedtatt tid, kostnad og kvalitet, realisere salg av tomter og bygninger i tråd med krav om kapitalfrigjøring samt skaffe kommunale leietakere tilfredsstillende lokaler til riktig pris. Et viktig mål er å opprettholde verdien på realkapitalen gjennom å sikre nødvendig bygningsmessig vedlikehold. Utfordringer i tjenestene Bergen kommunale bygg ble omorganisert i 2012 og delt i Etat for eiendom og Etat for utbygging. Eiendom har ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold mens Utbygging har ansvaret for nybygg og anskaffelser på området til verdi over tre mill. kroner. BKB har de senere år fått økte midler til vedlikehold og rehabilitering av kommunens bygg, både gjennom diverse tiltakspakker og økning i ordinært vedlikeholdsbudsjett. Skolebygg har høy prioritet og særskilte tiltak er iverksatt for å ta igjen vedlikeholdsetterslep. BKB har tidligere vist til normtall som sier at det trengs ca. 150 kr pr. kvm. i vedlikeholdsmidler for å opprettholde standarden på bygningsmassen. Normtallet er basert på hva som trengs av midler til periodisk vedlikehold og utskiftninger. Det tar ikke høyde for evt. vedlikeholdsetterslep. 40

44 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP BKB gjennomfører for tiden flere store kompliserte investeringsprosjekter. Dette gjelder blant annet Helleren (50 meters svømmeanlegg med stup), Fyllingsdalen sykehjem (kompetansesenter demens) og Ny Krohnborg skole (inklusiv kultur- og idrettsareal). Det er også mange store prosjekter under planlegging som vil bli gjennomført de nærmeste årene. BKB har brukt mye ressurser på innføring av et nytt FDVU-system (FDVU=forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling). Selve basissystemet var ferdig i 2010, men det vil foregå videreutvikling i årene fremover. Formålet med systemet er å samle og organisere bygg og eiendomsopplysninger. gi BKB et felles arkiv for byggdokumentasjon, avtaler og tegninger. administrere inn og utleiekontrakter, interne og eksterne. effektivisere administrasjon av drift, vedlikehold og utbygging av bygg. gi bedre styringsdata, internkontroll og informasjon på tvers. gi økt kundetilfredshet Et felles system vil gi bedre oversikt over aktiviteter og behov. Det blir enklere å se sammenhenger og planlegge, få bedre bruk av ressurser og effektiv kommunikasjon. Interne leietakere vil få enkel tilgang til oppdaterte data om bygget, HMS-dokumentasjon, avviksmeldinger. Dette vil kunne bidra til at de igjen kan yte bedre tjenester og bedre service mot publikum. Mål for 2013 Verbal beskrivelse av mål Gjennomføre utbygging/ rehabilitering iht. bestillinger fra respektive byrådsavdelinger og iht. vedtatt budsjett Foreta innleie av areal iht. bestillinger og sikre beste utnyttelse av kommunalt areal Selge kommunale eiendommer iht. bestilling og iht. vedtatte budsjettrammer Forvalte kommunale bygg iht. lov og forskrift basert på vedtatte budsjettrammer Målemetode/ indikator Fremdrift og regnskap mot budsjett Nøkkeltall pr bruksenhet - herunder nøkkeltall for å vurdere leie og markedspris Fremdrift og regnskap mot budsjett Antall bygg stengt/ bruksforbud Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) Fremdrift iht. plan og regnskap lik budsjett Identifisere og ta i bruk system med nøkkeltall for måling Fremdrift iht. plan og regnskap lik budsjett Null stengninger/ bruksforbud Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplan-perioden (2016) Fremdrift iht. plan og regnskap lik budsjett Bruk av system med nøkkeltall for måling Fremdrift iht. plan og regnskap lik budsjett Null stengninger/ bruksforbud 43 Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap Virkemidler for å nå disse målene: BKB har de senere år arbeidet mye med å utvikle et nytt FDVU-system (forvaltnings-, drifts-, vedlikeholds- og utviklingssystem). Systemet er laget for å registrere data knyttet til de ulike bygg. Dette gjelder for eksempel avviksmeldinger på byggene, registrering av vedlikeholdsplaner og 41

45 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP myndighetskrav knyttet til byggene. Fremover vil fokuset også være å lage rapporter og nøkkeltall som kan brukes til å bedre følge opp de ulike målsetningene. Forslag til driftsbudsjett for Etat for utbygging og Etat for eiendom (tidl. Bergen kommunale bygg): Regnskap 2011 budsjett 2012 Justert budsjett 2012 Forslag 2013 Forslag 2014 Forslag 2015 Forslag 2016 (Beløp i mill kr.) Lønn og sosiale utgifter 37,4 41,9 41,9 43,3 43,3 43,3 43,3 Vedlikehold bygg 92,0 84,7 94,7 136,1 146,1 151,1 151,1 Vaktmestertjenester 39,8 42,7 42,7 42,7 42,7 42,7 42,7 Sum vedlikehold 131,9 127,4 137,4 178,8 188,8 193,8 193,8 Internhusleie BKB-investeringer 0,1 2,5 2,5 7,1 10,9 14,1 14,1 Avsetning til disposisjonsfond 5,3 2,0 2,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Andre driftsutgifter 40,8 38,8 38,8 38,7 38,7 38,7 38,7 Sum utgifter 215,5 212,5 222,5 267,9 281,7 289,9 289,9 44 Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap Leieinntekter lokaler -32,9-34,1-34,1-34,1-34,1-34,1-34,1 Festeavgifter -6,0-6,2-6,2-6,2-6,2-6,2-6,2 Leie lokaler avg.pl. (Bg. Parkering AS) -43,2-56,2-56,2-58,4-64,2-64,2-64,2 Inntekter prosjekttimer egne ansatte -12,0-13,1-13,1-13,1-13,1-13,1-13,1 Øvrige inntekter -36,7-13,8-13,8-13,8-13,8-13,8-13,8 Sum inntekter -130,8-123,5-123,5-125,7-131,5-131,5-131,5 Netto 84,7 89,0 99,0 142,2 150,3 158,5 158,5 Kommentar til driftsbudsjettet Det er foreslått en generell økning i BKBs drifts- og vedlikeholdsbudsjett på vel 41 mill i 2013 utover de 10 mill som ble bevilget i justeringssaken etter 1.tertial I tillegg foreslås det en økning på 1,4 mill. knyttet til stillinger for å håndtere vedlikeholdsetterslepet. BKB vil i løpet av høsten framlegge en vedlikeholdsstrategi og basert på denne en vedlikeholdsplan for kommunens bygningsmasse. Det vil bli gitt særskilte bevilgninger for å håndtere vedlikeholdsetterslep på skoler og historiske bygg jfr. bystyresak 104/12. Den foreslåtte økningen av vedlikeholdsbudsjettet tilsvarer en vekst på over 30% fra justert budsjett 2012, dette kan gi kapasitetsmessige utfordringer både i markedet og i egen organisasjon. I egen organisasjon vil noe av veksten benyttes til å øke antall stillinger. Dersom en av kapasitetshensyn ikke har fått gjennomført ønsket vedlikehold innen utgangen av 2013 bør en ha muligheten til å avsette mindreutgifter på et vedlikeholdsfond. Forslag til investeringsbudsjett for Etat for utbygging og Etat for eiendom (tidl. Bergen kommunale bygg) m/kommentar: De fleste investeringsprosjekter som BKB gjennomfører budsjetteres og beskrives under de respektive byrådsavdelingenes tjenesteområder. Noen investeringer har BKB et mer selvstendig ansvar for og disse gjennomføres uten at noen byrådsavdeling er bestiller. Disse investeringene (og tilhørende internhusleie) er i gjeldende økonomiplan budsjettert på sentrale budsjettposter. Dette er i stor grad investeringer som har sin bakgrunn i nye myndighetskrav, samt investeringer i administrasjonslokaler. I forslaget til økonomiplan er det budsjettert med følgende investeringsmidler til prosjekter som BKB har et selvstendig ansvar for: 42

46 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP Forslag budsjett årsbudsjett Forslag til økonomiplan 2012 Beløp i mill. kr (fra øk.plan) Brannverntiltak (BKB) 20,0 20,0 20,0 20,0 0,0 Ekstraord. vedl.hold skolebygg - reduksj etterslep 10,0 10,0 0,0 0,0 0,0 Energimerking kommunale bygg 0,0 0,0 1,0 2,0 0,0 ENØK-tiltak 0,0 0,0 5,0 5,0 0,0 Forskrift for badeanlegg i skolebygg 0,0 0,0 10,0 10,0 0,0 Inneklimatiltak - skole 39,0 30,0 5,0 0,0 0,0 Montering av vannmålere i skolebygg 0,0 0,0 1,0 2,0 0,0 Oppgradering av elektriske anlegg 1,5 1,5 1,5 1,5 0,0 Rehabilitering administrasjonslokaler 2,0 2,0 2,0 2,0 0,0 Sikringsarbeider generelt 1,0 1,0 1,0 1,0 0,0 Tiltak etter pålegg fra Arbeidstilsynet - skole 1) 0,0 150,0 150,0 100,0 85,0 Universell utforming kommunale bygg 0,0 0,0 2,0 3,0 0,0 SUM 73,5 214,5 198,5 146,5 85,0 1) I justert budsjett for 2012 er det budsjettert med 150 mill. Driftskonsekvensene er lagt inn i 2013 (neste tabell) Tilhørende driftskonsekvenser (kapitalutgiftselementet i internhusleien) er budsjettert på sentrale ansvarssted og vil bli tilført avdelingene suksessivt i tråd med belastningen av internleie, etter hvert som prosjektene ferdigstilles. Forslag budsjett årsbudsjett Forslag til økonomiplan 2012 Beløp i mill. kr (fra øk.plan) Brannverntiltak (BKB) 0,8 2,2 3,6 4,9 4,9 Ekstraord. vedl.hold skolebygg - reduksj etterslep 14,2 14,8 15,2 15,2 15,2 Energimerking kommunale bygg 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 ENØK-tiltak 0,0 0,0 0,2 0,5 0,5 Forskrift for badeanlegg i skolebygg 0,6 0,6 0,9 1,6 1,6 Inneklimatiltak - skole 1,3 3,6 4,8 5,0 5,0 Montering av vannmålere i skolebygg 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 Oppgradering av elektriske anlegg 0,1 0,2 0,3 0,4 0,4 Rehabilitering administrasjonslokaler 0,3 0,4 0,6 0,7 0,7 Sikringsarbeider generelt 0,0 0,1 0,2 0,2 0,2 Tiltak etter pålegg fra Arbeidstilsynet - skole 0,0 8,2 16,3 24,5 29,9 Universell utforming kommunale bygg 0,0 0,0 0,1 0,2 0,2 SUM 17,2 30,1 42,1 53,5 58,9 45 Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap Tjenesteområde 17A Fellestjenester Tjenesteområdet 17A omfatter Bergen overformynderi og diverse tilskudd til lag og organisasjoner Overformynderiets virksomhet vil pr. 1. juli 2013 bli overført fra kommunalt til statlig forvaltningsorgan (fylkesmannen) som følge av at Stortinget i mars 2010 vedtok ny vergemålslov. 43

47 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP Bergen overformynderi forvalter umyndiges midler og midler tilhørende personer med hjelpeverge, oppnevne verger og hjelpeverger, samt setteverger og settehjelpeverger. De skal føre tilsyn med forvaltning av verdier som bestyres av verger, hjelpeverger og setteverger/settehjelpeverger, plassere de midler en har til forvaltning i samsvar med reglene i vergemålsloven, med tilstrekkelig sikkerhet og tilfredsstillende avkastning og sikre at forvaltningen av umyndiges og hjelpetrengendes tarv skjer i tråd med gjeldende regelverk. Utfordringer i tjenestene Overformynderiet må fortløpende tilpasse organisasjonen for å imøtekomme økende pågang av lovpålagte oppgaver knyttet til saker som vedrører personer i kommunen som ikke kan eller er i stand til å ivareta egne interesser. Økende antall saker, mer kompleksitet og større variasjonsbredde i saksmengden, samt et økende fokus fra bl.a. pårørende, tilsynsmyndighet og presse. 46 Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap En vesentlig del av økningen i saksmengde kan bl.a. tilskrives økning i antall asylsaker, der alle som oppgir å være under 18 år skal ha oppnevnt verge eller hjelpeverge dersom de kommer til landet uten verger enten fordi foreldrene er døde eller fordi man ikke kjenner deres oppholdssted. Flere eldre/høyere levealder medfører også at stadig flere personer får behov for overformynderiets tjenester. Hjelpevergeordningen har også blitt mer kjent for grupper av pårørende og personell innen helsevesenet, samt pleie- og omsorgssektoren, bl.a. som følge av et bevisst fokus på opplysnings- og informasjonsarbeid fra overformynderiets side. Det er også påkrevet med oppnevning av hjelpeverger for utviklingshemmede brukere som flytter i egen bolig, og en har opplevd et stadig økende antall utviklingshemmede som bosetter seg i sentrumsnære strøk bl.a. som følge av økt tilgang på tilpassede boliger. Tilsvarende gjelder mht. eldre og deres behov for tilpassede alders-/serviceboliger. Som landets nest største overformynderi opplever vi stor pågang fra mindre overformynderier i ulike kommuner som vil rådføre seg i saker. Forvaltningsmassen utgjorde ved utgangen av 2011 kr. 1,3 mrd. Det er en økning på 7,9 % fra foregående år. I tillegg fører overformynderiet tilsyn med ca. kr. 100 mill. som disponeres av verger og hjelpeverger på vegne av hjelpetrengende. Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 17A Fellestjenester: Beløp i mill. kr Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 15,0 10,8 10,8 13,1 9,0 5,6 5,6 5,6 Sum inntekter -5,7-4,1-4,1-2,8-4,1-4,1-4,1-4,1 Netto utgift 9,4 6,7 6,7 10,3 4,9 1,5 1,4 1, Årlig endring Sum budsjett inneværende år 6,7 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 0,2 Organisatoriske endringer -2,0-3,4 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring -1,8-3,4 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer -0,02-0,02 Sum Rammeendringer forøvrig -0,02-0,02 Sum nettoramme 4,9 1,5 1,4 1,4 44

48 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP Kommentarer til driftsbudsjettet Overformynderiet må tilpasse seg utviklingen, og forholde seg til økningen av lovpålagte oppgaver innen ansvarsområdet. Driftsutgiftene ved overformynderiet har vært noe økende i 2011 som følge økte utgifter til juridisk bistand i forbindelse med habilitetsproblematikk, og lav avkastning på forvaltningsmassen. Kjøp av juridisk bistand har økt jevnt de siste årene. I tråd med bystyrets vedtak overtok overformynderiet i 2005 ansvar for utgifter til juridisk bistand som tidligere var inn under kommunens sosialkontor. Overformynderiet har inntekter i form av gebyr på avkastingen i forvaltningsmassen, fastsatt til 6 % jf. Forskrift av 8. februar 2000 om fastsettelse av forvaltningsavgiften etter vergemålsloven. Størrelse på forvaltningsmasse og avkastning på investeringer i markedet er styrt av ytre faktorer. Utvikling i finansmarkedet vil således være avgjørende for etatens gebyrinntekter. For 2011 var inntektssvikten kr. 1,2 mill. Tjenesteområde 11A Læringer Tjenesteområdet 11A omfatter kommunens læringer og tilhørende administrasjonsutgifter. Formålet med lærlingeordningen er å sikre rekruttering av kvalifiserte medarbeidere til førstelinjetjenesten og ivareta Bergen kommunes samfunnsansvar for utdanning til det generelle arbeidsmarkedet. Utfordringer i tjenestene: Yrkesopplæringen arbeider med inntak av læringer og tok i 2011 inn ca. 145 lærlinger i 9 forskjellige fag med hovedvekt på helse- og sosialfagene. Ved utgangen av 2011 hadde kommunen ca. 290 løpende lære-/opplæringskontrakter. Bergen kommune har i mange år satset på lærlinger. Det har vært et politisk mål å satse på å utdanne helsefagarbeidere, da behovet for velferdstjenester er økende. Utfordringen har vært og er å få de unge til å satse på dette yrke. Vårt måltall for å øke antall lærlinger i helsearbeiderfaget er 125. Tallet for 2012 vet vi ikke før i 2. tertial. Mål for 2013 Verbal beskrivelse av mål Flere lærlinger ansettes i Bergen kommune etter endt læretid Målemetode/ indikator Forrige resultat Kartlegge via lønnssystemet 43 % 67 % Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2015) 75 % 47 Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap Øke rekruttering av lærlinger til helsearbeiderfaget Antall lærlinger

49 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 11A Lærlinger: Beløp i mill. kr Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 45,1 46,6 46,6 46,6 49,1 49,1 49,1 49,1 Sum inntekter -21,7-23,7-23,7-23,7-24,3-24,3-24,3-24,3 Netto utgift 23,4 22,9 22,9 22,9 24,8 24,8 24,8 24, Årlig endring Sum budsjett inneværende år 22,9 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 1,9 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 1,9 Sum nettoramme 24,8 24,8 24,8 24,8 Kommentarer til driftsbudsjettet: BHO er tildelt en ramme på 7,6 mill til finansiering av helsearbeiderlærlinger. Yrkesopplæringsavdelingen får overført midler fra BHO ihht det antall helsearbeiderlærlinger de tar inn. 48 Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap Tjenesteområde 11B Arbeidsmarkedstiltak Tjenesteområdet 11B omfatter arbeidsmarkedstiltak for spesielle grupper. Gjenbrukssentralen er ett arbeidsmarkedstiltak som i 2012 har 5,5 fast ansatte og 3-5 personer på diverse tiltak. Sentralen henter og omsetter utrangert materiell som er egnet for gjenbruk og rehabiliterer møbler for virksomhetene i kommunen. Årlige salgsinntekter er budsjettert med om lag 1,3 mill. pr. år i perioden. Øvrige arbeidsmarkedstiltak for spesielle grupper sysselsetter ca. 43 personer. De fleste er uføretrygdet med «bonuslønn», mens fem er varig vernede arbeidstakere. Disse personene er ansatt på ordinære tjenestesteder i kommunen, men arbeider på topp av ordinær bemanning. I IA-konsernmål er det satt som mål å øke denne gruppen til 50 stykker i perioden frem mot Kommunen mottar årlig om lag 1,5 mill. i lønnsrefusjon fra NAV for de sysselsatte. Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 11B Arbeidsmarkedstiltak: Beløp i mill. kr Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 7,7 8,7 8,7 8,7 9,2 9,2 9,2 9,2 Sum inntekter -3,8-3,4-3,4-3,4-3,5-3,5-3,5-3,5 Netto utgift 4,0 5,3 5,3 5,3 5,7 5,7 5,7 5, Årlig endring Sum budsjett inneværende år 5,3 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 0,3 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 0,3 Sum nettoramme 5,7 5,7 5,7 5,7 46

50 Byrådsavdeling for helse og omsorg Foto: SCANSTOCK

51 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYR ÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Byråd: Hilde Onarheim (H) Kommunaldirektør: Finn Strand 50 Byrådsavdeling for helse og omsorg Byrådsavdeling for helse og omsorg har ansvar for følgende tjenesteområder: Barnevern, herunder Barneverntjeneste Utekontakt Krisesentertilbud Eldre og særlig omsorgstrengende, herunder Aktivisering av eldre og funksjonshemmede. Institusjonsbaserte bo- og omsorgstjenester. Hjemmebaserte bo- og omsorgstjenester. Byggdrift: Tiltak for eldre og omsorgstrengende. Helsetjeneste, herunder Forebyggende helsearbeid. Behandling og rehabilitering. Tjenestetilbudet skal preges av høy kvalitet, tilrettelegging av målrettede tiltak og fokus på den enkelte bruker. Hovedutfordringen i denne planperioden blir fortsatt å tilpasse aktivitets- og utgiftsnivået til de økonomiske rammene og samtidig sikre et kvalitativt godt tjenestetilbud til den enkelte bruker. Innen de respektive tjenesteområder vektlegges følgende: 48

52 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYR ÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Barnevern Videreutvikle det tverrfaglige arbeidet knyttet til forebygging og samordning av tiltak for barn med sammensatte behov. Videreutvikle barnevernets metodefaglige kompetanse med vekt på arbeidet i meldings- og undersøkelsessaker. Videreutvikle tiltak som tilbys av barnevernets sentre for familieveiledning med tanke på å redusere barn og unges behov for plassering utenfor familien. Videreutvikle støtteordningene rundt fosterforeldre med kommunal oppdragsavtale. Sikre barn i fosterhjem oppfølging og tilsyn i henhold til lovkrav. Styrke det kunnskapsbaserte barnevernet. Eldre og særlig omsorgstrengende Utvikle kommunale tjenester i tråd med samhandlingsreformen. Videreutvikle tjenester til demente utenfor institusjon. Etablere boliger med Omsorg Pluss-kvalitet. Bedre oppfølging av legemiddelbruk i institusjonene. Skarpere fokus på brukernes ernæringsstatus. Redusere andel deltidsstillinger gjennom alternative turnusordninger. Styrke kvalitetsarbeidet og sikre god internkontroll. Helsetjeneste Utvikle kommunens tilbud i tråd med samhandlingsreformen. Utvikle rehabiliteringstilbudet utenfor institusjon. Gi tilbud til personer og grupper som har behov for å endre helseatferd. Øke kapasiteten i fastlegeordningen i samsvar med befolkningsøkningen og styrke samarbeidet med fastlegene. Styrke forebyggende innsats blant barn og unge. Tallmessig oppsummering for politikkområdet: Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan DRIFT (netto utg.) 02 Barnevern 417,9 421,2 421,3 429,1 441,8 441,8 441,8 441,8 03A Aktivisering av eldre og funksjonshemmede 223,5 233,3 233,1 233,1 246,1 247,3 247,7 247,7 03B Institusjonsbaserte bo- og omsorgstjenester 1 507, , , , , , , ,3 03C Hjemmebaserte bo og omsorgstjenester 1 448, , , , , , , ,0 03D Byggdrift: Tiltak for eldre og omsorgstrengende 291,7 311,6 310,7 310,7 328,2 332,1 346,6 346,6 04A Tjenester til rusavhengige og bostedsløse 20,9 25,0 19,6 19,6 20,4 20,4 20,4 20,4 04B Sosialhjelp og andre sosiale tjenester 15,6 11,4 11,4 9,8 12,0 12,0 11,2 10,9 05A Forebyggende helsearbeid 109,7 122,9 122,8 123,0 133,8 133,7 133,7 133,7 05B Behandling og rehabilitering 283,2 543,6 543,0 563,5 567,9 569,7 571,1 572,8 15 Bystyrets organer 0,4 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 16 Administrasjon og fellesfunksjoner 50,7 52,2 54,6 54,6 56,1 56,1 56,1 56,1 17A Fellestjenester 0,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 21 Sentrale budsjettposter -4,0-4,0-4,0-4,0-4,0-4,0-4,0-4,0 Sum netto utgifter 4 365, , , , , , , ,8 51 Byrådsavdeling for helse og omsorg 49

53 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYR ÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG INVESTERING (brutto utg.) budsjett 2012 (fra øk.pl.) Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan C Hjemmebaserte bo og omsorgstjenester 0,0 0,6 5,3 2,5 0,0 03D Byggdrift: Tiltak for eldre og omsorgstrengende 22,0 140,6 171,7 12,0 15,0 05B Behandling og rehabilitering 7,9 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum brutto utgifter 29,9 141,2 177,0 14,5 15,0 Tjenesteområde 02 Barneverntjeneste Tjenesteområdet omfatter bydelenes barneverntjenester inkludert fire underliggende senter for familieveiledning, samt Barnevernvakten ved Bergen politikammer. Bergen kommune har avtale om barnevernvaktsamarbeid med Askøy, Fjell, Sund, Øygarden, Os og Osterøy. Kommunens ansvar og oppgaver for tjenesteområdet følger av Lov om barneverntjenester med tilhørende forskrifter og retningslinjer. 52 Byrådsavdeling for helse og omsorg I tillegg har byrådsavdelingen ansvar for utekontakttjenesten og krisesentertilbudet. Disse hører til tjenesteområde 4A og 4B, men omtales her sammen med barneverntjenesten. 02 Barneverntjeneste 441,8 04A Tjenester til rusavhengige og bostedsløse 20,4 04B Sosialhjelp og andre sosiale tjenester 12,0 Sum 474,2 Tjenestene er organisert i Etat for barn og familie (barneverntjeneste og utekontakt). I tillegg kommer krisesentertilbudet som driftes av Krisesenter for Bergen og omegn, samt et nytt behandlingstilbud for personer som utøver vold i nære relasjoner. Utfyllende informasjon om utvikling av tjenesten er tilgjengelig i følgende plangrunnlag: Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 69/06 Handlingsplan Vold mot kvinner og barn. Bystyresak 225/08 Rekrutterings- og kompetanseplan for barneverntjenesten i Bergen Bystyresak 228/08 Kommunikasjonsstrategi for barnevernet Handlingsplan som omhandler strategier for reduksjon av vold i nære relasjoner. Ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner framlegges i Handlingsplan som omhandler strategier for kompetanseutvikling i barneverntjenesten Handlingsplan som omhandler strategier for økt åpenhet mellom barneverntjenesten og brukere/befolkningen. Ingen kostnader utover vedtatt budsjett Ingen kostnader utover vedtatt budsjett Ingen kostnader utover vedtatt budsjett

54 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYR ÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Byrådssak 159/12 Statusrapport for barneverntjenesten i Bergen Resultatoppfølgingsdokument med fokus på utvikling og utfordringer i tjenesten. Ingen kostnader utover vedtatt budsjett OVERORDNET MÅLSETTING: Visjonen for barnevernet i Bergen er: Trygge barn ansvarlige voksne. Barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. Hjelpetiltak skal fortrinnsvis være hjem- og nærmiljøbaserte, og bidra til å gi det enkelte barn trygge levekår og gode utviklingsmuligheter. Barn som ikke får dekket sine omsorgsbehov hjemme skal tilbys kvalitativt gode plasseringstiltak i fosterhjem eller institusjon. Visjonen for Utekontakten i Bergen er: Ute etter nye muligheter. Utekontaktens oppgave er å forebygge problemutvikling og medvirke til bedring av livssituasjonen til ungdom, unge voksne i risikoutsatte miljøer, og til personer som er mulige ofre for menneskehandel. Gjennom barnevernstiltaket DUE skal Utekontakten i samarbeid med barneverntjenesten og sosialtjenesten (NAV kommune) gi utsatt ungdom mellom 16 og 25 år et koordinert, helhetlig og individuelt tilpasset tilbud om tett oppfølging i eget nærmiljø. Krisesenteret for Bergen og omegn skal sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. I tillegg til å være et trygt og midlertidig botilbud skal krisesenteret gi sine brukere tilbud om støtte, veiledning og hjelp til å komme i kontakt med andre deler av tjenesteapparatet. Krisesenteret for Bergen og omegn er også et tilbud for personer bosatt utenfor Bergen. Bergen kommune er vertskommune og har inngått samarbeidsavtale med 18 kommuner om krisesentertilbud. Bergen kommune vil inngå avtale om drift av et helhetlig behandlingstilbud som inkluderer både den som utøver vold og de som utsettes for vold i nære relasjoner. Årskostnad for Bergen kommune i 2013 er innarbeidet i budsjettet med 1,55 mill. Utfordringer i tjenestene Barnevernet har i løpet av siste 5 år hatt en økning i antall meldte saker på 48 %. Som følge av veksten i nye meldinger har antall barn med tiltak i løpet av året økt med 16 % siste 5 år. Den årlige veksten har lagt et stort press på barnevernets kapasitet knyttet til saksbehandling, og på det kommunale barnevernets eget tiltaksapparat. I forbindelse med den øremerkete satsingen på kommunalt barnevern i 2011 fikk Bergen tildelt 18 nye stillinger. Økt kapasitet som følge av de nye stillingene er imidlertid «spist opp» av veksten i nye undersøkelser, slik at antall barn pr årsverk i barnevernet økte fra 17,7 i 2010 til 18,4 i Byrådet foreslår å styrke barnevernsbudsjettet med 4 mill. i 2013 for å imøtekomme et høyere aktivitetsnivå. 53 Byrådsavdeling for helse og omsorg Resultatene for 2011 viser at barnevernet på grunn av veksten i antall saker ikke har vært i stand til å innfri alle lovpålagte tidsfrister og oppgaver knyttet til arbeid med undersøkelser, tiltaksplaner, samt oppfølging og tilsyn med barn i fosterhjem. I 2012 er det iverksatt tiltak for å sikre barn i fosterhjem 51

55 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYR ÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG lovpålagt tilsyn. Resultatene på dette området er nå betydelig forbedret, og vil bli fulgt opp videre også i Under presenteres noen sentrale KOSTRA-tall som viser status i Bergen etter 2011 sammenlignet med Oslo, Trondheim og Stavanger. Prioritering målt i netto driftsutgifter til barneverntjenester pr innbygger 0-17 år. Bergen Oslo Trondheim Stavanger Prioritering Andel i % av barn i målgruppen (innbyggere 0-17 år) som er gjenstand for undersøkelser, tiltak i og utenfor familien samlet og tiltak utenfor familien i løpet av året. Bergen Oslo Trondheim Stavanger Undersøkelser 3,5 3,8 2,7 2,5 Tiltak totalt 4,6 4,6 3,3 3,3 54 Tiltak utenfor familien 1,6 1,4 1,7 1,5 Byrådsavdeling for helse og omsorg Utgifter pr barn i barnevernet fordelt på funksjon 244 (saksbehandling), 251 (hjelpetiltak i familien) og 252 (plasseringstiltak). Bergen Oslo Trondheim Stavanger Saksbehandlingsutgifter Tiltak innenfor familien Tiltak utenfor familien KOSTRA-tallene viser at Bergen prioriterer barneverntjenester på nivå med Oslo og Trondheim. Bergen har et omfattende barnevern på nivå med Oslo, mens Trondheim og Stavanger har et «smalere» barnevern med færre barn som mottar undersøkelser og/eller hjelpetiltak i familien. I Bergen får flere barn tiltak utenfor familien i løpet av året enn i Oslo. Det vil si at Bergen har en litt «tyngre» og mer kostnadskrevende tiltaksprofil sammenlignet med Oslo, mens Trondheim har den «tyngste» tiltaksprofilen av de fire byene. Bergen har den høyeste produktiviteten på områdene saksbehandling og tiltak utenfor familien. For tiltak i familien er gjennomsnittskostnaden pr barn på nivå med Oslo og Stavanger. Barnevernets tiltak skal først og fremst hjelpe foreldre til selv å klare omsorgen for sine barn på en god måte. En forutsigbar og tilstrekkelig tilgang på kvalitativt gode hjelpetiltak er en forutsetning for at barnevernet kan tilby barn og familier rett hjelp til rett tid. Veksten i antall barn med undersøkelser og tiltak har vært en utfordring å håndtere innenfor kapasiteten til barnevernets tiltaksapparat, herunder kommunens fire familieveiledningssentre og bo- og nærmiljøtiltaket DUE. Familieveiledningssentrene tilbyr høyt spesialiserte hjelpetiltak til barn, unge og deres foreldre ved bruk av ulike kunnskaps- og evidensbaserte programmer og metodikk. De ble etablert for å øke tilgangen på mer omfattende og endringsfokuserte hjelpetiltak som en strategi for å redusere barns 52

56 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYR ÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG behov for tiltak utenfor familien. Med utgangspunkt i sentrenes spesialiserte kompetanse skal barn som befinner seg i utsatte og/eller marginaliserte omsorgssituasjoner være en prioritert gruppe for sentrenes videre tiltaksutvikling. DUE har tiltak for ungdom i alderen år som står i fare for å utvikle problemer som kvalifiserer til plassering i institusjon, eller som har behov for ettervernstiltak etter endt plassering i fosterhjem eller institusjon. I løpet av 2012 skal DUE etablere tilbud om tiltak til 50 ungdommer til enhver tid. Det har de siste årene vært klare føringer på at fosterhjem skal prioriteres foran institusjon. Føringene har resultert i en nedbygging av antall omsorgsplasser i institusjon i det statlige regionale barnevernet (Bufetat). Strategien innebærer at barn med til dels store vansker, og som derfor er svært krevende å hjelpe, må plasseres i fosterhjem. En konsekvens av denne strategien kan bli en økt risiko for utilsiktete flyttinger for barn som har utviklet så store problemer at de vanskelig kan nyttiggjøre seg et mer familiepreget tiltak som et fosterhjem. Barnevernets ansvar er å legge forholdene best mulig til rette for at barn som bor i fosterhjem får en trygg, stabil og god oppvekst. Dette kan oppnås ved å utvikle gode støtteordninger rundt fosterhjem. Fosterforeldre som påtar seg ansvar for barn med funksjonsnedsettelser må sikres ekstra god oppfølging og veiledning. Barnevernet skal løse komplekse oppgaver som krever ulik kompetanse. Målgruppen til barnevernet er avhengig av at ansatte løser oppgavene i tråd med gjeldende regelverk, oppdatert fagkunnskap og med barn, unges og foreldres medvirkning. Å møte familier med annen etnisk og kulturell tilhørighet enn den norske krever i tillegg et kultursensitivt og kulturkompetent barnevern. Disse utfordringene gjelder også for ansatte ved Utekontakten og Krisesenteret for Bergen og omegn. Andel ansatte i faste fagstillinger med relevant videreutdanning er i dag på 64 %. For å beholde ansatte, som gjennom videreutdanning og praksis har tilegnet seg høy barnevernfaglig kompetanse, vil byrådet satse på kompetanse- og organisasjonsutvikling som gjør det kommunale barnevernet til en attraktiv arbeidsplass. Mål for 2013 Verbal beskrivelse av mål Tidlig innsats i småbarnsfamilier skal forebygge problemutvikling og redusere barns behov for mer omfattende tiltak. Målemetode/indikator Antall barn 0-6 år med hjelpetiltak i familien av alle barn med hjelpetiltak i familien pr dato. Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2016) Nytt mål 30 % 35 % 55 Byrådsavdeling for helse og omsorg Øke andelen barn med tiltak fra familieveiledningssentrene. Andel barn med tiltak fra familieveiledningssentrene av alle barn med tiltak i familien (funksjon 251). 32 % 38 % 50 % Effektive tjenester for barn med hjelpetiltak i familien. Gjennomsnittlig tiltakslengde for barn med tiltak fra senter for familieveiledning. 7,7 mnd. 7,5 mnd. 7,0 mnd. 53

57 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYR ÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Verbal beskrivelse av mål Målemetode/indikator Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2016) Andel ansatte i faste fagstillinger med relevant videreutdanning. Antall ansatte i faste fagstillinger med relevant videreutdanning av alle ansatte i faste fagstillinger pr % 75 % 80 % Virkemidler for å nå disse målene: Byrådet vil videreføre implementering av TIBIR 1 som kommunemodell for forebygging og behandling av barn i alderen 3-12 år med atferdsvansker. Modellen bygger på prinsippene til veiledningsmodellen PMTO 2 og består av ulike moduler som til sammen representerer en tverrfaglig forebyggende tiltakskjede. Sammen med helsestasjons- og skolehelsetjenesten, barnehager, skoler og PPT skal barnevernet bidra aktivt i arbeidet med implementering og vedlikehold av TIBIR i bydelene. Byrådet har som mål at TIBIR skal være et tilgjengelig tilbud i alle bydeler innen utgangen av økonomiplanperioden. 56 Byrådsavdeling for helse og omsorg Byrådet vil videreføre satsingen på hjelpetiltak som har til formål å skape positive endringer i foreldres omsorgsutøvelse. I økonomiplanperioden skal kapasiteten til sentrene for familieveiledning utvides til å dekke 50 % av barnevernets behov for hjelpetiltak til enhver tid. Utvidelsen skal finansieres gjennom gradvis omstilling av eksisterende tiltaksapparat og antatt redusert behov for kostnadskrevende plasseringstiltak utenfor familien. Byrådet vil foreta en helhetlig gjennomgang av barnevernets tiltaksapparat etter at den varslete stortingsmeldingen om barnevernet er lagt fram våren Gjennomgangen skal gi grunnlag for å tilpasse og videreutvikle barnevernets tiltaksapparat i tråd med oppdatert og evidensbasert kunnskap, om hvilke tiltak som gir best effekt. Gjennomgangen vil også ta stilling til hvilke hjelpetiltak som skal være spesifikke for barnevernet, og hvilke hjelpetiltak som må utvikles i samarbeid med andre tjenester/etater for at barn og unge skal ha tilgang på tilstrekkelig differensierte tiltak. Byrådet vil utvikle gode støtteordninger rundt fosterhjem som skal ivareta den daglige omsorgen for barn som ikke kan bo hos sine foreldre. I tillegg til å sikre lovens krav til oppfølging og tilsyn med barn i fosterhjem, skal det bygges opp et systematisk og kvalitativt godt veilednings- og støttetilbud til fosterforeldre. Satsingen skal finansieres gjennom gradvis omstilling av midler som i dag brukes til kjøp av eksterne konsulenter/veiledere til dette formålet. 1 TIBIR = Tidlig Innsats Barn I Risiko 2 PMTO = Parent Management Training Oregon 54

58 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYR ÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 02 Barneverntjeneste: Beløp i mill. kr Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 497,0 505,6 510,9 518,7 533,7 533,7 533,7 533,7 Sum inntekter -79,1-84,4-89,6-89,6-91,9-91,9-91,9-91,9 Netto utgift 417,9 421,2 421,3 429,1 441,8 441,8 441,8 441, Årlig endring Sum budsjett inneværende år 421,2 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 16,31 Andre kostnadsendringer -0,02 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. 0,31 Tilpasning til aktivitetsnivået 4,00 Diverse 0,001 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 20,62 0,00 0,00-0,02 Sum nettoramme 441,8 441,8 441,8 441,8 Kommentar til driftsbudsjettet: Tilpasning til aktivitetsnivået gjelder oppbudsjettering mot faktisk utgiftsnivå (4,0 mill.). 57 Tjenesteområde 03 Eldre og særlig omsorgstrengende Målgruppen for dette tjenesteområdet er personer som for kortere eller lengre tid har behov for helseog omsorgstjenester. Målet er at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Formålet er å gi hjelp til selvhjelp, forebygge, støtte og lindre. Eldre utgjør tallmessig den største gruppen av brukerne. I tillegg innbefatter brukerne også yngre personer med utviklingshemming og personer med nedsatt fysisk funksjonsevne. Målgruppene er svært varierte i form av ulik alder, sykdomsbilde og funksjonsnivå. Ca. 1/3 av brukerne er under 67 år. Det er derfor en stor bredde i tjenestespekteret, og tjenestene er tilpasset de ulike grupper og behov. Det er vanlig å gjengi bredden i omsorgstilbudet som en "omsorgstrapp", hvor tjenestene kan trappes opp fra eldresenter og hjemmehjelp, til sykehjem og behandling. Hovedtilnærmingen er at tjenesten skal gis på laveste, effektive og forsvarlige nivå. Byrådet vil sikre at faglige krav til systematisk styring og kontinuerlig forbedring følges opp. Byrådsavdeling for helse og omsorg Tjenesteområde 3 består av følgende delområder og tilhørende netto budsjettbeløp pr tjeneste: Beløp i mill. 03 A Aktivisering av eldre og funksjonshemmede 246,3 03 B Institusjonsbaserte bo- og omsorgstjenester 1 655,8 03 C Hjemmebaserte bo- og omsorgstjenester 1 615,1 3D Byggdrift: Tiltak for eldre og omsorgstrengende 328,2 Sum 3 845,4 Tjenestene er organisert i Etat for alders- og sykehjem, Etat for tjenester til utviklingshemmede, Etat for hjemmesykepleie og Etat for forvaltning. I tillegg kommer tjenester levert av private leverandører og Bergen hjemmetjenester KF. 55

59 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYR ÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Utfyllende informasjon om utvikling av tjenestene er å finne i følgende felles plangrunnlag: Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 117/07 Plan for videreutvikling av pleie og omsorgstjenestene (Omsorgsplanen). Strategier og utvikling innenfor pleie og omsorgstjenestene. Ingen kostnad utover vedtatt budsjett Bystyresak 138/08 Plan for personer med fysisk funksjonsnedsettelse. Plan for utvikling av tjenestene til personer med fysisk funksjonsnedsettelse. Ingen kostnader utover vedtatt budsjett Nye boligprosjekter realiseres når det er økonomisk mulig, og forutsetter bruk av allerede budsjetterte driftsmidler. Bystyresak 140/08 Kompetansesenter for demente og korttidssykehjem i Fyllingsdalen. Nytt senter for korttidsplasser (erstatter Florida sykehjem) og rehabilitering, og kompetansesenter for demente. Ingen kostnad utover vedtatt økonomiplan ( ). Bystyresak 41/09 Sykehjem i Bergen - bedre bruk av korttidsplasser. Strategier for bedre bruk av korttidsplasser. Ingen kostnad utover vedtatt budsjett Byrådsavdeling for helse og omsorg Bystyresak 73/09 Fritt brukervalg av hjemmesykepleie. Bystyresak 224/09 Brukerundersøkelser i alders- og sykehjem. Bystyresak 243/09 Ekstern evaluering av tjenesteområde 3 Eldre og særlig omsorgstrengende rapport og plan for rapportering. Bystyresak 59/10 Evaluering av trygghetssykepleieordningen i Bergen kommune. Bystyresak 74/10 Rullering av tiltak for utviklingshemmede i Bergen kommune. Bystyresak 106/12 Melding om statlige systemtilsyn med helse- og omsorgstjenestene. Innføring av fritt brukervalg av hjemmesykepleie. Resultater av brukerundersøkelser. Tiltaksplan for å oppnå budsjettbalanse. Evaluering av tiltak opprettet i Rullerende handlingsplan for tjenestene til utviklingshemmede i Bergen kommune. Oversikter over statlige tilsyn med virksomheten. Ingen kostnad utover vedtatt budsjett Ingen kostnad utover vedtatt budsjett Ingen kostnad utover vedtatt budsjett Ingen kostnad utover vedtatt budsjett Utover vedtatt budsjett og økonomiplan omhandler saken behov for utbygging av boliger for utviklingshemmede. Ingen kostnad utover vedtatt budsjett Bystyresak 221/10 Tiltak for demente rullering av plangrunnlag. Rullering av tidligere plangrunnlag. Ingen kostnad utover vedtatt budsjett Byrådssak 154/12 Hjemmesykepleien i Bergen status Gjennomgang av status og utfordringer for hjemmesykepleien. Ingen kostnad utover vedtatt budsjett Byrådssak 158/12 Melding om kvalitetskrav og kvalitetsoppfølging på tjenesteområdet for utviklingshemmede 2011 Tilbakemeldinger om kvalitet i tjenestene. Ingen kostnad utover vedtatt budsjett

