Byrådsleder Harald Schjelderup FINANSIELLE OG STRUKTURELLE UTFORDRINGER

Transkript

1 Byrådsleder Harald Schjelderup FINANSIELLE OG STRUKTURELLE UTFORDRINGER 1

2 Hovedoversikt 2. Hovedoversikt drift VB Inntekter sentralt Inntekter tjenesteområdene Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finansutgifter Motpost avskrivninger (tj.områdene) Netto driftsresultat Brukes til: Netto avsetninger Overf. til investeringsbudsjett Netto driftsresultat

3 Totalrammen til disposisjon for tjenesteområdene Tabell 1. Tjenesteområdene inndelt i grupper Andel av brutto driftsbudsjett Andel av netto driftsbudsjett Mill. kroner Brutto utgifter Inntekter Netto utgifter Helse og omsorg ,5 % ,6 % Barnehage og skole ,9 % ,1 % Kultur, næring og idrett 927 4,9 % ,9 % Sosial, bolig og områdesatsing ,7 % ,2 % Byutvikling, klima og miljø ,6 % ,2 % Brannvesen 256 1,3 % ,4 % Adm. og fellestjenester ,6 % ,6 % Bystyrets organer 70 0,4 % 70 0,5 % Sentrale budsjettposter 423 2,2 % ,5 % % % Finansposter tjenesteområdene 108 Fordelte kostnader (internhandel) 347 Brutto utgifter, ref. tabell

4 Driftsutgiftene 4

5 Hva påvirker utgiftsbehovet? Etterspørsel etter tjenester: Alders- og befolkningssammensetning. Eksempel: Bergen har noe lavere andel barn i skolealder enn landsgjennomsnittet, og trekkes derfor 280 mill. i utgiftsutjevningen. Trekkes i tillegg 48 mill. for elever i private skoler. Levekår. Eksempel: Bergen har litt høyere andel personer i lavinntektsgruppen enn gjennomsnittet, og tilføres 2 mill. Kostnader pr. enhet: Bosettingsmønster. Eksempel: I byene bor folk tettere enn på landet, og tjenestene kan organiseres mer effektivt. Bergen trekkes nær 90 mill. Kommunestørrelse. Også små kommuner må ha administrasjon og grunnbemanning i tjenestene. I utgiftsutjevningen behandles smådriftsulemper som forhold kommunen ikke kan påvirke (objektive). Bergen trekkes 287 mill. 5

6 Kostnader ved befolkningsutviklingen de nærmeste årene 6

7 Kostnader ved befolkningsutviklingen fram mot

8 Driftsinntektene prosentvis fordeling 8

9 Kommunens inntekter Frie inntekter Rammetilskudd Innbyggertilskudd basert på kostnadsnøkler (utgiftsutjevning) Distriktstilskudd, Storbytilskudd etc. «Frie inntekter» Inntekts- og formuesskatt Inntektsutjevning (skatt) Eiendomsskatt Øvrige inntekter Øremerkete tilskudd Gebyrer, egenbetalinger, salgs- og leieinntekter mv 9

10 Historikk skatt kommunesektoren samlet Ledersamling BHO 6. mai 2015

11 Pensjonskostnader Kommunene regnskapsfører pensjonskostnader i driftsregnskapene og ikke betalt pensjonspremie. Pensjonskostnader og pensjonspremie beregnes ut fra ulike regelverk. Differansen kalles premieavvik og fordeles fra og med år 2013 jevnt de påfølgende sju år i kommunens driftsbudsjett og driftsregnskap. Til nå har betalte pensjonspremier vært større enn pensjonskostnadene. Pr utgjorde det samlede avviket kr mill. inkl. arbeidsgiveravgift. 11

12 Kommunene går mot (enda mer) utfordrende tider 12

13 Sak til våren om økonomiske utsikter: Perspektivmelding Gir bystyret oppdatert informasjon om de grunnleggende forutsetninger for utviklingen i kommunens økonomi i god tid før byrådets forslag til årsbudsjett og økonomiplan foreligger. Utarbeides på basis av premissene i Kommuneproposisjonen, Revidert nasjonalbudsjett og et oppdatert plangrunnlag med utgangspunkt i vedtatt økonomiplan. Behandles i bystyrets junimøte parallelt med behandlingen av Tertialrapport som omhandler driftsstatus for inneværende år. Bystyret bes om å ta de økonomiske premissene til orientering, og gi sin tilslutning til at disse legges til grunn for arbeidet med kommende budsjett og økonomiplan (Budsjett 2017/Økonomiplan ). 13

14 Utfordringer Skatteinntekter Stortinget: nivå på overføring til kommunene Stortinget: fordelingsnøkkel til kommunene Demografi Gjeld Pensjon Byggetterslep 14