60 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYR ÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG OVERORDNET MÅLSETTING: Den overordnede målsettingen er å sikre at alle som er avhengig av praktisk hjelp og bistand, og ikke kan ta omsorg for seg selv, eller som har behov for nødvendig helsehjelp i form av pleie og omsorg, rehabilitering og hjelp til å gjenvinne ferdigheter, får dette på en kostnadseffektiv måte. Utfordringer i tjenestene I økonomiplanperioden vil Bergen kommune iht. SSBs befolkningsprognose vokse med ca personer. Det er personer i alle aldersgrupper som etterspør helse- og omsorgstjenester, men blant de eldste aldersgruppene er det relativt sett flest som trenger tjenester. Befolkningsveksten, spesielt blant de eldre over 90 år, vil representere en særlig utfordring. Erfaringsmessig har 7 av 10 personer i denne aldersgruppen behov for tjenester, ca. halvparten i heldøgns omsorgstiltak. Utfordringene vil være å gi gode tjenester til disse gruppene, samtidig som man må opprettholde en omsorgstrapp med mange trinn. Det vil derfor være behov for en balansert utbygging av tjenestene slik at personer med behov for omsorgstjenester kan bo i egen bolig så lenge det er mulig, trygt og ønskelig. Bergen kommune opplever en økende andel barn og unge som har svært store og sammensatte problemer, blant annet psykiske lidelser og utviklingshemming. Det er en stor utfordring, både faglig, organisatorisk og økonomisk, å etablere gode tiltak for disse gruppene. Samhandlingsreformen som trådte i kraft innebærer at kommunen vil få nye roller og flere oppgaver. Ansvaret for å gi gode helse- og omsorgstjenester vil i større grad bli lagt til kommunene. Det legges vekt på at pasientene får tjenester som er bedre koordinert mellom kommunen og sykehusene. Kommunen vil også få et større ansvar for folkehelse og forebygging. Det er etablert en ordning med kommunal medfinansiering av sykehustjenester på 20 % av utgiftene for medisinske diagnoser. Kommunen har også fått betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter fra første dag. Kommunene betaler i 2012 kr pr. døgn, dvs. omtrent det dobbelte av døgnpris i kommunale sykehjem. Det er et mål å redusere antall betalingspliktige døgn for 2013 sammenlignet med Byrådet er opptatt av å redusere den økonomiske risikoen ved gjennomføring av reformen og ser for seg, i tråd med signaler fra Helsedepartementet, at reformen gjennomføres gradvis. Det er behov for mer kunnskap om pasientgrupper, forbruk av sykehustjenester og pasientforløp for å forebygge sykehusopphold. Etablering av alternative kommunale tiltak kan redusere behovet for sykehusinnleggelser. Erfaringene fra de første månedene i 2012 viser at kommunen har betalt for flere utskrivningsklare pasienter enn det som er forutsatt i budsjettet for På samme tid har aktiviteten i sykehusene vært større enn forutsatt i statsbudsjettet, slik at kommunens kostnader også til medfinansiering er større enn det som er avsatt i budsjettet. 59 Byrådsavdeling for helse og omsorg Plikten til å tilby øyeblikkelig hjelp med døgnopphold innføres gradvis fra 2012 og vil bli lovfestet fra Hensikten er at utvalgte pasientgrupper skal få et mer tilpasset akuttilbud utenfor sykehuset, noe som vil medføre et redusert press på sykehusene. Behovet for slik kapasitet i Bergen er estimert til ca. 35 plasser. Tiltaket vil bli finansiert av statlige tilskudd og ved overføringer fra helseforetakene. Strategier Opprettholde en balansert omsorgstrapp med varierte tilbud. Fokus på effektivisering og omstilling. Styrke innovasjon og bruk av ny teknologi. 57

61 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYR ÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Bygge kompetanse og kvalitet. Mål for 2013 Verbal beskrivelse av mål Målemetode/indikator Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2016) Riktig bruk av legemidler til beboere i alders- og sykehjem. Andel langtidsbeboere som har hatt halvårsvis gjennomgang av legemidler. 94,9 % pr 1. tertial % 100 %. Sykehjemsbeboeres ernæringsstatus følges opp iht. retningslinjene. Andel av langtidsbeboerne som har gjennomført månedlig BMI-måling 3. 88,3 % pr 1. tertial % 95 % 60 Plan for aktivitet tilpasset den enkelte langtidsbeboer er innarbeidet i skriftlig plan Andel langtidsbeboere med skriftlig individuelt tilrettelagt aktivitetsplan. 69 % pr 1. tertial % 95 % Byrådsavdeling for helse og omsorg Videreføre og optimalisere bruk av multidose 4 for legemiddelhåndtering. Brukere i hjemmesykepleien ernæringsstatus følges opp iht retningslinjene. Bidra til god fysisk og psykisk helse blant utviklingshemmede. Øke antall ansatte med alternativ arbeidstidsordning. Andel hjemmeboende med avtale om legemiddel-oppfølging som har multidose. Andel brukere som har fått kartlagt og fulgt opp sin ernæringsstatus. Antall brukere som har kostholdsplan. Antall brukere som har aktivitetsplan. Antall ansatte som deltar i turnus med alternativ arbeidstidsordning. 43 % pr. 1. tertial ,5 % i 1. tertial i 1. tertial i 1. tertial Nytt mål i (274 pers.) 70 %. 80 % %. 70 % Sikre god tilgjengelighet i Forvaltningstjenesten. Responstid på å svare på telefonanrop. Nytt mål i % svar innen definert svartid. 95 % svar innen definert svartid. Redusere antall betalingsdøgn for utskrivningsklare pasienter. Reduksjon i antall betalingsdøgn for opphold i sykehus siste år. Nytt mål i % 10 % 3 BMI = Body Mass Index (metode for måling av forhold mellom høyde og vekt). 4 Multidose = Ferdig doserte legemidler til den enkelte bruker. 5 Ambisjonsnivået er fastsatt med utgangspunkt i at en del brukere ikke vil ha nytte av multidose. 6 Ambisjonsnivået er fastsatt med utgangspunkt i at ikke alle brukere ønsker slik oppfølging. 58

62 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYR ÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Tjenesteområde 03A Aktivisering av eldre og funksjonshemmede Tjenesten består av støttekontakt og dagsenter. Seniorsentrene og frivillighetssentralene er fra overført til Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke, og vil derfor ikke bli omtalt videre her. Formålet med tjenesten er å bidra til fellesskap og meningsfull aktivitet og dermed forhindre sosial isolasjon. Tjenestene knyttet til aktivisering er organisert som en del av det totale tjenestetilbudet til de ulike målgruppene, slik at det er en sammenhengende tjenestekjede på de ulike områdene. Det er vesentlig at disse tjenestene har et tilstrekkelig omfang og en god kvalitet. Viktige momenter er innhold og åpningstid. Byrådet ønsker å stimulere det frivillige arbeidet, slik at det på en god måte kan supplere det lovpålagte offentlige tjenestetilbudet. Det vises i denne forbindelse også til tilskuddslisten lenger bak i budsjettdokumentet. Støttekontakttjenesten gis til dem som trenger hjelp til å få en aktiv fritid eller til å komme ut av en isolert tilværelse. Tjenesten gis etter en individuell vurdering. Rekruttering og oppfølging av støttekontakter har vært lagt til det enkelte tjenestested, men fra 2012 er det etablert en sentral informasjons- og rekrutteringsenhet som vil styrke og systematisere rekrutteringsarbeidet. Dagsentervirksomheten er organisert etter målgruppenes ulike behov. Det er ulike dagsenter for eldre og for mennesker med utviklingshemming. Dagsentertilbudet er svært viktig for at brukerne skal kunne opprettholde funksjoner og bo i eget hjem. For mange brukergrupper er tilbudet helt avgjørende som støtte for pårørende (ektefelle eller foreldre). Dagsentertjenesten til eldre og utviklingshemmede gis til brukere etter enkeltvedtak. Tjenester til eldre og særlig omsorgstrengende Dagsenterplasser drives av hjemmesykepleien og sykehjemmene. Totalt er det 313 dagplasser (inkludert plasser ved private institusjonene som har driftsavtale) med tilbud fra 1-5 dager pr uke. 112 av plassene er tilrettelagt for demente. Ett av dagsentrene er særlig tilrettelagt for yngre demente. Gjennom Inn på tunet ordningen tilbys plasser for demente i gårdsmiljø. Byrådet foreslår å styrke dette tilbudet i Byrådet har i 2012 lagt til rette for likeverdige driftsgrunnlag og driftsfilosofi for dagsentrene. Det har vært et særlig fokus å ha en god utnyttelsesgrad av plassene slik at flest mulig kan får dekket sine behov for denne tjenesten. 61 Byrådsavdeling for helse og omsorg Byrådet vil styrke innsatsen overfor personer med demens. Tjenestetilbudet må tilrettelegges slik at hjemmeboende demente får et trygt og faglig forsvarlig tilbud i eget hjem. Dette er viktig for å utsette behovet for langtidsplass i sykehjem. I 2013 vil det bli opprettet et nytt dagsentertilbud for yngre demente ved demenssenteret i nye Fyllingsdalen sykehjem. Tjenester til utviklingshemmede For utviklingshemmede er dagsentertilbudet og varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) en viktig del av tjenestene, både for de brukere som fortsatt bor i foreldrehjemmet og de som har et botilbud. Byrådet arbeider for å oppnå bedre sambruk og utnyttelse av personalressursene mellom dagsenter- og botjenestene på dette området. 59

63 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYR ÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Bergen kommune har pr. juli plasser i dagsenter og 282 VTA-plasser til disposisjon. I 2012 ble det åpnet et nytt dagsenter for eldre personer med utviklingshemming. Byrådet vil styrke dagsenter- og VTA-tilbudet for denne gruppen med 2 mill. i 2013 for å kunne gi tilbud til dem som i denne perioden går ut fra videregående skole. Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 03A Aktivisering av eldre og funksjonshemmede: Beløp i mill. kr Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 257,4 254,1 253,9 253,9 267,4 268,6 269,0 269,0 Sum inntekter -33,9-20,8-20,8-20,8-21,3-21,3-21,3-21,3 Netto utgift 223,5 233,3 233,1 233,1 246,1 247,3 247,7 247,7 62 Byrådsavdeling for helse og omsorg Årlig endring Sum budsjett inneværende år 233,3 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 10,2 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. 0,8 Diverse -0,2 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 10,8 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer 1,2 0,4 Nye tiltak forøvrig 2,0 Sum Rammeendringer forøvrig 2,0 1,2 0,4 0,0 Sum nettoramme 246,1 247,3 247,7 247,7 Kommentar til driftsbudsjettet: Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer gjelder nytt eldresenter ved det nye Omsorg Plussanlegget i Fyllingsdalen. Nye tiltak for øvrig gjelder nye dagsenter-/ VTA-plasser for utviklingshemmede (2,0 mill.). Tjenesteområde 03B Institusjonsbaserte bo- og omsorgstjenester Bergen kommune disponerer fra årsskiftet sykehjemsplasser, hvorav 498 er plasser for tidsbegrenset opphold. I tillegg kommer 266 plasser i aldershjem. Eldre Den store veksten i eldre over 90 år vil representere et økt behov for institusjonsbaserte tjenester. I dag er en tredjedel av alle i denne aldersgruppen beboere på alders- eller sykehjem. Samhandlingsreformen vil sannsynligvis øke behovet for heldøgns omsorg på grunn av raskere utskriving fra sykehus, særlig til korttidsplasser, og krav om akuttilbud med døgnopphold. Den sterke økningen i antall demente som følge av veksten i eldrebefolkningen vil være en av de største utfordringene for eldreomsorgen i de kommende tiår. Ca. 80 % av beboerne på sykehjem i dag har kognitiv svikt i kombinasjon med somatisk sykdom. Det er også svært mange hjemmeboende med 7 Antall plasser i 2011 = nye plasser i Myrdal dagsenter fra mai

64 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYR ÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG demenssykdom i ulike stadier. Det er derfor behov for styrking av tjenestene til denne gruppen gjennom hele omsorgskjeden. Det nye Fyllingsdalen sykehjem, som også skal være et kompetansesenter for demens, vil bli et viktig bidrag til videreutvikling av demensomsorgen i Bergen. Det vil inneholde 129 plasser, med 96 plasser i tidligere Fyllingsdalen sykehjem, med et eget kompetansesenter i et tilknyttet nybygg. Korttidsykehjemmet vil bli tatt i bruk fra oktober 2012, mens resten av anlegget, som er spesielt tilrettelagt for demente, vil bli tatt i bruk fra januar Byrådet ser sykehjemmet som et kraftsenter for viktige utfordringer i framtidens eldreomsorg. For å møte veksten i eldrebefolkningen legger byrådet i økonomiplanen opp til at ytterligere ett sykehjem med ca. 90 plasser skal bygges og stå ferdig mot slutten av Byrådet vil også sikre tomt til ytterligere ett sykehjem for senere realisering. Byrådet ønsker å utnytte og styrke kompetansen og dermed kvaliteten i sykehjemmene. Kompetanseløftet sikrer at ansatte får høyere formell kompetanse som helsefagarbeider eller sykepleier. Disse tiltakene blir videreført. Byrådet vil også vurdere de ulike sykehjemmenes funksjon med sikte på å få en best mulig tjeneste. Byrådet vil også holde et faglig fokus på de områder som er løftet fram av de sentrale tilsynsmyndighetene. Institusjonene skal arbeide med god legemiddelbruk, ved regelmessig gjennomgang av den enkelte langtidsbeboers legemiddelbruk. Den enkelte beboers ernæringsstatus skal kartlegges systematisk ved innleggelse i sykehjem, og følges opp månedlig iht. sentrale ernæringsretningslinjer. Det skal legges til rette for individuelt tilpasset aktivitet iht. Forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien). Byrådet vil øke innsatsen med 1 mill. i 2013 for å kunne gi et mer variert og individuelt tilpasset aktivitetstilbud til beboerne i sykehjem. Byrådet vil styrke kvaliteten i tjenestene og vil derfor fase ut bruken av to-sengsrom til beboere på langtidsopphold på sykehjem i økonomiplanperioden. I 2013 foreslås 16 dobbeltrom omgjort til enkeltrom. Sammen med full drift ved Fyllingsdalen sykehjem, gir dette en netto økning på 23 sykehjemsplasser. 8 Vel 20 % av plassene i eldreinstitusjonene i Bergen er korttidsplasser. Disse plassene benyttes til rehabilitering, avlastning, utredningsopphold mv. Korttidsplassene er en viktig ressurs i samhandlingen med sykehusene. Avdelingene for korttidsopphold har andre faglig og administrative utfordringer enn langtidsavdelinger, og byrådet vil derfor foreslå en økning i plassprisen på disse avdelingene. 63 Byrådsavdeling for helse og omsorg Det er behov for omstilling og fornying i eldreomsorgen med sikte på å kunne gi målrettede tjenester med god kvalitet. Framtidens eldre vil etterspørre gode tjenester i en god fysisk ramme, enten i bolig eller på institusjon. Byrådet vil særlig satse på å etablere omsorgsboliger med heldøgns bemanning etter Omsorg Pluss-konseptet. På Gartnermarken i Fyllingsdalen vil det i 4. kvartal 2014 stå ferdig et nytt Omsorg Pluss-senter med 50 boliger og et bokollektiv for demente (6 boliger). Anlegget vil også 8 Etter at Florida sykehjem og tidligere post 7 ved Løvåsen sykehjem er avviklet, dvs. 39 nye plasser fratrukket 16 avviklede plasser i dobbeltrom. 61

65 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYR ÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG ha et åpent eldresenter for bydelens befolkning. Byrådet ser dette tiltaket som en framtidsrettet måte å ivareta beboere som i dag bor i aldershjem. Byrådet legger også opp til å etablere Omsorg Pluss i eksisterende omsorgsboliganlegg. I 2012 ble omsorgsboligene ved Fantoft omsorgssenter oppgradert, og ytterligere ett anlegg (Dag Hammarskjölds vei) vil bli oppgradert i Totalt vil byrådet oppgradere 52 boliger til Omsorg Plus standard, samt bygge 56 nye boliger i Legetjenesten på sykehjemmene og Sykehjemslegevakten ivaretar den medisinske oppfølgingen av de sykeste eldre, og Bergen kommune har bygget opp en god legetjeneste på institusjonene. Som en konsekvens av Samhandlingsreformen har byrådet gjennomgått normeringen på nytt, på bakgrunn av nye behov og oppgaver. Byrådet foreslår at legetjenesten styrkes med 3 mill. for Dette kommer i tillegg til styrkingen i 2012, og planlagt ny kapasitet ved det nye sykehjemmet i Fyllingsdalen. 64 Byrådsavdeling for helse og omsorg Avlastning utviklingshemmede Dagsenter-, avlastnings- og botjenester i foreldrehjem er tjenester til utviklingshemmede som alle ligger på omsorgstrinnet mellom foreldrehjem og bofellesskap. Av disse utgjør avlastnings- og barneboligene de lovhjemlete institusjonstjenestene til målgruppen. Avlastningstjenesten har 65 avlastningsplasser i kommunal og privat regi. I tillegg er det avtaler med 135 besøkshjem. Totalt effektueres det rundt avlastningsdøgn i Byrådet ser et klart behov for økt kapasitet i avlastningstjenestene til denne gruppen, og foreslår å styrke avlastningstilbudet i 2013/2014. Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 03B Institusjonsbaserte bo- og omsorgstjenester: Beløp i mill. kr Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 1 956, , , , , , , ,0 Sum inntekter -449,4-387,5-388,9-388,9-399,8-399,8-408,7-408,7 Netto utgift 1 507, , , , , , , , Årlig endring Sum budsjett inneværende år 1 553,0 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 78,6 Andre kostnadsendringer -0,1 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. -1,7 Diverse -2,6 0,1 0,0 0,0 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 74,3 0,1 0,0-0,1 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer 23,9 49,1 Nye tiltak forøvrig 15,6 7,5 Redusert ytelser -11,0 Sum Rammeendringer forøvrig 28,5 7,5 49,1 0,0 Sum nettoramme 1 655, , , ,3 Kommentarer til driftsbudsjettet: Nye tiltak driftskonsekvenser av investeringer gjelder oppstart av Fyllingsdalen sykehjem. Beløpet i 2015 gjelder oppstart av et nytt 90-sengers sykehjem. 62

66 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYR ÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Nye tiltak for øvrig i 2013 gjelder styrking av normpris for korttidsplasser (4,1 mill.), avlastning / boliger til utviklingshemmede (7,5 mill.), aktivisering på sykehjemmene (1,0 mill.) og styrking av legetjeneste på sykehjemmene (3,0 mill.). I tillegg kommer ytterligere 7,5 mill. til avlastning / boliger til utviklingshemmede i Reduserte ytelser gjelder avvikling av 16 plasser i 2-sengsrom. Tjenesteområde 03C Hjemmebaserte bo- og omsorgtjenester Bergen kommune disponerer omsorgsboliger for eldre og funksjonshemmede, og 515 tilrettelagte boliger for utviklingshemmede. Hjemmesykepleie Brukertallet for hjemmesykepleien er forholdsvis stabilt, mens antall timer øker. Dette betyr at hjemmesykepleiens brukere har et større pleie- og omsorgsbehov enn tidligere. For praktisk bistand i hjemmet viser brukertallet fortsatt en fallende tendens. Hjemmesykepleie pr pr pr pr Antall brukere Antall timer Praktisk bistand husholdning pr pr pr pr Antall brukere Antall timer Brukerstyrt personlig assistanse pr pr pr pr Antall brukere Antall timer Byrådet er opptatt av at tjenestene skal holde et høyt nivå og har styrket oppfølgingen og kvalitetssikringen både av de private og de kommunale leverandørene. Byrådet har fokus på effektivisering og omstilling i tjenestene med sikte på optimal utnyttelse av ressursene. Samtidig ser byrådet behov for å styrke den totale innsatsen i de hjemmebaserte tjenestene, slik at det skal være mulig for personer med store bistandsbehov å kunne bo med trygghet i eget hjem. Byrådet forslår å styrke hjemmesykepleietjenesten med 10 mill. i Byrådsavdeling for helse og omsorg Det er innført brukervalg både for hjemmehjelpstjenesten og for hjemmesykepleien. Brukervalg for hjemmesykepleie er nå en mulighet i 6 av 10 hjemmesykepleiesoner, mens det er brukervalg for hjemmehjelp i alle bydelene. Kommunen har godkjent 5 private leverandører av hjemmehjelpstjeneste og én leverandør av hjemmesykepleie. Pr april 2012 har 607 brukere (14,2 %) valgt privat hjemmehjelpstjeneste og 183 brukere (6,6 %) 9 har valgt privat hjemmesykepleie. I tillegg utfører to private institusjoner tilsvarende oppdrag i tilknyttede omsorgsboliger. 9 Andel av brukerne i de sonene der det er innført brukervalg 63

67 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYR ÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Byrådet har i 2012 innført tjenestekonsesjon for ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Dette gir brukerne anledning til å velge mellom flere leverandører av tjenesten. Det er inngått avtale med 8 leverandører og i tillegg leveres BPA-tjenester av kommunen. Byrådet vil i 2013 fortsette å sikre kvalitet på tjenestene ved å legge vekt på de samme faglige utfordringene som de nasjonale tilsynsmyndighetene har oppmerksomhet på. Hjemmeboende eldre kan være under- eller feilernært, og hjemmesykepleien har bygget opp kompetanse og systemer for god oppfølging mht. vekt og ernæring. Mange eldre får hjelp til å håndtere legemidlene av hjemmesykepleien, og de fleste av disse vil ha god nytte av medisiner som er ferdigdosert fra apoteket (multidose). Gjennom dette opplegget sikres kvalitet på legemiddeldistribuering på en effektiv måte. Arbeidet med å øke bruken av multidose for legemidler skal fortsette, og et godt samarbeid med fastlegen er en forutsetning for å lykkes. Personer som bor i eget hjem og som får omfattende bistand ønsker at tjenesten skal være preget av trygghet og kontinuitet. Det er viktig at disse brukerne ivaretas av et begrenset antall hjelpere, og byrådet vil fortsette arbeidet for å oppnå dette. 66 Byrådsavdeling for helse og omsorg Byrådet ser også nødvendigheten av å styrke og forbedre den forebyggende delen av omsorgen for hjemmeboende demente. Gode boliger med trygge tjenester bidrar til at eldre vil kunne ha god livskvalitet i eget hjem over lengre tid. Byrådet har lagt opp til byggestart for det første Omsorg Plussprosjektet i 2013 med sikte på ferdigstillelse i 4. kvartal Prosjektet vil bestå av 56 omsorgsboliger for eldreomsorg og et stort eldresenter. I tilknytning vil det bli etablert et bokollektiv for demente. I dette komplekset vil byrådet ta i bruk moderne omsorgsteknologi. I tillegg blir det satset på å omstille og styrke driften i noen av de etablerte omsorgsboligene slik at de også kan få Omsorg Pluss-standard. Totalt vil det i første omgang bli tilrettelagt 90 boliger med god standard og stasjonær bemanning med fokus på samvær og aktivisering, inklusiv oppgraderte boliger ved Fantoft omsorgssenter. Fra før disponerer kommunen 45 boliger med heldøgns omsorg for eldre (Solheim alderspensjonat). Utviklingshemmede Etter en periode med betydelig vekst innenfor tjenester til utviklingshemmede er det nå behov for konsolidering av driften. Tallmateriale fra andre storbyer viser at Bergens kostnadsnivå i tjenestene er høyere enn de fleste andre store byene. Etat for utviklingshemmede frigjør midler ved omstilling for å dekke utfordringer i økonomiplanperioden. Kommunen gir tjenester til omlag 500 utviklingshemmede som bor i bofellesskap, herunder ca. 50 i tiltak drevet av ideelle organisasjoner. I tillegg gis tjenester til ca. 700 personer som bor i foreldrehjem eller egen bolig. Fra 2011 og 2012 er det gitt tjenester til beboere i 15 nye privateide leiligheter i to ulike boligprosjekter. Flere tilsvarende grupper planlegger etablering i privateide leiligheter, de første etableres mot slutten av Disse brukerne vil ha krav på kommunale hjemmetjenester. For øvrig skal tjenesten ha en faglig tilnærming til sine tjenestemottakere som bidrar til god fysisk og psykisk helse og forebygger sykdom. I dette ligger å sikre tjenestemottakerne lege- og tannlegekonsultasjon i tråd med behov, kvalitetssikret legemiddelhåndtering og gode tilpassede kostholdsvaner og fysisk aktivitet. 64

68 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYR ÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Likeledes skal tjenesten fortsette sin kvalitetssikring av tvangsbruk hjemlet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9A. Spesielt skal virksomheten sikre at all bruk av tvang dokumenteres i fagsystemet Profil. Dette vil også bidra til kvalitetssikret statistikk på området. God kompetanse på å møte og håndtere beboere med omfattende bistandsbehov og atferdsproblematikk er svært viktig. Byrådet er opptatt av at etaten bygger opp nødvendig kompetanse på feltet. I dette ligger det å dele sin fagkompetanse på tvers av resultatenhetene og å holde seg oppdatert på forskningsfeltet. Likeledes skal det søkes bistand fra spesialisthelsetjenesten når dette er påkrevd. Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 03C Hjemmebaserte bo- og omsorgstjenester: Beløp i mill. kr Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 1 826, , , , , , , ,1 Sum inntekter -378,1-253,8-277,7-277,7-277,1-277,1-277,1-277,1 Netto utgift 1 448, , , , , , , , Årlig endring Sum budsjett inneværende år 1 533,0 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 87,0 Andre kostnadsendringer 0,0-0,1 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. -19,1 Tilpasning til aktivitetsnivået -0,1-1,6-0,7 Diverse 2,8-0,1 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 70,6-1,7-0,7-0,1 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer 6,5 11,8 0,6 Nye tiltak forøvrig 11,5 Nødvendige tiltak i økonomiplanperioden -3,4 Sum Rammeendringer forøvrig 11,5 6,5 8,4 0,6 Sum nettoramme 1 615, , , ,0 Kommentarer til driftsbudsjettet: Nye tiltak driftskonsekvenser av investeringer gjelder Omsorg Plussanlegget på Gartnermarken og nye IT-investeringer. Nye tiltak forøvrig gjelder økt hjemmesykepleieramme (10,0 mill.), full finansiering av Omsorg Plussanlegget i Dag Hammarskjöldsvei (1,3 mill.) og kommunal egenandel til kreftkoordinator (0,2 mill.). Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområde 03C Hjemmebaserte bo- og omsorgstjenester: Beløp i mill. kr budsjett 2012 (fra øk.plan) Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Byrådsavdeling for helse og omsorg Prosjekter under IKT-Handlingsplanen 0,0 0,6 5,3 2,5 0,0 Sum brutto utgifter 0,0 0,6 5,3 2,5 0,0 Kommentar til investeringsbudsjettet Investeringene i økonomiplanperioden gjelder utskiftning av system for trygghetsalarmer. 65

69 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYR ÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Tjenesteområde 03D Byggdrift: Tiltak for eldre og omsorgstrengende Tjenesteområdet består av utgifter knyttet til institusjon og boliger for eldre og særlig omsorgstrengende. Utgifter til byggdrift og investering blir budsjettert og regnskapsført på tjenesteområde 03D, og utført av Etat for utbygging, Etat for eiendom og BBB KF på oppdrag fra byrådsavdelingen. De brukerrettede tjenestene blir budsjettert og regnskapsført på henholdsvis 03B (Hjemmetjenester) og 03C (Institusjonstjenester), og er nærmere beskrevet under disse områdene. Utgiftene på dette området består av leie, internleie, dekning av renter og avdrag i private institusjoner som har drifts- og husleieavtale med kommunen, samt midler til drift av bygningsmassen. Utgiftene til byggdrift kan splittes på følgende måte: 68 Byrådsavdeling for helse og omsorg Lokaler Eieform Utgift Internleie Institusjon Kommunal Bygningsdrift Tilskudd til renter og avdrag Privat Tilskudd til vedlikehold (leie) Underdekning - investering Boliger Kommunal Leie og drift av fellesareal/personalareal Underdekning - investering Privat Leie og drift av fellesareal/personalareal Utfordringer Det statlige investeringstilskuddet til institusjoner og omsorgsboliger er henholdsvis pr. plass og pr. bolig. Det siste investeringsprosjektet viser at en institusjonsplass (inklusiv areal til dagsenter og kjøkken) koster om lag 3,4 mill. pr. plass, mens en omsorgsbolig koster om lag det samme med fellesareal. De statlige investeringstilskuddene utgjør under 30 % av den totale investeringen. Dette medfører at betydelige deler av kapitalutgiftene knyttet til investeringene må dekkes over driftsbudsjettet, og således medføre enten økte rammer til formålet eller betydelig omstilling fra drift for å kunne bygge ny kapasitet. Mål for 2013 Gjennomføre vedtatte investeringsprosjekter innenfor vedtatt investeringsramme og tidsfrist. 66

70 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYR ÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 03D Byggdrift: Tiltak for eldre og omsorgstrengende: Beløp i mill. kr Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 301,6 312,7 311,7 311,7 329,2 333,1 347,6 347,6 Sum inntekter -9,9-1,0-1,0-1,0-1,1-1,1-1,1-1,1 Netto utgift 291,7 311,6 310,7 310,7 328,2 332,1 346,6 346, Årlig endring Sum budsjett inneværende år 311,6 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 5,5 Andre kostnadsendringer -0,4 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. -0,2 Diverse 0,4 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 5,8 0,0-0,4 0,0 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer 10,8 3,9 16,4 Nødvendige tiltak i økonomiplanperioden -1,4 Sum Rammeendringer forøvrig 10,8 3,9 14,9 0,0 Sum nettoramme 328,2 332,1 346,6 346,6 Kommentar til driftsbudsjettet: Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer gjelder internleie for Fyllingsdalen sykehjem. Beløpet i 2015 gjelder internleie for nytt 90-sengers sykehjem. Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområde 03D Byggdrift: Tiltak for eldre og omsorgstrengende: Beløp i mill. kr Kommentar til investeringsbudsjettet: budsjett 2012 (fra øk.plan) Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Omsorgsboliger 0,0 0,0 32,2 0,0 0,0 Sykehjem 22,0 140,6 139,5 12,0 15,0 Sum brutto utgifter 22,0 140,6 171,7 12,0 15,0 Omsorgsboliger Det er tidligere budsjettert med 241 mill. som gjelder fullbudsjettering av det første Omsorg Plussanlegget, initiale kostnader for ytterligere Omsorg Pluss- anlegg og et bokollektiv for demente. Byrådet foreslår at omsorgsboliganlegget med Ca. 50 leiligheter i kombinasjon med aktivitetssenter og bokollektiv for 6 8 aldersdemente blir påbegynt i 2012, med ferdigstillelse i Byggekostnadene for anlegget er estimert til 273,2 mill. 69 Byrådsavdeling for helse og omsorg Sykehjem Det budsjetteres med prosjektering og bygging av nytt sykehjem med ca. 90 plasser slik at det kan ferdigstilles i Av beløpet i 2012 på 22,0 mill. gjelder 12,0 mill. prosjektering av det nye sykehjemmet og 10,0 mill. sluttfinansiering av Fyllingsdalen sykehjem. Det arbeides høsten 2012 med 67

71 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYR ÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG anskaffelse av tomt, slik at byggearbeidene kan starte opp tidlig i Prosjektet er foreløpig beregnet med en kostnadsramme på 284,1 mill. Byrådet vil også sikre tomt til ytterligere ett sykehjem for senere realisering, og har innarbeidet dette i budsjettet sammen med foreløpige prosjekteringskostnader. Tjenesteområde 05 Helsetjeneste Helsetjenestene i kommunen omfatter et helt spekter av områder, fra helsefremmende og sykdomsforebyggende tjenester til diagnose, behandling, habilitering og rehabilitering. Deler av tjenestene retter seg mot hele befolkningen og deler mot ulike aldersgrupper, som barn og eldre, eller mot grupper med særlige behov, for eksempel funksjonshemmede. Helsetjenestens arbeid foregår 70 Byrådsavdeling for helse og omsorg individrettet, som ved kurative allmennlegetjenester (herunder legevakttjenester og fengselshelsetjeneste), helsestasjons- og skolehelsetjenesten, samt ergo - / fysioterapitjenesten. grupperettet, som deler av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, ergo - og fysioterapitjenesten og smittevernarbeidet. befolkningsrettet, innenfor miljørettet helsevern, forebyggende og helsefremmende arbeid. samfunnsrettet, gjennom det samfunnsmedisinske arbeidet (helsemessig beredskap, levekårskartlegging, deltakelse i planarbeid etc.). Tjenesteområde 05 Helsetjeneste består av følgende 2 delområder: Beløp mill. 05A Forebyggende helsearbeid 133,8 05B Behandling og rehabilitering 567,9 Sum 701,7 Tjenestene er organisert i Etat for barn og familie (helsestasjons- og skolehelsetjeneste) og Etat for helsetjenester (Ergo- og fysioterapitjenestene, legetjeneste i sykehjem, fengselshelsetjenesten, smittevern, miljørettet helsevern, samfunnsmedisin og Frisklivssentralen). I tillegg kommer Bergen Legevakt og allmennlegetjeneste utført av fastlegene. Bergen kommune har 218 fastlegehjemler og avtale med 168 privatpraktiserende fysioterapeuter. Utfyllende informasjon om utvikling av tjenestene er å finne i følgende felles plangrunnlag: Benevnelse Innhold Kostnadsramme Bystyresak 72/09 Program for et likeverdig skolehelsetjenestetilbud i grunnskolen. Bystyresak 190/10 Melding om helsestasjonstjenesten Bystyresak 245/10 Plan for Ergo - og fysioterapitjenesten i Bergen kommune Gjennomgang av skolehelsetjenesten, organisering, faglig innhold og videre utvikling. Strategier for, organisering av og faglig innhold i helsestasjons- og jordmortjenesten. Gjennomgang av og plan for utvikling av ergo - og fysioterapitjenestene. Ingen kostnader utover vedtatt budsjett Saken inneholder en prioritering av nye tiltak når rammene tillater det. Ingen kostnader utover vedtatt budsjett Ingen kostnader utover vedtatt budsjett Saken inneholder en prioritering av nye tiltak når rammene tillater det. 68

72 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYR ÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Benevnelse Innhold Kostnadsramme Byrådssak 72/11 Plan for bedre seksuell helse forebygging av klamydia, uønskete svangerskap og abort. blant unge i Bergen. Bystyresak 57/12 Løypemelding til "Plan for habilitering og rehabilitering. Mot felles mål " (bystyresak 60/07). Bystyresak 09/12 Program for et likeverdig tilbud i Skolehelsetjenesten i videregående Skoler Byrådssak 213/12 Levekårsrapport for Bergen Plan for tiltak som skal redusere forekomsten av klamydia, uønskete svangerskap og abort blant unge i Bergen. Strategier og tiltak innenfor rehabilitering og habilitering. Gjennomgang av skolehelsetjenesten, organisering, faglig innhold og videre utvikling. Rapport om levekår og miljø i Bergen (2011). Ingen kostnader utover vedtatt budsjett Ingen kostnader utover vedtatt budsjett Ingen kostnader utover vedtatt budsjett Ingen kostnader utover vedtatt budsjett OVERORDNET MÅLSETTING: Det overordnete målet for de kommunale helsetjenestene er at befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og funksjon. Dette kan oppnås ved målrettet forebygging, behandling og rehabilitering. Utfordring i tjenestene Helsetjenestene er et tilbud til hele befolkningen, fra barn til eldre. Bergen kommune opplever en betydelig befolkningsvekst, og det er derfor en utfordring å bygge opp helsetjenestene tilsvarende, både de forebyggende og behandlende tjenestene. Som en følge av samhandlingsreformen har kommunen fra fått delvis betalingsansvar for behandling av medisinske diagnoser i spesialisthelsetjenesten. Det forventes at kommunen styrker sin innsats i behandling av ulike pasientgrupper som alternativ til sykehusinnleggelse. Det er imidlertid ikke overført midler fra statlig nivå til slik behandlingskapasitet. Pasienter skrives ut tidligere fra sykehusene, og dette øker behovet for kommunal innsats, både mht. økt kapasitet og kompetanse. Det forventes også en betydelig større vektlegging av kommunens forebyggende innsats, særlig rettet mot definerte risikogrupper med livsstilsproblemer. Mål for 2013 Verbal beskrivelse av mål Målemetode / indikator Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2016) 71 Byrådsavdeling for helse og omsorg Styrke det fallforebyggende arbeidet for eldre. Antall grupper for kontinuerlig oppfølging etter gjennomført Trygg på to bein. 4 grupper med totalt 60 brukere pr. 1. tertial grupper med tilbud til totalt 120 brukere. 16 grupper med tilbud til totalt 240 brukere. Redusere forekomsten av klamydia blant ungdom. Antall gutter som tester seg for klamydia. -11 % i 1. tertial 2012 ift 1. tertial Økning på 10 % ift Økning på 20 % ift

73 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYR ÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG 72 Byrådsavdeling for helse og omsorg Verbal beskrivelse av mål Styrke oppfølgingen av barn og unge med særlige behov (innenfor helsestasjonsvirksomheten). Oversikt over helsefarlig påvirkning av luftkvalitet. Holde oversikt over og bekjempe smittsomme sykdommer i befolkningen. Styrke rehabiliteringstilbudet utenfor institusjon. Styrke det helsefremmende arbeidet. Styrke det forebyggende helsearbeidet blant barn. Målemetode / indikator Andel barn og unge med særlige behov som har individuell plan. Døgnkontinuerlig måling fra 2 stasjoner, samt byomfattende NO2-måling. Antall oversikter pr år. Andel av brukere som har oppnådd rehabiliteringsmål. Antall personer med oppfølging fra Frisklivssentralen. Andel barn som har hatt helseundersøkelse i løpet av første skoleår. Forrige resultat 33 % pr. 1. tertial Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) 50 %. 80 %. Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2016) 97,7 %. 100 % driftstid. Mål endres til oversikt over helseeffekter av luftforurensningen i Bergen. Måles første gang i Nytt mål. 80 %. 95 %. Nytt mål. 400 i løpet av året. 600 i løpet av året. 86 % 95 % 100 % Tjenesteområde 05A Forebyggende helsearbeid Tjenesten består av helsestasjonstjenesten (inkl. jordmortjenesten), helsestasjon for ungdom, skolehelsetjenesten i grunnskole og videregående skole, smittevern, miljørettet helsevern, samfunnsmedisin og Frisklivssentralen. Dette utgjør viktige elementer i kommunens folkehelsearbeid. Fra trådte den nye loven om folkehelsearbeid i kraft. Kommunen er nå pålagt et større ansvar for å drive helsefremmende og forebyggende arbeid, samt ha gode oversikter over sykdomsbildet og risikofaktorer. Helsetjenesten er en viktig bidragsyter i dette arbeidet, men det vil ligge et ansvar på alle kommunale virksomheter, som skoler og barnehage, kultur og byutvikling. Byrådet vil holde oversikt over smittsomme sykdommer gjennom smittevernarbeidet. Luftkvaliteten skal overvåkes på utsatte steder, og ved overskridelse av grenseverdiene skal tiltak iverksettes fra ulike offentlige instanser. Barnas arbeidsmiljø og helse skal sikres ved at det gjennomføres tilsyn på skoler og barnehager som fører til en helseverngodkjenning i henhold til forskrift. Byrådet arbeider for å redusere ulikheter i levekår og helse mellom bydeler og områder i Bergen. 70

74 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYR ÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Rapport om levekår og helse i 2011, som behandles av bystyret høsten 2012, viser bydelsvise forskjeller bl.a. i helsetilstanden hos innbyggerne. Levekårsrapporten skal legges til grunn for utjevning av levekårsforskjeller i Bergen kommune, og være et sentralt verktøy i utformingen av kommunens planverk. Byrådet viderefører styrkingen på 4 mill. i 2012 til permanent drift av frisklivssentralen. Dette er et kommunalt kompetansesenter med tilbud til personer og grupper i befolkningen som har behov for hjelp til å endre helseatferd. I arbeidet med frisklivssentral skal det skje et utstrakt samarbeid både internt i Bergen kommune (Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke), med fastleger, spesialisthelsetjenesten og frivillige organisasjoner. Frisklivssentralen har særlig fokus på barn og unge med overvekt, og legger stor vekt på å motivere til livsstilsendring ved kostholdsopplæring og røykesluttkurs for voksne som ønsker å slutte å røyke. Den viktigste forebyggende innsatsen for barn og unge skjer i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Helsestasjonsvirksomheten leveres fra 20 helsestasjoner og i alle bydeler. Helsestasjonsvirksomhetens satsingsområder er å sikre at alle barn får helseundersøkelse i løpet av første skoletrinn, og at barn med særlige behov får tettere oppfølging fra tjenestene. Skolehelsetjenesten yter tjenester på alle 104 grunnskoler og 31 videregående skoler. Byrådet er opptatt av å forbedre helsetilbudet til barn og unge. Byrådet viderefører styrkingen i 2012 med 3 mill. Hordaland fylkeskommune bidro i 2012 med en ytterligere styrking av skolehelsetjenesten i videregående skoler med 1,5 mill. Fylkeskommunen har gitt signaler om at dette beløpet vil bli videreført som tilskudd også i 2013 Skolehelsetilbudet til elever i videregående skoler skal utvides, og det er lagt vekt på å utvikle også psykologtjenesten til denne aldersgruppen. Byrådet foreslår derfor å øke innsatsen med ytterligere 2 psykologårsverk, samt 2,0 mill. til helsesøster / lege i skolehelsetjenesten. Til sammen utgjør dette 3,9 mill. utover den styrkingen som fant sted i Helsestasjon for ungdom er etablert som et lavterskeltilbud for ungdom i hele byen. Tiltaket gis på 7 forskjellige steder. Et viktig fokusområde vil være å bidra til reduksjon av klamydia og abort blant ungdom. Økt testing for klamydia blant gutter er eksempelvis et viktig satsningsområde. Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 05A Forebyggende helsearbeid: Beløp i mill. kr Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Byrådsavdeling for helse og omsorg Sum utgifter 142,5 145,9 146,9 147,1 158,3 158,2 158,2 158,2 Sum inntekter -32,8-23,0-24,1-24,1-24,5-24,5-24,5-24,5 Netto utgift 109,7 122,9 122,8 123,0 133,8 133,7 133,7 133, Årlig endring Sum budsjett inneværende år 122,9 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 6,76 Andre kostnadsendringer -0,11 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. -0,03 Diverse 0,11 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 6,84-0,11 0,00 0,00 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak forøvrig 4,58 Engangstiltak -0,50 Sum Rammeendringer forøvrig 4,08 0,00 0,00 0,00 Sum nettoramme 133,8 133,7 133,7 133,7 71

75 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYR ÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Kommentar til driftsbudsjettet Nye tiltak forøvrig gjelder økt psykologtjeneste i skolehelsetjenesten (2 nye årsverk med tillegg av helårsvirkning av nytt årsverk i 2012, til sammen 1,9 mill.). I tillegg er det lagt opp til en styrking av helsesøster- / legekapasitet i skolehelsetjenesten med til sammen 2,0 mill. Byrådet foreslår et nytt tilskudd som gjelder 2-årig prosjekt for folkehelsekoordinator i regi av Bergen Turlag (0,2 mill.). Tjenesteområde 05B Behandling og rehabilitering 74 Byrådsavdeling for helse og omsorg Medfinansiering av sykehustjenester Fra og med 2012 ble kommunene pålagt å betale for innbyggernes behandling i spesialisthelsetjenesten. Bergen kommune budsjetterte med 251,1 mill. til medfinansiering i 2012, i tråd med forutsetninger gitt fra sentrale myndigheter. Utviklingen i 2012 viser en betydelig aktivitetsvekst ut over forutsetningene. Denne veksten er dels styrt av de overordnede rammene for spesialisthelsetjenesten som fastsettes i statsbudsjettet, men også av produktivitetsutviklingen på sykehusene. Byrådet avventer regjeringens forslag til statsbudsjett før det tas stilling til eventuell styrking av budsjettet for kommunal medfinansiering i Legetjenesten Bergen kommune har 218 fastlegehjemler. Det foreslås ytterligere 6 nye hjemler i 2013 for å dekke opp for befolkningsveksten. Det må være en viss overkapasitet for å gi pasientene en reell frihet til å skifte fastlege. Pr juli 2012 er det ledig listekapasitet på 2,8 %, mens anbefalt listeledighet er 5 %. Som en del av samhandlingsreformen forventes det at kommunen skal gjøre en større innsats i behandling av pasienter. Fastlegene har en nøkkelrolle, sammen med andre aktører i primærhelsetjenesten. Gjennom en egen statlig forskrift vil det stilles definerte krav til legenes virksomhet, og byrådet vil legge vekt på et styrket samarbeid med fastlegene med fokus på kvalitet. Bergen kommune yter helsetjeneste til innsatte i fengslene. Utfordringene i tjenestene knytter seg til en økning av antall innsatte som deltar i legemiddelassistert rehabilitering. Det er også en økning av innsatte med ADHD som har behov for medisinering. Fengselshelsetjenesten forventes dekket fullt ut av statlige overføringer. Bergen Legevakt betjener i hovedsak pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp ved akutt sykdom eller skade. Tjenestene ytes fra hovedlegevakten i sentrum og de tre legevaktstasjonene i Fana, Loddefjord og Åsane. I tillegg til øyeblikkelig hjelp-tilbudet kommer imidlertid en rekke andre tjenester. Dette gjelder innleggelse på akuttpost (observasjon og behandling i inntil 48 timer), livskrisehjelp, voldtektsmottak, psykiatrisk legevakt, sykehjemslegevakt og vaktsentral/trygghetsalarmmottak. Ved siden av vanlig kommunal allmenlegevakttjeneste på kveld, natt og helg driver Bergen Legevakt skadekirurgisk og akuttmedisinsk poliklinikk på dagtid fra lokalene i sentrum. Skadepoliklinikken, akuttposten og psykiatrisk legevakt driftes etter avtale mellom Bergen kommune og Helse Bergen HF. 72

76 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYR ÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Når det gjelder legetjenesten på sykehjemmene vises det til omtalen under tjenesteområde 03B. Ergo- og fysioterapi Ergo- og fysioterapitjenesten gir tilbud til i overkant av personer årlig. Ca personer får et tilbud av kommunalt ansatte tjenesteutøvere, mens ca får et tilbud av fysioterapeuter med driftsavtale. Ergo- og fysioterapitjenesten arbeider med forebygging, behandling og (re)habilitering for brukere i alle aldre. Tjenestens visjon er «Aktivitet og bevegelse for bedre helse og funksjon». Tiltakene er både individrettede (som i ulike former for trening) og miljørettede (som tilrettelegging av bolig). Byrådet vil videreføre den vellykkede fallforebyggende tiltakspakken «Trygg på to bein» vil byrådet sikre at det er etablert oppfølgingsgrupper, etter gjennomført «Trygg på to bein» - introduksjonsprogram, i alle bydeler. Dette vil skje i samarbeid med frivillige aktører og privat fysioterapipraksis. Som en videreføring av prosjektet «Slagbehandlingskjeden Bergen» ble tjenesten Rehabilitering utenfor institusjon opprettet i Tjenesten består pr i dag av tre tverrfaglige team på tre personer, som tilbyr dagrehabilitering og oppsøkende rehabilitering i hjemmet. Målgruppen er utvidet til å omfatte også pasienter med andre nevrologiske lidelser enn slag. Byrådet vil i 2013 etablere et fjerde team innenfor den eksisterende budsjettrammen for å dekke hele byen. Det arbeides med å gjøre privat fysioterapipraksis til en viktigere og mer integrert aktør i pasientforløpet for personer med nevrologiske lidelser. Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 05B Behandling og rehabilitering: Beløp i mill. kr Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 433,7 682,5 681,9 702,4 708,6 710,3 711,8 713,5 Sum inntekter -150,5-138,8-138,8-138,8-140,7-140,7-140,7-140,7 Netto utgift 283,2 543,6 543,0 563,5 567,9 569,7 571,1 572, Årlig endring Sum budsjett inneværende år 543,6 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 22,9 Andre kostnadsendringer -0,1 0,0 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. -0,1 Tilpasning til aktivitetsnivået 1,9 1,7 1,5 1,7 Diverse -0,9 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 23,8 1,7 1,5 1,7 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer 0,5 Sum Rammeendringer forøvrig 0,5 0,0 0,0 0,0 Sum nettoramme 567,9 569,7 571,1 572,8 75 Byrådsavdeling for helse og omsorg Kommentar til driftsbudsjettet Nye tiltak driftskonsekvenser av investeringer gjelder nytt røntgenutstyr ved Bergen Legevakt. Tilpasning til aktivitetsnivået gjelder økte utgifter til fastlegeordningen som følge av befolkningsvekst. 73

77 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYR ÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområde 05B Behandling og rehabilitering: Beløp i mill. kr budsjett 2012 (fra øk.plan) Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Utstyr Bergen Legevakt 7,9 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum brutto utgifter 7,9 0,0 0,0 0,0 0,0 Kommentar til investeringsbudsjettet Utstyr Bergen Legevakt gjelder utskifting av røntgenutstyr som blir gjennomført i Helse Bergen HF dekker 50 % av driftskonsekvensene, herunder kapitalutgiftene ved investeringen. 76 Byrådsavdeling for helse og omsorg 74

78 Foto: KATARINA LUNDE Byrådsavdeling for barnehage og skole

79 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Byråd: Harald Victor Hove (H) Kommunaldirektør: Anne-Marit Presterud 78 Byrådsavdeling for barnehage og skole Barnehagene og skolene i Bergen har ansvaret for de samme barna, men i ulike deler av barnets livslange læringsløp. Derfor er det avgjørende for hvilket læringsutbytte det enkelte barn vil sitte igjen med etter fullført grunnskoleutdanning, at det blir en tydeligere satsing på sammenhengene mellom barnehage og skole. Byrådets satsning innenfor barnehage- og skoleområdet baseres derfor på en helhetlig tilnærming til oppvekstområdet. For å lykkes med dette vil bevilgningene til Tidlig innsats, i barnehage og skole, bli doblet i dette budsjettet. Gjennom 4-8 årsprosjektet vil det skapes et tettere samarbeid mellom barnehagene og skolene. Prosjekter som Ny Giv vil sikre en enklere overgang fra grunnskolen til videregående for elever som har ekstra utfordringer i skolehverdagen. Målet er å slipe ned overgangene. Fra barnehage til barnetrinnet. Fra barnetrinnet til ungdomsskolen. Fra ungdomsskolen til videregående. Samarbeidet mellom barnehagen og grunnskolen skal være med å hindre frafallet vi ser senere i utdanningsløpet. Barnehage I Bergen har alle barn som Stortinget har vedtatt at har lovfestet rett på en barnehageplass fått tilbud om plass i barnehagen, og denne retten har blitt innfridd siden Byrådets målsetting er imidlertid større, nemlig at alle barn som ønsker plass i barnehagen skal få det, og at plassene skal tilbys der man bor eller jobber. Dette medfører at det også i årene fremover vil bli etablert flere hundre nye barnehageplasser i kommunal og privat regi, og at byrådet gjennom den kommunale finansieringen av barnehagesektoren vil gjøre det attraktivt for private utbyggere å fortsette etableringen av nye 76

80 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE barnehageplasser i byen vår. Åpenhet om og diskusjon rundt kvaliteten på barnehagetilbudet er viktig for byrådet, og derfor vil årlig rapportering av tilstanden i bergensbarnehagene gjennom Kvalitetsmeldinger og foreldreundersøkelser være viktige redskaper for den videre utviklingen av barnehagetilbudet. Å tilby barnehageplass til alle om ønsker det er jobb nummer 1, men vel så viktig er det at alle plasser som tilbys er av høy kvalitet. Innholdet i fremtidens barnehagesektor er i endring som følge av Barnehagelovutvalgets utredning som regjering og Storting skal debattere i år, og byrådet vil derfor øke ambisjonene for innholdet i barnehagesektoren gjennom å fremlegge en egen fireårig Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene kalt «Sammen for kvalitet». Planen som vil trekke frem hovedsatsningsområder i de kommunale barnehagene vil omhandle alle de områder som påvirker kvaliteten i barnehagesektoren, fra pedagogtetthet til barnehage-hjem-samarbeid. Byrådets valgte hovedsatsningsområder de neste fire årene vil være språk som basiskompetanse, matematisk kompetanse og pedagogisk relasjonskompetanse. På denne måten vil satsningsområdene vedtatt for skole og barnehage samsvare mer, og arbeidet med mer samhandling og bedre samarbeid mellom skolene og barnehagene forsterkes. Kombinert med en sterkere satsning på Tidlig innsats vil dette binde sammen med de to sektorene i en bedre sammenheng enn noen gang tidligere. Skole Byrådets ambisjon er at bergensskolen skal være Norges beste skole, både i innhold og fysiske rammer, og derfor gjennomfører byrådet en historisk satsning på oppgradering av skolebygg i alle deler av byen. I tillegg til nyinvesteringer og nødvendig vedlikehold endres også byggforvaltningen slik at etterslep ikke skal kunne bygge seg opp over tid ved at vedlikehold ikke prioriteres tilstrekkelig høyt i de årlige budsjetter. Dette vil medføre en sterk forbedring av de fysiske rammene for undervisningen som skal drives i årene foran oss, og kombinert med en økonomisk satsning på Tidlig Innsats og Ny Giv vil vi legge til rette for at de gode resultater som bergensskolen har oppnådd til nå vil løfte seg ytterligere fremover. Byrådet har gjennom Kvalitetsutviklingsplan for bergensskolen «Sammen for kvalitet» slått fast at lesing, realfag med vekt på matematikk og kommunikasjon er hovedsatsningsområdene i bergensskolen i de neste fire år. De budsjettmessige prioriteringene vil således følge opp denne planen i alt fra kompetansehevingsprogrammer, systemverktøy som LeseLos og Regn3byen Bergen, samt lederoppfølging som den enkelte enhetsleder får. Sammenheng og helhetssyn på hele læringsløpet vil ikke bare prege barnehage- og skolesektorens enheter alene, men også det støtteapparatet som bistår disse. Nyorganiseringen av tjenestene for særskilt språkopplæring og tospråklig assistanse, samt en ekstern evaluering av pedagogiskpsykologisk tjeneste vil være med på å skape større muligheter for å se og møte det enkelte barns behov på en bedre måte fra han/hun starter i barnehagen og går ut av ungdomsskolen. 79 Byrådsavdeling for barnehage og skole 77

81 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Tallmessig oppsummering for politikkområdet: Beløp i mill. Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan DRIFT (netto utg.) 01A Barnehage 1 883, , , , , , , ,8 01B Skole 2 860, , , , , , , ,3 16 Administrasjon og fellesfunksjoner 42,2 40,0 50,8 50,8 52,9 52,9 52,9 52,9 21 Sentrale budsjettposter -25,2-25,2-25,2-25,2-25,2-25,2-25,2-25,2 Sum netto utgifter 4 760, , , , , , , ,7 INVESTERING (brutto utg.) budsjett 2012 (fra øk.pl.) Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan A Barnehage 188,3 101,3 80,7 62,6 56,2 01B Skole 488,7 486,9 309,8 251,5 84,5 16 Administrasjon og fellesfunksjoner 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum brutto utgifter 677,3 588,2 390,5 314,1 140,7 80 Byrådsavdeling for barnehage og skole Tjenesteområde 01A Barnehage Tjenesteområdet omfatter barnehager, barneparker og spesialtiltak for førskolebarn. Lov om barnehager, Rammeplan for barnehager og Opplæringsloven gir de nasjonale føringene for dette tjenesteområdet. Utfyllende informasjon om utvikling av tjenesten finnes i følgende plangrunnlag: Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak Plan for barnehageutbygging Bystyresak Organisering av barnehageopptak i Bergen Bystyresak 42/09 Tiltaksplan for rekruttering av personell med fagkompetanse til barnehage Planen skisserer hvordan Bergen kommune skal sikre tilstrekkelig antall barnehageplasser i den enkelte bydel slik at alle barn som ønsker det får en barnehageplass. Sentralisering av hovedopptak barnehage for de kommunale barnehagene, bydelsvis prioritering til barnehage, samt at hovedopptaket til barnehage skal sikre plass til barn med lovfestet rett Strategier og tiltak for å sikre tilstrekkelig rekruttering av personell med fagkompetanse til stillinger i barnehagene. Driftskonsekvenser av investeringer som ferdigstilles i perioden utgjør 63 mill. kr. Samlede investeringer er 300 mill. kroner i økonomiplanperioden Utløser ikke merkostnader Utløser ikke merkostnader. 78

82 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 62/10 Pedagogisk- psykologisk tjeneste - sammen om kvalitet i en mangfoldig barnehage og skole Beskrivelse av PP-tjenestens organisering, innhold, tilbudet som gis og PP-tjenestens utvikling fra 2003 til Saken gir føringer om at PPT skal arbeide mer systemrettet og med frister for innkalling av barn/elev til førstegangssamtale. Utløser ikke merkostnader. Bystyresak 166/10 Tid for kvalitet i barnehagen Den politiske saken som følger Kvalitetsmelding for barnehagen i Bergen 2008/2009 viser hva som er oppnådd i forhold til satsingsområdene for perioden , samt gir grunnlag for prioritering av strategiske mål og tiltak Utløser ikke merkostnader. Bystyresak 56/12 Prinsipper for realisering av barnehageretten i Bystyresak 14/12 Strategier for tidlig innsats : Læring for alle Bystyresak 165/12 Særskilt språkopplæring og tospråklig assistanse Bergen kommune For å sikre fortsatt god fremdrift i barnehageutbyggingen i Bergen kommune, også etter at kontantstøtten for 2-åringer opphører i 2012, er det utarbeidet sak med noen prinsipper som skal legges til grunn for barnehageutbyggingen i perioden Prinsippene innebærer blant annet at barnehageutbyggingen skal prosjektorganiseres og prioriteres av alle avdelinger og etater i kommunen, justert arealnorm for kommunale barnehager, vilkår for kommunalt tilskudd til ikkekommunale barnehager m.m. Saken inneholder strategier for å styrke barnehagenes og skolenes arbeid med tettere og mer systematisk oppfølging av barn og unge tidlig i læringsløpet. Saken omhandler organisering av tospråklig assistanse i barnehagene, organisering av ressursskolene og desentralisering av grunnskoledelen på Nygård skole Utløser merkostnader Utløser merkostnader Utløser ikke merkostnader 81 Byrådsavdeling for barnehage og skole Visjonen for barnehage er: "En mangfoldig barnehage av høy kvalitet for alle barn" I en mangfoldig barnehage av høy kvalitet skal barn få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter med utgangspunkt i barnets egne forutsetninger og interesser. 79

83 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Alle barn som ønsker det skal få tilbud om barnehageplass der de bor. Foreldre skal kunne velge en barnehage etter egne behov. En stor privat barnehagesektor med ulike private eiere bidrar til mangfold. OVERORDNET MÅLSETTING: Barnehagen skal gjennom omsorg, lek, læring og danning sikre alle barn gode betingelser for barnets eget arbeid med å lære, barnets personlig utvikling og trivsel og læring av de overgripende samfunnsmålene. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver har fastsatt prosessmål for å støtte barns nysgjerrighet, kreativitet, vitebegjær og lærelyst. Samtidig er barnehagepersonalets ansvar for å arbeide i retning av målene presisert i rammeplanen. Byrådet har som mål å øke kvaliteten på barnehagetilbudet gjennom pedagogiske kompetanseutviklingstiltak for barnehagepersonalet på valgte satsingsområder og ved å videreutvikle og videreføre kvalitetsoppfølgingen i kommunale barnehager. Byrådet vil gjennom fremleggelsen av den fireårige Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene «Sammen for Kvalitet» detaljere tiltakene og satsningsområdene for sektorens kvalitetsarbeid. 82 Byrådsavdeling for barnehage og skole Samtidig må en sikre tilstrekkelig antall barnehageplasser hvert år slik at retten realiseres, og at alle barn får barnehageplass i ønsket bydel og når behovet er tilstede. Pr 1. januar 2012 var det barn i alderen 1-5 år i Bergen. Barnetallet forventes å stige i årene som kommer til barn mellom 1-5 år i Byrådet vil derfor fortsette etableringen av barnehageplasser både i privat og kommunal regi. Satsingsområdene i planperioden er: Realisering av barnehageutbyggingsplanen Språk som basiskompetanse Matematisk kompetanse Pedagogisk relasjonskompetanse Utfordringer i tjenestene Realisering av barnehageutbyggingsplanen Barnehageretten som gir rett til barnehageplass innenfor kommunegrensene, ble innført i Bergen kommune har oppfylt lovfestet rett til barnehageplass for fjerde år på rad, som vil si at barn som er fylt ett år innen utgangen av august måned er tilbudt plass i barnehage innen utgangen av august måned samme år. I 2011 ble det i tillegg vedtatt bydelsvis prioritering til barnehageplass. Dette innebærer at kommunen skal arbeide for at alle barn som ønsker barnehageplass skal få plass når de trenger det i egen bydel (full behovsdekning). Den vedtatte Barnehageutbyggingsplanen inneholder tiltak slik at målsettingen kan realiseres. En del av tiltakene i barnehageutbyggingsplanen er forsinket grunnet reguleringsmessige forhold, økonomi, byggemarkedet, osv. 80

84 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE En annen utfordring er å få minoritetsspråklige barn til å søke barnehageplass for sine barn, sikre tilstrekkelig antall barnehageplasser for disse barna i nærmiljøet, og tilby gode korttidstilbud i egnede lokaler. Mange av de kommunale barnehager er bygget før 1990 og har behov for generell opprustning og tilrettelegging for å ha en mer tidsriktig standard tilpasset dagens driftsformer. Språklig basiskompetanse Barns språkutvikling er grunnleggende for barns læring og utvikling. Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Både den ikke-verbale og verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning i den videre språkutviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. Målet er at barnehagene utvikler økt kunnskap om hvordan språk fremmer barns identitetsdanning og personlige utvikling. Språket er både et kommunikasjonsmiddel, redskap for tenkning og refleksjon, samt et uttrykk for følelser og opplevelser. Dette gjelder alle barn, også de flerspråklige barna som i tillegg skal lære norsk. Matematisk kompetanse Barns matematiske kompetanse hjelper barnet til å skape sammenheng og mening. Barna må møte et miljø som kan språksette de matematiske prosessene, og barnehagepersonalet må ha kunnskap om å tilrettelegge et læringsmiljø som stimulerer barns interesse for tall og telling, og utforskning av rom og form. Målet er å øke personalets kompetanse om barns matematiske utvikling med utgangspunkt i barnets interesser og uttrykksform. Dette handler om personalets bevissthet om; integrere telling og kvantifisering, lokalisering, måling og form i barns lek og hverdagsaktiviteter. Pedagogisk relasjonskompetanse Barn blir til i møte med sine omgivelser, og i dette møtet bygger barn identitet og kunnskap. Formålsparagrafen for barnehage som er førende for barnehagens innhold fastsetter holdninger og verdier som skal virkeliggjøres gjennom personalets handlinger i møte med barn. Det pedagogiske arbeidet bygger på en grunnleggende respekt for barnet, som også blir understreket av de kommunale verdiene; varme, se barnet og inkludering. Utviklingen av de ansattes refleksjonsevne og fagpersonlige kompetanse er avgjørende for kvaliteten på relasjonen mellom voksen-barn. Ifølge barnehageloven om Barns rett til medvirkning, har barnet rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Målet er å øke personalets bevissthet om barnehagens barnesyn og læringssyn, og pedagogisk relasjonskompetanse sin betydning for barnets personlige og sosiale utvikling. 83 Byrådsavdeling for barnehage og skole Barnehagen som lærende organisasjon Barnehagen skal være en pedagogisk samfunnsinstitusjon i endring og utvikling. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver krever at barnehagen skal være en lærende organisasjon for å være rustet til å møte nye krav og utfordringer. Å være en lærende barnehage er en arbeidsmåte der kritisk tilnærming og vurdering, deltakelse og medvirkning står sentralt. Barnehagen skal være oppdatert og utviklingsorientert i tråd med ny forskning og ny kunnskap om barn, barndom og samfunn. En lærende barnehage har en ledelse som arbeider i tråd med visjonen, og har forpliktelse overfor målsetningene. En lærende barnehage har: 81

85 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Evne til en kritisk vurdering og refleksjon over eget arbeid Et aktivt lederteam som arbeider målstyrt etter utarbeidet planverk Helhetlig læring som siktemål Har medvirkning som prinsipp i alle ledd Pedagogisk ledelse Barnehagens lederteam består av barnehagens styrer og pedagogiske ledere. Formålet er å styrke barnehagens pedagogiske ledelse. Barnehagens styrer har ansvar for å iverksette og lede arbeidet med planlegging, dokumentasjon og vurdering. Pedagogiske ledere skal bidra til dette arbeidet og konkretisere det på egen avdelingen/base. Styrer og pedagogisk leder har ansvar for at barnehagens mål og rammer er klarlagt for personalet og at det utvikles en felles forståelse for målene. Foreldre skal få god og tilstrekkelig informasjon om barnehagens virksomhet. Sammen med foreldrenes ønsker for sitt barn danner dette grunnlaget for gode relasjoner og et godt samarbeid mellom barnehage og hjem. Barnehagens lederteam skal tilrettelegge for bredest mulig medvirkning fra barn, foreldre og barnehagens personale. Strategisk ledelse med vekt på pedagogisk utviklingsarbeid er grunnleggende for barnehagens utvikling av kvalitet. 84 Byrådsavdeling for barnehage og skole Andre områder: Informasjons og kommunikasjonsteknologien Informasjons og kommunikasjonsteknologien (IKT) er en viktig del av dagens samfunn, og IKT må sees i et livslangt læringsperspektiv. I kapittelet om barnehagens innhold i Rammeplan for barnehage, er det fremhevet at barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Dette fordrer en økt satsing på Barnehagen som digital arena, og at arbeidet bør forankres med mål i barnehagens planverk, og der det fremkommer hvordan IKT brukes i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Det er en utfordring å øke personalets bevissthet og kompetanse i bruk av pc sammen med barna. Redusere sykefraværet/øke nærværet I 2012 var fraværet i de kommunale barnehagene på 12,9 %. Fraværet for hele byrådsavdelingen var 11,7 % (2011). Det er en utfordring å redusere fraværet, og det gode arbeidet som har pågått i regi av nærværsprosjektet blir viktig å følge opp videre. Utfordringer er handlingsrom for gode løsninger på individnivå med tilrettelegging og generelle arbeidsmiljøtiltak i barnehagene slik at fraværet, og særlig langtidsfraværet kan reduseres. Likestilling Det foreligger ny handlingsplan for likestilling mellom kjønnene fra regjeringen, «Likestilling 2014». Den har som mål om å øke andelen menn i barnehagen til 20 prosent. I Bergen utgjør antall menn til basisvirksomhet i barnehagene 11,9 %. Det er 1,2 % over gjennomsnittet for de ti største byene i Norge, som er 10,7 %. 82

86 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Mål for 2013 Verbal beskrivelse av mål Målemetode/ indikator Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplan-perioden (2016) Realisere barnehagetubyggingsplanen Søkerliste pr % 100 % 100 % Språk som basiskompetanse Kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsstandardene * Matematisk kompetanse Kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsstandardene * Pedagogisk relasjonskompetanse Kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsstandardene * *Rapporteres gjennom kvalitetsmeldingen Virkemidler for å nå disse målene: Realisere barnehageutbyggingsplanen "Plan for barnehageutbygging " inneholder en oversikt over hvilke kommunale og private utbyggingsprosjekter/tiltak og investeringer som skal prioriteres fremover og hvilke tiltak som må gangsettes for at barn skal få barnehageplass der behovet er. En vil prioritere utbygging av barnehager til bydeler der dekningen er lavest og hvor det forventes størst vekst i barnetallet. Virkemidler for å få oppfylt barnehageretten vil være: Barnehagesaker gis hovedprioritet i alle avdelinger og etater i kommunen, og barnehageutbyggingen prosjektorganiseres. Kommunen kjøper barnehagetomter som enten festes bort til private eller bygges i kommunal regi. Kommunal regulering og kjøp av tomter til barnehageformål, som kan utbygges ved behov, særlig i områder med lav privat interesse, jfr. levekårsundersøkelsen. Videreføre driften i de midlertidige barnehagene fram til det er etablert tilstrekkelig antall barnehageplasser i den enkelte bydel. Videreføre reguleringsprosessene for permanente barnehager i Olsvik, Kristianborg, Storetveit, Nygårdsparken, Ytrebygda og Montana barnehage. Etablere oppveksttun i skoler hvor elevtallet er nedadgående og behovet for barnehageplasser er tilstede. Oppveksttunets uteareal i sentrumsnære områder sambrukes av barnehagebarn og elever. Justert arealnorm for de kommunale barnehagene fra 5,3 m2 til 5 m2 for barn under tre år. 85 Byrådsavdeling for barnehage og skole Følgende kommunale barnehageprosjekter forventes ferdigstilt budsjettåret 2013: Trollskogen barnehage (Åsane). Sollien barnehage (Årstad) og Solheimslien barnehage (Årstad) er forventet ferdigstilt høsten Byrådet vil gjennom fremleggelsen av den fireårige Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene «Sammen for Kvalitet» detaljere tiltakene innenfor de følgende punktene for å bidra til å møte de utfordringer og mulighetene som sektoren står overfor: 83

87 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Kvalitetsoppfølging av barnehagene Gjennom kvalitetsoppfølgingen blir barnehagens arbeid med satsingsområdene fulgt opp. I dialogmøtet mellom fagavdelingen og barnehagens ledergruppe blir barnehagens praksis presentert og vurdert opp mot fastlagte kommunale standarder. Arbeidet oppsummeres i en vurderingskonklusjon som danner grunnlag for videreutvikling av barnehagens kvalitet. Kvalitetsoppfølgingen gir bakgrunn for felles kompetanseutviklingstiltak for sektoren som synliggjøres i den nye kvalitetsutviklingsplanen for barnehagene. Språk som basiskompetanse Videreføre opplæringen i observasjonsmateriell for språk og språkutvikling hos barn i barnehagen med TRAS (Tidlig registrering av språkutvikling). Videreføre tiltaket «gratis kjernetid», samt et prosjekt der barn uten barnehageplass får et språktilbud for å styrke norskspråket. Det er utarbeidet en kompetanseplan i migrasjonspedagogikk, som tilbys alle barnehager. 86 Byrådsavdeling for barnehage og skole Matematisk kompetanse Tiltak vil bestå av en «Læringspakke» utarbeidet av VilVite, som inkluderer tilbud om to besøk for 5-åringer i kommunale og private barnehagene med utarbeidet program, samt to inspirasjonskurs for barnehageansatte. Pedagogisk relasjonskompetanse Videreføre tilbud om opplæring i International Child Development Programmes (ICDP). En vil i tillegg rette søkelyset mot barnehagens arbeid med barn og foreldre og foresattes medvirkning. Pedagogisk ledelse Å videreutvikle barnehagens planverk med synliggjøring av utvikling og progresjon i barnehagetilbudet. Lærende organisasjon og pedagogisk ledelse innarbeides som tema på ledermøtene Styrke pedagogisk ledelse gjennom kartlegging av barnehagens realkompetanse på organisasjonsnivå basert på rammeplan krav Barnehagen utarbeider intern kvalitetsutviklingsplan på de aktuelle satsingsområdene Tidlig innsats Utfordringer og virkemidler innenfor området omtales under skoledelen. Andre områder: Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Barnehagen som digital arena krever en infrastruktur, og det vil bli lagt til rette for at barn i alle avdelinger i de kommunale barnehagene kan bli kjent med digitale verktøy i tråd med nasjonale planer. Virkemidler i 2013 vil være: En bærbar PC på hver avdeling/base Trådløse nett i hele barnehagen Kompetansehevende tiltak i bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet med barna Likestilling Virkemidler i 2013: 84

88 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Videreføre nettverkssamlinger med «Menn i barnehage» (MIB) Kursdag om likestilling i barnehagen for barnehageansatte Forslag til driftsbudsjett for tjeneste 01A- Barnehage: Beløp i mill. kr Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 2 122, , , , , , , ,0 Sum inntekter -238,9-159,8-161,0-161,0-161,2-161,2-161,2-161,2 Netto utgift 1 883, , , , , , , , Årlig endring Sum budsjett inneværende år 1 997,3 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 86,9 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. -4,4 Tilpasning til aktivitetsnivået 5,9 3,6 2,3 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 88,4 3,6 2,3 0,0 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer 2,4 6,0 12,9 10,2 Nye tiltak forøvrig 35,6 50,8 67,2 53,4 Engangstiltak -1,5 Inntektsendring - utover generelt inntektskrav -1,4 Nødvendige tiltak i økonomiplanperioden -31,2-49,6-63,6 Sum Rammeendringer forøvrig 35,1 25,6 30,5 0,0 Sum nettoramme 2 120, , , ,8 Kommentar til driftsbudsjettet Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer Tiltakene som gir nye driftskonsekvenser i 2013 er hovedsakelig relatert til ferdigstillelsen av Trollskogen barnehage, kjøp av barnehagetomter, anskaffelse av inventar i kommunale barnehager samt gjennomføringen av investeringer innenfor IKT-området. Nye tiltak for øvrig Denne posten reflekterer den forventede delårsvirkningen av tilskuddsutbetalinger som følge av planlagte nye barnehageplasser i kommunal og ikke-kommunal regi i 2013, samt helårseffekten av de plassene som ble etablert i Engangstiltak Beløpet er en tilbakeføring av engangsbevilgninger i 2012 til omregulering av Montana og Kniksens plass barnehager, og tilrettelegging av utearealene for små barn i Kniksens plass barnehage. 87 Byrådsavdeling for barnehage og skole Inntektsendring utover generelt inntektskrav Satsen for matpenger i kommunale barnehager har ligget fast på 150 kr per måned siden 2008, og baserer seg på et utdatert selvkostnivå. Manglende prisjustering av matpenger har medført at innbetalte matpenger ikke dekker barnehagenes faktiske utgifter til mat. Matpengesatsen foreslås derfor økt med 40 kroner til 190 kroner per måned. I 2013 medfører økningen en merinnbetaling av matpenger på 1,4 mill. kroner. 85

89 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Tilskuddssatser til ikke-kommunale barnehager For budsjettformål er det lagt opp til en videreføring av tilskuddssatsene på 2012-nivå justert for forventet lønns- og prisvekst. Imidlertid er det usikkert hvilken effekt kommunens pensjonskostnader vil ha på den endelige satsberegningen for Forslag til investeringsbudsjett for tjeneste 01A- Barnehage: Beløp i mill. kr budsjett 2012 (fra øk.plan) Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Barnehageinvesteringer 122,1 77,1 71,0 49,9 30,5 Prosjekter under IKT-Handlingsplanen 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 Oppveksttun (barnehage / skole) 65,5 23,5 9,0 12,0 25,0 Sum brutto utgifter 188,3 101,3 80,7 62,6 56,2 88 Byrådsavdeling for barnehage og skole Kommentarer til investeringsbudsjettet Fremdriften for investeringsprosjektene er basert på en selvstendig vurdering av det enkelte prosjekt. Når alle prosjektene sees i sammenheng viser fremdriftsplanene at en rekke prosjekter er planlagt med samtidig utførelse. Dette kan gi kapasitetsmessige utfordringer i markedet og egen organisasjon Førskolelokaler og utearealer Opprusting av IKT i barnehager Tiltaket omfatter IKT-handlingsplan for barnehageområdet og vil innebære innkjøp til IKT opprustning i barnehagene. Det settes av årlig 0,7 mill. kroner til innkjøp av PCer og trådløse nett Førskolelokaler og utearealer Indre Arna barnehage (Arna bydel) Den midlertidige barnehagen ble ferdigstilt i august Ved etablering av en permanent barnehage i Indre Arna vil det vurderes om Arna familiebarnehage kan overføres til Indre Arna barnehage. Reguleringsarbeid pågår. Barnehagen i Indre Arna er forventet å gi 70 barnehageplasser. I 2012 er det avsatt 5 mill. kroner, og det er avsatt 20 mill. kroner i 2014 til formålet. 20 mill. kroner avsatt i 2014 foreslås flyttet til Prosjektet forventes ferdigstilt våren Minde barnehage utvidelse (Årstad bydel) Minde barnehage skal utvides med 60 nye barnehageplasser. Avsatt sum til prosjektet er 30 mill. kroner Forventet ferdigstillelse er høsten Møhlenpris oppveksttun (Bergenhus bydel) Bystyret har vedtatt at Møhlenpris skole skal rehabiliteres, og at det skal etableres oppveksttun. Barnehageplassene vil i første omgang erstatte plassene i Nygårdsparken midlertidige barnehage til en ny permanent barnehage er etablert i Nygårdsparken. Tiltaket er forventet å gi 60 barnehageplasser. Det er avsatt 21,5 mill. kroner til formålet i økonomiplanperioden Det forventes at rehabilitering av det areal som er aktuelt vil koste 26,5 mill. kroner. Dette betyr at det må avsettes 86

90 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE ytterligere 5 mill. kroner i 2014 ift. det som er avsatt tidligere. Byggeprosjektet forventes ferdigstilt årsskiftet 2015/2016. Nattland oppveksttun (Fana bydel) Pinnelien barnehage holder i dag til i leide lokaler i Hunstad skole. I forbindelse med samlokaliseringen av Nattland skole og skolen for de hørselshemmede skal Pinnelien barnehage flyttes til Nattland oppveksttun. I økonomiplanperioden foreslås det avsatt 9 mill. kroner til formålet i Forventet ferdigstillelse er Nordnes oppveksttun/haugeveien 40 (Bergenhus bydel) Fredriksberg barnehage holder til i den tidligere vaktmesterboligen på Nordnes skole. Barnehagen har behov for omfattende rehabilitering og ombygging. I tillegg sees tiltaket i sammenheng med Haugeveien. Samlet sett kan tiltakene kunne gi 70 nye barnehageplasser på Nordnes. Det er tidligere avsatt 49,5 mill. kroner i økonomiplanperioden for Reguleringsarbeid pågår. Ferdigstillelse av oppveksttunet på Nordnes er forventet høsten Nygårdsparken barnehage (Bergenhus bydel) Regulering av permanent barnehage i Nygårdsparken er igangsatt. Parken har fått midlertidig fredningsvarsel, men byrådet ønsker å etablere permanent barnehage her på sikt. Den permanente barnehagen i Nygårdsparken vil gi 60 barnehageplasser. I økonomiplanperioden foreslås det å avsette 21,5 mill. kroner i Solhaug skole etablering av barnehage (Årstad bydel) Etablering av ny barnehage på Solhaug skole kan gi 54 nye barnehageplasser. Leieavtale utløper i Det er avsatt 14,3 mill. kroner til formålet i økonomiplanperioden Det er behov for å avsette ytterligere 13,7 mill. kroner i 2014 og 2015 til formålet, slik at samlet kostnad blir 28 mill. kroner. Forventet ferdigstillelse årsskiftet 2015/2016. Skansemyren barnehage (Bergenhus bydel) Tomten er under regulering og forventes ferdigregulert i Midler tidligere avsatt til Skjold oppveksttun (21,5 mill. kroner) flyttes til Skansemyren barnehage, og midlene avsettes i 2014 og Prosjektet Skjold oppveksttun utgår. Forventet ferdigstillelse er årsskiftet 2015/2016. Sollien barnehage (Årstad bydel) Forventet ferdigstillelse er årsskiftet 2013/2014. Antatt kostnad 34 mill. kroner, mens det er avsatt 27 mill. kroner. Årsaken til kostnadsøkningen er at barnehagen opprinnelig skulle være et forbildeprosjekt i Fremtiden byder, og utgifter til prosjektering påløp. I tillegg skyldes økningen oppjustert prisvekst. Det foreslås avsatt 7 mill. kroner i 2013 og Forventet ferdigstillelse er høsten Solheimslien barnehage (Årstad bydel) Tomten er ferdig regulert. Forventet ferdigstillelse årsskiftet 2013/2014. Antatt kostnad 37 mill. kroner, mens det er avsatt 27 mill. kroner. Årsak til kostnadsøkningen er prisvekst og kostnader med å etablere parkeringshus i tilknytning til barnehagen. Det foreslås avsatt ytterligere 10 mill. kroner i 2013 og Forventet ferdigstillelse er høsten Byrådsavdeling for barnehage og skole 87

91 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Trollskogen barnehage utvidelse (Åsane bydel) Trollskogen barnehage skal rehabiliteres og utvides med 18 småbarnsplasser. Forventet ferdigstillelse er høsten Midler til tiltaket er fullfinansiert i Ulriken avlastningsskole etablering av barnehage (Årstad bydel) Bystyret har vedtatt at når nye Landås skole står ferdig, etableres det barnehage i deler av lokalene til Avlastningsskolen på Ulriken. Nærmere utredning må vise hvor stor denne skal være og hvilke kostnader en da forventer. Foreløpig foreslås det å sette av midler til å tilrettelegge 1000 m 2 brutto. Det foreslås en begynnende finansering til tiltaket i 2014 med 2 mill. kroner, deretter 10 mill. kroner i 2015 og 23 mill. kroner i Valheim skole etablering av barnehage (Laksevåg bydel) Valheim skole er kjøpt fra Hordaland fylkeskommune. Tiltaket på Valheim er forventet å gi 150 nye barnehageplasser. Det er i økonomiplanperioden avsatt 60,2 mill. kroner til barnehage på Valheim. Nye kostnadsoverslag viser at det er behov for å sette av ytterligere 14,4 mill. kroner i Forventet ferdigstillelse er årsskiftet 2014/ Byrådsavdeling for barnehage og skole Vadmyra barnehage (Laksevåg bydel) Vadmyra barnehage har behov for rehabilitering og oppjustering til en mer tidsriktig barnehagedrift. Ved å rehabilitere og utvide barnehagen kan en få 20 flere småbarnsplasser i denne barnehagen. I økonomiplanperioden er det avsatt 7,2 mill. kroner i 2012 til formålet. Rehabilitering og utvidelse av Vadmyra barnehage kan forventes ferdigstilt i Rehabiliteringskostnader kommer i tillegg og foreslås dekket over posten Tidsriktige bygg. Forventet ferdigstillelse er høsten Øvrebø barnehage (Årstad bydel) Tiltaket utgår i økonomiplanperioden. Tidsriktige bygg/universell utforming Prioriteringsliste over barnehager med størst rehabiliteringsbehov fremkommer i plan for barnehageutbygging Det er avsatt 7 mill. kroner årlig i økonomiplanperioden Posten omhandler bl.a. tilrettelegging for flere plasser som følge av endret arealnorm for småbarn, rehabilitering mm. Det foreslås avsatt 7 mill. kroner i Tilrettelegging av skolearealer til oppveksttun Ved skoler som frigjør areal til barnehageformål er det behov for mindre tilpasninger av eksisterende arealer. Det er avsatt 2 mill. kroner årlig i økonomiplanperioden Det foreslås avsatt 2 mill. kroner i Oppgradering av uteareal Barnehagens uteareal er viktige arenaer for barns utfoldelse og læring og må derfor tilrettelegges for allsidig lek i et fysisk og sosialt trygt miljø. Barnas byrom er et kommunalt ressurssenter som veileder enhetsledere i utforming av lekeplassanlegget, samt utføre lekeplasskontroller etter fastlagte rutiner. Det gjennomføres kvartalsvise ettersyn og hovedettersyn av lekeplassanleggene. Denne posten omfatter tiltak som følger av denne tilsynsordningen, samt utbedringer og tilrettelegging for helhetlige anlegg. Det er avsatt 1 mill. kroner årlig i økonomiplanperioden Det foreslås avsatt 1 mill. kroner i

92 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Inventar byggeprosjekter barnehager Det er avsatt midler til inventar og utstyr til ombyggings-/byggeprosjekter i en fellespott i investeringsbudsjettet. Det kan også nyttes midler til oppgradering av inventar og utstyr i eldre barnehager. Det er avsatt 3,87 mill. kroner i 2013, 12,1 mill. kroner i 2014 og 3,9 mill. kroner i 2015 til formålet. Det foreslås avsatt 2,5 mill. kroner i Total prosjektkostnad i økonomiplanperioden er 22,37 mill. kroner til de foreslåtte kommunale prosjektene og til oppgradering av utstyr i eldre barnehager. Kjøp/regulering av barnehagetomter For å sikre forutsigbarhet og for å øke gjennomføringssannsynligheten av vedtatte tiltak i Plan for barnehageutbygging er det avsatt 36 mill. kroner i økonomiplanperioden til kjøp av tomter med formål om å regulere disse til barnehagebruk. Regulering av aktuelle tomter dekkes over denne posten. Det er tidligere avsatt 22 mill. kroner til formålet i Tjenesteområde 01B Skole Tjenesteområdet omfatter grunnskolen, SFO, voksenopplæringen, den kulturelle skolesekken, leirskole, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og Syns- og audiopedagogisk tjeneste i Hordaland (SAPT-H). Opplæringsloven og Kunnskapsløftet gir de nasjonale føringene på dette tjenesteområdet. Utfyllende informasjon om utvikling av tjenesten finnes i følgende plangrunnlag: Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 223/09 Fagoppfølgingen i bergensskolen Bystyresak 9/10 Skoleledelse for fremtiden i Bergen Bystyresak 62/10 Pedagogisk- psykologisk tjeneste - sammen om kvalitet i en mangfoldig barnehage og skole Bystyresak 103/10 Friere skolefritid Beskriver innhold og resultater av fagoppfølgingen i bergensskolen. Årlig fagoppfølging legges inn i det helhetlige systemet for kvalitetsutvikling. Saken redegjør for rekruttering, krav og oppfølging av skoleledere, samt drøfter rammefaktorer for god skoleledelse. Innfører ny ledelsesmodell ved alle bergensskoler. Beskrivelse av PP-tjenestens organisering, innhold, tilbudet som gis og PP-tjenestens utvikling fra 2003 til Saken gir føringer at PPT skal arbeide mer systemrettet og for hvor lang tid et barn/elev skal vente på å bli innkalt til førstegangssamtale. Helhetlig gjennomgang av kvalitet, tilbud, pris, kostnader og kompetanse i SFO ordningen. SFO-ledere med godkjent treårig høyskoleutdanning skal ha avdelingsledertittel. Alle SFO skal ha et fast aktivitetstilbud. Årlige foreldreundersøkelser skal gjennomføres i SFO. Utløser ikke merkostnader. Utløser ikke merkostnader. Utløser ikke merkostnader. Utløser ikke merkostnader. 91 Byrådsavdeling for barnehage og skole 89

93 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 302/10 Bærekraftig skolestruktur i Bergen Skolebruksplanen gir en samlet oversikt over areal, kapasitet, elevtallsutvikling, struktur og investeringsbehov i bergensskolen Midler til disposisjon t.o.m. 2016, medregnet tidligere bevilgninger (eksklusiv IKT) utgjør kr mill. (ekskl. sentralt budsjettert). Driftskonsekvenser av nye investeringer i økonomiplanperioden øker fra kr 24,1 mill. i 2013 til kr 133,3 mill. i Bystyresak 10/12 Strategier for realfag i Bergensskolen årig strategiplan for realfagssatsing i bergensskolen. Strategiene skal styrke læringsarbeidet i realfag og styrke barn og unges kompetanse i og interesse for realfag og teknologi. Utløser ikke merkostnader Bystyresak 14/12 Strategier for tidlig innsats : Læring for alle Saken inneholder strategier for å styrke barnehagenes og skolenes arbeid med tettere og mer systematisk oppfølging av barn og unge tidlig i læringsløpet. Utløser merkostnader 92 Byrådsavdeling for barnehage og skole Bystyresak 105/12 Plan for kvalitetsutvikling. Sammen for kvalitet. Kvalitetsmelding Bystyresak 78/12 Vurdering av behovet for ny skole på Tunesflaten i Ytrebygda bydel Saken er todelt. Den inneholder: a) Kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen for 2011, som beskriver status og utfordringer i bergensskolen b) Plan for kvalitetsutvikling i bergensskolen skoleårene 2012/ /2016: Sammen for kvalitet. Planen fastsetter 3 satsingsområder for bergensskolen i perioden: kommunikasjon, lesing og realfag med særlig fokus på regning. Utredning om behovet for ny skole på Tunesflaten i Ytrebygda bydel. Tre ulike alternativer for løsning av forventede kapasitetsutfordringer har vært ute på høring. 10 høringsinstanser har uttalt seg. Byrådet har i sin vurdering av saken vektlagt de entydige rådene som flertallet av høringsinstansene har gitt om ikke å bygge ny skole på Tunesflaten i denne omgang. Utløser ikke merkostnader Utløser ikke merkostnader Bystyresak 165/12 Saken omhandler: Utløser ikke merkostnader Særskilt språkopplæring og tospråklig assistanse i Bergen kommune - organisering av tospråklig assistanse i barnehagene - organisering av ressursskolene - desentralisering av grunnskoledelen på Nygård skole Visjonen for bergensskolen er: Kompetanse for alle i mulighetenes skole 90

94 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE I mulighetenes skole skal alle barn og unge oppleve å lykkes og fremstå som kompetente. Kompetanse innebærer å være i stand til å skaffe seg de kunnskaper, ferdigheter og erfaringer som gjør den enkelte i stand til å mestre aktuelle utfordringer alene og sammen med andre. Opplæringen må tilføre elevene kunnskaper som sikrer evnen til en bevisst innsikt og forståelse med muligheten til å bruke denne kunnskapen for en bestemt hensikt. OVERORDNET MÅLSETTING: Alle barn og unge skal sikres faglig og sosial kompetanse og like muligheter til å realisere sine evner. Opplæringen skal tilpasses barn og unges evner og forutsetninger. Kompetanse for alle elever sikres primært gjennom fokus på de grunnleggende ferdighetene. Byrådet har som mål å øke læringsutbyttet til elevene i Bergensskolen. Læreplanen fastsetter kompetansemål for 2., 4., 7. og 10. årstrinn i fagene. Læreplanen vektlegger spesielt de grunnleggende ferdighetene som er: digitale ferdigheter, muntlige ferdigheter, å kunne lese, å kunne uttrykke seg skriftlig og å kunne regne. Det er en prioritert oppgave i alle fag og på alle trinn å ivareta elevenes grunnleggende ferdigheter. Rammene for læringsarbeidet skal bedres gjennom modernisering av skoleanleggene og gjennom heving av lærernes kompetanse. Gjennom dokumentasjon og analyse av innsatsfaktorer, prosesser og resultater legger byrådet til rette for målrettet utvikling av bergensskolen for å øke læringsutbyttet. I Bergen kommune skal følgende satsingsområder gjelde i økonomiplanperioden De tre første satsingsområdene er forankret i Plan for kvalitetsutvikling i bergensskolen skoleårene 2012/ /2016. Realisering av skolebruksplanen Lesing som grunnleggende ferdighet Realfag med særlig fokus på regning som grunnleggende ferdighet Kommunikasjon Utfordringer i tjenestene Realisering av skolebruksplanen Byrådet er opptatt av at tilrettelegging av nye skolebygg og fremtidig skolestruktur skal bidra til et godt læringsmiljø og et godt læringsutbytte for elevene i bergensskolen. Skolebruksplanen er kommunens langsiktige styringsverktøy ift utbygging, ombygging og rehabilitering av skolebygg. Gjeldende skolebruksplan ble vedtatt i 2010 og inneholder en oversikt over hvor nye skoler skal etableres, hvilke skoler som skal utvides som følge av elevtallsvekst, og hvilke skoler som skal rehabiliteres/utvides. areal- og funksjonsprogram med fleksible arealer legges til grunn for arbeidet. 93 Byrådsavdeling for barnehage og skole 91

95 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Fysisk miljø Ansvar for vedlikehold av skolebyggene og for at skolebyggene er godkjente ift lover og forskrifter er lagt til byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap. Bergen kommune har i en rekke år hatt fokus på helseverngodkjenning av skolebyggene i kommunen, og pr. dags dato er det 21 skoler som ikke er formelt helseverngodkjent, hvorav det pågår arbeid på en rekke av skolene. I forbindelse med Arbeidstilsynets nasjonale satsing på inneklima i offentlige bygg, avholdt Arbeidstilsynet i løpet av juni 2011 systemtilsyn ved skolene i Bergen. Stedlig tilsyn ble gjennomført på skolene Landås, Møhlenpris og Varden. Byrådsavdeling for barnehage og skole fikk pålegg om kartlegge de ansattes toalett og arbeidsplasser og utarbeide tilfredsstillende rutiner for medvirkning og avvikshåndtering. Dette vil bli fulgt opp gjennom planer for gjennomføring. Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap vil utarbeide konkrete vedlikeholdsplaner for den samlede bygningsmasse i kommunens eie, deriblant samtlige 89 skoler. Det vil bli gjennomført tilstandskartlegginger og analyser av samtlige skoler innen Byrådsavdeling for barnehage og skole Lesing som grunnleggende ferdighet Lesing er den viktigste av alle grunnleggende ferdigheter i grunnskolen. Lesing er en forutsetning for livslang læring, og for å kunne delta aktivt i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte. En av bergensskolens viktigste oppgaver er derfor å hjelpe elevene til å bli gode lesere. Kvalitetsmeldingen for 2011 synliggjør at bergensskolen har gode lesere, og særlig positivt er det at andelen elevsvar under kritisk grense på småskoletrinnet har sunket betydelig de siste årene. Allikevel ser en at en har en utfordring i forhold til å opprettholde trykket på satsingen, og å videreføre de gode resultatene på trinn videre opp i mellomtrinnet og inn i ungdomsskolen. Svakheter i lesekompetansen fører alltid til vanskeligheter i opplæringen for den enkelte elev. Realfag med særlig fokus på regning som grunnleggende ferdighet. I bergensskolen har det over flere år vært satset på realfagene matematikk og naturfag. Det er brukt ressurser på fornying av utstyr, og skolene er engasjert for å realisere naturvitenskapelige arbeidsmetoder i grunnskolen. Det er allikevel fortsatt en utfordring for bergensskolen å gi et løft for realfagene. Den fremste utfordringen, basert på de resultatene en har fra nasjonale prøver og eksamen/standpunktkarakterer i matematikk, ligger i regning som grunnleggende ferdighet og i faget matematikk. Det er for mange elever som går ut av grunnskolen i Bergen med for svake regneferdigheter. I plan for kvalitetsutvikling 2012/ /2016 er derfor realfag med særlig fokus på regning som grunnleggende ferdighet et av tre satsingsområder. Regning er etter gjeldende læreplan en grunnleggende ferdighet i alle fag, det vil si at en innenfor alle fag har et ansvar for å utvikle grunnleggende regneferdigheter hos elevene. Kommunikasjon Kommunikasjon er grunnleggende i all kontakt mellom mennesker og et felt der skolen har behov for å utvikle ny kunnskap. Innenfor forskning, arbeidsliv, utdanning og kultur øker behovet for mennesker med kompetanse i formidling og kommunikasjon både på tvers av og innenfor egen kultur og språkgruppe. Vårt tradisjonelle morsmål tilhører en liten språkgruppe og en kan i liten grad forvente at våre språk vil være basis for kommunikasjon med andre. Samtidig skaper digitale medier stadig nye muligheter for kommunikasjon og gjennom disse mediene utvikles nye språk- og uttrykksformer. Elever i grunnskolen må derfor ha god kompetanse i å kunne bruke morsmål og andre språk i sin kommunikasjon, slik at de kan ta tjenlige valg når det gjelder kommunikasjonsmedier og 92

96 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE kommunikasjonsformer, og at de kan forholde seg til nye verktøyer for kommunikasjon. De grunnleggende ferdighetene muntlige ferdigheter, digitale ferdigheter og å kunne uttrykke seg skriftlig og skriving er sentrale her. Vurdering, klasseledelse og sosial kompetanse/psykososialt læringsmiljø For å støtte arbeidet med de grunnleggende ferdighetene i bergensskolen er det sider ved det pedagogiske arbeidet som er sentrale for kvalitetsutvikling, og som er områder der en i dag ser utfordringer i bergensskolen. Vurdering betyr svært mye for den enkelte elev og er en viktig faktor i motivasjon for læring. Gjennom vurdering skal den enkelte elev få støtte til egen læring vurdering for læring- og informasjon om oppnådd kompetanse vurdering av læring. Vurderingsarbeidet i bergensskolen preges av stor ulikhet mellom skolene, og det å få til en enhetlig vurderingspraksis i tråd med gjeldende forskrift og læreplanens intensjoner er en stor utfordring. Møtet mellom elev og lærer er den mest avgjørende faktor for læring i skolen. God klasseledelse er av stor betydning for elevenes trivsel og læring. Dette stiller krav til lærerens relasjonskompetanse, til lærerens administrative evner og til ledelse av elevens læringsprosesser. Et godt psykososialt miljø er sentralt både for den faglige og den sosiale utviklingen til elevene. Det er en utfordring for skolen å få alle aktører elever, foreldre, lærere og skoleledelse til å bidra positivt til et godt sosialt miljø. Skoleledelse/pedagogisk ledelse Ledermodellen som ble innført i 2010 skal styrke den pedagogiske ledelsen av bergensskolen. Skoleledelse skal være teamarbeid og pedagogisk ledelse skal sees i sammenheng med utvikling av skolen som lærende organisasjon og skoleledere har et spesielt ansvar for at skolene når målene innenfor satsingsområdene. I 2011 ble skolevandring innført som et felles verktøy for pedagogisk ledelse i bergensskolen. Omlegging til ny ledelsesmodell er en stor og krevende prosess. Det vil derfor fortsatt være viktig å ha fokus på å styrke lederteamene slik at ledelse i skolen er elevorientert, tett på og utgjør en forskjell for elevenes læringsutbytte. Det er viktig å videreutvikle skoleledelsens analyse og vurderingskompetanse slik at skolene selv kontinuerlig er i stand til å vurdere sammenhengen mellom egne prosesser og de resultatene de oppnår. Samtidig er det en utfordring for skoleledelsen å videreutvikle strategier for felles læringskultur slik at skolene utvikler seg som lærende organisasjoner. Tidlig innsats Det er en utfordring at omfanget av spesialundervisning øker, og at tiltak for barn som trenger det iverksettes for sent. Flere må få hjelp tidligere, både i barnehagen og i de første årene i skolen, Bystyret vedtok i derfor i sak 55/12 strategier for tidlig innsats for perioden Tidlig innsats er både innsats på et tidlig tidspunkt i barns liv, og innsats når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, grunnskoleopplæringen eller i voksen alder. Målet med strategiene for tidlig innsats er å styrke barnehagene og skolelenes arbeid med tettere og mer systematisk oppfølging av barn og unge tidlig i læringsløpet der et av målene er å redusere behov for spesialundervisning senere. 95 Byrådsavdeling for barnehage og skole 93

97 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Mål for 2013 Verbal beskrivelse av mål Målemetode/ indikator Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplan-perioden (2016) Realisere skolebruksplanen Årsmelding Realisere vedtatt investeringsprogram Realisering av vedtatt investeringsprogram 96 Sikre elevenes kompetanse gjennom fokus på den grunnleggende ferdigheten lesing Indikatorer fra nasjonale prøver i gjeldende kvalitetsstandard for lesing: kommune.no/bk/mul timedia/archive/001 19/Standarder_ _119305a.pdf Antall lærere som tar videreutdanning i lesing Nasjonale prøver i lesing: - 5.trinn viser flere enn 77,2 % på nivå 2 og 3 (sammenslått) 8.trinn viser flere enn 83,9 % på nivå 3,4 og 5 (sammenslått) 9.trinn viser flere enn 84,8 % på nivå 3,4 og 5 (sammenslått) 13 lærere på videreutdanning i lesing Alle bergensskoler oppnår målene i gjeldende standard for lesing Byrådsavdeling for barnehage og skole Sikre elevenes kompetanse gjennom fokus på den grunnleggende ferdigheten regning - Øke elevenes kompetanse i realfag med spesiell fokus på regning Indikatorer (nasjonale prøver) i gjeldende kvalitetsstandard for matematikk: kommune.no/bk/mul timedia/archive/001 19/Standarder_ _119305a.pdf Sentralt gitt eksamen i matematikk Antall lærere som tar videreutdanning i regning/ Matematikk Nasjonale prøver i regning 5. trinn viser flere enn 77,1 % på nivå 2 og 3 (sammenslått) 8. trinn viser flere enn 84,4 % på nivå 3,4 og 5(sammenslått) 9. trinn viser flere enn 85,2 % på nivå 3,4 og 5(sammenslått) Sentralt gitt eksamen 10. trinn i matematikk: Over nasjonalt karaktersnitt 15 lærere på videreutdanning i regning/ Matematikk Alle bergensskoler oppnår målene i gjeldende standard for regning Sikre elevenes grunnleggende ferdigheter muntlige ferdigheter, digitale ferdigheter og skriving - Øke elevenes kommunikasjo nskompetanse med fokus på språk og kultur, og digitale ferdigheter Kvalitetsstandard for satsingsområdet Kommunikasjon med indikatorer utarbeides skoleåret 2012/2013 Utarbeide standarder for områdene meldt i «Kommunikasjon» Ferdig innen skolestart 2013/2014 Oppstart høsten

98 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Verbal beskrivelse av mål Målemetode/ indikator Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplan-perioden (2016) Videreføre satsing på digital kompetanse gjennom tilrettelegging av infrastruktur, redskaper og programvare, samt utvikling av lærerkompetanse Digital kompetanseprøve Færre enn 10 % av elevene på nivå 1 i hver delprøve Færre en 10 % av elevene på nivå 1 i hver delprøve Styrke det pedagogiske arbeidet i skolen gjennom fokus på - Vurdering for og av læring - Klasseledelse med vekt på relasjoner, administrasjon og læringsledelse - Læringsmiljø med vekt på fysiske og psykososiale omgivelser Styrke skoleledelse «tett på» med spesielt fokus på: -Pedagogisk ledelse -Skoleutvikling etter prinsippene for «skolen som lærende organisasjon» -Skoleledelsens analyse- og vurderingskompetanse Gjeldende indekser for læringsmiljø i elevundersøkelsen (7. og 10. trinn) - Faglig veiledning - Faglig utfordring - Mestring - Trivsel med lærerne - Sosial trivsel - Mobbing på skolen Antall ungdomsskoler som tar i bruk Olweusprogrammet Antall deltakere på master Antall deltakere på rektorskolen Bedre enn nasjonalt snitt på gjeldende indekser for læringsmiljø i elevundersøkelsen (7. og 10. trinn) - Faglig veiledning - Faglig utfordring - Mestring - Trivsel med lærerne - Sosial trivsel - Mobbing på skolen Implementering av Olweus-programmet på alle ungdomsskoler som ikke har antimobbeprogram 16 ledere deltar i mastergradstudiet 21 deltakere på rektorskolen Jevn forbedring på indeksene i elevundersøkelsen i løpet av perioden Gjennomføring av Olweus programmet på alle ungdomsskoler som ikke har antimobbeprogram 97 Byrådsavdeling for barnehage og skole Virkemidler for å nå disse målene: For å nå målene har byrådet flere virkemidler. Enkelte er spesifikke og gjelder hvert av målområdene. Disse omtales først. Deretter omtales virkemidler som inngår i det som er allerede etablerte strategier for kvalitetsutvikling i BBS. Spesifikke virkemidler for 2013: Sikre elevenes kompetanse gjennom fokus på den grunnleggende ferdigheten lesing: Alle lærere skal være leselærere. 95

99 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Alle bergensskolene skal ha leseprogram, LeseLos eller tilsvarende. Sikre elevenes kompetanse gjennom fokus på den grunnleggende ferdigheten regning: Gjeldende realfagsstrategi vil bli videreutviklet og spisset mot regning som grunnleggende ferdighet. Sikre elevenes grunnleggende ferdigheter muntlige ferdigheter, digitale ferdigheter og skriving Standard for satsingsområdet vil utarbeides i Styrke det pedagogiske arbeidet i skolen Kvalitetssikring av veiledning. Kompetanse utvikling av lærerne gjennom kursing og videreutdanning. Styrke skoleledelse tett på Gjennomføre siste år i ledelsesutviklingsprogrammet med fokus på pedagogisk ledelse, skoleutvikling og analyse- og vurderingskompetanse 98 Byrådsavdeling for barnehage og skole Generelle virkemidler for 2013: Kvalitetsoppfølging av skolene Årlig kvalitetsoppfølging har fokus på satsingsområdene, målene for satsingsområdene og skolenes arbeid for å nå disse. Skolen analyserer nøkkeldata på elev- og gruppenivå, og i kvalitetsoppfølgingsmøtet med fagavdelingen der skoleledelse, lærere, elever og foresatte deltar, analyseres dataene på skolenivå opp mot kommunal standard. Kvalitetsoppfølgingsmøtet oppsummeres med en vurderingskonklusjon som angir skolens kvalitetstilstand innenfor satsingsområdene. For kvalitetsoppfølgingen skoleåret 2013/2014 vil kvalitetsstandarder justeres i tråd med ny kvalitetsutviklingsplan. Lederoppfølging Gjennom lederoppfølgingen kvalitetssikrer og følger områdelederne opp skolenes arbeid med satsingsområdene. Det gjøres i hovedsak på to måter: gjennom områdelederes deltakelse i kvalitetsoppfølgingen for å sikre at ledelsesperspektivet er en del av denne og gjennom ledersamtaler der skolenes handlingsplaner er en viktig. I skolenes handlingsplaner skal skolene konkretisere hvordan de vil arbeide for å nå målene. Skolens strategiske plan skal inneholde strategier for å utvikle elevenes kompetanse innenfor satsingsområdene, og skal og drøftes og avklares med områdeleder. For skoleåret 2012/2013 skal handlingsplan, strategisk plan og tiltaksplan utarbeides i tråd med ny kvalitetsutviklingsplan for bergensskolen. Kompetanseheving /kompetanseutvikling Byrådsavdelingen bruker ulike virkemidler for å heve bergenslærernes kompetanse. Både gjennom å styrke den enkeltes formelle, faglige, fagdidaktiske og pedagogiske kompetanse og ved å utvikle bergensskolen som lærende organisasjon ved å drive kontinuerlig profesjonsutvikling for kollektiv utvikling av skolene. Bergen kommune vil i perioden tilby formell faglig kompetanseheving for lærere, både gjennom videreutdanning med studiepoeng på hhv 15 og 30 studiepoeng, gjennom etterutdanning av kortere varighet, og gjennom program for skoleutvikling i samarbeid med høgskoler og universitet.: 96

100 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Antall lærere med 30 studiepoeng i realfag skal øke med 15 lærere pr år. Inntil 8 lærere skal prioriteres i fire år fremover for å ta 30 studiepoeng i andrespråkspedagogikk. Skolevandring skal fortsatt være obligatorisk verktøy for å støtte skolens arbeid mot en felles læringskultur Kvalitetsoppfølgingen fortsetter. I tillegg til at kvalitetsoppfølgingen er en arena for analyse og dialog av skolenes arbeid med satsingsområdene er den og en støtte for skolene til å utvikle felles praksis for læring innenfor satsingsområdene, og for deling og refleksjon rundt satsingene. Lederutviklingsprogrammet går inn i sitt tredje år og har som mål å sette lederteamene i stand til å øke den pedagogiske ledelsen ved egne skoler samtidig som skolene utvikles som lærende organisasjoner Strategier for tidlig innsats Tidlig innsatser både innsats på et tidlig tidspunkt i barns liv, og innsats når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, grunnskoleopplæring eller i voksen alder. I tråd med plan for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Bergen kommune skal det gjennomføres felles kompetansetiltak for førskolelærere og lærere og det skal avholdes samarbeidsmøter for skoler og tilhørende barnehager i skolekretsen. Realisering av skolebruksplan Følgende større investeringsprosjekter er i prosess i 2013: Hellen skole, utvidelse og rehabilitering Bønes flerbrukshall. Alvøen, rehabilitering og erstatningsbygg. Ulsmåg, rehabilitering/utvidelse. Ny skole på Søreide m/flerbrukshall. Utvidelse av Søråshøgda skole, inkl. ballbane og gangvei Nattland oppveksttun, nybygg, utvidelse og rehabilitering. Hålandsdalen leirskole, nytt internat. Midlertidige paviljonger for Møhlenpris skole. Midlertidige paviljonger Nattland skole. Midlertidig paviljong Ulsmåg skole. Volleyballhall ved Skjold skole. Møhlenpris skole rehabilitering og ombygging til oppveksttun. Landås skole. Leikvang, ny U500-skole og idrettshall. Seimsmyrane, ny ungdomsskole. Holen, rehabilitering og ombygging av ungdomsskoledelen. Damsgård skole, erstatningsbygg, utvidelse, ombygging og rehabilitering. Volleyballhall på Råstøltomten. 99 Byrådsavdeling for barnehage og skole 97

101 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 01B - Skole: Beløp i mill. kr Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 3 378, , , , , , , ,7 Sum inntekter -518,1-435,3-438,2-438,2-448,5-448,5-448,5-448,5 Netto utgift 2 860, , , , , , , , Årlig endring Sum budsjett inneværende år 2 918,8 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 142,21 Andre kostnadsendringer -0,02-0,02-0,02 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. -7,25 Tilpasning til aktivitetsnivået 11,60 Diverse -0,02-0,02-0,02 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 146,51-0,05-0,05 0,00 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer 26,91 44,16 25,79 47,41 Nye tiltak forøvrig 10,76 8,06 4,53 Engangstiltak 1,50-1,50 Inntektsendring - utover generelt inntektskrav -2,50 Nødvendige tiltak i økonomiplanperioden -35,32 6,66-47,41 Sum Rammeendringer forøvrig 36,68 15,40 36,99 0,00 Sum nettoramme 3 102, , , ,3 Byrådsavdeling for barnehage og skole Kommentar til driftsbudsjettet Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer Tiltakene som gir nye driftskonsekvenser i 2013 er hovedsakelig relatert til ferdigstillelsen av investeringene i Ny Krohnborg, byggetrinn 2 på Sædalen skole og flerbrukshall på Bønes skole. Videre inneholder posten effekten av innvendig oppgradering og inventar i tillegg til investeringer innenfor IKT-området. Nye tiltak for øvrig Høsten 2012 ble det innført nye valgfag i ungdomsskolen. I 2013 er det foreslått å utvide valgfagene til 9. trinn. Budsjetterte utgifter til denne utvidelsen i 2013 er 8,1 mill. kroner. For øvrig inneholder posten også ekstra bevilgninger til Tidlig innsats, som til sammen styrkes med 5 mill. kroner i Engangstiltak For å styrke arbeidet med gjennomføringen av Olweus-programmet er det budsjettert med et engangsbeløp på 1,5 mill. kroner i Inntektsendring utover generelt inntektskrav For 2013 foreslås det å øke egenbetalingssatsen på SFO med 125 kroner per måned for heltidsplass og 75 kroner per måned for deltidsplass. Samlet sett gir dette en forventet merinntekt på 2,5 mill. kroner i 2013 utover økningen som følger av den generelle justeringen for prisstigning. 98

102 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområde 01B Skole: Beløp i mill. kr budsjett 2012 (fra øk.plan) Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Prosjekter under IKT-Handlingsplanen 11,0 11,0 10,0 10,0 10,0 Prosjekter under Skolebruksplanen 477,7 475,9 299,8 241,5 74,5 Sum brutto utgifter 488,7 486,9 309,8 251,5 84,5 Kommentarer til investeringsbudsjettet Fremdriften for investeringsprosjektene er basert på en selvstendig vurdering av det enkelte prosjekt. Når alle prosjektene sees i sammenheng viser fremdriftsplanene at en rekke prosjekter er planlagt med samtidig utførelse. Dette kan gi kapasitetsmessige utfordringer i markedet og egen organisasjon. På bakgrunn av pålegg fra Arbeidstilsynet gjennomfører Bergen kommune nå en omfattende kartlegging av helse- og bygningsmessige forhold ved alle våre skolebygg. Resultatene av denne kartleggingen kan gi endringer i fremdriftsplanene for investeringsprosjektene. Tjeneste Vanlig grunnskoleundervisning IKT-løsning for elevene Prosjektet har som hovedmål at datamaskiner til elever har en kvalitet som gir skolene størst mulig driftssikkerhet og stabilitet. Det er årlig behov for utskifting av ca PC-er. I 2013 satses det på fornying av elevnettet for å ytterligere tilpasse seg de pedagogiske mulighetene som finnes. Foreldre har krav på innsyn og informasjon relatert til undervisningen. Dersom fornying reduseres eller stopper opp, vil vi ikke kunne møte deres behov via nettet. Det er avsatt 8 mill. kroner årlig til prosjektet i perioden Det foreslås avsatt 8 mill. kroner i Trådløse nettverk i skolen Prosjektet har som hovedmål å gi en fleksibel løsning med høy tilgjengelighet for bruk av PC i hele skolebygningen. I perioder, for eksempel til eksamen, samles mange PC-er på få rom. Bærbare datamaskiner og trådløse nett er en kostnadseffektiv løsning. PC-er skal brukes der elevene er og ikke der PC-ene er. Det har liten hensikt med videre utplassering av PC-er på skolene i de «gamle» datarommene med liten tilgjengelighet. Det er avsatt 1 mill. kroner årlig til prosjektet i perioden Det foreslås avsatt 1 mill. kroner i Bygningsmessige IKT-oppgraderinger Prosjektet «Bygningsmessige IKT-oppgraderinger» er en forutsetning for andre IKT-prosjekter. Prosjektet har sammen med andre skoleprosjektene i undervisningen som hovedmål å gi en fleksibel løsning med høy tilgjengelighet for bruk av PC-er hele skolebygningen. Dette betyr at strøm, dataskap og gammel kabling oppgraderes Det er avsatt 2 mill. kroner årlig til prosjektet i 2013, 1 mill. kroner i 2014, og 1 mill. kroner i Det foreslås avsatt 1 mill. kroner i Byrådsavdeling for barnehage og skole Satsing på realfag Gjennom flere år har Bergen kommune arbeidet etter langsiktige og systematiske strategier med innsatsfaktorer bl.a. kompetanseheving innen fagfeltet, opprusting av skolenes utstyr og modernisering 99

103 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE av hjelpemiddel. Barnehagene og skolene skal drive et levende læringsarbeid, som innebærer at læringsarbeidet skal skje gjennom praksisnære situasjoner basert på problemløsende og forskende arbeidsmetoder. Det skal således legges til rette for etablering/oppjustering av tjenlige rom/arealer ute og inne til realfagsarbeidet for skolene våre. Det er avsatt 4 mill. kroner årlig til prosjektet i perioden Det foreslås avsatt 4 mill. kroner i Tjeneste Skolelokaler og uteareal Prinsipp for ansvars- og kostnadsfordeling ved større rehabiliteringsprosjekt. Ansvaret for å holde bygningsmassen i forskriftsmessig stand ligger hos Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap. For alle rehabiliteringsprosjekter kommunen er i gang med, må det vurderes om det er formålstjenlig og samtidig gjøre ombygginger med tanke på bedre tilrettelegging for drift etter dagens pedagogiske krav. Denne vurderingen gjøres individuelt i hvert prosjekt, og gjøres av Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap og Byrådsavdeling for barnehage og skole i lag. 102 Byrådsavdeling for barnehage og skole Prioritering for å gjøre byggene tjenlige i henhold til dagens pedagogiske krav og føringene i skolebruksplanen ligger i utgangspunktet som Byrådsavdeling for barnehage og skole sitt ansvarsområde. Det samme gjelder arealutvidelser og nybygg. Finansiering av disse prosjektene vil være omtalt i investeringsbudsjettet til Byrådsavdeling for barnehage og skole. Alvøen skole, bygg, parkering og tilkomst (Laksevåg bydel) Alvøen skole er utvidet i flere omganger i 1992, 1997, 2005 og Hovedbygget, som er det eldste bygget og som er i dårligst stand er bygget i perioden Hovedbygningen har behov for betydelige oppgraderinger. Østfløyen (del av hovedbygget) som opprinnelig var planlagt rehabilitert, vil bli revet og erstattet med en ny østfløy. Tilretteleggingen av østfløyen må ta høyde for erstatning av paviljong på lengre sikt. I henhold til arealnorm vil en skole med 500 elever ha behov for 5320 m 2 bruttoareal (eksklusiv idrettsareal). Alvøen skole har 5280 m 2 bta inkludert avstengt østfløy på 600 m 2 bta. Bygging av ny østfløy vil ha en kostnad på 21 mill. kroner. I tillegg kommer kostnader til rivning. Det er avsatt 11,8 mill. kroner til byggeprosjekt på Alvøen skole (østfløyen), og det er avsatt 8,5 mill. kr til opparbeidelse av parkering og tilkomst til skolen. Prosjektkostnaden for etablering av ny østfløy og opparbeidelse av tilkomst og parkering har en prosjektkostnad på 29.5 mill. kroner. Det er behov for en tilleggsavsetning på 9,2 mill. kroner for bygging av ny østfløy. Østfløyen må ivareta skolebruksplanens krav. Finansieringen dekkes over egen budsjettpost hos byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap. Forventet ferdigstillelse er skolestart Bønes skole, flerbrukshall og black box (Fyllingsdalen bydel) Total prosjektkostnad for flerbrukshall, Black box og sosialt rom på Bønes skole er 74 mill. kroner. Prosjektet er fullfinansiert i Forventet ferdigstillelse er skolestart Damsgård, rehabilitering og utvidelse (Laksevåg bydel) I forbindelse med forestående rehabilitering av Damsgård skole, er det behov for å gjøre bygningsmessige endringer slik at bygningsmassen fremstår mer tjenlig ut fra dagens pedagogiske krav. Det er og behov for arealutvidelse for å kunne ta imot forventet elevtallsvekst i skolens opptaksområde fra dagens kapasitet på 400 til en elevtallskapasitet på 450 elever. I 100

104 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE økonomiplanperioden er det avsatt 37,5 mill. kroner i 2013 og 71,7 mill. kroner i 2014 og 2015 til utvidelse og ombygging samt erstatning av eksisterende paviljong. Utvidelsen og ombyggingen har til hensikt å tilfredsstille viktige funksjonskrav i samsvar med krav i skolebruksplanen. Sentrale krav er desentralisering av arbeidsplasser, etablering av forskerrom og kantine samt tilrettelegging av fleksible arealer. I tillegg må mulighetene for desentraliserte toaletter/garderober for elevene vurderes. Prosjektkostnaden på 109,2 mill. kroner må sees i sammenheng med rehabiliteringsprosjekt i regi av Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap. Fremtidig bruk av svømmeanlegget sees opp mot 50-metersbassenget, og vil bli fremmet i egen sak. Tiltaket vil kunne ferdigstilles til årsskiftet 2015/2016 under forutsetning av at midlertidig lokalisering for elevene raskt lar seg løse. Garnes barneskole, arealutvidelse og tilrettelegging (Arna bydel) Det ble i 2009 avsatt 5 mill. kroner til en liten arealutvidelse og tilrettelegging av eksisterende arealer ved Garnes barneskole. Tiltaket sees i sammenheng med overføring av elever fra Tunes skole. Tiltaket kan forventes ferdigstilt til skolestart Hellen skole, utvidelse og ombygging/rehabilitering (Bergenhus bydel) Utvidelse og rehabilitering av skolen pågår. Skolen får et areal og en utforming i tråd med kravene til en barneskole for 400 elever i skolebruksplanen. Total prosjektkostnad er anslått til 128 mill. kroner. Det er avsatt 145 mill. kroner til tiltaket. Byggeprosjektet på Hellen kan forventes ferdigstilt på årsskiftet 2013/2014. Holen skole (ungdomsskoledel), rehabilitering (Laksevåg bydel) I forbindelse med rehabilitering av ungdomsskoledelen på Holen skole, er det behov for å gjøre bygningsmessige endringer slik at bygningsmassen fremstår som mer tjenlig ut fra dagens pedagogiske krav. I økonomiplanperioden er det avsatt 34 mill. kroner i 2013 og 71,3 mill. kroner i 2014 og Ombyggingen har til hensikt å tilfredsstille viktige funksjonskrav i samsvar med krav i skolebruksplanen. Sentrale krav er desentralisering av arbeidsplasser, etablering av forskerrom og kantine samt tilrettelegging av fleksible læringsareal. I tillegg må mulighetene for desentraliserte toaletter/garderober for elevene vurderes. Prosjektkostnaden på 105,3 mill. kroner må sees i sammenheng med rehabiliteringsprosjekt i regi av Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap. Fremtidig bruk av svømmeanlegget sees opp mot 50-metersbassenget, og vil bli fremmet i egen sak. Tiltaket vil kunne ferdigstilles til årsskiftet 2015/2016 under forutsetning av at midlertidig lokalisering for elevene raskt lar seg løse. Hålandsdalen leirskole (Fusa kommune) Bergen kommune eier og driver Hålandsdalen leirskole. Skolen vil få et nytt internat til erstatning for eksisterende internat. Det er avsatt 23,1 mill. kroner til prosjektet, og 1 mill. kroner til tomtekjøp. Total prosjektkostnad er 24,1 mill. kroner. Prosjektet forventes ferdigstilt til skolestart Byrådsavdeling for barnehage og skole Hunstad skole Byrådet er innstilt på å benytte forkjøpsretten slik at Bergen kommune kan overta Hunstad skole. Fremtidig bruk av bygget vil bli konkretisert i rullert økonomiplan. Bygget forventes frigjort i 2014/

105 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Landås skole, ny skole (OPS-prosjekt) (Årstad bydel) Bystyret har vedtatt at det skal bygges ny skole på Landås skole sin tomt. Den gamle skolen skal rives og ny skole skal tilrettelegges for 450 elever inkl. elevgruppe med spesielle behov. Skolen skal bygges som et OPS-prosjekt (offentlig - privat samarbeid). Det skal derfor ikke avsettes egne investeringsmidler til prosjektet. Som følge av dette er det i 2013 foreslått å reversere alle tidligere investeringsavsetninger til bygging av ny skole på Landås (beløp til og med 2012 utgjør 66 mill. kr). Det foreslås videre å avsette 11,9 mill. kroner i 2013 til riving av den gamle skolen. Det forutsettes at skolen fremdeles nytter Landåshallen til kroppsøving. For å tilfredsstille kravene i skolebruksplanen vil ny skole ha et bruttoareal på 5070m 2. Endelig ferdigstillelsestidspunkt vil bli avklart når OPSleverandør er valgt og kontrakt inngått. Leikvang - ny ungdomsskole med volleyballhall (OPS- prosjekt) (Åsane bydel) Bystyret har vedtatt at ny ungdomsskole for 500 elever på Leikvang skal realiseres som et OPS prosjekt (offentlig - privat samarbeid). Det er derfor ikke avsatt egne investeringsmidler til Leikvang. Reguleringsplanen for hele Leikvangområdet er vedtatt. Endelig ferdigstillelsestidspunkt vil bli avklart når OPS-leverandør er valgt og kontrakt inngått. Kyrkjekrinsen skole opprettholdes som i dag og ungdomstrinnet overføres til Leikvang ungdomsskole når denne er ferdig bygget og tatt i bruk. 104 Byrådsavdeling for barnehage og skole Minde skole (Årstad bydel) I forbindelse med rehabilitering av Minde skole, er det behov for noe ombygging for å tilfredsstille bedre funksjonskravene i Skolebruksplanen. Midler til dette avsattes av investeringsmidlene innvendig oppgradering. Ombyggingsarbeidene samordnes med Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap sitt prosjekt for rehabilitering av bygningsmassen. Forventet ferdigstillelse av hovedbygget er skolestart Det vurderes om Fredlundsveien 40 kan rives og om nybygg av nytt SFO-bygg også kan gi arealer til 1-3. klasse, slik at det kan frigis mer areal på Minde skole. Nybygg SFO på ca. 500 m 2 estimeres til 20 mill. kroner. Skolebruksplanens føringer legges til grunn for nybygget. Finansieringen dekkes over egen budsjettpost hos byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap. Møhlenpris ombygging til oppveksttun (Bergenhus bydel) Bystyret har vedtatt å totalrehabilitere Møhlenpris skole for å tilfredsstille myndighetskrav. I forbindelse med rehabiliteringen skal det etableres oppveksttun i bygningsmassen. Investeringsmidler til barnehagedelen er totalt avsatt med 26,5 mill. kroner (inkl. vedtatt 2012), og omtales under barnehage. Skolebruksplanens og barnehageplanens areal- og funksjonsprogrammer legges til grunn for arbeidet. Rehabiliteringen må ivareta at Møhlenpris skole er ressursskole for opplæring av elever fra språklige minoriteter. Totalt bygningsmessig arealer i dag er ca m 2 (BTA). Det er avsatt 37 mill. kroner i økonomiplanperioden (14 mill. kr fra fasadeprosjektet, og 23 mill. kr fra inneklimatiltak), og det foreslås å avsette ytterligere 96,5 mill. kroner i økonomiplanperioden Samlet avsetning til hele prosjektet er dermed 160 mill. kroner. Forventet ferdigstillelse er skolestart 2015/2016. Nattland/Hunstad skole, nybygg, rehabilitering og utvidelse (Fana bydel) Nattland skole skal i løpet av de nærmeste årene utvides til en skole for 600 elever. I tillegg skal det lages plass til inntil 20 heldagselever fra Hunstad skole, som Bergen kommune skal overta ansvaret for. Staten sin gjenværende virksomhet for gjesteelever og kurselever ved Hunstad skole for 102

106 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE hørselshemmede, vil sammen med Pinnelien barnehage også flytte til Nattland oppveksttun når anlegget er ferdig utvidet. Anlegget skal også inneholde en volleyballhall. Staten skal leie arealer til sin virksomhet. Den nyeste bygningen til Nattland skole skal beholdes og tilpasses for nytt innhold. Resten av den eksisterende bygningsmassen er i så dårlig forfatning at den skal rives. Prosjektering av det nye anlegget pågår. Total prosjektkostnad anslås p.t. til ca. 315 mill. kroner (inkludert 9 mill. kroner til barnehagedelen). Det er til sammen avsatt 177,5 mill. kroner i økonomiplanperioden Nybygg kan forventes ferdig til skolestart 2015, mens hele byggeprosjektet med ombygging og tilpasning i eksisterende bygg forventes ferdig til skolestart Hele barnetrinnet på Nattland vil bli flyttet til paviljonger ved Sædalen skole. Rolland skole, utvidelse hovedskolen (erstatte Kollåsen) (Åsane bydel) Rolland skole består av en hovedskole og to grendeskoler. Den ene av grendeskolene, Kollåsen, er i skolebruksplanen vedtatt nedlagt og arealet skal erstattes på hovedskolen. Det er avsatt 4 mill. kroner i 2013 og 20,8 mill. kroner i 2014, 2015 og Prosjektet kan forventes ferdigstilt til skolestart Råstølen volleyballhall (Ytrebygda bydel) Det skal bygges en frittstående volleyballhall på den gamle skoletomten i Råstølen for elever fra Søråshøgda og Skeie skoler. Det er avsatt 31,5 mill. kroner til prosjektet i Forventet ferdigstillelse er skolestart Seimsmyrane, ny ungdomsskole (Arna bydel) Når ny ungdomsskole på Seimsmyrane er realisert, flyttes Garnes ungdomsskole og ungdomstrinnet på Ytre Arna til den nye ungdomsskolen. Ved å samlokalisere ungdomstrinnet i bydelen på en skole, vil en på sikt samle og styrke bydelen og gi felles tilhørighet for ungdom herfra. En større skole gir og stordriftsfordeler som er positivt ut fra både økonomi og pedagogisk kompetanse. Byrådet går inn for at den nye ungdomsskolen skal realiseres som et OPS prosjekt. Det avsettes derfor ikke egne investeringsmidler til ny ungdomsskole på Seimsmyrane. Endelig ferdigstillelsestidspunkt vil bli avklart når tomten er ferdig regulert, OPS-leverandør er valgt og kontrakt inngått. Skeie - kapasitetsutvidelse (Ytrebygda bydel) Bystyret har vedtatt at Skeie skole skal utvides med 50 elevplasser til 500 elever. Et investeringsprosjekt på Skeie skole vil erstatte skolens dårligste bygningsmasse og også gi denne skolen gode undervisningsarealer for framtiden. Det er avsatt 35,5 mill. kroner i økonomiplanen til formålet. Forventet ferdigstillelsestidspunkt er skolestart Byrådsavdeling for barnehage og skole Skjold skole, volleyballhall (Fana bydel). Det skal bygges volleyballhall på Skjold skole og prosjektet skal samordnes med bygging av bybanen. Riving av den gamle gymsalen er igangsatt, og dermed kan krysset utbedres i forbindelse med bybanetraseen. Det er avsatt 32,5 mill. kroner til volleyballhallen. Ferdigstillelse av volleyballhallen kan forventes til skolestart

107 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Søreide skole inkl. flerbrukshall (OPS prosjekt) (Ytrebygda bydel) Bystyret har vedtatt at ny skole og flerbrukshall på Søreide for 600 elever skal realiseres som et OPS prosjekt. Selv om det ikke er avsatt investeringsmidler til Søreide prosjektet, er det tatt høyde for driftskonsekvensene ved ferdigstillelsestidspunkt årsskiftet 2013/2014. Ved salgsgevinst av eiendommen på gamle Søreide skole forutsettes det at en kan redusere driftskonsekvensene noe. 106 Byrådsavdeling for barnehage og skole Søråshøgda skole, ny kapasitetsutvidelse inkl. gangvei (Ytrebygda bydel) Kapasiteten på Søråshøgda skole skal utvides fra 450 elever til 550 elever. Prosjektet omfatter tilbygg, mindre tilpasninger i eksisterende bygg, utbedret gangvei mot Råstølen og ny ballbane. Prosjekteringen er ferdig. Det er tidligere avsatt 35 mill. kroner til formålet. Kostnader til oppbygging av ballbane dekkes av gjenstående midler fra byggetrinn 1 og tomtekostnader dekkes av tidligere avsatte midler til initielle kostnader. Foreløpige anslag tyder på at det kan bli behov for ytterligere 2 mill. kroner til prosjektet, men før priser er kommet inn vet en ikke dette sikkert. Gangvei og tilpasning i eksisterende bygningsmasse dekkes av andre poster i investeringsprogrammet. Det foreslås derfor ikke avsatt ytterligere midler til prosjektet i økonomiplanperioden. Ferdigstillelse av hele prosjektet kan forventes til skolestart Ny ballbane bør ferdigstilles før byggearbeider på tilbygget starter (siden dette skal ligge på dagens ballbane). Prosjektkostnaden er på 225,5 mill. kroner, og samsvarer med avsatt sum til prosjektet. Ulsmåg skole, ny skole, ballbane m.m (Fana bydel) Kapasiteten til Ulsmåg skole skal utvides fra 400 til 600 barneskoleelever. I tillegg skal det bygges en volleyballhall. I utgangspunktet var det foreslått å rehabilitere eksisterende skole og utvide med tilstrekkelig nytt areal. Etter en samlet vurdering av bygningstilstand og rehabiliteringskostnader opp mot nybyggskostnader er det besluttet at dagens bygningsmasse skal rives og erstattes med et nytt skolebygg med volleyballhall. Prosjekteringen av det nye bygget er ferdig. Riving med påfølgende bygging planlegges igangsatt høsten 2012, etter at midlertidig skole for trinn er etablert på en egen del av tomten. Forventet ferdigstillelse er skolestart Innvendig oppgradering Skolebruksplanen ble vedtatt av bystyret i desember Det fremgår her at skolenes fasader er i ferd med å få en oppgradering, men at innvendig rehabilitering gjenstår på flere skoler for å tilfredsstille funksjonskravene i skolebruksplanen. Et prosjekt med fokus på innvendig oppgradering for å sikre økt funksjonalitet er vedtatt, og det er i økonomiplanen avsatt 40 mill. kroner årlig til innvendig oppgradering. Følgende kriterier vil legges til grunn for bruk av midlene: Mindre endringer innvendig for å gi fleksible arealer Sikre tilstrekkelig og desentraliserte arbeidsplasser for lærerne/avdelingsledere Sikre tilstrekkelig antall toaletter, fortrinnsvis desentraliserte garderober/toaletter for elevene Vurdere muligheter for kantine i sambruk med kjøkken Modernisere realfagsarealene Følgende skoler er prioritert i 2011/2012: Haukedalen Skjold 104

108 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Møhlenpris Nordnes Slåtthaug Minde Varden Alvøen Rå I 2013 prioriteres tilleggsinvesteringer til skolene Minde, Garnes barneskole, Søråshøgda og Kirkevoll av midlene. Av midlene avsatt årlig vil 3. mill. kroner dekke mindre nødvendige bygningsmessige tiltak etter søknad. Etat for eiendom hos Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap vil ta ansvar for realisering av denne budsjettposten, og det tas sikte på en flerårig rammeavtale med en privat aktør for realisering av prosjektene. Inventar byggeprosjekter skole Det avsettes midler til inventar og utstyr til byggeprosjekter i en fellespott i investeringsbudsjettet. Summen som beregnes til det enkelte prosjekt utgjør fra 5 % til 10 % av byggeprosjektets totalramme, avhengig om prosjektet er et rehabiliterings-, ombyggings- eller utbyggingsprosjekt, eller en kombinasjon av disse. Midlene brukes også til inventar og utstyr i midlertidige paviljonger og kan også i spesielle tilfeller brukes til oppgradering av inventar og utstyr på eldre skoler som ikke har byggeprosjekter. Det er avsatt 162 mill. kroner til inventar i økonomiplanperioden , 75 mill. kroner i 2013, 35 mill. kroner i 2014, 42 mill. kroner i 2015 og 10 mill. kroner i Avsetningen er tilpasset ferdigstillingstidspunktet for de ulike byggeprosjektene og har tatt høyde for prisstigning fra forrige økonomiplanperiode. Midlertidige tiltak og mindre tiltak ved strukturendring og større byggeprosjekt Det foreslås å avsette egne midler som følge av strukturtiltak i skolebruksplanen og følgekostnader som oppstår i forbindelse med større forestående byggeprosjekt. Midlene er tiltenkt flyttekostnader, utbedring av gangveier, enklere bygningsmessige tilpasninger o.l. Det foreslås å videreføre årlig avsetning på 5 mill. kroner pr. år fra forrige økonomiplanperiode med totalt 20 mill. kroner i økonomiplanperioden Oppgradering av uteareal Byrådet mener at skolenes uteareal utgjør en viktig del av skoleanleggene. For at uteområdene og skolebyggene skal utgjøre et helhetlig læringsmiljø, foreslås det å avsette midler til å modernisere og oppgradere uteanleggene. Midlene vil bli benyttet til oppgraderinger av eksisterende uteareal, og utbedringer som følge av kontrollrunder utført av Barnas Byrom. Det foreslås å videreføre avsetning til formålet med 6 mill. kroner pr. år og totalt 24 mill. kroner i løpet av økonomiplanperioden Byrådsavdeling for barnehage og skole Prosjektutredning/prosjekt Forvaltning av store investeringsmidler i en periode der behovene er enda større, krever utredninger og analyser av muligheter og begrensninger på det enkelte anlegg samt tett oppfølging av prosjekter som igangsettes. I forrige økonomiplan var det avsatt 2 mill. kroner til prosjektutredning/ prosjektering 105

109 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE hvert av årene i perioden. Det foreslås å videreføre dette med en avsetning på 2 mill. kroner pr år, med en total prosjektkostnad på 8 mill. kroner i økonomiplanperioden Skolebibliotek - opprustning Gode skolebibliotek gir gode resultater på lesing. I bergensskolen har det vært satset på lesing gjennom flere år, og bergenselevene har oppnådd gode resultater. Det foreslås å videreføre avsetningen fra forrige økonomiplanperiode med en årlig sum på 0,5 mill. kroner til opprustning av skolebibliotekene. Total prosjektkostnad vil være 2 mill. kroner i økonomiplanperioden Tiltak for funksjonshemmede Universell tilgjengelighet er også lovhjemlet i plan- og bygningsloven. Tilrettelegging for funksjonshemmede elever/ansatte kan i enkelte tilfeller være kostnadskrevende, spesielt gjelder dette installering av heis i gamle skolebygg. I forrige økonomiplan var det avsatt 2 mill. kroner til tiltak for funksjonshemmede hvert av årene i perioden. Det foreslås å videreføre dette med en avsetning på 2 mill. kroner. 108 Byrådsavdeling for barnehage og skole Spesialskoler-/avdelinger, ombygging og utbedring Bergen kommune har to spesialskoler samt spesialavdelinger ved ytterligere ni skoler. Noen av disse skolene har behov for bygningsmessige tiltak for å få tilfredsstillende romforhold. Ifm med sak om oppbudsjettering foreslås det at 1. mill. kr. avsatt i 2008 flyttes til Byrådet vil i 2013 legge frem en egen sak om spesialundervisning, som også vil omhandle romforholdene ved spesialskolene- /avdelingene. 106

110 FOTO: ANNE KRINGSTAD Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø

111 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Byråd: Filip Rygg (KrF) Kommunaldirektør: Edel Eikeseth 110 Byrådsavdeling for Byutvikling, klima og miljø Byutvikling i forkant av utviklingen, med respekt for fortiden. Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø (BBKM) har ansvaret for mange viktige oppgaver for bysamfunnet. Byrådsavdelingen ivaretar den overordnede areal- og transportplanleggingen i Bergen, fra utarbeidelse av kommuneplanens arealdel (KPA), til den minste byggesak. Byrådsavdelingen forvalter og utvikler også viktig, samfunnskritisk infrastruktur innenfor hovedområdene samferdsel, vann og avløp. Videre koordinerer byrådsavdelingen Bergen kommunes klima- og miljøarbeid, og bidrar gjennom aktivt samarbeid med eksterne til at viktige planer for Bergen kommer til realisering. I BBKMs arbeid veies mange motstridende interesser, hvor det kan være krevende å finne de beste løsningene på vegne av fellesskapet. BBKM er derfor avhengig av høyt kompetente medarbeidere som kan utføre arbeidet med stor grad av integritet. Byrådsavdelingen består av 5 seksjoner (nivå 1) og 6 fagetater (nivå 2) med delegert ansvar og myndighet for sine respektive fagfelt. Byrådsavdelingens etater har ansvar for saksbehandling, drift og forvaltning av en rekke viktige samfunnsfunksjoner. Byggvedlikeholdsetaten er en ren driftsfunksjon som i hovedsak yter interne driftstjenester etter bestilling fra andre avdelinger. På de fleste andre områder under byrådsavdelingens virkefelt kjøpes 108

112 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ rene driftstjenester fra kommunale foretak eller private bedrifter. Byrådsavdelingen er fagbyrådsavdeling på renovasjonsområdet (lovpålagt husholdningsrenovasjon), men på dette fagfeltet er all drift og forvaltning lagt til BIR AS med datterselskaper. Byrådsavdelingens tjenester er hovedsakelig finansiert gjennom gebyrinntekter fra byrådsavdelingens selvkostområder, som omfatter de fleste tjenester innenfor byggesaksområdet (byggesak, private planer, oppmålingsforretninger), vann, avløp og renovasjon. I tillegg kommer salgsinntekter fra Byggvedlikeholds tjenester. Innenfor BBKMs ansvarsområder foreslår byrådet en stor satsing på vedlikehold og oppgradering av kommunale veier og installasjoner langs vei; bl.a. broer, murer, trapper og rekkverk. I alt foreslås det innarbeidet et ekstraordinært investeringsbudsjett på kr 40 mill. til slike formål i Satsingen på oppgradering og vedlikehold av den kommunale infrastrukturen på vann- og avløpsområdet videreføres, med oppgradering av de store avløpsrenseanleggene som det største enkeltprosjektet. På grunn av de store investeringene øker vann- og avløpsgebyrene med noe mer enn lønns- og prisvekst, men økningen er lavere enn det som tidligere ble lagt til grunn i gebyrprognosene. På renovasjonsområdet foreslås det å sette ned gebyrene fra 2012 til 2013, på grunn av effektiviseringsarbeid og bedre priser på materialgjenvinning i BIR Privat AS. Et standard renovasjonsgebyr reduseres som følge av dette med ca. 2,1 %. Nivået på gebyrer for byggesaker, private planer og oppmålingsforretninger justeres iht. pris- og lønnsvekst. Tallmessig oppsummering for politikkområdet: Beløp i mill. Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan DRIFT (netto utg.) 08 Samferdsel 159,0 151,9 153,7 153,7 159,6 159,6 159,6 159,6 10A Offentlige planer, byplanlegging og kulturminnevern 44,3 46,6 46,7 41,0 50,2 53,5 50,5 50,5 10B Private planer og byggesak 17,4 11,7 12,0 20,1 12,4 12,4 12,4 12,4 10C Naturforvaltning og parkdrift 2,0 2,4 2,4 2,4 3,1 3,1 3,1 3,1 10D Klima og miljø 7,0 4,5 4,5 4,5 4,7 4,7 4,7 4,7 14 Næring 0,7 0,0 0,0 0,0-0,1-0,1-0,1-0,1 16 Administrasjon og fellesfunksjoner 47,6 50,8 50,7 50,7 52,1 52,0 52,0 52,0 17A Fellestjenester 0,6 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 18A Vann og avløp -60,6-78,2-49,4-49,4-67,5-91,0-116,7-131,3 18B Renovasjon -5,1-5,6-5,6-5,6-5,6-5,6-5,6-5,6 19 Overføring til/fra bedrifter 2,0 2,0 2,3 2,3 2,1 2,1 2,1 2,1 20 Interne tjenester / fordelte kostnader 2,5-6,7-6,7-6,7-6,6-6,6-6,6-6,6 21 Sentrale budsjettposter -87,0-69,9-86,8-86,8-84,0-91,7-84,4-85,0 Sum netto utgifter 130,5 109,7 124,0 126,4 120,5 92,4 71,0 55,8 INVESTERING (brutto utg.) budsjett 2012 (fra øk.pl.) Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Byrådsavdeling for Byutvikling, klima og miljø 08 Samferdsel 40,9 56,0 16,0 16,0 16,0 10A Offentlige planer, byplanlegging og kulturminnevern 22,0 20,0 20,0 20,0 20,0 10B Private planer og byggesak 0,2 2,5 0,0 0,0 0,0 10C Naturforvaltning og parkdrift 8,7 0,0 0,0 0,0 0,0 18A Vann og avløp 630,0 503,0 423,0 366,0 346,0 20 Interne tjenester / fordelte kostnader 0,0 2,2 0,0 0,0 0,0 Sum brutto utgifter 701,8 583,7 459,0 402,0 382,0 109

113 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Tjenesteområde 08 Samferdsel INNLEDNING PLANGRUNNLAG: Samferdsel består av to tjenesteområder Tiltak fremkommelighet veifarende og parkering. Tjenesteområdet omfatter: Bygging, forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale veier / gater. Drift av veilys på kommunale veier. Renhold av Bergen. Deltagelse i Bergensprogrammet prioritering og gjennomføring. Kollektivkoordinering mot Hordaland Fylkeskommune (HFK) Koordinering av graveaktiviteter i Bergen Sentrum. Tilrettelegging for bossug. 112 Byrådsavdeling for Byutvikling, klima og miljø Tjenesteområdet Parkering omfatter: Overvåke parkeringsbestemmelsene og piggdekkordningen i Bergen kommune. Drift- og overvåking av avgiftsparkeringsplasser på gategrunn. Administrering av boligsoneordningen. Administrere boligsoneplasser i beboeranlegg. Administrere oblatordningen for bruk av piggdekk i Bergen kommune. Behandle søknader om parkeringstillatelse for forflyttningshemmede. Utfyllende informasjon om utvikling av tjenestene finnes i følgende plangrunnlag: Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak Trafikksikkerhetsplan for Bergen i perioden Bystyresak Parkeringspolitikk for Bergen Trafikksikkerhetstiltak Parkeringspolitikk for Bergen Investeringer på 10 mill. årlig i økonomiplan perioden gir 5,4 mill. i årlige kalkulatoriske kostnader totalt i perioden. OVERORDNET MÅLSETTING: Sørge for kommunale veier med forutsigbar fremkommelighet og tilfredsstillende standard, og med særlig vekt på trygghet for veifarende. Sørge for god og effektiv håndhevelse av parkeringsbestemmelser og politivedtekter. Sørge for godt kollektivsamarbeid med Hordaland Fylkeskommune / Skyss. Være kommunens fremste fagorgan med hensyn til offentlig veiforvaltning. Samarbeide aktivt med Statens Vegvesen og Hordaland fylkeskommune i Bergensprogrammet. Utfordringer i tjenestene Det kommunale veinettet består av ca. 630 km vei, 100 km gang- og sykkelvei, samt 260 km fortau. Til veinettet hører også svært mange trapper, skilt, veimurer og broer. Drift og vedlikehold av veinettet inkluderer både sommer- og vinterveihold, renhold av gater og drift av veilys. Det er et stort etterslep på vedlikehold av veidekker, veimurer, rekkverk, broer og trapper. I 110

114 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ tillegg kommer utfordringer med rassikring. Prisveksten i markedet har de senere år vært høyere enn årlig budsjettkompensasjon, noe som gir en stram økonomisk situasjon for tjenesteområdet. Alle tjenester er konkurranseutsatt. For renhold i sentrum og veivedlikehold i en sone er det inngått direkteavtale med Bergen Bydrift A/S i henhold til bystyrevedtak. Veilys langs kommunale veier eies av BKK. Drift og vedlikehold av veilys utføres derfor av BKK etter fremforhandlet avtale med Bergen kommune. Utgifter til vinterveihold er svært vanskelig å beregne. I henhold til bystyrevedtak arbeider Samferdselsetaten aktivt for å redusere bruken av salt, noe som medfører økt bruk av strøsingel for å opprettholde trafikksikkerhet. Erfaringene fra 2012 viser rundt 25 % reduksjon i bruk av salt, samtidig som bruk av strøsingel gir økte krav til vårrengjøring av gater med tilhørende kostnad. Forsøpling av offentlige veier og plasser er en kontinuerlig utfordring. Spesielt skaper bosspann på fortau problemer. Det er iverksatt aksjoner mot bosspann for næringsavfall som ikke er tillatt på fortau unntatt på tømmetidspunkt. Det er i dag ca. 580 avgiftsplasser for parkering i Bergen sentrum. Tallet er sterkt redusert de senere år. Hver plass representerer en gjennomsnittsinntekt på ca. kr pr år. Ytterligere reduksjon i antall plasser vil redusere inntekten for parkering. Dette må imidlertid sees i sammenheng med økte inntekter i Bygarasjen og Klostergarasjen som driftes av Bergen Parkering A/S. Fremkommelighet i en rekke Bergensgater er utfordrende for utrykningskjøretøy. Det gjennomføres flere kampanjer i samarbeid med Bergen brannvesen hvor behovet for 3 meter påpekes. Mål for 2013 Verbal beskrivelse av mål Tilfredsstillende og forutsigbar fremkommelighet for veifarende Innbyggere og tilreisende skal oppleve Bergen som en ren by Gjennomføre trafikksikringsprosjekt er på kommunale veier iht. prioriteringer i Trafikksikkerhetsplan og vedtatt budsjett Målemetode/ indikator Antall ikke planlagte veistengninger ekskl. vannledningsbrudd. Antall gebyrer utsett for overtredelse av politivedtektene 15 Regnskapstall mål mot budsjettall. Oppfølging av prioritering i TSplanen Forrige resultat To veistenginger i 2011, ras på Risnesvegen og trevelt på Kismulvegen Ca gebyr ilagt i 2011 Arbeid utført ift prioritering i TS-plan og i samsvar med tildelt budsjett Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) Ingen (0) ikke planlagte veistengninger. Under 900 gebyrer pr. år. Gjennomføre tiltak for 9 millioner. Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2016) Ingen (0) ikke planlagte veistengninger. Under 900 gebyrer pr. år. Gjennomføre tiltak for 9 millioner hvert av årene i økonomiplanperioden. 113 Byrådsavdeling for Byutvikling, klima og miljø Bidra til god tilgjengelighet på parkeringsplasser for forflytningshemmede Antall gebyr ilagt på plasser for forflytningshemmede, samt antall klager. (ikke måltall) Under 50 klager pr. år fra forflytningshemmede. Under 50 klager pr. år for hvert av årene i perioden. Sørge for god tilgjengelighet for vareleveranser i Bergen sentrum. Antall klager fra vareleverandører som ikke kommer til pga. ulovlig parkerte kjøretøy. (ikke måltall) Under 150 klager pr. år. Under 150 klager pr. år for hvert av årene i perioden. 111

115 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Verbal beskrivelse av mål Målemetode/ indikator Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2016) Fjerne uregistrerte kjøretøy fra offentlig vei Antall dager fra registrering til fjerning. (ikke måltall) Fjerne uregistrert kjøretøy innen 30 dager fra registrering Fjerne uregistrert kjøretøy innen 30 dager fra registrering Virkemidler for å nå disse målene: De årlige budsjettrammene er styrende. Innenfor rammene har Samferdselsetaten effektive rutiner for drift- og vedlikehold av veinettet (forebygging). Det er etablert rutiner for prosjektoppfølging med høyt fokus på rapportering av prosjektenes fremdrift. Det er etablert rutiner og fora for samarbeid med berørte parter i Bergensprogram og Graveklubb. Overvåkning av parkeringsbestemmelser og politivedtekt med hyppige kontroller. Ileggelse av gebyr og tilleggsavgift og eventuelt fjerning av kjøretøy, når dette er påkrevd. Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 08 Samferdsel: 114 Byrådsavdeling for Byutvikling, klima og miljø Beløp i mill. kr Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 270,7 254,7 254,3 254,3 265,5 265,5 265,5 265,5 Sum inntekter -111,7-102,8-100,7-100,7-105,9-105,9-105,9-105,9 Netto utgift 159,0 151,9 153,7 153,7 159,6 159,6 159,6 159, Årlig endring Sum budsjett inneværende år 151,9 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 5,7 Diverse 3,3 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 9,0 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer 1,2 3,2 0,9 0,9 Engangstiltak 2,4-2,4 Inntektsendring - utover generelt inntektskrav -4,9 Nødvendige tiltak i økonomiplanperioden -0,9-0,9-0,9 Sum Rammeendringer forøvrig -1,3 0,0 0,0 0,0 Sum nettoramme 159,6 159,6 159,6 159,6 Kommentar til driftsbudsjettet Kapitalkostnadene av en ekstraordinær investeringsramme på kr 40 mill. er lagt inn i rammene under engangstiltak. Byrådet foreslår at det innføres sterkere koordinering av gravearbeider langs kommunale veier. Samtidig innføres det gebyr for behandling av søknader om graving. Tiltaket er forutsatt å gi en netto inntekt på kr 4 mill. pr. år. Inntektsbortfall av redusert antall parkeringsplasser på gategrunn er kompensert med kr 1,5 mill. 112

116 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområde 08 Samferdsel m/kommentar: Beløp i mill. kr budsjett 2012 (fra øk.plan) Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Parkeringsautomater 1,6 Kommunale veier 37,3 16,0 16,0 16,0 16,0 Vei- og gatebelysning 2,0 Ekstraordinær rehabilitering av kommunale veier 40,0 Sum brutto utgifter 40,9 56,0 16,0 16,0 16,0 Det er lagt inn en ekstraordinær satsing på rehabilitering av kommunale veier og installasjoner langs vei med kr 40 mill. i Dette kommer i tillegg til årlige kr 16 mill. til dekkefornying, gang-/ sykkelveier og trafikksikkerhetstiltak. De store prosjektene i Bergensprogrammet fremkommer ikke. Tjenesteområde 10A Offentlige planer og kulturminnevern Offentlige planer Innledning - plangrunnlag: Offentlige planer / Byplanlegging omfatter utredningsoppgaver, kommuneplanens arealdel, kommunal planstrategi, kommunedelplaner, transportplanlegging og infrastruktur, samt offentlig reguleringsplaner og planer av overordnet eller strategisk karakter. Fagfeltet ivaretas primært av Etat for plan og geodata. Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 190/11 Kommuneplanens arealdel 2010 Diverse kommunedelplaner Bystyresak 183/10 Handlingsprogram for perioden Byrådssak 24/12 Bystyresak 48/12 Planprogram for Bergensprogrammet i bystyret På grunn av omfattende endringer må planen ut på ny høring. Se hjemmesiden til Etat for plan og geodata Handlingsplan for Bergensprogrammet for perioden Oppdatert plan- og byggeprogram kommer på hjemmesiden bergensprogrammet.no. Kjerneoppgave som dekkes av driftsbudsjettet for Etat for plan og geodata (uspesifisert) Kjerneoppgave som dekkes av driftsbudsjettet for Etat for plan og geodata. Bergensprogrammet finansieres utenfor Bergen kommunes rammer. 115 Byrådsavdeling for Byutvikling, klima og miljø Byrådssak 1200/06 Risiko- og sårbarhetsanalyse Status for arbeidet med kartlegging av områder som kan være utsatt for flom, vind og skred samt plan for oppfølging. Overordnet planfunksjon dekkes innenfor ordinært driftsbudsjett (kjerneoppgave i Etat for plan og geodata). 113

117 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 101/10 Sykkelstrategi for Bergen Bystyresak 12/11 Handlingsplan for sykkel Sykkelstrategi for Bergen med handlingsplan Kjerneoppgave som dekkes av driftsbudsjettet for Etat for Plan og Geodata (uspesifisert) Byrådssak 1244/11 Tiltaksplan for kollektivtrafikken Planer og strategier for utvikling av kollektivtrafikken. Kjerneoppgave som dekkes av driftsbudsjettet for Etat for plan og geodata (uspesifisert). Bystyresak 228/11 KVU for transportsystemet i Bergensområdet Konseptvalgutredning for Bergensområdet. Kjerneoppgave som dekkes av driftsbudsjettet for Etat for plan og geodata (uspesifisert). OVERORDNET MÅLSETTING: Fysisk byplanlegging legger grunnlaget for utvikling av byen langt utover budsjettperioden og skal gi politisk beslutningsgrunnlag for arealforvaltningen. Planleggingen skal først og fremst: 116 Byrådsavdeling for Byutvikling, klima og miljø Bidra til at Bergen blir en bedre by for alle å bo og ferdes i. Tilrettelegge for et tjenlig transportsystem, en aktiv næringsutvikling og et godt utbyggingsmønster, med særlig vekt på klimahensyn. Den offentlige planleggingen skal følge opp hovedstrategiene i Kommuneplanens Arealdel (KPA), ved å tilrettelegge for fortetting og utvikling i og rundt bydelssentre, lokalsentre og bybanestoppene. Fokus på boligforsyning og tilstrekkelig areal til næringsutvikling er sentralt. Videre regulering av bybane til alle bydelene er også høyt prioritert. Utfordringer i tjenestene Bergen og Bergensområdet forventer relativt sterk vekst i folketallet. Midlere prognose fra SSB tilsier en årlig vekst på nye bergensere hvert år. For å legge til rette for denne veksten kreves det nye boliger og tilsvarende nye arbeidsplasser årlig. Kapasitet til samordnet planlegging for en velfungerende by med tilstrekkelig tilbud på boliger, næringsareal og infrastruktur blir derfor viktig. Det trengs også et forsterket fokus på gjennomføring. Krav til klimatilpasning og reduserte utslipp utfordrer fagkompetansen, spesielt når utvikling skal skje gjennom fortetting og transformasjon. Utjevning av levekår og bedret folkehelse er også viktige stikkord for den fysiske byplanleggingen. Målsetting om å ta trafikkveksten med andre transportmidler enn bil betinger en enda større satsing på kollektivsystem og gode gang- og sykkelløsninger. En satsing på en tettere og mer gå-vennlig by, med integrerte kollektivløsninger krever større innsats i offentlig planlegging. Uavklarte lokaliseringer av terminalfunksjoner for havn og jernbane, samt ringvegsystem, gir store utfordringer til samarbeid med statlige, regionale og interkommunale organer og kapasitet til planlegging. I perioden forventes rullering av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel å være sentrale oppgaver. Videre foreligger det bestilling på en rekke konkrete kommunedelplaner og områdereguleringsplaner. Bergensprogrammet skal følges opp med et forsterket fokus på miljøvennlige transportformer. Det betyr økt innsats på regulering av bybanetraseer og tilrettelegging for gange og 114

118 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ sykkel. Sykkelstrategi og -handlingsplan skal følges opp, og tilrettelegging for sykkel i sentrum har prioritet. Mål for 2013 Kommunal planstrategi forventes vedtatt i 2012, og denne vil gi føringer for oppgaver og prioritering av disse i perioden Virksomhetsområdet har en langsiktig horisont, og det er mange elementer som påvirker fremdrift og prioriteringer. Målene er derfor angitt for økonomiplanperioden. Verbal beskrivelse av mål Målemetode/ indikator Tallfesting av mål for økonomiplanperioden ( ) Kommuneplanen Planprogram Planforslag Planvedtak Rullering av kommuneplanens arealdel, oppstart i 2013 og vedtak i 2014/2015 Bidra til utarbeidelse av samfunnsdelen Knutepunktsutvikling Strategiprogram Reguleringsplaner (planprogram, planforslag, planvedtak) Planavklaring eller planprogram/strategiprogram for utpekte bybanestopp og lokalsentre. Bl.a. for Lagunen, Paradis, Sandvikstorget-Rosegrenden, Indre Arna sentrum Fortetting/ omforming av næringsområder Reguleringsplaner Planavklaring for alle omformingsområdene i KPA Bl.a. for Mindemyren, Kokstad øst, Nyborg og Spelhaugen 117 Overordnete arealavklaringer Kommunedelplaner og områdereguleringer Gi planavklaringer i tråd med bestillinger i KPA og politiske vedtak. Bl.a. for Birkeland, Espeland og Liland (KDP), Kokstad vest, Fyllingsdalen sentrale deler (KDP) og Haukås-Hylkje (KDP) Oppstart planarbeid for bl.a. Hylkje Hordvik, Vågsbotn- Gaupås, Bergen Vest og Næringskorridor Nord. Detaljerte planavklaringer Reguleringsplaner 10 reguleringsplaner (bolig, skole, friluftsområder, idrett mm) Bl.a. for Seimsmyrane, Fagerheim, Dolviken-Grimstad, Sædalen, Sandsli, Danmarksplass Oppfølging av Bergensprogrammet (BP) Overordnet transport BP planprogram og byggeprogram, reguleringsplaner Kommunedelplaner Uttalelser Fagnotat Vedtak planer for kollektivtrafikk, sykkeltraseer og miljøtiltak i tråd med planprogram i BP. Bl.a. planvedtak Bybane til Åsane, kollektivtiltak Fyllingsdalen, sykkelkryssing Fjøsangerveien og gang-/ sykkelløsning Håkonshellavegen, Carl Konows gate og gang-/sykkelvei Bjørgevegen. Oppstart planarbeid for Bybane mot Fyllingsdalen og videre vestover Oppstart KDP Ringveg øst / Arnatunnel og Indre Ringveg (m/ Mindetunnel) Oppfølging av Sotrasambandet, E39 Åsane og Kyststamveg, samt plan for regional havn og godsterminal for jernbane Strategiarbeid Rapporter, fagnotat Videreføre satsing på gangakser til bybanestoppene Utvidelse av boligsoneordningen, Boligprogram, Områdeanalyse Rådal-Flesland. Byrådsavdeling for Byutvikling, klima og miljø Virkemidler for å nå disse målene: Etat for plan og geodata har svært god kompetanse innen fagområdene byplanlegging og transportplanlegging. Det er avgjørende at Bergen kommune beholder og videreutvikler denne kompetansen, og sikrer nok kapasitet til oppgavene. Videre har etaten utviklet prosjektstyringssystem for å sikre effektiv og riktig saksbehandling. Åpenhet og godt samarbeid med berørte aktører er viktig. 115

119 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Kulturminnevern Kulturminnevern omfatter ivaretakelse av kulturminner og historisk kulturlandskap gjennom uttalelser etter plan- og bygningsloven, rådgiving til eiere og tiltakshavere, samt til kommunale etater og gjennom prosjektarbeid. Fagfeltet ivaretas primært av Byantikvaren. Innledende plangrunnlag: Utfyllende informasjon om utvikling av tjenestene finnes i følgende plangrunnlag: Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Byrådsak Byrådsak Verdiskapingsprogram: Synliggjøring av Bergens middelalderkjerne Handlingsplan for Bergens middelalderruiner Dekkes av ordinær driftsramme. Dekkes av ordinær driftsramme. 118 Byrådsavdeling for Byutvikling, klima og miljø OVERORDNET MÅLSETTING: Bergen er en historisk by omgitt av tidligere landbruksbygder og er rik på kulturminner. Bergens kulturminnevern skal formidle disse verdiene, bidra til bevaring og gi beslutningsgrunnlag for å ivareta kulturminneverdier gjennom byutvikling og enkelttiltak. Utfordringer i tjenestene Den forventede veksten i Bergen skal i stor grad skje gjennom fortetting og transformasjon av historiske miljøer. For eksisterende kulturmiljø er det en utfordring å ivareta identitet og stedskarakter knyttet til kulturhistoriske verdier gjennom denne planlagte byutviklingen. Dette vil kreve kapasitet og god kunnskap om kulturminneverdier tidlig i prosessen for et forutsigbart og løsningsorientert bidrag. Kulturminner er ikke en fornybar ressurs. En utfordring for bygningsvernet er sikring, klima- og energikrav, universell utforming, retningslinjer, lover og forskrifter, samt ønsket bruk og utvikling. Dette samsvarer ikke alltid med vern av viktige kulturhistoriske verdier. Kunnskapsbaserte forvaltning av det lokale kulturminnevernet krever effektiv saksbehandling og kapasitet for ytterligere formidling og systematisering av kulturhistorisk informasjon. Synliggjøring av Bergens Middelalderby og Handlingsplan for Bergens middelalderruiner er viktige oppgaver for etaten. Temaet har fått mye ekstern oppmerksomhet og også delfinansiering. Arbeidet er knyttet til både kunnskapsinnhenting, formidling og samarbeid med andre aktører. Dette er omfattende og en kapasitetsmessig utfordring for etaten. En viktig oppgave er ivaretakelse av Bergens forpliktelse overfor verdensarvstedet Bryggen, Bergen som internasjonal historisk by og som verdensarvby. Mål for 2013 Verbal beskrivelse av mål Målemetode/indikator Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) Handlingsplan for ruiner Gjennomførte tiltak i henhold til vedtatt plan Gjennomførte tiltak i følge plan Synliggjøring av Bergens Middelalderby Handlingsplan Gjennomførte tiltak Igangsatte og gjennomførte tiltak i følge plan 116

120 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Verbal beskrivelse av mål Målemetode/indikator Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) Mulig utvidelse av verdensarvområdet Tilstrekkelig dokumentasjon for vurdering til Norges tentative liste Ramme for systematisk dokumentasjon iht. UNESCOS krav Tilrettelagte verktøy for saksbehandling og formidling Gjennomførte tiltak for tilrettelegging og utvikling av verktøy for effektiv saksbehandling og formidling av kulturminneverdier Videreført arbeid med registrering og tilrettelegging av informasjon God service ved effektiv og faglig kvalitativ saksbehandling Tidsbruk uttalelse byggesaker Tidsbruk uttalelse plansaker Svar innen 3 uker Svar innen frist Virkemidler for å nå disse målene: Årlige budsjettrammer er styrende for aktivitetsnivået. Nødvendig bemanning og kompetanse. Fagkompetansen ved etaten er svært høy, men manglende kapasitet kan få innvirkning på måloppnåelse innenfor tidsrammene. Tilrettelegging og innhenting av kildemateriale gjennom databaseverktøy og samarbeid med andre aktører. Utarbeiding av veiledningsmateriell, utvikling av nettsiden Gode samhandlingsrutiner med interne etater og andre forvaltningsnivå Samhandling med andre aktører i arbeidet med verdiskapingsprosjekt for Vågsbunnen. Ruinkonservering er knyttet til Riksantikvarens Ruinprosjekt og er avhengig av bevilgninger fra Riksantikvaren og andre parter. Forslag til driftsbudsjett for 10A - Fysisk byplanlegging offentlige planer og kulturminnevern: Beløp i mill. kr Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 67,4 60,2 68,2 62,5 64,7 68,0 65,0 65,0 Sum inntekter -23,0-13,7-21,5-21,5-14,5-14,5-14,5-14,5 Netto utgift 44,3 46,6 46,7 41,0 50,2 53,5 50,5 50, Årlig endring Sum budsjett inneværende år 46,6 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 2,1 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. 0,2 Tilpasning til aktivitetsnivået -0,2 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 2,1 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer 1,1 1,1 1,1 1,1 Engangstiltak 3,0-3,0 Fordelte kostnader mv. 0,5 Nødvendige tiltak i økonomiplanperioden -0,8-1,1-1,1 Sum Rammeendringer forøvrig 1,6 3,3-3,0 0,0 Sum nettoramme 50,2 53,5 50,5 50,5 119 Byrådsavdeling for Byutvikling, klima og miljø Kommentar til driftsbudsjettet Tjenesteområdet er videreført på samme nivå som i

121 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområde 10A - Fysisk byplanlegging offentlige planer og kulturminnevern m/kommentar: Beløp i mill. kr budsjett 2012 (fra øk.plan) Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Prosjekter under IKT-Handlingsplanen 2,0 Områdeutvikling i bydelssentre 20,0 20,0 20,0 20,0 20,0 Sum brutto utgifter 22,0 20,0 20,0 20,0 20,0 Investeringsmidler til infrastrukturtiltak i spesielle utbyggingsområder er foreslått videreført på uendret nivå. Midlene er særlig viktige i områder der det inngås utbyggingsavtaler med private utbyggere, hvor det er rimelig eller nødvendig at Bergen kommune dekker en mindre andel av kostnadene til offentlig infrastruktur. 120 Byrådsavdeling for Byutvikling, klima og miljø Tjenesteområde 10B Private planer og byggesak Private planer og byggesak Innledning plangrunnlag: Byggesak og private planer har ansvar for behandling av byggesaker og tilsyn med at byggearbeid mv. blir utført i samsvar med lover og forskrifter. I tillegg kommer saksbehandling av private reguleringsplaner, reguleringsendringer, delesaker og saker om kommunal forkjøpsrett, samt ansvar for oppmålingsforretninger, seksjonering, refusjonsberegning, oppmålingstjenester og grunnlagsnettet. Fagfeltet ivaretas av Etat for byggesak og private planer. Utfyllende informasjon om utvikling av tjenestene finnes i følgende plangrunnlag: Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 271/11 Gebyrregulativ for Etat for byggesak og private planer BKSAK Skanning av Byggesaksarkivene Byrådssak 1356/09 Gjeldende gebyrregulativ. IKT - handlingsplan Skanning av byggesaksarkivet. Private reguleringsforslag. Strakstiltak for reduksjon av kø og saksbehandlingstid. Selvkost. Resterende del av skanningsprosjektet blir finansiert av selvkostområdet byggesak. Mange saker venter i kø, køen er i dag på 5 år. Det arbeides med å få køen ned. OVERORDNET MÅLSETTING: Gjennomføre rask, riktig og forutsigbar planavklaring og saksbehandling innenfor lovpålagte tidsfrister. Dette er konkretisert i følgende hovedmomenter: Saksbehandlingen av planer og utbyggingsprosjekt skal sikre kvalitet og balansere interessene til ulike berørte parter i et langsiktig samfunnsperspektiv. Gjennom kompetent, pålitelig og 118

122 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ forutsigbar saksbehandling skal det stimuleres til utvikling av nye, fremtidsrettede prosjekt og til styrking av historisk og kulturelt særpreg. Planer og utbyggingsprosjekt skal ta tilbørlig hensyn til risiko og sårbarhet. De skal foreskrive nødvendige tiltak som er egnet til at innbyggernes sikkerhet blir tilfredsstillende ivaretatt. Etat for byggesak og private planer skal bidra til å fremme en bærekraftig byutvikling ved å stimulere til valg av energiøkonomiske utbyggingsløsninger og løsninger som i minst mulig grad forurenser det ytre miljø. Innbyggernes krav til rettssikkerhet skal ivaretas. Det skal praktiseres mest mulig åpenhet om virksomheten med mulighet for innsyn for alle som ønsker det. Utfordringer i tjenestene Gjennom kommunens portalprosjekt og skanning av byggesaksarkivene forenkles og forbedres tilgangen til informasjon til publikum. Tjenestene skal i økende grad være tilgjengelige via internett. Etaten håndterer et meget stort antall saker i løpet av året. Å sørge for at vedtak og faglige bidrag til kommunens politiske prosesser leveres med tilfredsstillende kvalitet til rett tid er vår mest sentrale utfordring. Organisasjonen utvikles fortløpende for å finne mer effektive og hensiktsmessige arbeidsmåter, rett dimensjonering og kompetansesammensetning. Tjenestene er hovedsakelig gebyrfinansierte. Mål for 2013 Verbal beskrivelse av mål Målemetode/indikator Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) Byggesøknader som er underlagt lovbestemte frister, skal behandles innenfor disse Oppfølging av ulovlig utførte tiltak og andre tilsynsfunksjoner. Det skal årlig gjennomføres minst 350 tilsyn på byggeplass og med mulige ulovligheter Det skal årlig gjennomføres minst 120 foretakstilsyn Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for seksjoneringssaker skal være mindre enn 100 dager Saksbehandlingstid for oppmålingsforretninger skal overhode fristen i lov om eiendomsregistrering på 16 uker Antall byggesaker behandlet og % av disse med overskredet frist Antall tilsyn på byggeplass gjennomført Antall foretakstilsyn gjennomført Gjennomsnittlig saksbehandlingstid Antall gjennomførte oppmålingsforretninger og antall oppmålings-forretninger med behandlingstid over 16 uker Fristen er overskredet i 10 av i alt saker (3,1 promille). Det er gjennomført 89 foretakstilsyn og øvrige tilsyn. Ingen fristoverskridelser / % av behandlede saker med overskredet frist Antall tilsyn gjennomført og % måloppnåelse 89 (2011) Antall tilsyn gjennomført og % måloppnåelse 94 dager Gjennomsnittlig saksbehandlingstid under 100 dager 32 saker har lengre saksbehandlingsfrist enn lovbestemt frist. (Av disse gjelder 5 saker opprettelse av grunneiendom) Ingen fristoverskridelser / % av behandlede saker med overskredet frist 121 Byrådsavdeling for Byutvikling, klima og miljø 119

123 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Verbal beskrivelse av mål Målemetode/indikator Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) Alle reguleringsplaner skal førstegangsbehandles i løpet av 12 uker. Nye reguleringssaker skal være ferdigbehandlet i kommunen innen 48 uker i tråd med fremdriftsavtaler. Antall 1. gangs reguleringsplaner behandlet og antall med overskredet frist. Snittalder for reguleringsplaner, medtatt planer med innsigelse som er til behandling Denne målsettingen er i hovedsak oppnådd. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er 13 uker. Denne målsettingen er ikke oppnådd. Gjennomsnitt for alle saker er 86 uker. Arbeidet med å nå denne målsettingen er svært høyt prioritert og vil fortsette i Ingen fristoverskridelser / % av behandlede saker med overskredet frist Vektet gjennomsnittlig antall år siden saker som er til behandling, ble opprettet skal reduseres fra 5,5 til 3 i 2013 og 1,5 innen Byrådsavdeling for Byutvikling, klima og miljø Det skal inngås fremdriftsavtaler i alle nye plansaker Klager på byggesaker skal behandles innen 8 uker iht. tidsfrist i byggesaksforskriften som trådte i kraft ja/nei Nytt mål: Gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Mål 2011: antall saker med overskredet frist Virkemidler for å nå disse målene: Riktig og tilstrekkelig bemanning rekruttering. Tilstrekkelig og riktig kompetanse. Fokus på mål. Effektiv og tydelig ledelse effektiv drift. Kvalitetssikringssystemer. Informasjon og god kommunikasjon innad og utad. Effektivt HMS arbeid. Oppmålingstjenester Framdriftsavtale er opprettet i alle plansaker hvor det har vært avholdt oppstartsmøte siden våren 2010; som en del av møtereferatet eller som eget dokument. Framdriftsavtaleskjema oppdateres underveis i planprosessen. 154 saker er eldre enn 8 uker. Geodata/GIS omfatter drift- og vedlikehold av kommunens kart- og geodatabaser. Antall saker mottatt til behandling og antall saker med avtale om fremdrift Gjennomsnittlig saksbehandlingstid OVERORDNET MÅLSETTING: Geodata og geodatasystemer er integrert i en stor del av saksbehandling og vedtaksprosesser i kommunen. I tillegg er det mange brukere utenfor kommunen, både private og profesjonelle. Virksomhetsområdet har som overordnet målsetting å: Tilby brukerne lett tilgang til oppdaterte kart- og geodata. Tilby brukerne tjenester på moderne teknologiske løsninger Bidra til effektivisering av tjenester som benytter geodata/geodatasystemer 120

124 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Utfordringer i tjenestene Det er en utfordring å tilby brukerne relevant og lett tilgjengelig informasjon om geografiske data ved selvbetjening over internett, samt å holde informasjonen oppdatert. Nytt nasjonalt system for eiendomsregistrering (matrikkelen) og ny planlov ble innført i Begge lovene setter strengere krav til føring av opplysninger om eiendommer, bygninger og planer (planregister) enn tidligere lover. Oppfølging og kvalitetsheving av plandata vil pågå også i økonomiperioden , med hovedfokus på vektorisering av planer og kvalitetsheving av planregisteret. Rask teknologisk utvikling gjør levetiden for systemene vi bruker kortere. Både kommunens kartløsning på internett, bergenskart.no og kommunens gis-løsning for saksbehandlere i kommunen (Vissit), må skiftes ut i planperioden. Arealinformasjon, som administrerer og driver "kartbutikken", ble overført fra Byggesak og private planer til Plan og geodata ved årsskiftet 2011/2012. Det blir en utfordring å tilpasse bemanning i forhold til selvbetjening på nett, samtidig som det skal utvikles nye produkter. Mål for 2013 Verbal beskrivelse av mål Målemetode/ indikator Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2016) Kartgrunnlaget skal være iht. PBL 2-1 Føre matrikkelen i samsvar med reglene i lov og forskrift Oppfylle kravene i planloven m/forskrift til føring av digitalt planregister Videreutvikle og ta i bruk ny teknologi. Arealinformasjon - informasjon tilpasset behov og etterspørsel Kartlagt område (km 2 ) og budsjett Saksbehandlingstid Saksbehandlingstid. Prosent vektorisert areal lagt inn i forvaltningsbasen. Dato Inntekter/antall bestillinger Kostnadsramme ca. 2 mill. Størrelsen på området vil variere fra år til år alt etter hvilket område som blir bestemt kartlagt. Det gjøres av Grunnkart Bergen høst Nye adresser tilgjengelig samme dag som vedtak fattes. Nye matrikkelenheter registreres senest 3 dager etter krav om matrikkelføring. Nybygg og tilbygg registreres i matrikkelen senest 7 dager etter godkjenning. Føring av opplysninger i planregister i samsvar med hendelser i saksgang. 40 % av totalt planareal lagt inn i forvaltningsbasen. Ny kartløsning på internett til erstatning for dagens løsning (bergenskart.no) 10 % økning i inntektene fra forrige år Alle eksisterende og planlagte byggeområder skal være oppdatert med nye kartdata. Hele kommunen vil bli nykartlagt i løpet av en 4-års periode. Nye matrikkelenheter registreres samme dag, og senest 3 dager etter krav om matrikkelføring. Nybygg og tilbygg skal registreres senest 7 dager etter godkjenning. 80 % av totalt planareal lagt inn i forvaltningsbasen. Kommunens gis-løsning (Vissit) flyttet over på webbasert plattform. Øke graden av selvbetjeningsprodukter, og redusere bemanningen fra 3 til 2 personer. 123 Byrådsavdeling for Byutvikling, klima og miljø Virkemidler for å nå disse målene: Etat for plan og geodata har svært god kompetanse innenfor fagområdet geodata/gis. Det er viktig at Bergen kommune beholder og videreutvikler denne kompetansen, og sikrer nok kapasitet til oppgavene. Fortsatt prioritering av ressurser til videreutvikling av teknologi, produkter og tjenester er avgjørende. 121

125 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 10B private planer og byggesak: Beløp i mill. kr Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 148,3 118,0 117,9 126,0 128,3 128,3 128,3 128,3 Sum inntekter -130,9-106,3-105,9-105,9-115,9-115,9-115,9-115,9 Netto utgift 17,4 11,7 12,0 20,1 12,4 12,4 12,4 12, Årlig endring Sum budsjett inneværende år 11,7 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 6,30 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. -0,19 Tilpasning til aktivitetsnivået 4,73 Diverse 0,14-0,29 0,01 0,01 Endring i bruk/avsetning av fondsmidler -1,06 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 9,92-0,29 0,01 0,01 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer -0,05 0,53 Fordelte kostnader mv. -0,50 Gebyrendringer innenfor selvkostområdet -8,65 Nødvendige tiltak i økonomiplanperioden -0,28 Sum Rammeendringer forøvrig -9,20 0,25 0,00 0,00 Sum nettoramme 12,4 12,4 12,4 12,4 Byrådsavdeling for Byutvikling, klima og miljø Kommentar til driftsbudsjettet Tjenestene er videreført på samme nivå som i Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområde 10B private planer og byggesak m/kommentar: Beløp i mill. kr Det er innarbeidet en investeringsramme på kr 2,5 mill. til nødvendig oppgradering av landmålerutstyr. Tjenesteområde 10D Klima og miljø budsjett 2012 (fra øk.plan) Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Prosjekter under IKT-Handlingsplanen 0,2 Landmålingsutstyr 2,5 Sum brutto utgifter 0,2 2,5 0,0 0,0 0,0 Innledning plangrunnlag: Klima og miljø omfatter plan- og utredningsoppgaver på miljøfeltet, samt iverksetting av Bergen kommunes klima- og miljøpolitikk både internt og eksternt. Fagfeltet ivaretas primært av Klimaseksjonen sentralt i byrådsavdelingen. Utfyllende informasjon om utvikling av tjenestene finnes i følgende plangrunnlag: 122

126 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 212/10 Klima- og energihandlingsplan Planen viser hvordan Bergen kommune, kommunens innbyggere og næringsliv kan redusere energibruk og klimagassutslipp fra mobile og stasjonære kilder samt hvordan man kan fremme bruk av miljøvennlige energiløsninger i nye og eksisterende bygg. Den synliggjør sammenheng mellom arealpolitikk og utbyggingsmønster på den ene siden, og utslipp, energibruk og klimapåvirkning på den andre. I økonomiplanperioden sammenfaller planen med tiltak budsjettert under prosjektet Fremtidens byer. Bystyresak 140/09 Framtidens byer - handlingsprogram Implementert i kommuneplanens arealdel. Prosjektene er finansiert delvis innenfor ordinære driftsrammer, delvis av statlige tilskudd. Bystyresak 213/10 Luftkvalitet i Bergen samt januar Status handlingsprogram. Bystyresak 17/11 Evaluering av strakstiltak mot lokal luftforurensning vinteren OVERORDNET MÅLSETTING: Rullering gjennomført. Håndteres innenfor ordinære driftsrammer. Bergen kommune skal være en foregangskommune innen miljø, bærekraftig utvikling og tilpasning til klimaendringer. Miljøhensyn skal være et overordnet prinsipp i all virksomhet og planlegging. Utfordringer i tjenestene Bergen kommune skal gå foran og sørge for at bergensregionen fremstår som en region som tar klimautfordringen på alvor. Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø har det overordnede ansvaret for klima- og miljøarbeidet. Hovedoppgavene er å organisere og koordinere alle aktiviteter innen klima og miljø, og utarbeide plan for helhetlig politikk på området. Byrådsavdelingens klimaseksjon skal være en pådriver i klimaarbeidet og ha ansvar for nettverksbygging mot kompetanse- og forskningsmiljøer lokalt og nasjonalt. Miljøplanen og klimahandlingsplanen er innarbeidet i kommuneplanens arealdel og videreføres med vekt på egen klima- og energihandlingsplan. Dette omfattende arbeidet skal med utgangspunkt i bred fagkunnskap blant annet synliggjøre sammenhengen mellom energi, miljø og økonomi, og vise hvordan Bergen kan oppnå nødvendige klimakutt. Videre er det viktig å avklare hva klimautviklingen betyr for arealplanleggingen, herunder utrede alternative energikilder og vise hvordan energiforbruket i Bergen kan reduseres. Konkret skal arbeidet belyse hvordan utslipp av klimagasser fra mobile energikilder kan reduseres og foreslå tiltak for å redusere bruk av edel energi (elektrisitet) til oppvarming. Det skal også synliggjøres hvordan aktiv bruk av utbyggingsavtaler kan fremme miljøvennlige energiløsninger og fokus på samarbeidsprosjekt med lavenergibygg og passivhus. 125 Byrådsavdeling for Byutvikling, klima og miljø 123

127 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Mål for 2013 Verbal beskrivelse av må Målemetode/indikator Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2016) Implementering av miljøstyringssystemer Antall sertifiserte virksomheter 309 (pr ) Bedre miljøinformasjon Ferdige nettsider, tallfeste kommunens miljøarbeid Bærekraftsregnskap er under utarbeiding Bærekraftsregnskap tas i bruk Tallfestet miljøstatus for Bergen Gjennomføre handlingsplan for Smart City, få husholdningene til å lage energiplaner Tallfeste antall energihandlingsplaner som er utarbeidet av husholdninger - gjøres via Smart City-nettsiden Arbeidet er iverksatt Byrådsavdeling for Byutvikling, klima og miljø Koordinering prosjekter i "Framtidens byer" Klimauker Bedre lokal luftkvalitet i Bergen Samordningsmøter og annen koordinering Gjennomføring av klimauker Oppdatere planer og koordinere prosjekter/tiltak Arbeidet er iverksatt Har gjennomført to årlige klimauker Planen er utarbeidet og følges opp Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 10D Klima og miljø: Årlig lokalt seminar/ koordineringsmøte innenfor hvert hovedtema. Arrangere 2 klimauker. Konferanse om klima og menneskerettigheter gjennomføres i oktober Utarbeide ny handlingsplan Handlingsplanen for Fremtidens byer skal være gjennomført Gjennomføre 2 årlige klimauker Gjennomføre handlingsplanen Beløp i mill. kr Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 13,0 4,5 5,5 5,5 4,7 4,7 4,7 4,7 Sum inntekter -5,9 0,0-1,0-1,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Netto utgift 7,0 4,5 4,5 4,5 4,7 4,7 4,7 4, Årlig endring Sum budsjett inneværende år 4,5 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 0,15 Diverse 0,03 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 0,17 0,0 0,0 0,0 Sum nettoramme 4,7 4,7 4,7 4,7 Kommentar til driftsbudsjettet Tjenestene er videreført på samme nivå som i

128 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Tjenesteområde 18A Vann og avløp Innledning plangrunnlag: Vann og avløp omfatter vannforsyning og avløpshåndtering for byens innbyggere og virksomheter. Ansvaret for VA-tjenestene ligger til VA-etaten. Vann og avløp er fullt ut finansiert gjennom gebyrer og bruk av tidligere års opparbeidede fondsmidler. Midlene kan kun brukes til VA-formål (innen vann- og avløpssektoren). Utfyllende informasjon finnes i plangrunnlaget: Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak Hovedplan for vannforsyning Bystyresak Hovedplan for avløp og vannmiljø Vedtak. Forvaltning. Infrastruktur. Kunder. Risiko- og sårbarhetsanalyse. Effektivitet. Handlingsprogram. Vedtak. Lovgrunnlag. Infrastruktur. Kunder. Vassdrag. Fjordene. Handlingsprogram. Effektivitet. Samlet kostnad planvedtak : kr 513 mill. Til disposisjon medregnet tidligere bevilgninger: kr 719 mill. Samlet kostnad planvedtak : kr 550 mill. Til disposisjon medregnet tidligere bevilgninger: kr 926 mill. til fornying og kr 36 mill. til drift. Bystyresak Behandling av forprosjekt for biogassanlegg i Bergen kommune Vedtak om lokalisering i Rådalen ved eksisterende slambehandlingsanlegg. Årlige driftsutgifter inkl. kapitalutgifter er innarbeidet i økonomiplan. OVERORDNET MÅLSETTING: Dekke etterspørselen etter vann med drikkevannskvalitet. Ta hånd om avløpsvann slik at miljøskade og sjenerende forhold ikke oppstår. Utfordringer i tjenestene Vann- og avløpsetaten jobber systematisk for å levere en god tjenestekvalitet og god effektivitet gjennom å ta vare på og videreutvikle eksisterende VA-infrastruktur. Effektivitet og kvalitet måles og sammenlignes med andre kommuner (benchmarking). Publikum skal oppleve Vann- og avløpsetaten som en serviceorganisasjon med fokus på god kundehåndtering og informasjon. Brukerundersøkelsen fra 2012 viser at 90 % av innbyggerne er fornøyd med VA-tjenestene. Vannforsyning Bergen kommunes vannforsyningssystem består av Bergen vannverk og 1 mindre vannverk (Risnæs). I tillegg er det 3 reservevannverk. Bergen vannverk har 5 behandlingsanlegg (Svartediket, Espeland, Jordalsvatnet, Kismul, Sædalen) som produserer og leverer drikkevann til et sammenhengende distribusjonssystem. Denne løsningen gir Bergen kommune et av landets mest robuste vannforsyningssystemer. Alle permanente vannbehandlingsanlegg har UV-desinfeksjon og derigjennom hygieniske barrierer mot parasitter i tillegg til bakterier. 127 Byrådsavdeling for Byutvikling, klima og miljø Det er en overordnet målsetting at abonnentene skal være sikret nok, hygienisk sikkert vann selv om et av behandlingsanleggene er ute av drift i tre måneder, og selv etter en tilsvarende periode med lite nedbør. Det er under bygging ny dam ved Svartavatnet på Gullfjellet, og når den står ferdig i 2014, vil magasinet øke med 5,9 mill. m 3 i forhold til dagens situasjon. Dette utgjør ca. 15 % av det totale årsforbruket i Bergen. Fra vår/sommer 2012 produseres det elektrisk kraft av vann fra Gullfjellet. Total kraftproduksjon er ca. 8gWh som tilsvarer forbruket til boliger. 125

129 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Det offentlige vannledningsnettet utgjør 900 km ledninger. En del av ledningsnettet er av dårlig standard, noe som fører til lekkasjer og bruddsituasjoner. Dette gjelder både offentlig og privat ledningsnett. Selv om vannforbruket de senere år er redusert betydelig gjennom lekkasjereparasjoner og ledningsfornying, går fortsatt ca. en tredel av vannet tapt i lekkasjer. Å heve standarden på ledningsnettet er viktig for forsyningssikkerheten. Målet er å fornye 1 %, dvs. 9 km av vannledningene årlig. Avløpshåndtering Det er en overordnet målsetting at sjøområdene skal ha god økologisk vannkvalitet i samsvar med forskrift for rammer for vannforvaltningen. Avløpsrensingen skal ligge på et nivå som ivaretar denne målsettingen, og transportsystemet skal ha en standard som sikrer vannkvaliteten i den enkelte, lokale vannforekomst. Det er 6 hovedavløpsrenseanlegg og en rekke mindre renseanlegg i Bergen. 128 Byrådsavdeling for Byutvikling, klima og miljø Bergen kommune mottok i 2010 ny utslippstillatelse fra Fylkesmannen i Hordaland, basert på bestemmelser i forurensningsforskriften. I utslippstillatelsen stilles krav om sekundærrensing for utslipp innenfor Bergen og Indre Arna tettbebyggelser. Kravet skal oppfylles innen Ferdigstillelse for hovedavløpsrenseanleggene og oppstart for de mindre renseanleggene er innarbeidet i økonomiplanen. Hvordan utslippskravene for de mindre renseanleggene skal møtes vil bli klarlagt ved revisjon av hovedplanen. Enten må anleggene oppgraderes eller utslippene overføres til andre renseanlegg. Det er 1200 km offentlige avløpsledninger i Bergen, inkludert overvannsledninger. En stor andel av ledningsnettet er gammelt og preget av forfall. Dette fører til lokale ulemper og forurensning av vassdrag og sjøområder. Målet er å fornye 10 km avløpsledninger årlig. I områder med felles avløpssystem for spillvann og overvann arbeides det for å legge nye, separate overvannsledninger slik at avløpsledningene avlastes og mindre avløpsvann går i overløp til sårbare vannforekomster. Klimaendringer (økende nedbør og havstigning) gir større utfordringer for håndtering av regnvann/overvann. Arbeidet med å finne de gode løsninger for klimatilpasning har høyt fokus. I Vann og avløpsetaten er det et økende antall medarbeidere som har eller om kort tid får mulighet til å gå av med pensjon. Det er en utfordring å beholde senior nøkkelpersoner og kunne erstatte disse over tid. Det er stor konkurranse om denne kompetansen både blant private firmaer og ikke minst andre offentlige arbeidsgivere som har kunnet tilby nye medarbeidere bedre betingelser. Rekruttering av teknisk personell er avgjørende for å kunne møte utfordringene i vann- og avløpssektoren. Mål for 2013 Verbal beskrivelse av mål Målemetode/ indikator Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2016) Publikum skal være fornøyd med standarden på tjenestene som leveres. Årlig brukerundersøkelse I 2012 svarte 90 % at de er svært / ganske fornøyd med standarden på tjenestene som leveres av VA-etaten. 90 % 90 % 126

130 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Verbal beskrivelse av mål Målemetode/ indikator Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2016) Det skal ytes god service ved rask og korrekt saksbehandling. Forhåndsuttalelser om tilknytning til offentlig vannog avløpsledninger behandles innen frist. Saksbehandlingstid / Andel saker behandlet innen frist I 2011 ble 77 % av forhåndsuttalelsene behandlet innen fristen på 3 uker. Det er behandlet 662 saker totalt 80 % 90 % Vannforsyningssystemet skal ha kapasitet til å sikre abonnentene nok hygienisk sikkert vann i 3 måneder med lite nedbør og selv om et behandlingsanlegg er ute av drift. Andel av abonnentene med 3 måneders reserveforsyning 75 % av abonnentene. Byggestart på ny dam ved Svartavatnet i Gullfjellet i % 100 % 129 Totalt årlig vannforbruk skal reduseres. Sjøområdene skal ha god økologisk vannkvalitet og avløpsrensingen skal ligge på et nivå som ivaretar denne målsettingen. Alle offentlige badeplasser skal ha badevannskvalitet. Målt årlig vannforbruk Resultat fra byfjordundersøkelsen og framdrift for oppgradering av de store avløpsrenseanleggene Prøvetaking i badesesongen / Andel badeplasser med badevannskvalitet Vannforbruket i 2011 var 36 mill. m 3. I var vannforbruket hhv. 43,1-41,0-39,4 mill. m 3. Oppstart fjellsprenging 1. tertial De fire største anleggene vil kunne ferdigstilles iht. krav i Utslippstillatelse n, dvs. innen utgangen av I 2011 hadde 20 av 22 (91 %) badeplasser badevannskvalitet (26. april 1. sept.). Av disse var 11 (50 %) i beste kategori. 36 mill. m mill. m 3. Bygging av de fire store renseanleggene skal være i rute i forhold til fristen som er utgangen av % skal ha badevannskvalitet. 50 % i beste kategori De fire store renseanleggene skal være i drift. 100 % skal ha badevannskvalitet. 70 % i beste kategori Byrådsavdeling for Byutvikling, klima og miljø 127

131 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 18A Vann og avløp: Beløp i mill. kr Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 573,1 586,8 615,7 615,7 621,2 634,4 660,5 703,1 Sum inntekter -633,7-665,1-665,1-665,1-688,7-725,5-777,3-834,5 Netto utgift -60,6-78,2-49,4-49,4-67,5-91,0-116,7-131, Årlig endring Sum budsjett inneværende år -78,2 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 6,5 Andre kostnadsendringer 5,2 Tilpasning til aktivitetsnivået -0,1 Diverse -20,7-13,0-4,6 Endring i bruk/avsetning av fondsmidler 32,2-7,9 7,7 27,4 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 23,1-20,9 3,1 27,4 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer 26,3 44,0 23,0 15,2 Gebyrendringer innenfor selvkostområdet -38,7-46,6-51,8-57,2 Sum Rammeendringer forøvrig -12,4-2,6-28,8-42,0 Sum nettoramme -67,5-91,0-116,7-131,3 130 Byrådsavdeling for Byutvikling, klima og miljø Kommentar til driftsbudsjettet Forslag til årsbudsjett og økonomiplan gir et nødvendig grunnlag for å kunne opprettholde dagens tjenestenivå og gjennomføre planlagte drifts- og investeringstiltak. Samlet prisvekst for VA-tjenestene er foreslått til 6,1 %. Dette er 2,4 % lavere enn skissert i tidligere gebyrprognoser. Overslag over kommunens antatte direkte og indirekte kostnader knyttet til drift, vedlikehold og kapital innen hhv. vann og avløp ligger til grunn for forslag til budsjett og økonomiplan. På slutten av økonomiplanperioden vil kostnader til avløpsrensing øke som følge av økt rensegrad. Den negative rammen for tjenesteområdet er av ren teknisk karakter etter at bokføring av henførbare kostnader innen selvkost ble fordelt på flere tjenesteområder, som var bedre i samsvar med prinsippene i Kostra. Samlet sett går VA-budsjettet i balanse, men er spredt på flere tjenesteområder. I tabellen under vises hvordan VA-tjenestene totalt sett er budsjettert til selvkost: Selvkostbudsjett for vann- og avløp fordelt på tjenesteområder 2013 (tall i mill.) Sum utgifter tjenesteområde 18A Vann og avløp 618,5 Netto utgifter budsjettert under tjenesteområde 16 administrasjon og fellesfunksjoner 8,9 Netto utgifter budsjettert under tjenesteområde 21 (renter) 61,3 Sum inntekter selvkostområde 18A 688,7 Netto utgift selvkost vann og avløp 0,0 Grunnen til at det er differanse mellom sum utgifter i rammeendringstabellen for tjenesteområde 18A og sum utgifter i selvkosttabellen er de regnskapsmessige meravskrivningene på 2,7 mill.( ,). Regnskapsmessige meravskrivninger dekkes ikke av selvkost, men har sin motpost på lik linje med andre avskrivninger i bykassen 128

132 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområde 18 Vann og avløp: Beløp i mill. kr budsjett 2012 (fra øk.plan) Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Vann- og avløp 630,0 503,0 423,0 366,0 346,0 Sum brutto utgifter 630,0 503,0 423,0 366,0 346,0 Kommentar til investeringsbudsjettet Investeringene omfatter produksjon og distribusjon av vann, avløpsrensing og avløpsnett. Hovedposter investeringsprogram : Dam Svartavatnet (Gullfjellet) - ferdigstilling. Oppgradering /ombygging vannbehandlingsanlegg har oppgradering av Kismul og Espeland vannbehandlingsanlegg som viktigste prosjekter. Bybanen - omlegging ledninger gjelder byggetrinn to fra Nesttun til Lagunen og trinn tre videre til Flesland. Samarbeidsprosjekt ledninger - prosjekter i "Graveklubben" (BKK Varme AS, BKK Nett AS, BossNett AS, Telenor ASA og Bergen kommune) om ledningsfornyelse i Sentrum. Oppgradering renseanlegg gjelder hovedavløpsrenseanleggene og de mindre anleggene. Det er ved denne rullering av økonomiplanen innarbeidet oppstart for de mindre anleggene. Disse er grovt kalkulert til 700 mill. kr. Budsjettet øker dermed til mill. kr. Biogassanlegg i Rådalen skal behandle den økte slammengden som produseres etter oppgradering av hovedavløpsrenseanleggene og de mindre renseanleggene. Budsjettet er økt med 100 mill. kr fra forrige økonomiplan. Tjenesteområde 18B Renovasjon og etterdrift av avfallsdeponier Innledning plangrunnlag: Tjenesteområdet omfatter renovasjonsområdet (tjenestekjøp fra BIR Privat AS) og etterdrift av avfallsdeponier. Etterdrift av avfallsdeponier omfatter bl.a. kostnader ved miljøtiltak på nedlagte deponier. Etterdriften håndteres primært av Grønn etat. Plangrunnlag: Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak Avfallsplan Overordnet renovasjonspolitikk for BIR-kommunene. Fastlegges i årlig gebyrsak. 131 Byrådsavdeling for Byutvikling, klima og miljø OVERORDNET MÅLSETTING: Tilby publikum en effektiv og miljøvennlig renovasjonstjeneste. Operative mål er satt i gjeldende avfallsplan. Utfordringer i tjenestene Ta i bruk nye teknologiske løsninger på renovasjonsområdet, gjennom utbygging av rørbasert innsamling av husholdningsavfall (bossug) i Bergen sentrum. Stimulere til økt kildesortering og avfallsreduksjon. 129

133 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Å gjennomføre miljøtiltak på deponier der det er varslet pålegg om tiltak fra forurensningsmyndighet eller der en på eget initiativ ser nødvendigheten av tiltak. Å gjennomføre miljøtekniske grunnundersøkelser for å dokumentere i hvilken grad det skjer forurensing/utlekking fra deponiene. Mål for 2013 Verbal beskrivelse av mål Målemetode/indikator Forrige resultat Mål for budsjettåret (2013) Mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2016) Bedret renhold, estetikk og fremkommelighet i Bergen sentrum Utbygging av bossug (anlegg satt i drift i sone 1 2 3) Videre utbygging av bossug i sone 1, lokalisering av terminaler sluttført. Bossug satt i drift i sone 1, videre utbygging iht. plan Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 18 B Renovasjon: Beløp i mill. kr 132 Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Byrådsavdeling for Byutvikling, klima og miljø Sum utgifter 246,0 236,6 236,6 236,6 258,6 258,6 258,6 258,6 Sum inntekter -251,1-242,2-242,2-242,2-264,2-264,2-264,2-264,2 Netto utgift -5,1-5,6-5,6-5,6-5,6-5,6-5,6-5, Årlig endring Sum budsjett inneværende år -5,6 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 3,7 Endring i bruk/avsetning av fondsmidler -10,6 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring -6,9 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer forøvrig Gebyrendringer innenfor selvkostområdet 6,9 Sum Rammeendringer forøvrig 6,9 0,0 0,0 0,0 Sum nettoramme -5,6-5,6-5,6-5,6 Kommentar til driftsbudsjettet Innsamling av avfall fra husholdningene skjer via selskapet BIR Privat AS, som utfører de lovpålagte renovasjonsoppgavene for 9 eierkommuner. Bergen kommune fakturerer selv ut renovasjonsgebyrene til husholdningene i Bergen, og betaler BIR en månedlig kostnad for renovasjonstjenesten. Renovasjonsgebyrene foreslås satt ned fra 2012 til Effektiviseringstiltak og økte inntekter fra materialgjenvinning gir rom for prisnedsettelse på BIR Privat AS sine tjenester med kr 94 for et standard renovasjonsgebyr (140 liters avfallsbeholder). Bergen kommunes påslag til etterdrift og administrasjon foreslås uendret. Utbyggingen av bossnett i Bergen sentrum gir isolert sett en økning av gebyret med kr 37,50. Samlet sett vil disse endringene gi en reduksjon av standard renovasjonsgebyr fra 2012 til 2013 på -2,1 %. Den negative rammen for tjenesteområdet er av ren teknisk karakter etter at bokføring av henførbare kostnader innen selvkost ble fordelt på flere tjenesteområder, som var bedre i samsvar med prinsippene i Kostra. Selvkostbudsjettet for husholdningsrenovasjonen som utføres av BIR Privat kan etter omleggingen fremstilles som følger: 130

134 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Selvkostbudsjett for renovasjon fordelt på tjenesteområder 2013 Sum utgifter tjenesteområde 18B Renovasjon* 261,2 Netto utgifter budsjettert under tjenesteområde 16 administrasjon og fellesfunksjoner 3,1 Netto utgifter budsjettert under tjenesteområde 21 (renter) -0,1 Sum inntekter selvkostområde 18B -264,2 Netto utgift selvkost renovasjon 0,0 * Sum utgifter tj.omr. 18B inkluderer utgiften til etterdrift avfallsdeponier budsjettert hos BSBO. Tjenesteområde 20 Interne tjenester Byggvedlikehold Byggvedlikehold er en kommunal etat, som tilbyr tjenester innenfor håndverk og renhold, parkdrift, teknisk drift av bygg, samt driftstjenester (vaktmestre, postkjøring etc.). Etaten samhandler med øvrige kommunale KF, etater og avdelinger gjennom bestiller/utførermodellen. Kundemålinger og sammenlikninger av timepriser mv. viser at Byggvedlikehold er en konkurransedyktig leverandør, med stabil kundemasse. I tillegg til interne kunder har etaten i større grad også mottatt eksterne oppdrag de senere år. OVERORDNET MÅLSETTING: Være en foretrukket leverandør som leverer til konkurransedyktige priser og vilkår for øvrig. Basert på spisskompetanse, være en foretrukket leverandør til opprettholdelse av verdien i kommunens kulturhistoriske bygninger. Utfordringer i tjenesten: Drive kostnadseffektivt og ha konkurransedyktige priser. Levere tjenester til avtalt pris, tid og kvalitet. Oppnå budsjetterte resultater. Være en foretrukket leverandør innen alle tjenestetyper etaten har i dag. Ha en velfungerende organisasjon med et godt arbeidsmiljø. Rekruttering av fagarbeidere. Mål for 2013 Verbal beskrivelse av mål Innfri resultatkravet Vaktmestertjenesten, renhold og postdistribusjonen skal tilfredsstille kundens forventninger Håndverkstjenestene skal profesjonaliseres til å levere komplette prosjekter inkl. alle fag Målemetode/indikator Økonomisk oppfølging hver måned Tilbakemelding fra servicerunder- 136 stk. Forrige resultat 2011: kr 5,903 mill. (mer enn resultatkrav) Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) Innfri resultatkravet Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2016) Innfri resultatkravet 0 avvik 0 avvik 0 avvik Gjennomførte prosjekter 10 Gjennomført opplæring. Levert 5 komplette Gjennomført opplæring. Levert 5 komplette prosjekt inkl. 133 Byrådsavdeling for Byutvikling, klima og miljø 131

135 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Verbal beskrivelse av mål Målemetode/indikator Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2016) samt byggeledelse prosjekt. byggeledelse Byggvedlikehold skal være ledende på Vestlandet i å tilby ruinkonserveringstjenester, og gjennomføre ruinkonserveringsarbeider på Halsnøy kloster. Gjennomførte prosjekter 1 prosjekt- Halsnøy kloster Gjennomført spesialopplæring av personell. Gjennomført et større prosjekt. Gjennomført spesialopplæring av personell. Gjennomført et større prosjekt. Økt nærvær Månedlig rapportering på nærværet. 90,7 % 91 % 92 % 134 Byrådsavdeling for Byutvikling, klima og miljø Virkemidler for å nå disse målene: Rekruttere og holde en stabil arbeidsstokk. Innføre kvalitetsledelse ISO 9001og miljøledelse ISO Lave driftskostnader. Fokus på kompetanseheving og kundeoppfølging, nærvær og arbeidsmiljø. Ta inn lærlinger. Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 20 Interne tjenester Byggvedlikehold: Beløp i mill. kr Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 212,5 188,0 188,0 188,0 195,6 195,6 195,6 195,6 Sum inntekter -210,0-194,7-194,7-194,7-202,2-202,2-202,2-202,2 Netto utgift 2,5-6,7-6,7-6,7-6,6-6,6-6,6-6, Årlig endring Sum budsjett inneværende år -6,7 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 1,7 Tilpasning til aktivitetsnivået -1,7 Diverse 0,1 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 0,0 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer 0,3 Nødvendige tiltak i økonomiplanperioden -0,3 Sum Rammeendringer forøvrig 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum nettoramme -6,6-6,6-6,6-6,6 Kommentar til driftsbudsjettet Byggvedlikehold er en ren inntektsfinansiert virksomhet, med et resultatkrav (krav til overskudd) fra både interne og eksterne kunder. Byggvedlikeholds resultatkrav foreslås uendret fra 2012 til Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområde 20 Interne tjenester Byggvedlikehold: 132

136 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Beløp i mill. kr budsjett 2012 (fra øk.plan) Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Utskifting av bilpark 2,2 Sum brutto utgifter 0,0 2,2 0,0 0,0 0,0 Kommentar til investeringsbudsjettet Det er lagt inn investeringsmidler til kjøp av ny lastebil i Byrådsavdeling for Byutvikling, klima og miljø 133

137 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ 136 Byrådsavdeling for Byutvikling, klima og miljø 134

138 Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing Foto: GUNNAR RISE

139 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG OMRÅDESATSING BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG OMRÅDESATSING Byråd: Lisbeth Iversen (Krf) Kommunaldirektør: Magne Ervik 138 Byrådsavdeling for for sosial, bolig og områdesatsing Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing (BSBO) har ansvar for tjenestetilbud innen sosialtjeneste, psykisk helse, rustjenester, inkludering, bolig, naturforvaltning, parkdrift og områdesatsing. Organisering i ny byrådsavdeling skal gi gevinst på å samordne tildeling av bolig og individuelle tjenester. I 2013 vil Byrådsavdelingen koordinere og initiere arbeidet mot åpne russcener. Viktige tiltak som gjennomføres er etableringen av Mottaks og Omsorgssentre (MO senter) og en styrking av LAR sentrene iht. bysteresak. Boligprogrammet (400 nye boliger) er viktig for å redusere antall bostedsløse. Byrådet har ambisjoner om å øke antallet tilgjengelige boliger, og vil komme tilbake til dette i boligmeldingen. Ferdigstilte boliger fra boligprogrammet vil sammen med boliger fra det private boligmarked medføre at flere vil få bolig i Flere boliger, tilrettelagte botilbud og oppfølgingstjenester er viktige tiltak for å motvirke bostedsløshet og åpne russcener. Utskrivningsklare personer fra Helse Bergen har behov for både boliger og oppfølgingstjenester, noen på døgnbasis. Situasjonen drøftes fortløpende med Helse Bergen og gir store økonomiske utfordringer. 136

140 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG OMRÅDESATSING Det vil bli foretatt en systematisk gjennomgang av nivå og beregningsmetode for husleie (gjengs leie) og av byggekostnader/pris (underdekning) i bestiller, leverandør og budsjettmodell for boligområdet. Gjennomgangen skal føre til at økonomiske og organisatoriske virkemidler anvendes for å sikre en mest mulig rasjonell drift. Status for arbeidet og måloppnåelse skal rapporteres første gang ifm. tertialrapport 1 i Byrådsavdelingens områdesatsing tar utgangspunkt i levekårsundersøkelsen, hvor flere soner i Bergen har særskilte utfordringer i forhold til helse, rus, inkludering og en opphopning av kommunale boliger for vanskeligstilte. Områdesatsingen vil legge føringer på utvikling av infrastruktur, byrom for alle, en differensiert beboersammensetning og en bredde av lokale tiltak for å bedre levekårene. I 2013 vil det være et særskilt oppmerksomhet på tiltak i Ytre Arna, Damsgårdssundet og Indre Laksevåg. Bergen er en by i vekst, og byrådets ambisjoner og befolkningens forventninger gir behov for større investeringer til parker og fritidsområder. Investering i grønne områder inngår også som en sentral del av områdesatsningen i strøk med levekårsutfordringer. Dette har over tid satt driftsbudsjettet til parkvedlikehold under press. Det er innarbeidet en opp-budsjettering på 1 mill. kr. fra 2013 for å avhjelpe situasjonen. Framtidig ambisjonsnivå og medfølgende driftsutgifter vil en komme tilbake til i Kommunedelplanen blågrønn infrastruktur og i tertialrapporter/budsjettarbeid. Grønn etat har i flere år vært kommunens landbruksmyndighet. Fra 1. september 2012 er ansvaret for kommunens landbruksmyndighet overført til Byrådsavdeling for kultur, kirke og idrett ved Etat for landbruk. Budsjettmessig overføring til Byrådsavdeling for kultur, kirke, næring og idrett vil bli behandlet i forbindelse med tilleggsinnstilling til budsjett 2013, og budsjett for landbruksforvaltning er i budsjettdokumentet fremdeles inkludert i BSBO sine talltabeller. Tallmessig oppsummering for politikkområdet Beløp i mill. Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan DRIFT (netto utg.) 01A Barnehage 0,4 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 01B Skole 2,6 3,0 3,0 3,0 3,1 3,1 3,1 3,1 02 Barnevern 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 03A Aktivisering av eldre og funksjonshemmede 31,8 38,1 38,0 39,2 39,3 39,3 39,3 39,3 03B Institusjonsbaserte bo- og omsorgstjenester 37,7 39,0 43,4 43,4 45,6 45,6 45,6 45,6 03C Hjemmebaserte bo og omsorgstjenester 157,7 165,8 176,1 174,9 183,1 183,1 183,1 183,1 03D Byggdrift: Tiltak for eldre og omsorgstrengende 1,3 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 04A Tjenester til rusavhengige og bostedsløse 95,3 105,0 121,1 121,1 128,6 135,6 142,6 142,6 04B Sosialhjelp og andre sosiale tjenester 654,5 689,7 667,9 666,3 685,6 685,6 685,6 685,6 05A Forebyggende helsearbeid 11,1 11,0 11,0 11,0 11,1 11,1 11,1 11,1 05B Behandling og rehabilitering 3,0 2,3 2,3 2,3 2,3 2,3 2,3 2,3 09 Boligtiltak -46,7-46,5 58,6 60,2 60,8 60,8 60,8 60,8 10A Offentlige planer, byplanlegging og kulturminnevern 0,0 0,0 0,4 0,4 0,4 0,4 0,0 0,0 10C Naturforvaltning og parkdrift 73,3 76,4 76,9 76,9 81,9 83,8 85,8 85,8 12B Kommunale kulturtilbud rettet mot barn og unge 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 16 Administrasjon og fellesfunksjoner 5,7 24,8 24,8 24,8 26,8 26,8 26,8 26,8 18B Renovasjon 3,3 2,7 2,7 2,7 2,7 2,7 2,7 2,7 19 Overføring til/fra bedrifter 100,4 105,1 0,0 0,0 1,4 1,4 1,4 1,4 21 Sentrale budsjettposter -12,4-11,0-11,0-11,0-11,0-11,0-11,0-11,0 Sum netto utgifter 1 119, , , , , , , ,8 139 Byrådsavdeling for for sosial, bolig og områdesatsing 137

141 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG OMRÅDESATSING INVESTERING (brutto utg.) budsjett 2012 (fra øk.pl.) Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan A Tjenester til rusavhengige og bostedsløse 5,0 0,0 0,0 0,0 0,0 09 Boligtiltak 187,0 171,3 0,0 0,0 0,0 10C Naturforvaltning og parkdrift 58,1 58,1 58,1 40,1 40,1 Sum brutto utgifter 250,1 229,4 58,1 40,1 40,1 Tjenesteområder innenfor psykiske helsetjenester: 3A Aktivisering av eldre og funksjonshemmede 3B Institusjonsbaserte bo og omsorgstjenester 3C Hjemmebaserte bo og omsorgstjenester Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) 140 Bystyresak 59/11 Plan for psykisk helsearbeid i Bergen kommune Tiltak innen psykisk helse Innenfor vedtatt budsjett Byrådsavdeling for for sosial, bolig og områdesatsing OVERORDNET MÅLSETTING: Mennesker med psykiske lidelser skal kunne leve gode liv i et inkluderende samfunn, og hjelpen de får skal støtte opp om deres egen evne til mestring og selvstendighet. Utfordringer i tjenestene Målgruppen for de psykiske helsetjenestene er personer som har problemer med å mestre dagliglivet sitt grunnet psykiske lidelser. Antallet institusjonsplasser i psykisk helsevern er redusert, og de kommunale tjenestene må håndtere alvorlige kriser i hjemmene. I dette arbeidet er samarbeidet med de ambulante og polikliniske tjenestene innen psykisk helsevern særlig kritiske. Etter flere år med kraftig vekst gikk antall brukere ned fra 2094 i 2010 til 1855 i Hjelpen må i stadig større grad konsentreres om de som har alvorlige psykiske lidelser og det må gjøres strenge prioriteringer. Det er i dag 50 personer som mottar kommunale tjenester samtidig som de er under tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold. Det er utfordrende å tilrettelegge tjenester for denne gruppen. Den aller største utfordringen er å finne bolig med egnet tjenestetilbud til personer som er ferdige med døgnbehandling i psykisk helsevern. Noen av personene trenger omfattende døgnbaserte tjenester. Pr. august 2012 er det 35 personer som venter på bolig med heldøgns omsorg og 5 som trenger bolig med tjenester på dagtid. Det er et mål gjennom samhandlingsreformen at ingen skal være i psykiatriske institusjoner utover den tiden de må for å motta behandling, men det er så langt ikke innført kommunal betalingsplikt for disse. Brukere med alvorlige psykiske lidelser har i økende grad også rusmisbruk. Dette kompliserer både deres lidelse og behandlingen av den. Det er en målsetting at den nye etaten for psykisk helse og rustjenester skal øke kompetansen hos hjelpere som møter denne gruppen brukere. Her vil samtidig og samordnet hjelp være noen av målene. Det har vært et mål å øke bruken av dagsentrer og andre aktivitetstilbud, også med tanke på at dette for 138

142 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG OMRÅDESATSING en del brukere kan erstatte en del av den individuelle oppfølgingen. Antall brukere med individuell oppfølging ble redusert fra 1228 ved starten av 2011 til 1170 ved starten av Andelen av brukere som benytter aktivitetstilbudene er økende og i starten av 2012 var det brukere deltok i arbeid eller studier. Antallet har økt kraftig de siste årene, særlig til nye gode tilbud etablert i samarbeid med NAV arbeid. Innsatsen for å øke bruken av aktivitet, arbeid og studier må fortsette. Det er et sterkt og økende press på kommunens krisetjenester. I 2011 var kriseteamene involvert i 73 saker der de fleste handlet om selvmord (22 saker), mord eller annen brå død. Det er mange berørte i hver enkelt sak og arbeidet er krevende, både personlig og ressursmessig. Oppfølgingen av ofrene etter 22. juli har vært tidkrevende, men staten har refundert kostnadene til direkte brukerrettet arbeid. Kriseteamenes arbeid blir nå reorganisert for å øke tilgjengelighet og kompetanse i tjenesten. Fra 2010 fikk barn av foreldre med psykiske lidelser egne rettigheter som pårørende. Brukere som mottar oppfølging av Avd. Psykisk helse i Bergen kommune har til sammen 41 barn 0 5 år og 125 barn 6 17 år. Det er etablert et eget program for oppfølging av denne gruppen barn med samtaler og gruppetilbud. En utfordring i arbeidet er å få samtykke hos foreldrene til å samtale med barna. Mål for 2013 Verbal beskrivelse av mål Øke bruken av dagog aktivitetssentrene innen psykisk helse. Øke bruken av Individuell Plan (IP) i de psykiske helsetjenestene Bedre oppfølging av barn som pårørende Målemetode/ indikator Antall brukere i % av totalt brukertall i bydelen Antall brukere som har fått tilbud om IP i % av antall med Individuell Oppfølging Antall barn gjennomført samtale om fars/mors problemer Forrige resultat 26,3 i snitt. 4 av 8 bydeler over 20 % Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) Min 20 % i alle bydeler 88,6 % 95 % 100 % 22,4 % 90 % 100 % Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2015) Min 20 % i alle bydeler Virkemidler for å nå målene: Følge opp prioriteringer i planen. Nyetablert forvaltningsenhet for tjenester til psykisk syke forventes å gi positive effekter. Tett oppfølging av resultatenhetene. 141 Byrådsavdeling for for sosial, bolig og områdesatsing 139

143 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG OMRÅDESATSING Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 3A Aktivisering av eldre og funksjonshemmede: Beløp i mill. kr Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 49,1 54,9 54,8 56,0 56,6 56,6 56,6 56,6 Sum inntekter -17,4-16,8-16,8-16,8-17,3-17,3-17,3-17,3 Netto utgift 31,8 38,1 38,0 39,2 39,3 39,3 39,3 39, Årlig endring Sum budsjett inneværende år 38,1 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 1,4 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. -0,5 Tilpasning til aktivitetsnivået 0,6 Diverse -0,1 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 1,5 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak forøvrig 0,7 Inntektsendring - utover generelt inntektskrav -1,0 Sum Rammeendringer forøvrig -0,3 0,0 0,0 0,0 Sum nettoramme 39,3 39,3 39,3 39,3 142 Byrådsavdeling for for sosial, bolig og områdesatsing Kommentar til driftsbudsjett Ved etablering av ny Byrådsavdeling ble budsjettpost «Tilskudd etter søknad» for overføring av tilskudd til lag og organisasjoner splittet i eldre formål og sosiale formål, der sosial formål ble overført til Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing. Det er besluttet at Byrådsavdeling for helse og omsorg skal administrere tilskuddet og budsjettpost på 0,5 mill. er tilbakeført til BHO. Kommunal finansieringsandel for ACT team er videreført fra 2012 og inntatt i budsjettet (tilpasning til aktivitetsnivå). Posten «Diverse» er et produkt av endringer i tilskudd/tilskuddsmottakere (se egen oversikt over diverse tilskudd til lag og organisasjoner budsjettdokumentets del 2). Tilskudd innenfor tjenesteområdet er økt fra 2012 (nye tiltak for øvrig). Storbytilskudd psykisk helse (-1,0 mil) er inntatt som budsjettpost for finansiering av psykiske helsetjenester. Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 3B Institusjonsbaserte bo og omsorgstjenester: Beløp i mill. kr Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 45,8 39,1 43,4 43,4 45,6 45,6 45,6 45,6 Sum inntekter -8,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Netto utgift 37,7 39,0 43,4 43,4 45,6 45,6 45,6 45, Årlig endring Sum budsjett inneværende år 39,0 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 2,3 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. 4,3 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 6,6 0,0 0,0 0,0 Sum nettoramme 45,6 45,6 45,6 45,6 140

144 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG OMRÅDESATSING Kommentar til driftsbudsjettet Posten helårsvirkning av tiltak og justeringer i årets budsjett er en følge av en balansert budsjettjustering på 4,3 mill. mellom Byrådsavdeling for helse og omsorg og Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing (vedtatt i forbindelse med behandling av tertialrapport 1 i 2012). Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 3C Hjemmebaserte bo- og omsorgstjenester: Beløp i mill. kr Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 173,1 168,3 184,7 183,5 191,8 191,8 191,8 191,8 Sum inntekter -15,4-2,5-8,6-8,6-8,7-8,7-8,7-8,7 Netto utgift 157,7 165,8 176,1 174,9 183,1 183,1 183,1 183, Årlig endring Sum budsjett inneværende år 165,8 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 9,0 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. -1,4 Tilpasning til aktivitetsnivået 9,7 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 17,3 0,0 0,0 0,0 Sum nettoramme 183,1 183,1 183,1 183,1 Kommentar til driftsbudsjettet Som følge av endret Byrådsorganisering er det foretatt balansert budsjettjustering mellom Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing og Byrådsavdeling for helse og omsorg (-1,4). I justeringssak i forbindelse med behandling av tertialrapport 2012 ble det vedtatt balansert budsjettjustering for å rette opp ubalanse mellom tjenesteområde 4B Sosialhjelp og andre sosiale tjenester (for høyt budsjett) og 3C Hjemmebaserte bo - og omsorgstjenester (for lavt budsjett). Budsjettpost på 9,7 mill. (tilpasning til aktivitetsnivå) er knyttet til videreførte enkeltvedtak i forvaltningsenhet, samt videreførte nye botilbud for særlig ressurskrevende brukere. Tjenesteområder innen Sosiale tjenester: 4A Rusavhengige og bostedsløse 4B Sosialhjelp og andre sosiale tjenester OVERORDNET MÅLSETTING: Sosialtjenestens oppgave er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet (herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig), fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltagelse i samfunnet. Sosialtjenestens visjon er Hjelp til selvhjelp og sosial trygghet. 143 Byrådsavdeling for for sosial, bolig og områdesatsing Sosialtjenesten skal være et siste sikkerhetsnett og yte økonomisk sosialhjelp når alle andre inntektsmuligheter er forsøkt. Den skal aktivt bistå sine brukere med sikte på å finne andre inntektsmuligheter som arbeid eller trygdeytelser. Sosialtjenesten er tillagt ansvaret for særlige tiltak 141

145 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG OMRÅDESATSING for rusmiddelmisbrukere i kommunene, er forpliktet til å gi bostedsløse et midlertidig botilbud, og skal gi oppfølgingstjenester til dem som bor i egen bolig. Sosialtjenesten omfatter sosialtjenesten i de lokale NAV - kontorene og de byomfattende resultatenhetene STRAX - huset (sosiale tjenester og helsetjenester til stoffavhengige personer), Introduksjonssenteret for flyktninger (tidligere MOKS), Myrsæter bo - og rehabiliteringssenter samt Botreningssenteret (BTS). Fra 1. juli 2011 er sosialtjenestene i NAV og Introduksjonssenteret for flyktninger organisert under egen etat. De øvrige tjenestene som går inn under sosialtjenesten samt psykiatritjenestene er samlet under etat for psykisk helse og rus. Etatene har driftsansvaret for tjenestene. Utfyllende informasjon om status, utfordringer og strategier for tjenesten finnes i følgende plangrunnlag: Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 254/06 Boligmeldingen Kap.6 Helhetlig strategi mot bostedsløshet Innenfor vedtatt budsjett 144 Bystyresak 301/06 Melding om fattigdom Melding og handlingsplan om fattigdom i Bergen med særlig fokus på barns situasjon. Innenfor vedtatt budsjett Byrådsavdeling for for sosial, bolig og områdesatsing Bystyresak 126/11 Ruspolitisk strategi- og handlingsplan Bystyresak 82/12 Tiltak for å redusere åpne russcener Bystyresak 142/12 Handlingsplan for inkludering og mangfold Bystyresak 7/12 Bosetting av flyktinger 2012 Byrådssak 134/12 Statusrapport for sosialtjenesten Strategidokument for rusmiddelarbeidet i Bergen. Strategidokument for reduksjon av åpne russcener Handlingsplan vedrørende inkludering og mangfold Bystyrets vedtak om bosetting av flyktninger Gjennomgang av status og utfordringer for sosialtjenesten i Innenfor vedtatt budsjett Omprioritert innenfor ramme i Styrket i økonomiplanperioden med 7 mill. i 2014 og 7 mill. i Innenfor vedtatt budsjett Innenfor vedtatt budsjett Innenfor vedtatt budsjett Utfordringer i tjenestene for tjenesteområde 04A Tjenester til rusavhengige og bostedsløse En økende andel brukere har sammensatte sosiale problemer og samtidige helselidelser. Forholdene forsterker behovet for individuelt tilpasset oppfølging og en differensiert tiltaksmeny. Bergen kommune skal håndtere rusproblemene på en måte som i størst mulig grad er akseptabel for brukerne og byens borgere. Det er en målsetting å iverksette en bred tiltaksutvikling for å redusere åpne russcener, herunder etablering av mottaks- og omsorgssentre, og tilrettelegge for en lett tilgjengelig substitusjonsbehandling (LAR). Bergen kommune skal videreutvikle det boligsosiale arbeidet. Bruk av midlertidig botilbud skal reduseres og kvaliteten ved midlertidige botilbud skal økes. Bruken av midlertidige botilbud generelt 142

146 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG OMRÅDESATSING har vært stabilt det siste året etter flere år med gradvis reduksjon. Det er av stor betydning at det fremskaffes flere kommunale utleieboliger og differensierte botilbud i samsvar med vedtatte planer. Mål for 2013 Verbal beskrivelse av mål Målemetode/ indikator Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2016) Redusere utgifter til bruk av midlertidig botilbud Utgifter til midlertidige botilbud 37,2 mill (2011) 35,3 mill (- 5 %) 27,9 mill (- 25 %) Antall personer med individuell oppfølging i egen bolig skal økes Antall personer med individuell oppfølging i egen bolig. 339 (2011) 350 (+ 4 %) 425 (+25 %) Sosialtjenestens visjon er Hjelp til selvhjelp og sosial trygghet. Andel personer i LAR som fått tilbud om individuell plan. 87,5 % (2011) 100 % 100 % Virkemidler for å nå målene: Ruspolitisk strategi- og handlingsplan beskriver utfordringer og tiltak på rusfeltet i Bergen. Det er et kontinuerlig fokus på videreutvikling av tjenester og tilbud til målgruppene. Gjennom den ordinære driften har resultatenhetene samlet sett ansvar for alt fra hjelp med økonomi og gjeld, bolig, booppfølging, sosial- og helsetjenester, miljøterapeutiske tiltak, henvisning og samarbeid med statlige rusbehandlingsinstitusjoner, legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og kriminalomsorgen. Bystyret har vedtatt strategier og tiltak mot åpne russcener. For å redusere åpne russcener skal det iverksettes flere tiltak, herunder etableres flere mottaks og omsorgssentre som skal inneholde både relevante kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester. Mottaks- og omsorgssentrene vil inneholde miljøterapeutiske tilbud, arbeids- og aktivitetstilbud og legemiddelassistert rehabilitering. Bergen kommune har som mål å øke bruken av LAR for å redusere skadelig rusbruk og hjelpe brukene til gradvis å bedre sitt mestrings- og funksjonsnivå. En vesentlig suksessfaktor for å øke brukernes mestrings- og funksjonsnivå er å bistå bruker til å etablere seg i egen egnet bolig. Bergen kommune har iverksatt en satsing for å fremskaffe 400 nye kommunale utleieboliger. Av de 400 nye boligene er ca. 120 tatt i bruk og ytterligere 200 er bestilt/under bygging. En arbeider p.t. med å finne prosjekter for å realisere de siste 80 boligene. Der må også være fokus på boligformidling mot det private boligmarkedet for dem som dette egner seg for. Videre må det på lengre sikt bygges flere tilrettelagte botilbud med tilgjengelige tjenester for dem som har vist seg ikke å klare å bo i et ordinært bomiljø og som trenger tettere oppfølging. Utfordringer i tjenestene for tjenesteområde 04B Sosialhjelp og andre sosiale tjenester Utviklingstrekk i 2012 viser at bruttoutbetalinger av økonomisk sosialhjelp har gått ned fra 150,9 mill. første halvår 2011 til 147,1 mill. samme periode i Samtidig har utgiftene til kvalifiseringsstønad gått ned fra 34,1 mill. til 29,1 mill. Antall sosialhjelpsmottakere har gått ned med ca 420 personer fra 2011 til Viktige årsaker til nedgangen i utbetaling av økonomisk sosialhjelp og nedgangen i 145 Byrådsavdeling for for sosial, bolig og områdesatsing 143

147 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG OMRÅDESATSING antall mottakere av økonomisk sosialhjelp er at det er et godt arbeidsmarked samt at det jobbes godt ute i tjenestene med å gi brukerne tett individuell oppfølging. Kun 33,4 % av brukerne har økonomisk sosialhjelp eller introduksjonsstønad som hovedinntekt og en større andel sosialhjelpsmottakere har supplerende sosialhjelp ved siden av annen inntekt, hovedsakelig trygd (39,5 %) og kvalifiseringsstønad. I NAV - samarbeidet er det en viktig utfordring å fremskaffe egnede arbeidsrettede tiltak for den enkelte bruker. Det arbeides aktivt med avklaringer rundt rammebetingelser og regelverk når det gjelder bruk av tiltaksmidler, innkjøpsreglement med mer for å oppnå en best mulig bruk av kommunale og statlige ressurser. I partnerskapet mellom Bergen kommune og NAV Hordaland er måltallet for kvalifiseringsprogrammet 500 deltakere i snitt pr måned i Det er av vesentlig betydning at også statlig del av NAV har ressurser til kartlegging av felles brukere, fremskaffing av egnede tiltak og individuell oppfølging. 146 Byrådsavdeling for for sosial, bolig og områdesatsing Data i tabellen nedenfor baserer seg på tall fra KOSTRA for Bergen har den nest laveste utgiften blant de fire største byene når det gjelder brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker. Den lave andelen med hovedinntekt sosialhjelp i Bergen er et resultat av et godt samarbeid med NAV stat og iverksetting av gode tiltak. Bergen har den laveste andelen av sosialhjelpsmottakere med hovedinntekt sosialhjelp (31,7 %) av de 10 største byene i landet. Styrende prinsipper som at færrest mulig skal gå på midlertidige ytelser, riktig ytelse til rett person og flest mulig i arbeid og tiltak har vist meget gode resultater i Bergen. Den lave andelen medfører også at Bergen har den laveste gjennomsnittlige utbetalingen pr. stønadsmåned pr. bruker. Den andelen sosialhjelpsmottakere som har sosialhjelp som hovedinntekt i Bergen kommune pr. i dag er de som er vanskeligst å få ut i form av arbeidsrettede tiltak eller trygd. De fleste har rus/psykiatri problematikk og trenger tett og lang oppfølging fra sosialtjenesten Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Bergen ,7 % Trondheim ,0 % Stavanger ,3 % Oslo ,0 % Andel sosialhjelpsmottakere med hovedinntekt sosialhjelp Variasjon i utgiftene til Introduksjonssenteret for flyktninger er i stor grad knyttet til endringer i tallet på deltakere i introduksjonsprogrammet. Staten har varslet at det er et økende antall flyktninger som skal bosettes i kommunene i 2013 i forhold til tidligere år. Dersom statens varsling vil medføre flere deltakere i introduksjonsprogrammet i Bergen vil det bli nødvendig med en oppjustering av rammen til Introduksjonssenteret. Økt arbeidsdeltakelse og selvstendighet for flyktninger og innvandrere er også en viktig utfordring for kommunen. Innholdet i Introduksjonsprogrammet må videreutvikles for å oppnå størst mulig grad av selvstendighet og overgangene til kvalifiseringstiltak må være gode for de som har behov for det. 144

148 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG OMRÅDESATSING Både antall og andel ungdom som mottar økonomisk sosialhjelp har gått ned det siste året. I første halvår 2011 var det 437 ungdommer som mottok økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt og i første halvår 2012 er antallet 401. Som i 2011 så gis det også i 2012 en sterk føring om at sosialtjenestene skal ha et stort fokus på å redusere antallet ungdom som har sosialhjelp som hovedinntekt, og i særlig grad redusere stønadstiden for ungdom. Føringene betyr at arbeidet med å gjøre ungdom uavhengig av sosialhjelp prioriteres når det gjelder personellinnsats og den samlede bruken av NAV - kontorets kompetanse og virkemidler. Det er en økt etterspørsel etter økonomisk rådgivning/gjeldsrådgivningstjenester som gir utfordringer når det gjelder kapasitet og kompetanse i sosialtjenesten. Gjeldsrådgivning er et viktig virkemiddel i det å bistå vanskeligstilte, og tilbys ved alle NAV - kontorene. I tillegg er det en byomfattende spesialisert funksjon lagt til NAV Bergenhus. Mål for 2013 Målene for 2012 er basert på målene i styringskortet for sosialtjenesten samt utarbeidelse av felles mål og resultatindikatorer i NAV. Verbal beskrivelse av mål Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad. 55 % av kvalifiseringsprogrammene skal inneholde statlige tiltak. Reduksjon av antall brukere med sosialhjelp som hovedinntekt i alderen år. Øke selvhjelpsgraden etter fullført introduksjonsprogram. Målemetode/indikator Antall deltakere som deltar i løpet av året i kvalifiserings-programmet Andel deltakere med statlige tiltak i kvalifiserings-programmet. Forrige resultat 763 (2011) Sosialhjelpsutbetalinger til antall brukere med hovedinntekt sosialhjelp år. 516 (2011) Andel som blir selvhjulpne etter fullført introduksjonsprogram. Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) ,6 % (2011) 55 % 55 % 490 (- 5 %) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2016) 464 (-10 %) 42 % (2011) 50 % 50 % Virkemidler for å nå målene: Et sterkt fokus på god bruk av arbeidsmarkedstiltak og kvalifiseringsprogram, der god kapasitet og egnethet i de statlige tiltakene har avgjørende betydning. Sosialhjelp skal være en midlertidig ytelse, og dersom personer etter å ha gjennomgått en arbeidsevnevurdering av helsemessige årsaker ikke kan delta i arbeidslivet, skal sosialtjenesten bistå personene med sikte på en utredning av deres trygderettigheter. Sosialtjenestene skal ha fokus på å redusere antallet ungdom som har sosialhjelp som hovedinntekt, og i særlig grad redusere stønadstiden for ungdom. 147 Byrådsavdeling for for sosial, bolig og områdesatsing Normene for økonomisk sosialhjelp i Bergen har over tid vært blant de høyeste i landet men ble fra 2012 lagt på samme nivå som de statlige veiledende satsene. Satser som i Bergen har ligget over 145

149 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG OMRÅDESATSING statlig norm i 2012 vil fra 2013 følge statlige satser. Barnetrygden skal fortsatt holdes utenfor beregningen ved utmåling av økonomisk sosialhjelp. Da nye ordninger har redusert bruken av motivasjonstilskuddet for LAR-brukere og ordningen blir avviklet. Frigjorte midler anvendes til å finansiere parkpatruljen Dagsverket. Tiltaket «Ny sjanse», et kvalifiseringstiltak for innvandrere som har avsluttet introduksjonsprogram, styrkes innenfor rammen av budsjettet til kvalifiseringsprogrammet. Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 4A Rusavhengige og bostedsløse: Beløp i mill. kr Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 129,1 125,7 147,0 147,0 155,7 162,7 169,7 169,7 Sum inntekter -33,8-20,7-25,8-25,8-27,1-27,1-27,1-27,1 Netto utgift 95,3 105,0 121,1 121,1 128,6 135,6 142,6 142,6 148 Byrådsavdeling for for sosial, bolig og områdesatsing Årlig endring Sum budsjett inneværende år 105,0 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 4,5 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. 5,6 Tilpasning til aktivitetsnivået 3,8 Diverse 0,2 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 14,1 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak forøvrig 9,5 7,0 7,0 Sum Rammeendringer forøvrig 9,5 7,0 7,0 0,0 Sum nettoramme 128,6 135,6 142,6 142,6 Kommentar til driftsbudsjettet Det er foretatt balansert budsjettjustering på 5,6 mill. mellom Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing og Byrådsavdeling for helse og omsorg som følge av overføring av helsefaglige stillinger ved LAR-sentrene fra Helsevernetaten til Straxhuset. Posten «Diverse» er et produkt av endringer i tilskudd/tilskuddsmottakere (se egen oversikt over diverse tilskudd til lag og organisasjoner budsjettdokumentets del 2). Postene tilpasning til aktivitetsnivået og nye tiltak for øvrig (9,5, 7 og 7) er knyttet til gradvis etablering/tjenester tilknyttet MO sentre i bydelene inkl. Straxhuset og LAR sentre samt Storbytiltak innenfor rus og psykisk helse. 146

150 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG OMRÅDESATSING Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 4B Sosialhjelp og andre sosiale tjenester: Beløp i mill. kr Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 741,0 743,8 725,0 723,4 742,8 742,8 742,8 742,8 Sum inntekter -86,4-54,1-57,1-57,1-57,3-57,3-57,3-57,3 Netto utgift 654,5 689,7 667,9 666,3 685,6 685,6 685,6 685, Årlig endring Sum budsjett inneværende år 689,7 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 22,9 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. 0,2 Tilpasning til aktivitetsnivået -27,4 Diverse 0,1 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring -4,2 0,0 0,0 0,0 Sum nettoramme 685,6 685,6 685,6 685,6 Kommentar til driftsbudsjettet Posten helårsvirkning av tiltak og justeringer i årets budsjett (0,2) er knyttet til balanserte budsjettjusteringer mellom Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing og Byrådsavdeling for helse og omsorg samt gevinstrealisering av ny avtale om data og telefoni (ca. -0,2 mill.). 149 Bergen kommune vil fortsette med statlige veiledende satser for økonomisk sosialhjelp i De statlige satsene blir årlig regulert opp men det er usikkert hvor mye reguleringen vil utgjøre i økte kostnader. Det er som i 2012 (se justeringssak i forbindelse med bystyrets behandling av tertialrapport 1 for 2012) foretatt balansert budsjettjustering mellom tjenesteområder for å sikre bedre tilpasning til aktivitetsnivået. Budsjettposten på 27,4 mill. finansierer tiltak under tjenesteområde 3C Hjemmebaserte bo - og omsorgstjenester (enkeltvedtak i forvaltningsenhet, samt etablering av nye botilbud for særlig ressurskrevende brukere) og tiltak under tjenesteområde 4A rusavhengige og bostedsløse (etablering av -og tjenester tilknyttet MO senter inkl. Straxhuset og LAR sentre). Tjenesteområde 09 Bolig Boligetaten forvalter kommunens bydekkende, individrettede tjenester innenfor det boligpolitiske området. Virkemidlene, avhengig av husstandens behov, økonomiske situasjon og andre forhold, er finansiering til kjøp av egen bolig, tildeling av ordinære utleieboliger og bostøtte - kommunal og statlig. Utfyllende informasjon om utvikling av tjenestene finnes i følgende plangrunnlag: Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 254/06 Boligmelding Handlingsrettet kunnskap for boligbygging og byutvikling med handlingsprogram. Innenfor vedtatt budsjett. Byrådsavdeling for for sosial, bolig og områdesatsing 147

151 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG OMRÅDESATSING Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 197/07 Utleieboliger for vanskeligstilte. Handlingsplan Handlingsplan for etablering av 400 nye boliger i økonomiplanperioden. Ca. Kr. 10, 9 mill. i 2013 økende til ca. kr. 34, 9 mill. i Kostnadene skyldes underdekning som følge av fullføring av vedtatt boligprogram (400 boliger) samt økt netto bostøtte. Byrådssak 1236/11 Startlån og boligtilskudd: Justering av retningslinjene Justering av retningslinjene for utmåling av lån og tilskudd Innenfor vedtatt budsjett Bystyresak 7/12 Bosetting av flyktninger i 2012 Bystyrets vedtak om bosetting av flyktninger Innenfor vedtatt budsjett Byrådssak 1015/12 Kommunale utleieboliger justering av tildelingskriteriene Endring og justering av kriteriene for tildeling av ordinær kommunal utleiebolig Innenfor vedtatt budsjett 150 Byrådsavdeling for for sosial, bolig og områdesatsing OVERORDNET MÅLSETTING: Vanskeligstilte på boligmarkedet skal ytes nødvendig assistanse til å etablere seg i og bli boende i en tjenlig bolig Utfordringer i tjenestene Etterspørselen etter Startlån fortsetter å stige. Totalt utlån i 2011 var kr. 494 mill. Etter ytterligere innstramninger i det ordinære finansmarkedet har pågangen økt betydelig utover Dette sammen med vanskelige refinansieringssaker og fokuset på å hindre tvangssalg, øker saksbehandlingstiden. Utfordringen løses ved å tilpasse organisasjon og saksbehandlerstab. Byrådets satsing på etablering av nye utleieboliger videreføres. Antall søkere som venter på boligtildeling har likevel økt noe. Dette henger først og fremst sammen med at en stor andel av de ledigmeldte boligene tildeles direkte til nyankomne flyktninger, i tillegg til at stabiliteten i en del utsatte boforhold øker som følge av god oppfølging. Det må også anføres at de kontraktene som er inngått om oppføring av nye boliger har sin produksjonstid. Kun de boligene som kjøpes direkte i markedet, nye og brukte, kan tas i bruk raskt. Det ordinære boligmarkedet er for tiden gunstig for utbyggere og forespørsler fra kommunen er da ikke like interessante og respons på utlysningene på DOFFIN er svært lav. Utbetaling av statlig bostøtte til innbyggere i Bergen kommune fortsetter å øke. Den statlige andelen av den kommunale bostøtten synes å være noe nedadgående. Dette henger først og fremst sammen med at Husbankens bestemmelser og grenseverdier ikke samsvarer med husleienivået i storbyene. Mål for 2013 Verbal beskrivelse av mål Målemetode/indikator Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomi-planperioden (2016) Fra leie til eie ut av kommunal bolig Antall startlån til kommunale leietakere. 35 lån 40 lån 60 lån Øke bruken av startlånet Utlånsvolum. kr 494 mill. kr 500 mill. kr 500 mill. 148

152 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG OMRÅDESATSING Verbal beskrivelse av mål Målemetode/indikator Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomi-planperioden (2016) Øke bruken av statlig bostøtte Regnskapstall for statlig bostøtte. kr 205,3 mill. kr 215 mill. kr 225 mill. Avvikle boligkøen ved å etablere flere utleieboliger Antall godkjente husstander med vedtak om boligtildeling (boligkø) <100* Brukerne skal være fornøyd med Boligetatens tjenester Gjennomføre årlig spørreundersøkelse. 70 % Svært fornøyd/ fornøyd > 72 % svært fornøyd/fornøyd > 75 % svært fornøyd/fornøyd *Ny måleindikator vurderes i boligmeldingen. Virkemidler for å nå disse målene: Prosjektet "Fra leie til eie", hvor en ved hjelp av Startlånsordningen aktivt arbeider mot kommunale leietakere for at disse skal komme videre i boligkarrieren, viser gode resultater. Prosjektet videreføres. Byrådet har også inngått en ny samarbeidsavtale om flere boliger etter Bergensmodellen. I avtalen er det tatt høyde for at disse skal kunne kjøpes av leietakerne på et seinere tidspunkt. De vesentligste virkemidler for å redusere boligkøen er økning av boligporteføljen og finansiering av husstander ut av kommunale leieforhold. Det er særlig gruppen som etterspør de minste boligene som har lengst ventetid. Det er følgelig også denne type boliger som prioriteres ved nyanskaffelser. I samarbeid med Husbanken, boligbyggelagene og flere kommunale etater arbeider en målrettet for at alle som kan ha rett på statlig bostøtte faktisk søker om dette. Boligetaten administrerer etterspurte tjenester. Kommunal bolig er en knapp ressurs og det er innenfor dette segmentet at flest søkere ikke får de tjenestene de etterspør. En økning av tilbudet vil avhjelpe, men like viktig er det å møte kundene med forståelse, tydelighet og respekt selv om ønskene ikke kan tilfredsstilles. Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 09 Bolig: Beløp i mill. kr Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 92,4 91,3 196,4 198,0 193,5 197,2 199,8 201,5 Sum inntekter -139,1-137,8-137,8-137,8-132,7-136,3-138,9-140,6 Netto utgift -46,7-46,5 58,6 60,2 60,8 60,8 60,8 60, Årlig endring Sum budsjett inneværende år -46,5 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 0,1 Diverse 96,3 8,8 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 96,4 8,8 0,0 0,0 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer 10,9 10,3 8,5 5,1 Nødvendige tiltak i økonomiplanperioden -19,1-8,5-5,1 Sum Rammeendringer forøvrig 10,9-8,8 0,0 0,0 Sum nettoramme 60,8 60,8 60,8 60,8 151 Byrådsavdeling for for sosial, bolig og områdesatsing 149

153 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG OMRÅDESATSING Kommentar til driftsbudsjettet «Diverse posten» skyldes i det alt vesentlige en balansert forflytning av budsjettpost fra tjenesteområde 19 til tjenesteområde 09 (føring fra KOSTRA) samt forutsatte frigjorte midler i etterkant av en kommende systematisk gjennomgang av boligområdet for å sikre en mest mulig rasjonell drift (8,8 mill.). Postene nye tiltak og nødvendige tiltak er knyttet til underdekning som følge av fullføring av vedtatt boligprogram (400 boliger) og økt netto bostøtte (netto bostøtte påvirkes av husleieøkning, antall nye utleieboliger, antall nye omsorgsboliger og forholdet mellom statlig bostøtte og gjengs leie). Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområde 09 Bolig, m/kommentar: Beløp i mill. kr budsjett 2012 (fra øk.plan) Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Byrådsavdeling for for sosial, bolig og områdesatsing Kommunale utleieboliger 187,0 171,3 Sum brutto utgifter 187,0 171,3 0,0 0,0 0,0 I 2008 ble det vedtatt å anskaffe 400 nye kommunale utleieboliger (se Bystyresak 197/07 og Byrådssak1039/10). Tjenesteområdet tilføres 171,3 mill. til investering i 2013 for å fullføre boligprogrammet. Tjenesteområde 10C Naturforvaltning og parkdrift Grønn etat skal ivareta levende natur- og kulturlandskap, skape gode byrom og parker for opplevelse og aktivitet, og tilrettelegge for friluftsliv. Herunder kommer forvaltning av bilfrie byrom og byens grønne områder, samt dekar kommunal skog. Viktige oppgaver er sikring av nye friområder for friluftsliv, samt landskapsforming og utvikling og bygging av byrom. Det tilligger også etaten å ha ansvar for byfjells-, vassdrags-, vilt-, friluftslivs- og biomangfoldsforvaltningen i kommunen. Utfyllende informasjon om utvikling av tjenestene finnes i følgende plangrunnlag: OVERORDNET MÅLSETTING: Grønn etats visjon for tjenesteområdet er: Pusterom i levende landskap. PLANGRUNNLAG: Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Byrådssak 1134/06 Bystyresak 58/07 Forvaltningsplan for vassdragene i Bergen Plan som utmeisler strategier for kommunens vassdragsforvaltning og fastslår et handlingsprogram Innenfor vedtatt budsjett Bystyresak 219/00 Forvaltningsplan for byfjellene Plan som utmeisler strategier, angir retningslinjer og foreslår handlingsprogram for forvaltningene av byfjellene. Stedfesting av byfjellsgrensen er en del av planarbeidet. Innenfor vedtatt budsjett 150

154 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG OMRÅDESATSING Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak 230/01 Bystyresak 17/06 Friluftsmeldingen Handlingsprogram Meldingsdokument der kommunen bl.a. tar stilling til hvilke anlegg for friluftsliv som skal realiseres i perioden. Ny kommunedelplan for blågrønn infrastruktur er under utarbeidelse. Tiltakene innarbeides fortløpende ved rullering av budsjett og økonomiplan, etter klarlagt prioriteringsrekkefølge. Utfordringer i tjenestene Bergen er en by i vekst, og byrådets ambisjoner og befolkningens forventninger gir behov for større investeringer til parker og fritidsområder. Den grønne infrastrukturen i Bergen er mangfoldig og representerer en stor verdi for bysamfunnet. Spennet går fra det sosiale med opplevelse, identitet og læring til produksjonsverdi og ikke minst, økologisk og klimamessig verdi. Det er utfordrende å balansere ønsker om utbygging mot bl.a. behov for sikring av LNF-arealer og korridorer for det grønne i utbyggingsområder og by, og sikre at kulturlandskapet på en god måte bevares for våre etterkommere. Investering i grønne områder inngår også som en sentral del av områdesatsningen i strøk med levekårsutfordringer. Dette har over tid satt driftsbudsjettet til vedlikehold under press. Mål for 2013 og virkemidler for å nå målene Framtidig ambisjonsnivå og medfølgende tiltak vil en komme tilbake til i Kommunedelplanen blågrønn infrastruktur og i egen sak om områdesatsingen i strøk med levekårsutfordringer. Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 10C Naturforvaltning og parkdrift: Beløp i mill. kr Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 86,8 81,5 81,6 81,6 87,2 89,1 91,1 91,1 Sum inntekter -13,5-5,1-4,7-4,7-5,3-5,3-5,3-5,3 Netto utgift 73,3 76,4 76,9 76,9 81,9 83,8 85,8 85, Årlig endring Sum budsjett inneværende år 76,4 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 2,4 Tilpasning til aktivitetsnivået -0,6 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 1,9 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer 3,9 5,7 6,5 3,4 Effektivisering -0,3-0,3-0,3 Nødvendige tiltak i økonomiplanperioden -3,5-4,2-3,4 Sum Rammeendringer forøvrig 3,7 1,9 2,0 0,0 Sum nettoramme 81,9 83,8 85,8 85,8 Kommentar til driftsbudsjettet Posten tilpasning til aktivitetsnivå er knyttet til en forventning om lavere kalkulatoriske kostnader i 2013 og 0,6 mill. er følgelig flyttet fra posten nødvendige tiltak. Postene for nye tiltak (3,9 i 2012 og deretter 5,7 i 2014, 6,5 i 2015 og 3,4 i 2015) er kalkulatoriske kostnader samt driftskostnader som følge av nye investeringer. 153 Byrådsavdeling for for sosial, bolig og områdesatsing Effektiviseringskravet er en følge av investeringsprosjektet Barnas Byrom. 151

155 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG OMRÅDESATSING Nødvendige tiltak i økonomiplanperioden er knyttet til foreløpig usalderte kapitalkostnader og driftskostnader som følge av investeringer. Byrådet har redusert de usalderte kapitalkostnadene ved å styrke budsjettet med en opp-budsjettering med 1 mill. kr fra Framtidig ambisjonsnivå og medfølgende driftsutgifter vil en komme tilbake til i Kommunedelplanen blågrønn infrastruktur og i tertialrapporter/budsjettarbeid. Forslag til investeringsbudsjett for 10C Naturforvaltning og parkdrift, m/kommentar: Beløp i mill. kr budsjett 2012 (fra øk.plan) Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Barnas byrom 18,0 18,0 18,0 Grønn prosjektering 40,1 40,1 40,1 40,1 40,1 Sum brutto utgifter 58,1 58,1 58,1 40,1 40,1 154 Byrådsavdeling for for sosial, bolig og områdesatsing Kommunedelplan for blågrønne strukturer er under utarbeidelse og investeringer i 2015 og 2016 vil fremkomme av vedtatt plan. Planen vil vise ambisjonsnivå og prioriteringer for grønne investeringer (parker, turveier, nærmiljøanlegg, byrom, tilrettelegging for friluftsliv, vassdragsforvaltning mv.). Grønn etat sitt budsjett omfatter 54 mill. til Barnas Byrom. Planlegging medfører at størstedelen av beløpet blir brukt i 2013 og Tjenesteområder med begrenset beskrivelse: Områdesatsing: Flere tjenesteområder Områdesatsing gjennomføres innenfor kommunal budsjettramme og statlig finansiering fra Husbanken. Det anvendes kommunal egenfinansiering til 2 prosjektstillinger for områdesatsing, 1 i Indre Laksevåg og 1 i Arna for å løse ut statlige Husbankmidler. Økningen i bosettingen av nyankomne flyktninger fører til økt tetthet av flyktninger i enkelte soner som scorer lavt på ulike levekårsindikatorer. Det er behov for å gjennomføre tiltak for at nyankomne flyktninger blir bedre inkludert i sitt bo- og lokalmiljø. Tiltak vil bli omtalt i egen sak om bosetting av flyktninger i Tjenesteområde 18B Deponier: Det er under utarbeiding en forvaltningsplan for nedlagte avfallsdeponier. I planen vil det bli beskrevet tiltaksbehov/utbedringsbehov og anbefalte løsninger. Det tas sikte på at investeringsbehov kan legges frem i forbindelse med tilleggsinnstilling til budsjett Mål for 2013 Verbal beskrivelse av mål Forsvarlig etterdrift av tidligere avfallsdeponier Målemetode/indi kator Utslippsmålinger Forrige resultat Utslipp er innenfor krav Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) Utbedre ledningsnett for håndtering av sigevann og over-vann ved Rådal avfallsdeponi. Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2016) Utslippsreduserende tiltak gjennomført for Slettebakken og Rådal 152

156 FOTO: TORIL BERLE SCHALCK Byrådsavdeling for for kultur, næring, idrett og kirke

157 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, NÆRING, IDRETT OG KIRKE BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, NÆRING, IDRETT OG KIRKE Byråd: Gunnar Bakke (Frp) Kommunaldirektør: Harm Christian Tolden 156 Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke Tallmessig oppsummering for politikkområdet: Beløp i mill. Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan DRIFT (netto utg.) 03A Aktivisering av eldre og funksjonshemmede 9,0 13,8 13,9 13,9 14,8 14,4 14,4 14,4 03C Hjemmebaserte bo og omsorgstjenester 0,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 Overføringer til trossamfunn 132,3 142,8 142,8 142,8 148,1 148,1 148,1 148,1 12A Kommunale kulturtilbud rettet mot voksne 16,7 22,6 22,3 22,3 27,1 27,6 27,1 27,1 12B Kommunale kulturtilbud rettet mot barn og unge 29,1 25,7 26,0 26,0 27,3 27,3 27,3 27,3 12C Kulturtilskudd (til prosjekter, institusjoner og lag) 95,0 98,2 98,7 98,7 101,1 101,1 101,1 101,1 12D Bergen offentlige bibliotek 49,6 50,6 51,8 51,8 55,9 55,9 55,9 55,9 12E Museer 40,1 67,6 67,5 67,5 69,6 69,6 69,6 69,6 12F Bergen kulturskole og Barnas kulturhus 49,9 50,7 50,7 50,7 50,3 50,3 50,3 50,3 12G Kulturbygg og anlegg 72,4 49,5 49,5 49,5 55,4 65,4 75,4 75,4 13A Idrett: Tilskudd til lag og organisasjoner 21,4 22,2 22,3 22,3 22,8 22,8 22,8 22,8 13B Kommunale idrettstilbud 28,1 27,2 30,2 30,2 26,9 22,8 22,8 22,8 13C Kommunale idrettsbygg og anlegg 178,9 192,3 192,2 192,2 196,3 263,4 254,2 254,2 14 Næring 21,2 21,6 21,6 21,6 22,0 22,0 22,0 22,0 16 Administrasjon og fellesfunksjoner 51,5 53,0 53,6 53,9 56,8 56,8 56,8 56,8 19 Overføring til/fra bedrifter 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 21 Sentrale budsjettposter -41,7-41,8-41,7-41,7-41,7-41,7-41,7-41,7 Sum netto utgifter 754,7 796,7 801,9 802,2 833,3 906,3 906,6 906,6

158 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, NÆRING, IDRETT OG KIRKE INVESTERING (brutto utg.) budsjett 2012 (fra øk.pl.) Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Overføringer til trossamfunn 50,5 51,4 62,2 62,2 62,2 12C Kulturtilskudd (til prosjekter, institusjoner og lag) 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 12G Kulturbygg og anlegg 5,0 0,8 0,0 14,0 30,0 13C Kommunale idrettsbygg og anlegg 337,0 225,0 70,0 50,0 50,0 16 Administrasjon og fellesfunksjoner 6,0 0,4 0,0 0,0 0,0 Sum brutto utgifter 402,0 281,1 135,7 129,7 145,7 Kultur, idrett og kirke er en del av kjernen i et godt liv. De inngår i hverdagens møtesteder og er en selvsagt del av samfunnets høydepunkter. De er viktige for folkehelse, reiseliv og utdanning. Som resultat av mangeårig innsats og godt samarbeid mellom kommune og aktører, er Bergen er en sterk kultur-, idretts- og kirkeby. Dette er bredt dokumentert i kultur- og idrettsårbøkene, se Næringsutvikling er grunnlag for den enkeltes inntekt og regionens verdiskaping. Resultatene av Bergen kommunes satsinger er dokumentert i næringsindikatorer, se Bergen møter økt konkurranse på BKNI feltene. ASSS-tall for netto driftsutgifter til kultur og idrett per innbygger viser et fall fra 109 % av gjennomsnittet for de ti største byene i 2008 til 97 % i Kunnskapsutvikling Det er lite analyse og dokumentasjon av effektene av kultur og idrett. Kulturdepartementet har varslet et løft her. Samtidig er det behov for å ha tall og evalueringer lokalt som grunnlag for resultatvurdering og målstyring. BKNI vil øke innsatsen her med undersøkelser om kultur- og idrettsbruk. Frivillighet Frivilligheten er en viktig drivkraft i balanse mot private og offentlige krefter. Frivillighet kan ikke vedtas, men det kan legges til rette for ildsjelene som skaper en bedre hverdag for menneskene rundt seg. Byrådet vil utarbeide en Frivilligmelding som bla vil vurdere etablering av felles nettressurser for aktørene. Byomfattende arrangementer Det foreslås totalt kr. 1 mill. kr. til markeringen av grunnlovsjubileet, med 0,5 mill. i 2013 og 0,5 mill. i Midlene skal brukes til «10 ganger hurra» med ti prosjekter innen kultur, idrett og næring. Bergen kommune er jevnlig vertskap eller støttespiller for store prosjekter, fremtidige eksempler vil kunne omfatte Hansadagene i 2016, EM i svømming 2015, VM i sykkel i 2016/17, ulike større jubileer og oppstart av nye arrangement. Det er behov for å bygge opp en større avsetning til slike tiltak. Fra 2015 avsettes kr. 2 mill. til en fast post for markeringer og arrangementer, denne tas det sikte på å utvide. Det skal også utredes utvidet kulturnatt, havnefestival(er) og arrangementskontor i Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke

159 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, NÆRING, IDRETT OG KIRKE Tjenesteområde 06 Overføring til trossamfunn Benevnelse Innhold Ramme Plan utarbeides vinteren 2013/14 Bergen kommunes forhold til kirke- og livssynssamfunn og utvikling av gravferdstjenester. Viderefører tidligere signaler om rammer. Tjenesten er regulert i kirkeloven, trudomssamfunnsloven, livssynssamfunnsloven og gravferdsloven. OVERORDNET MÅLSETTING: Den Norske Kirke og andre tros- og livssynssamfunn i Bergen skal være inkluderende forsamlinger hvor enkeltmennesker møter tro, fellesskap og kultur. Alle skal få en verdig gravferd. Utfordringer i tjenestene 158 Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke Den Norske Kirke ved Bergen kirkelige fellesråd søker om kr. 2,6 mill. i økt driftstilskudd og kr. 25 mill. til investeringer i Totalt i økonomiplanperioden søkes det kr. 10,2 mill. i økt driftstilskudd og kr. 100 mill. til investeringer. Det ønskes økt kultur- levekårs- og diakonitilbud. Fellesrådet melder om prekære behov for økt administrasjon i menighetene. Slike ressurser er halvert siden Behovet for gravferd i Bergen er økende med økt befolkning. Til gravplasser, kirkegårder, kapell og krematorier i 2013 søker Bergen kirkelig fellesråd kr. 2,15 mill. i økt driftstilskudd og kr. 25 mill. til investeringer. Totalt i økonomiplanperioden søkes det kr. 6,05 mill. i økt tilskudd til drift og kr. 100 mill. i investeringsmidler. Bergen har 4 middelalderkirker som er nasjonale monumenter, med totalt behov for ca. en halv milliard i opprustning. BKF søker kr 20 mill. årlig til videreføring av restaureringsarbeidet. Bergen kirkelige fellesråds søknad av 6. august 2012 er vedlagt byrådets budsjettsforslag. Mål for 2013 Verbal beskrivelse av mål Målemetode/ indikator Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperio den (2016) Økt gravferdskapasitet. Gravkapasitet. 650 flere graver flere graver. Middelalderkirkene restaureres Gjennomført restaurering. Fana kirke ferdig i Mariakirken ferdig i 2014/15. Korskirken på begynt. Kirkene som sosiale og kulturelle nærmiljøsentre Antall kulturtilbud besøk på arrangement, 100 kor. Økt produksjon i Domkirken 10 % flere kulturarrangement. Økt koraktivitet. Virkemidler for å nå disse målene: Dialog med Bergen kirkelig fellesråd og de øvrige tros- og livssynssamfunn. Bergen kirkelig fellesråd er kontaktleddet for menighetene i Den norske kirke og gravplassmyndighet i Bergen.

160 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, NÆRING, IDRETT OG KIRKE Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 06 Overføring til trossamfunn: Beløp i mill. kr Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 132,3 143,4 143,4 143,4 148,6 148,6 148,6 148,6 Sum inntekter 0,0-0,6-0,6-0,6-0,6-0,6-0,6-0,6 Netto utgift 132,3 142,8 142,8 142,8 148,1 148,1 148,1 148, Årlig endring Sum budsjett inneværende år 142,8 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 4,2 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 4,2 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak forøvrig 1,0 Sum Rammeendringer forøvrig 1,0 0,0 0,0 0,0 Sum nettoramme 148,1 148,1 148,1 148,1 Kommentar til driftsbudsjettet Byrådet ønsker å tilrettelegge for at mennesker kan finne verdimessig forankring i hverdagen, og vil styrke kirkelokaler som sosiale møteplasser og kulturarenaer. I 2013 foreslår byrådet å styrke driften av Bergen kirkelig fellesråd med kr. 0,6 mill. til administrasjon, kultur og diakoniformål, og kr, 0,4 mill. til drift av gravplasser, de øvrige trossamfunn styrkes tilsvarende. Forslag til investeringsbudsjett tjenesteområde 06 Overføring til trossamfunn: Beløp i mill. kr budsjett 2012 (fra øk.plan) Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Kirkegårder og krematorier 19,8 21,7 20,9 20,9 20,9 Kirkeinvesteringer 9,0 8,7 20,9 20,9 20,9 Restaurering middelalderkirker 18,0 17,4 16,7 16,7 16,7 Presteboliger 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 Sum brutto utgifter 50,5 51,4 62,2 62,2 62,2 Kommentarer til investeringsbudsjettet Bergen er i godt i gang med å løse gravplassmangelen. I løpet av økonomiplanperioden vil Bergen kirkelig fellesråd, med kommunal finansiering, utvide gravplassene i Åsane, på Øvsttun og i Fyllingsdalen og påbegynne ny gravplass i Tennebekk ved Kanadaskogen. Byrådet ønsker lokal dekning for behovene til alle tros- og livsynssamfunn, på Tennebekk vil det være seremonirom som er tros- og livsynssamfunnsnøytralt. Byrådet vil videreføre gjeldende avsetning til investering i gravplasser med kr. 25 mill., tallet vil justeres for momskompensasjon. Byrådet foreslår kr. 10 mill. i 2013 og kr. 25 mill. fra 2014 som årlig avsetning til kirkelig investering og vedlikehold. Midlene fra investeringsbudsjettet vil justeres for momskompensasjon. 159 Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke Byrådet foreslår fra 2014 en rammebevilgning for investeringene i regi av Bergen kirkelig fellesråd. Fellesrådet vil da selv prioritere mellom sine investeringer, slik det er forventet ved bystyrets delegasjon. Rammen vil bestå av kr. 25 mill. til kirkebygg og kr. 25 mill. til gravplasser årlig, tallene vil justeres for momskompensasjon. Den Norske Kirke er i dag en selvstendig institusjon og må i

161 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, NÆRING, IDRETT OG KIRKE fremtiden sikre seg delfinansiering utover kommunen for investeringer og vedlikehold. Byrådet vil videreføre avsetningen over investeringsbudsjettet på kr. 20 mill. i året til restaurering av middelalderkirkene, tallet vil justeres for momskompensasjon. Mariakirken ventes ferdig i årsskiftet 2014/15, med etterfølgende sikring av sørportal og kunst/inventar. Etter Mariakirken restaureres Korskirken og så Domkirken. Tjenesteområde 12 Kultur - Allmennkultur og kunst Benevnelse Innhold Ramme 160 Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke Bystyresak 248/02 Kulturbyen Bergen 2003 til 2013, Bystyresak 285/07 Amatørkulturlivet i Bergen 2008 til 2017 Bystyresak 170/07 Kunstbyen Bergen 2008 til 2017, Bystyresak 295/10 Internasjonal kunst og kultur 2011 til 2015, Bystyresak 295/10 Bystyresak 13/11 Kulturarenaplan for Bergen, Bystyresak 1203/09 Handlingsplan for den kulturelle bæremeisen, Bystyresak 98/09 Handlingsplan for Den kulturelle skolesekken, Byrådssak 442/09 Plan for videreføring av kunst, kultur og psykisk helse, Bystyresak 99/09 Kulturplan for utviklingshemmede mennesker, Bystyresak 293/10 Kunstformidlingsplan for barn 2011 til 2015, Bystyresak 294/10 Signatur II (Ungdomskultur) 2011 til 2015 Bystyresak 148/11, Graffitiplan for Bergen 2011 til 2015 Bystyresak 96/11 Bergen Kulturskole - Tiltaksplan Overordnet strategisk plandokument. Strategiplan Handlingsplan for utvikling av amatør- og frivilligsamlet økning kr. 12 mill. kulturliv. Bevilget kr. 7,2 mill. Handlingsplan for utvikling av profesjonell kunst og kulturliv. Handlingsplan for verden i Bergen og Bergen i verden. Plan for utvikling av kommunale og ikke kommunale kulturarenaer. Samlet økning kr. 70 mill. Bevilget kr. 27,3 mill. Samlet økning kr. 0,5 mill. Bevilget kr. 0,45 mill. Strategiplan Kulturformidlingsprogram for barn i barnehage. Innen eksisterende ramme. Kulturtilbud til barn i skole. Forutsetning for nasjonal finansiering. Tilbud til mennesker med erfaring fra det psykiske helsevernet. Kulturtilbud til mennesker med utviklingshemming. Kunstformidling til barn og unge Handlingsplan for ungdoms medvirkning og tilbud. Dekkes av statlig tilskudd, forvaltes i Samarbeid med BBS innen eksisterende ramme. Samlet kostnad kr. 1 mill. Bevilget kr. 0,27 mill. Samlet kostnad kr. 0,5 mill. bevilget kr 0,43 mill. Innen eksisterende ramme. Handlingsplan for lovlig graffiti i Bergen Samlet kostnad kr. 0,7. Bevilget kr. 0,15 mill. Handlingsplan for Bergen kulturskole. Innen eksisterende ramme.

162 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, NÆRING, IDRETT OG KIRKE Benevnelse Innhold Ramme Bystyresak 139/11 Filmmelding Handlingsplan for film og TV produksjon i Bergen og på Vestlandet. Samlet drift kr. 2 mill. er bevilget. Kr. 3 mill. av 9 i investering er bevilget. Bergen kommune har en kulturinnsats på 91 % av ASSS gjennomsnittet (indikator «ren kultur»). OVERORDNET MÅLSETTING: Bergen skal være Nordens mest spennende og nyskapende kulturby og Norges mest mangfoldige og aktive amatørkulturby innen Utfordringer i tjenestene Kultur- og kunstaktørene sliter med manglende arenaer og infrastruktur og har behov for midler til utvikling av innhold og publikum. Etter ti år med intens bruk trenger Grieghallen gjennomgående fornying. Ny Teatergarasje er et nødvendig bygg for Bergen som internasjonal kulturby og for den nasjonale scenekunsten. Ombygging av Kunsthallen er et strategisk viktig tiltak i den internasjonale profilen og for utvikling av samtidskunstfeltet i Bergen. Etablering av kulturhus i Fyllingsdalen og Åsane er nødvendig for å sikre befolkningen og amatørkulturen i disse bydelene arenaer for et mangfoldig kulturtilbud, lik byens øvrige bydeler. Mål for 2013 Barn og unge: Frem til 2016 vektlegges barn og ungdoms egen kulturskaping og kulturkompetanse og økte tilbud til barnefamilier. Verbal beskrivelse av mål Flere varierte familietilbud i utvalgte områder Ungdoms egenorganisering løftes frem Gjennomføre Ung 13 med graffitiplanen som del av satsingen. Målemetode/ indikator Flere kulturorganisasjoner aktiv med Fleksibel drift i kulturbygg, kvalifiserte instruktører, Antall kulturelle uttrykk, antall formidlingstiltak, deltakelse Forrige resultat 5 nye familietiltak Nytt fokus Årsmål Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) 30 aktive kulturorganisasjoner, 5 nye åpne arrangement 200 nye kulturaktive unge, flere unge arrangører Ung 13 med minst 1000 deltagere og 5 flere arenaer. Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanpe rioden (2016) 10 årlige tradisjoner i nye områder 15 % av totale antall brukere i kulturbygg Ny generasjon ungdom med nye interesser setter ny dagsorden. 161 Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke

163 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, NÆRING, IDRETT OG KIRKE Verbal beskrivelse av mål Målemetode/ indikator Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanpe rioden (2016) Kulturskolen skal utvikles i omfang, bredde og rekruttere fra alle bydeler og samfunnsgrupper Antall elever i program. Antall friplasser til lavinntektsfamilier. Antall tjenester til kulturliv, samarbeidsog utviklingsprosjekt. Antall barn og ungdom som mottar regelmessig undervisning. 200 talentplasser, 30 friplasser, 5 levekårstiltak i samarbeid med skole og SFO. Dirigent til 36 barne- og ungdomslag. Produksjonssam arb.3 prof. institusjoner barn og ungdom med regelmessig undervisning. 220 talentplasser, 35 friplasser, 6 levekårstiltak i samarbeid med skole og SFO. Dirigent til 40 barne- og ungdomslag. Produksjonssama rb. med 4 prof. institusjoner barn og ungdom med regelmessig undervisning. 250 talentplasser, 40 friplasser, 7 levekårstiltak i samarbeid med skole og SFO. Dirigent til 45 barne- og ungdomslag. Produksjonssam arb. med 5 prof. institusjoner barn og ungdom med regelmessig undervisning 162 Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke Amatørkultur: Frem til 2016 skal amatørkulturlivets tilbud sikre vekst i antall tilbud, bredde og talentutvikling. Verbal beskrivelse av mål Sikre kvalitet og rammer for organisasjoners kulturarbeid Talentutvikling innenfor et mangfoldig kulturtilbud Målemetode/ indikator Antall nye tilbud, flere deltakere, nye lokaler. Talentprogram, kvalifiseringstiltak Forrige resultat 750 flere aktive brukere Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) 500 flere kulturaktive 5 nye tiltak Nye kulturhus i Fyllingsdalen og Åsane Antall kulturhus Nytt mål Igangsetting Profesjonell kunst og kultur: Sikre vilkår for utvikling av kunst- og kulturbyen Bergen. Verbal beskrivelse av mål Styrke vilkår for produksjon og formidling av kreativt, kunstnerisk arbeid Målemetode/ indikator Nye etablerte arenaer, økt publikum, annen ekstern finansiering Forrige resultat 15 kunstnerstyrte arbeidsfellesska p og gallerier Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) 3 nye arenaer økt tilskudd åpne prosjektmidler Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanpe rioden (2016) 10 genre med fokus i perioden, budsjettmål 80 % oppfylt, rullert amatørkulturplan Minst 15 nye tiltak. Nye kulturhus i 2014 og Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanpe rioden (2016) 30 % økning av åpne prosjektog driftsmidler Nærings og markedspotensialet innen kunst og kultur skal økes Flere markedsrettede strategier, antall tilbud og økt egen inntjening 5 nettverksorganis asjoner, fonds og investeringer Feltet inkl. i rullert kunstplanminst 5 nye tiltak 2 mill. avsatt til strukturtiltak.

164 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, NÆRING, IDRETT OG KIRKE Virkemidler for å nå disse målene: Tjenesteområdet disponerer tilskudd til delfinansiering av aktiviteter i andres regi, kommunale anlegg og kommunale ressurser til egenproduksjon av tilbud. Det samarbeides bredt med aktørene. Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 12 A Kommunale kulturtilbud rettet mot voksne m/kommentar: Beløp i mill. kr Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 20,2 24,5 24,2 24,2 29,0 29,5 29,0 29,0 Sum inntekter -3,5-1,9-1,9-1,9-1,9-1,9-1,9-1,9 Netto utgift 16,7 22,6 22,3 22,3 27,1 27,6 27,1 27, Årlig endring Sum budsjett inneværende år 22,6 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 0,7 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. 0,2 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 0,9 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak forøvrig 0,7 2,7 4,0 Engangstiltak 3,0 0,5-4,5 Redusert ytelser -0,1 Nødvendige tiltak i økonomiplanperioden -2,7 Sum Rammeendringer forøvrig 3,6 0,5-0,5 0,0 Sum nettoramme 27,1 27,6 27,1 27,1 Engangstiltak omfatter Tall Ships Races 2014 (kr. 2,5 mill.) og midler til grunnlovsjubileum 2014, (0,5 mill.) Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 12B Kommunale kulturtilbud rettet mot barn og unge: Beløp i mill. kr Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 33,4 28,6 28,9 28,9 30,2 30,2 30,2 30,2 Sum inntekter -4,3-2,8-2,8-2,8-2,9-2,9-2,9-2,9 Netto utgift 29,1 25,7 26,0 26,0 27,3 27,3 27,3 27, Årlig endring Sum budsjett inneværende år 25,7 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 1,3 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. -0,03 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 1,3 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer 0,3 Sum Rammeendringer forøvrig 0,3 0,0 0,0 0,0 Sum nettoramme 27,3 27,3 27,3 27,3 163 Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke

165 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, NÆRING, IDRETT OG KIRKE Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 12C Kulturtilskudd m/kommentar: Beløp i mill. kr Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 101,9 99,2 99,7 99,7 102,2 102,2 102,2 102,2 Sum inntekter -6,8-1,0-1,0-1,0-1,0-1,0-1,0-1,0 Netto utgift 95,0 98,2 98,7 98,7 101,1 101,1 101,1 101, Årlig endring Sum budsjett inneværende år 98,2 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 1,3 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. -0,1 Diverse -0,4 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 0,7 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer 0,2 0,2 0,2 0,2 Nye tiltak forøvrig 2,8-0,1-0,1-0,1 Redusert ytelser -0,8 Nødvendige tiltak i økonomiplanperioden -0,1-0,1-0,1 Sum Rammeendringer forøvrig 2,2 0,0 0,0 0,0 Sum nettoramme 101,1 101,1 101,1 101,1 Rammeendringer for øvrig inkluderer tiltak til plangjennomføring. Se i denne sammenheng kommentarene til budsjettet nedenfor og oversikten som viser tilskudd til lag og organisasjoner. Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 12F Bergen kulturskole og Barnas kulturhus: Beløp i mill. kr Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 73,4 65,6 66,6 66,6 66,6 66,6 66,6 66,6 Sum inntekter -23,5-14,8-15,9-15,9-16,3-16,3-16,3-16,3 Netto utgift 49,9 50,7 50,7 50,7 50,3 50,3 50,3 50, Årlig endring Sum budsjett inneværende år 50,7 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 3,1 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. -0,1 Diverse -3,4 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring -0,4 0,0 0,0 0,0 Sum nettoramme 50,3 50,3 50,3 50,3 * Diverse endring kr. -3,4 mill. på 12F motsvares av tilsvarende økning på 12G: Huskostnader kulturskole skal ifølge KOSTRA føres på kulturbygg.

166 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, NÆRING, IDRETT OG KIRKE Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 12G Kulturbygg og anlegg m/kommentar: Beløp i mill. kr Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 78,2 51,2 51,3 51,3 57,4 67,4 77,4 77,4 Sum inntekter -5,8-1,7-1,7-1,7-2,0-2,0-2,0-2,0 Netto utgift 72,4 49,5 49,5 49,5 55,4 65,4 75,4 75, Årlig endring Sum budsjett inneværende år 49,5 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 0,7 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. 0,02 Diverse 3,5 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 4,2 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer 1,9 Nye tiltak forøvrig 0,3 10,0 10,0 Engangstiltak -0,5 Nødvendige tiltak i økonomiplanperioden -0,04 Sum Rammeendringer forøvrig 1,7 10,0 10,0 0,0 Sum nettoramme 55,4 65,4 75,4 75,4 Økning i driftskonsekvenser av investeringer er knyttet til Ny-Krohnborg kulturlokaler og Sandviksboder. Kommentar til driftsbudsjettet Kulturbyen Bergen er et resultat av målrettet innsats fra mange kulturaktører innen et bredt spekter av kulturgenre. Byrådet vil komme disse kreftene i møte for å skape en enda bedre kulturby. Kommunens rolle er særlig å legge til rette for kulturarenaer og kulturaktiviteter, og være en profesjonell bidragsyter når det trengs. Byrådet styrker plangjennomføring med kr. 6,1 mill., hvorav kr. 0,6 mill. i omdisponeringer. Tabellen nedenfor viser endringene fordelt på tjenesteområde: 12A 12B 12C 12G Sum Amatør 0,8 0,7 1,5 Arena 0,1 0,2 0,7 1,7 2,7 Kunst 1,6 0,3 1,9 Sum 0,9 0,2 3,0 2,0 6,1 Amatørkulturplanen styrkes med kr. 1,5 mill.: Styrket tilskudd for barn og ungdom omfatter Escape dansekompani, skolekor, korps og orkester, talentutvikling, NM i brass, Ung symfoni, Vestlandske teatersenter, Bergen musikkteater, AKKS, Eggstockfestivalen, og nye tilskudd til Den unges orkesterforbund, integreringsprosjekt folkedans og folkemusikk og Nye Fyllingsdalen teater. Stryket tilskudd for alle omfatter Bergen internasjonale musikkfestival, Bergen internasjonale kultursenter og kor, korps og orkester for voksne. I 2013 skal det over prosjektmidler stimuleres til at frivillige organisasjoner øker tilbudet til mennesker med nedsatt funksjonsevne, og til økt barne- og ungdomstilbud i regi tros- og livssynssamfunn. 165 Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke

167 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, NÆRING, IDRETT OG KIRKE Byrådet vil sikre Bergen nasjonale kulturbygg og øke kapasiteten på produksjons- og visningslokaler for musikk og scenekunst. Arena for frivillige og profesjonelle styrkes med 2,7 mill.: Ny Krohnborg kulturhus. Det foreslås videre økt tilskudd til Cornerteateret, Østre (Arena for elektronisk kunst), Kulturhuset USF og Bergen Kjøtt. Frivilligsentraler på Laksevåg og Løvstakken er under etablering. Kunstfeltet og kulturnæring styrkes med kr. 1,9 mill., hvorav 0,6 mill. omdisponert. Kunstnerisk produksjon og formidling styrkes med økt tilskudd til Format, Galleri 3,14, S12, Visp, Produsentenhet scenekunst, NONcompany, Oktoberdans/ Meteor, Bergen Domkirke musikk, Borealis, Ekkofestivalen, Nattjazz, BEK og Gjestekunstnerordningen på USF, BIFF, Cinemateket, Design Region Bergen og økte prosjektmidler. Knutepunktsinstitusjonene får prisutvikling. Det foreslås nye tilskudd til Entre, Kor Vest, Bergen ateliergruppe, WRAP, byggeprosjektet til Bergen Kunsthall/ Landmark og til PAB Performance Art Bergen. 166 Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke Byrådet vil følge opp arbeidet med å sikre Bergenske kulturaktører økt fylkeskommunal og statlig støtte og å sikre Bergen viktige kulturbygg. Kulturskolen vil i skoleåret 2012 til 13 øke antall friplasser, videreføre levekårstilbud, øke antall fordypningstilbud og antall faste tilbud. Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområde 12C Kulturtilskudd (til prosjekter, institusjoner og lag): Beløp i mill. kr budsjett 2012 (fra øk.plan) Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Kulturinvesteringer 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 Sum brutto utgifter 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområde 12G Kulturbygg og anlegg: Beløp i mill. kr budsjett 2012 (fra øk.plan) Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Kulturinvesteringer 5,0 0,8 14,0 10,0 Nytt museumsbygg, Troldhaugen 20,0 Sum brutto utgifter 5,0 0,8 0,0 14,0 30,0 Kommentar til investeringsbudsjettet Byrådet øker aksjekapitalen til filmfondet FUZZ AS i økonomiplanperioden med kr. 1,5 mill. årlig i tråd med bystyresak 139/11, som ledd i en økning av aksjekapitalen med kr. 9 mill. over 6 år. Tiltaket er et bidrag til å styrke filmnæringsklyngen i Bergen

168 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, NÆRING, IDRETT OG KIRKE Tjenesteområde 12D Bibliotek og 12E Museer, 16 Arkiv Benevnelse Innhold Kostnadsramme "Fortid, samtid og fremtid" - ABM plan for Bergen. Vedtas 201 Strategier og prioriteringer for Bergen kommune arkiv, bibliotek og museumspolitikk Samlet økning kr. 30 mill. Bevilget kr. 1 mill. Bergen kommune har bibliotekbudsjett på 79 % av ASSS gjennomsnittet for de 10 største byer. Det foreligger ikke tilsvarende statistikk for museer og arkiv. OVERORDNET MÅLSETTING: Alle bergensere skal være aktive medeiere i byens arkiv, bibliotek og museer. Utfordringer i tjenestene Det er behov for å øke og fornye formidlingen og investere i grunnleggende teknologi og lokaler. Arkiv står midt i ett av de største hamskifter i deres moderne historie som følge av teknologiendringer og økte lovkrav. I prosessen med ABM-planen er det kartlagt bibliotek - og museumsbehov. Utkast til plan vektlegger kjernevirksomhet, demokratisering og bedre levekår, og næringspolitiske mål. Det største enkeltprosjektet er etablering av ett felles kommunalt arkiv som fører Bergen kommune fra papirbasert til digitalt basert virksomhet og som ivaretar nye nasjonale krav til arkivkvalitet. I stedet for å oppruste mange mindre arkivlokaler rundt omkring i kommunen, skal det avleveres opp mot hyllemeter til byarkivet. Endringene vil fordre ressurser fra alle byrådsavdelinger. Det er vedlikeholdsbehov på bygg som Permanenten, Lysverket, Rasmus Meyers bygg, Finnegården og Trikkehallen. Bergen byarkiv har behov investeringsmidler for å dekke langsiktig vekst i arkivene. Mål for 2013 ABM plan: Frem til 2015 skal alle tiltak knyttet til organisasjon, profil og plan være igangsatt. Verbal beskrivelse av mål Ett felles byarkiv for hele Bergen kommune Målemetode/ indikator Forrige resultat Overføring av Prosjektstart hyllemeter arkiv innen 10 år Total besøk, besøk Bergen Offentlige Bibliotek leselysttiltak, etablere skal bli et enda mer søndagsåpent populært tilbud og hovedbibliotek. leselysten i Bergen skal vokse Museene skal bli et enda mer populært tilbud og fornye sitt tilbud Fornye formidling, bruk av teknologi, samarbeid og besøk. 2 % økning i besøk billetterte besøkende. Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) 1200 hyllemeter arkiv. 2 % økning i besøk. Søndagsåpent hovedbibliotek. Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2016) 8500 hyllemeter arkiv 8 % økning i besøk, løft for leselyst. Litteraturformidling etablert på nye arena. Iverksette ABM plan 2 nye kulturhist. med nye samarbeid basisutstillinger, mellom institusjoner samarbeidsfora ved og allmenheten. 2 % konsoliderte museer, 10 økt besøk. % økt besøk totalt. 167 Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke Norges fiskerimuseum i Sandviksbodene Åpnet museum, besøk, kvalitet. BKB oppruster fortsatt. Overta bygg, påbegynne innredning. Åpnet helt i 2014, minst årlige besøk.

169 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, NÆRING, IDRETT OG KIRKE Virkemidler for å nå disse målene: Tjenesteområdet disponerer tilskudd til delfinansiering av aktiviteter i andres regi, kommunale anlegg og kommunale ressurser til egenproduksjon av tilbud. Det samarbeides bredt med aktørene. Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 12D - Bergen offentlige bibliotek: Beløp i mill. kr Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 58,3 55,7 56,9 56,9 61,1 61,1 61,1 61,1 Sum inntekter -8,7-5,1-5,1-5,1-5,2-5,2-5,2-5,2 Netto utgift 49,6 50,6 51,8 51,8 55,9 55,9 55,9 55, Årlig endring Sum budsjett inneværende år 50,6 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 2,7 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. 1,6 Tilpasning til aktivitetsnivået 0,9 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 5,2 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer 0,1 Sum Rammeendringer forøvrig 0,1 0,0 0,0 0,0 Sum nettoramme 55,9 55,9 55,9 55,9 Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 12E - Museer: Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 16 - Bergen byarkiv: Beløp i mill. kr Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 40,1 67,6 67,5 67,5 69,6 69,6 69,6 69,6 Netto utgift 40,1 67,6 67,5 67,5 69,6 69,6 69,6 69, Årlig endring Sum budsjett inneværende år 67,6 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 1,6 Diverse 0,4 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 2,0 0,0 0,0 0,0 Sum nettoramme 69,6 69,6 69,6 69,6 Beløp i mill. kr Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 68,5 68,6 71,6 71,6 68,0 68,0 68,0 68,0 Sum inntekter -31,1-31,5-31,5-31,5-32,1-32,1-32,1-32,1 Netto utgift 37,3 37,1 40,2 40,2 35,9 35,9 35,9 35, Årlig endring Sum budsjett inneværende år 37,1 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav -0,3 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. -0,01 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring -0,3 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer forøvrig Effektivisering -1,0 Sum Rammeendringer forøvrig -1,0 0,0 0,0 0,0 Sum nettoramme 35,9 35,9 35,9 35,9

170 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, NÆRING, IDRETT OG KIRKE Kommentar til driftsbudsjettet Arkiv, bibliotek og museer er en del av Bergens identitet og er populære publikumsinstitusjoner. Byrådets mål er at alle bergensere skal være aktive medeiere i institusjonene. De skal være felles "hjemmearenaer" for alle i tråd med at moderne publikummere ikke lenger bare er en passiv mottaker, men en aktiv medskaper. I budsjettet og i økonomiplanen vektlegger byrådet tiltak som skal muliggjøre denne visjonen, i tillegg til fornying av formidling og innsamling. Bibliotek kr. 2,6 mill.: Hovedbiblioteket styrkes som kulturarena for alle med kr. 1,6 mill. årlig, med blant annet styrking av litteraturformidling og leselystprosjekter. Søndagsåpent hovedbibliotek foreslås med kr. 0,9 mill. som et tilbud til alle. Tiltaket forventes særlig å ha betydning for barnefamiliene og for grupper som scorer lavt på viktige levekårsindikatorer. Arkiv: kr. 1 mill. omdisponeres fra eksisterende midler: Kr. 1 mill. til utgifter som følge av investeringer i reoler. Reolene vil ta imot arkiv fra andre avdelinger og bidra til å oppfylle rettslige krav til arkivkvalitet. Museum: kr. 1,25 mill. omdisponeres fra eksisterende midler: Frivillig lokalt kulturminnevern styrkes bredt med 0,08 mill., til Buekorpsmuseet, Sofus Madsen museet, Bergen elektriske sporvei, Ytre Arna historielag og Bergen tekniske museum. Fellestjenester styrkes med 0,04 mill. Konsolidering av frivillige samlinger kr. 0,25 mill. Dette utvikler frivillige organisasjoner i samarbeid med profesjonelle, og styrker bevaringen av sentrale anlegg: Til Espeland fangeleir, Gamle Vossebanen, Ådnatun og Norsk handels- og reklamemuseum. Nye medier og nye samarbeid som ledd i fornying av museene og som grunnlag for publikumsutvikling kr. 0,35 mill.: Nye medier skaper nye typer likeverdige samarbeid mellom publikum og ABM institusjonene og nye typer formidling via nett. Arbeidet styrkes med midler til nettbasert dialog, publikumsutvikling, prosjektet Bergen som porten til historien og økte prosjektmidler. Kystkultur og frivillig fartøyvern styrkes med kr. 0,15 til kystkultursenteret og Fjordabåtbyen. Utredning av Nasjonalt veteranbåthavn igangsettes for å samle feltet. Stryket og oppdatert formidling og aktivitet ved de profesjonelle museene: Kr. 0,4 mill. til åpning av Norges fiskerimuseum og kr. 0,05 mill. til byhistorisk innsamling fra nyere tid. Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområde 16 Arkiv: Beløp i mill. kr budsjett 2012 (fra øk.plan) Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke Avlastning/eliminering - bortsettingsarkiver 4,0 Brannsikring av Byarkivet 1,2 Prosjekter under IKT-Handlingsplanen 0,8 0,4 Sum brutto utgifter 6,0 0,4 0,0 0,0 0,0

171 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, NÆRING, IDRETT OG KIRKE Kommentar til investeringsbudsjettet Det avsettes kr. 0,8 millioner til undersøkelser og planlegging av tiltak knyttet til grunnsig ved Finnegården. Tjenesteområde 13 Idrett Benevnelse Innhold Ramme Bystyresak 127/09 Idrettsbyen Bergen - Et steg foran Strategier og prioriteringer for aktivitets og anleggsutvikling innen idrettsfeltet. Samlet kostnad kr. 98 mill. Bergen kommune har idrettsutgifter på 114 % av ASSS gjennomsnittet. OVERORDNET MÅLSETTING: Idrettsbyen Bergen - Et steg foran. 170 Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke Utfordringer i tjenestene Kun 20 % av befolkningen oppfyller statens anbefaling om en halv time daglig med fysisk aktivitet, livsstilssykdommer øker, og mange mangler grunnleggende svømmeferdigheter. De siste 15 års investeringer vil fremover føre til økt vedlikeholds- og oppgraderingsbehov, bl.a. for kunstgressbaner og flerbrukshaller. Idrettens bruk av private anlegg og større idrettsarrangement fordrer økt tilskudd fra Bergen kommune Balansen mellom organisert og egenorganisert idrett må vurderes, og de som ikke finner seg til rette i organisert idrett, må sikres tilbud og en rimelig bruksandel av anlegg. Den organiserte idretten er under press fra bl.a. redusert dugnadsvilje, økte myndighetskrav og større krav til ledelse. Det er økende krav til lisenser i flere idretter, i krav som stilles for at et anlegg skal godkjennes til bruk på de ulike nivå. Ny statlig idrettsmelding vil endre rammene for kommunal idrettspolitikk. Idrettsmeldingen har som hovedmålgrupper, barn og ungdom, fysisk inaktive og personer med nedsatt funksjonsevne. Dette vil bl.a. fordre at Bergen kommune må legge mer vekt på nærmiljøanlegg og enkel tilrettelegging. Bergen kommunes hovedutfordring er gjennomføring av Idrettsplanen etter at hovedanlegget for svømming og stup åpner. Byrådet vil rullere planen innen rammene av økonomiplanen

172 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, NÆRING, IDRETT OG KIRKE Mål for 2013 Barn og unge til 2016: Bergen skal være Norges beste by for barn og unge innen idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Verbal beskrivelse av mål Målemetode/ indikator Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanpe rioden (2016) Flere aktive barn og unge i områder med svake levekår Antall deltagere, variert tilbud, deltagelse FIKS Bergen og Fysak allaktivitetshus, "Aktiv by" bruk, pluss svømmeopplæring for flerkulturelle Minst 2 % økt deltagelse i Sentrum, Fyllingsdalen, Slettebakken og Løvstakken. Utvikle tilbudet i basisidrettslag. Flere tilbud i alle de 10 områder med svakest levekår. Opprettholde fysisk aktivitet og idrett, med vekt på ungdom Deltagelse i idrettslag, FIKS Bergen og Fysak allaktivitetshus, "Aktiv by" FIKS Bergen , Fysak FIKS Bergen , Fysak Økt deltagelse i sport2u Økt deltagelse i idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Breddeidrett til 2016: Alle i Bergen skal ha muligheter for å kunne utøve fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Bergen og bergensregionen Verbal beskrivelse av mål Fleksible og funksjonelle anlegg i alle bydeler Flere varierte familietilbud i områder med svake levekår. Målemetode/ indikator Antall ordinære- og nærmiljøanlegg, rehabiliteringsprosjekt og planlegging/ prosjektering anlegg. Antall tilbud og deltagelse Forrige resultat 2 ordinære og 2 nærmiljøanleg g, 4 rehabiliteringer Nytt mål Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) 1 ordinære anlegg, 2 nærmiljøanlegg, 5 rehabiliteringsprosje kt. Prosjektering og planprosesser. Nye familietilbud i 3 områder. Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperio den (2016) Anlegg i tråd med rullert idrettsplan. Flere tilbud i alle de 10 områder med svakest levekår. Talentutvikling og toppidrett til 2016: Flere toppidrettsutøvere og unge talentfulle idrettsutøvere skal kunne utvikle seg til nasjonalt og internasjonalt nivå Verbal beskrivelse av mål Legge til rette for toppidretten og for talentsatsinger. Målemetode/ indikator Økonomi, anlegg, antall satsingsmiljøer. Opprykk og uttak til nasjonal og internasjonal deltagelse for individuelle utøvere og lag, for juniorer og seniorer Forrige resultat Nytt mål Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) Konsentrere innsatsen med revidert avtale med Olympiatoppen om satsingsidretter. I samarbeid med idretten, utarbeide tallgrunnlag for statistikk. Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2016) Økt ressursbruk og tilgjengelighet i idrettsanlegg for utvalgte idretter og miljøer. Flere individuelle utøvere og lag på internasjonalt og nasjonalt nivå enn i Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke Virkemidler for å nå disse målene: Tjenesteområdet disponerer tilskudd til delfinansiering av aktiviteter i andres regi, kommunale anlegg

173 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, NÆRING, IDRETT OG KIRKE og kommunale ressurser til egenproduksjon av tilbud. Det samarbeides bredt med aktørene. Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 13A - Idrett Tilskudd til lag og organisasjoner: Beløp i mill. kr Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 21,4 22,2 22,3 22,3 22,8 22,8 22,8 22,8 Sum inntekter -0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Netto utgift 21,4 22,2 22,3 22,3 22,8 22,8 22,8 22, Årlig endring Sum budsjett inneværende år 22,2 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 0,3 Tilpasning til aktivitetsnivået 0,3 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 0,6 0,0 0,0 0,0 Sum nettoramme 22,8 22,8 22,8 22,8 Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 13B Kommunale idrettstilbud: 172 Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke Beløp i mill. kr Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 46,8 52,1 55,4 55,4 52,4 48,3 48,3 48,3 Sum inntekter -18,7-24,9-25,2-25,2-25,5-25,5-25,5-25,5 Netto utgift 28,1 27,2 30,2 30,2 26,9 22,8 22,8 22, Årlig endring Sum budsjett inneværende år 27,2 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 0,4 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. -0,1 Diverse 0,4 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 0,7 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer 0,1-4,1 Effektivisering -1,0 Sum Rammeendringer forøvrig -0,9-4,1 0,0 0,0 Sum nettoramme 26,9 22,8 22,8 22,8

174 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, NÆRING, IDRETT OG KIRKE Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 13C Kommunale idrettsbygg og anlegg: Beløp i mill. kr Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 200,3 202,4 202,5 202,5 206,4 286,3 286,3 286,3 Sum inntekter -21,5-10,1-10,4-10,4-10,1-22,9-32,1-32,1 Netto utgift 178,9 192,3 192,2 192,2 196,3 263,4 254,2 254, Årlig endring Sum budsjett inneværende år 192,3 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 4,5 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. -0,04 Diverse -2,2 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 2,3 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer 1,6 80,1 8,5 5,2 Inntektsendring - utover generelt inntektskrav -12,8-9,2 Nødvendige tiltak i økonomiplanperioden -0,2-8,5-5,2 Sum Rammeendringer forøvrig 1,6 67,0-9,2 0,0 Sum nettoramme 196,3 263,3 254,1 254,1 Kommentar til driftsbudsjettet Byrådet viderefører en idrettspolitikk med rom for den allsidige breddeidretten og egenorganisert idrett, samtidig som Bergen skal være en viktig by for toppidrett og større internasjonale arrangementer. Nøkkelen er et tett samarbeid mellom kommunen, næringslivet og idretten selv. Prosjektmidler til tiltak for mennesker med svake levekår innen rammen av FIKS Bergen har gitt gode resultater og bidratt til å gjennomføre aktivitetsdelen i idrettsplanen. Byrådet foreslår kr. 6,5 mill. som faste tiltak fra Midlene skal brukes på et bredt utvalg av tiltak i de relevante områder av Bergen. Byrådet vil støtte nyskapende prosjekter som initieres av frivillige lag og organisasjoner og av private, det vil sikres at det er tiltak som også rekrutterer fra minoriteter. Ny Krohnborg idrettsanlegg er et samarbeid mellom idrett og skole med første fulle driftsår i 2013, og vil omfatte Åpen hall og levekårstilbud. Det samarbeides bredt om nærmiljøanlegg og mellom skole og idrett, bla om anlegg i Sædalen, Leikvang og Bønes. Byrådet forslår støtten til private idrettsanlegget styrket med kr. 0,48 mill. og arrangementer med kr. 0,1 mill. Det er innarbeidet et effektiviseringskrav på kr. 1 mill. i Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområde 13 Idrett, m/kommentar: Beløp i mill. kr budsjett 2012 (fra øk.plan) Beløp i mill. Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke Fyllingsdalen idrettshall 12,0 20,0 0,0 0,0 Idrettsinvesteringer 19,0 3,0 50,0 50,0 50,0 Nytt 50-meters svømmebasseng 318,0 210,0 Sum brutto utgifter 337,0 225,0 70,0 50,0 50,0 Fyllingsdalen idrettshall oppgradering med tilbygg for kampsport, bordtennis og Fysak-elementer. Hallen budsjetteres over 2 år. Det foreslås avsatt kr. 3 mill. til nærmiljøanlegg og ski/ joggeløyper.

175 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, NÆRING, IDRETT OG KIRKE Nytt 50 meters svømmeanlegg ferdigstilles med siste bevilgning på kr. 210 mill. Anlegg prioritert i rullert idrettsplan foreslås dekket med kr. 50 mill. årlig fra Byrådet vurderer ny flerbrukshall til erstatning for dagens Landåshall. Prosjektet sees i sammenheng med skole på Landås, og utvikling av idrettsarealet rundt eksisterende bane. Tjenesteområde 14 Næring Benevnelse Innhold Kostnadsramme Strategisk Næringsplan for Bergensregionen Handlingsplan for næringsutvikling i Bergen Koordinerer tiltak og satsinger i de 9 kommuner i Bergensregionen og er overordnet politikk for Bergen. Konkretiserer Bergens tiltak innen rammen av regional politikk Ingen økte kostnader. Ingen økte kostnader 174 Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke OVERORDNET MÅLSETTING: Bergensregionen skal være blant de fremste arenaer for kunnskapsbasert nyskaping og kreativitet. Gjennom identitetsbygging og forpliktende samspill skal det videreutvikles en verdiskapende og slagkraftig region. Bergensregionen skal være blant landets tre beste næringsregioner målt etter NHO sin årlige næringsindeks. For 2011 var regionen nr. 6. Utfordringer i tjenestene Adgang til markeder, tilgang til kunnskap, varer og tjenester forutsetter velfungerende infrastruktur. Bedriftenes konkurranseevne og lønnsomhet påvirkes sterkt av transport- og logistikkostnader. bergensregionen må sammen være pådriver for en raskere utbygging av infrastruktur, inkludert kyststamvei. Fire konkrete oppgaver vil være høyt på byrådets politiske agenda i økonomiplanperioden: Det er et stort behov for nye næringsarealer. BRB har utarbeidet en rapport som viser tilgjengelig areal med utgangspunkt i at kommunene vil arbeide sammen om løsninger. Det er behov for messe- og konferansesenter. Prosjektet i Solheimsviken vil dekke deler av behovet. Utvikling av Bergen sentrum som handelssentrum for regionen styrkes med igangsettelse av strategisk sentrumsplan. Utfordringene er bl.a. tilgjengelighet, synlighet og samordning. Nye torget er ett element her. Strukturer som forenkler større arrangement i Bergen.

176 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, NÆRING, IDRETT OG KIRKE Mål for 2013 Verbal beskrivelse av mål Målemetode/ indikator Forrige resultat Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperiod en (2016) Bergen skal være blant Norges 3 beste næringsregioner. NHOs næringsindeks måler nyetableringer, vekstforetak, lønnsømme foretak og næringslivets størrelse mot folketall i området. Regionen nr. 6 i Blant de fem beste i Norge. Blant de tre beste i Norge. Øke profileringen av regionens næringsliv nasjonalt og internasjonalt. Prosjekter med høy positiv bruker- og eiertilfredshet. Regionmarkering på minst 6 større arrangementer via BRB. Regionmarkering på minst 6 større arrangementer via BRB. Regionmarkering på minst 6 større arrangementer via BRB. Satse på entreprenørskap Antall etablererkurs og og innovasjon. kurstilfredshet. GROW. 5 etablererkurs, Grow med Kundetilfredshet på min. 80 % Minst 5 Minst 5 etablererkurs. Grow Etablererkurs. Grow med kundetilfredshet med kundetilfredshet på min. 80 % på min. 80 % Vekst i reiselivet. 1,4 mill. gjelstedøgn og 71 % belegg flere 71 % belegg, gjestedøgn, belegg flere ventes redusert gjestedøgn pga økt kapasitet flere gjestedøgn, 73 % belegg. 175 Virkemidler for å nå disse målene: Samspill med lokale regionale og internasjonale organisasjoner og nettverk.. Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområde 14 Næring: Kommentar til driftsbudsjettet Næringsutvikling er en premiss i planlegging, byrådsavdelingen vil sikre god samhandling og kontaktflate mellom offentlig og privat. Beløp i mill. kr Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Sum utgifter 26,4 21,6 21,6 21,6 22,0 22,0 22,0 22,0 Sum inntekter -5,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Netto utgift 21,2 21,6 21,6 21,6 22,0 22,0 22,0 22, Årlig endring Sum budsjett inneværende år 21,6 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 0,4 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 0,4 0,0 0,0 0,0 Sum nettoramme 22,0 22,0 22,0 22,0 Bergen kommunes tre satsingsområder er: Innovasjon og nyskaping, med fokus på hav, kyst og energi, og Kultur- og opplevelsesnæringene. Bergen skal være Europas marine hovedstad. Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke Gjennom felles overordnet næringsplan, Business Region Bergen og nettverksorganisasjonene har bergensregionen gode redskap for felles utvikling. Det er en varig jobb å sikre at mange kommuner og næringsaktører trekker i samme retning. Bergen er og må være motor i dette arbeidet, og vil også bidra til at arbeidet er forankret i gode vestnorske allianser.

177 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, NÆRING, IDRETT OG KIRKE Næringsseksjonen er også sentral i arbeidet med å opprette et næringssamarbeid for de syv storbyene i Norge. Samarbeidet er forankret under KS Storbynettverk. Byrådet tar sikte på å dreie fokus i arbeidet mot følgende prioriterte felt: Resultatoppfølging BRB og nettverksorganisasjonene. Oppfølging av rammebetingelser for næringslivet gjennom høringssvar og konkret endringsinnspill til nasjonale og regionale nivå. Politisk samarbeid i regionen på flere nivå, bla om samferdsel og økt andel av statlige arbeidsplasser til Bergen og regionen. Blant konkrete prioriterte oppgaver 2013 vil være å styrke Bergen sentrum som handelsområde, styrke Flesland, Bergen som intermodal havn og forankre driften av Torget og den nye Torghallen i tråd med vedtatte mål. Det igangsatt et eget prosjekt for næringsarealer i regi av BRB. Tjenesteområde Landbruk 176 Byrådet vedtok i juni 2012 å etablere landbruk som etat innen BKNI. Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke Benevnelse Innhold Kostnadsramme Landbruksplan for Bergen Kommunal landbrukspolitikk Ingen egne midler Utfordringer i tjenestene Landbruk i Bergen er både en tradisjonsrik næringsvei, en innsatsfaktor for matkultur og reiseliv, og representerer en gruppe aktører som bidrar med viktige frilufts- og fritidsarenaer for store deler av befolkningen. Landbruk er under press fra mange kanter - lønnsomhet, nasjonale og internasjonale rammebetingelser og fra urbanisering. Mål for 2013 Verbal beskrivelse av mål Koordinere landbrukspolitikken med næringspolitikken. Målemetode/ indikator Etableres etter overføring Forrige resultat Nytt mål som følge av endret organisering. Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) Etablere ny politisk ramme for videre arbeid Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperiod en (2016) Det vil foreligge konkrete mål etter overføring. Virkemidler for å nå disse målene: Landbruk som næring har som mål å øke sektorens verdiskapning. Det kreves samordning av aktører og nasjonale og regionale utviklingsmidler. Følgende satsinger kan være aktuelle: Kortreist mat med produktutvikling, merkevareetablering, festivaler og formidlingsprogram. Bredere matkultursatsinger i samarbeid med fiskeindustri, reiseliv og detaljisthandel. Utvikling av gårdsbaserte aktiviteter som både skaper inntekt for landbruksaktørene og gir en

178 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, NÆRING, IDRETT OG KIRKE bredere befolkning frilufts- og formidlingstilbud av høy verdi. Kommentar til driftsbudsjettet Tall for Landbruk er fortsatt inkludert i budsjettet for Grønn etat, overføring vil foregå i løpet av høsten Driftsbudsjettet videreføres. Ved virksomhetsovergang vil aktivitetene og prioriteringene vurderes og det vil lages egen sak om justering av etaten. Tjenesteområde 16 Administrasjon OVERORDNET MÅLSETTING: Administrative tjenester av høy kvalitet til byråd, byrådsavdeling, bystyret og publikum. Utfordringer i tjenestene Antall ansatte i BKNI har økt med 300 medarbeidere fra byarkiv, kulturskole, seniorsentre, frivillighetssentraler og landbruk, uten økte administrative ressurser. I tillegg har også aktiviteten generelt økt, det er kommet nye tilbud, prosjekter og oppgaver, økt kompleksitet i avtaler, økte krav til innsyn og til innkjøp. Mål for 2013 Verbal beskrivelse av mål Reduksjon av sykefravær. Økt sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne. Økt yrkesaktivitet etter 55 år Målemetode/ indikator Sykefraværsstatstikk Antall ansatte med redusert funksjonsevne Gjennomsnittlig avgangsalder Forrige resultat 7,4 % sykefravær Tallfesting av mål for budsjettåret (2013) 6,7 % 4 Varig tilrettelagte arbeidsplasser Utvikle måltall for avgangsalder Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2016) Holde det høye nivået relativt til kommunen ellers. Virkemidler for å nå disse målene: Stram styring, effektiv utnyttelse av ressurser, stram prioritering av tjenester og oppgaver som skal utføres, samt økt bruk av IKT. Kommentar til driftsbudsjettet Byrådet styrker administrasjonsbudsjettet med kr. 1 mill. i lys av økt ansvar og økte krav. 177 Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke

179 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 - KAP. 2 - BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, NÆRING, IDRETT OG KIRKE 178 Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke

180 Foto: RUNE JOHANSEN, BERGENSAVISEN Bystyrets organer

181 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 / ØKONOMIPLAN DEL 2 KAP. 2 BYSTYRETS ORGANER BYSTYRETS ORGANER Ordfører: Trude H. Drevland (H) Bystyredirektør: Roar Kristiansen 180 Bystyrets organer Tallmessig oppsummering for politikkområdet: Beløp i mill. Regnskap budsjett Justert budsjett Prognose Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan DRIFT (netto utg.) 15 Bystyrets organer 64,1 53,9 53,9 52,7 63,0 49,5 61,0 49,5 16 Administrasjon og fellesfunksjoner 24,6 22,4 22,4 21,4 22,6 22,6 22,6 22,6 Sum netto utgifter 88,7 76,4 76,3 74,1 85,5 72,0 83,5 72,0 Bystyret Bystyret er kommunens øverste organ og treffer vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjons vedtak. Bystyret har 67 representanter. Bystyret skal fastsette overordnede mål og utvikle langsiktige strategier for hele kommunens virksomhet. Bystyret skal foreta den overordnede samordning og prioritering av kommunens utgifter og inntekter. Innen utgangen av året skal bystyret vedta kommunens budsjett for kommende år og vedta en rullerende økonomiplan. Som kommunens øverste myndighet har bystyret ansvar for å føre tilsyn med hele den kommunale forvaltningen. Bystyret skal sørge for at virksomheten drives i samsvar med gjeldende regelverk, vedtak og inngåtte avtaler og se til at vedtak iverksettes og følges opp. Bystyret skal vurdere kommunens resultater i lys av fastsatte mål, strategier, planer mv og vurdere behovet for justeringer og endringer. Bystyret har rett og plikt til å kreve nødvendig informasjon for å kunne utøve sitt tilsyns- og kontrollansvar. Hovedtyngden av bystyrets ansvarsområder er fordelt på 5 bystyrekomitéer. Disse innstiller til bystyret og uttaler seg for øvrig i saker som forelegges komitéene eller som de selv tar opp. De har 178